«If you cant beat them, join them»

 

Mange av oss opplever smerter fra tid til annen. Denne opplevelsen av at noe gjør vondt, eller «plager» oss unødig mer enn det vi forventer er normalt, vil alltid være subjektivt. Mange snakker om hva som oppleves som egen smertegrense. Altså hvor tolerant man er mot smerte.

Noen tåler mye smerte, mens andre igjen, tåler mindre. Ser vi dette i sammenheng med definisjonen fra Helsedirektoratet som er den vi forholder oss til, så ser vi at smerteopplevelsen kan henge sammen med flere ting.

Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse. Smerte er alltid subjektiv.

Smerte er et sammensatt fenomen, som influeres av fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige/eksistensielle forhold. (HDIR 2015)

I denne sammenhengen kan vi snakke om smerter i en endringsprosess. Her under ligger det både fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle forhold som er med å påvirke vår opplevelse av smerte. Dette fordi vi endrer noe fra det smertefrie og trygge, til noe som ofte medfører mer smerte. Et eksempel er at vi påvirker det fysiske i hverdagen. Er vi vant til å være i ro og i overkant inaktiv, så er sjansen stor for at vi ikke opplever fysisk ubehag i form av gangsperre og stølhet i musklene. På samme tid er det slik at hvis vi sliter med psykiske vansker, så vil ofte den mentale smerten øke hvis vi utsetter oss for eksponering. Et eksempel her er ved sosial angst. Det smerter å være innelukket med sosial angst, men kanskje enda vondere er det å måtte eksponere seg for ulike situasjoner som påfører deg sosial kontakt med andre i større eller mindre grad.

Det er dette som gjør smerte så vanskelig. Det avhenger nemlig av den situasjonen du er i.

De siste årene er det også snakket mer om de følelsesmessige faktorene ved smerter. Det vil si at hvordan man har det følelsesmessig faktisk kan føre til fysiske smerter i kroppen vår.

 

Dette er nok en problematikk med mange og kompliserte fasetter, men totalresultatet er ofte ganske likt.

Vi sliter med smerter av ulik grad og av ulik årsak.

Vi vet hvor det gjør vondt og hvor vondt det gjør.

Vi vet ofte ikke kva det er som utløser smerter.

Vi aner ikke hvorfor smerter kommer når de egentlig ikke burde vært der.

Vi vet ikke hvordan vi skal forholde oss til dette.

 

Det som er helt sikkert er at ting gjør vondt på ulikt vis.

Smerter er en beskyttelsesmekanisme for å hindre oss i å få så vondt at vi omkommer, litt enkelt forklart.

Dette gjør at kroppen trekker seg unna smerten. Imidlertid så er det stor forskjell på å ha det så vondt at man må ringe legen, til å ha litt eller mye ubehag.

Hvor grensene går er ofte vanskelig å vite. Spesielt hvis man ikke er vant til å ha ulike typer vondter.

For bevegelse og aktivitet er ofte stølhet lett å kjenne på. Dette trenger man ikke ringe legen om, og man kan lett skjønne hvor det kommer fra. Hvis stølhet og gangsperre viser seg så pass sterkt at du ikke klarer å stå opp uten betydelig vondt, hva skjer da?

Dette er jo heller ikke farlig, så lenge det kan identifiseres som gangsperre. Løsningen er at man blir mer og meir «motstandsdyktig» mot dette jo meir man trener/aktiverer seg sjølv. Man må bare komme over det på en måte. En god regel her er å starte litt forsiktig med spaserturer i stedet for å løpe til du spyr. Det kan du vente med til du er bedre trent.

 

Et paradoks når du har mentale/psykiske smerter er at man får vondt av ting som tankene starter. Dette kan som sagt også resultere i fysiske, kroppslige smerter. Dette kalles ofte for psykosomatiske smerter.

Det finnes ikke noen quick fix for disse tingene, men generelt sett er det å leve med smerter av ulik grad noe som krever et slags indre oppgjør med deg selv, samt en erkjennelse av hva du oppfatter smertene kommer av, og hva som er oppskriften på hva som bør gjøres.

Smerter er som innledningsvis nevnt, subjektivt. Dette betyr at folk opplever sine egne smerter forskjellig fra for eksempel naboen. Man kan noen ganger tenke seg et smerteforløp som en reise i selverkjennelse.

 Hvis man for eksempel har vondt i hoftene og legen din, samt alskens tester sier at de ikke finner noe som i utgangspunktet er galt, så betyr ikke dette at man ikke har vondt. Det er din smerte, ikke legen sin. Det du opplever er i høyeste grad reelt. Men man kan i alle fall være trygg på at dine smerter ikke i utgangspunktet er farlige. Så må man da spørre seg selv om det kan skyldes at man beskytter sine egne smerter? Man beskytter dem i den forstand at man har erfart at ulike ting gjør dem verre.

Man kan da gå glipp av bedring fordi man ikkje våger seg ut på en endringsreise som ofte innebærer mer smerter før man blir langsomt bedre. Mange tenker da hardnakket på at dette har de hørt før og «INGENTING» hjelper. Og det er vel på mange måter litt sant. Men kan det være at ingenting hjelper fordi man ikke tillater seg selv å endre noe slik at det begynner å hjelpe?

Kan det tenkes at man ikke klarer å endre noe fordi man får feil type hjelp, eller man er for utolmodig og for eksplosiv i for eksempel treningen? Det å lære å overvinne smerter kan ta tid. Man må lære å stå litt i smertene, kjenne på dem og avpasse bevegelser slik at man ikkje blir inaktiv. Nyere forsking viser tydelig at for eksempel ryggsmerter takles best ved bevegelse, mosjon og riktig trening, fremfor inaktivitet og smertestillende. Det kan hende at en forsiktig tilnærming til bevegelse samt det å stå i smertene vil ha en mye bedre effekt enn å trekke seg inn og bli inaktiv og liggende.

Alle er ulike og alle trenger ulike tilnærminger og kanskje tilnærminger som innebærer flere forløp på samme tid. Man kan da for pokker ikkje forvente at det er bare å gønne på i trening og tro at jo hardere jo bedre!

Man kan ikkje fjerne smerter i skulderen og ryggen bare man begynner å trene hvis smerten i utgangspunktet trigges av ens psyke? En psyke som ligger i bunnen for de fysiske smertene, eller en tilstand der smertene er en salig sammenblanding? Kva kom først liksom? Høna eller egget?

Man må behandles helhetlig og med mange ulike faktorer som må tas hensyn til. Først da vil man oppleve det å kunne takle smerter på en god nok måte. Slik at man kan bevege seg i en annen retning enn der man er i dag.

En aktiv hverdag gir deg smertelindring i alle deler av kroppen. Også hodet. Så start ditt fokus med endring av ditt liv i dag. Lær å leve med smertene enn å la deg knekke av dem!

«If you cant beat them, join them»

Mvh willy

#helse #smerter #psykosomatisk #aktivitet #livsstilsendring

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar