Begge deler kan være nydelige. Det spørs helt hvordan man har det ikke sant?
Jeg tenker tilbake til den tiden da soloppgangene fylte meg med glede og optimisme. Da hver dag fylte meg med lyst til å stå opp og møte en ny dag. Da selv regn og sludd bare prellet av meg da det møtte smilet jeg hadde i hjertet.
Mange sliter med å kunne motivere seg for nye soloppganger. Det hjelper ofte ikke uansett hvor sterkt solen skinner. Hvis du har det slik når du våkner om morgenen så husk på at det finnes noen muligheter til å se ting annerledes enn mørkt.
Noen møter nye dager med kraft og pågangsmot. Dette gir dem kraft og styrke tilbake. Hvis man har omgivelser som er i stand til å gi deg dette tilbake selvsagt. Andre igjen har ikke lenger denne styrken fordi omgivelsene man daglig oppholder seg i har forandret seg til noe annet enn det som fyller morgenen med solskinn. Da føles hver dag som regn.
Det behøver slett ikke være egen sykdom som er årsaken til at man føler det slik. Det kan være at omgivelsene dine spiser opp den glede og det pågangsmot du en gang hadde.
Ofte ser en dette i forbindelse med endret arbeidssituasjon eller i forbindelse med uenighet i dine omgivelser eller det kan bunne i sykdom. Det kan egentlig være hva som helst. Hva det er vet bare du selv.
Morgenen blir da en solnedgang i hjertet og ikke en skinnende soloppgang som gir deg det lyset du trenger for å skinne. Solnedgangen brenner opp og tilslutt er det bare en tynn stripe med glød igjen før den slukner helt og senker deg som person ned i horisonten.
Natten kjennes svart ut. Kald og alene vandrer du rundt i eget liv. Skinnet fra gatelykten gir bare akkurat nok lys til at du skimter et hus der fremme. Gjennom regnet trasker du. Uten en sikker retning på den veien du går. Du vet egentlig kun at du forsøker å gå mot det ene lille lyset foran deg et sted. Du kan kun håpe på at ingen slukker det lyset også.
Husk da at like sikkert som at solnedgangen kom, like sikkert vil soloppgangen atter komme. Når den kommer har du ikke peiling på, men den kommer.
Samfunnet i dag er opptatt av at ting ikke skramler og lager bråk. Hvis pæren ikke lyser så sterkt lengre så må den skiftes. Den gamle pæren kastes og en ny settes på. Samfunnsaktørene er superflinke til å finne løsninger og glatte over ting som er krøllete. Et glatt, samfunn er et bra samfunn. Faller man liiiitttt utenfor dette, har man liiiitt krøller her og der, skrangler det liiiitt for mye så går solen ned for aktørene rundt deg. Resultatet blir at mennesket forsvinner. Du som person med dine erfaringer og din skinnende glød forsvinner inn i solnedgangen. Var det slik det var ment tro?
Nei selvsagt ikke.
En ny soloppgang titter opp over horisonten. En horisont som er en noe annen enn den du våknet til i går. Du valgte å forbli litt krøllete i stedet for å gå arm i arm med fandens oldemor på veien mot et kaldt, sterilt og mekanisk miljø der gambling, posisjonering og kunstige lamper sørger for soloppgangene.
Du valgte å endre ditt miljø fordi det mørket du våknet i ikke var slik det skulle være. Du valgte å gå opp på fjellet og du valgte å se en annen horisont foran deg. Bare for å oppdage at det finnes mange andre horisonter der fremme som er fylt med et annet og mer rederlig og ekte lys.
Husk det du som bare våkner til desperate forsøk på å skyve ting under teppet. Du som våkner til synet av desperate mennesker som fyker rundt å forsøker å glatte over det som er krøllete, som skrangler. Husk det du som våkner til depresjonens solnedgang istedet for livgivende lys fra energien som ligger i en fantastisk soloppgang.
Husk det at noen ganger er det helt greit å være litt krøllete. Det er helt innafor å være litt skranglete og selvsagt kan man også velge å snu seg, klatre opp et annet fjell og se utover andre horisonter. Fordi solnedganger ofte skaper et finere lys og vakrere glød enn soloppgangen.
Alt er mulig å endre til det bedre. Finn ditt lys og la det brenne for det du som person tror på. Selv om lyset står der alene i mørket så vil det alltid være noen som ser det og følger lyset. Ikke vær den som slukker lyset slik at gløden forsvinner, men reis deg og møt alle i et nytt og bedre lys. Det er ditt valg vet du.
Mvh Willy
#angst #uro #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #leve #livet #livsglede #livsstilsendring #psykiskhelse #helse
Begge deler er vakkert, om man evner å se det =) Nyt dagen.
Takk for fin kommentar. Begge deler er vakkert ja. Det er ikke hvordan man har det men hvordan man tar det. Noen trenger et lys å følge av og til for å kunne se negge deler 🙂 Jernbanefrua..: