hits

Nr taksjabben endelig lander

Lyset forsvinner sakte ned i horisonten og lysene fra en gatelykt tennes. Et lite vibrerende yeblikk flakker det elektriske lyset og kaster skyggene nedover den brostensbelagte gaten i det trange smuget. Lyden av et vindu som lukkes hres i det fjerne og en hund bjeffer ett sted p den andre siden av denne stille byen. Det er kveld og varmt ute. Skrittene hans var knapt hrbare mot brosteinen under ham. Det var ikke som skritt, mer som, en stille hvisken i det han gikk nedover smuget. Gaten var tom for folk. Han gr alene, som han alltid har gjort.

Den varme vinden fra sr flakker over ansiktet hans og fr ham til trekke pusten dypt inn. Han husker denne fnvinden fra et annet sted, en annen tid en annen plass. Han gr stille nedover brostensgaten og minnes det yeblikket. Der, i gatene bak Plaka i gamle Athen. Der vinden og lydene var sammen som i dette yeblikket. Fnvinden strk forsiktig over de bare armene hans. Jakken hang lst over skulderen. Det var sommer i Bergen. Sen kveld her i smuget og med samme flelse som gatene i Athen. Denne greske hovedstaden som i alle tider har sttt som selve symbolet p menneskets intellektuelle og kulturelle utvikling.

Men Bergen kjennes annerledes denne kvelden. Stille, og med en flelse av ro og trygghet. Han gr rolig og oppreist gjennom disse gatene som han kjenner s godt. Et helt liv har han gtt disse gatene. Han smiler litt nr et lvblad som har overlevd vinteren danser foran ham i fnvinden. Med et blaff forsvinner det inn i intet.  En luftens uteligger suser med lyden av en umiskjennelig blafring nr vingene vifter til omverden. Han sukket lett og tenkte,

 Gi meg gjerne en taksjabb fremfor all verdens papegyer

Bakgatene i den greske hovedstad kjentes plutselig svrt langt borte, men likevel var flelsen der.

Latter ld gjennom kvelden i det et vindu igjen ble pnet. Denne gangen i nrheten av Skivebakken. De gamle delene av denne vakre stemningsfulle byen. P sin vandring i denne spesielle kvelden visste han at det var magi i stenene og gld i asfalten. Gjennom hele sitt liv hadde han lengtet etter en slik kveld. Der byens puls kjrtegnet lydene, varmen og fnvindene fra sr som pakket inn denne byen i vest. Han gikk med rolige og bestemte skritt forbi Mariakirken og videre inn i Kong Oscars gate. Han visste hvor han skulle. Denne dagen hadde han ingen penger i lommen og heller ingen fremtid. Han hadde latt livet fare med vinden. Dette fordi han visste at det som var i gr ikke er i morgen og det som er n ikke er der om et minutt.

Han s seg tilbake mot Kalfaret. Han hadde gtt en lang vei i kveld. Hele sitt liv hadde han gtt, men dagen i dag var likevel den lengste. Han tenkte tilbake p de sm barna og bkene han engang leste. Dem om Hardyguttene. Han tenkte p ryk bak Landshallen og sine frste l i godt lag med sine beste venner. Han tenkte p hvor det ble av. Han tenkte p at det var en del av historien. Av sine innerste minner som fortjente ligge p en benk i hjernen og nyte en stille tid. Der man av og til kan lfte hodet hente frem det som svever i vinden og strr minnene over et litt skjult smil som av og til bobler opp og gir ham et kort glimt av selvtillit og styrke. Men ogs trer. Trer til re for dem som gikk andre veier. Trer for dem som sluttet g.

Han trekker inn pusten dypt og stopper opp litt nr Korskirkealmenningen. Korskirken ligger der som den har gjort siden Moses gikk i knebukser. Som et symbol p ro og ndelighet, men mest som et minnesmerke for taksjabbene. Disse flyvende sjeler som av ulike grunner har landet p et sted som de aldri visste de kom til lande p. Den gang de var liten. Livet var annerledes nr man var liten. Det skulle bli annerledes. Det skulle bli noe bedre. Drmmene ble brutt da noen andre papegyer stjal fra dem de f kornene de hadde ftt utlevert. Noen av dem var ogs utsatt for papegyenes skarpe og sterke nebb, der de uten nde ble hakket i stykker av de papegyene som hadde bedre plassering p livets grener. Det fles noen ganger slik at nr den lille fuglen blir fdt, og s klarer lette for frste gang. Flyr av sted og blir meid ned av en lastebil. Vokser, lever og s slutt. Meningslshet er et livets lodd.

Han snur seg og ser et par taksjabber smile og le i denne kveldens rusende fnvind. Han trkker videre uten ofre dem noen flere tanker. Annet enn at han kunne ha satt der med dem. Det hadde vrt s enkelt. S passende. S lett. Fordi dette var mennesker han engang var nr. Mennesker han ville alt vel. Mennesker han ikke lenger ndde. De hadde hverandre. Han hadde valgt noe annet.

Han runder hjrnet og gr inn i Skostredet. Denne lille pittoreske gaten som engang huset i alle fall en skobutikk. Der han husket enda at han ble tatt med av sin mor for handle nye sko. Han hatet det. Men i dag hadde han sko som han hadde valgt selv. Sko som det hadde vrt vanskelig fylle med det manglende pgangsmotet han en gang hadde. Likevel hadde han klart fylle disse skoene. Denne gangen gikk han med bestemte og selvsikre skritt inn i den bergenske natten.

Han hadde gtt en lang vei. Helt fra Landshallen oppe i Sndre bydel. Fra ungdomsklubben p Strimmelen og nedover i mot Chicago, via striladanser p Nautnes og Landro og et livsjag som pisket livet ut av ham. Helt til grenen knakk. Fallet var stort og srene ville aldri helt gro. Men taksjabben klarte seg og fly gjennom kvelden der solen gikk langsomt ned over Nordnespynten. Taksjabben kunne fly likevel. Taksjabben spredte sine vinger et sted der bare vinden s ham og fylte ham med den varmen fnvinden brakte med seg fra bakgatene i Athen. Bak Plaka. Med utsikt til Akropolis satt han der og selveste Athene steg ned og gav ham smykket som fortsatt hang rundt halsen hans.

Denne natten var lik. Bare bakgrunnen var annerledes. Bergens vg glinset i sommerlig tropenatt og gleden og livet som ld utover bryggens kanter gjorde ham varm innvendig. I dette yeblikket visste han at det var dette livet han var en del av. Et liv som uansett hvordan det vrir seg i smerter etter stygge fall, likevel klarer vise at det er verdt sin vekt i opplevelser. Verdt sin vekt i stunder som utfordrer. Verdt sin vekt i sorg og i glede. Og verdt sin vekt i kjrlighet til sin egen indre taksjabb og den flokken han hrer til.

Han skalv lett p skuldrene og trakk jakken tettere rundt seg. Det var ikke kaldt, men likevel hutret han over denne flelsen av leve. vandre her i den vakre hovedstaden p Vestlandet. trekke inn stemningene som lfter en opp tross alt. fly med flappende vinger vekk fra alle papegyene og la vinden kysse fjrene fr en perfekt landing.

Taksjabben har landet for godt.

Uansett hvordan livet vrir kraften ut av et menneske, s er livet i stand til fylle livet med ny kraft. Uansett hvor tett mrket er pakket rundt en, s er lyset i stand til pakke opp mrket. Uansett hvor mye smerter en har, s er lettelsen i stand til lindre. Uansett hvor mange papegyer du har rundt deg s er taksjabbene like mye verdt.

nsker alle en god helg!

Mvh Willy

#livet #utenfor #smerte #leve #utfordringer #poesi #hverdagsaktiv #verdsatt

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar