Kelner det er en flue i suppen min.
Ok. Gammel vits, men her er en ny vri. Har du egentlig tenkt på hva dette kan bety? Altså det med en flue i suppen? Det KAN jo være at den trener på ryggsvømming. Det kan være at den tror den er på spa. Det kan til og med være at den ønsker å dø. Til å “gå i dyp en sjø” som det heter. Det vet man ikke. Man tar bare utgangspunkt i at den ikke hører hjemme i suppen. Man vemmes til og med litt før man vinker på kelneren for å fjerne dritten som har av ukjente grunner forvillet seg opp i suppen din.
“Flua spydde da han ble født” ble det sagt. Ikke så veldig ulikt alle andre spyfluer i samme årskullet. Forskjellen var da heller ikke så veldig stor. Han var ganske lik alle andre fluer. Rent bortsett fra en ting. Denne fluen var mer nyskjerrig og leken enn alle de andre fluebrødrene og fluesøstrene i fluetuen som var hjemmet deres.
Det var forresten en god plass for en flue å vokse opp. Langt ute på landet under et tre der villsauen hadde sitt domene, der lå klatten i ly for vær og vind. Der hadde fluen sitt barndomshjem. En flott klatt. Omringet av små kuler som han kunne lande på å trene sine flyegenskaper fra.
Det var fin fin sommer. Varmt og godt med mye sol. Det var en lykkelig tid for fluen. Han flydde rundt å koste seg med opplevelsen av frihet hver eneste dag. I ungdomstiden koste han seg med mange gode fluevenner og det var vel en og annen fluejente på veien også.
Det var da katastrofen intraff.
Det hele begynte ganske så uskyldig. Han fløy rundt lengre vekk enn han pleide. Han hadde aldri vært så langt hjemmefra som nå. Helt inne i sentrum av storbyen var hans sanser ekstra skjerpet. Han koste seg med den overfloden av matrester som ble dumpet rundt alle veier. Han bodde i deilig ferskt brød som kjøpmenn i byen hadde kastet i søpla. Han drakk fra de nydeligste sukkerdrikker som menneskene villig sølte rundt seg. Han tenkte at han var kommet til fluehimmelen.
Han møtte også andre fluer. Fluer som var hardnet av et langt liv i dette “land of plenty” . Fluen fikk etterhvert smaken på rent sukker.
Han levde godt på en stripe sukker daglig. Han merket ikke engang at han var blitt avhengig. Før en morgen da han våknet i en brusboks. Vingene var fuktige og klistrete etter det som måtte ha vært en svært fuktig natt. Han husket ikke noe. Han kjente seg uvel. Han tenkte et raskt sekund på hvorfor han var en spyflue. Og reagerte deretter som en ekte spyflue. Jeg har vel fått in flue nsa
tenkte den raskt og kjente seg enda dårligere.
Må ha en stripe sukker nå. Eller kanskje han kunne få tak i litt fluesopp om ikke annet.
Desperat krabbet han ut av boksen. Vingene måtte tørkes i vinden før han kunne lette og etter en liten stund klarte han såvidt å fly et par meter. Han landet på et ispapir og forsøkte å summe seg.
Etter å ha fått summe seg litt fløy han med skjevt blikk og i det som nærmest kan kalles fyllaflyging avgårde. Alle de andre fluene rundt ham slengte ned leppene å kalte ham narkoflue! Narkoflue! Han. Han som var en enkel spyflue fra landet. En som alle likte. En som betydde noe der han kom i fra. En som hadde kraft til å være en ledende flueskikkelse.
Redusert til en gateflue. Han, en narkoflue uten håp eller hjem. Deprimert surret fluen rundt. Han slikket grådig i seg de få stripene med sukker som lå foran ham de få gangene han fant noe, men de andre byfluene jagde ham fra sted til sted. Han var en utstøtt. En flue uten fremtid i en fremmed by.
Selv de godslige og hyggelige humlene slengte seg på i hylekoret mot ham. “Jævla bananflue” summet de i kor. Summetonen hang i ørene hans lenge den dagen.
Han summet og surret avgårde uten mål og mening. Han tenkte tilbake på lykkeligere tider og visste at den tiden var forbi. Han var en utstøtt. En narkoflue uten fremtid. Og han hadde ingen utsikter til bedring. Han tenkte på dette og fluetårer rant nedover følehornet hans. Plutselig traff han vannflaten. Tårene og den noe ustødige flyvningen hadde hindret utsikten og han traff vannflaten med et plask. Det var svært varmt i vannet og han følte seg svidd på kroppen.
Men smaken. Smaken var som regn fra himmelen. Deilig suppe med en smak av landet og lukten av villsau. Lykkelige tanker for gjennom ham. Han var kommet hjem. Han var klar til å reise. Med en siste summende lykkepust sank han inn i smaken av gourmetsuppe. Det siste han hørte var menneskestemmen langt borte “kelner det er en flue i suppen” han merket det ikke da han forsvant ned sluken…”buried at sea” men med en himmelsk følelse av lykke.
Fluens historie kunne ha endt på en annen måte. Hvis fluen hadde hatt den respekt den fortjente og ble møtt med den empati den som alle andre utstøtte også bør møtes med. Dette kunne vært hvem som helst. Også deg. Husk dette når man i ulike tilfeller møter dem man ofte regner som samfunnets tapere eller spyfluer. Uansett hvor man kommer fra eller hvilken bakgrunn man har så vis respekt for andre. De fortjener faktisk det. De er alle født uskyldig enten det er i leverposteien hos kong Salomon eller i en klatt fra en villsau under et tre langt borte på landet.
Mvh Willy
#flue #suppe #annerledes #livet #respekt #livsstilsendring #psykiskhelse #empati
