hits

Livsstilsendring

Sannheten om 10 000 skritt del 2

 

Et av mine aller mest leste innlegg er "sannheten om ti tusen skritt". Innlegget kan du finne her.

Et annet innlegg i samme gate kan du finne her.

N kommer en oppdatert liten versjon av essensen i dette innlegget.

Som tidligere nevnt er ti tusen skritt for dagen blitt en slags norm for det vre aktiv nok. Vel, beklager mtte si det, men det er bare IKKE NOK!
Faktisk s er det et godt stykke fra nok. Samtidig som det er et godt stykke fra nok, s er det ogs et godt stykke fra virkelig sunt. I alle fall om du er relativt oppegende. Jeg skulle faktisk nske at denne noe FEILAKTIGE normen ble rsket litt opp i en gang for alle.

Som nevnt i det frste blogginnlegget, s er alts ti tusen skritt om dagen mer et resultat av et gammelt reklamestunt, enn backet opp av nyere forskning og anbefalinger om daglig aktivitet.

Dessuten er det selv for relativt aktive mennesker ikke lett n mlet om ti tusen skritt om dagen. For meg selv s ligger jeg vanligvis p et snitt rundt 7000 skritt for dagen, og jeg er meget aktiv.

Meget aktiv p EN MER RIKTIG MTE, br jeg vel legge til.

Det er klart at hvis du kun bruker dagene p sofaen s er 10 000 skritt for dagen en stor forbedring. Men det er da IKKE nok til forbedre kondisjon og form dessverre. Nyere forskning viser helt klart at det g en spasertur tilsvarende, tja, for eksempel 10 000 skritt, ikke er nok til bedre formen din. Da blir det store sprsmlet om du kaster bort tiden din hvis mlet er komme i bedre form, samt oppn god helsegevinst.

So what to do?

Selv synes jeg det er greit bedre formen p en rask og effektiv mte. HIIT OG TABATA trening gjr dette for meg. Sammen med annen intervalltrening er disse treningsformene svrt effektive og egnet til bedre hjertehelse og kondisjon.

Man M BLI ANDPUSTEN for at hjertet skal pumpe og kondisen utvides. Og det er her helsegevinst ligger. Forskning fra blant annet Cerg NTNU viser tydelig dette.

S tren til du blir sliten og andpusten NOK. G turer for nytelse og sansene dine. Og skal du p dd og liv opprettholde 10 000 skritt for dagen s srg i alle fall for at du lper dine 10 000 skritt, ikke luffer rundt. Frst da oppnr du bra helsegevinst av dine 10 000 skritt. I alle fall hvis mlet er bedre formen din. Selv mtte jeg p et tidspunkt innse at jeg var for bra trent til kun oppholde meg i en for lav sone. Alts jeg luffet i for rolig tempo og fikk aldri utnyttet eller strukket grensene mine. Helt til jeg la meg p en 80% prosent av makspuls. Frst da skjedde en utvikling av kondisjon. Tungt og smertefullt var det, men jeg hadde ogs ftt vrt til spesialist med hjertet og ellers ftt full legesjekk fr jeg startet slik at jeg flte meg veldig trygg p at dette ikke var farlig eller skadelig for meg.

Jeg vil understreke viktigheten av f en full legesjekk og legens godkjennelse fr man begynner med kraftig kning i puls. Dette for vre helt sikker p at underliggende sykdom ikke utgjr en risiko. Dettte er ogs viktig for ens egen trygghet, noe som er svrt viktig nr man skal trre utfordre en selv.

Som sagt. Det er ndvendig f opp pulsen for at helsegevinsten skal bli god. Her finnes det mange muligheter. Selv synes jeg motbakker er til god hjelp. Rask powerwalk i bratte bakker gir god gevinst. Rolige luffeturer med hunden gir ro i sjelen. Ja takk begge deler.

En god anbefaling er kjenne til makspulsen din. En rask metode kan du finne her. Selv bruker jeg en pulsklokke for vite at jeg blir andpusten nok i det jeg gjr. Jeg trenger komme meg opp i 80 prosent av makspuls for min utvikling. Og det er ogs her den beste helsegevinsten ligger.

Dagens anbefalinger fra Helsedirektoratet er 150 minutter aktivitet i uken.

Jeg mener dette er veldig bra, men det trengs nok en mer nyaktig presisering da det som er det viktige her er INTENSITETEN I AKTIVITETEN.

Man kan oppn like god, eller bedre resultat med 60 minutter trening der man ligger p 80% av makspuls i uken. Det er dette som er det viktige og essensen i det du gjr for kunne hste god nok helsegevinst. Med andre ord nytter det ikke luffe sm turer med hunden og tro at du har ftt god nok helsegevinst. Det m mer til enn det.

Dagens anbefalinger om intensitet ligger p 75 minutter i uken med hy intensitet. S hva er da hy intensitet? Jo hy intensitet vil typisk ligge p 80 til 90% av makspuls. Det vil derfor vre lurt kjenne til egen makspuls.

Selv vil jeg veldig gjerne anbefale artiklene fra NTNU/CERG. Her vil dere finne oppdatert og interessant forskning p trening og livsstilsrelaterte tema. Et meget bra og informativt nettsted.

S for trekke paralellene tilbake til sannheten om 10 000 skritt, s burde dette reklamestuntet fra 1964, bli lagt ned eller i det minste bli presisert slik at den enkelte er helt klar over at det ikke er nok g 10 000 skritt for dagen for oppn GOD helsegevinst. Man br ogs krydre dette med MINST 75 minutter hy intensitet i uken, eller det CERG alts kaller minst 100 PAI i uken.
 

S start dine hyintense minutter, f bedre form, nyt livet og gleden, gi pokker i 10 000 skritt og nyt omgivelsene p dine turer ute. La sansene dine f kjenne p vr og vind og la KROPPEN din styre hvor langt du vil g OG nr du vil lpe litt.

nsker dere alle en strlende dag!

Mvh Willy

#titusen #10000 #skritt #aktivitet #hverdagsaktiv #trening #pulskning #helsegevinst #intensitet

Fra dritt til glede p to sekunder

 

God morgen godtfolk!

Ny dag, nytt drittvr, negative tanker, vondt, sliten, ml, 

Puh, DER GIKK DET OVER!

Alt dreier seg om snu dritt til noe bedre p 2 sekunder. Fullt mulig hvis du vil.

Det er viktig ha realisme til sine egne problemer, men skape katastrofetanker rundt alt er ikke lsningen. Benytt gjerne teknikken med snu en drlig dag til en bra dag bare ved si til deg selv at "DER, DER GIKK DET OVER"

noen ganger kan inngangen til egne problemer bedre selve problemet bare man er bevisst p ikke lage en katastrofe av alt. Gjr det motsatte. Fortell deg selv at dette er piece of cake.

Dritthumr fortsatt? La tungsinnet forsvinne ved vre s beinhard med deg selv og din #motivasjon. P med treningsty og bestem deg for at i dag, n, med en gang, pronto, skal du ut lpe til du blir sliten og veldig andpusten.

La den gode og naturlige medisinen gjennom endorfiner f spyle vekk tungsinnet i deg. La drittdagen spyles vekk og erstattes med en srlig god dag. Fordi det er DU som bestemmer, ikke dagen.

Mvh Willy 

#motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #dritt #endring #livsstilsendring 

Lnn i himmelen? Ikke tale om!

 

Bruker du kroppen din riktig? Eller brenner du alt krutt i tide og utide? Er du av den typen som har mer tid til andre enn deg selv? Har du tenkt at bare jeg gjr noe fint for andre, s fr jeg min lnn i himmelen?

Slutt med det!

Har du hrt ordtaket "man kan ikke gjre alle til lags" eller som nevnt over, "man vil f sin lnn i himmelen?"

Det er meningslst vente p at man vkner en morgen og oppdager at man er dd. For s forske si til seg selv at "endelig kan jeg slappe av" Satt p spissen, selvsagt. Men serist folkens, man kan IKKE ta vare p andre fr man tar vare p seg selv. Det handler overhodet ikke om egoisme. Det handler heller ikke om vre vanskelig og egen. 

Det handler om DIN EGEN HELSE!

Mange sliter s mye med smerter, tanker og ulike selvflelsesvansker at dem FORSTERKER egen sykdom eller vansker. Mange sliter veldig med at ens egen drlige samvittighet KNUSER fornuften som ber deg ta en pause kun fokusere p deg selv.

Vr drlige samvittighet er mange ganger rsaken til at vi gr fra PLAGER TIL SYKDOM.

Hva i svarte svingende er poenget med la fasaden vr komme foran egen helbred?
Hva i himmelens navn tenker vi p nr andres krav og forkvaklede nsker, meninger og noen ganger manipulative egenskaper, OVERDVER ditt liv, familie og evne til leve godt?

Hvorfor lar vi vr sken etter falsk selvrespekt, heder og re som aldri kommer, aksept og forstelse fra omgivelser man ellers aldri fr kjrlighet fra, DELEGGE VR EGEN LIVSKVALITET?

Jo, fordi vi verdsetter oss selv til mindre verdt enn vre omgivelser. Fordi vr egen samvittighet tvinger oss til mtte hele tiden kunne vre p topp. mtte vre perfekt. Ikke vise seg svak. Spesielt ille er det hvis man har opplevd ting i livet som gjr at man trenger litt mer aksept og forstelse enn mainstream befolkning.

Dagens sken etter det optimale, vr sken etter ikke vise seg svak, er for mange en betongklump i kroppen som truer vr egen livskvalitet, selvflelse, psykiske og kroppslige helse, og i noen tilfeller ens egen eksistens. Dette er uholdbart!

Hvor ble det av vr evne til stole p vr egen fornuft, samt stole p at fr vi kan hjelpe andre s m vi faktisk hjelpe oss selv. Burde vi ikke n etter hvert bli mer fokusert p at vrt eget liv skal vre best mulig? Burde vi ikke etterhvert kvitte oss med vr konstante drlige samvittighet? Fordi det selvsagt ikke er fornuftig bli syk bare for tekkes vr drlige samvittighet.

Det er ikke egoistisk gi litt mer faen i det i livet som er negativt, enten det er folk, oppgaver eller ting man ikke fr gjort NOE med.

Det er IKKE egoistisk kreve samarbeid for avlaste hverandre nr hverdagen er tung.

Det er IKKE egoistisk gi mer F i andres krav om det perfekte. Det er IKKE egoistisk kvitte seg med vaner som gjr deg syk p grunn av ensidig fokus p det vre skalt vellykket hele tiden.

Fuck det som gjr deg syk. I DAG ER DAGEN du tar tilbake eget liv! I dag er dagen du begynner ta hensyn til deg selv! I dag er dagen du krever i stedet for bli avkrevd. I dag er dagen da DRLIG SAMVITTIGHET SKROTES PERMANENT!

I dag er dagen da dine tanker, nsker, selvflelse og egenverd lftes opp og frem. Fordi det ikke er god helse i det tvinge seg selv til det motsatte. Ikke la NOEN ELLER NOE st i veien for din viktige helse, enten det er sykdom, bde fysisk eller psykisk. Ikke la noen eller noe ta fra deg ditt liv, din frihet eller egenverd, din selvrespekt eller selvbilde. Fordi DU er mer verdt for deg selv enn andre. Og nr du skjnner og aksepterer det, ja s vil du ogs bli sterk nok til kunne gi av deg selv p en bedre og mer effektiv mte enn fr. Vi trenger ikke vente til vi fr vr lnn i himmelen. Ikke pokker om jeg skal det i alle fall.

Life is SUPPOSED to be good!

Mvh Willy 

Link til vr facebookgruppe her 

#hverdagsaktiv #motivasjon #helse #aktivitet #egenverd #selvbilde #psykiskhelse #helsefordeler #livet #livsglede #respekt #samvittighet

Motgang mter sin overmann!

 

Det er nr man sliter man virkelig kjenner at man lever, heter det seg. Om det er akkurat slik det sies, vet jeg ikke, men jeg synes selv det, der jeg lper med motvind i trynet og regnet piskende imot meg som stokkeslag mot iskalde lr.

Dagen begynte ikke helt bra med flom rundt meg i Bergensomrdet bde her og der. Vtt var det og vtere skulle det bli. S ble vondt verre da vindenes herre bestemte seg for krydre bergensere og striler her ute i havet med opptil storm styrke. Ja tror faktisk det var orkan i kastene. Det er n man kjenner at man lever, tenkte jeg og forskte overbevise fanden p ryggen som dljet ls mot meg med drstokken. Hva faen tror den at den er tenkte jeg og dro en parallell til livets skole og slikt noe. En liten orkan skulle da for pokker ikke stoppe en gammel Landsgutt.

Jeg knafset i meg en halv gulrot og tenkte kjapt over konsekvenser og ulemper med det stikke ut lpe i slikt vr. All fornuft, sammen med fanden p skulderen, tilsa at jeg burde synke ned i sofaen og ta det med ro i stedet. Min kone var p dette tidspunktet gtt i kompaniskap med fanden p skulderen. Sammen sto dem og prvde torpedere det gamle stae tirretrynet fra Bergens gangsterhovedstad p den tid, Lands. S da mtte det g slik at Lands ntteknekkers tok knekken p fanden og fine fruer fra nedre deler av Kalfaret. Hvem som egentlig var smartest, ja det snakker vi ikke s mye om.

S da tok gamlingen bilen til nrmeste stadion og tutlet seg litt smbetenkt ut i det som n virket som om det hadde gtt fra orkan og til tyfon, stormflo, vind i seilet, overflod og alt som er av drittvr p en eneste gang. Det virket ikke helt koselig lenger, men har en sagt A, s fr en si B. Mot i brystet tett i pappen tenkte jeg og lp ut p indre bane. Den frste halve runden gikk overraskende greit, men det var fr jeg kom rundt svingen og gikk fra medvind til motvind. Fy flate da slo Vestlandets drittvr inn mot meg og nrmest stanset meg i fra lpe fremover. I det jeg lp to skritt frem hadde jeg mer enn nok med ikke lpe bakover.

Jeg tenkte over livet i det jeg passerte et fotballml som hadde blst ned og l p siden litt ute rundt cornerflagget til nest Sotra. Jeg lengtet etter sofaen, varm dusj og en kopp kaffe, men noe inni meg sa at drstokkmila ikke skulle f ta knekken p den gamle hvdingen fra Lands. Det skal mer til enn litt orkan for ta knekken p en gammel kriger. Ja, det var i alle fall det jeg prvde overbevise meg selv om der jeg lp i motvinden langs ene langsiden p stadion.

P en annen side s skjer det noe med deg nr motstanden ker. Du kan grave deg ned lide litt i stillhet, eller du kan pne sinnet for slippe inn stayer evnen din. Jeg gjorde det siste som jeg da har gjort mange, mange ganger fr nr det har buttet imot. Bevisst p at hjernen og fanden der inne gjr alt den kan for ta knekken p motivasjonen din, fosset jeg fremover med ny kraft. Det er jo slik i livet at det er motgang som gjr deg sterk. Og nr du lper fremover der regn, vind og vr desperat prver hindre deg, ja da finner i alle fall jeg indre styrke til fortsette. Dette er jo ikke gjort av seg selv, men har vrt noe jeg har mttet ve p. Og jeg har vrt ndt til utfordre meg selv p ting jeg ikke har trodd jeg skulle klare. Det er en prosess, ikke sant?

Uansett, s pleier jeg dra frem mitt bredeste smil og nynne litt nr det kjennes tungt ut. Det er da for pokker ikke belnningssenteret i hjernen min som skal vinne sammen med fanden som mater den med falsk informasjon?!

Nei her er det jeg som bestemmer! Vi kjrer p med verdens bredeste smil i det jeg passerer 24 runder. tror du ikke jaggu, at solen titter frem mellom to byer, skyene flytter seg og lyset smiler til meg i det endorfinrushet slr innover i signalsubstansen min og fyller kroppen med godflelse. Et vakkert yeblikk str alt stille. Drstokken finnes ikke og lyder er som bomull. Et vakkert yeblikk er det kun meg i hele verden. Regn, vind og faenskap er borte sammen med problemer, sykdom og smerte. Det var dette yeblikket jeg kom for. Det var dette jeg kjente da jeg passerte mlstreken. Dette lille, men akk s viktige yeblikket der demotivasjon er forsvunnet ut i det store intet. Der motivasjon trumfer fanden p skulderen. Der gamle ntteknekkers fra Lands er i ett med universet. Uovervinnelig og i stand til takle alt. Det er da det er p tide reise hjem til en varm dusj og sofaen. Til en varm kaffekopp og til en bekymret kone som har tenkt at jeg har ftt et fotballml i hodet. Nei, alt er bra med meg. Veldig, veldig bra.

 

Mvh Willy

#helsegevinst #hverdagsaktiv #trening #storm #lpeglede #runnershigh #motivasjon #mestring

 

 

Kunsten slappe av

 

Noen ganger kan alt bli litt for mye av det gode. Litt for mye god mat, litt for mye trening, litt for mye ditt og mye datt. Da kan det vre godt restituere bde kropp og sjel. N finnes det mange mter slappe av p, men for meg betyr avslapping gjre ting som stanser tiden for en stakket stund.

Nr kroppen er sliten s er ofte hodet det samme. Da er det viktig stoppe opp, trekke ut stpselet og hengi deg til sanseriket dom finnes rundt deg.  For min del betyr dette frst og fremst fjerne sty fra omgivelsene mine. 

Sty kommer i mange ulike former, men felles for den er at den fjerner deg fra ro og fred. Vi snakker alts ikke bare om stillhet som i det fjerne seg fra et travelt bilkryss, men ogs det evne skru av de deler av sansene som gir stress.

Styreduksjon i form av fjerne stressende tanker som lager sus og sty i hodet er minst like viktig som styende omgivelser fra lyd. Trekk pusten av og til og la hodet tmmes. Lr deg gode teknikker for meditasjon eller bare simpelthen ta en stille stund for deg selv i et lukket rom eller en tur i naturen. Lr deg koble ut musikkstyen i ret. Ikke tillat at musikken fyller hver eneste tur, trening eller avkobling. Lr deg at noen f ganger kan kun lydene fra skogen, havet, fugler eller vind vre det som fjerner deg fra det "vanlige".

Ikke det at musikk er noe galt i seg selv, men det er viktig ha pauser der stpselet trekkes helt ut. Selv finner jeg rom for slike ting hvor enn jeg snur meg og spesielt s kan jeg leve meg inn i sansenes rike bare ved vre i dusjen. Da lukker jeg ynene og flyter inn i verdens beste spaopplevelser. Da reiser jeg til de yer der regnet fra dusjen er av tropisk art. Da hrer jeg blgene fra varmt vann i tropiske farvann eller kjenner varmen fra en naturlig varm kulp p Island.

Senk pulsen slik at kroppen ogs fr hvile innimellom. Srg for f nok svn hvert eneste dgn. Nyere forskning viser ogs at man trenger ha mellom 7 og 9 timers svn hver natt for opprettholde en optimal hjertehelse for eksempel. Det gir alts en god anledning til legge seg litt tidligere. Eller st opp litt senere.

I helgen har jeg alts ftt anledning til akkurat det slappe av. Meg og min kone har ftt anledning til bruke en dag p hotell. I nydelige omgivelser kunne vi spesielt nyte velvreavdelingen med utebad, spabad, steambad og mye mer som gir fred og ro i kropp og sjel. Det skal ikke g lenge fr vi tar turen dit igjen. Dette var i tillegg vr bryllupsdag og min 51 rsdag. Mange fluer i en smekk!

N er det tid for kake og mer avslapping fr jeg m ha mine tilmlte timer svn. Ny arbeidsdag i morgen, denne gangen med fullt ladede batterier.

Mvh Willy 

#hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #spa #ro #meditasjon #bryllupsdag #bursdag #velvre #livsnyter #livet #livsglede #jobb 

Kroppen er vr hage

 

Kroppen er vr hage, viljen er vr gartner sa salige William Shakespeare en gang.

Og litt slik er det jo faktisk for oss alle ikke sant?

Man m for eksempel noen ganger spa om igjen hagen for plante nye fr. Og nr man s har gjort det, ja s m man ogs passe p gi det omsorg og nring slik at det kan spire og gro. Man m gi det alt det trenger for at det skal kunne vokse seg stort og sterkt.

Slik er det med motivasjon og endring ogs. Det er noe en trenger gi den nringen som behves. Slik at nr motivasjonen til slite seg gjennom noe annet enn sofasliting er p bnn, s vet man at grunnen til komme seg ut p en lpetur uansett vr, er gi kroppen sin den energien og nring den trenger. 

Hver gang jeg selv trenger motivasjon s tenker jeg p ordene til Dawson Trotman.

"Den aller mest bortkastede tiden, er all den tiden du brukte til ikke starte".

Det er ikke slik at man aldri skal kunne nyte hagen. Man trenger kunne hste fruktene av hardt og regelmessig arbeid. Det er nettopp derfor vi m passe p denne edens hage i oss selv. Hvis ikke s visner den og forvitrer.

S nr det regner og blser s er det viktig kunne gi hagen en liten tur ut fordi fret som er sdd trenger at du regelmessig steller pent med det, gir det nring, og vanner hagen med kjrlighet.

Mvh Willy 

#hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst #helse #kropp

35 ganger 400

 

Hvis noen hadde spurt meg for noen f r siden om jeg hadde klart lpe en runde p bane, alts fire hundre meter, s hadde jeg ledd og spkt vekk det faktum at jeg ikke engang hadde klart 100 meter.

Nr man har rykt siden 9 rs alderen, er det vel muligens ikke s rart. Jeg har n vrt rykfri i 13 r og det har vrt en velsignelse i livet mitt. Men, jeg begynte ikke trene systematisk fr i 2013 etter en studietur med jobben til frisklivssentralen i Modum. Der mtte vi ut i skogen kjenne p fysisk aktivitet. Ai, ai s vondt det gjorde. Da inns jeg for frste gang at jeg var i srgelig drlig form.

Men det ta en livsstilsavgjrelse der da var det lureste, nydeligste, og beste avgjrelsen jeg har gjort p dette omrdet i livet bortsett fra slutte ryke.

Det slutte ryke er fantastisk, men god form kommer heller ikke av seg selv. Det kreves at man legger inn trening og aktivitet som fr opp pulsen regelmessig. Det er et livsstilsvalg og et veivalg om hvordan du VELGER LEVE LIVET ditt.

Man kan godt avfeie ting med at det og det ikke passer for deg. At kroppen din ikke er bygget for slikt, at alle slags greier str i veien, men det finnes ikke mange tilstander igjen i verden der fysisk aktivitet ikke er anbefalt for bli bedre p alle mulige mter. Man trenger nok rettledning i mye den frste tiden, men man br saktens sprre seg selv om sannheten egentlig er at man ikke orker. Da er det orken som er problemet og ikke ndvendigvis diagnosene.

For min egen del var det tung pust, prolapser i ryggen, artroser i alle ledd, en skulder som hadde forkalkninger, sosial angst og tidvise depresjoner med mer. Alle diagnosene er i dag borte eller til leve med.

Og som jeg sa i innledningen, 35x400 meter tilsvarer 1, 4 mil uten en eneste pause! For meg er dette enormt. Jeg som trodde at det aldri kunne bli mulig lpe en runde uten pause.

Selv om jfg har gtt p mange smeller underveis s gav jeg aldri opp. Bare fortsatte i mitt eget tempo og med en knallhard innstilling om at dette skal jeg gjre s ofte som mulig resten av livet. Jeg har ingen annen agenda enn holde kroppen i form. Jeg har ingen ml annet enn kose meg med kjenne p endorfiner. Har ingen ml om lengder eller tid. Bare om nyte at kroppen blir i bedre form. 

Mvh Willy 

#livsstilsendring #livsnyter #livet #livsglede #hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #lpetur #sotra #gotnes #angst #veiledning #helsegevinst #helse 

lpe med en fremmed

 

Hei alle! 

Ja det lpe med en fremmed er skummelt. Eller det g p trening alene for frste gang, frste skoledag, ny jobb, alt er litt skummelt for de fleste frste gangen.

Dette er helt normalt. 


S nr jeg lper er det alltid alene. Dette synes jeg er helt supert for meg, men det som er virkelig moro er nr flere kan samles trene, lpe og bruke kroppen i aktivitet sammen.

Mange klarer ikke motivere seg skikkelig til komme igang med trening uten at man har noe fast g til. Mange steder er det gode tilbud p tvers av ulike idretter, private og offentlige tilbud. Noen koster penger andre igjen er gratis. Svrt mange finner sitt tilbud her.

Likevel er det mange grunner til at folk ikke helt klarer passe inn i etablerte tilbud. Det kan hende at denne gruppen sliter med ikke passe inn p mange omrder i livet og har dermed kommet inn i en ond sirkel av #inaktivitet. Denne gruppen fler ofte en kt stigmatisering enten det er overvekt, psykiske lidelser, syndromer eller annet som gjr at man ikke fler at man passer inn.

Ofte finnes det ikke mange reelle tilbud til denne gruppen med en eller flere diagnoser. Og etter min mening er det nettopp denne gruppen som TRENGER DETTE ALLER MEST!

De trenger ikke hre at de ikke passer inn i tilbud som ofte er diagnoseavhengig. De trenger ikke bli sendt hit og dit i systemet fordi de har multiple diagnoser eller vansker av ulik art som er til hinder for aktivitet vi andre kan ta for gitt.

Vi har alle vre grunner til ikke lpe sammen med fremmede.

Frisklivssentralene i Norge har kompetanse og forstelse for alle. De har ogs oversikt over frivillige grupper og tilbud som kan passe for akkurat deg. Mange kommuner har i dag en frisklivssentral. Ta kontakt med din kommune for underske om det kan finnes slike tilbud.

Mange steder er det ogs vennegjenger som starter med regelmessige aktivitetskter som da selvsagt kan tilpasses egne interesser og preferanser.

MEN NOEN ANDRE, klarer ikke dette heller. Det finnes utrolig mange ensomme mennesker som av ulike grunner ikke kan eller klarer komme seg ut. Kan hende de trenger en trygghet fr man kommer seg helt igang?

Relasjonsbygging er i dag en verdsatt kompetanse som ofte blir lidende i en travel hverdag. Ofte har man ikke tid til bruke tid p f den tiden man trenger fr kunne begynne snart med noe. Ser du hva jeg mener?

Hvor mange sjeler sitter der ute fortsatt og nsker sterkt at NOEN SER DEM? At noen bruker litt menneskelig tid p dem? At man finner noen som man kan prate med, le med og ikke minst starte et nytt aktivt liv?

Fordi det tar ofte bare en liten innsats for komme igang. utfordre seg selv forsiktig med folk som vet hvordan det er. komme seg avgrde med folk man er trygg p. Det er viktigere enn lfte et tonn. Det er viktigere enn lpe en mil. Det ha en tilhrighet er faktisk viktigere enn ALT!

Det vre menneske innebrer ogs at vi er der for alle. Ogs de som ikke passer inn. Det gi er bedre enn lfte for betaling. Har du noen du kjenner som vil ut og i aktivitet? Kan du vre den som er frivillig i gruppe? Mangler ditt sted et tilbud til de som ikke klarer, til de som ikke tr? Er du den som starter en gruppe p kun to eller fler?

Jeg gjr det. Jeg starter hverdagsaktiv gruppe. Gjr du?

Mvh Willy

#gruppetrening #lping #tilhrighet #hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst #helse #mot #hverdagsaktivitet #suksess 

Nr rstiden skifter

 

Man merker det i luften. Sommeren har langsomt seget ut av omgivelsene. Luften kjennes friskere, fortsatt varm, men friskere. Man gr ut p terrassen og merker at noe er i ferd med skje. I luften som man trekker dypt ned i lungene finnes molekyler av en endret rstid.

Luften over en fylles av fugler i flokk. Der de fr fly til hver sin kant for lete etter den store kjrligheten, fylles n alts luften av sm og store vinger som i flokk samles for fly mot sr. Mot evig sommer.

Mens jeg lfter blikket mot himmelen og lukker ynene kan jeg fle livet, yeblikket og tiden str p en mte litt stille i et slik sekund. Der all verdens nyheter, vansker og rusk forsvinner ut i et tomrom som ikke eksisterer. Et lite intenst yeblikk av total meditativ stillhet. Og jeg vet hva som er p vei. Flelsen av drpene som faller fra skyer som leker stille i himmelhvelvingen over meg. Frst sm og lekent, med kitlende lekenhet treffer de pannen min. De synes sikkert det er moro fly hyt der oppe bare for sikte seg inn mot panneblinken min. Suse gjennom luften bare for eksplodere i barnslig fryd nr de treffer. Deres fryd fr meg til trekke p smilebndet. Deres lekenhet vekker de litt strre drpene. De vil ogs vre med p denne dansen mot panneblinken. Med stor fart sikter de seg inn og suser selvsikkert mot meg. Store tunge og vakre som en million sm diamanter treffer de meg. Ogs de eksploderer i frydefullt fossefall over meg. Regnets diamanter og livgivende egenskap skyller over meg som gledesdrper og gir nytt liv til alt det treffer.

Hvis vi bare kunne nyte denne egenskapen i strre grad. La regnet vre livgiver og ikke egnet til depresjoner og smerter i leddene. La oss heller hylle det som skjer. Fordi jeg selv kjenner at regnet gir ogs liv. Jeg vil rette min positivitet mot godt gammeldags drittvr. Jeg vil fle regnet vaske vekk negativitet og skylle over meg som blgene fra sommeren ogs gjorde. Jeg vil gi denne sommerens positive flelser ogs til de samme drpene fordi de er ogs av samme opphav.

Jeg lfter ansiktet og tar imot alle drpene med barnslig glede. Jeg kan kjenne at kroppen fylles med kaldt og friskt vann og jeg kan ikke unng tenke p hvor heldige vi er som har vann, rent friskt vann som faller ned og beriker vr tilvrelse og gir oss muligheten til leve vre liv. Som gir oss mat og livgivende tilfrsel av vske. Jeg lar meg selv bli stende lenge under dette rennende vannet fra himmelen. Gjennomvt kjenner jeg kulden fra en ny rstid tre inn i omgivelsene mine og gi meg en forsmak p hsten. En tid der skogens trr langsomt kler av seg og skifter til et mer passende antrekk. Fra grnt til en mer fargerik kolleksjon fra verdens fremste designer, nemlig Moder jord.

S mens jeg trekker pusten dypt igjen og husker p at denne luften faktisk er fylt med fred og ro tross alle vansker som finnes der ute, s gr jeg inn i huset og setter kaffen p. Vel under teppet her i sofaen senker roen seg i kroppen. Smaken av nytrukken kaffe erstatter regnets vte litt kalde flelse med en ny type varme. En varme som forteller om bris fra en sommer som har vrt god. Der opplevelser og fnvind har blandet seg i skjnn forening. Der sommerens varme og gode flelser har fylt meg med glede, livsmot og styrke til kunne gi. Til kunne f. Til kunne bringe meg videre p den reisen hvert sekund, hvert minutt, timer, dager og r som livet bestr av. Styrke til kunne mte alt som livet mtte finne p kaste mot meg med positivitet og arrogant styrke. Med mte dette livet med en glede og evne til akseptere. Med klare vre meg, selv om klesdrakten skifter som rstiden forandres. Der mine klr er mitt humr, der mitt humr er fargerikt nok til skape begeistring og glede til alle jeg mter p min vei. Der de som mter meg med negativitet, fordommer og dritt, bare kan viftes vekk med hnden like lett som vinden blser vekk lvet fra trrne om hsten.

S da sitter jeg her da, under teppe p sofaen med en kopp god varm kaffe og skriver dagens blogginnlegg om livet, rstider, flelser og lengsel. Om gleder og sorger og om litt av ditt og litt av datt. Ute faller regnet tungt ned og jeg kan se p de lekende drpene og glede meg over at jeg er her, n i livet.

Det kjennes deilig ut.

 

Mvh Willy

#Regn #rstider #livet #hst #lykke #sorger #livsglede #tilhrighet #hverdagsaktiv

 

 

 

 

 

 

Angstens beinharde grep!

 

 

Jeg skal forske sette ord p noen av angstens virkemekanismer og hvordan jeg selv opplevde angstens beinharde grep for noen r siden. Jeg selv tok noen grep som virket for meg og i dagens blogginnlegg forteller jeg litt om dette.

 

Frst og fremst m vi se litt p hva angst er og hvordan den kan arte seg for den enkelte. Det er nemlig ikke slik at den er lik for alle selv om det finnes flere fellesnevnere innen angst. Man kan ha angst for svrt mye og man kan ha angst for selve angsten ogs. Derfor er ikke ndvendigvis angst logisk og enkel og forst. Behandlingen for angst er ikke ndvendigvis lik for alle selv om ogs her er det fellesnevnere. Det finnes alts mange typer angst og jeg skal ikke g inn p alt her, men vil gjerne anbefale dere lese mer om dette her.

Men i korte trekk handler dette om hvordan man kan f noen ekstra verkty til arbeide med sin angst og hvordan trening og aktivitet kan vre en av flere veier ut av angsten.

Angst kan bekjempes!

Derom hersker ingen tvil. La det vre sagt med en gang. Angst er frykt. Frykt styres av hjernen og hjernen kan vi kontrollere. S enkelt kan det sies, og likevel vet alle som har eller har hatt angst, at det er vanskeligere i praksis.

Behandling av angst i verden domineres i all hovedsak av medisinering, samtaleterapi og eksponeringsterapi. Ofte skjer dette i kombinasjon med hverandre.

De siste rene har ogs trening og fysisk aktivitet blitt inkludert som tillegg til disse tilnrmingene. Egentlig ikke s veldig rart nr vi vet at trening styrker selvtilliten, reduserer stress, og gir smertedemping. Alts alt som reparerer frykt hos mennesker. Og frykt er en stor del av angsten som nevnt.

Min egen angst er borte!

Jeg selv har slitt med angst i de siste rene av ulike grunner. Dette har i hovedsak dreid seg om sosial angst, samt mer generell angst. Dette er noe som kommer snikende og ikke plutselig og som fr spesielt store konsekvenser for ens sosiale liv, og som regel flger det depresjoner med p kjpet. Den vonde sirkelen fortsatte til tross for at man forstr fornuftig sett mekanismene bak, snn rent faglig da. Det hjelper ingenting nr angsten slr inn. Resultatet er at man sitter igjen uten kontakt med omverden og ensomheten blir en ny depresjon i tillegg. Mange som opplever leve med angst forteller at angsten er en ting men den tunge depressive ensomheten er verst. Jeg forstr hva de mener. Man kan ha gode mennesker rundt seg som hjelper en, men nr man aldri tr slippe noen andre inn p en s vil man mangle de sosiale settinger som man gjerne savner. Det er ikke lett leve med og mange arbeider tungt nr det er slik.

Jeg selv har ftt god hjelp for lengst og er i dag frisk. Jeg var ndt til enten forg eller arbeide med problemene p en slik mte at jeg fikk kontroll over angsten og depresjonen min. Trening og medisiner i kombinasjon var nkkelen for meg. Og da spesielt trening i form av lping. Det f tilfrt naturlige medisiner i form av lping og trening, hadde en svrt god virkning p meg, og sammen med tradisjonelle medisiner ble dette redningen for meg. Jeg sliter fortsatt med manglende selvtillit og problemer med utrykke meg i forsamlinger, men har ingen problemer med lede foredrag eller snakke om ting i store forsamlinger. Rart dette med angst som ikke er logisk i det hele tatt.

N nr jeg ser tilbake p hvordan det har vrt, kan jeg lre mye om hvordan jeg skal unng feller i fremtiden. Nr jeg n er tilbake et hundre prosent frisk har jeg kraft og overskudd til forst, agere og takle situasjoner med en helt annen kraft og selvtillit enn tidligere. Det er fordelen min og ikke bakdelen med ha vrt igjennom og overvunnet angst.

Hva var det jeg egentlig gjorde og hvordan kan denne erfaringen brukes til nytte for andre?

Jo, jeg var frst og fremst ndt til tmme hjernen for ulike negative tanker og flelser. Dette innebar en total gjennomgang av det som ligger i bunn av svrt mange med angst, nemlig en overdreven empati for andre, der verden skal reddes for enhver pris. Mange med angst fler nemlig at det er viktigere at andre har det bra kontra det ha det bra selv. Da skal man ofte gjre alt som str i ens makt for redde flest mulig. Til syvende og sist nr man str alene i slike situasjoner, vil det g ut over en selv. Man klarer ikke alt og tilslutt s sniker det seg inn en flelse av at man feiler.

Ved stadige tilbakefall der man fler mestringstap s faller selvtilliten litt etter litt. Her startet i praksis angsten for meg. Selv om jeg visste at ting jeg gjorde var riktig, s flte jeg meg alene likevel. Man klarer ikke st i stadig mer kritikk og uenigheter rundt en og man fr kritikk selv om man vet at man har rett. Til slutt s gir man opp og nederlaget er totalt. Nr selvtillit og selvbilde fr seg en knekk, s isolerer man seg lettere. Det blir vanskeligere si ja til delta og slik frer det ene til det andre.

Jeg selv snudde dette nr jeg fikk behandling og lrte meg leve med at man ikke kan redde verden. Jeg mener fortsatt at man burde prve, men innser at jeg ikke kan redde verden alene. S da er det bedre legge det vekk til man er flere som kan dra det lasset sammen, og felles forstelse kan fordeles p dem som nsker delta.

Klart rd! Velg dine kamper med klkt og omhu. Ikke la deg forlede til redde verden selv, fordi utakk er verdens lnn!

Ved innse dette og samtidig handle deretter, s fikk jeg langsomt mer kontroll over meg selv og mine omgivelser. Dette fungerte fordi livet ble mindre depressivt. Livet s med ett lysere ut nr problemer ble anerkjent som ting man faktisk kan velge legge bort.

Klart rd nummer 2. Problemer vil alltid finnes. Legg dem vekk og tenk p dem som ting. S vet man at man vil f tingene p bordet etter hvert og da m man fikse dem. Og tanken om at man ikke trenger fikse ting alene er bra. Sk hjelp av folk som kan dette. De fleste problemer vil aldri oppst s hvorfor fundere p ting som ikke engang oppstr? Legg vekk problemene og gled deg over livet!

 

Trening hjalp meg mye, og da som nevnt lping frst og fremst. Trening frigjr kjemiske substanser i hjernen som gjr deg lysere til sinns. Dette kom ikke med en gang, men jeg mtte i gjennom en periode der trening faktisk var mer vondt enn godt fr det begynte virke. Kondisen min var p bnn og frst nr jeg lp en kilometer for aller frste gang opplevde jeg rushet i hodet. Endorfiner og endocannabinoider gav meg en uovervinnelig flelse. Deretter fikk jeg dette hver gang jeg lp langt. Lping ble en glede. Og i tillegg gav det meg bedre generell helse og sammen med full legesjekk av hjerte og kropp, gav det meg en flelse av selvtillit. Og siden har selvtilliten og troen p meg selv bare fortsatt vokse.

I dag er flelsen av eie verden sterk. Ja, alts eie verden i en overfrt betydning da. Jeg har lrt meg vre sterk og trygg p meg selv.

Klart rd nummer tre. Vr sterk! Ha tro p at trening hjelper og at selv om angsten stanser deg fra vre aktiv, s begynn i det sm, tren p klare et sekund om gangen, tenk at uansett hva som skjer s betyr det ikke noe som helst fordi det er du som bestemmer ikke hjernen din og den syke delen av angstpunktet der inne. Gi mer F. Lft blikket og g med hode og ryggen hyt hevet. Ikke bry deg om andres negativitet, men fremelsk din egen positivitet.

Det er alltid en lsning der ute p alt i verden s le av verden s vil verden le MED DEG og ikke AV DEG. Vis at du er sjefen over din egen angst, tenk p hvor deilig det er kunne gi mer F i ting som pvirker deg negativt. Problemer som konstrueres av andre angr i grunnen ikke deg, men du kan trygt legge det bort og ikke la deg pvirke. Husk at vi alle er verdt noe. Vi alle har en unik plass her p jorden, INGEN av oss er perfekte, og alle har godt av kjenne p frykt, angst og glede og trygghet.

 

De som kjenner mekanismene fra alle sider, de har en verdi som ingen andre kan verken forst eller kopiere. Fordi vi alle er unike og ingen typer angstopplevelser kan generaliseres.

Klart rd nummer fire. Lr deg hvordan din angst fungerer. Tenk over hvordan du ville hatt det hvis angsten ikke hadde kontrollert deg. Tenk over hvordan veien dit kunne sett ut. Tren p finne veien, oppsk gode hjelpere, gode stttespillere og v p klare det hver eneste dag. Angst hater konfrontering og eksponering. Angst blir svakere av det. Finn mter trene p som passer deg og din type angst.

Masse lykke til

Mvh Willy

#psykiskhelse #angst #trening #hverdagsaktiv #selvtillit #motivasjon #psykiatri #depresjon #medisin #hjelp #aktivitet

 

 

 

Er det et klasseskille i treningsnorge?

 


Av og til lurer jeg faktisk litt p det. Og det er ting som kan tyde p at s er tilfelle. 

Med klasseskille mener jeg her de godt trente og selvoppnevnte treningsguruer rundt i det ganske land som av en eller annen grunn har en formening om at folk flest bare m ta seg sammen, f fingeren ut og begynne trene. Selvoppnevnte eksperter og til og med fagfolk innen trening vifter med bker, forskning og egenerfaringer der de konkluderer tydelig med hva som virker og ikke virker. Og selvsagt er det dem som trener hardest og ser best ut som har rett.

Jeg er her fullt klar over at jeg generaliserer og skjrer alle over en kam nr jeg kaster ut slikt. Selvsagt finnes det mange som ppeker individuelle ulikheter i det som kalles livsstilsendring.

Det er de mange andre som ikke ser at folk er forskjellige med ulike forutsetninger og nrmest latterligjr de som ikke gidder ta tak i eget liv. Det er de som potensielt delegger menneskers selvtillit med sine "umulige krav" til de skalt feite og late.

Og mange flere i norge er i dag aktiv til svrt aktiv, slik at utviklingen er god da, men det er ogs en stor og voksende gruppe som faller ut av det som er gjengse "krav" til minimum aktiv dag.

Det er jo bare ta seg sammen, ikke sant? 

Hva s med dem som har problemer av annen art i tillegg til overvekt, kols, diabetes 2 med mer?
Hva med dem som sliter psykisk? En stadig strre gruppe unge mennesker sliter med ulike psykiske vansker som gjr det vanskelig komme seg ut og i aktivitet.

Det er ikke bare trykke p en aktivitetsknapp og be dem om lfte p rva og skjerpe seg!

Hva med dem som sliter med ulike muskel og skjelett plager i tillegg til psykiske vansker, eller som flge av, eller som en del av en vond sirkel der hvor enn man snur seg s er rven bak? Hva med dem da?

Skal man klaske dem i hodet med forskningen og bkene som forteller dem at trening hjelper? Hva hvis de er fullstendig klar over det, men likevel ikke klarer?

Hva med de usynlige funksjonsnedsettelsene? Diagnoser som man ikke ser, men som hindrer en i vre aktive nok? 

Hva med dem som av ulike grunner ikke vil? Og har man da spurt seg om dette er beskyttelsesmekanismer som benyttes fordi de av ulike grunner ikke klarer ta tak i livet sitt? Som skyldes konomi, familiesituasjoner eller andre ting dem ikke er herre over? Eller som dem ikke vil dele med omverden?

Da hjelper det ikke at noen med kanongod kunnskap om trening og muskler, kosthold og aktivitet, terapeuter meg her og PTer meg der viser til aldri s mye forskning. Da hjelper det ikke at guruene der ute spyr ut reklame om bde piller, midler, hvor lett ting er og hvor deilig det er fosse frem med en kropp som en gresk gud eller gudinne. 

For mange vil dette vre drepende for all motivasjon. For mange vil flelsen av nederlag forsterkes. For mange vil mestringstapene fre til at veien blir for lang og for tung. Det er nemlig realiteten for en stor gruppe mennesker i dette landet akkurat n.

Det er dette jeg mener kan skape et treningsklassekille der vi fr en gruppe med vellykkede, godt trente, og en stadig strre gruppe som faller utenfor.

Hva med vise forstelse for komorbide tilstander. Hva med respektere folks valg. Hva med satse like mye p psykisk helse som helsefremming gjennom trening. Hva med sette ting faglig i sammenheng der tverrfaglige grupper samarbeider for hjelpe. Der sosionomen og psykologen er minst like viktig som pt'en p hjrnet. Der fysioterapeuter, ergoterapeuter og annet fagpersonell som forstr at det finnes mange veier til Rom, gis anledning til jobbe sammen med andre for viske ut skille mellom de som klarte det, og de som ikke klarte det?

P den mten kan et eventuelt klasseskille reduseres eller viskes ut spass mye at dette innlegget ikke hadde vrt behov for skrive.

Mvh Willy 

#hverdagsaktivitet #suksess #leve #livsstil #nyter #forskjeller #sliten #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst #helsevesen #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #empati #helse #endring #klasseskille

Sannheten om trening

 

S er man i gang igjen. Den ene etter den andre strekker kropper, muskler, lunger og alt det remmer og ty kan holde i jakten p den perfekte kroppen. Reklamer p tv, blogger og media ellers pser p med salgbare argumenter p hvordan man skal oppn dette p kortest mulig tid.

Og vi, bde du og jeg og alle vi kjenner faller for triksene. Reklamen jager oss ned som i en scene fra hunger games, drar oss inn p sentre og det eneste som slankes er lommeboken vr. Tv selskapene flger opp med det ene programmet etter det andre som retter spesifikk tungt skyts mot samvittigheten vr og mot selvtilliten som stadig vekk nr nye dybder i det vi passerer speilet i gangen. Man kan tro at vi som har levd en stund ikke lar oss felle av slike penbare og simple triks fra de som lever av influere andre, men sannheten er at vi alle, unge som gamle, lar oss pvirke. Alt fra Paradise hotel, til Lars Monsen minutt for minutt er med gi oss drlig samvittighet hvis vi ikke er i posisjon til delta eller har de fysiske forutsetninger for kunne forlate den egentlige virkeligheten som heter jobb, konomi, unger, sure koner eller menn, angst eller annen psykisk sykdom eller simpelthen det faktum at kroppen ikke vil gjre det hodet forteller en. Eller motsatt.

 

Men, folkens, sannheten er at dette kun er en luftspeiling. En Fata morgana i en rken av virkelighet. For sannheten om trening er egentlig sre enkelt. Alle kan trene, ikke alle kan f superkropper, kjendisstatus, masse penger og et lykkelig liv uten hardt arbeid, flaks og total dedikasjon.

Hva mener jeg med dette? Jo, nettopp det jeg sier. La oss se litt nrmere p dette med superkroppen og trening frst.

Mange som hiver seg p treningsblgene i sterk tro p superkroppen, nsker at dette skal skje etter kun kort tid. Det vil si innen et r eller mindre. Sannheten er at hvis man skal ha en superkropp s trengs det revis med dedikert trening sammen med et tilrettelagt kosthold. De som trener slik er gjerne i samme kategori som toppidrettsutvere. I hvert fall hvis man regner i antall timer man legger ned i treningen og i hvordan de m ofre tid til kunne gjre dette p heltid. Nytter liksom ikke med masete koner eller unger, ledsaget av tidsklemme, barnehage eller jobber som har lange dager og korte ferier.

S sannheten om oppn dette er total dedikasjon og oppofrelse innen det n sine ml. Det er ikke umulig klare det, men hyst usannsynlig for de mange og vanlige av oss.

En annen sannhet her er at alle dem som sliter med kropper som ikke klarer og hoder som ikke vil eller kan klare det komme seg opp og frem snn uten videre, er at mye baseres p flaks. For kunne klare komme seg opp der som de skalt vellykkede sitter s kreves det at man er p rett plass til rett tid. Mye skyldes flaks med andre ord. Flaks og hardt arbeid, samt forsakelse av andre viktige ting i livet.

 

S det egentlige og store sprsmlet er jo da med rette om man virkelig har det som kreves for kunne n alt dette. Og sprsmlet kan dras videre til om dette egentlig er ndvendig? For er de egentlig s mye mer vellykket, lykkelig eller fornyde enn oss andre vanlige ddelige som gjr vrt beste med de skavanker og vanskeligheter livet byr p?

 

Sannheten om dette er nei. Svaret er egentlig sre enkelt. Ingen av oss har mer enn ett liv utdelt og vi br gjre vrt beste for ta vare p det vi har, i den settingen som vi til dagen lever i. Sannheten om trening er at det egentlig handler om vre mer aktiv enn inaktiv. Sannheten om trening er at livet skal leves, og da m kroppen holdes i form, ikke tilfres superkrefter med mindre man er dedikert til dette og vet hva det innebrer. Sannheten om flaks er at denne ikke kan styres, men oppstr i tilfeldige bolker alt ettersom shit happens. Det er sm sjanser for at man kan bli rik og bermt fordi man ligger p sofaen og drmmer, med mindre man leverer lottokupongen og vinner usannsynlig mye. Flaks er ikke noe man har men noe man en sjelden gang fr.

Sannheten om trening er at alle kan og br gjre det for leve med s god helse som mulig. Sannheten om trening er at de fleste klarer seg lenge med det kunne holde kroppen i god form uten mtte ofre ALT i kampen eller forsket p se ut som en deltaker i Paradise Hotell. Sannheten om trening er at alle som vil kan klare g p fjellturer hvis man vil uten at Lars Monsen ndvendigvis holder deg i hnden.

Sannheten om trening er at man er sin egen lykkes smed, der oss vanlige mosjonister klarer seg utmerket godt med daglig aktivitet som gjr oss glade og rik p opplevelser, der flaks av og til dukker opp og gir et kortvarig glimt av glede. Den rikdommen vi sker br ligge i de nre ting og opplevelser der hjertet smiler og lommeboken har det godt nok. Den superkroppen vi nsker oss kan vi alle klare f hvis vi klarer spise sunt og trene innimellom. En superkropp som er i stand til ta vare p en selv, barn og eventuelt barnebarn og familie. Sannheten om trening er at den er gratis, den er tilgjengelig og den krever kun at man deltar i den nr den ber om oppmerksomhet de f gangene i uken som skal til. Eller de 60 minutter om dagen som er gunstige for helsen vr.

Sannheten om trening, motivasjon og selvbilde er at speil kun viser det som er p utsiden. Den viser ikke det gode p innsiden i oss. Selv om det er en klisje er den ikke mindre sann for det. VI ALLE ER GODE NOK! VI ALLE ER BRA NOK! VI ALLE KAN DET VI VIL!

Aldri glem det! Det er nemlig sannheten!

#trening #sannhet #lykke #livsnyter #aktivitet #helse #rikdom #oppleve #psykiskhelse #hverdagsaktivitet #hverdagsaktiv #livsstilsendring #sotra #naturen

 

 

 

 

 

Negative blger!

 

Altfor mange mennesker sitter rundt omkring og sturer, er lei seg, ensomme og med vondter bde her og der. De finnes over alt. Spesielt de som faller ut av arbeidslivet tidligere enn det de selv nsker har ofte en selvoppfyllende profeti om at de aldri kan komme seg i jobb igjen, og at de aldri kan komme til og fr et annet liv enn sofaen, tv`en og godstolen hjemme. Ferdig. Alle de som snakker om trening og aktivitet vet faen ikke hva de snakker om, de har for pokker aldri kjent p MINE smerter! Til pieces med dem alle sammen. Tror dem det er bare begynne lpe og styre p slik at man fr hjerteproblemer i tillegg?

Slik lyder dagens innlegg.

For sitere en av mine helter fra filmens verden, nemlig Donald Sutherland fra filmen Kelly`s heroes, oh, those negative waves, Moriarty.

Mange har vrt igjennom eller holder for tiden p g igjennom en hel mengde med dritt vi ikke trenger. Noen ganger kan det virke som om tilvrelsen aldri blir den samme. Men har du tenkt p at det ofte er deg selv som setter dine egne begrensninger?

La meg utdype dette ved vise til dette innlegget her p bloggen om ryggproblemer.

Nr man sier til seg selv at alt er dritt, ja s er det slik det er. Det er ikke slik at du ndvendigvis tar feil i det, men har du tenkt bli der lenge eller? Har du tenkt koke suppe p alt som er negativt i livet ditt bare for kunne synes synd p deg selv? Har du tenkt tanken at det er faktisk ikke s mange som kan gjre noe for deg og din situasjon hvis du ikke tar tak i det selv? Noen kan ha utmerket god sttte rundt seg i alt det negative som skjer i ens liv, men likevel sitter dem der synes synd p seg selv. Denne formen for selvpining og selvhating oppfyller i alle fall profetien om at verden gr til Helvete.

Da er sprsmlet om du er av den typen som vil sitte p toget p den motorveien p vei til en tilvrelse der fanden har det Ok og du selv ikke!

Eller kan du kalkulere at det enkleste er ta noen tap i livet, akseptere det, og s legge det bak deg?

Livet bestr av tap og seirer. Noen fr mange seirer og andre igjen mange tap. De som klarer seg er ofte dem som evner ta tapene, og s g videre. Det er ofte slik at noen tap er tyngre og vondere enn andre, men er det noe livet har lrt meg s er det at det alltid kommer seirer, hvis man nsker det sterkt nok og hvis man evner se det positive i alt. For mange r siden begynte jeg se p hvordan man kan se etter det positive i det negative, og dermed samle p kunnskap som gir meg styrke til takle det som mtte komme av dritt fra omverden. Slik at i dag klarer jeg faktisk se p at midt i kriser og negativitet, finnes det nye muligheter og ny kunnskap som jeg kan dele med andre. Det er meningsfullt og faktisk spennende oppleve.

 

Vi har bare et liv i flge de fleste som ikke tror p flere liv etter dden. Jeg er av den kategorien. Jeg har vrt igjennom mye i livet og jeg har ogs lrt mye. Hva med deg?

De fleste fr ny giv hvis man VELGER TENKE ANNERLEDES. Det er jo ikke sikkert at mten du tenker p i dag, er det som er den riktige mten tenke p?

Eller hva sier du, Moriarty? Time to change your negative waves?

Mvh Willy

#hverdagsaktiv #negativitet #forandring #endring #positivitet #Tenke #livsstilsendring #aktivitet #utbrent #livet

 

 

 

 

 

Synet m sjekkes!

 

 

I dag hadde kona bestilt synstest til oss begge. Jeg liker selvsagt ikke ta tester i likhet med mange andre. Er alltid redd for finne mer galt enn godt er.

Men, uansett er det ogs godt f sjekket ut ting man kan gjre noe med. Og skal jeg vre rlig s har synet blitt drligere enn det var for ti r siden. Jeg har briller fra fr og bruker dem srlig nr jeg kjrer bil. Disse er imidlertid spass drlig n at det er p tide revidere hele pakken.

Man skal da ikke g rundt verken se eller hre, ikke sant?
Vel det viste seg at jeg absolutt trenger nye briller. S hvis jeg fremstr som litt overlegen for tiden, kan det hende det er fordi jeg ikke ser.

S n er nye, progressive briller bestilt og s fr vi vel bare se hva som skjer. Kan hende jeg n begynner se spass at tv og lesing og skriving av nye blogginnlegg blir lettere!

Husk at hjelpemidler er med p redusere de funksjonsnedsettelser man har og fr. Nettopp derfor er det viktig holde helsa under kontroll. Og da m ogs synet sjekkes.

God kveld til alle!

#briller #hverdagsaktiv #aktiv #hjelpemidler #helse #motivasjon #inaktivitet #bryseg #psykiatri #blogg #blogger #sotra #gotnes 

Hvorfor jeg trener

 

Ja, hvorfor trener man egentlig?

Det finnes nok mange ulike svar p det. Jeg selv trener ikke for bli yngre, men for bli eldre. Mange har jo ulik motivasjon for lfte sitt legeme og sjel opp fra sofaen. Helse br alltid ligge til grunn for hvorfor man br trene. 

Hvis man trener for opprettholde god livsstil og god helse s klarer man oftest opprettholde et hyere aktivitetsniv hver eneste dag ret rundt. Og merk dere at jeg sa ikke trene hver eneste dag, men alts aktivitet. Det er en viss forskjell p g ut vre i hverdagsaktivitet, enn det er g trene hver dag. 

Intensitet i trening er ndvendig for kunne bli sterkere og bedre, men alts det vil ikke hjelpe s mye hvis man skal opprettholde dette 7 dager i uken. Da blir p et tidspunkt treninger til et mas om tid, lyst og overskudd. Det er da folk flest gir seg.

Finn heller et aktivitetsniv der du leker og koser deg med mye og variert moro. Finn dine aktive ting som du heller synes er kjekt holde p med, enn at du p dd og liv m ha snn og snn mengde, intensitet og styrkekter inn nr daglig.

 

Selv liker jeg begge deler. Jeg er imidlertid en tlmodig sjel som faktisk synes det er helt ok skippe trening flere dager i strekk. Med god samvittighet. Da merker jeg at overskudd og lyst kommer igjen. S lper eller trener jeg hardt. Dette blir til 2-4 ganger i uken. Imellom der gr jeg, arbeider jeg, slapper av og koser meg og ikke minst nyter livet. Denne balansen passer meg i alle fall.

 

S finn din balanse. Finn din rytme mellom det trene og det vre i aktivitet s blir det ogs lettere vre motivert resten av livet. Krydrer du denne balansen med et variert og sunt kosthold der riktig mengde mat inntas i forhold til det aktivitetsnivet du har, ja da er mye gjort.

 

God helg til alle

#kosthold #aktiv #hverdagsaktiv #motivasjon #aktivitet #helse #lp #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst #helse #hverdagsaktivitet #suksess #leve #livsstil #nyter #sommer #sol 

Ta det frste skrittet

 

Endring er ikke srlig vanskelig hvis man frst har bestemt seg for gjre en endring. Det som ofte er vanskelig er opprettholde valget om endring over tid.

Nr man frst bestemmer seg for endre noe s deler man dette gjerne opp i ulike faser. En populr mte se dette p er via en slik modell som dette.

For endre noe en ikke nsker ha i livet sitt, for eksempel drlige vaner eller en usunn livsstil, vil endring ofte fles som noe vondt som en skal pfre seg selv. Hjernen og kroppen vil s lenge som mulig ignorere ytre pvirkning for livsstilsendring. Dette vil si at ytre pvirkning ikke virker i det store og det hele ved at man kun snakker om det av og til. Nesten som med reklame s trenger hjernen f repetert det gode budskap. Vi vil uansett oftest velge ignorere denne reklamen samt forske bortforklare at dette er noe man behver. Kjenner du deg igjen n kan du bare lese videre!

Gjennom teoriene s vet vi at ignoreringsfasen ogs er inngangen til neste fase, nemlig overveielsesfasen. Her har man alts over tid hrt p reklame for livsstilsendring, man har s langt det er mulig forskt unng det og n skjer det langsomt en prosess i hjernen som gjr at man n kan begynne overveie livsstilsendringen. Denne fasen kalles

overveielsesfasen. Her ligger ogs en mulighet for g p trynet igjen. Men er man klar over farene i denne fasen, s kan man unng krasje i de mest penbare fellene. Overveielse krever at man serist vurderer at endring er ndvendig. Her er det viktig se faren med falle tilbake i fase 1, nemlig ignorering. Men er man obs p dette s se fremover til neste fase, nemlig

VALGFASEN.

I denne fasen tas selve valget om livsstilsendring. Da er det det blir alvor inne i hodet ditt. Valg kan tas p grunn av ulik indre og ytre motivasjon. En indre motivasjon kan for eksempel vre et nske om bli lettere. En ytre pvirket motivasjon kan jo vre at legen din eller dine omgivelser er bekymret for helsetilstanden din. Da kan frykten for pdra seg alvorlige livsstilssykdommer vre med pvirke deg til ta valg om endring. Da er tiden inne for handling.

Handlingsfasen. Her starter reisen din for alvor. Du har kanskje tatt kontakt med kompetanse p livsstilsendring og startet et balansert aktivitetslp der dine forutsetninger blir ivaretatt? Du har s smtt begynt g turer ute der tempoet er spass at du blir svett og andpusten? Du er med andre ord i gang med trening og livsstilsendring av vilje og vanesystemet ditt. Good for YOU!

Pass p i denne fasen at du ikke har satt deg for kortsiktige eller store ml, men at valget du tok i forrige fase inneholder en klausul om at denne nye livsstilen din skal du klare leve med resten av livet. Trening og aktivitet er ferskvare og kun ved f veiledning om deg selv og dine forutsetninger kan man klare opprettholde trening resten av livet. Med andre ord, ikke lp rett i veggen! Det gjelder klare holde seg i denne fasen ogs. Nr du er i gang og handling er iverksatt skal du nemlig vedlikeholde dette resten av livet.

Vedlikeholdsfasen er kanskje den viktigste holde avbalansert og fornuftig. Her er det mange trr feil i forhold til kunne leve med sitt nye og aktive liv. Indre motivasjon kan lett f seg en knekk fordi tlmodigheten ikke gir resultater s raskt som man kan forvente. Det er da man m innse og ha innsett at denne prosessen ikke handler s mye om n ml, men bedre ens evne til leve annerledes og mer fornuftig i et helseperspektiv. Ytre pvirkning kan vre ha fulgt drlige rd om dietter eller treningsregimer som tar knekken p akkurat din kropp, samt fr deg til mislike det du holder p med. Da er veien kort til at neste fase, evalueringsfasen, forteller deg at dette ikke var noe for deg. Vondt, hardt tungt og uinspirerende der mlet om en fitnesskropp gikk i vasken allerede etter en hel mned gjr at man raskt gr tilbake til ignoreringsfasen.

Og for hver eneste gang dette skjer blir det stadig vanskeligere sterte en ny overveielse om restart. Mestringstap er IKKE noe spke med og det er derfor man trenger kvalifisert hjelp til endre noe.

Hvis s skjer at opplevelsen har vrt negativ, s er det en utgang som ikke er nsket. Faren for et tilbakefall til stttemedlem p treningssenteret er overhengende stort. Gjort riktig derimot s kan man ta de rette valgene, iverksette tilpasset trening samt klare st i dette resten av livet kun med vedlikeholde kropp og helse p en god mte i fremtiden. Man kan til og med lre elske denne formen for trening og selvpfrt kondisjon og styrke!

 

S oppsummert kan man si at hvis du er i en situasjon der omgivelsene dine stadig forteller deg at du trenger endre livsstil, s er det kanskje en ytre pvirkning som det ligger noe i? Kanskje du da ikke br IGNORERE dette, men heller OVERVEIE ta det VALGET om endring som er ndvendig? Sett da valget ut i HANDLING, f gjerne veiledning av kvalifisert personell, kontakt for eksempel din lokale frisklivssentral eller fastlegen din og f ytterligere rd og veiledning. Frst nr du har lrt leve med aktivitetene og treningen kan du lre elske leve i denne VEDLIKEHOLDSFASEN.

Det er da ting ser lysere ut for kropp og sjel. Se for deg en ting helt til slutt. Hva skjer fremover hvis du fortsetter ignorere? Hva skjer fremover hvis du IKKE overveier ta et veivalg? Hvor er du da om for eksempel fem r?

Masse lykke til!

Mvh Willy

#motivasjon #endringsfaser #endring #hverdagsaktiv #aktivitet #drstokkmila #coaching #livsstilsendring

 

 

Landsbykongen

 

Landsbykongen kalte de ham. Den forbanna verdensmesteren som trodde han kunne alt. Han sto der i gamlebyen i en av Athens sidegater og lekte med et gullkjede mellom fingrene. Han var en av dem som sto frem i gjengen p hjrnet her rundt den lille kafeen et steinkast over Plaka. Med sitt lange lyse hr og brede skuldre sto han der som en tydelig skikkelse. Det var tydelig hvem som bestemte i gjengen. Han hadde alltid bestemt. Han var den naturlige lederskikkelsen.

 

De andre sto litt rundt og nrmest bare svevde rundt ham. Klare til lpe eller utfre selv den mest idiotiske ordren han gav. Han s alvorlig ut, og han s sint ut. Og fordi som kjente ham s var han en sint mann i tidlig 50 rene. En kloning fra en annen tid. En som aldri kom seg forbi de harde 80 ra der festing og moro var en del av dagliglivet. Da han var kongen. Han var den alle s opp til og lot seg lede av. En sterk ung mann med en selvtillit ut av en annen verden. Han ble imidlertid igjen der. I 80 tallet, der han klarte vre seg selv.

Samtidig kom tiden krypende som en slange inn i paradiset hans. Han s det skje, men brydde seg ikke. Han trodde ikke det ville bety noen ting for hans posisjon eller evne til lede gjengen sin. Helt til den dagen da tiden viste ham at endring hadde skjedd rett foran ynene hans. Hans mte med innovasjon, nytenkning og en verden der gamle menn og kvinner ikke lenger var landsbyens konger og dronninger. Og han som landsbykonge var ikke lenger s populr lenger blant innbyggerne. I stedet ble han sett p som en litt rar og annerledes skrue som fortsatt nektet la lyse lange lokker falle selv om han mtte investere i farge en gang i mneden. Det kunne ikke skjule elvedalene som var hugget inn i ansiktet hans. Skapt av den tiden han ikke s kom og gikk og kom igjen.

Likevel sto han der fortsatt. Sammen med de f som var litt lik ham. Som antagelig var de eneste som holdt liv i den lille utekafeen der i utkanten av Athen. Bak det moderne og pulserende livet som dundret forbi lengre nede. Man kunne se oppover mot knausen som de gamle herskere og Guder lot bygge i en helt annen tid. Den gang selve veien opp til Akropolis var brolagt med gylden marmorstein som glinset i den Greske solnedgangen. Landsbykongen tittet oppover mot Akropolis, lot blikket gli forbi knausen som p folkemunne ble kalt for pusher hill. Og lot blikket gli videre ut i tomme intet. Lyden av greske folketoner spredte seg forsiktig ut fra et sted bakom bakenfor. Lavmlt, stille blandet folketonene seg med mer moderne rytmer fra Bruno Mars fra utelivet litt nedenfor og bortenfor Plaka. Tonene druknet stille i en slags tidls suppe og forsvant i suset fra kvelden som langsomt senket seg over gullkjedet til landsbykongen. Kanskje de gamle gudene n var klar til trekke seg tilbake. Kanskje de gamle gudene endelig kunne la hret falle og gullkjedet kunne legges i skuffen.

Men landsbykongen og hans nrmeste vasaller holder fortsatt stand. De klarer ikke ta til seg de nye tidene. De klarer ikke forlate det trygge som er, til noe som man ikke kjenner. Endring gjr vondt. Av og til er det imidlertid ndvendig. Det er ndvendig for dem av oss som vil elske tiden. For de av oss som finner gleden i det nye. For de av oss som finner endring som en livskraft. For de av oss som trenger denne livskraften for kunne puste, leve, nyte og elske. La endring og innovasjon bli til det som er nytt og livgivende. La tiden f lov leke seg med klokkene som ringer inn fremtid og nytenkning. La oss finne dette sammen fordi endring ndvendigvis ikke er av et onde, men av noe som gir oss muligheter til finne kilden til nytt liv. Alt vi gr igjennom er ikke alltid vellykket, men for finne ungdomskilden som landsbykongen aldri ville lete etter, s m man kanskje vandre inn i gater man aldri har vrt i fr. Klart det kan vre tft, og til og med en omvei mot Akropolis nye hyder. Klart noen vil fle ubehag ved vandre forbi pusher hill. Klart at noen m forlate noe kjent og kjrt. Men det er ikke farlig pne drer. Man vet bare ikke alltid hva som er bak. Det som imidlertid er helt sikkert er at hvis man aldri pner dren s vil man heller aldri finne ut hva som er bak den. Kan hende det er starten p et helt nytt liv?

I det jeg sitter der og kikker opp mot den lille utekafeen der landsbykongen i sin ermelse t skjorte str, slr det meg med ett. Hvor mange landsbykonger er det ikke rundt omkring? Jeg tar en slurk av ouzoen og snur meg mot lysene fra Athens moderne bydeler og reiser meg rolig opp. Jeg betaler og kaster et siste blikk opp mot turistlysene p Akropolis. Landsbykongen tar med seg vasallene sine og forsvinner inn i mrket bak den lille utekafeen. Jeg ser dem aldri igjen.

Jeg sukker tungt, men med lett sinn. Fnvindene og de gode luktene fra utekafeene der nede p Plaka slr imot meg og jeg tenker p at her har noen funnet ungdomskilden. De gamle hvdinger har forsttt at den gamle kulturen kan leve hnd i hnd med den nye. De kan lre av hverandre og de kan gjennom samarbeid finne nytt liv og ny glede.

Jeg trakker rolig nedover med bestemte skritt for sl flge med dem.

 

Mvh Willy

#Gammelt #hverdagsaktiv #livsstilsendring #moderne #endring #ny #landsbykongen #hvdinger #Ungdomskilden #forandring #kultur #holdninger

Krabbefest

I dag hadde jeg neste hele familien p krabbefest. P forhnd hadde vi bestilt 25 krabber og kjpt inn mye godt tilbehr.

Trening og aktivitet er selvsagt fint, men hvis man glemmer eller velger vekk det kose seg innimellom, s blir livsstilsendring en srdeles vanskelig oppgave.

S dagens klare oppfordring fra meg blir nyte livet til det fulle. Tren jevnlig og nyt med mte innimellom.

God helg!

#krabbefest #nyte #livsstilsendring #livsnyter #livet 

Hva klager vi egentlig over?

 

 

Vi mennesker synes virkelig ikke bli fornyd noen gang. Vi er visst skapt for klage p alt vi er misfornyd med og noen ganger ogs p ting vi er fornyd med. Fordi hvis vi har vrt fornyde over en viss tid, s virker det som om vi m klage for skape en forandring. Bare litt snn fordi vi kjeder oss nr vi frst har vrt fornyd en stund.

S da klager vi. Vi klager p alt og vi klager p alle. Fordi det er stort sett alle andre som er skyld i vr ulykke, kjedsomhet, vondter og alt annet som ikke gr vr vei. Ja og s alt som gr vr vei ogs da selvsagt, bare vi har hatt det ok en tid og det er p tide med forandring som sagt.

 

Men har du tenkt over hva det er vi klager over? Har du tenkt over og faktisk rangert klagesakene dine i en rekkeflge eller i en prioritert rekkeflge der 10 er svrt mye klage over og 1 er nesten ikke noe som helst? Kanskje du burde prve sette ting i perspektiv? Har du prvd snu rangeringen der 1 er det som er mest klage over og motsatt? Hva med prve snu dette slik at du et lite yeblikk fr et litt annet perspektiv? Eller er du s innbitt at du ikke klarer slippe taket i ting som du mener er helt forferdelig og som av prinsipp M klage over? Man er da prinsippfast, ikke sant?

S kan man sprre seg selv om klagingen har en forbedrende effekt, eller om den pfrer deg ytterligere irritasjon, smerte eller om den faktisk frer til positiv endring. Kan hende du har klagd p noen eller noen fr og n skjer det samme igjen, noe som selvsagt irriterer deg grnn? Hva skjedde siste gang du klagde over dette? Ble det bedre? Fikk du redusert stresset? Forsto du hva som ble resultatet? Fikk du kanskje en god flelse av dette som frte deg fremover i livet? Ble kropp og sjel beroliget? Eller var det slik at sjelen din kun fikk tilfredsstilt hevnens ste kle? Det store sprsmlet her er vel om det var verdt det? klage mener jeg. Det er ingenting som smaker bedre enn f viljen sin mener mange. Men er det da feil nr vi setter grenser for vre barn? Man kan ikke f viljen sin i alt? Eller?

Noen klager aldri. Det er ogs feil muligens. Kan det vre slik at de har det betydelig verre enn de som klager p det meste? Er de mer eller er de mindre lykkelige enn de som hele tiden syter og klager fordi de ikke fr viljen sin eller fordi de mener at de burde ftt det samme som dem de tror har det bedre enn dem selv? Lykke skapes ikke av mengden snop man griner seg til eller mener seg rettmessig eier over. Eller er det et prinsipp for alle som klager at de skal ha snopet de har lyst p bare fordi? Og hva skjer nr de har ftt det? La oss si at de klarer spise opp alle 2 kiloene med smsjokolade p trass bare fordi de har krav p det? Hva med konsekvensene av dette? Er det slik at man da fr oppfylt hjernens behov for belnning av det ha ftt det man har krav p? Og at denne belnningen overgr konsekvensen av gafle i seg to kilo sjokolade p trass med kvalme og sukkeroverdose? Man m vel tross alt lide litt bare man fr viljen sin, ikke sant?

 

Livsstilsendring handler litt om belnning og endring. Det kan hende man kommer langt med et smil og evne til endre noe fordi man hrer p noen som kjenner konsekvensene av de valgene man tar. Det kan hende at man av og til br snu belnningsmekanismen til vre motsatt det kreve ting som man har krav p, til kunne leve med en visshet om at det man har krav p ikke ndvendigvis er det som er best for deg?

 

Tenk litt over dette med dine prinsipper. Br man flge sine prinsipper i alt og ett? Hva er konsekvensene av det flge sine prinsipper? Frer det til noe bedre? Er det slik at prinsippene hindrer deg i utvikle deg eller endre drlige vaner? Finnes det noen grunn til at du br kreve f alt du er vant til f fordi det gjr deg fornyd med f gjennomslag for din livsstil? Og hvis du stadig forflger en slik vane, vil dette da fre deg fremover mot varig endring? Eller har det tidligere frt deg i rett retning? I s fall s er du fornyd med ri prinsippenes hvite hester, trampe over alt og alle i ditt korstog mot alle som str i veien for prinsippene dine. Hvis det gjr deg glad s br du fortsette med det. Take no prisoners! Kjr p.

Eller? Br man av og til se litt nrmere p egen livsstil, oppfrsel og konsekvensene av prinsippenes korstog? Er det muligens slik at konsekvensene egentlig er mer deleggende enn oppbyggende? Jeg vet ikke. Det vet du best selv innerst inne. Jeg vet hva jeg gjr i alle fall. Jeg smiler til omverdenen og jeg sjekker alltid de langsiktige konsekvensene av de valg jeg gjr. Sjeldent ender jeg opp med klage p mine omgivelser fordi til syvende og sist s smaker det ikke godt i lengden putte i seg hevnens og prinsippenes overste sjokoladepose. Det smaker kanskje godt der og da, men i lengden blir man bare lei og kvalm. Men igjen, mitt valg, min endring. Du m som sagt gjre det som du liker best og nyte den endring du allerede har oppndd s langt i livet med den mten gjre ting p.

Jeg er fornyd med de sm tingene i livet som fr meg selv og mine omgivelser, min evne til nyte lykken og andres smilende ansikter, fordi jeg lever etter ordtaket, Smil til verden og verden vil smile til deg

 

nsker alle en nydelig kveld.

Mvh Willy

#helsevalg #helse #Livstilsendring #mot #forandring #endringsfokus #motivasjon #gjennomtenkt #smil #helsegevinst #hverdagsaktiv #aktivitet

Snublet i drstokken?

 

Ja noen ganger kan det fles slik. Man handler ut i fra bde indre og ytre motivasjon om sette i gang med noe. Som oftest ligger det en eller annen form for belnning i andre enden som lokker deg over drstokken. Spesielt hvis du har en eller annen unnskyldning liggende i bunn. Og med unnskyldning kan man velg i et hav av ubehageligheter som hjernen vr har samlet opp i lpet av kanskje r med erfaringer og drlige vaner.

Smerter og redsel for bli verre enn man er, kan vre en ting som gjr drstokken hg og lang, mens psykiske lidelser kan vre en annen ting. Nedsatt selvtillit og selvbilde kan lede til erfaringer som hjernen tar vare p og som kan lede til ytterligere psykisk sykdom. Ved vre inaktiv kan man f ytterligere smerter og f et stadig drligere selvbilde. Hjernen vil da oppfylle en selvforsterkende vane om at alt man gjr blir, og fles som om det er galt.

 

S sitter man der da. Inne. Uten orke g ut fordi smertene ker, fordi man fler alle ser p en p en feil mte, fordi, fordi. Man ender i en evig sirkel av negativ utvikling. Hjernen vr lrer disse mnstrene. Hjernen belnner oss med skille ut velflelser nr kroppen og sjelen har det greit. Og ved ikke endre ens livsfrsel eller ved bli stende p den plassen man IKKE nsker st p, unngr man det ubehagelige og belnner flelsen som da blir god. Men som egentlig er negativ for deg.

 

For gjre en lang historie kort. Du trenger gi hjernen ubehag for at den skal kunne utvikle seg i riktig retning. Du trenger kunne lre den st i noen situasjoner som du finner vanskelig for at mnstre i hjernen skal endres. Litt etter litt vil smertene avta og mestring av ting du fr ikke klarte vil bli enklere. Alle m ve p ting de er drlig p for bli bedre. Det gjelder det meste i livet. Og inaktiv livsstil er ikke srlig vanskelig endre hvis man innstiller seg p at man m igjennom en prosess der hjernen i frste omgang m reprogrammeres for kunne starte belnne de rette tingene.

S er du av den typen som ikke liker ha det ubehagelig en periode inntil hjernen er reprogrammert? Spr deg selv da om du nsker leve livet slik du har det i dag, eller om endring kan vre med flytte deg fra den plattformen du ikke vil st p, til et annet sted. Hvis du trives innerst inne med ha det slik du har det, s br du vre fornyd med tilvrelsen. Men hvis du IKKE er fornyd med hvordan du har det n i dag, er det kanskje p tide forandre noe? Kanskje frste steget mot en ny tilvrelse kan skje allerede i kveld? Kanskje du bare skal ta en liten tur ut for glede deg over ubehagelighetene? Fordi ubehageligheten er frste steg mot forandring?

 

Just do it! Kanskje bare et par minutter frste gang? Eller kanskje mer? Vet ikke jeg, det m du selv fle p, men det som er sikkert er at hjernen starter en reprogrammering umiddelbart nr du er i gang. Og du, Vr tlmodig.  Endring kan ta tid, s sett av det neste ret og gjr litt om gangen. Det kan vre dager der det er vanskelig. Det betyr ikke at toget er gtt, men det er jo nettopp derfor man skal vre tlmodig og sette seg en langsiktig plan for endring. Det er de daglige seirene man skal glede seg over, det er de daglige slagene som er viktige for kunne vre i stand til vinne krigen. Man kan tape noen slag, men fokuset er vinne krigen! Ikke gi opp, for tlmodighet er en dyd.

 

Mvh Willy

#psykiskhelse #endring #livsstilsendring #angst #hverdagsaktiv #inaktivitet #forandring #hjernen #reprogrammering #motivasjon #livsglede #livet

Du blir hva du spiser!

Reklame | Bangerhead, iDeal

 

  

 

Ja, slik heter i alle fall et gammelt ordtak. I dagens lille blogginnlegg skal vi ta opp et velkjent tema. Nemlig de skjulte kaloribombene. Kanskje du fr noen ideer som kan hjelpe deg p veien mot en fornuftig regulering av kostholdet ditt.

S man blir alts hva man spiser. Ja vel, men hva spiser man egentlig? Spiser man egentlig s veldig usunt? Det som overrasker meg ofte er at de fleste som jeg snakker med faktisk spiser relativt sunt. S de tror egentlig ikke at det m s stor endring i kostholdet til for g ned i vekt som det som dessverre ofte er virkeligheten. De tror at bare man trener mer og hardere, s er det greit. Men nkkelen til vektnedgang ligger i endring av kostholdet. Telling av kalorier er ikke hele sannheten, men fakta er likevel at hvis vi fr for mange kalorier inn enn det vi klarer forbrenne, s ligger vi an til vektoppgang. Er vi like opptatt av kunne fortsette f i oss nok av det vi er vant til, s hjelper det ikke ke aktivitetsnivet noe hvis antallet kalorier likevel forteller kroppen at du er p stedet hvil.

Get my point?

N i sommervarmen er det lett g i kalorifellen. Vi som er veldig glad i is vet i alle fall at is kan vre bde godt og selvsagt litt usunt. Men neste gang du gr i butikken og handler is til deg og dine, kan det vre bra sende en liten tanke til kaloriguden nr du foretar ditt endelige valg.

Ved velge slik mange gjr, nemlig strst og med mest snop p vet du at du fr noe usunt. Likevel skal man jo kose seg ikke sant?

Ta en liten titt p denne listen her.

Lion King size = 419 kcal
Vaffel krone-is = 411 kcal
Gigant krone-is = 379 kcal

Ganske brutal den der ikke sant. Sett i perspektiv er dette en full middag for noen.

Men, ved velge en annen type ser det likevel litt bedre ut. S sommeren kan fortsatt nytes med god is hvis man for eksempel velger ulike saftis varianter.

Lollipop fra Diplom-is = 74 kcal. Med bare 74 kalorier er dette et helt klart valg i min bok.

Ja, men det er s godt sier du. Man klarer ikke helt velge bort det kose seg i sommervarmen. Og det er helt ok ogs. Bare droppe andre ting i lpet av dagen s kommer totalen likevel opp i valgt antall kilokalorier.

Det kan vre lurt f hjelp av noen som har utvidet kunnskap til kostholdsplanlegging hvis du sliter med vekten. ta kontakt med fastlege for en vurdering er spesielt lurt. Han eller henne kan videreformidle ditt behov til lokale frisklivssentraler, eller til egne spesialistsentre som arbeider med denne type rdgivning. Det finnes ogs andre rdgivningstjenester som for eksempel ROS  Rdgivning om spiseforstyrrelser. De har ogs en Chat tjeneste som man kan kontakte for hjelp og rd. Se p denne nederst i hyre hjrne. Denne er anonym ogs.

Vel, fra gode adresser til gode vaner.

Hva du velger er alts nkkelen til for mye eller for lite. For de som sliter med g ned i vekt er en tilnrming til mat og inntak verdt en gjennomgang. Jeg er klar over at det er ulike rsaker, mer enn det telle kalorier som ofte skyldes vektkning, men det er ogs derfor jeg anbefaler en gjennomgang hos fagpersoner som arbeider med dette da det nettopp er mange ulike rsaker og individuelle forskjeller.

Men noe kan man alts gjre selv ved ta vekk en del av de bombene som i hvert fall ikke hjelper p.

Vi har nevnt is i sommervarmen, men vi m heller ikke glemme grillmiddagen. Hm, n skal jeg liksom delegge den ogs? Ikke nok med at jeg rakker ned p favorittisen, n skal jeg pokker ogs delegge selve middagen? Velger du spise sunnere som for eksempel grillet kylling, s er du reddet tenker du. Ja kylling er sunt. Ferdig snakket! Et kyllinglr inneholder ca. 160 kcal. Ah, reddet.

Men visste du at hvis du spiser kyllinglret med skinn p s er du plutselig oppe i 350 kalorier?

Og skal du ha en kjapp liten sultstiller i form av en liten pakke nudler? Kjapt og greit, mens du venter p middagen? Ja, kjapp mte f i seg ca. 500 kalorier! Tar du to pakker da som mange gjr er du oppe i 1000 kilokalorier! WOW!

Vel, igjen er det alts et valg man tar.

Visste du forresten at du m g i en og en halv time for svi av 100 gram potetgull?

Visste du at du m jogge i en time og 3 minutter for svi av middagen du valgte p bensinstasjonen bestende av en baconplse med brd, agurkmiks, ketchup og rekesalat (685 kcal)?

Man kan jo for eksempel unne seg en liten snickers for dyve den verste sulten? Den inneholder bare 374 kcal. Her trenger man bare lpe i 34 minutter for forbrenne den vekk.

Jeg velger holde et spass hyt aktivitetsniv at jeg fortsatt kan kose meg litt. Men bare litt. Jeg har selv kvittet meg med mye av de usunne hverdagsuvanene som er det som trekker totalen opp. Brus med sukker, bensinstasjonmat p farten, en is her og en is der samt softis er historie.

Mitt valg, min kropp, mitt tempel! Gidder ikke lpe meg i hjel fordi jeg ikke tar sunnere valg i hverdagen, men lper gjerne litt ekstra for en koselig helg med god mat og drikke. Med mte alts. M ikke fylle magen til det gjr vondt, ikke sant?

Det er ikke det at man skal spise gress hele tiden, men heller ha et godt og fornuftig inntak av sunne matvarer. Kombinerer man dette med ha kontroll p antall kilokalorier inn, samt trene jevnlig, s er man faktisk inne p rett vei.

Hvis du n fikk lyst p den muffinsen som ligger i skla foran deg s er den, selv om den inneholder blbr, ikke spesielt sunn. Faktisk s ligger den der full av tomme kalorier. 400 tomme kalorier.

Jeg selv har tenkt ta den iskalde lettlen som str i kjleskapet. Den trenger jeg etter en lang arbeidsdag med hyt tempo i frisklivssentralen. Der forbrente jeg rundt regnet 700 kilokalorier p en time, og lettlen inneholder ca. 160 kalorier. Innafor? Ja.

Men popcornet i sklen dropper jeg lett. Den inneholder forresten 476 kalorier, noe som tilsvarer rundt regnet 43 minutter med lping. Nei, da gr jeg heller for en ekstra pils. Det er tross alt sommer!

nsker alle lesere en strlende kveld!

Mvh Willy

#kosthold #kalorier #vekt #spiseforstyrrelser #ros #kaloribomber #aktiv #hverdagsaktiv #livsstil #endring #trening #sunn

 

Jeg skal bli 167 r gammel!

Reklame | Bangerhead, iDeal

  

Jepp, og det er ogs innenfor rekkevidde, tenker jeg.

Dagens kontor ser forvrig slik ut. 

 

 

Det er ikke ofte man kan blogge i slike jobbomgivelser!

Men, alts tilbake til pstanden min om bli 167 r. Hva er det for slags ml i livet for en mann i sin beste alder som burde ha vett nok til skjnne bedre?
Eller ligger det noe mer bak en slik pstand?

Selvsagt gjr det det. Det bli  167 r er i dag ingen som har klart, derfor m alts noen bli den frste. Og det skal alts bli meg. Det har jeg valgt som det eneste overordnede mlet mitt i livet, nr det gjelder liv og helse.

Et dryt ml sier du, men tenk bare p forskningen som gjres i dag, samt det faktum at den generelle levealderen stadig ker.  Det er ikke lenger uvanlig bli langt over 100 r gammel. Og i dag er det ogs mulig skifte organer som ikke virker lengre nesten raskere enn skifte klr. Dette vet de fleste, men alle er likevel skeptiske nr jeg slenger ut pstanden om at jeg har som ml leve til jeg alts blir 167 r. 

Hvorfor akkurat 167, kan man sprre? Jo da lever jeg akkurat 100 r som pensjonist og jeg er selvsagt opptatt av hva som skjer med pensjonsavtalen etter passerte 150. Og jeg lurer ogs p om jeg blir invitert til slottet for f en medalje som de m spesiallage fordi de bare har medaljer opp til hundre? Hva vet jeg. Spennende blir det i alle fall flge med p.

Nr jeg i ulike sammenhenger forklarer hvorfor jeg har et spass "hrete" ml, s sier folk ofte at de ikke nsker bli s gammel. Hvorfor spr jeg da. Jo fordi de ikke nsker ligge i en sykeseng i kanskje mer enn 50 r som gammel og utslitt.

Vel, jeg har selvsagt ingen planer om bli liggende som pleiepasient fr jeg nrmer meg 165 r. Da er jeg nemlig s godt trent, s sunn og har skiftet ut alt unntatt hodet mitt, at jeg selvsagt er i relativt god form nr jeg kommer s langt. Og siden eldreomsorgen innen den tid vil ha blitt fornyet til det bedre der forebyggende, rehabiliterende og helsefremmende tiltak og tenkning da vil gjennomsyre alt. Bde innen helse og omsorgstjenester samt alle deres stttespillere og i det tverrpolitiske landskapet. Men ogs blant samfunnsaktrer generelt.

Jeg vil da kunne nyte de siste par rene mine godt ivaretatt i eget hjem der hjelp, varme hender og teknologi i skjnn forening ivaretar mine n litt skrantende restfunksjoner. Men jeg vil fortsatt vre sjef i eget liv!

Utopi, tenker du? Neida. Med over 100 r gjre det p vil vi helt sikkert klare det. Nr nye generasjoner med nye innovative tanker mter gamle tanker, holdninger og teknologi,  vil de som ikke er pensjonert vre dem som styrer. Kanskje p godt og vondt, men jeg tror nok at det er mest p godt. Verden beveger seg tross alt fremover. Det er vel i dag ikke mange igjen som ville ha flyttet helsevesenet 100 r tilbake i tid? Bare nevner det for perspektivet sin del.
Men jeg er jo da overbevist at det fantes like mange negative holdninger og frykt for nye ting den gangen ogs. Det har jo historien vist oss.

N, men her tyter jeg om alt mulig annet enn det som var innledningen min, nemlig det bli 167 r. Klarer jeg n dette? Vil det vre slik at alle andre rundt meg dr og jeg lever som en syvende far i huset der jeg henger i et elektrisk og datastyrt horn oppe p veggen? Der pleier kommer en gang i timen og trykker p en knapp, hvorp hornet mitt senkes ned i et slags elektrolysebad der jeg stelles. S kommer pleier og legger to varme hender i syntetisk materiale p meg, smiler og gr til neste hus hvorp hornet heises opp igjen p veggen? Neh. Tror ikke det. Alle rundt meg skal selvsagt ogs leve like lenge.

Men mlet mitt om bli 167 r str fast. Om jeg klarer det er likevel mindre viktig s lenge jeg regulerer livet mitt slik at jeg er i best mulig form, lever i nuet, lever relativt sunt, er i aktivitet bde for kropp og sjel og sist, men ikke minst, nyter det livet jeg har til det fulle! 

Som de fleste av mine blogginnlegg peker p s er det mye man kan gjre selv for f et lengre og friskere liv. Lever man et aktivt og sunt liv der bekymringer legges bak seg og problemer ikke ansees som problemer fr de er der, samt at livet nytes s friskt og godt som mulig, s er alt mulig. Hvis man samtidig tar hyde for den utmerkede fremgangen innen legevitenskapen, og det faktum at vi i verden stadig blir eldre rent statistisk,  s er det meste mulig. Legger man til en god dose tro, hp og kjrlighet samt 4 deler placeboeffekt, s er alt mulig.

Om jeg nr mlet? Som sagt er det ikke viktig, men jeg skal i alle fall gjre mitt til ha en livsstil som gjr det mulig leve lengst mulig, med best mulig helse. S ved ha et slikt ml i livet s vil andre og kortsiktige ml komme av seg selv. stresse for n en haug med ulike delml som stadig endres og m reguleres fordi ytre eller indre pvirkninger srger for at delml m deles i flere delml og ml blir forskjvet hit og dit? Nei, det gidder jeg ikke stresse med. For dem som m ha det slik er enhver sitt eget valg. Mitt valg er nyte, trene og alts leve livet mitt hvert sekund frem til jeg fyller 167 r.

Mvh willy

#livsnyter #livet #livsglede #jobb #sommer #hverdagsaktiv #motivasjon #aktivitet #helse #helsegevinst #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsendin #helse #motivasjonsfaktorer #aktivitetml #hverdagsaktivitet 

 

 

Raskeste veien til bedre helse!

Reklame | Bangerhead, iDeal

 

 

Ja hva legger du i det trene? Tror du at du er effektiv og ikke minst aktiv fordi du tutler deg avgrde en times tid hver kveld? Tenker du at det er nok hvis du soser rundt p treningssenteret og samtidig unngr bli dyktig sliten og svrt andpusten?

Sannheten er at de fleste av oss ikke tar i nok. Og de fleste av oss har "tusen unnskyldninger" for unng ubehaget som flger med det "gi jernet".

Lr deg velge annerledes og finn en enklere og kortere vei til bedre helse enn bruke time etter time i hard fysisk aktivitet hver eneste dag. Lr implementere daglig trening til noe du liker, elsker og finner akseptabelt leve med daglig, s blir livet litt bedre, litt etter litt. Lr leve med trening og aktivitet heller enn guffe p til du mter veggen.

 

Det er jo ingen hemmelighet at trening og fysisk aktivitet er bra for deg. P alle mter som kan finnes er det bra bevege seg og det finnes egentlig f unntak der fysisk aktivitet ikke er tilrdelig. Det som finnes av nyere forskning er ogs ganske samstemt i dette. Fysisk aktivitet kan ogs vre bra i mange av de tilfeller der vi tidligere ikke tenkte at det kunne vre greit. Et eksempel er ryggsmerter. N vet vi at i de fleste tilfeller bde kan fjerne smerter, men ogs gjre ryggproblemer til noe man fint kan leve med.

Man er tross alt ikke helt frisk fr man er litt syk.

Det er noe som skjer i kroppen nr vi begynner finne formen. Det trene gir som jeg har skrevet om tidligere, en utskillelse av endorfiner og endocannabinoider. Det kan du lese mer om her.

Som jeg tidligere har skrevet om her p bloggen er det forskjeller p disse to tingene. Med en tilfrsel av naturlige endocannabinoider vil dette kunne skje p et tidligere tidspunkt i treningsforlpet enn for eksempel endorfiner.

En god regel er tenke p at allerede etter ca. 30 minutter, med fysisk trening vil kroppen starte skille ut endocannabinoider, mens det vil alts ta lengre tid og hyere intensitet for oppn at kroppen ker produksjonen av endorfiner. Begge deler gir imidlertid stimuli til kroppen i form av bde smertestillende og kning av vellyst i aktiviteten. Endorfiner er et hormon og det utlses litt og litt i ulike situasjoner, men fremfor alt utlses det i kroppen ved fysisk aktivitet.

Uansett vil det alts for hjernen og kroppens del vre en fordel trene. Utskillelse av disse hormonene vil alts gi deg en flelse av vellyst og smertedemping, samt lykkeflelse. Denne flelsen sitter i lenge etter at trening er avsluttet.

Gjr det derfor til en vane trene litt hver dag. Man trenger ikke bruke lang tid heller. 4x4 minutters intervaller der man fr pulsen opp slik at man blir andpusten i spass stor grad at man ikke klarer prate, vil vre tilstrekkelig.

Og hvis tiden er enda knappere s srg for bli andpusten p 20 x 4 sekunder daglig. Ved intens innsats i bare 20 sekunder, s 15 sekunder pause, gjentas 4 ganger, s har man oppndd veldig mye mer enn ingenting. Lping p stedet med full speed de frste 20, s 20 sekunder med kneby, s mange du klarer p 20 sekunder, deretter 20 sekunder med lping p stedet, fr du avslutter med s mange stjernehopp som mulig p de siste 20 sekundene. Du har alts n brukt totalt 140 sekunder, og da klarer du utmerket f presset inn dette i et stramt tidskjema en eller flere ganger daglig. Men husk at intensiteten m vre s hy at du blir spass andpusten at du ikke klarer fre en normal samtale.

Du kan lese mer om dette og Borg skala her.

Alts vil dette oppsummert potensielt vre den raskeste veien til bedre helse hvis du er generelt veldig inaktiv. Et sted m man begynne sitt nye liv, og det fjerne en av de vanligste unnskyldningene, nemlig Jeg har ikke tid til trene, vil alts bli eliminert ved velge slik HIIT trening. Og er mlet g ned i vekt s trenger man heller ikke trene seg til stumper og stykker, men konsentrere seg mer om kosten. Et godt tips her er telle inntaket sitt av kalorier i forhold til hvor mye man forbrenner. De fleste spiser nok mer kalorier enn man tror selv, og ved ha en inaktiv livsstil s vil kroppen ha et overskudd av kalorier i forhold til hvor mye man forbrenner. Mange tror at man m trene til kroppen er tilnrmet revet i stykker, men alts begynn med en total gjennomgang av mengden og innholdet i hva du spiser daglig, ukentlig og mnedlig. Men, alts trening er ogs med p akselerere forbrenningen. Det er med andre ord lurt kombinere telling av kalorier med daglig aktivitet og trening. Man kan f god hjelp av ernringsfysiolog til dette.

En annen ting folk flest tenker, er at siden man gr en lang tur hver dag, s er man nok aktiv. Frst og fremst vil jeg da si at det g tur er et hav bedre enn ikke gjre det, men jeg vil ogs ppeke at det nok ikke er nok bare tutle av grde hvis man skal f den treningen kroppen trenger. En raskere vei til bedre helse er da ta kortere turer, men med hy intensitet. Begynne turene med powerwalking, alts det g s raskt du klarer, og s ke tempoet enda litt i oppoverbakkene du mter. Hvis det ikke er noen motbakker p din vei, s velg gjerne turer der dette er en mulighet. Jo mer sliten og andpusten du blir, jo strre effekt har det p formen din. Alts en raskere vei til bedre helse. Man vil da kun trenge, la oss si en tur p 15 minutter og s snu g samme tempo hjem. Totalt 30 minutter powerwalk. I stedet for en time eller to med tutling og kosespasering uten srlig effekt.

Get my point?

Ved ke ulike oppgaver og aktiviteters intensitet, s kortes tiden det tar oppn resultater som gir stor effekt, signifikant!

 Alt i alt s gir dette en mye kortere og lettere vei til bedre helse. S slutt lure deg selv med aktivitet som ikke fles p kroppen. Gi jernet, oppn en kortere vei til resultater. Slutt kosetrene i lang tid, men vre intens og effektiv nr du trener, s er du ferdig p mye kortere tid. Tren gjerne uten mtte forplikte deg til noen, men lr trene alene. P denne mten er du alltid klar uten at du er avhengig av andre. Ikke legg opp til mtte g hit og dit til et treningssenter, med mindre du finner ekstra god motivasjon av det. Selv har jeg lrt meg at det er bedre og ikke minst tidsbesparende bruke egen kroppsvekt, og hjemmet mitt samt nabolaget som treningssenter. Dessuten er det langt rimeligere.

Og du, ikke vent til i morgen, start i gr, ta ny runde i dag og fortsett i morgen. Du er da allerede i gang, ikke sant?

 

Mvh Willy

 

  

#helsegevinst #hverdagsaktivitet #helsefordeler #livsstil #endring #motivasjon #trening #lping #hiit #aktiv #aktivitet #andpusten #borgskala

 

 

Lr vre konstant positiv

 

 

Hvordan vre konstant positiv?

Ja kan vi lre velge slik at vi blir konstant positive? Er det en automatisk ting som kommer til oss, eller er det et resultat av hvordan vi velger takle ulike flelser?

Det er umulig sier du kanskje da. Det er ingen som kan klare det sier alle! Og er det egentlig meningen at vi skal tutle rundt   vre s inn i hampen smilende, blide og gjennomsyret positiv hele tiden?

Nei, selvsagt ikke. Da hadde menneskene ikke hatt de kognitive evnene som det innebrer fremkalle negative flelser, grt, sorg, sinne, frustrasjon, hat, misunnelse og alt annet man forbinder med negativitet.

Men mennesker har ogs en annen evne. Nemlig evnen til vre selektive. Det kunne ta ulike valg er det hjernen vr som bestemmer over. vre bevisst p det velge,  er en gave vi kan bruke for alt det er verdt.

Se for deg at det ligger en tallerken foran deg med en snegle og en gulerot. Hva ville du velge hvis du mtte velge en av dem?

Kanskje du ikke hadde lyst p noen av dem? Da er nok sjansen stor for at du ville velge st over. Men de fleste ville nok ha valgt guleroten.

S hva er poenget? 

Hvis man str overfor et valg, s vil man kalkulere fordeler og bakdeler av konsekvensene av det valget vi tok. Man vil som mennesker flest velge det som passer oss best der og da. Alts det vi slipper billigst unna med.

S tilbake til flelser. Hva med kalkulere og vre selektiv i hvilke valg vi tar nr flelser blir for vonde eller upassende? Igjen er det bra og st i flelsene sine, leve dem og kjenne p livets opp og nedturer, men det er mulig velge vekk den verste smerten og de vondeste flelsene, sinne og generelt negative vibber som plager deg mer enn det gagner deg.

Nr reaksjoner man har frer til at man gr konstant rundt med negative tanker og flelser, blir dette til skade for deg og ikke en berikelse i livet.

Nr man har for eksempel en negativ tanke der selvtillit og selvbilde er mer i fokus enn en positiv tanke og flelse om dette, s kan man ta et kalkulert valg om fjerne denne negativiteten og erstatte den med noe positivt.

Det kan hende noen da sier at det ikke er s lett, men dette er noe man alts m ve p. Og hver eneste gang jeg selv fr et snev av drlig selvtillit, s sier jeg det hyt til meg selv og i samme sekund sier jeg "ah og der gikk det over"

Jeg tar et bevisst valg om fjerne denne tanken fra hodet. Og ved ha vd meg p dette har jeg alts kunnet styre mer av de negative tankene vi mennesker fr fra tid til annen. Ikke fjerne dem, for vi trenger fle, men kontrollere dem via bevisste valg.

Er man drittlei en dag s kan det vre greit velge vre akkurat det. Helt greit. Men i kveld velger jeg vre i mye bedre humr. Da velger jeg gjre noe jeg synes fr meg glad og det er mitt forbanna valg, ikke sant?

Smil selv om du er i dritthumr, still deg foran speilet og lag s mange ulike typer smil du klarer. G ut tving frem et smil til alle du mter og ikke gi deg fr du har ftt 20 smil tilbake. Da velger du aktivt vre positiv!  Selv om det er uvant s er det faktisk herlig sprtt og godt for humret. 

S velg riktig hvis humret plager deg i dag!

Stay positive!

Mvh Willy

#positiv #psykiskhelse #empati #hverdagsaktivitet #suksess #leve #smile #valg #flelser #helsegevinst #helse #motivasjon 

Drittdager!

 

 

Alle har dem, og alle fr dem.  Dager som ikke er s gode. Dager der alt eller det meste ikke fungerer slik det var tenkt nr man str opp. 

I dag smilte jeg hele veien til jobb som vanlig, og jeg hadde ogs en god dag p jobb. Likevel ble jeg alts fullstendig sltt ut etter jobb. Noen ganger er det ingen forklaring. Noen ganger er det IKKE helt allright! Noen ganger fles alt bare dritt.

Og vet du hva? Det er helt normalt. Noen dager er livet slik at man ikke orker. Tretthet og oppgitthet krydres med en flelse av uro og udefinert angst.

Det gjelder st i det. Forst at det er slik, og samtidig akseptere at det er greit. Man m ogs kunne si til seg selv at det ser helt annerledes ut i morgen. Fordi det er viktig ikke gi seg hen til de negative blgene. Noen dager m man bare bla forbi. Noen dager er ark i en bok som man blar raskt forbi og gr videre til nye sider og spennende kapitler.

Jeg selv blar forbi dagen og gleder meg alts til i morgen. Jeg skal st opp tidlig, nyte en deilig kopp med kaffe og smile til alle jeg mter bare for p den mten kunne spre litt mer glede, litt mer positivitet og gi litt mer energi til de rundt meg.

Jeg vil smile til min egen dag og til oppgaver jeg skal utfre. Nr jeg kommer hjem skal jeg male en list sort og ta noen ml til taket p utestuen. Jeg skal puste, smile og leve.

Fordi i morgen vil i dag vre historie. I morgen vil morgendagen vre ukjent og yeblikket vre det som betyr noe. For meg og for de som er rundt meg. Fordi alle trenger at man strr om seg med de smil man har i hjertet.

Man br forbli positiv, men ogs akseptere dager med nedetid. Det har vi alle fra tid til annen.

Mvh Willy

#nedetid #mestring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst #helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #leve #uro #trett #sliten 

Slapp n av for svingene!

 

 

Slapp av for svingene og nyt livet!

 

Trening er godt for en, men det er jammen ogs hvile. Hvis det er slik at man skal bli fullstendig oppslukt av det en gjr og dermed aldri ta seg tid til kos, s blir det feil.

 

Dagens korte oppfordring her fra Hverdagsaktiv er alts sakte g inn for landing, nyt dagene som ligger fremfor oss nr vi n seiler p nasjonalflelsens vinder inn mot 17. mai. Denne dagen skal nytes og for min egen del s skal dagen fr og dagen etter forbeholdes avslapping og forhpentligvis godt vr, mye god mat og drikke.

P denne dagen slapper jeg av maks og koser meg med flelsen av livet og tilvrelsen. Det synes jeg flere burde gjre, da vi vet at stress er en viktig faktor til sykdom. Stress er kun egnet til skape mer stress og uansett hva det er vi blir stresset av s er det ikke verdt la det g utover ens kroppslige og psykiske helse.

Det samme er det med de aktiviteter og eventuelle treningsml man setter seg. Av og til kan man overdrive. Av og til kan man faktisk bli s sunn at det er usunt. Fordi alt dreier seg om det ene. Og da glemmer man gjerne alt det andre. Hva er s viktigst i livet?

For meg er det leve, ikke d i forsket p overleve.

 

S nyt livet, tilvrelsen, helsen og fridagene med det som mtte f deg til kjenne p noe godt. Det skal i alle fall jeg gjre!

 

Mvh Willy

Du kan lese mer om kaffekos her

#nasjonaldagen #leve #avspenning #stress #livsglede #overdrive #helsefordeler #psykiskhelse

Lpetur med endocannabinoider i kroppen

 

S du hater lpe sier du? Ja da er du ikke alene. Og i tillegg s har vi som lper spass mye problemer med bde knr og ben og hofter, rygg og det som verre er. Farlig lpe sier man, trekker p skuldrene og kjrer en tur bort p bensinstasjonen og kjper seg en plse. SLIK skal livet nytes, ikke sant?

 

Hva faen er som fr folk til utsette kroppen for alle disse plagene? Og hva faen er det som fr folk til attp til LIKE denne formen for trening? Galninger og gamle gubber i panikkalderen med akutt fare for hjertestans. Selvmordslpere med tette rer og helsepanikk! Og s tar man seg en kaffe og synker sammen i sofaen i stedet.

 

Hvem er s disse som liker dette. De som tilsynelatende elsker plage allerede slitne kropper oppover, bortover og nedover bakker til man til slutt henger kvalm over et gjerde og hiver etter pusten? S etter noen sekunder reiser dem seg faen meg opp igjen og lper en runde til!?

 

Total galskap. Eller ikke?

 

Hva er det egentlig som skjer her. Fordi jeg selv glatt innrmmer at det lpe forbandt vi med stikke av fra jvelskap i ungdommen og ble sett p som en ndvendighet for unng bli tatt eller f juling. Det lpe har for meg vrt en sann pine de femti meterne jeg klarte fr lungene gikk til streik og truet med si opp og flytte bolig til en mer bedagelig anlagt person.

Helt til jeg selv begynte arbeide med fysisk aktivitet i 2013. Formen var da s drlig og livsstilsendringen var spass ndvendig at jeg mtte finne ut av hva dette innebar. Hva var det egentlig som skjedde i kroppen nr man lper. Hva er kondis og hvordan fr dette livet til bli forlenget med mer enn 16 r i snitt? Her var det ting som pirret min nysgjerrighet. Dette mtte jeg jo finne ut av.

Faglig nysgjerrighet har alltid vrt en stor styrke i mitt arbeidsliv. Det hele tiden vre oppdatert p de siste nye forskningsresultater, samt det skille drlig og god forskning fra hverandre, har sttt i frersetet i min faglige utvikling i alle r.

Det samt et langt liv der erfaring og evne til ikke vre redd for prve nye ting har nok gjort at jeg ikke har blitt en som bare flger strmmen, men en som tr utfordre meg selv faglig. Flere burde prve det!

 

Uansett. Tilbake til lpingen. Her var det alts mange lpere som skrt over hvor digg dette er og hvor bra form de hadde. Jeg selv ble andpusten bare jeg gikk opp til postkassen. Hva om jeg bestemte at jeg ikke skulle hate dette, men heller velge begynne elske lping. Dette til tross for at jeg innerst inne hatet det. Det store sprsmlet var om jeg kunne begynne like det etter ha vd meg p det?

Med mye mer kunnskap i kofferten begynte jeg smlpe i jobbsammenheng. Dette er jo en viktig del av livsstilstrening og andre synes jo like det og resultatene p form ly jo absolutt ikke. Jeg selv slet med f pusten til samarbeide med stadig mer smertefulle ben.

Men sakte og sikkert forandret dette seg. Med gode basisvelser for bena og sm joggeturer innimellom, s endret smertene karakter og pusten ble merkbart bedre. Frste gang jeg jogget sakte en kilometer trodde jeg nesten ikke det jeg opplevde. Bena var drligere enn pusten! S utrolig deilig oppleve.

I dag er situasjonen helt annerledes. Jeg ELSKER lpe. Frst og fremst m jeg si at jeg lper ikke ndvendigvis s fort lenger men bare det lpe moderat fart med moderate lengder er for meg svrt deilig.

Og aller beste er det som skjer etter ca. 10 minutter. Da skjer det noe i kroppen som fr smerter til forsvinne og gledesrus til boble i skallen. Da kan jeg lpe herfra til evigheten. Det er dette som ofte kalles lperus, eller Runners High. N er det viktig understreke at dette nok i mitt tilfelle ikke dreier seg om det som toppidrettsutvere definerer som runners high. Dette innebrer nemlig at man gr helt i kjelleren og litt til over en viss tid. Nr man s tror at man ikke klarer mer s slr kroppens stresshormoner inn sammen med adrenalin og gir en opplevelse av sveve. Denne pkjenningen ville nok ikke jeg anbefalt til noen med mindre dem drev aktivt med toppidrett og sledes vet hva de gjr. Denne tilstanden vet man lite om, men den ligger sannsynligvis i grenselandet mellom fysiologi og psykologi.

 

S denne runners high jeg selv fler antar jeg er en mildere versjon av dette. Her kommer det inn begreper som endorfinproduksjon og det som antagelig passer best i mitt mosjonslpingstilfelle, nemlig endocannabinoider. Jepp, du leste riktig. Endocannabinoider.

S hva er det egentlig som skjer her da. Jeg trodde egentlig at det var produksjonen av endorfiner som gjorde at denne flelsen av kunne lpe i evighet slo inn. Og det er det ogs, men for at dette skal ha en god effekt, s m man alts lpe opp mot to timer med en hastighet p rundt 5 ? 6 minutter per kilometer.

Imidlertid vil produksjonen av endocannabinoider skje mye fr og man trenger heller ikke lpe hardt og lenge for at denne skal virke p kroppen. Her holder det med en kt p rundt 70 ? 85% av makspuls for trigge produksjonen av endocannabinoider.

Der er ikke bare endorfiner som sagt som gjr at du fr denne gode flelsen men ogs andre kjemikalier som alts endocannabinoider. Dette gjr at kroppen din produserer en naturlig type av THC, som ogs finnes i marihuana. I likhet med marihuana fr dette deg en rolig og avslappet flelse p en sunn mte i motsetning til marihuana som inntas p annen mte. Kroppen avpasser nemlig mengden til noe som er sunt og ikke farlig. Endocannabinoider kan lages av alle celler i kroppen og dermed kan dette faktisk gi en enda strre effekt enn endorfiner.

Studier har vist at en lpetur p en halv time der alts rundt 75% av makspuls er nok, vil kunne ke nivet av endocannabinoider i kroppen p rundt 30%. N det kaller jeg RUNNERS HIGH!

 

S litt oppsummering her. Det lpe kan alts lres. Det lpe er for mange en pine, men en pine som kan lett bli til kjrlighet. Det lpe gir en ubeskrivelig lykkerus. Det lpe gir en flelse av sveve, nr man har funnet oppskriften. Det lpe gir en betydelig bedre kondisjon og det lpe demper smerter. Dette er alt ting som jeg nsker i en livsstilsendring og det gjr meg i stand til klare andre daglige aktiviteter mye lettere enn fr. Det gjr meg lettere til sinns og det har gitt meg evnen til delta i sosiale aktiviteter som for eksempel Bergen City Maraton, som du kan lese mer om her.

S hva s med dem som sier at de ikke kan lpe p grunn av ulike smerter i ledd og knr og s videre?

En vanlig kommentar jeg ofte hrer er at man ikke kan lpe fordi knrne ikke holder. Leddene er vonde og ryggen fr for mye juling.

Selvsagt skal man ta alvorlige muskel og skjelett problemer p alvor. Det er svrt viktig at kroppen er i stand til klare pkjenninger som innebrer lping. Men nyere forskning antyder likevel at det lpe er mindre belastende enn man fr har trodd. Dette innebrer at lette joggeturer p asfalt ikke er s belastende som fr antatt fordi kroppen faktisk er skapt til tle disse pkjenningene. Men mer om dette i et innlegg her p bloggen i nrmeste fremtid.

 

Srg for tilnrm deg lpeformen med god grunntrening i bena og rygg, hofter og srg for at du FAKTISK VELGER LIKE LPING fremover. Har du ekstremt drlig form s begynn med kun f meter lping om gangen og bruk tid p bygge deg opp. Husk du har resten av livet for det finnes ikke noen aldersgrense p denne fine formen av trening.

Mvh Willy

#lpe #glede #runnershigh #endorfiner # endocannabinoider #helsegevinst #helsefordeler #jogging #lpetur #gledesrus #trening

Tror du at du er trygg fordi du ikke ryker?

 

Vi mennesker er ganske enkelt skrudd sammen nr alt kommer til alt. Vi er kompliserte satt sammen nr det gjelder komponenter og hvordan hver enkelt del av oss er nr umulig kopiere. Samtidig, nr det kommer til hvordan vi agerer, leser og tolker vr egen overlegenhet, s er vi ganske enkelt skrudd sammen. Vi tror alltid vi er litt bedre enn det vi egentlig er. Dette kan selvsagt vre bra for vr egen selvtillits skyld, men nr det kommer til hvordan vi forsker lese egen form og fysikk, s er saken noe annerledes.

Vi vet at de fleste som tenker at de skal starte p en livsstilsendring, tror at de er i bedre form enn det de egentlig er. Samtidig tror mange at om de bare spiser relativt sunt og holder seg vekke fra tobakk og overdrevne mengder med festdrikk, s er de trygge.

N er det viktig ppeke at ryking faktisk er en av de verste uvanene som tar flest liv sett fra et folkehelseperspektiv, bde p verdensbasis, men ogs her hjemme i trygge gode gamlelandet.

Dette er heldigvis flere og flere klar over. Likevel er det en andel rykere igjen som holder tritt med en uvane som tilfrer kroppen alt fra Cyanid til Arsenikk. Det er ikke umulig slutte.

Les mer om dette i mitt blogginnlegg jeg begynte ryke nr jeg var 9 r gammel

Det som er litt mer betenkelig derimot, er at mange tror at hvis ryking er den eneste lasten man har s ligger man likevel bra an. Hvis man i tillegg har en jobb der man er noenlunde aktiv, og har et sunt kosthold, ja s er man innafor det som gr an leve med. S feil kan man alts ta.

Sannheten er dessverre en litt annen. Det hjelper ikke stort med et sunt kosthold hvis formen er drlig. OG DRLIG FORM ER OMTRENT LIKE FARLIG SOM RYKE.

En studie utfrt i Sverige der man har fulgt nesten 700 svenske menn fra de var 50 r til de skulle fylt 99 r. Viser at drlig form var nesten like farlig for helsen som bde ryking, hyt blodtrykk og farlig hye verdier av kolesterol. Les mer om det her.

Og hva s med dem som ikke ryker? Ja de er vel ganske trygge ikke sant? Studien viser dessverre klart at selv om du ikke ryker s er drlig fysisk form alts nesten det samme som ryke. I alle fall nr det gjelder risikoen for utvikle livsstilssykdommer. Det er flere faktorer som gjr dette, men drlig regulering av blodsukkeret, risiko for hyt blodtrykk og kolesterol, samt mindre motstandskraft mot generelle sykdommer er noen av de viktigste rsakene.

Det er selvsagt et tankekors. Bare ryking var verre enn drlig fysisk form nr det gjaldt risikoen for d. Det er i sannhet skummelt tenke p.

Og nr man samtidig vet at vi mennesker tror vi er i bedre form enn vi egentlig er, s ringer alarmklokkene for meg iallfall. Og om de ringer for meg som er i relativt bra form, s BURDE det kanskje ringe noen bjeller for dem som tenker at dette gjelder akkurat dem. Vi er i gjennomsnitt i adskillig drligere form enn vi tror nr vi starter en ny livsstil. Dette er ogs noe jeg selv erfarer fra mitt eget virke. Det POSITIVE er at de som er i risikosonen, alts de som er i drligst fysisk form, er de som fr strst gevinst av endre sine fysiske vaner og ta sunnere vaner p alvor. Det gr ogs mye raskere enn man tror endre livsstil, bare man legger det opp riktig og tar noen veivalg i livet som er HELT NDVENDIGE!

Er DU klar til endre DITT LIV?

Ta grep i gr!

 

Mvh Willy

#livsstilsendring #form #kondis #ryking #helsefordeler #helse #endring #motivasjon

 

 

Kaffedyr og forskning. Rett og galt

 

Hver eneste dag M jeg ha den daglige koppen med den brune livgivende bitre vsken. Gjennom tidene har det vrt lagt frem utallige rapporter og studier som forteller en hvor lite sunt dette er. Og i motsatt ende har det vrt lagt frem utallige studier om hvor sunt det er. Men hvem har egentlig rett?

N er jeg p ingen mte en kaffe ekspert. Jeg har ingen forutsetninger for koke eller trekke verken den ene eller andre type kaffe. Jeg er heller ikke i nrheten av vre noen Barista eller forsker p dette brune stoffet. MEN, jeg har skvulpet i meg kaffe siden Moses gikk i knebukser. Jeg har drukket kaffe med blandinger som ville ftt en Trnder til bli flau, og jeg har spist kaffe med skje etter rd fra en gammel fisker som sa at kaffe er ikke drikkende fr du spiser den med skje.  Kort sagt s har jeg drukket denne drikken siden fr de fleste har visst hva en Barista er.

S mitt ststed i dette er erfaringsbasert og har et helsemessig perspektiv. P min vei mot en stadig bedre helse er kaffe fortsatt svrt viktig for meg. Og er det da sunt eller usunt? Eller for si det slik, er det sunt NOK, til at jeg kan fortsette nyte denne gode og forfriskende drikken?

Hvis man ser p den forskningen som er gjort tidligere, s er det nok en overvekt over studier som ppeker at det MULIGENS er usunt med for mye kaffe. Et av bevisene er lett relatere til, nemlig at man fr hjertebank. Det har vel vi alle kjent av og til i livet og spesielt hvis vi har drukket for mange kopper kaffe.

 

S vi har alts hrt litt om alt dette i mange r og resultater og analyser av alt er i beste fall sprikende. I alle fall hvis man tar litt eldre studier og legger til grunn. Men hva er egentlig dette stoffet? La oss se litt nrmere p hva kaffe inneholder og hva det gjr med kroppen. Sett ut fra en lekmanns perspektiv selvsagt.

de viktigste innholdsstoffene i kaffe er koffein, cafestol, kahweol, klorogensyrer, trigonellin og magnesium. Dette hres jo ikke srlig hyggelig ut. Litt som man kunne forvente finne i en gal forskers laboratorium. Men er det egentlig s ille? La oss se nrmere p dette.

 

Disse stoffene har det til felles at de virker inn p ulike deler av kroppen vr. Bde glukosestoffskiftet, fettstoffskiftet og sentralnervesystemet, blir pvirket. Men ER DET FARLIG?

Ja hva er da farlig?

Det viktigste viser seg faktisk vre at kaffe ikke er farlig. Kaffe er tvert imot forsiktig forebyggende mot en del sykdommer. Bde demensforebygging, diabetes 2, og man har studier som antyder at moderat forbruk p 3-4 kopper om dagen ikke ker risikoen for de mest vanlige kreftsykdommene, men ser ut til ha en mulig beskyttende effekt p enkelte kreftsykdommer. MULIG!

Ja, ikke vet jeg, men etter ha bladd meg gjennom et utall av relevant forskning og studier i anerkjente databaser, s er jeg alts mer overbevist om at denne gode, nydelige og oppkvikkende drikken er INNAFOR drikke.

Som med alle andre ting i livet er det veldig individuelt hvordan ulike personer reagerer p ulike stoffer. Slik er det ogs med kaffe. For eksempel s vil 3-4 kopper om dagen vre bra for deg, mens 6 til 8 kopper plutselig ikke er bra for deg. Spesielt hvis du lider av benskjrhet. Men dette kan til alt overml kompenseres ved ha litt melk i kaffen. Jaha. S vet vi det.

 

S hva den enkelte gjr er alts opp til hver enkelt. Selvsagt. Men JEG har i alle fall konkludert med at jeg kommer til fortsette nyte mine daglige kopper med filterkaffe. Ja for filterkaffe er bedre enn kokekaffe og de andre nymotens greiene som baristaene koker i hop, visstnok. Dette skyldes at de nevnte typer kaffe, har vist seg ke LDL-kolesterolet og dermed KE risikoen for hjertekarsykdommer. Hm. OK, s vet vi det. Godt det er i hovedsak filterkaffe jeg liker da. Jeg er jo i en alder der et for hyt kolesterolniv ikke er spesielt heldig, selv om enkelte studier med varierende kvalitet antyder at det ikke gjr noe. Jeg holder meg til de studiene som viser at det IKKE er bra.

S n har jeg trukket en ny kanne med kaffe som skal nytes mens jeg koser meg med 21.00 nyhetene. Vel, det var fr jeg akkurat oppdaget en artikkel her om en studie som viser til at det drikke kaffe om kvelden ikke er s veldig heldig da det utsetter svnen din med 40 minutter. Ok, fr planlegge legge meg litt senere da.

S slik kan det alts g hvis man forsker lese seg opp p en spass vanlig drikk som kaffe. Jeg sitter vel igjen med flere sprsml enn svar, og det er vel slik FORSKNING ofte virker. Det skaper flere sprsml enn svar og gir deg sjelden noe du kan leve godt med.

Tr nesten ikke tenke p begynne lese om fordeler og ulemper om l, melk og bananer.

Jeg holder meg i dette tilfellet til 3-6 kopper om dagen og nyter dem med glede. Fordi forskning ogs sier at glade mennesker som slapper mer av og nyter sin tilvrelse ogs lever lenger enn de som ikke gjr det.

Jeg velger det siste, men alt med mte!

Nyt livet og hverdagens aktiviteter!

 

 

#kaffe #helsefordeler #forskning #nyte #drikke #mtehold

 

En uke igjen!

 

 

Hei alle sammen!

I dag har jeg hatt en ny fantastisk dag i nydelig vr. Det er s deilig endelig kjenne p varmt, vrlig vr. Faktisk s virker det litt som om man bare sveiper innom vren, kun for g direkte til sommeren. Ikke meg imot. Bedre vre ute i slike forhold, enn i slaps og sne.

Derfor startet ogs dagen min med en lpetur. Der er n kun en uke til Bergen City Maraton og jeg henger litt etter p formen. Jeg har en strekning som jeg pleier lpe. Den er p 3 kilometer og tiden jeg fikk p 3 kilometer var litt drligere enn forventet. Men uansett s var det nydelig lpe i noe som minnet om full sommer. Elsker sommeren!

Blir et par lpeturer til frem mot neste helg og da er forhpentligvis ting p plass. Og p jobben har jeg selvsagt frisklivssentralen bde Mandag og Onsdag s dette blir helt greit! 

Det gjr noe med en p en god mte bruke kroppen ute i slikt vr. Det kan virkelig anbefales til alle! 

nsker alle en fantastisk ny uke!

Mvh Willy

 

#lpetur #hverdagsaktivitet #jogging #bcm #leve #helsefordeler #helsegevinst #helse #motivasjon #vrlig

Nyt livet til det fulle!

 

Hei alle lesere! Lrdag er en dag som liksom er midt i mellom alt. Personlig er jeg mest glad i Fredagen jeg da. Hva med dere? Hvilken dag er den beste dagen dere har? Legg igjen en kommentar p det da folkens!

Livsnytere vet hvordan man skal leve sies det. Det vet jeg nok ikke, men det sprs vel hvordan man definerer livsnyter. Eller hva man ligger i det for den saks skyld.

Hver sin smak er det ogs noe som heter og jeg foretrekker alts alt med mte. Alt med mte forteller noe om hva man BR gjre for holde seg ved god helse, og at man ogs bde KAN og BR krydre livet med litt kos og til og med usunne valg innimellom. Hvis vi skal kjre et strengt lp der ingenting skal kunne unnes og alt godt skal unngs, s viser all erfaring at man tilslutt gr p trynet i livsstilsendringen.

Jeg vil ikke ende opp med angre p alt jeg ikke har smakt og kost meg med p bekostning av en fantastisk ripe kropp og et sinn som ikke kan delta p noe hvis det innebrer mtte kose seg litt for mye.

Man m gjerne trene og herje p hvis man er toppidrettsutver eller hvis man har det bra med det man gjr, men husk at alle ikke er helt der. Mange har nok med klare f en litt bedre helse. Lager man da et lp som innebrer et knallhardt regime bde innen kost og trening, s er det ikke sikkert at man klarer holde p mer enn en viss periode. Lag heller et fornuftig lp der alt kan repareres. Der livet ikke m vente til du er ferdig p trening. Der nytelse m vike for shaker, chinups, pullups, og annet. Nyt livet i stedet.

Og hvis du ryker p en smell i ditt endringsforlp, s er ikke det verdens undergang. Bare starte p nytt. Det er hvis du ryker p alt det ikke er bra. Det er ikke usunt ta en liten skl med popcorn, men det er usunt trykke i seg en hel pose chips, hver dag ret rundt! Get my point?

 

S nyt livet og tenk ALT MED MTE

 

God helg og kos dere!

 

#kos #helg #helse #livsnyter #endring #livsstilsendring #hverdagsaktivitet #mtehold

Utslitt, gammel og bitter. FTW!

Eller stolt aktiv og ung til sinns?

Valget er ditt! Ja, det er det nemlig.

Hvem er du egentlig? Har du spurt deg selv om det i det siste? Er det slik at du tilhrer kategorien utslitt, gammel og bitter? Eller er du mer den kategorien STOLT, AKTIV og UNG til sinns?

Man kan g igjennom mye i lpet av et liv. Man gjr seg mange og ulike erfaringer p godt og vondt. Det er de hendelsene som preger en mest i livet som fester seg hardest i hodet vrt. P godt og vondt. Disse opplevelsene drar vi med oss og det preger ofte hvem vi er og hvordan vi velger takle ulike ting i livet. Noen ting preger oss s mye at vi kjenner s sterkt p det at det overtar livene vre. Hendelser som noen ganger er s sterke at det ogs overgr mten vi mter andre p, preger vr adferd, styrer vre daglige valg og leder oss inn i ulike miljer, situasjoner og ikke minst mentale stemninger som er negative for oss.

Hvorfor er det slik at vi er selvdestruktive p denne mten og sker opprettholde en slik tilstand? Nr sagt uansett hva som pvirker oss vil vi prve holde p ulike opplevelser bare de har pvirket oss sterkt nok. Urettferdighet er noe av det som pvirker oss aller mest. Hvis vi blir behandlet urettferdig, s er sjansen stor for at vi legger dette p minnet og lar det plage oss til evig tid! Og det smitter til hjertet ogs. I den forstand at hvis man blir behandlet p det som du oppfatter som blodig urettferdig, s vil dette plage deg minst like mye som hvordan man opplever bli behandlet.

For mange vil dette handle om at hele livet blir s preget at man som nevnt lar seg fre inn i en negativ og vanskelig spiral.

S derfor er alts faren for ende opp med en agenda mot alt i livet overhengende stor. Det er derfor mange lever med en stor bitterhet og med dager gjennomsyret av hat, sorg og sinne.  

Derfor fylles livet med noe man sjeldent kommer seg videre fra. Dette er en slags selvpining, ofte med det som fr var en berettiget og god grunn, men som har gjennom mange r frt til en innvendig kamp mot alt og alle.

Denne kampen er du dmt til tape! Ja, du hrte riktig. Du er dmt til tape denne kampen! I alle fall hvis mlet er f hevn eller revansj for noe. I alle fall hvis mlet er sitte inne med deg selv eller dine likesinnede hate verden, ditt eller datt! I alle fall hvis mlet er forsvinne ut i evigheten der bitterheten fyller kassen du ligges i og en eller annen fremmed, slenger en lvetann ned i hullet fr de spar p jord!

Det hele er bde enkelt og vanskelig. Men det endre dette er fullt mulig. Man kan til og med endre det p VELDIG KORT TID!

Jaha, hvordan kan dette la seg gjre da, tenker man? Det hele begynner med en erkjennelse av hva man nsker med livet. En avgjrelse om endring. En aksept av det som er et mulig tap. Alts at man m akseptere at man har blitt urettferdig behandlet, og s legge det bak seg. Dette m man noen ganger ha hjelp til av profesjonelle mennesker. Men nr valget er tatt og timen er bestilt, s er man allerede godt i gang! Faktisk hvis du n fortsatt leser dette og ikke er spesielt irritert, s har du i hjernen din allerede startet en endringsprosess. Bra ikke sant?

Og hvis har anerkjent at du nsker en endring, at du er villig til ta tapet, og er villig til fortsette en prosess der du legger ting bak deg, No Matter What, s vil det g ganske kort tid fr man klarer endre noe. Det er ikke en prosess som alltid er smertefri. Noen ganger kan det vre et stort tap mtte innse at det som n er livet ditt ikke lenger skal vre det. Det fles ofte som en sorgprosess forlate noe som man fler seg relativt trygg i, selv hvor destruktivt det er. Det kan rett og slett oppleves svrt skremmende forlate noe man er vant med.

Tenk deg om da. Er det slik at du nsker vre p det stedet i livet du befinner deg? Eller er det slik at du innerst inne nsker at du skulle vrt mer innlemmet i et liv der smil, latter gleder og sorger gjr hverdagen? I stedet for hat, usikkerhet, sinne, fortvilelse?

I mitt hode velger jeg det frste.

I mitt hode ville jeg lre leve med glede.

I mitt hode ville jeg ta det bevisste valget om forlate dritten og oppske levsgleden!

I mitt hode kan man velge bare gjre det, selv om det er skummelt.

I DITT HODE LIGGER VALGET

FTW eller stolt, aktiv og livsglad?

Mvh Willy

#stolt #aktiv #hverdagsaktiv #livsglede #ftw #sint #gammel #bitter #hat #glede #livsstilsendring

Jeg ser ut som en gresk Gud!

Reklame | Bangerhead, iDeal

 

  

 

Ja det er sant som jeg sier det. Jeg er sykt kjekk! Jeg er ogs vanvittig pen, sterk, smart, hyggelig, snill og, ja rett ut superMANN med STOR M! Jeg er rett og slett en blanding av en gresk GUD, Tor med hammeren og George Clooney! For ikke snakke om alt jeg er dyktig p. Finnes ikke den ting jeg ikke kan. Alt som ikke kan la seg gjre av andre, det kan jeg. Jeg har ogs en overdrevet flott holdning, kropp og en mental styrke som overgr absolutt det som har vrt av sammenlignbare personer gjennom historien! Jeg er PERFEKT! Nei, mer enn det. JEG ER OVERPERFEKT!

 

Det eneste jeg ikke har er SELVTILLIT!

 

Phu, DER gikk det over takk og pris!

 

Det er lett bli stemplet som arrogant, selvopptatt, stygg, hatet, drlig likt, ikke akseptert, looser, taper, dust, fl, klysete, dum, egoistisk, og s videre, (fyll ut flere ord om du vil) hvis du pstr alt det jeg nevnte innledningsvis, og faktisk mener det!

Men hvorfor skal vi ikke mene litt av alt i alle fall? Til dagen mter jeg ofte mennesker med alt dette og motsatt fortegn. Mennesker som ikke klarer se at de er fine, god mennesker. Mennesker med s lav selvtillit at de ikke klarer hverdagen. Det, er flt det!

Tenk ikke klare g i butikken kjpe seg et klesplagg fordi man tror at alle uansett synes du er stygg. Tenk g p skole eller arbeid og tro at alle synes du er lite smart. Tenk leve livet tro at alle har noe imot deg, dine og ditt utseende. At alle misliker deg fordi du er slik og snn. At alle hater deg fordi noen en gang sa noe dumt.

Det er mange som har det slik. Det betyr ikke at det er sannheten som mter deg nr du gr ut av dren. Det NOEN sa for lenge siden betyr ikke at vedkommende engang husker at det som ble sagt var srende. Nr du gr i butikken for handle er det lite sannsynlig at noen bryr seg dyten om akkurat deg! De fleste bryr seg nemlig ikke. Og de som kikker p deg gjr det statistisk sett p grunn av at de finner deg interessant p en eller annen mte. Og det er jo en god ting, ikke sant?

De fleste har mer enn nok med seg selv og sine ting, enn til tutle rundt vre negativt opptatt av andre. De som likevel pser ut negativitet og mobbete holdninger vet vi er de som har de strste problemene med seg selv. Det er jo de som trenger hjelp! Ikke det at ikke mobbing er forkastelig og stygt, men det sier mer om den som mobber enn den som blir mobbet. Det mobbe andre er en skam. Tenk dere om og ls noen egne problemer fr dere gr etter andre mennesker!

 

Alt dette jeg sa innledningsvis i dette innlegget, er sant. Det er slik jeg forsker finne mine murer. Mine mursteiner av selvtillit. Det klare g gjennom dagene med en selvtillit som jeg trenger for kunne bde klare jobben min, men ogs bekjempe min sosial angst. Jeg har vrt der jeg ikke vil vre. Med en sosial angst som var gjennomgripende i livet mitt. Jeg husker for mange r siden da jeg reiste de 5 milene fra hjemmet og til skolen for ta generell studiekompetanse. Da var jeg i midten av 30 rene. Nr jeg kom frem husker jeg at hvis dren var lukket inn til klasserommet, eller den lukket seg foran meg, s snudde jeg og reiste de 5 milene hjem igjen. Jeg klarte ikke takle at alle snudde seg og s p meg. Dette var et eksempel av mange p hvordan jeg kunne slite for komme meg igjennom dagene.

Jeg skjnte jo at det ikke skulle vre slik. Men hva kan man gjre nr livet spiser en opp innenfra? N hjernen forteller deg at du ikke er verdt en dritt? Nr du er overbevist om at du er selve definisjonen p alt som er negativt og dumt? Du kan ikke gjre noe som helst! Ikke en dritt kan du faktisk gjre.

 

Du kan ikke gjre noen ting FR du ENDRER din Holdning til et par sentrale ting.

For min del var det endre hvordan jeg skulle takle f eventuell motgang og kritikk fra mine omgivelser. Jeg s p det med en kirurgisk tilnrming. Jeg sa til meg selv at jeg ikke kunne brydd meg mindre om at alle ville le av meg hvis jeg sa noe i en forsamling. Hva kan skje hvis de gjr det likevel? Jo man kan innse at man har sagt noe teit, slik som 99, 9 prosent av alle i verden sier mange ganger for dagen, og s le av seg selv. Vre spass lite selvhytidelig at man gir F i om man driter seg loddrett ut! Le til verden og hvis verden ikke ler tilbake s er det deres problem!

 

Hvis man har s lite selvtillit at man ikke klarer gjre stort i verken sosiale, familire, profesjonelle eller liknende sammenhenger, s sier i alle fall jeg til meg selv at jeg gir n vel F. Jeg er en gresk GUD!  

Selvsagt kan mange vre uenige begynne med kommentere negative ting. Selvsagt kan folk pisse p deg og kalle deg idiot, selvsagt kan folk oppfre seg som amber bare for trekke seg selv frem p din bekostning! Hva s? Deres forbanna problem! Jeg har det greit jeg. Hvis noen mennesker har s lyst til trkke p andre, s er det da ikke jeg som har et problem?

Hvis 6 milliarder av verdenes 7 milliarder mennesker ikke tler trynet p meg s er det fortsatt en milliard mennesker som liker meg! Det er en del det! Ikke sant?

Ja s jeg sier til meg selv at jeg er best. Jeg vet jo at jeg ikke er det, men jeg er mer enn god nok for de fleste. Og jeg som alle andre i verden har like mye rett til drite meg ut offentlig som alle andre, ikke sant? Og jeg kan vel ogs le av mine egne feil hvis andre ler av dem? Er jo rett og rimelig det vel?

Jeg kan se meg i speilet si til meg at speilet lyver hvis jeg vil? Min rett, mitt speil! Hva andre tenker har jeg lrt meg gi blaffen i. Mitt speil! Dessuten s betyr det ikke noe som helst hvordan man ser ut s lenge man lever. Mitt liv, mitt speil, min verden.

Jeg har funnet ut at dette funker for meg, men det var en lang vei g fr jeg VALGTE tenke slik. Man m faktisk AKTIVT VELGE tenke slik, handle deretter samt lre gi totalt F p en god mte. Hvis man bryr seg om andre og er snill og god med sine omgivelser, s kan du vre sikker p at du kan drite deg ut herfra og til evigheten uten at folk flest dmmer deg nord og ned. Ta et valg i dag om ofre negativiteten og vr din indre Greske GUD. Vr din indre George Clooney, vr din indre Ghandi. Da trenger du ikke vre redd for noe!

 

Mvh Willy

 

#stolthet #selvsikker #selvbilde #sosialangst #trre #livet #livsstilsendring #hverdagsgrep #greskgud #helse #endringsteknikk #fokus #livssvalg

Nr dagen gryr!

 

Nr himmelen pner sine svndrukne yne og sakte slipper solens strler igjennom skyene. Nr strlene tvinger seg gjennom hullet i himmelens bomull og skaper morgengld. Nr morgenens lyspiler skaper englefingre i luften og tenner gull i jordskorpen. Varmer opp levende og dde, da kan dagen begynne.

Dagen kan begynne med et smil. For hvis du ikke smiler er du sur. I alle fall pvirket i feil retning. Still deg opp foran speilet lag s mange grimaser du klarer p 30 sekunder! S avslutter du med et smil. God trening for ansiksmuskler og hjernen.

Det smile styrker ogs ens selvtillit. Skyt brystet frem og bygg din selvsikkerhet. Vis verden at det er du som er stjernen i denne episoden, denne gyldne dagen der helten er deg! Der helten finner lsninger og er motstandsdyktig mot de skudd som rettes mot deg i et forsk p ta knekken p din dag.

Tillat at lyset skinner p deg. Srg for at du applauderer deg selv og din positive fremtoning. Fordi du har valgt at det skal vre slik.
Ikke la omgivelsene trekke deg ned i sken etter deg selv. Ikke la noen kaste skygger over din endring. De kan g deres vei. Du har valgt den andre veien!

You go! Gi aldri opp. Det er en prosess. S selv om man av og til tar et par skritt tilbake, s vil man sakte men sikkert beveges fremover. Tolmodighet er en dyd!

Mvh Willy 

#selvtillit #selvsikker #styrke #mestring #motivasjon #hverdagsaktivitet #suksess #leve #helse #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst 

DU er perfekt!

 

 

N for tiden handler veldig mye av det som ytres i det offentlige og bloggprivate rom om hvordan livet br leves.

I flge mange har man ikke et riktig og godt liv fr man er gjennomtrent og dermed har en kroppsform og stramhet som fitnesskonge eller dronning.

Det er en todelt verden der ute. En verden som ofte belnner perfeksjonisme mer enn det menneskelige individ. Ikke det at det er noe galt arbeide mot perfeksjonisme, men det virker som om alle p dd og liv MŻ flge disse trendene for vre lykkelig. Enten trener du deg til en flott kropp og spiser den og den maten, ellers s er du egentlig mislykket, hevdes det! Det finnes tusenvis av blogger og artikler rundt omkring som hyller de vellykkede, eller sprer sine glamorse synspunkter p et godt liv til kreti og pleti for tilsynelatende inspirere folk til bli som dem.

En del vil la seg inspirere og finne en vei der man kan flge i perfeksjonismens fotspor. Noen vil f en kropp til d for og andre vil f et betydelig sunnere liv ved spise slik og slik mat. S hva er det da jeg klager for?

Enkelt. Jeg jobber med ALLE DE SOM IKKE FR TIL DETTE.

De som prver og aldri fr det til. De som av ulike grunner aldri vil oppn det ha et perfekt liv, kropp, helse, smertefri, og lykkelig. Av mange grunner. Det finnes noen f som lykkes og vel og bra det. Jeg lurer p om de ogs er gjennomfrt lykkelige til enhver tid? Neppe. For livet bestr av mer enn alt som er perfekt

Livet bestr av MYE MER enn suksess, god konomi, perfekt kropp og perfekt utseende. Livet bestr av alt det som ikke kan skaffes gjennom trening til du kaster opp. Trening 2 ganger daglig, det oppholde seg p treningsstudio 7,5 timer daglig, spise mat laget fra bunnen med ingredienser importert fra regnskogene i Brasil, dyrket i begrenset opplag fra lavafjell p Island, selvplukkede br fra toppen av Glittertind, vann hentet i spesialglass fra gruvene i Himalaya. You get my point?

 

Og reklamen flger opp selvsagt. Man trekker frem bloggere, hollywoodfruer, moteikoner, modeller og annet som fremmer verdenssamfunnets sken av det perfekte. Nr man har ndd fullkommenhet, det perfekte, det Guddommelige, toppen av rikdom og suksess, hva da?

Hva gjr dem da de f som klarer dette? Er de lykkeligere? Er de glad fra de vkner til de legger seg? Drmmer de perfekte drmmer om det perfekte livet? Gr de en liten tur i strlende sol hver dag kledd i siste nytt, med perfekt trente kropper og mottar folkets hyllest? Neppe.

 

Hva vil jeg egentlig frem til her?

Jo, at en sken p dette vil ndvendigvis ikke gi deg noe bedre enn det du har i dag. Spr deg selv om hva du innerst inne vil ske. Venner? Rikdom? Bermmelse? Evig lykke? Perfekt kropp og et strlende vakkert ansikt?

Ikke vet jeg hva du sker, men jeg vet at de fleste ikke blir lykkeligere av oppn alt dette.

Hva med begynne NYTE LIVET i stedet for? Hva med trene litt for ha en god helse? Hva med spise riktig mengde og relativt sunt for kunne ha rd til spise normal mat hver dag? Det er ikke alle som har konomi til hente trfler fra skogene utenfor Paris. Hva med trene p selvtillit og selvaksept? Trene p finne balanse i livet i stedet for leve som en jeger p jakt etter antilope p Nordpolen?

 

Vi br alle vre fornyde med oss selv. Vi alle br ta hyde for at det er vi selv som er viktigst i VRT liv. Vi br finne en balanse der vi kan la oss gledes over andres lykke UTEN mtte jage etter tilsvarende. De er de og du er du. Det som er det aller viktigste i DITT liv, er leve livet slik det passer for deg selv. IKKE slik det forventes at det BURDE passe for andre. Det er DITT liv, din kropp, dine venner, din familie, din helse og dine matvaner som er tilpasset DIN konomiske virkelighet. Det er det som er virkeligheten. Ved trene p erkjenne dette, s vil tilvrelsen kunne oppleves som mye lettere.

Man kvitter seg med presset om vre skalt vellykket hvis man slutter jage etter det.

Man br legge vekk jaget om oppn perfekte kropper og ansikter fordi dette jaget innebrer for de fleste jage det umulige. Svrt mange klarer det aldri og jeg er ikke sikker p om det i det hele tatt er heldig. Svrt mange blir syk, sykere, sykest g fr en drligere livskvalitet ved bruke livet p en jakt der byttet er utddd.

Det perfekte er her. Det perfekte er deg, n! Det perfekte er glede seg med seg og sitt, n! Det perfekte er smile litt, glede seg over at DU SOM INDIVID ER UNIK! Det er perfekt vre i balanse der man vkner om morgenen og er NORMAL. vkne om morgenen slafse i seg en is eller sjokolade til frokost. Av og til selvsagt, alt med mte.

Det er perfekt mte venner som samler seg rundt et leirbl uten vre bekymret for om lukten av ryk setter seg i Armani buksa. Det er perfekt grille ved stranden, nyfisket sei og f lukten av fiskeslo p nevene. Det er ogs perfekt ta en tur p treningssenteret for en kt der hvis dette fles perfekt for deg.

Bare ikke jag etter det perfekte. Det finnes nemlig allerede i deg selv. Her og n. Til tross for de utfordringer man har i hverdagen. De skal vre der for skaffe deg balanse og styrke. De skal vre der for realitets orientere deg, vre der slik at du har noe arbeide med. De skal vre en del av livets opp og nedturer. Det er livet og det er perfekt. DU ER PERFEKT!

 

Mvh Willy

#livet #lykke #perfeksjonisme #sken #perfekt #suksess #press #livsglede #uoppnelig #helse #selvtillit #selvflelse #livskvalitet

 

 

 

 

 

 

If you cant beat them, join them

 

Mange av oss opplever smerter fra tid til annen. Denne opplevelsen av at noe gjr vondt, eller plager oss undig mer enn det vi forventer er normalt, vil alltid vre subjektivt. Mange snakker om hva som oppleves som egen smertegrense. Alts hvor tolerant man er mot smerte.

Noen tler mye smerte, mens andre igjen, tler mindre. Ser vi dette i sammenheng med definisjonen fra Helsedirektoratet som er den vi forholder oss til, s ser vi at smerteopplevelsen kan henge sammen med flere ting.

Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som flge av faktisk eller potensiell vevsdeleggelse. Smerte er alltid subjektiv.

Smerte er et sammensatt fenomen, som influeres av fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og ndelige/eksistensielle forhold. (HDIR 2015)

I denne sammenhengen kan vi snakke om smerter i en endringsprosess. Her under ligger det bde fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle forhold som er med pvirke vr opplevelse av smerte. Dette fordi vi endrer noe fra det smertefrie og trygge, til noe som ofte medfrer mer smerte. Et eksempel er at vi pvirker det fysiske i hverdagen. Er vi vant til vre i ro og i overkant inaktiv, s er sjansen stor for at vi ikke opplever fysisk ubehag i form av gangsperre og stlhet i musklene. P samme tid er det slik at hvis vi sliter med psykiske vansker, s vil ofte den mentale smerten ke hvis vi utsetter oss for eksponering. Et eksempel her er ved sosial angst. Det smerter vre innelukket med sosial angst, men kanskje enda vondere er det mtte eksponere seg for ulike situasjoner som pfrer deg sosial kontakt med andre i strre eller mindre grad.

Det er dette som gjr smerte s vanskelig. Det avhenger nemlig av den situasjonen du er i.

De siste rene er det ogs snakket mer om de flelsesmessige faktorene ved smerter. Det vil si at hvordan man har det flelsesmessig faktisk kan fre til fysiske smerter i kroppen vr.

 

Dette er nok en problematikk med mange og kompliserte fasetter, men totalresultatet er ofte ganske likt.

Vi sliter med smerter av ulik grad og av ulik rsak.

Vi vet hvor det gjr vondt og hvor vondt det gjr.

Vi vet ofte ikke kva det er som utlser smerter.

Vi aner ikke hvorfor smerter kommer nr de egentlig ikke burde vrt der.

Vi vet ikke hvordan vi skal forholde oss til dette.

 

Det som er helt sikkert er at ting gjr vondt p ulikt vis.

Smerter er en beskyttelsesmekanisme for hindre oss i f s vondt at vi omkommer, litt enkelt forklart.

Dette gjr at kroppen trekker seg unna smerten. Imidlertid s er det stor forskjell p ha det s vondt at man m ringe legen, til ha litt eller mye ubehag.

Hvor grensene gr er ofte vanskelig vite. Spesielt hvis man ikke er vant til ha ulike typer vondter.

For bevegelse og aktivitet er ofte stlhet lett kjenne p. Dette trenger man ikke ringe legen om, og man kan lett skjnne hvor det kommer fra. Hvis stlhet og gangsperre viser seg s pass sterkt at du ikke klarer st opp uten betydelig vondt, hva skjer da?

Dette er jo heller ikke farlig, s lenge det kan identifiseres som gangsperre. Lsningen er at man blir mer og meir motstandsdyktig mot dette jo meir man trener/aktiverer seg sjlv. Man m bare komme over det p en mte. En god regel her er starte litt forsiktig med spaserturer i stedet for lpe til du spyr. Det kan du vente med til du er bedre trent.

 

Et paradoks nr du har mentale/psykiske smerter er at man fr vondt av ting som tankene starter. Dette kan som sagt ogs resultere i fysiske, kroppslige smerter. Dette kalles ofte for psykosomatiske smerter.

Det finnes ikke noen quick fix for disse tingene, men generelt sett er det leve med smerter av ulik grad noe som krever et slags indre oppgjr med deg selv, samt en erkjennelse av hva du oppfatter smertene kommer av, og hva som er oppskriften p hva som br gjres.

Smerter er som innledningsvis nevnt, subjektivt. Dette betyr at folk opplever sine egne smerter forskjellig fra for eksempel naboen. Man kan noen ganger tenke seg et smerteforlp som en reise i selverkjennelse.

 Hvis man for eksempel har vondt i hoftene og legen din, samt alskens tester sier at de ikke finner noe som i utgangspunktet er galt, s betyr ikke dette at man ikke har vondt. Det er din smerte, ikke legen sin. Det du opplever er i hyeste grad reelt. Men man kan i alle fall vre trygg p at dine smerter ikke i utgangspunktet er farlige. S m man da sprre seg selv om det kan skyldes at man beskytter sine egne smerter? Man beskytter dem i den forstand at man har erfart at ulike ting gjr dem verre.

Man kan da g glipp av bedring fordi man ikkje vger seg ut p en endringsreise som ofte innebrer mer smerter fr man blir langsomt bedre. Mange tenker da hardnakket p at dette har de hrt fr og INGENTING hjelper. Og det er vel p mange mter litt sant. Men kan det vre at ingenting hjelper fordi man ikke tillater seg selv endre noe slik at det begynner hjelpe?

Kan det tenkes at man ikke klarer endre noe fordi man fr feil type hjelp, eller man er for utolmodig og for eksplosiv i for eksempel treningen? Det lre overvinne smerter kan ta tid. Man m lre st litt i smertene, kjenne p dem og avpasse bevegelser slik at man ikkje blir inaktiv. Nyere forsking viser tydelig at for eksempel ryggsmerter takles best ved bevegelse, mosjon og riktig trening, fremfor inaktivitet og smertestillende. Det kan hende at en forsiktig tilnrming til bevegelse samt det st i smertene vil ha en mye bedre effekt enn trekke seg inn og bli inaktiv og liggende.

Alle er ulike og alle trenger ulike tilnrminger og kanskje tilnrminger som innebrer flere forlp p samme tid. Man kan da for pokker ikkje forvente at det er bare gnne p i trening og tro at jo hardere jo bedre!

Man kan ikkje fjerne smerter i skulderen og ryggen bare man begynner trene hvis smerten i utgangspunktet trigges av ens psyke? En psyke som ligger i bunnen for de fysiske smertene, eller en tilstand der smertene er en salig sammenblanding? Kva kom frst liksom? Hna eller egget?

Man m behandles helhetlig og med mange ulike faktorer som m tas hensyn til. Frst da vil man oppleve det kunne takle smerter p en god nok mte. Slik at man kan bevege seg i en annen retning enn der man er i dag.

En aktiv hverdag gir deg smertelindring i alle deler av kroppen. Ogs hodet. S start ditt fokus med endring av ditt liv i dag. Lr leve med smertene enn la deg knekke av dem!

If you cant beat them, join them

Mvh willy

#helse #smerter #psykosomatisk #aktivitet #livsstilsendring

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En nydelig dag

 

Vi har alts hatt en fantastisk dag her vest i havet. Bde p jobb og etterp har dagen vrt fylt av sol og livgivende lys. Lyset som skinner er n fylt med D vitaminer og det trenges srt etter det som for meg har vrt en kamp av en vinter. Rene vinterkrigen! Vet du forresten at 10 minutter i solen tilsvarer dagsbehovet for d vitamin?

Alle dere som har lest tidligere blogginnlegg fra meg, vet hvor intenst jeg misliker den kalde og mrke og vte og ekle og stygge og, og og, ja hm, nok om det!

N priser jeg alts vren og sommertiden som er p vei. P jobb i dag hadde jeg ulike oppdrag rundt omkring, og det kjenne p hvor heldig man er som har et slikt arbeid ute i det fri nr vret smiler s til de grader, er helt fantastisk.

Alle som kjenner p ulike former for nedstemthet og drlig humr, vil tjene STORT p g en liten tur ut i lyset. Kjenne p elementene og nyte pfyll av ren energi fra solen.

Og der det er overskyet. Tlmodighet er en dyd og det er verdt vente p den gleden man VELGER ta inn over seg i mtet med lyset. For som jeg har snakket om fr, man VELGER hvilken tilnrming man har til livet, omgivelsene og vre indre tanker. Noen ganger er det sant nok ikke enkelt, men likevel er det et valg. Et valg man gjerne ikke fr til der og da, men man m aldri gi opp ve p noe man kan bli veldig god p! Skjnner?

Uansett s har det for meg vrt en fantastisk dag som sagt og jeg nsker alle leserne vre en minst like strlende dag og tid fremover!

Slenger med noen bilder fra dagen min!

#solskinn #vrtegn #lysterapi #lyset #sommer #valg #endring #tankesett #psykiskhelse

Fra hjertesjekk til hjertekjekk

 

Hjertet vrt er den desidert viktigste muskelen vi har i kroppen. Den holder tritt bde nr man tenker p det, og nr man ikke tenker p det. Hver eneste dag og natt dunker det taktfast, jevnt og trutt for holde deg i live.

Det ikke dunke er ikke et alternativ som er nskelig for noen. Derfor er det f sjekket hjertet noe av det viktigste man gjr egentlig uansett alder. En tur til spesialist ble det derfor for meg selv. Jeg synes at det var litt stressende ikke vite hvordan det egentlig sto til inni der. Spesielt siden blodtrykket har vrt litt hyt over tid.

 

Jeg har jo ikke egentlig noen grunn til ikke stole p legen nr han sier at det ser ut til at alt er ok Ikke sant! Men likevel s griner jeg meg til en full sjekk hos spesialist. Jeg mistenkte at han synes det var et forebyggende tiltak sende meg dit, mer enn mistanken om at jeg var alvorlig syk. Og siden bde jeg og legen min er helt enig om at forebygging er bedre enn reparering, s lot jeg han slippe unna med denne.

 

I dag var dagen kommet.

Sannhetens time skulle da avgjre om jeg ikke kunne eller kunne lpe mine 2 kilometer stafettrunde i Bergen City Maraton om to uker. I mitt stille sinn var jeg litt nervs og blodtrykket nok i overkant preget av det, nr jeg kom inn til spesialisten. Det viste seg fort at det var litt overdrevet. Mannen hadde mastergrad i roe ned overnervse hjertepasienter og doktorgrad i opprettholde denne tilstanden. P grunn av han gikk jeg nesten inn i rommet med en hvilepuls p 55.

 

Rolig og profesjonelt gikk mannen i gang med stryke meg p halsen med ultralydapparatet. Dette for finne ut om det var rust i rrene som han sa, med tydelig referanse til mitt tidligere liv som rrlegger. Moroklump! Lett henslengt sier han at ja, jeg ser litt rust, men ikke mer enn et kvalitetsstempel p et levd liv!

Han var ogs kjapp med si at dette mtte vi KANSKJE gjre noe med om 10 eller 20 r hvis jeg ikke levde sunt eller hvis jeg rykte. Dette kunne jeg da avkrefte. Jeg verken ryker eller drikker, og jeg trener regelmessig bde i jobbsammenheng og i fritiden. Ja, se det, sier han og forteller at jeg da sannsynligvis ikke vil trenge medisin om 20 r. Betryggende!

 

Ultralyden fortsatte nedover og jeg fikk full sjekk av hjertet. Lang historie kort. Hjertet mitt var i perfekt kondisjon! P alle klaffer og vegger og slike ting hjerteleger liker snakke om, var jeg bedre enn gjennomsnittet for folk p min alder!

 

Jeg kjente n at stresset begynte slippe mer taket, og roen senket seg noe. Da satte han p meg slike sugekopper med ledninger p og mlte hjertefrekvenser i alle retninger. Igjen, alt helt fint og vel s det for min alder. S var turen kommet til sykle med alle disse ledningene hengende p meg. Jeg trakket for livet i ca. 5 minutter og fikk beskjed om at det holdt.

Jeg forskte lese ansiktet hans mens han studerte tallene som kom opp p skjermen. Uten hell, og jeg er ganske god til analysere ansikter, bare s det er sagt.

Dette var jo litt merkelig sa han, og hjertet mitt hoppet opp i halsen min og nektet falle ned igjen.

Vanligvis s kommer folk inn hit med en biologisk alder p pluss 5 til ti r. Her er din biologiske alder 40 r!!!

Det er digg hre nr du egentlig har bikket 50!

Hjertet mitt sank rolig ned igjen i brystet. Med en selvsikker bevegelse tok det et par ekstra slag fr det elegant og nonchalant satt seg p et ribben og dinglet med klaffene.

 

Dette er vel bra? sa jeg og han var enig. S da har jeg klarsignal til lpe mine 2 kilometer om 14 dager?

Ja, ikke bare kan du trygt lpe, du kan gi full gass!

 

S her blir det ny rekord i lypen ser jeg selvsagt for meg. I alle fall personlig rekord. Det skal uansett ikke s mye til da det er frste gangen for meg.

Det er deilig f avklart at det ikke var noe galt med hjertet. Jeg er glad for at jeg fikk denne hjertesjekken.

Og i tillegg fikk jeg selvsagt med meg at jeg ogs var hjertekjekk. Biologisk alder 40 r!

Det blir en god vr!

Mvh Willy

#hjertespesialist #hjerte #sjekk #altiorden #helsegevinst #helsefordeler #aktivitet #hverdagsaktiv #trening #livsstilsendring

Jeg begynte ryke nr jeg var 9 r!

Reklame | Stronger, lish lash, cheap monday

 

 

Ville du vurdere puste inn det etsende stoffet ammoniakk? Et stoff som vanligvis brukes i gjdsel? Ja? Nei?

Hva med arsenikk da? Det er vel greit vel? Det brukes jo i rottegift da. S det er jo livsfarlig selvsagt.

Men hva med Cyanid da? Det er vel greit puste inn? Dette er en fargels og svrt ddelig og giftig gass, s alle med sine fulle fem ville jo selvsagt ikke puste inn dette?

Nikkel og bly m da vre greit, vel? Kroppen er jo i flge noen full av tungmetaller s litt fra eller til gjr vel ikke noe?

Men hva s med puste inn karbonmonoksider og tjre da? Tjre er jo den tykke sorte klistrete massen man bruker for tjrebre btene slik at de skal bli tett.

Og sist men ikke minst m det jo vre greit toppe hele denne dritten med puste inn stoffer som gjr at du blir avhengig av alt dette? Nikotin gjr det.

 

Setter man disse ingrediensene sammen s har man alts en sigarett.

  • Ammoniak. Et etsende stoff som brukes blant annet i gjdsel. Bryter ned lungene og kan fre til alvorlige lungesykdommer.
  • Arsenikk. Giftstoff som ellers blir brukt i blant annet rottegift.
  • Cyanid. Fargels og svrt ddelig gass. Det er denne tilsetningen som gir hodepine eller kvalme hos mennesker som ryker for frste gang, eller som ryker svrt mye over en kort periode.
  • Nikotin. Det viktigste virkningsstoffet i sigaretter, kan bde virke beroligende og stimulerende. Nikotin er svrt avhengighetsskapende. Underskelser viser at unge kan bli avhengige lettere enn voksne, og uten ryke daglig.
  • Karbonmonoksid (CO). Usynlig og luktfri gass. CO binder seg lettere til de rde blodcellene enn oksygen gjr og hindrer dermed transporten av oksygen rundt i kroppen. Nr man ryker fr man redusert oksygentilfrsel til alle cellene i kroppen. Dette gjr at man kan fle seg tungpustet og slapp etter ha rykt en sigarett. I tillegg gjr CO at blodet blir tykkere, noe som ker risikoen for hjerte- og karsykdommer som for eksempel hjerteinfarkt og hjerneslag.
  • Tjre. Et av de andre hovedstoffene i ryken. Satt til for f nikotinen mer effektivt inn i lungene. Det er tjren i sigarettene som er hovedrsaken til hjerte- kreft- og lungesykdommer.
  • Nikkel og bly. Tungmetaller som ker sjansen for lungeinfeksjoner og kan vre skadelige for en rekke indre organer. (ung.no).

Kjekt vite hva det egentlig er man trekker ned i lungene. Men har man gjort en ting s ofte og s mange r s er uvanen godt innarbeidet. Det er ingen som sier at det er lett slutte ryke, det vet jeg alt om!

Jeg husker det s godt selv. Vi pisseknytinger lp rundt og gjorde s mye jvelskap vi klarte p kortest mulig tid. Slik var det gjerne p slutten av 70 og begynnelsen av 80 tallet. Det var ogs de tirene da de fleste tffe gutter og jenter rykte. Eller begynte ryke da selvsagt. Ryken var heller ikke s farlig den gangen, var gjerne argumentet. Eller, vi visste egentlig hvor farlig det var, men blant oss gutta fra Lands var det gjerne litt halvkult si at du rykte s sterk tobakk s mulig.

Aller kulest var du selvsagt om du kunne rulle en rullings med en hnd. Det var kult det. Alt i alt var vi gutter og jenter ikke s opptatt av hvor farlig det var, mer om det var kult eller ikke. Litt snn som kroppspresset er i dag, kanskje? Der ryken leder til noen typer sykdommer, vil kroppspress og hye krav i dag lede til det vi ser er en sterk kning i psykisk sykdom. Spesielt blant unge.

 

70 og 80tallet var jo en periode i livet der image var alt. P godt og vondt selvsagt. Vi gjorde vrt beste for vre kule og i dag betaler mange av oss prisen for toskeskapen.

La det vre helt klart. Det ryke er farlig. I dag vet alle det, og andelen som ryker i dag kontra den gang er betydelig redusert. Likevel DR 6,5 millioner mennesker i verden hvert eneste r p grunn av ryken. I Norge er tallet 6500 personer hvert eneste r! Dette tilsvarer for eksempel 20 fulle passasjerfly hvert eneste r.

Mer om dette her.

 

S for g tilbake til begynnelsen et lite yeblikk. Jeg selv husker godt at vi stjal sneiper fra de eldre ungdommene allerede i 9 rs alderen. Jeg rykte vel jevnlig fra 12 rs alderen og fortsatte med dette til jeg var rundt 38 r. Det blir en god del r der lungene og kroppen har ftt juling mer enn det som er godt for hvem som helst.

Men ungdommen i dag er heldigvis mye smartere enn vi var. Det er nesten ingen som ryker lenger fr man inntrykk av nr man leser rapporter og ser p egne barns holdninger og vaner. Og godt er det. Likevel, hvem er disse 6500 menneskene som hvert eneste r dr av ryk? Det er alts hele Tvedestrand eller hele Vads alts. Hvem er disse? Er det de som overlevde 70 og 80 tallet og som fortsatt har unnskyldninger for seg selv som gjr det greit fortsette?

 

Ja det vet de bare selv. Fordi de har ikke den motivasjonen som trengs for slutte. De har ikke strategiene som skal til for klare det. De har gjerne gitt opp fordi de har forskt for mange ganger uten lykkes. De har potensielt valgt d tidligere enn andre.

Uansett hva som er grunnen s sier jeg som eksryker at det er FULLT MULIG og ALDRI FOR SENT!

Man trenger bare noen som viser veien. Man m g den selv, men man trenger ha skilt som viser deg hvilken retning.

S hva med begynne se etter skiltingen? Finne skiltene som viser deg veien?

Det er nemlig mulig og det er aldri for sent.

 

Det finnes ogs mange myter om det slutte ryke. Dette er myter som man br vre klar over er vanlige unnskyldninger nr man utfordrer belnningssenteret i hjernen. Man ypper ikke til brk med dette senteret uten f litt juling alts!

Belnningssenteret i hjernen er enkelt forklart, koblet til aktiviteter som sex og spising. Senteret ker evnen til overlevelse og produserer alts stoffet dopamin. Nikotin, p samme mte som kokain og alkohol, vil vre med ke dopaminnivet. Dette vil gi deg en opplevelse av glede og nytelse nr du ryker. Eller bruker kokain. Mange ville nok si at Jeg skal vel aldri i livet rre narkotika som kokain!!!!? Vel, s er det samme reaksjon i kroppen nr du ryker. Bare nevner det. Det er ogs denne flelsen som virker selvforsterkende og som man blir avhengig av kjenne p. Det er derfor det er deilig ta seg en ryk. Mer utfyllende om dette her.

Nikotinet vil ogs fre til endringer i hjernen din. Det frer til at hjernen omstilles i forhold til hva som er normal hjernefunksjon. Ryken frer til at hjernen blir avhengig av tilfrsel av nikotin for kunne opprettholde en mest mulig normal funksjon. Man kan kanskje dra det s langt som si at ryking i s mte frer til hjerneskade.

Nikotin frer ogs til at bde pust, hjerterytme, vkenheten og hukommelsen din blir redusert. Og hvis du skulle vre s syndig forske slutte, s vil hjernen straffe deg med abstinenser p samme mte som ved bruk av tunge narkotiske stoffer. Shit! Alts, noe himla dritt, med andre ord.

Hadde jeg visst dette for 30 r siden s hadde jeg aldri begynt!

Snu p det folkens! N nr jeg vet det, s skal jeg slutte!

 

Jeg har lyst til trekke frem et par av de viktigste unnskyldningene og se p alternativer samt ulike konsekvenser i valgene man gjr.

Det frste man m vre klar over er at ryking i stor grad er en konsekvens av vaner og belnning. Hvor mange ganger har man ikke sagt til seg selv at dette er noe jeg trenger for roe ned stress?

Javel, s ved puste inn cyanid, arsenikk og diverse annet s roer dette stresset? Det er selvsagt stoffet nikotin som gjr at du fler deg beroliget nr du tar en ryk. Nikotin er et stoff som virker stimulerende og beroligende. Det trigger belnningssenteret i hjernen slik at du fler deg roligere. Dette er selvsagt digg hvis man er stresset, ikke sant? Gjr deg rolig og i stand til takle sm og store problemer i hverdagen. Dette m jo oppveie for mye tenker man. Ikke sant?

Ja, men jeg hadde nok blitt hakket mer stresset av giftene som fulgte med p kjpet. Jeg hadde nok blitt mye mer stresset av tenke p ikke f se barna mine vokse opp. Jeg hadde nok blitt mye mer stresset av vite at jeg potensielt kuttet livslengden min med tir!

Dette er nemlig noen f av de mange konsekvensene det er ved ryke. Valget om bruke tobakk som beroligende stoff, synes dermed som en meget drlig ide. Ikke sant?

 

En annen ting som gjr det tilsynelatende verdt ryke, er den slankende effekten ryken har. Ved opprettholde det ryke, vil vekten holde seg stabil. Dette m jo vre fantastisk!? Det er jo i seg selv en revolusjon om ryken viser seg vre rsak til forebygging av overvekt?! Ja tenkte jeg det ikke. Det er selvsagt fordeler med ryke og det er vel mindre farlig ryke enn vre overvektig? For ikke snakke om hvordan man har det med seg selv. Ryking er vel da bra for selvbildet?

 

Hmm. Ja hadde det vrt s enkelt. Det er det selvsagt og dessverre ikke. Man opprettholder ikke en god helse og en flott kropp i et rykfylt legeme. Punktum!

La meg heller fortelle hva som egentlig skjer. Ja, man legger p seg ved rykeslutt. Fordi man spiser mer enn fr. Man spiser mer enn fr fordi belnningssenteret trigger deg til erstatte nikotinets velgjrende effekt med noe annet. Ofte blir dette spising. Og med spising ker sjansen for at maten man fr i seg m inneholde noe som gir kt produksjon av dopamin. Helsikes dilemma, ikke sant. S i stedet for ryken s bytter man det ut med smgodt.

Men, siden rykingen kan gi deg bde kreft, hjerteinfarkt, og kols samt andre rykerelaterte sykdommer, s burde kanskje ikke litt kning i vekt hindre folk i slutte, eller hva? Mer om dette her. Gode tips ved rykeslutt her.

Og her. S ved rykekutt br man samtidig behandle vanene og f kontroll p det som gjr at du erstatter det ene med det andre.

Det finnes et helt batteri av andre unnskyldninger for opprettholde rykingen sin. Det beste er finne seg noen som kan hjelpe deg med komme i gang med slutteprosessen. I dag finnes det mange ulike programmer og strategier for rykeslutt. Mange kommuner har ogs egne kurs knyttet til frisklivssentraler. Mange finner ogs god hjelp i psykologer, kognitiv samtaleterapi, hypnose og mye flere. Det viktigste er i hvert fall bestemme seg for ta et varig steg ut mot det bli en ikke ryker.

 

For de sm pisseknytingene fra Lands, gikk det stort sett bra. Stort sett. For andre gikk det ikke s bra. Vi jvelunger har sluttet finne unnskyldninger. Vi hadde vilje og attitude nok til en dag kunne si f?ck rykingen. Jeg er n en ikke ryker og har det et tonn bedre enn med cyanid, nikotin og tjre rett i lungene. Og det kjennes godt. Til dere andre som fortsatt vurderer, ikke vurder lenger, bare gjr det! Finn en som kan hjelpe deg med g igjennom det som trengs for slutte. Finn en som kan vise deg veien. En som har vrt der. En som vet hvordan og som har verktyet til gjre jobben enklere.

 

Mvh Willy

   

 

#rykeslutt #slutta # motivasjon #gift #helsefordeler #helse #endring #livsstilsendring #livsstil

Rett vei i livet - livsstilscoach

Reklame | campadre, members.com, Cheap Monday

 

 

Gjennom flere av mine innlegg p bloggen, har jeg tatt opp temaet endring av livsstil. I denne sammenhengen, snakker jeg selvsagt om de mekanismer som er med endre vre tankesett, vanesett og viljesett. Jeg vil ogs for fremtiden fortsette med g srlig igjennom dette med lre holde ut. 

Tolmodighet resten av livet, samt utholdenhet i livsstilsendring er et omrde mange sliter med. Man starter gjerne med liv og lyst p noe, s etter en tid dabber det av. S er man tilbake p sofaen. Med deg i kofferten har du et nytt mestringstap. Kjipt, ikke sant?

Jeg selv bruker mange ulike spesifikke teknikker for ha best mulig kontroll over min motivasjon, evne til tilpasning, fokus og konsentrasjon. Endringsmetodene jeg bruker nr jeg coacher andre, er basert p kunnskap og lang erfaring med endring, tilpasning og utvikling som jeg har gjort meg over mange r. 

 

Dette er individualiserte forlp som egentlig kan tilpasses alle. Jeg bruker dette p meg selv og har hatt stor nytte av disse forlpspakkene i livet. Dette har hjulpet meg til g fra en plattform der jeg ikke ville vre, og til nye plattformer i livet som gir meg vesentlig bedre livskvalitet og evne til mestring av nedturene.

Gjennom mange ulike blogginnlegg har jeg presentert ulike fragmenter av dette. Det er ikke noe hokus pokus rundt disse tingene. Du vil finne alle disse rdene godt fundamentert gjennom de rd Helsedirektoratet anbefaler. Essensen av alt dette hrer derimot sammen i egne sammenfattede og tilpassede forlp i livsstilsendring. Ogs det finne mter til endre tankesett som er negative for meg selv. Dette gir meg en evne til endre livsstil og holde denne endringen resten av livet!

Selv synes jeg disse teknikkene funker perfekt. I alle fall for meg. Og jeg vet av relevant forskning at teknikkene som brukes, virker ogs p mange ulike omrder i livet.

Livvstilsendring er en pakke som ikke alltid kan unnagjres p 12 uker. Det tar lang tid og god sttte hvis varig endring skal oppns. Man kan f en svrt god start med delta p frisklivssentraler i din lokale kommune. Dette anbefaler jeg i hyeste grad. Her vil man lre mange strategier for lykkes med varig endring.

Vi vet ogs at mange faller fra i en endringsprosess, og man m da kunne bde forst og f god hjelp til kunne komme tilbake p sporet. Som livsstilscoach hjelper jeg med rd og motivasjon til kunne bde komme igang, men ogs kunne takle manglende motivasjon nr medlemskap i livsstilsendring gr over til stttemedlemskap.

Det er alltid vanskelig opprettholde motivasjon over tid. Man trenger derfor skreddersydde opplegg for bli motivert, inspirert og f god hjelp til varig endring.

For det er vanskelig, men ikke umulig. Langt fra umulig! Man m bare f rette input, rett drivstoff og optimal sttte. Man skal ikke tenke p livsstilsendring som "led meg ikke inn i fristelse," men mer motsatt. "Led meg inn i fristelse" man m bare definere hva som er den beste fristelsen.

Mvh Willy

   

#livsstilsendring #livsnyter #leve #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #leve #endring #forandring #helse #motivasjon #inaktivitet #endringsprogram  #coaching #motivator #friskliv #blogger

Du er sjefen!

 

 

I mange r levde jeg selv som selverklrt pessimist. Tanken var selvsagt at jo mer grunnleggende pessimistisk jeg var, jo mer forberedt ble jeg p katastrofen. Dager kommer og dager gr for alle mennesker. Hvordan du mter dagen vil i stor grad pvirke dine valg. Blir dagen fylt med morsomme aktiviteter, eller blir dagen til en lang lidelse av negativ tenking?

 

Du blir hva du tenker, er virkelig et sannhetens ordtak. Og grunnen er da ogs sre enkel. Alt har med innstilling gjre. Se for deg at du vkner om morgenen og kjenner p deg selv at dette blir en god dag. Sinnet fles lett, og du fr lyst til st opp bruke dagen til positive ting. S str du opp og titter ut av vinduet. Kanskje det er et srlig drlig vr, kanskje omgivelsene dine er sure og grinete, kanskje har du glemt kjpe kaffe og kanskje streiker kroppen din og gir deg uforholdsmessig mye smerter enn det som er vanlig. Da er det i sannhet lett tenke negativt.

Kan det hende at du ogs tenker at n er alt spass bra at det m jo vre en eller annen catch? Noe er jo ndt til g galt? Det kan jo ikke vre slik at positiviteten varer? Bedre vre forberedt ta hyde for at det snart skjer noe negativt. S er man forberedt og blir ikke s lett negativt pvirket?

Mange tenker slik. Og mange gr i gjennom dager, uker og r med hele tiden tenke negative tanker just in case.

 

Er du klar over at over 90 prosent av tiden du bruker til forberede deg p alt som KAN g galt, aldri kommer til g galt?

Er du ogs klar over at det g rundt forberede deg p negative ting, pvirker deg i negativ retning mye mer enn det du er klar over?

Er du villig til delegge den potensielt gode dagen din ved tenke den i negativ retning? Valget er faktisk ditt.

tenke ulike tanker er et hvert menneskes privilegium og natur. Man kan ikke styre hvilket tanker som popper opp i hodet, men man har full kontroll over hvordan man forholder seg til de ulike tankene. Jeg selv sammenligner hjernen med et firma med mange ansatte. Jeg er den verste sjefen for firmaet, og jeg bestemmer helt og holdent hvilke valg og retninger firmaet skal g i. De ansatte har ulike roller og ulike betydninger. De kommer ofte med ulike innspill og forslag i forslagskassen, men til syvende og sist er det jeg som sjef som bestemmer alt og ett. Dette er ikke noe demokrati!

Hvordan tror du firmaet ville hatt det hvis du lar de ansatte hele tiden g rundt gir deg negative forslag? Hvordan ville det vrt om firmaets midler ble brukt til forberede seg for konkurs i stedet for satse p utvikling, trivsel og inntjening av positiv kapital?

Jeg tenker at du som sjef ikke burde latt de ansatte tankene dine f lov til drive firmaet i negativ retning. Du som sjef har best interesse av drive firmaet i en positiv retning. Da handler det det om gi de ansatte oppgaver som er til nytte for firmaet. Det kan fortsatt hende at tankene kommer med ulike negative forslag, men det er din jobb som sjef vurdere, analysere og forkaste negativiteten.

Igjen. Du blir hva du tenker!

Det er n p tide endre holdning til livet, og begynne endre tankesett. Husk at du er sjefen! Det er ditt ansvar tenke annerledes. Vkne opp om morgenen, anerkjenn gjerne de negative forslagene som kommer inn i hodet, i tilfelle noe KAN g galt, analyser dem, vurder dem og avvis dem p en hyggelig mte. Hvis de samme forslagene av negativ art kommer inn regelmessig s er det p tide med en medarbeidersamtale. Ta for deg de negative ansatte, og gi i verste fall vedkommende en oppsigelse hvis ikke de negative forslagene endres til positive. Fordi du ikke kan eller har rd til la negative ansatte sette firmaet ditt, livsverket ditt i fare for g konkurs!

Smil til verden og verden vil smile til deg sier et gammelt ordtak.

Det er mange studier som viser at det smile, styrker ens positive tilnrming til omgivelsene dine. Det pvirker ogs andre i stor grad, slik at det smile, selv nr det er til en viss grad ptvunget, vil gi positive reaksjoner bde for deg selv, ditt eget firma og de du mter i hverdagen. Du trenger ikke lenger kaste vekk tid p forberede deg p alt som gr galt hvis du bare endrer tankesett fra negativ forberedelse til positiv tilpasning. Regner det, s smil, er smertene spesielt store, s le, virker livet grtt, s syng, trner alle potensielle problemer seg opp, s gi pokker i dem fordi du ikke har kommet til dem. Sjansen for at problemer aldri kommer s langt at de pvirker firmaet i negativ retning er minimal. Dette er alts da tid som kastes vekk p ingenting og penger ut av firmaet. Du som sjef kan ikke tillate det.

 

Du som eier, sjef og ubestridt leder av din egen hjerne kan alts styre deg selv i positiv eller negativ retning. Vil du velge kaste bort firmaets midler p tenke negativt eller vil du tvinge tankene i en retning som gir firmaets fremtid vekst og inntjening? Valget er faktisk ditt. Du bestemmer!

 

Husk alltid p at bak skyene er himmelen alltid bl.

Reklame

 

#positiv #hverdagsaktiv #negativitet #tanker #endring #livvstilsendring #utvikling #hjernen #smile #helsefordeler #sjef

 

Starte et nytt liv, eller et bedre liv?

 

Livsstilsendring. For smake litt p dette ordet, s prv se for deg en annen person enn deg selv et lite yeblikk. Kanskje tenker du tilbake til ungdomstiden, kanskje tenker du p en person du ser opp til og som du kanskje skulle nske sammenligne deg med? Kanskje du vil se ut som en toppidrettsutver eller kanskje du nettopp vil vre en? Kan hende du nsker se ut som en Kardashian eller kanskje som en fitnessdame? Kanskje du vil se ut som en ung utgave av Schwarzenegger eller noen som likner p ham? Eller kanskje du vil ha bedre helse generelt sett?

 

Ikke vet jeg, men kanskje du likevel skulle tatt deg et lite yeblikk for deg selv. Forestill deg at du var en av dem du nsker vre lik.

 

Forestill deg veien du m g for komme i nrheten av dette. Se for deg det arbeidet som m til. Se for deg hvilke andre verdier i livet du m ha for bli tilnrmet lik en av disse. Hvilket kosthold m du innfre i ditt hushold? Hvilket treningsregime m du daglig opprettholde? Hvilken konomisk uavhengighet trenger du for gjre alt dette? Og ikke minst, se for deg om du virkelig nsker vre noen annen enn deg selv?

 

For det er det livsstilsendring egentlig handler om.

 

Det handler ikke om sette deg ml om vre lik andre.

Det handler ikke om vre perfekt.

Det handler ikke om vre rik og vellykket.

Det handler ikke om gi avkall p deg selv.

Det handler ikke om lide p veien.

Det handler ikke om miste de som str deg nr.

 

Det handler om endre det du ikke nsker, til noe du nsker. Uten miste deg selv som person i forsket. Det handler om at du skal leve hver dag s lykkelig som overhodet mulig. Og likevel skal du takle livets opp og nedturer. Det handler om at du som person skal endre de tingene i livet som er skadelig for deg og som gjr deg ute av stand til nyte livet. Det handler om endre en livsstil. Og det handler om bedre sin helse, sin evne til aktivitet samt f mer energi. Hvis du mistrives med hvem du er s er ikke lsningen forandre DEG som person. Du er UNIK. Og det M ligge til grunn for din livsstilsendring. Du trenger ikke forandre deg som person, men du trenger kanskje endre noen komponenter i livet. Du trenger beholde det som gjr deg glad. Ikke det som du selv tror at andre vil hre, se, oppleve.

Du trenger beholde det som gir deg energi og vilje til g fremover. For deg selv! Ikke fordi andre mener det. Men fordi DU selv vil. Du trenger det for din egen del. Ikke for alle andres.

 

S husk det neste gang du tenker at du burde vre en annen enn deg selv. Du er unik og du trenger ikke vre noen annen. For endre livsstilen m du endre tankesett. Ikke deg selv som menneske.

For endre livsstilen m du identifisere deg selv og hva som gjr deg lykkelig.

For endre dine uvaner m du finne en ny vei. En ny retning g, i det du gjr i hverdagen din. Finne din egen sti og holde deg p den. Resultatene vil komme.

 

Du som person vil da ha identifisert hva du nsker, uten miste deg selv i prosessen. Du vet selv hva som er ndvendig gjre. Nr du er klar for endre livet ditt s gjr du nettopp det.

 

Det viktigste i livet er leve. Alt annet er egentlig bortkastet. Og livet er jo egentlig litt slik at man har bde opp og nedturer. Det er dette som definerer selve livet. Uten nedturer, ingen oppturer. Noen ganger kan det likevel fles som om at det kun finnes nedturer. En endels rekke av slike ting som gjr en dritt lei. Husk da at det likevel finnes metoder for finne oppturene. En opptur kommer gjerne ikke av seg selv, men er mer et resultat av noe som endres i hverdagen. Det kan vre en tanke, en spesiell hendelse eller egentlig hva som helst. Det er da viktig huske p at du som person m vre villig til flge tanken, flge hendelsen og ikke minst tillate hjernen din flge med endringstanken. Frst da begynner ting skje.

 

Man ligger ikke hjemme i sengen og venter p endring. Man skaper den selv ved bevisste valg. S spr deg selv. Virker den tilstanden du n er i? Frer det du n gjr til noe bedre? Har det gjort det over tid? Hvis ikke s kanskje du kunne endret oppfatning av hva som virker og innse sannheten om hva som ikke har virket fr?

Endre tankesettet og vr bevisst hva du gjr s kommer endring av seg selv. Men husk flge det opp med handling. Da er livsstilsendringen lettere gjennomfre. For som jeg har sagt fr, det handler om leve resten av livet s godt som man kan og s lenge man kan.

 

For kunne starte et nytt liv m man vre villig til forlate det gamle!

 

Ha en fin dag!

 

#livsstilsendring #hverdagsaktivitet #tenke #endring #livet #mestring #tankesett #helse #aktivitet #hverdagen #forandring #nyttliv #opptur #nedtur

Sommerkroppspress 20dittogdatt

Er du som de fleste av oss andre vanlige mennesker s faller du lett for reklamen som tilbys av kreti og pleti.

Reklame er jo nettopp designet for pvirke oss. Og da pvirke oss til skaffe oss akkurat det produktet som det reklameres for. Ikke uvanlig s rettes produktene mot de gruppene som er potensielle kjpere. 

Dette vet jo de fleste. Det man derimot ikke tenker s mye p er den pvirkningen reklame har p den enkeltes liv. Livet, avgjrelser, valg og venner og mye mer. Reklamen er bde skjult og tydelig tilstede. 

Denne skjulte reklamen er den som pvirker deg ubevisst. Hvis jeg repeterer en ting mange ganger om noe du finner interessant eller irriterende, alt ettersom, s er sjansen stor for at jeg allerede har klart pvirke deg i en eller annen retning. Helt uten at du tenker over det. Kult ikke sant? 

Eller skremmende?

Slik brukes reklamen overalt for pvirke oss til skaffe et produkt eller velge slik og slikt. 

S det er ikke tilfeldig at for eksempel sommerkroppen 20 ditt og datt ble et begrep. Treningssentrene lever jo av at man skal komme dit trene og det er jo selvsagt fair. Men for mange blir presset for stort. Sommerkroppen og mlet mot dette blir en svpe der mestringstap blir resultatet istedet for en sunn og spretten kropp.

Dette fordi at mange trenger noe mer enn bare gyve ls p trening. Mange har ulike issues som M fikses fr man starter trene vilt!

Hva med reklamere litt for psykiatrien? Litt mer enn det vi gjr i dag? Hva med rette mlrettet reklame mot vre folkevalgte slik at satsingen p psykiatrien blir strre. Sats p forebyggende tiltak samt gode behandlingstiltak for de som er rammet av rus og psykiske vansker. Gevinsten vil vre fomidabel bde i et samfunnskonomisk perspektiv, men ogs for det enkelte menneske, deres familier og deres venner. Kan ikke vre s vanskelig vel? Sats p mennesker i stedet for veier!

N er det jo slik at reklamen ogs innbefatter oss som bloggere. Vi har et srlig ansvar. Valgene vi tar og bildene vi legger ut pvirker de som leser. Vi har da en fordmt plikt til ikke ke presset p de mange som ikke bare kan lpe i gang trening og livsstilsendring, men trenger hjelp for komme dithen at kroppen fr en bedre helse frst og fremst. Til det repeterer jeg gjerne! Politikere, vr tffe nok til bruke mer penger p forebyggende tiltak og bruk de riktig! Bloggere, tenk over at alt ikke ndvendigvis er inspirasjon, men en kilde til kt press p mange. Just my two cents.

Ikke alle er klar til arbeide for sommerkroppen 20 dittog datt fr de har kvittet seg med sommerkroppspress 20dattogditt. Det br vi alle tenke over. Ogs jeg. 

Og vi alle br bli mer bevisste over hva som kommer frst. Og aller frst kommer reklamen, deretter er det opp til oss ta valgene! S ta det riktige valget for deg! Mitt valg er enkelt. Bedre helse resten av livet! S enkelt er det.

Fortsatt god pske til alle!

#helsegevinst #helse #motivasjon #inaktivitet #aktivitet #reklame #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler 

 

Omorganiser kjkkenet ditt. Flytt p ting og g ned i vekt!

 

Visste du at du kan redusere mengden mat du tyller i deg med inntil 20 prosent i lpet av middagen?

Visste du at med enkle grep s kan du legge p deg mindre enn fr og det kun ved omorganisere kjkkenet ditt?

Vi mennesker er i utgangspunktet late. Dritlate! Og vi mennesker ELSKER gjre ting s ukomplisert og enkelt som mulig. Vi vil nesten lpe ti mil hvis dette hadde gitt oss et enklere liv og en mer avslappet tilvrelse. I hvert fall nesten. Kanskje i alle fall 10 meter. Kanskje.

 

Det finnes selvsagt latent i oss og i vr evolusjon at vi hele tiden vil ske de enkle lsninger. I tidligere tider var dette ndvendig for overleve. Blant annet da steinaldermannen skulle ha middag og mtte lpe rundt forske fange en mammut med hendene. Det gikk dritdrlig. Han gjorde imidlertid livet sitt enklere ved finne p metoder som lettet denne jakten. Han lrte seg lokke mammuten i en felle. Han fant opp vpen for kverke mammuten og han allierte seg med hulenaboene for at alt arbeidet ikke skulle falle p en person. P denne mten fikk han den maten han trengte. Det var imidlertid fortsatt svrt hardt arbeid.

 

I dag er det annerledes. I dag trenger vi ikke disse evolusjonsmessige ndvendighetene for overleve. I dag fr vi alt opp i hendene. Alt for mye vil mange pst. Vi lfter knapt nok p rven for lage middag. Vi bestiller den ferdig og fr den kjrt til dren. Vi tmmer alt vi har p bordet og vi gafler i oss det vi klarer. Helt til vi er s mett at vi velter oss ned i sofaen for hvile middag. Vi har da for fanden behov for det s mette som vi er!

 

Eller hva med de ekstra kiloene som er begynt danne seg her og der? M da vre arvelig eller? Kanskje man ikke er s veldig fornyd med den siden av saken, men man velger skite i det s lenge man fortsatt er stand til kose seg, sant? Det viktigste i livet er nyte, er det ikke?

 

Hva hvis vi tar denne evolusjonsmessige ndvendigheten av gjre ting enklere for oss og snur dette p hodet?

Som ergoterapeut vet jeg at hvis man gir noen en rullestol uten at det finnes et ndvendig og hensiktsmessig behov for dette, s kan personen faktisk bli drligere i stedet for at det skulle vre en hjelp. Enkelt forklart s vil personen f en lettere hverdag, men vil bruke lenger tid p rehabiliteringen. Det vil ogs kunne fre til at en person som har sviktende helse, raskere vil kunne havne permanent i rullestolen. Mye raskere enn det som strengt tatt var ndvendig.

P samme mte vil vektkontroll i dagliglivet kunne pvirkes av at vi gjennomfrer konstante kompenserende tiltak for gjre ting lettest mulig og maten mest mulig tilgjengelig og spiselig. Jo lettere vi gjr det for oss selv, jo lettere er det kunne opprettholde en hy vekt og et mer stillesittende liv.

 

S da er det bare til g i gang med endre dette da?

Ja, egentlig er det det. Det er forbausende sm ting som kan endres p og samtidig kunne oppn resultater. Her flger en liste over gode tips til endre hverdagen din og f umiddelbar gevinst i forhold til utgangspunktet vrt. Og hvis du husker s er utgangspunktet vrt at vi er piss late mennesker som alltid vil ske etter mest mulig, best mulig og lettest mulig!

  1. v p tenke annerledes. Tenk p at du skal gjre ting p The hard way kontra den letteste veien. Dette er livsstilsendring i praksis. Ved ve p nye mter tenke p endres hjernen sakte men sikkert over tid.

 

  1. Rydd kjkkenet ditt. Dette innebrer flytte eller kaste alt som er usunt. Dette naturligvis for gjre det usunne valget i hverdagen mindre tilgjengelig. Forskning har vist at vi mennesker har en lei tendens til ta de raske og lette valgene. Hvis de mest usunne matvarene ikke er tilstede, eller er plassert bakerst i skapet, s vil man kunne lettere ta de sunne valgene som man da plasserer lett tilgjengelig i huset. Sett fruktsklen fremst og sjokoladen bakerst i spisskammerset og verst i skapet slik at du m bruke stige for f tak i den. Get my point?

 

 

  1. Det finnes alts studier som indikerer at ved sette middagskasserollen fra seg p bordet slik at det er lett for alle forsyne seg uten mtte reise seg, frer til at folk spiser mer enn de tenkte gjre. Dette fyer seg inn sammen med studier som sier noe om at ved velge de store fine designertallerknene, s er sjansen for at vi lesser for mye mat opp p fatet, stor. Velg mindre tallerkner, gjerne barnestrrelse, og tenk igjennom hvor mye og hva du tar opp fatet. Bedre ta for lite, vente litt, og s forsyne seg igjen etter at du har tenkt deg om. Er du virkelig mer sulten eller kan du ta et stort glass vann i stedet for? Flytt kasserollen med mat til komfyren slik at vi m reise oss hvis vi fr lyst p porsjon to. Tenk deg om fr du reiser deg i samsvar med punkt 1. Dette kan redusere matinntaket med inntil 20% har studier vist!

 

  1. Vr gjennomfrt og diskuter dette med hele familien slik at alle er enige om at nye vaner blir iverksatt i husholdningen. Det at alle er med ker sjansen for lykkes betydelig.

 

Lykke til og ikke gi opp. Livsstilsendring er jo akkurat det. En endring der vi endrer livsstil. Hele livet! Resultatene vil komme sakte men sikkert.

 

#livsstilsendring #vaner #aktiv #middagstips #vekt #tips #endring #helsefordeler #helse #hverdagsaktiv #rutiner

Pass p trykket! Krydder i hverdagen!

 

 

Mange av oss sliter med for hyt blodtrykk. Frst og fremst skal vi se litt p hva som er normalt blodtrykk. S ser vi p forskjellene p overtrykk og undertrykk. Hvorfor skal vi virkelig vite noe om dette?

 

Uansett hvor gammel eller ung man er, s vil det vre viktig med grunnleggende forstelse av sitt eget blodtrykk. Blodtrykket er viktig kunne noe om bde med tanke p trening, men ogs i forhold til hvor sunn eller usunn vi er. Salt er i s mte en faktor som sterkt pvirker blodtrykket vrt.

 

Det mle blodtrykket er enkelt hvis du har en blodtrykksmler. Mange har en slik i dag og mange fr mlt blodtrykket sitt hos legen. De fleste har en vag formening om hva som er fint blodtrykk, men en stor del av oss hrer p legen og tar for gitt at det han sier er bra. Ofte sier legen kun at blodtrykket er fint. Det er derfor bra kunne sprre ham/henne om hva trykket er. For eksempel er trykket 120/80. Men hva betyr disse tallene?

 

La os ta 120/80 som eksempel. 120 betyr vrt overtrykk. Overtrykket er trykket i arteriene nr hjertet trekker seg sammen. Dette kalles det systoliske trykket.

Undertrykket er trykket i arteriene mellom hjerteslagene, alts nr hjertet hviler. Dette trykket kalles det diastoliske trykket. Et blodtrykk p 120 over 80 betyr alts at trykket er 120 nr hjertet trekker seg sammen, og 80 nr hjertet hviler.

Jeg skal ikke g i detalj her, men vi konsentrerer oss om hva dette betyr i praktisk hverdag.

 

Mange av oss gr alts rundt med verdier som er langt hyere enn det som er eksempelet vrt 120/80.

Dette regnes som et godt og ungdommelig trykk, bde i overtrykk og undertrykk. S hvis legen sier at trykket ditt ligger jevnt p dette, s har du et trykk lik en ungdom. Svrt bra!

 

Har du imidlertid et trykk som for eksempel ligger p 145 eller mer, s er overtrykket ditt for hyt. Ikke svrt faretruende hyt, men likevel for hyt. Hvis undertrykket ditt kryper over 100 i tillegg s er det ikke bra. Man kan godt ha et litt for hyt overtrykk enn et for hyt undertrykk. Legen vil ta stilling til om du trenger medisiner for dette. S viktig oppske lege hvis du mler hjemme og du stadig ligger for hyt her.

 

Ligger du under 140 og under 95 til vanlig s er det jevnt litt for hyt, men ingen umiddelbar fare. Oppsk likevel lege for sjekk!

 

S ikke s vanskelig forst dette. Bare oppsk lege hvis du er usikker og engstelig for om trykket ditt er fint. Legen kan ogs sette p deg en blodtrykksmler som mler trykket ditt i 24 timer og p den mten f et mer nyaktig resultat.

 

Blodtrykket ditt kan ogs indikere hvilken livsstil du frer og i hvor god form du er. Har du en drlig livsstil med for mye usunt kosthold og inaktive dager s er sjansen strre for at blodtrykket ditt er hyere enn det som man vil nske. Dette kan fre til nyresykdommer, slag og hjerteinfarkt.

 

Ikke srlig lystig med andre ord.

 

Salt er en av de verste synderne for hyt blodtrykk. Sammen med annen usunn mat, ryking og snusing, samt overvekt og inaktiv livsstil vil salt vre en komponent for ke blodtrykket. Natriumklorid som er i salt vil ke volumet i blodet og dermed skape et hyere blodtrykk. En reduksjon i saltmengde vil redusere denne risikoen ganske mye.

Du kan lese en flott artikkel om salt her.

 

S konklusjonen i dag er relativt enkel ikke sant? Endring av usunne vaner, mer trim og mindre salt vil gi deg blodtrykk som en ungdom. Dermed vil risikoen for d av nyreskader, hjerteinfarkt og slag reduseres betydelig. Man kan faktisk oppn en forlengelse av livet med rundt regnet 16 r! Det er det vel verdt?

 

Et par gode tips her p slutten.

 

Les mine tidligere blogginnlegg om livsstilsendring og motivasjon til en mer aktiv hverdag.

 

Spis sunnere enn det du tror du gjr i dag. Tre porsjoner fisk i uken er ikke sunt hvis resten av uken er usunn, eller helgen er ekstrem usunn.

 

Kutt ut saltet. Vi Nordmenn spiser i gjennomsnitt 10 gram salt hver dag. Det burde ligge under 6 gram. Ta gjerne en digital kjkkenvekt og ml opp mengden slik at du ser hvor lite dette er.

 

Lag ditt eget krydder! Mesteparten av de varer vi kjper i dag inneholder alt for mye salt. Sjekk innholdet av salt og velg alternative varer. Lag ditt eget krydder med riktig mengde salt, eventuelt ingen salt i det hele tatt.

 

Her flger en liten oppskrift p sunt krydder og salt. Husk at delen av salt i denne oppskriften kan kuttes helt ned til ingenting. Prv!

Bildet innledningsvis er forresten fra egen kunstproduksjon 

Mvh Willy

 

#sunn #sunt #livsstilsendring #blodtrykk #krydder #salt #aktivitet #kosthold #hverdagsaktiv #hverdagsmat

Den ensomme rytter

 

Den ensomme rytter. Denne figuren fra fortiden uddeligjort gjennom bde tegneserier, filmer og hrespill var alts etter sigende den eneste overlevende fra en Texas ranger gruppe p seks personer. Mer om bakgrunnen her.

 

I dag er denne historien mer en metafor p ensomhet ispedd kanskje en liten del rettferdighet. N gjr jeg meg ikke til dommer over hva som trengs av rettferdighet, men vil peke litt p den ensomme rytter som et bilde p ensomhet i dagens samfunn.

 

Ensomhet er og blir en tilstand som forrsaker stor grad av inaktivitet og nedsatt aktivitet og deltakelse i dagens samfunn. Bde p den fysiske, psykiske og sosiale arenaen i livet vrt, vil ensomhet vre kilde til noe negativt for de fleste.

 

Ensomhet er et av dagens samfunns store folkehelseproblem og treffer mennesker i alle aldre. Ensomhet tar ogs liv. Dette m vi ta p hyeste alvor.

 

Visste du for eksempel at ensomhet er like farlig for helsen som ryke 15 sigaretter daglig, vre alkoholiker, ikke trene og vre overvektig?

 

Setter man ensomhet i dette perspektivet s blir ensomhet faktisk til noe helt annet enn bare en sosial og psykisk tilstand. Ser man p ensomhet i et folkehelseperspektiv s ligger det potensielt en enorm negativ pkjenning bde i et samfunnskonomisk perspektiv, men ikke minst i et personlig perspektiv. En tragedie for den enkelte som rammes av dette.

 

Hvis det er mange ensomme i samfunnet kan dette oppleves som et samfunn med en flelse av lite tilhrighet og samhold. For enkeltpersoner vil dette kunne oppleves som manglende livsglede og muligens lite tilhrighet og nrhet til verden rundt seg.

 

S hvem er de ensomme i Norge? Hvem er disse ensomme ryttere som rir inn i solnedgangen uten etterlate seg sine jordlige avtrykk? Som lever uten srlig kontakt med sin omverden? Som svever gjennom gater og streder, som sm skygger av tristhet flytende, srgmodige og noen ganger bitre og fylt med hat til den verden de vandrer i? Eller bare usigelig triste.

 

Fr de tilslutt rir inn i solnedgangen og the undertaker buries the lone ranger in peace and in solitude

 

Tidligere underskelser viser at det frst og fremst er de over 80 r som er mest ensomme. Men et klart trekk er at ogs aldersgruppen mellom 18 og 29 r. Det interessante her er at mens de eldre ser ut til forklare sin ensomhet med ytre faktorer som tap av nre og s videre, s sier de unge at ensomheten i stor grad skyldes seg selv og manglende popularitet.

 

Dette med lav selvtillit og lavt selvbilde ser vi igjen p mlinger hos unge som viser noe av det presset dagens unge mter i samfunnet. Enten er du en vinner og hvis ikke du klarer det s er du en taper. Denne totalt feile oppfatningen synes vre utbredt i dagens samfunn. Det er ikke plass til ensomme ryttere lenger.

 

En ikke uvesentlig side ved dette som noen synes ha glemt er de frivillig ensomme. De som selv velger vre ensom. S tenker man. Hvem som ved sine fulle fem nsker vre ensom?

La meg legge dette frem p en annen mte. Vi mennesker er jo i utgangspunktet flokkdyr. Vi trives i flokk og vi har vr sosiale utvikling og tilpasning til flokken i en flokk.

 

Noen vil av ulike grunner mer enn ofte bli utsttt av flokken, mens andre igjen velger av og til forlate flokken frivillig. Det noen sier da er at jeg er alene, men er overhodet ikke ensom S hva skjer her da? En slags abnormalitet i flokkens ordnete samfunnsliv. En slags eremittaktig person som trosser flokkens samfunnskode og velger vre en utsttt. Eller kanskje mer riktig, velger vre alene, ikke ensom. Men som i denne prosessen mtes av flokkens mistenksomhet til det som ikke er mainstream at mobbing, utskjelling og manglende aksept, faktisk frer til utstting. En utstting av individet vil igjen fre til den type ensomhet som er skadelig. Som er vond og som frer til helseproblemer bde i et menneskelig perspektiv, men ogs i hyeste grad i et samfunnskonomisk perspektiv.

 

Vre samlede folkehelseproblemer er mange og tunge. I noen grad er det min pstand at vi selv i flokken er medskyldige i skape disse problemene for oss selv. Mye av livsstilssykdommer, psykiske vansker og ikke minst menneskelig ensomhet ville kunne vrt redusert med en hyere kunnskap, forstelse og aksept av menneskets ulike egenskaper, sosiale evner, frihet og individualitet. Samt en grunnleggende vilje bde politisk og personlig til drive forebyggende helsearbeid i langt strre grad og i langt strre omfang enn det som gjres i dag.

 

N har jeg invitert p kaffe mer enn ti ganger. Hver eneste gang har han sagt nei takk. N gidder jeg ikke mer og vil aldri invitere ham igjen!

 

Noen som kjenner seg igjen i dette?

 

Jeg selv har blitt invitert p ulike ting og i ulike fora et utall av ganger. Jeg har sagt nei hver gang. Selvsagt har dette frt til at man aldri blir spurt igjen. Det er klart. Og det forstr jeg godt. Problemet er at det finnes en lang vei g for en del mennesker fr de er i stand til kunne klare si ja. Mitt eget tilfelle skal jeg ikke prate om, men generelt vil ulike sosiale, psykiske, menneskelige samt andre rsaker ligge til grunn for at man opplever slike svar nr man spr noen. Man vet ikke. Likevel er det vanligst at flokken vil fatte beslutninger som ekskluderer istedenfor inkluderer mennesker i denne kategorien. De som alltid sier nei takk. De som alltid har noe annet gjre, de som tilsynelatende rir inn i solnedgangen som den ensomme rytter.

 

S nr du og jeg mter disse ensomme ryttere. De ensomme triste, de ufrivillig ensomme, de som bare er alene og de som ikke er invitert inn i det gode selskap. Tenker vi da igjennom rsaksforhold? Tenker vi da igjennom at nei noen ganger betyr ja, men jeg klarer ikke? Tenker du at personen er en taper og en som forakter flokken eller tenker du at personen kanskje innerst inne inderlig nsker vre en del av flokken. Men klarer ikke. Er du en av dem som har sluttet invitere de som alltid sier nei? Er du av den oppfatning at alle m tilpasse seg flokken, eller har du aksept og forstelse av at flokken trenger ha speidere som rir inn i solnedgangen som ensomme ryttere av og til. Men som trenger sitte rundt leirblet for innimellom varme seg p den varmen flokken BURDE gi?

 

Hvis ikke, s hva med vre den personen?

 

Mvh Willy

 

#ensomhet #psykiskhelse #venner #helsefordel #flokkenmin #ensommerytter #varme #empati #livsstilsendring #akseptere #ensom 

Femti, feit og ferdig!

 

Lft ditt blikk du raske gutt!

 

Hva er egentlig femti? Hva er Feit og hva i hinmannen er egentlig ferdig?!

Okey s er man bikket den magiske grensen. Femti r! Kjennes egentlig uvirkelig, men kalenderen den jvelen, lyger ikke. Og for ikke snakke om feit! Var en tur ute hos mine foreldre for noen dager siden. Kjente meg super, levende, ungdommelig og godt trent p samme tid. S meg selv i speilet fr jeg gikk og synes jeg s en antydning til at speilet rdmet av synet. Etter ha vurdert meg selv til vre en blanding mellom en gresk Gud og Tor med hammeren, gikk jeg med blikket lftet ut til mine foreldre.

Som vanlig var det hyggelig, helt til min mor elskverdig kommenterte: Du har pinad ftt litt mage du!

Jaha. Jeg kjente jo stikket der selvtilliten som jeg hadde bygget opp hele den morgenen bare lakk ut av lungene, litt som om noen stakk hull p et bildekk. Det samme bildekket som n l som en lufttom belg rundt det samme livet som tidligere den morgenen Poseidon hadde vrt misunnelig p.

Speilet i gangen til min mor fikk plutselig en form som jeg kun tidligere har sett p Lunds tivoli. Et speil der bisarre former i alle slags forferdelige proporsjoner lyste mot meg som en slags jevn buing fra fanden i speilet.

Mage!? Jeg har da ikke mage! Alle andre femtiringer har mage, men ikke jeg! Ikke lenge siden jeg leste et sted at alle har sixpack!!!! Det er bare ulik avstand inn til den!

 

Selvsagt, handler det f sixpack om kostholdsendring, men jeg har da et sunt kosthold? Jeg spiser stort sett sunt. Det er bare det at nr man som mann passerer femti s hender det noe med appetitten og man begynner f srinteresser om kulinariske mesterverk og det nyte det viktige i livet med god mat og drikke.

Likevel spiser jeg da sunt. Det er bare det at jeg nok spiser for mye, for ofte og litt uregelmessig sammensatt. Og s var det det med hukommelsen da. Klokken ca. lunch spiser jeg en middagstallerken med noe sunt og godt og en liten time senere repeterer jeg dette gjerne. Da med en liten stikkende kommentar fra min kone om at det er bare en time siden jeg spiste s mye sunt forrige mltid.

Hun mumler noe om hukommelse som en inntrket rosin.

Og som voksen mann med egen fri vilje og et stort behov for markere revir s later jeg som jeg ikke hrer og overser mumlingen hennes p stedet! Ja jeg hrte den kommentaren om selektiv hrsel, du.

Men alvorlig talt. Magefett er ikke spke med og frste skritt til fjerne dette er se p kosthold og tening i fin kombinasjon. Mange spiser relativt sunt, men da er gjerne problemet at man spiser uregelmessig og i for store mengder. Har du tenkt p det? Hvis du som stolt mann p femti r titter ned og ikke ser trne dine s er det vel p tide ta grep eller?

Hva med bli femti og fit for fight i stedet for femti, feit og ferdig?

 

Jo fr du begynner livsstilsendring jo fr kommer du dit du vil! Ikke ndvendig hive seg rundt for starte en radikal endring med mindre du er helt sikker p klare dette, men for mange som fler seg litt mer tilbakelent s kan en regulering av kaloriinntak vre en god start.

Spis sunt og i riktige mengder og intervaller s er du i gang. Sett deg gjerne ml om finne gastronomiske sunne hydepunkt.

Og fortsett se deg i speilet sammenlikn deg med en gresk Gud, lft brystkassen opp og frem s ker bde selvtillit og mengde livgivende luft inn i lungene. Begynn bevege deg mer og tren gjerne korte kter med hy belastning. Kos deg i hverdagen, men alt med mte og ta p alvor at helseresultater kommer ikke av seg selv.

Du m faktisk gi noe for f noe!

Lykke til

Mvh Hverdagsaktiv

#helsefremming #forebygging

Menn i tights



Serist folkens! Diskusjoner rundt menn i fra 30 og oppover og da srlig i min alder som har passert den unevnelige grensen p @#$%=(&
Hmfr....50.. burde vel egentlig vre helt undvendig? 

Menn eller mus mannfolk!?

Skal vi virkelig la oss styre av klespress, kroppspress, eller plastic fantasticpress istedet for benkpress, palloff press, eller beinpress?!

La g, forskning om effekten av fancy strmpebukser av kompresjonstypen er nok noe delt, men noen studier antyder at fordelene er sm.
Men, hvorfor egentlig bry seg? Er virkelig livsstilsendring avhengig av hvordan man tar seg ut eller er det viktigste selve aktiviteten og treningene?

Selv bruker jeg gjerne kompresjonsty bde inne og ute nr jeg lper. Dette fordi det fles ok og er behagelig lpe i.

Det finnes likevel situasjoner der jeg unngr bruken av tights naturlig nok.  Feks i butikken..ser ingen grunn til bruke dette utenom trening og ihvertfall ikke om du er en mann i sin beste alder med sm utfordringer her og der.

P jobb bruker jeg det heller ikke, men trener alts glatt  i det jeg fler meg mest komfortabel i og akkurat det er vel egentlig poenget?

Tren i hva pokkeren du vil og ha mer enn gjerne selvtillit og baller nok til ikke bry deg om hva andre sier. Bygg din egen selvtillit p samme mte som du bygger muskler og tren av hjertens lyst med eller uten klr som passer andre. Tenk kun p deg selv i treningssituasjoner. Det viktigste er jo nettopp ha det komfortabelt samt trene selvtilliten like mye som kroppen?

Den viktigste treningen foregr like mye fra halsen og opp som fra halsen og ned!

S la oss ikke ta oss selv s hytidelig - vr sterk, trygg og full av selvtillit!

Mvh hverdagsaktiv


 

Middelaldrende, lett overvektig - Utrent og umotivert?

Gjelder det deg ogs?

Innlegget i dag retter seg i frste rekke mot alle middelaldrende mennesker som opplever seg selv lett overvektig, utrent og umotivert, men samtidig er frisk og oppegende. Og som av ulike grunner ikke helt er kommet dit at man orker komme i gang med det bevege seg mer i hverdagen.

Trening kan innebre lange og tunge kter - eller det kan vre korte og lette kter der man knapt nok blir andpusten. Hva som er best kommer ofte an p hva som er mlet.

Hvis mlet er lpe konkurranse, n ml innen idrett eller definere seg som godt til topptrent innenfor mosjonsklassene, er det viktig med mye og riktig trening tilpasset deg selv som individ.

Hvis derimot mlet er f bedre helse, komme i litt bedre form, leve sunt og ha det godt med seg selv, kanskje ta av litt bde her og der, s trenger man egentlig ikke satse som en toppidrettsutver for oppn gode nok resultater.

Som jeg har nevnt tidligere p bloggen er det mange mter f komme seg i gang p. Det viktigste er at man vil dette. Og hvis man ikke vil/klarer s br man sprre seg hva som stanser deg fra begynne. Hvis ikke man vil overhodet s er jo saken klar, men hvis man er kommet s langt at man leser dette innlegget s har nok tanken om endring allerede har plantet seg i underbevisstheten.

Vel, en god ting er jo da at man i hvert fall underbevisst er klar til starte med i alle fall et eller annet. Den drlige nyheten er at dette krever en viss innsats fra deg selv, men den gode nyheten er at dette kan gjres mye, mye enklere enn slite seg frem mil etter mil p landeveien, ifre seg kompresjonsty og kjpe seg sykkel til mange tusen eller det kjpe medlemskap p treningssenteret.

Som sagt s kommer det helt an p bde egne ml og egen grad av motivasjon. Man m gjerne gjre alt overnevnte under kyndig veiledning av fagfolk som kan rettlede deg i trening.

Min erfaring er at srlig menn i min egen alder alts middelaldrende, ikke har overvettes lyst til beske et treningsstudio eller fle seg beglodd ute langs veien - og dette av ulike grunner.

Nettopp av denne grunnen unngr man komme seg i gang med aktiv trening i hverdagen.

For g tilbake til begynnelsen her med ordene middelaldrende, lett overvektig, umotivert og definitivt utrent. Hva skal til?

 

Mitt konkrete forslag basert p erfaringen jeg selv har til denne gruppen, er at man oppsker sin fastlege for f en grundig helsesjekk der man forklarer at man nsker starte med et sunnere liv. Er du usikker p om dette er sunt i forhold til eventuelle hjertelidelser s ta dette opp med legen din.

Allerede her har man eliminert en av de viktigste grunnene til at man ikke kommer i gang, nemlig frykten for bli rammet av skader nr man starter med fysisk aktivitet. Dette vil legen din kunne trygge deg p.

S tar vi for oss dette med treningsstudio. Det er ingen tvil om at dette er en god ide og at man her kan f kyndig veiledning nr man starter. Problemet for mange og da spesielt menn er at uansett hvordan man legger frem at dette er en god ide, s fr man ikke alle til g dit. Treningsstudioene vet dette og mange har egne opplegg for hjelpe folk med dette. Likevel er det mange -  for mange, som heller velger vekk trening enn g p treningsstudio. Samme grunnen er nrmest opplest og vedtatt nr det gjelder lping ute. Selv hadde jeg det p denne mten og synes det var en avgrunn venne meg til at folk s meg nr jeg jogget ute. Trsten er at det gr over -  det blir bedre etter hvert som man ogs blir i bedre form.

 

Jeg selv lste dette ved benytte meg av skalt HIIT - Hy intensiv intervall trening.

Argumentet med at jeg ikke har tid til trene falt sammen umiddelbart og i forhold til effekt s viser forskning helt klart at denne type trening absolutt har noe for seg - og her er den gode nyheten - SPESIELT for lett overvektige, utrente middelaldrene ellers friske mennesker.

Det finnes jo utallige HIIT kter beskrevet p nettet og jeg vil ikke peke til noen spesielle her, men har lyst si noe om intensitet og varighet. Tradisjonelt s er det ideelle beskrevet i skalte 4x4 kter.

For den gruppen mennesker jeg har beskrevet i dette innlegget s kan ogs s lite som 1x4 kter 3 ganger uken kunne gi merkbare resultater i lpet av kort tid.

Snn begynte jeg og jeg har i alle fall svrt god erfaring med denne type trening.

 

Lykke til!

Mvh Hverdagsaktiv

#trening