hits

januar 2018

Kunst, terapi og fotografering

 

Innlegget i dag har en litt kunstnerisk side. I alle innleggene mine illustrerer jeg gjerne med ulike bilder som oftest er tatt med mobiltelefonen.

Noen av bildene jeg publiserer her p bloggen er imidlertid en del av min kunstproduksjon gjennom mange r med fotografering og billedkunst.

Jeg startet som fotograf allerede for over 25 r siden. Dette som et sideprosjekt til akvarell og oljemalingen min den gang.
P et tidspunkt p veien ble fotoapparatet min viktigste pensel og i 2006 startet jeg eget foretak som kunstner.

Det er ofte en kombinasjon av fotografi og digital maling som er mitt medie og det abstrakte og halvabstrakte landskapet som str i fokus i mine bilder.

 

 

Det arbeide med en dypere forstelse rundt fantasi, form og farger gir meg ogs en slags innsikt i hvordan nonverbal kommunikasjon foregr mellom mennesker. Dette gir meg ogs en annen og tidvis nyttig ny dimensjon i arbeidet mitt med alvorlig syke mennesker. Forstelsen av abstraksjoner er et nyttig kommunikasjonshjelpemiddel i mitt kliniske arbeid som ergoterapeut innen rehabilitering. Spesielt ved kognitiv rehabilitering og rehabilitering av hodeskader.

I Norge er kunstfotoet preget av en dragning mot det nasjonalromantiske. Naturbilder dominerer sosiale medier og ellers p fotosteder rundt omkring p nett.

Den type bilder jeg selv foretrekker er mer populre i utlandet og da spesielt i Tyskland, Nederland og i deler av sten.
Ogs steuropa har stor interesse for fotokunst.

Det var litt om min bakgrunn som kunstner og fotograf. Har dere aprsml om dette s legg gjerne igjen en kommentar.

Mvh Willy

Flere bilder fra meg finner dere her.

#foto #kunst #bilder Fotograf #billedkunst #interirbilder #terapi #kognitiv #rehabilitering

 

 

Flge boken eller gi faen?

Etter en diskusjon med studenter for endel r tilbake som i fremtiden fortalte meg at de nsket ta en master samt lede store prosjekter i fremtiden, nsket jeg formidle til dem et par visdomsord p veien. Flotte ambisjoner hadde de og etter ha fulgt dem i mange r s ser jeg at de har lykkes godt med deres ml. Jeg er veldig glad for det. 

 

La meg fortelle i dagens blogginnlegg hva jeg formidlet. En liten sann historie fra slutten av 80 tallet.

Den gang jeg som nyutdannet industrirrlegger arbeidet p et strre skipsverft her i Bergen.

Her var det mange flinke folk i mange ulike fagomrder. Alt fra hyt utdannede ingenirer til hjelpearbeidere uten annen skole enn livets erfaringsbaserte kunnskap. Men med en erfaring som ingen av de hyt utdannede ingenirer hadde. En erfaringsbasert kunnskap som var helt ndvendig og avgjrende for lse sm og store problemer i ferdigstillelsen av ulike deler av prosessene som man holdt p med.

En dag kom ingeniren med flotte tegninger som viste nyaktig hvor man skulle brenne hull i drken til slukene man skulle ha i mannskapsdusjene. 12 stykker hull i alt.
De erfarne platearbeiderne fant raskt ut at dette ikke gikk da selve hullet kom til komme midt i veggen mellom dusjbsene.

Men ingeniren sto p sitt og siden han hadde den formelle kompetansen, s fikk han siste ord.

Hullene ble laget og det viste seg raskt at erfaringen trumfet den teoretiske kunnskapen. Alle hullene mtte tettes og flyttes til riktig plass.

Siden den gang har jeg ftt anledning til arbeide som rrlegger i mange r. Jeg har ogs ftt delagt ryggen min tidlig p 1990 tallet og blirt tvunget til bli pasient og ufrivillig falt mellom alle stoler i NAV systemet. Her var jeg i ca 11 r. 

I denne perioden utforsket jeg min kreative side og begynte som billedkunstner og fotograf og ved en tilfeldighet s fikk jeg i 2002 mulighet til bli utdannet til ergoterapeut. 

S gjennom mange r som ergoterapeut har jeg alltid brukt min livskunnskap i arbeidet mitt. Alltid stttet i faglige kunnskapsbasert viten, men med et tidvis ganske skrtt blikk p behandlingsmetodikken som til enhver tid benyttes. S hver gang jeg mter "ingenirer" som mener at de vet hvor hullet i drken skal vre s srger jeg for stille korrigere dette uten altfor mye fuzz.

Det finnes en masse forskning rundt terapeutisk erfaringsbasert intervensjon, men helt korrekt forstelse vil man egentlig ikke ha fr man har livserfaring nok til vite hvordan folk egentlig har det og hvordan man da skal forst hvordan verktyet vi bruker kan benyttes i hvert enkelt tilfelle.

S husk p det neste gang du mter en "hjelpearbeider" som forteller deg hvor hullet br vre. Lytt til vedkommende, vr ydmyk nok til stole p at erfaring blandet med formell kunnskap ofte gir noe som unge nyutdannede ingenirer, flinke teoretikere, men uten livserfaring,  har.

For ordens skyld kan jeg nevne at jeg har bde den formelle kompetansen i det jeg gjr, med videreutdanning, men viktigst av alt en livserfaring som innbefatter de fleste av livets sider. Alt fra de lette og lyse erfaringsomrder i livet, til de dypeste mrke skyggesidene i livsarenaer de frrest har opplevd.

Helsevesenet har i dag en utfordring med vre endringsvillig samt innovativt p endel arenaer etter min mening.

Litt som snu et tankskip i lille lungegrdsvann midt i Bergen sentrum. Dette krever bde faglig dyktighet, men ogs en erfaren los som kjenner bunnforholdene som sjkartet ikke viser. 

Da br dere i fremtiden ikke bli en kaptein som ikke vil la losen og styrmannen samt dekksguttene arbeide sammen gis tillit til snu tankskipet. Ikke bli "ingenirer" som krever vente i ukesvis p beskjed fra rederiet fr man snur bten, hvis man ser at faren for g p grunn er overhengende.

Det kan fort vise seg koste mer enn det smaker...

Jeg fortalte mine studenter den gang for mange r siden at hvis de skulle ende opp som kapteiner p egen skute et sted s sttt det private initiativ der kunnskap og erfaring danner grunnlaget for arbeidet som utfres. Ikke vr en ingenir som krever at hullene i drken m lages fordi det str beskrevet p tegningen hvis revis med formell og uformell kunnskap forteller deg at tegningen er feil. Srg for at du som kaptein stoler p og applauderer innovative initiativ som er egnet til utvikle, fremme og legge til rette for innovasjon p en bt som trenger skifte kurs i noen av farvannene den reiser i.

Vr en kaptein som stoler p at mannskapet ditt har erfaring og kunnskap nok sammen til ta avgjrelser som frer bten i riktig retning. Og til dere som representerer rederiet foreslr jeg at dere innimellom sjekker om mannskapet gis den frihet til unng at skipet grunnstter. Det kan dere fort spare store summer p. Just sayin!

 

Mvh 
Willy

#endring #helse #innovasjon #ergoterapeut #livserfaring #kompetanse #erfaring

 

 

 

 

 

Dagens hverdagstrening - Fanden p skulderen

Som passe makelig anlagt er det klart at trening er en utfordring i hverdagen. Det er ikke alltid like lett motivere seg selv til en kt etter en lang dag p jobb og etter at man har spist middag. Kvelden kommer og man siger umerkelig lenger og lenger ned i sofaen.

Kjenner p en mte hvordan pondusen drar en lengre og lengre bort fra smerten som ofte flger med nr man i et desperat forsk prver reise seg for dra noen fine HIIT kter eller en spretten liten 4 minutters Tabata kt. Dette kan vre like effektivt som 30 minutters lping p tredemlle!

Det gir jo s mye overskudd!

Sm smertedrag glir over ansiktet. Og mens du forbanner den spretne PT damen som ruller over skjermen i youtube videoen foran deg, forsker du sette opp en tapper mine til de andre i rommet. Jeg tror jeg tar en treningskt Stemmen glir ut over leppene dine uten at du egentlig ville det. Hvem i helsike sa det!? Fanden p skulderen din som forsker piske deg til treningshelvetet smiler fornyd sammen med resten av familien rundt deg. S flink du er lyder det fra andre enden av sofaen. Du skjnner at slaget er tapt. Du m faktisk reise deg og gjre noe.

 

Slukret tutler du ut til badet for ta p deg treningsbukse. Den er faen blitt mindre siden sist og du slenger ut en forbannelse mot den eller de som har kokt den p 90 grader.

Vel, vel ikke noe gjre med det n. Bare sette i gang. Hva skal du gjre for at dette skal g s raskt og smertefritt som mulig.

Her kunne du faktisk fylt inn hva som helst av velser, men jeg skal hjelpe deg i denne situasjonen. Dagens lille velse innebrer et minimum av smerte og krever et minimum av tid.

Dagens velse er hip thrust! Hvis du vil ha en vekt opp kan du gjerne gjre det. Da tar det mindre tid fr du er p repetisjon maksimum.  

Men aller frst stiller du deg opp foran speilet p badet eller i gangen alt ettersom. Begynn g p stedet i takt til musikk som du synes er ok. Litt festmusikk eller last ned noe tabata musikk fra spotify for f opp tempoet og g i takt til dette i 10 minutter. Srg for at de neste to minuttene er gtempoet kt til rask smlping for klare holde takten! Alt uten forlate badet.

 

Neste minuttet s utfrer du s mange squats du klarer!

Det er n signalstoffene i hjernen begynner gi deg litt fredagsflelse. En god og varm flelse av glede. Og hvis du ikke kjenner det s fortsetter du egentlig hpe p at dette snart tar slutt!

 

Uansett har du allerede blitt litt andpusten og helsegevinst kan inkasseres i form av mestringsflelse og litt bedre helse i kroppsfibrene dine!

Nr du n er blitt sliten kan du legge deg ned p matten. Ligg p ryggen og ta s mange hip thrust du klarer. Ikke gi deg! Forestill deg hva som helst i denne situasjonen slik at motivasjon til prestere gir deg liiiitt mer enn du trodde du kunne.

 

Nr du nr repetisjon maksimum gir du deg for denne gangen. Du har n gjennomfrt en haug mer trening enn du ellers ville gjort hvis du tok valget om ligge p sofaen. Finn glede i de sm tingene. Lr deg selv like smerten som flger med. At dette smaker vondt kan man vel leve med nr man vet at dette gjr sitt til at man lever lengre i snitt. La det begynne smake litt godtvondt. Det er i det minste en begynnelse til like st i krigen.

 

Ikke gi deg, vr mann eller kvinne nok til st i det! Husk at det vil bli bedre etter hvert!

 

Lykke til!

Mvh Willy

#trening #tabata #hiit #velser #hverdagsaktivitet #motivasjon #helsegevinst #inaktiv #drstokkmila

Sixpack i reklamepausen?

N er ikke mlet mitt verken sixpack eller store muskler bde her og der. Kjekt ha, men slitsomt oppn. Ser ikke meg selv pumpende p jern i et treningsstudio heller. Av mange ulike rsaker. Kanskje synes jeg det er for dyrt jevnt over? For dyrt til sammenligning med hva kan man sprre. Noen finner glede og motivasjon til denne formen for trening. Det har jeg ingen vansker med forst og faktisk er jeg innerst inne litt misunnelig ogs?

 

Samtidig s er vel jeg egentlig litt gnier og en smule sr. Jeg foretrekker vre sjef i eget liv. Sjef p den mten at jeg ikke liker forplikte meg til trening. Forplikte meg til mtte gjre noe er for meg noe som virker mot sin hensikt. Litt slik at jeg faktisk mister litt lysten nr jeg fler at jeg m noe? Kanskje det er kunstnersjelen i meg som viser seg frem p den mten? Srt ville i alle fall noen si. Kanskje de har litt rett.

 

S hva gjr da en stakkar i midtlivskrise. Gniten nok til ikke ville betale for trening og sr nok til synes at sosiale aktiviteter smaker vondt. Man vil da i alle fall srge for at man ikke ender opp med lmage fr tiden og spass vet man da at magefett er livsfarlig i vr alder. Men, jeg har heller ikke lyst til ofre absolutt alle livets goder p helsealteret. Jeg er av den enkle typen som synes at all ekstremitet er av et onde og at alt med mte er et bedre valg enn leve p strenge ditter og diatter.

Alt med mte alts. Ja det si alt er vel ta litt i. Det i seg selv er vel ogs ekstremt da alt faktisk innbefatter alt. S ryk og snus og alt annet som ikke skal eller br nevnes.

Litt med mte er vel mer presist kanskje.

S hva med den gryende lmagen og sixpackmlet?

Jeg trster meg med at ALLE har sixpack! Det er bare ulik avstand inn til den

 

Men fra spk til alvor. Magefett for oss gutter og jenter som vokste opp nr posebuksene herjet motescenen og hret var bde kreppet og stylet med hjemmepermanent, er ikke spke med.

Slenger med et bilde fra det herlige ret 1986!

 

N er ikke magefett i noen alder spke med s hvis man er i faresonen s br man ta grep.

Det finnes heldigvis mange mter ta grep p og det frste grepet handler ikke om reise seg fra sofaen engang. Tenk, for en fin nyhet da? Trodde du kanskje at du mtte slite deg ned p treningsstudioet kjpe avlat i dyre dommer? Trodde du kanskje at du mtte lpe mil etter mil p veien der alle kunne se pondusen hoppe opp og ned i takt med sttene mot knrne som du sleit ut en gang p 90 tallet?

Nei du det er mye enklere. Eller?

Ja hva er egentlig enkelt? Vel, det er enklere smre seg frre skiver enn flere ikke sant? Det er bde enklere billigere kutte ut smr ikke sant? Spiser man for stor mengde i forhold til det man klarer forbrenne s tar det lengre tid og er dyrere enn redusere mengden mat ikke sant?

S hvis man reduserer mengden mat i kosten samt finner mat som er tilpasset deg selv i et sunt og godt kosthold s har man en god start.

Sjekk gjerne ut bra mat for gode kostholdstips her.

 

S var det gjort! Du har startet en livsstilsendring uten flytte deg fra sofaen. Gratulerer! S er det bare komme i gang med prve gjennomfre dette! Prve ja, smak litt p ordet prve! Prve! Er det et sterkt eller svakt uttrykk?

Jeg skal! Er ikke det sterkere enn PRVE?

Jeg er i gang! Det er sterkt ogs ikke sant? Hvordan man formulerer sine ml har faktisk noe si. Ikke si til deg selv at du skal prve! Hvis du vil s er du allerede i gang!

Ikke sett deg urealistiske ml sies det ofte. Jeg for min del m vre rlig si at jeg ikke har andre ml enn bedre helse resten av livet! Hvis jeg setter meg delml s har jeg erfart at jeg ofte feiler og da er jeg spass svak at jeg gir opp. S frst nr jeg kvittet meg med mlene s oppndde jeg suksess. N kan det tenkes at mlene mine var feile, men er det ikke slik vi mennesker er skrudd sammen? Vi har en iboende tendens til sette ml som er liiiitt over det som er realistiske. Spesielt vi menn i vr beste alder. Og s gr det til pieces!

 

La meg fortelle hvordan jeg arbeidet sixpacken fremover i buken, litt nrmere overflaten. Uten reise meg fra sofaen, sengen, kontorstolen, kjkkenstolen where ever!

P en vanlig kveld liker jeg se nyheter samt en og annen dokumentar. Dette liker jeg godt, men det som irriterer noe salig er reklamepausene! Helsikes avbrudd. Kun egnet til raske sammen noen peantter og en iskald en samt lpe ut p do fr jeg m inn f med meg hvordan nattpatruljen sirkler rundt i Bergen sentrum.

Hva med bytte peantter og l ut med trening? Som sagt s gjort. Hver eneste reklamepause setter jeg meg ytterst p stolen, lener ryggen mot ryggsttten slik at det er en centimeter igjen fr jeg er helt borti. S lfter jeg bena og tar beinlft velser. Dette skal kjennes i magemusklene. Hvis ikke du kjenner noe s gjr du det feil. Dette gjentas i hver eneste pause og du holder p helt til repetisjon maksimum som det s fint heter. Alts til du ikke klarer mer. Effektivt hvis du er nybegynner og ikke har tonus i musklene i det hele tatt.

Du vil snart oppdage at om ikke sixpacken din er helt oppe og vaker i underhuden s vil musklene i allefall ha ftt mer enn du har gjort de siste rene. Noe som kanskje er grunnen til at du starter med dette i det hele tatt.

S enkelt ikke sant!

Bare s det er nevnt s br man ha et riktig kosthold. Dette er essensielt for redusere magefett. Jeg gr ikke inn p kostholdtips her, men bra mat er et greit sted finne gode tips.

 

Nr det gjelder treningen s anbefaler jeg alle generelt bevege seg mer i hverdagen. Bruk enhver anledning til f ekstrapoeng i bevegelse. Hverdagstrening og hverdagsaktivitet er en undervurdert treningsform og har god effekt hvis man utver en viss mengde av den. En viss mengde er 150 minutter i uken! Bli gjerne litt andpusten innimellom for ytterligere effekt.

Litt drlig med tid sier du? Ph! Her er fire minutter med tabata.

4 minutter med trening som kan plasseres nr som helst p dagen. Og husk jo flere jo bedre!

Og ikke minst husk at siden mlet er bedre helse resten av livet, s gjr det ingenting om du glemmer det en dag eller 3. Bare husk p begynne igjen!

 

Og husk kose deg med mte! Litt med mte!

 

Lykke til Mvh Willy

 

#trening #sixpack #livstilsendring #tabata #endring #motivasjon #hverdagsaktivitet

Jeg eier verden - Om selvtillit

Det finnes selvtillit og det finnes arroganse. Det finnes uhflige mennesker og det finnes mennesker som gr rundt med hevet hode. Det finnes mennesker som ikke klarer lfte hodet i det hele tatt. Vi er da alle ulike.

Selv bruker jeg ulike teknikker for leve med manglende selvtillit og utilpasshet i sosiale situasjoner. Jeg selv har skiftet fra vre introvert til ekstrovert mange ganger i livet. Frem og tilbake!

 

Hvordan gr det til kan man sprre. Hva har jeg gjort og hva har jeg opplevd for at det har blitt slik? Mye. Men denne reisen har lrt meg en hel del. Mange strategier som jeg har lrt meg bruke til min egen fordel. Jeg har selvsagt ikke bare vunnet spill. Jeg har ogs tapt grundig. Men det leve med denne forstelsen og finne ut at det er helt slik det skal vre, kan vre berikende. I alle fall hvis man velger aktivt og la det berike ens liv i stedet for trekke en ned.

Jeg har ftt hre at jeg noen ganger oppleves som arrogant. At jeg fremstr som ufyselig selvsikker og overlegen. Jeg har ogs ftt hre det stikk motsatte. Hva nsker man selv vre? Jeg vet hva jeg vil vre. Selvsikker og med en god porsjon evne til le av meg selv!

S det valgte jeg vre! Jeg har valgt vekk det bry meg om hva andre sier av negative ting om meg selv. Jeg trenger ikke en slik negativitet i mitt liv! Har ikke tid til det, da jeg har valgt leve og nyte hvert eneste bidige sekund av det livet jeg har ftt utdelt!

 

Mitt valg! Mitt liv!

 

Sjenerte mennesker vil ofte oppfattes som tilbaketrukne og introverte. Men gitt tryggeheten i eget selskap blomstrer og agerer dem gjerne som King of the world. Tilbaketrukket i sitt eget milj der PC og gaming er skjoldet. Der spillverden er deres domene, der de kan vre konger og selvtillitsguder. Dette oppleves som trygt for mange.

 

Hvorfor er de ikke det i den virkelige verden?

Jeg er ingen psykolog, men jeg har levd et liv med mange og brokete erfaringer som har pvirket og skapt den jeg er. Jeg har opplevd mye og jeg har dratt erfaringer med meg i livet der bde blindveier og labyrinter har blitt utforsket. Der ogs veien ut av labyrinter har blitt funnet.

Det finnes mennesker som har hatt selvtillit og god selvflelse, men som p et tidspunkt i livet har mistet alt dette. Gjerne p grunn av en ytre pvirkning eller hendelser som har brutt en ned.

Det viktige er faktisk vite at nr det finnes en vei inn i en labyrint, s finnes det alltid en vei ut igjen! Hva med tenke: Nr man mter veggen, s har man i hvert fall noe sttte seg til.

 

Tanker styrer det vi gjr. Hjernen vr er en datamaskin. En spillkonsoll som styrer figuren oss selv. Vre omgivelser er spillverdenen.

Vrt eget univers eller hva det n enn er som tiltaler oss eller skaper frykt hos oss. Eller kanskje det ikke skaper frykt, men mer usikkerhet? Noen ganger vet vi ikke helt hvilken sti vi skal ta i ulike situasjoner. Kanskje nettopp fordi selvtillit, selvflelse og mangel p sosiale ferdigheter har gitt oss verkty i hverdagen som spillkonsollen vr der oppe finner utilstrekkelig i ulike situasjoner?

Vpnene vi har ftt i level 3 oppleves som for drlige til kverke monstrene i oss selv. De som styrer hvordan vi takler sosiale settinger p en god mte. Situasjoner vi kan kontrollere og er fylt med selvtillit og mot til vre utadvendt.

 

Like mye som det finnes ulike ting som forstyrrer ens selvtillit og sosiale ferdigheter,s finnes det metoder for bedre dette. Psykologer arbeider mye med det. De har mye kompetanse p ulike omrder. Dette kan hjelpe de fleste.

 

Men hva hvis du ikke engang klarer snakke med behandleren? Kommer deg ikke ut av dren? Venteliste til psykologen er s lang at man ikke ser for seg at dette er noe vits? Man har vrt hos to psykologer tidligere og de forsto faktisk ikke en dritt av hvordan du har det inne i deg? Hva da?

Da er nok opplevelsen egnet til gi deg nok en tapsopplevelse som du nrer og forer til bli noe som fort blir en sannhet.

Var det ikke det jeg visste, dette virker heller ikke Setningen ligger som en subtittel i spillkonsollen din og styrer hvilken vei du tar. Man foretrekker ta stiene som gir minst sjanse for mte The main boss. Monsteret som avslutter spillet. Man nsker vre i den trygge delen av spillet av frykt for tape for bossen. Monsteret som har makt til si Game over, you loose!.

 

Etter mange r og erfaringer har jeg egentlig landet p at jeg trives best med ha mer selvtillit enn manglende som sdan. Det betyr at man m ta et valg om kunne leve med at ikke alle liker en, og at du som menneske ikke trenger bli likt av alle. Det akseptere dette var en yepner i seg selv. Og vet du hva?

Hvis man tenker over det, s bryr egentlig de fleste mennesker seg dyten om hva vi selv gr rundt og tenker. De bryr seg katta om hva du som person egentlig tror at de tenker om deg. Som regel tenker de ikke p deg i det hele tatt.

De fleste har mer enn nok med seg selv. Dermed s er det egentlig vre egne tanker som tillegger andre mennesker kvaliteter som kanskje ikke eksisterer i det hele tatt?

Husk at den neste personen du mter kan kanskje komme til bli din beste venn!

Og hvis ikke s er vel det ogs greit?

Behver du kaste bort verdifulle livspoeng i spillet p bruke tid p mennesker som ikke er kompatible med deg selv?

Svaret er selvsagt nei. Lev ditt eget liv. Lev dine dager uten bry deg om uinteressante mennesker som er med p dra deg ned. Vr deg selv. Ta kontrollen i ditt eget liv, vre snill og grei med dine medmennesker.

Smil til verden og verden vil smile til deg!

Dette er selvsagt ikke like enkelt gjre, som det er si det. Dette krever trening. Noen ganger lang trening. Mitt forslag til dette er installere en selvtillitsmodul i spillkonsollen din. En du kan aktivere nr du vil.

Se for deg situasjoner som er svrt vanskelig. Analyser hva det er som er vanskeligst og trykk p knappen som aktiverer selvtillitsmodulen. Lft brystet og hodet opp mot horisonten nr du gr ut eller tren foran speilet. En god ting kan ikke sies for ofte, s si til deg selv at du eier verden! Du er konge i verden, din del av verden. Ditt eget domene der du bestemmer. Der du behandler andre med respekt! Da vil ogs pendelen langsomt snu og selvtilliten ke.

Hvis man slutter bry seg om hva andre tenker og samtidig oppfrer seg med normal folkeskikk, s har man i grunnen det som trengs for vre et hyggelig menneske som de fleste lever godt med,  og andre ikke!

Jeg kan leve godt med det! Og det kan vel egentlig du ogs?

 

Mvh hverdagsaktiv

 

#selvtillit #helse #selvflelse #modig #trygg #respekt #empati #angst #usikkerhet #sosialangst #holdninger

Den forbanna angsten!

Den forbanna angsten. Den forbanna depresjonen.

Helt umerkelig bare overtar den kropp og tanker nr den har bestemt seg for plage deg. Torturere og vise deg at livet leves best under dyna.

 

Den kan snike seg innp deg selv nr du har det moro og helt uten forvarsel bare stikker den deg i ryggen med angstkniven. Borer seg inn i selvtillitsgenet, river over nervetrdene som leder til sprksenteret i hjernen og gir deg umiddelbar afasi. Fryktsenteret i hjernen overstimuleres av en million impulser som alle advarer mot umiddelbar fare.

Flight or fight!

Som regel vinner flight

 

Det verste er at dette har en slags ond sirkel eller spiral som ikke i utgangspunktet lar seg kontrollere av logikk og kunnskap om temaet. Nr angsten frst angriper s finnes det ikke noe som logisk sett demper den ved hjelp av ytre ikke medisinsk pvirkning. Det hjelper ikke der og da at man har all verdens sttte og at man gjentakende fr bekreftelser p at dette gr over. Ikke der og da.

Men det er likevel viktig. For logisk og fornuftig sett er det en svrt viktig intervensjon fra ens omgivelser p lengre sikt. Det bry seg!

Angst har som jeg tidligere har skrevet, mange ulike former og ansikter. Alt fra det vre redd for edderkopper, flyskrekk og klaustrofobi, til store dyptgripende angstformer som virkelig er funksjonsnedsettende som alvorlig sosialangst og angst for delta i samfunnet generelt.

For fysisk aktivitet er angst for endre noe samt angst for bli sykere av selve treningen noe som virkelig gir en nedadgende spiral mot tilleggssykdommer. Det er selvsagt et paradoks nr man vet utmerket godt de positive effektene fysisk aktivitet har p angst og depresjon.

 

Men, som sagt, angstlidelser kjennes ikke logisk ut. Og angst for selve angsten vil ogs kunne utlse negativ adferd hos de som har angst. Alt kjennes plutselig svrt hplst og angsten flges av sin gode venn depresjonen. Nr angsten kjennes ut som en hpls tilstand som ikke er mulig komme ut av, vil den til og med f hjelp av sin flgesvenn depresjonen.

Depresjon. Den overveldende flelsen av tristhet og som fjerner enhver logisk tanke om det noen gang kunne klare vre lykkelig. En tung hemmende flelse som gjr at man fler seg overveldet med en tretthet som ikke kan beskrives p en annen mte enn fysisk utmattelse. Man kunne glatt ha sovet rundt i samfulle 2 uker uten problemer. Man kjenner at ynene fysisk blir tunge. S tunge at man ikke klarer pne dem uansett hva ens omgivelser prver hjelpe med av motiverende tiltak eller god gammeldags kjeft.

God gammeldags kjeft virker forresten forsterkende p angsten og br vre kontraindisert i alle angst og depresjonstilstander. Skal man ha noen verre s er det bare pse p med Skjerp deg!

 

En annen ting som burde vrt kontraindisert, er helsearbeideres evinnelige trang til overhjelpe med alle mulige forstelsesfulle systemer og evidensbaserte tiltak. En trang til ubevisst presse mennesker med angstlidelser inn i et mest mulig likt system fordi bker skrevet p 60 tallet underbygger nyere forskning innen angst og trening for eksempel.

Det er vel ingen i dag som motsier seg effektene av fysisk trening og effektene av ulik forskningsbasert samtaleterapi, men jeg vil likevel ppeke at det ikke alltid finnes en snarvei inn til denne formen for behandling.

 

Helsepersonell br vre klar over at disse tilstandene ofte mangler logiske innganger til selve middelet for n mlene om en mer fysisk aktiv hverdag. Og for ikke snakke om hvordan man speiler sine egne interesser og kunnskapsgrunnlag mot mennesker som har angst og depresjon.

Man kan selv vre en veldig fysisk aktiv person som har nytt virkelig godt av trening og selv kjent p kroppen alt det positive trening og aktivitet gjr med en og ha en sterk og klokketro overbevisning p hvor enormt supert dette er. Det endrer ikke p det faktum at personen man har foran seg er noen ganger av en helt annen oppfatning p dette tidspunktet. Han eller hun trenger da noe helt annet enn press, motivasjon eller overbevisende ord om hvor bra trening og fysisk aktivitet er for en.

All verdens forskning, kunnskap og erfaring endrer ikke p det faktum at alle har en individuell inngang mot bekjempelsen av angst og depresjon.

Det er helt klart at i angst og depresjonsbehandlingen finnes klare og velutviklede kjreregler, anbefalinger og i dag svrt gode generelle pasientforlp. Men selv vi som har denne kunnskapen om hvor godt dette virker og som selv blir rammet av angst i ulike former, samt depresjonslidelser skjnner at dette noen ganger ikke virker. Fordi hjelpen noen ganger ikke individualiseres og tilpasses den enkelte slik jeg ser det.

N er det selvsagt mange rsaker til dette som jeg ikke skal g innp her, men jeg nsker meg selv et pasientforlp som har en begynnelse? en behandlingsfase ? og et ettervern av pasienter som er mye mer individuelt tilpasset.

En utopi muligens, men endring av noe begynner vel kanskje med at noen ikke forstr hva utopi betyr? De har ikke det i sitt vokabular i det hele tatt?

Hvis ingen nsker utgjre en forskjell eller stadig se etter forbedringer s hadde heller ikke penicillin vrt oppfunnet?

Jeg ville nske meg at uansett hvor mye man har som personlig erfaring og kunnskap, mtte mennesker med en individuell forstelse i hvert tilfelle. En forstelse og ikke minst aksept p at ikke alle nsker trene. Ikke alle nsker slutte ryke. Ikke alle vil ut av huset. Ikke alle nsker vre sosial.

Man kan godt vre alene uten venner likevel ikke vre ensom! Aksepter det selv om det er vanskelig forst for mange. Man kan da ikke ha et godt liv hvis man er uten venner? Nei kanskje ikke du eller noen du kjenner. Men kanskje personen foran deg vil?

Endring skjer ofte hvis man i forhold til personen foran en, evner forst individuelle mekanismer. Hva som er den egentlig indre motivasjonen til den som sitter foran deg. Det bruke individuell tid p forst og bygge relasjoner ut ifra dette er ofte bedre enn klokketimepraksis, klokkeukepraksis og klokkeforlp som er gruppetilpasset.

Det bruke tid p relasjonsbygging er ofte en kamp mot de til enhver tid eksisterende ressurser, men br etter min oppfatning prioriteres.

Utopia er et begrep som ofte brukes om det skalte perfekte samfunn. Dette tror jeg ikke er verken oppnelig eller nskelig, men forbedringer er noe vi alle bde nsker og som heldigvis skjer hele tiden i et samfunn p alle mulige felt. Det vil alltid vre rom for forbedringer ogs innen forstelsen av individuelle forlp innen angst og depresjon.

Mye godt arbeid gjres i dag og heldigvis s behandles svrt mange tilbake til gode liv og gode hverdager. Dette gjres utmerket og har svrt gode levekr slik jeg ser det. Likevel er det en gruppe som sliter. En liten gruppe som man ikke nr. De som av ulike grunner ikke kommer seg ut av sine tilstander. Mange med flere ulike diagnoser der den ene behandlingen er kontraindisert mot den andre. En sirkel av hplshet der god samtalebehandling, medikamentell behandling, fysisk aktivitet ikke virker. Hva med dem? Jeg har ikke svaret selv, men nsker meg i alle fall en strre forstelse og vilje til tre ut av tradisjonell tenkning der dette er pkrevd.

Helsearbeidere har ofte en forstelse der man sier til seg selv: Man kan ikke redde alle!

Jeg sier da: HVORFOR IKKE! M ikke dette vre mlet? Alltid? M ikke nettopp fokuset vre treffe tiltak der ingen utelates eller gis opp? Bare fordi vi ikke finner forlp som passer inn i eksisterende behandlingskjeder? Burde vi ikke evne tenke utradisjonelt og i noen tilfeller ogs helt motsatt av eksisterende kunnskap i vre mter med andre mennesker? Nettopp kanskje for finne nye og innovative lsninger?

Selvsagt m fremtidige tiltak vre kunnskapsbaserte og forskning m sttte opp om nye ting, men kan utvikling og endring ogs hemmes av tradisjonstenkning inne ulike fagretninger og i bestemmelsesprosesser samt nye forskningsomrder?

Jeg vet ikke, men nsker meg at s ikke er tilfelle.

Hvert eneste menneske er unikt! Hvert eneste menneske har muligheter som er strre enn man tenker selv. For hvert eneste menneske finnes det hp! Hvert eneste menneske kan klare det umulige! Og for hvert eneste menneske finnes det en vei som ikke er helt lik andres veier ut av vanskelige situasjoner i livet.

mte mennesket med forstelse, for deres forstelse av hva som er virkeligheten og hva som er viktig for dem.

begynne med gi tid til denne forstelsen, behandle med respekt og empati. forst at prefasen mot behandling er en lang prosess der endring har srlig drlige vekstkr.

forst at prefasen egentlig noen ganger er selve behandlingsfasen fordi man ikke alltid ndvendigvis klarer komme til tiltaksfasene. forst at man da opprettholder behandling sett i lys av eksisterende tenkning, forstelse og forskning? Uten ndvendigvis hva vi tenker er de beste tiltakene?

Kognitiv overbelastning?

Kanskje de tradisjonelle tiltakene egentlig er spass forstyrrende og krevende for en som ikke passer inn i tradisjonell tenking at man egentlig gjr angst og depresjon verre fordi hjernen overbelastes med impulser som egentlig er kontraindisert til akkurat denne personen?

Selv ble jeg bedre ved hjelp av blant annet fysisk aktivitet og trening!

Det gjr det ndvendigvis ikke til det rette middelet for alle. Det m man faktisk ha forstelse for. Det vil noen ganger vre en annen vei inn til det n mlet med ndvendigvis andre midler enn det som str i boken? Kanskje intense treningsregimer kunne eller burde i noen tilfeller vrt erstattet med daglige aktiviteter som er mer tilpasset individet? Kanskje det kun leve sitt liv slik en nsker det inne i hjertet sitt, uten pekende formaninger om hva som burde vrt bra for en egentlig er den intense fysiske treningen man br ta sikte p?

Noen ganger kan det vre helt allright!

Min tanke, mitt Utopia, min forstelse av noe som opptar meg, min personlige beretning av hvordan jeg selv ble forsttt. Min egen vei ut av det. Til leve aktivt og med livsglede, selvtillit og med en helt ny forstelse til dem jeg mtte mte p min vei. Og likevel vil jeg mte mennesker som ikke kjenner seg igjen i dette. Det m ogs jeg ha forstelse for.

Mvh Hverdagsaktiv.

#angst #psykiskhelse #depresjon #helse #aktivitet #trening #forstelse #empati

Lp for livet! - Eller g -

 

Etter lange dager med faglig input fikk jeg mulighet til g p tur i Trondheim by. Fin by men selvsagt ikke s flott som selveste Bergen.

Mlet var Nidarosdomen og i flotte minus 1 grad spaserte jeg med gode kolleger mot mlet.

N har jeg sett Nidarosdomen tidligere, men det var i tidlig ungdom og den gang var jeg nok heller ikke s opptatt av arkitektur av denne typen, p samme mte som i dag.

At noe av forskningen som ble formidlet p konferansen ogs understreket at det g mlrettede turer som er lystbetonte har like god effekt som kort intensiv trening hvis man gr en viss distanse sett i forhold, gjorde selvsagt turen enda mer verdt! S g en lang tur folkens! Det er bedre enn sitte.
Eventuelt ta en kort intensiv kt, gjerne tabata type intens!

Selve turen var nok ikke s lang, men som alltid er det fornuftig med kvalitet like mye som kvantitet.

Nidarosdomen er intet mindre enn et mesterverk. Badet i flomlys i vinterlige omgivelser gav det frysninger p ryggen. Frysninger av den gode typen.

Mektige vegger der lys og skygge skapte en illusjon av den gode og den onde der den gode ser ut til vinne.

Alt i alt en flott opplevelse og det g eller lpe turer som gir en gode opplevelser er viktig innen hverdagsaktivitet og hverdagsmestring.

S g eller lp for livet! Det funker!

Mvh Hverdagsaktiv 

#hverdagsaktiv #trondheim #spasertur #livsstilsendring #nidarosdomen #lpe #g

Flyskrekk og konferanse

Sitter n p hotellrommet i Trondheim der jeg for tiden deltar p rehabiliteringskonferanse.

Det er mange svrt interessante tema, men spesielt et tema utpeker seg srlig for min del.

Dette er om autisme, kosthold og rehabilitering.

Det er en blanding mellom spenning og forventning jeg mter opp p dagens foredrag om dette temaet.

Selv med betydelig grad av flyskrekk kom jeg meg avgrde tiiiidlig i morges i aldeles nydelig flyvr.
Godt stttet av gode kolleger og beroligende gikk turen overraskende fint og jeg landet i live!


Programmet er tettpakket i to hele dager s dette blir hektisk, men nr man brenner for faget og temaet rehabilitering s blir dette bare moro.

"Finn et arbeid som du elsker s vil du aldri arbeide igjen" var det en klok person som sa engang. Det stemmer iallefall for meg.

Et kort innlegg i dag, men flg med fremover for nye spennende innlegg om livsstilsendring, helse og rehabilitering samt mye annet!

Her et par stemningsbilder fra Trondheim i minus 13 grader!





Mvh hverdagsaktiv

#rehabilitering #helse #konferanse #trondheim



 

Musikk pvirker treningen din

 

Dagens trening bestr av

10 minutter ging/dansing p stedet.
Bruk musikk som gjr deg glad og dans ivei!

50 thev p hver fot. (Ja det skal brenne)

20 sekunder pause s kneby s mange at du ikke kommer deg opp siste repetisjon
Gjenta kneby 3 x med et minutt pause mellom settene

1 minutt rolig gange p stedet.

Planke.
Vr nye med utfre denne korrekt. Trekk inn magen og stram rumpen samtidig. Ikke for hyt med rumpen og vr nye med ikke ha by/svai i ryggen. Hold til du ikke klarer mer. 20 sekunder pause og s gjenta dette 2 ganger til.

Sideplanke p begge sider samme som over.

Pushup.

S mange du klarer x 3 sett.
20 sekunder mellom hvert sett
Hvis du ikke klarer noen av velsene s skal man gjre alt man kan for prve klare 1. Jo flere ganger man prver s vil man bli litt sterkere for hver gang og til sist vil man klare 1. Da er neste ml 2 osv.

Husk at treningen ligger i forsket 😊

Ved bruke positiv og glad musikk som har fine og gode rytmer s vil treningen fles lystbetont. Musikk pvirker innsats og intensitet og vil sledes gi deg et ekstra gir i treningen. Beveg deg gjerne konstant i takt ned musikken. P den mten kan rytmene vre din egen PT. lft blikket mot horisonten og skyt brystet opp og frem. Bare dette vil gi deg kt produksjon av testosteron hvis du er mann 👍

Mvh Hverdagsaktiv

#musikk #trening #motivasjon

Femti, feit og ferdig!

 

Lft ditt blikk du raske gutt!

 

Hva er egentlig femti? Hva er Feit og hva i hinmannen er egentlig ferdig?!

Okey s er man bikket den magiske grensen. Femti r! Kjennes egentlig uvirkelig, men kalenderen den jvelen, lyger ikke. Og for ikke snakke om feit! Var en tur ute hos mine foreldre for noen dager siden. Kjente meg super, levende, ungdommelig og godt trent p samme tid. S meg selv i speilet fr jeg gikk og synes jeg s en antydning til at speilet rdmet av synet. Etter ha vurdert meg selv til vre en blanding mellom en gresk Gud og Tor med hammeren, gikk jeg med blikket lftet ut til mine foreldre.

Som vanlig var det hyggelig, helt til min mor elskverdig kommenterte: Du har pinad ftt litt mage du!

Jaha. Jeg kjente jo stikket der selvtilliten som jeg hadde bygget opp hele den morgenen bare lakk ut av lungene, litt som om noen stakk hull p et bildekk. Det samme bildekket som n l som en lufttom belg rundt det samme livet som tidligere den morgenen Poseidon hadde vrt misunnelig p.

Speilet i gangen til min mor fikk plutselig en form som jeg kun tidligere har sett p Lunds tivoli. Et speil der bisarre former i alle slags forferdelige proporsjoner lyste mot meg som en slags jevn buing fra fanden i speilet.

Mage!? Jeg har da ikke mage! Alle andre femtiringer har mage, men ikke jeg! Ikke lenge siden jeg leste et sted at alle har sixpack!!!! Det er bare ulik avstand inn til den!

 

Selvsagt, handler det f sixpack om kostholdsendring, men jeg har da et sunt kosthold? Jeg spiser stort sett sunt. Det er bare det at nr man som mann passerer femti s hender det noe med appetitten og man begynner f srinteresser om kulinariske mesterverk og det nyte det viktige i livet med god mat og drikke.

Likevel spiser jeg da sunt. Det er bare det at jeg nok spiser for mye, for ofte og litt uregelmessig sammensatt. Og s var det det med hukommelsen da. Klokken ca. lunch spiser jeg en middagstallerken med noe sunt og godt og en liten time senere repeterer jeg dette gjerne. Da med en liten stikkende kommentar fra min kone om at det er bare en time siden jeg spiste s mye sunt forrige mltid.

Hun mumler noe om hukommelse som en inntrket rosin.

Og som voksen mann med egen fri vilje og et stort behov for markere revir s later jeg som jeg ikke hrer og overser mumlingen hennes p stedet! Ja jeg hrte den kommentaren om selektiv hrsel, du.

Men alvorlig talt. Magefett er ikke spke med og frste skritt til fjerne dette er se p kosthold og tening i fin kombinasjon. Mange spiser relativt sunt, men da er gjerne problemet at man spiser uregelmessig og i for store mengder. Har du tenkt p det? Hvis du som stolt mann p femti r titter ned og ikke ser trne dine s er det vel p tide ta grep eller?

Hva med bli femti og fit for fight i stedet for femti, feit og ferdig?

 

Jo fr du begynner livsstilsendring jo fr kommer du dit du vil! Ikke ndvendig hive seg rundt for starte en radikal endring med mindre du er helt sikker p klare dette, men for mange som fler seg litt mer tilbakelent s kan en regulering av kaloriinntak vre en god start.

Spis sunt og i riktige mengder og intervaller s er du i gang. Sett deg gjerne ml om finne gastronomiske sunne hydepunkt.

Og fortsett se deg i speilet sammenlikn deg med en gresk Gud, lft brystkassen opp og frem s ker bde selvtillit og mengde livgivende luft inn i lungene. Begynn bevege deg mer og tren gjerne korte kter med hy belastning. Kos deg i hverdagen, men alt med mte og ta p alvor at helseresultater kommer ikke av seg selv.

Du m faktisk gi noe for f noe!

Lykke til

Mvh Hverdagsaktiv

#helsefremming #forebygging

Noen trenger skilting, selv i kjent terreng

Du synker ned i sofaen, og ser tomt foran deg. Hva skjedde n?

En rolig dag, med hverdagslige begivenheter svinner hen. Dagen har den samme flelsen som dagen fr, og fr og fr. Avtaler ble gjort, og brutt. Det er ikke noe nytt, for det er som oftest angsten som styrer og bestemmer over avtalene.

Men ut fra intet, dundrer det noe inn i roligheten. Utlst av hva? Et sinne, et rop om hplshet og en flelse av en s stor og overveldende uro, at den eneste lsningen din er reagere, protestere og utagere.

Hadde du bare sagt i fra fr, tenker jeg, men det blir jo ikke helt riktig. Det er jo det som er s vanskelig. Ingen varsellamper. Ingen pop-up som sier at n nrmer det seg meltdown. Ingen brannmur som hindrer at livet trenger i gjennom.

For det er jo selve livet som blir for mye. Sm uoverkommelige nyanser som ligger seg lydlst opp hverandre. Stille, vel viten om at det vil snart bli for mye.

Struktur og forutsigbarhet, blir til uoverkommelige hindre, for struktur og forutsigbarhet gr ikke sammen med ha en drlig dag. Ikke nr den frst er blitt drlig. Planen p kjleskapet blir fienden, den som skal hjelpe f kontroll, gjr dagen umulig fr den er begynt.

Snikende ligger oppgavene seg i lag, p lag, p lag. Ingen merker at det hoper seg opp, ikke en selv engang. For hverdagen skal se ut p en spesiell mte, den m se make ut til det som str p planen. For det er jo planen. Men jeg er jo s sliten, s sliten i hode! Det trykker og surrer og gjr meg helt lam. Du sier: I dag er hjernen helt bortkastet, og jeg forstr.

 

Riktig medisin, men til feil tid

De lrdes lre forteller om struktur, forutsigbarhet og aktivitet. S lenge man driver det lenge nok; repetisjonene, avtalene, treningen, aktivitetene, s vil det bli bedre. Sier vi. Tror vi p. Vi vet hva som er best, vi som har lest de lrdes bker. Men nr forsk etter forsk feiler, ingenting virker og du stanger med hode og knyttede never mot veggen, hva da?

Da m man snu. Vre tff nok stoppe med det man gjr. Trre ta utradisjonelle valg. Ske mot det som er enklere, for deg. Hjernen er sliten, utslitt. Systemet holder p sl seg av, den finner ingen annen lsning.

Da m man komme til den anerkjennelse om snu, nytt kapittel, bytte bok med andre briller.

S mange vanskelige oppgaver det er i srge for sitt eget beste?

Nr hjernen er fylt til randen, nr den ikke har plass til mer. Toleransen for nyanser, uvesentligheter og flisespikkeri blir mikroskopisk liten.

 

Planer gr i vasken og man m til med en helt ny plan, en plan man aldri har tenkt p fr og ikke har gjort fr. Usikkerheten og krisen stiger i takt med katastrofetanker. Du er p vei til stupet, og angsten skubber deg i ryggen, til slutt s klarer du ikke holde deg oppreist lenger, fttene klarer ikke bre.

 

Snn blir det av og til, men noen ganger er det lurt gjre noe rart.

 

Noen ganger er det lurt med rart

Her str vi da, meg og deg p tur. Ingen jakke eller sko. Ingen sekk p ryggen eller beskjed om hvor vi skal. Vi har forberedt oss godt. Minst i 3 dager. Vi har snakket planlagt og vurdert risiko og fordeler. Vi har til og med sjekket vret. Forventningen stiger mens vi venter p at vi er klar, til g. Til bestige toppen av topper, denne uken. Det er om gjre ikke tr feil, gjre noe som setter oppdraget i fare.

S her str vi. Utenfor dren med hnden trygt p drhndtaket. Trekker pusten godt ned i lungene. Nyter den kalde luften som tar plassen til den gamle innestengte pusten. Vi ser forsiktig p hverandre og smiler. Ler litt. For det er jo litt rart g p tur p sin egen trapp.

S gr vi inn igjen fra trappen, vel viten om at vi har gjort noe godt, litt rart men veldig stort. For i dag var dette stort nok. I morgen? Da skal vi kanskje hente posten.

 

Kan man gi hjelp til noen, selv om de klarer det selv?

Livredd for gjre deg en bjrnetjeneste. For ta over for mye. For jeg ser jo at du ikke orker, men jeg vet du klarer. Det har du jo gjort fr. Men ikke s mye n. Derfor. Derfor gjr jeg det. Derfor hjelper jeg deg med ting som jeg vet du klarer selv. Jeg burde ikke vre redd for det, redd for ta fra deg selvstendighet. Den m komme senere, nr du har fler oppe dager enn nede dager. Nr lysten og orken gjr at du selv vil prve. N skal du bare ta litt imot, hvile kaoset ditt. For kanskje risikoen ved hjelpe for mye, er mindre enn risikoen for hjelpe for lite.

For noen trenger skilting, selv i kjent terreng.

Klem Merethe ❤

 #asperger #autisme

 

Game over eller game on?

 

Mange har sagt og mange mener mangt om det sitte inne game og spille og ikke bedrive allslags andre aktiviteter. Jeg vil i dagens innlegg her p bloggen forske nyansere dette temaet som tidvis bde kan irritere og provosere, men ogs gi glede og muligheter til enkelte.

 

La meg frst f avklare et par ting om hva jeg selv mener om inaktivitet og mangel p fysisk fostring i samfunnet snn generelt. La det ikke vre tvil om at mangelen p aktivitet og fysisk fostring er kilde til mange samfunnsproblemer og personlige utfordringer med hensyn til sykdommer og livsstilsproblematikk.

La meg vre like klar p at forebyggende tiltak m satses p helt fra barn er sm og gjennom hele livet. Dette er ndvendig for klare mte fremtidens utfordringer innen helse.

Dette alle sitt ansvar. Ogs den enkeltes eget ansvar, men samfunnet har etter min oppfatning et stort ansvar for drive med helsefremmende og forebyggende tiltak i enda strre grad enn i dag. Det m legges til rette for kte aktivitetsmuligheter fra barnehagealder og til seniorer i samfunnet. Det m i tillegg legges til rette for at kunnskap om aktivitet og kosthold gjres i skole og i helsetjenester i enda strre grad i fremtiden, men det er ogs like viktig kunne evne se individene i fremtiden samt evne ta vare p ulikhetene i hvert enkelt individ gjennom skimte nyansene som jo finnes i hvert enkelt menneske.

 

S er det dette med nyansene, da.

Hvis vi hadde sett inn i fremtiden kunne man kanskje forutse at livsstilssykdommer ikke eksisterte lenger. Men realiteten er at dette nok dessverre er utopi. Det vil nok alltid eksistere en andel av befolkningen med aktivitetsutfordringer knyttet til livstil og inaktivitet.

 

Men dette betyr vel ikke at vi bare skal gi opp gjre noe med problemene?

Og jeg vil antyde at en del av problemene skyldes hvordan vi som voksne str frem som rollemodeller og hvordan vi ser p inaktivitet hos vre barn. Og ikke minst hvordan vi selv kan vre med pvirke vre omgivelser til kt aktivitet.

Det vi gjr som voksne vil alts vre med pvirke hvordan vre omgivelser utvikler seg. Hvordan man kan selv vre forbilder er svrt viktig i kampen mot en negativ livsstil.

 

S var det det med forske forst.

Ungdom har vel alltid vrt i ulike faser og i opposisjon til sine foreldre i strre eller mindre grad. Vi som foreldre vet dette godt. Hvordan vi velger agere mot dette kan ha avgjrende betydning for aktivitet og deltakelse i fremtiden for vre unge.

S st opp vr s gode rollemodeller som mulig gjennom eksempelets makt, alts det du gjr vil barna ogs med stor sannsynlighet ogs gjre.

Men det er ogs viktig holde et fokus p endringer i generasjonene. Spesielt vil jeg i dag nevne dette med gaming da jeg vet at mange foreldre er oppgitt over podene som ikke gjr annet enn spille. Tilsynelatende i alle fall.

Hvis dette ligger s langt i fra det du som voksen kan forst og akseptere s synes jeg man skal tenke nye igjennom hva det egentlig en del av disse unge gjr og hvorfor de gjr det.

Endring begynner alltid med en forstelse i eget hode frst. Og for endre noe m man forst hvorfor ting er slik det er.

Hvorfor spiller man i stedet for lpe ut p fjelltur eller spille fotball med venner, eller lpe, sykle og alt annet du selv synes var fantastisk da du var p samme alder?

Hvorfor sitter man inne med headsettet p og snakker med venner over hele verden i stedet for g ut mte dem i real life slik du selv mtte gjre da du var ung? Jeg husker det s vel selv. Jeg mtte lpe gjennom sn og sludd flere kilometer i oppoverbakke for komme meg til kameratene mine. Dette var fr mobiltelefonens tidsalder, men du og du s moro vi hadde det! Og ikke forglemme hvor god form vi var i!

Ja, det var tider det!

Eller?

Man m kanskje endre sitt eget bilde p hvordan ungdommen i dag har det kontra hvordan vi selv hadde det den gang? Den gangen var det selvsagt ingen bnn om vi skulle p trening. Far i huset digget fotball og da mtte dette leves ut gjennom barna. Her var det potensial til bli den nye Kniksen eller noe slikt. Og det var da s ufattelig sunt! La g at poden heller ville vre inne leke med lego fordi han drmte om bli ingenir! Nei her kom trening frst koste hva det koste ville!

Nr man velger presse eller overmotivere til ulike fysiske aktiviteter s br man ikke ta utgangspunkt i egne gamle erfaringer, men heller finne ut hva de unge nsker. Ungdom som sitter inne og spiller i dag er ikke ndvendigvis late slabbedasker og inne i en ond sirkel av inaktivitet. Ungdom i dag er for det meste svrt bevisst p hva de vil og med et syn og verdensbilde som ofte overgr oss voksne p en mte som er langt mer fremme enn vi selv var p samme alder.

La dem sitte inne spille! La dem bygge sine sosiale nettverk fra datamaskinen selv om det er vanskelig for oss forst at dette kan vre sunt! La dem f frihet til vokse inn i en verden som ser helt annerledes ut enn den verden vi selv vokste opp med! Min erfaring med dette er at hvis de fr denne friheten til leve i sine digitale sosiale nettverk selvsagt med et utgangspunkt der voksne skal og br sette de grenser som er ndvendige og fornuftige. Men ikke tving dem vekk fra dette fordi du selv ikke liker det. Da er faren tilstede for at du vil skape en enda strre motstand mot andre aktiviteter.

 

Husk at vi var sannelig ikke mye fornuftige nr vi selv vokste opp og ungdom i dag er vel kanskje tidenes sunneste generasjon der fysisk fostring og aktive sunne interesser er i fokus.

S vil det alltid vre noen som gjr for mye av gaming og inaktivitet. Har man da spurt seg om det kan vre andre ting enn kjedsomhet og latskap som ligger bak? Har man tenkt over at det kan ligge sosiale, psykiske, eller andre underforliggende rsaker bak og kanskje man heller skal ta tak i dette i stedet for riste oppgitt p hode over all spillingen?

Kanskje det vise sin motstand og oppgitthet til den unge kan vre med ligge et visst press p det vre aktiv ogs? I en negativ retning? Her br man kanskje vre varsom med hvordan man som rollemodell er?

Kroppspress er det nok av i samfunnet generelt, men m vi bevisst eller underbevisst gi dem et press p vre i aktivitet i tillegg? Passer vi p hva og hvordan vi sier ting som kan trigge motstand og fremme opposisjon mot alt som har med fysisk aktivitet gjre?

 

Jeg synes det er p sin plass nevne at noen unge, og stadig flere driver med skalt e-sport. Man sitter alts og deltar i ulike spill, i beinhard konkurranse med andre over hele verden. Og la meg bare si at dette er i sannhet en utholdenhetsvelse. For hevde seg i toppen M man vre i god form bde fysisk og psykisk. Kan det vre at man kan motivere til kt aktivitet ved spille p lag med de unge i stedet for konsekvent vre uenig i alt de gjr som ikke passer vr oppfatning av hva som er fysisk aktivitet?

 

Kan det vre at ungdommen overhodet ikke nsker eller har interesse av drive med sport eller annet som man selv ville nsket at de skulle drive med?

Mitt forslag er ta ungdommens parti. Vr der for ungdommen din og vis oppriktig interesse for det de driver med. Vis dem hva du selv liker hvordan du selv nsker komme i form og vr gode rollemodeller uten tvinge dem med p alt du vil og som ikke ndvendigvis de selv vil.

Min erfaring er at de da selv velger de sunneste valgene nr det er tid for det.

Da vil p et tidspunkt inaktivitetspillet vre game over og livet vil vre game on!

 

Mvh Hverdagsaktiv

#aktivitet #gaming #helsefremmende #forebygging #asperger

Riddere av det runde bord

Litt om alt

Etter noen innlegg fra meg og flelsen av at flere er p vei, kan det vre greit fortelle litt om bakgrunnen for de ulike temaene jeg har og nsker skrive om videre.

Gutten vr fikk diagnosen Asperger Syndrom vren 2017, 16 r gammel. I tillegg til Asperger har han ogs sterk sosialangst og OCD. Dette preger livet hans, og vrt eget, i s stor grad at det var best for alle, at jeg ble hjemme. En stund. Vre tilstede fullt og helt, 24/7.

Jeg nsker skrive for en som ikke klarer uttrykke seg s lett, men som har gitt meg den store og vanskelige oppgaven snakke og forklare p vegne av. Andre ganger blir det bare lse tanker som trenger samles litt.

Det blir lettere for meg uttrykke meg mer konkret nr jeg n forteller litt om hvorfor. Det vil vre tanker jeg vet eller tror kan vre der hos gutten vr. Men alltid fra mitt ststed.

  skrive hjelper, f tilbakemeldinger og hjerter hjelper enda mer. S da prver jeg meg, til min store skrekk og andres begeistring (eller advarsel!) ;-), trykke noen bokstaver ned p skjermen. pent og rlig og s lenge jeg fler det kan hjelpe bde meg og kanskje andre.

Litt etter litt kom behovet for ytre noe, si noe og av og til skrike litt. Fortelle hvordan det kan vre eller ikke vre, leve hverdagen sammen, i ups and downs, frst og fremst for min egen del.

Innleggene mine m ses, leses som sm og av og til litt store betraktninger p livet som leves. Med og uten begrensninger. Om det vre midt oppi det, men likevel p siden. Litt om tillit, ansvar og ydmykhet, bde til de nrmeste og til de som er litt mer ute i den store verden.

Mange tanker som noen ganger er godt se som bokstaver, og andre som etter en stund blir visket ut. Man trkker i kjent og ukjent vann, dypt og uten bunn, men ogs p kjent og trygt underlag.

Som akkurat n, men med hp, drmmer og nsker om andre dager og tider.

Litt av hvert, kan man si

 

mte seg selv og andre viktige mter

Nr livet er s vanskelig at man ikke klarer formidle hvordan man har det, m man ta den lange veien. Man m frst erfare, s vise gjennom handling, for s stole p at andre klarer snappe opp nyansene som gjr at livet er blitt s vanskelig.

Man ligger livet sitt i andres hender og ber om at deres evne til se akkurat deg, er tilstede.

Man blir s avhengig, s utslettet av egen sykdom at det ikke er det minste rart tenke svarte mrke tanker nr kvelden nrmer seg. Man er mer enn litt utmattet etter dagens utfordringer og umuligheter. Angsten for at morgendagen skal bli lik, like svart, like vanskelig, like ensom, like dritt som de andre dagene, eller kan det vre at det blir annerledes?

Ingen vet, for livet m leves for f vite.

Man mter seg selv hver eneste dag uten klare feste blikket eller heve hodet. De samme tankene, noen ganger hye og tunge og andre ganger hvisker de i det fjerne. Oppedager og nededager er en enkel men god nok forklaring for oss som str utenfor. Vi forstr ordene, men ikke innholdet.

Vil du vre bufferen min?

Tenk f en slik oppgave. S stor, s viktig, s utrolig vanskelig.

Vre en buffer. En som ser. En som klarer snappe opp nyansene som kan gjre s ubotelig skade om de ikke blir stoppet, regulert eller omdirigert.

Oppgaven er trolig lite eller beskjedent beskrevet eller forklart noen steder. Man skal vre seg selv, men i en annens rend.

Avgjrelser m tas, svare ja, svare nei og samtidig forst. Og st for konsekvensene dette blir for en annen.

P ett eller annet tidspunkt fles det som man har gtt ut av rollen man en gang hadde. Man har blitt noe mer, en del av et team som skal lage en plan. Oppgaven er gitt, ansvaret er tatt og et stort sukk av ydmykhet er godt plantet innerst i sjelen.

 

Vi hadde jo en plan!

N har det jo seg slik at flesteparten har en overordnet plan for familien sin og livet. Man flger som oftest strmmen og det som er vanlig. Skole, fritid og arbeid er liksom pilarer som man fester de ulike valgene man har eller fr.

Det kan ta lang tid fr man klarer lsrive seg fra den oppsatte planen,  nr livet ikke gr den riktige veien, den gjennomtenkte. Man kjemper imot og prver alt i sin makt jevne ut, justere og dirigere videre p en vei som ikke lenger er en vei. innse at planen ikke er planen lenger, DET er vanskelig!

 

Vi har en plan, Egon!!

S blir det en ny plan. Ikke en svevende, flytende og enkel som man tenkte, men en plan som er skrevet, redigert, godkjent, vedtatt og stemplet. Den er utarbeidet av eksperter p hvert sitt omrde.  Planer som blir evaluert. Noen ganger fortlpende, noen ganger sjeldnere.

Alt blir s regulert, og det er p en mte godt. Det er flere som ser, regulerer, justerer og tar ansvar. Kloke hoder som sammen finner en ny mte, ser mer enn diagnosene.

Et helt apparat skal til for drive et menneske som ikke klarer drive seg selv. Et apparat som holder mter, treffes, snakker sammen og finner ut av hva de nye planene er og hvem som har ansvaret for at planen skal fungere. Vi er ikke lenger alene om det som skjer og ikke skjer. Og det er godt og vondt p samme tid, det er mye som skal slippes og overleveres til andres bord.

Og noen ganger fungerer det, de kloke hodene driver en frem enten man vil eller ikke. Hindringene blir mindre enn de var, fordi andre gir deg rom til utforske andre drer, andre mter gjre ting p, tenke p. Friheten til komme med ideer og se at apparatet er uredd, et nske om prve sammen med oss, vri og vende p etablerte rutiner fordi at det er bedre begynne et annet sted. P en annen mte. Fordi vi snakker om et menneske som aldri vil bli lik til noen andre i hele verden, uansett diagnose.

 

Riddere av det runde bord

Fleksible, kloke hoder som ser muligheter i alt, istedenfor begrensninger. Som ser verdien i hre p, og ligge til grunn det vi forteller.

Tlmodig sitter de alle, rundt det runde bord, og lytter til hverandre. De er eksperter valgt ut til hjelpe. De lytter til oss. Vi er ogs eksperter, p vrt liv og vre utfordringer. Lsningene derimot, tar vi imot med pne armer, for de er det ikke alltid vi har eller ser. Men komme frem til den erkjennelsen, har vrt en lang vei g. Og der er vi nok litt enda.

Vi som sikkert mange andre, skulle klare det selv. Vi forventet det, og trodde ogs det var forventet av oss. Vi mtte liksom bruke opp all kunnskapen vi hadde frst, opparbeidet og tilegnet etter mange rs arbeid innen helse og omsorg.

sprre om hjelp, var ikke det det samme som si at vi ikke kunne jobben vr? Man klarte hjelpe andre men ikke ens egne? Det var viktig f frem at dette kunne vi noe om, dette jobbet vi med. En flelse av at vi ikke kunne feile, ikke kunne stille de feile sprsmlene eller glemme stille viktige sprsml, som var forventet ut fra hvem vi var og hva vi var.

Flelsen av ikke strekke til, ikke klare lse problemene eller gjennomfre det man skulle, gir et s stort slag i magen at man mister regelrett pusten. Uansett hva man gjr, s virker det ikke. Det M jo vre oss det er noe galt med, vr evne til hjelpe vrt eget.

S til slutt satt vi der, rundt det runde bord og klarte ikke lenger vre s opptatt av si det som er riktig, vise for de andre at vi var p hyde med alle teorier, behandlinger og tiltak. Etter hvert kjente vi og forsto at de andre hadde de samme tankene, var like genuint opptatt av finne lsninger. Uvanlige lsninger, og det liker vi! Uvanlige lsninger som ikke passer for alle men passer for oss. Etter hvert s ble alle som satt rundt bordet til riddere. Riddere av det runde bord. Reddende, bestemte og fokuserte mennesker som viste vei, nr vi ikke klarte g frst lenger.

For foreldre skal ikke vre behandlere, skole skal ikke drive behandling og behandling kan ikke bare skje inne p et kontor. Vi vet alle at det likevel er slik det er, blir og m vre, noen ganger. Noen ganger m man g imot alle regler og teorier, for klare komme i gang. Komme i posisjon til hjelpe og f hjelp. Dra lasset sammen, der grensene for ansvar blir smlst.

Jeg skrev litt tidligere om at sanger og gode tekster ofte blir en ventil, de klarer finne ordene jeg ikke finner selv. De gir en mening og kan av og til gi meg noen svar. Bjrn Eidsvg har utrolig mange fine tekster, tunge men enn s virkelige og nre.  Godt hre p nr man str og dirrer uten ord og mening.

 

 Det einaste ho nska seg, var en solskinnsdag, skyfri himmel

Ja, det kan man jo si. Det nsket har vi vel alle. Men livet blir fort veldig mye mer vanskelig, om man hele tiden skal nske seg bort fra det som er, istedenfor se dritten i ya. Heve hode, mte blikket og vre den man nsker vre. Ja det er vanskelig, men ikke umulig.

komme til den anerkjennelsen at det er for tiden slik vi har det, at det er slik vi kommer til ha det, er oppi alt en befriende tanke. Man slutter jage etter noe som ikke ndvendigvis er der eller kommer til komme. Man gir ikke opp, absolutt ikke. Man bare justerer, tilpasser og dirigerer hverdagen frem mot en ny mte gjre livet p. Andre planer, med et annet utgangspunkt. For lykken ligger ikke der ute, den ligger i oss selv.

 

Klem fra Merethe <3

#aspergers #ml #leve #tid #forstelse #empati #helsepersonell #uro #mentalt #mestring #sosialangst #ocd

Med hjertet i halsen!

 

Nehh. Eller... kanskje litt?  Sprst hva det gjelder, eller? Helseangst er ogs angst da.

Vi menn som har ndd en viss alder, alts med alder mener jeg selvsagt ikke eldre eller alts middelald... ehh eller jeg mener egentlig menn generelt. Drit i det med alder. 😊

Uansett. Vi har alle vre ting enten man er mann eller dame eller man er 20 eller 50 og en ting jeg selv har er en smuuule helseangst.

Ikke slik at jeg drikker den siste olje med kamerat Arne hypokonder eller skriver testamentet hver gang jeg er tett i nesen, men litt snn urolig opp mot litt snn nestenpanikkangst hvis det er noe jeg burde g til legen med.

Slik som i dag. Har flt meg litt svimmel den siste tiden og ikke helt i form og blodtrykket ble mlt til slightly altfor hyt. Dette mlt av gode sykepleierkolleger selvsagt og proffe som de er s smilte de litt snn trygt da de s resultatene og sa litt snn smilende og henslengt at jeg burde tatt en tur til legen.

Jaha, jeg synes jo selvsagt at jeg s en antydning til nervs bekymring skinne igjennom det n litt mindre trygge smilet deres? Eller?


Allerede her gis det forutsetninger og forventninger i mitt hode om mulig akutt hjertestans i lpet av de neste minuttene og hvis jeg da overlever dagen s er jeg heldig som slipper unna med en bypassoperasjon eller i vrste fall en full hjertetransplantasjon.

For ikke snakke om hva de eventuelt finner i tillegg til hjertesvikten...masse blodprver som jo man vet kan avdekke at man egentlig har hatt flaks som fortsatt lever.

Okey s er det engang slik da at man bare m avgrde for f dommen.

S sitter man alts der da. P legekontoret og kjenner p at pulsen stiger, blodtrykket ker. Kjenner p at hodepinen som plutselig har oppsttt nok ikke skyldes for lite drikke, men antageligvis brer bud om et forestende hjerneslag av den massive typen...
Man ser p de andre pasientene...heldige er de som kun har en lettere influensa eller en forstuet finger....hmm
Lurer p om de har hjertestarter her...

Huff. Kjenner at jeg er p grensen til vre rlite grann negativ her, men men

"Marthinussen" ropes det! Hjertet stanser helt opp i minst 4 minutter! Here we go! Ingen vei tilbake... fles som death row uten at jeg av den grunn vet hvordan det egentlig fles, men snn er det det fles.

Da var det gjort.
Ingen fare for hjertestans og annet alvorlig. Kjennes ut som en lettelse og som om jeg er bendet i siste liten, men ellers frisk og tidig. N var jeg plaget av noe smrusk alts, men ikke noe som en god natts svn og litt hestemedisin ikke kan ta knekken p.

Helseangst er virkelig reelt hos mange og det kommer i mange ulike graderinger. Men som man vet s er det bedre lide seg gjennom underskelser s ofte som mulig. Spesielt vet jeg at mange menn synes at dette er vanskelig. Og det er det alts. Nytter ikke prate rundt det faktum. Men med vondt skal vondt fordrives og hvis det er slik for deg s kan du trste deg med at nr du har gjort det og tilogmed overlevd, s bestill neste underskelse eller jevnlige sjekk nr du er der. Da slipper du at det gr evigheter til neste gang for det ker nemlig angstnivet.

S sjekk helsen regelmessig!

Da slipper man en dag si til kamerat Arne hypokonder at "hva var det jeg sa!?"

Mvh Hverdagsaktiv

Et livslp, eller et lp for livet!

 

Livet har liksom en retning, en forventet linje som vi alle steber etter flge. Forventningene er stpt om ikke hugget i stein. Noen har allerede erfart og laget oppskriften til hvordan livslpet skal gjennomfres. Tiden er ogs viktig. Den er estimert og regnet ut for oss alle. Barnehage, skole og jobb. Alt har sin tid.

P den ene siden er jo dette veldig bra, man trenger ikke finne opp kruttet hver gang man vender eller vrir seg videre og oppover livets landevei.

P den andre siden, blir jo denne oppskriften veldig vanskelig flge om man ikke har forutsetninger eller funksjon til flge strmmen, man nr ikke i ml fr neste lp starter.

Noen m streve hele livet for n opp til forventninger noen andre enn seg selv har satt og likevel ikke klare det. Gapet mellom evne og forventning fra samfunnet er for stort.

Utilstrekkelighet finner man p alle niv og en eller annen gang i livet vil vi kunne ha kjent p det ikke strekke til, ikke n mlet eller en forventning. Man justerer situasjonen og klarer med eller uten hjelp og komme seg videre og forbi hindringene.

Nr derimot hver dag bestr av s store hindringer at man ikke fungerer slik man skulle nske, blir livet fryktelig vanskelig. Man skal prestere i et samfunn som ikke er tilrettelagt for DEG men for alle de som klarer justere, balansere og vurdere.

Ulike prosedyrer og teorier er funnet opp og erfart frem, forsket p og vurdert som passende for vre til god hjelp for mange ulike grupper. Man blir en case, der de ulike oppslagsverkene blir brettet ut og blir puttet p deg slik at du til slutt blir en haug med bokstaver, ICD10`er og tall.

Fra den dagen diagnosen blir satt, da blir livet et forlp - et lp for livet!

 

Man har behandlingsforlp, utviklingsforlp, utdanningsforlp. Alle disse lpene er streket opp, planlagte og blir fulgt med s mange yne.

Hva da? Jo, da blir livet mer et lp for livet!

Man plasseres i ulike diagnosebokser og nr en diagnose frst er satt er det vanskelig tenke utenfor denne boksen.

Kanskje derfor mange blir gende i livslpet med en kjetting festet til diagnosen og behandlingsforlp knyttet til denne. Kanskje de som klarer kutte lenkene om selve diagnosene ved tenke p forlp som gr utenfor boksen er de som kommer best ut av det?

Uansett hva som er hva er det viktige tenke p lsninger og muligheter i stedet for begrensninger.

Aristoteles sa det s greit:

Det vi m lre fr vi kan gjre det, det lrer vi ved at vi gjr det.

 

Kanskje vi lper i feil retning av og til eller kanskje vi heller lar vre lpe fordi vi aldri har blitt fortalt at vi kan klare lpe?

Og kanskje det da er p tide lre lpe ved nettopp gjre det?

Tenke utenfor boksen. Vge tenke litt annerledes. Ta et oppgjr med gamle sannheter for se om gamle sannheter egentlig er gamle usannheter. Kanskje de gamle sannhetene ikke egentlig er valide lenger. Endre sine gamle oppfatninger hvis disse er med p holde deg tilbake. Endre ens egne holdninger til ting som aldri har fungert og se p livslpet med kvalitet og ikke kvantitet?

Tenk over det og hva det kan innebre. Eller som Kjerstin Aune sier:

 

Ikke tillat deg selv bli s sliten at du ikke klarer g p bedringens vei

 

Mvh Merethe

 

Been there - done that!

La meg ta dere p en aldri s liten reise inn i tankene til en helt vanlig person som i mange r har slitt med hvordan man kan komme ut av en spiral der livet bestr av inaktivitet, angst og uro. Dette er en person som ikke helsevesenet helt klarer forst, eller mer rett, ikke helt klarer ta videre til noe bedre. Ikke fordi det str p vilje og ei heller ressurser alltid, men fordi man ikke helt forstr eller har livserfaring nok til se alle nyansene i et slitent sinn.

Personen mter ofte svrt godt skolerte mennesker med srdeles hye faglige kvalifikasjoner, det ikke det, men av og til er ikke skolelrdom nok. Man m mte personer som har bde skolelrdom og ndvendig livserfaring. Man m for forst simpelthen ha Been there, done that.

Dette er ikke noe man selvsagt kan verken kreve eller forvente fra helsepersonell eller i mte med hjelpeapparatet, men hjelpeapparatet har en moralsk plikt p seg til sette seg inn i disse ulike fasettene og skaffe seg kunnskap og forstelse for de menneskelige flelsene bak hvorfor personen gir tilbakemeldinger som ikke passer inn i en trenings og aktivitetsfremmende tiltakskjede eller pasientforlp.

 

Hvis personen ikke vil s er det lite man kan gjre for hjelpe, bde i forhold til lovverk, men ogs i forhold til manglende forstelse for hvorfor personen ikke vil. Hvis personen har manglende vilje s sprres det sjelden om ressurser til reise med personen p den reisen som er ndvendig for langsomt avdekke hvorfor.

Hvis noen likevel tar seg tid til dette s kan man oppdage iboende ressurser hos den enkelte som langt overgr det man hadde forventet.

Angst og uro har som jeg har nevnt tidligere, mange ansikt.

 

Jeg vil ikke dette er uinteressant Jeg har bare overhodet ikke lyst Dette er ikke meg

Nr skal man begynne se bak disse uttalelsene for skape relasjoner som er egnet til forst personen bak masken?

Skal man godta at de som hjelper har en holdning til denne personen om at personen m selv ta tak ellers er det egentlig bare synd i personen, men ingenting vi kan gjre noe med. Det er jo bare ta tak i problemene og komme seg i gang!? Eller? Er det s enkelt?

 

Hva med konomiske grunner i tillegg til uro og angst?

Hvor ofte har jeg ikke hrt at det trene komme seg p trening er tilnrmet gratis, det koster bare 499 i mneden, eller enkelte steder er det til og med gratis? Og hva med turer i skog og mark? I alle fall gratis, s dette er, burde vre uhyre enkelt? Egentlig en kjerne av latskap hos denne personen da han ikke kan klare dette selv om det er innlysende at han blir bedre og har mulighet til komme seg ut av en negativ spiral!??

Er det virkelig s enkelt?

Skjnner vi ikke at dette er umulig/vanskelig selv om det kan synes enkelt for oss?

Depresjon frer ogs til inaktivitet og de som har kjent p depresjon vet utmerket hvor vanskelig det er ikke klare delta. De vet hvor mye lettere det er velge lsninger som innebrer isolasjon og inaktivitet og hvor ekstremt provoserende det er hvis folk som ikke forstr kommer forske selge budskapet om

JUST DO IT

Jada, ikke noe problem hvis man ellers har ordnede forhold bde mentalt og konomisk. Men for noen s er 40 kroner mneden 4 brd. Frokost til barna eller til seg selv i to til tre uker.

For noen er eget selvbilde s lavt at man ikke vil for enhver pris vise seg i gamle utslitte joggesko eller manglende treningsdrakt sammen med andre. Tenker man p dette nr man skaper relasjoner til personen?

Tenker man over at det ikke er nok prve forst at personen fleiper vekk problemer eller ikke gidder Tenker man over at personen m trygges i fle seg akseptert, forsttt, stttet og med ulike fluktmuligheter? Tenker man over og aksepterer man at disse prosessene noen ganger tar lang tid? Og er vi villig til bruke den tiden det tar for lse opp det frste skrittet over drstokken?

 

Jeg har ikke alle svarene p hva som br gjres fordi det finnes like mange svar som det finnes personer som i mitt eksempel. Hver og en er et unikt menneske og hver og en m mtes med tid, omsorg og forstelse p hvordan personen har det inni seg. Riktige og tverrfaglige tilnrminger trengs over tid for n ml som overhodet ikke har noe med trening og aktivitet gjre lenge fr man kan begynne tenke p jogging og kning av puls.

Been there, done that!

Bare s du vet det?

Mvh Hverdagsaktiv

 

 

En kroniker - en krnike!

bli varig syk er det ingen av oss som nsker bli, men mye kan man ikke ha kontroll over slik som arv og milj. Vi kan likevel ofte vre med p pvirke ulike utfall av en sykdom eller lidelse ved enten forbygge eller f en behandling som lindrer eller stagnerer utviklingen.

Om man har vrt s uheldig komme til det punkt at man er blitt kronisk syk av en eller annen rsak, ja da har man ogs ftt en diagnose, eller flere. Helst flere.

Det kan g mange r med utredninger, behandlinger, fremskritt og tilbakefall, gode og drlige perioder. Man har etter hvert opparbeidet seg kunnskap og kompetanse p sin egen sykdom og helse ? man er blitt ekspert p seg selv.

Ofte har man i tillegg til dette blitt sin egen verste fiende. Man utvikler strategier og levesett som ndvendigvis ikke fremmer helse, men heller holder tilfriskning og bedring av helse tilbake.

I lpet av rene det har tatt og utredes, har man ogs kanskje utviklet tilleggsplager som angst, inaktivitet, hyt blodtrykk, drlig kosthold, depresjon, bivirkninger av ulike medisiner osv. Man har en legejournal lik et oppslagsverk i ulike medisinske plager og lidelser - den blir en oversikt over historiske fakta i kronologisk rekkeflge - en krnike.

En er ikke lenger seg selv, men man defineres av sykdommene. Dagene blir brukt til behandle, medisinere og kontrollere.

 

vre syk -  ikke bli frisk

Opplevelsen av vre syk er hyst individuell. Noen gyver p, der andre ligger strak i 14 dager.

Noen blir ikke blir helt frisk igjen fordi plagene gir seg liksom ikke, de kan bli verre og til slutt s kan hverdagen og selve livet vre snudd p hodet. Det man tidligere har klart, er n vanskelig eller rett ut umulig. Ulike reaksjoner p ikke fungere som fr eller miste sine funksjoner, kan vre voldsomme og vanskelige akseptere bde for den som blir syk og dem som er rundt. Sykdommen tar sakte og sikkert over hele ens liv og tilvrelse. Blir altoppslukende og tilslutt det eneste man tenker p og snakker om. Det slitsomt bde fysisk og psykisk.

 

vre syk - og prve bli bedre

Det vre syk uansett hvilken grunn det er, er slitsomt bde for den det gjelder og for ens nrmeste. I slike situasjoner er det svrt lett sammenligne seg med andre og sette seg ml om at det friske klarer skal en selv ogs klare. Ikke s veldig dumt ha det slik kanskje, men nr tiden gr man ikke nr helt i ml s sniker det seg inn drlig samvittighet for alt det man skulle og burde klart. I allefall i eget hode. Man ser ikke lenger alt det gode man gjr, men sammenligner seg stadig vekk med de som tilsynelatende klarer alt.

Trening er et slikt omrde. Man overses i dag med bilder og eksempler p ulike mennesker som har klart bli vellykket bde med tanke p vekt og styrke. Med tanke p det klare komme seg til treningsstudio hver dag og stadig ta usannsynlige nye rekorder bde innen styrke og kondisjon. Man sammenligner seg med dem og ser selvsagt ogs p kropper som ikke har et eneste gram fett noen steder og ser usannsynlige atletiske ut. Vanskelig takle og enda vanskeligere oppn for svrt mange, da nettopp ulike diagnoser gjr slik at man uansett stiller i en annen klasse enn dem som ikke har det s vanskelig eller som p ulikt sett er blitt frisk av sine ting.

Det er selvsagt mulig. Men hva med slippe tak i det man ikke kan oppn og heller fokusere p det man kan?

Kanskje man ikke lenger klarer komme seg p trening hver dag? Spr deg selv om det egentlig er nskelig? Vil du g p trening hver dag? Vil du legge ned s mye arbeid for noe som kanskje blir for tungt for akkurat din kropp? Og finnes det treningsalternativer som likevel gir deg noe som er like bra?

Mange er lei seg for at de ikke klarer trene hardt p treningsstudio slik de gjorde da de var i 20-30 rene og frisk. Likevel vasker de huset, gr i trapper, henger opp klr, bretter klr gr lange turer med hunden i skog og mark, handler og brer handleposer og mye, mye annet. Hvis ikke det er trening s vet ikke jeg hva trening er!

Og hvis man regulerer disse aktivitetene noe, s kan dette bli like effektive som mange av velsene som man betaler for p treningsstudio.

Husvask p speed! Ta for eksempel badet. Ved vaske badegulvet for hnd hvis man i forhold til diagnoser er i stand til det, med skrubb - s fr armer og skuldre virkelig kjrt seg. Hvis man gr opp trappene i huset og tar 2-3 trinn om gangen i steget s har man utfall, hvis man brer handleposene med lett by i albuene og gjr noen bicepscurls p vei mot bilen s har man trening nesten hvor enn man snur seg. Gjr det beste og meste ut av daglige oppgaver la fokuset bli p alt man klarer og ikke sammenlign deg med alt man ikke klarer. Aksepter at livet endres p ulikt vis og gjr det beste ut av det som eksisterer her og n. Fokuser p helse, nytelse, det leve, vre lykkelig med det som er i nuet. Ikke lev ditt liv som andre, men lev ditt liv som deg selv!

 

vre syk - og godta forandring

Det er i sannhet ikke lett tilpasse seg endring nr man er syk. Det godta for seg selv at livet kanskje for all tid er forandret kan oppleves som et totalt nederlag. godta sin nye situasjon eller p et tidspunkt akseptere at livet p enkelte omrder er endret vil kunne vre et frste skritt mot et bedre liv. Som nevnt s er det ikke sikkert at man klarer leve opp til hvordan ulike vellykkede mennesker fremstilles bde i medier og i ulike sosiale forum/plattformer og at man derfor ofte ender opp med f drlig samvittighet.

Godta at livssituasjonen for tiden er endret og forsk se p endringen som muligheter og ikke begrensninger. Alvorlige diagnoser og tilstander m selvsagt behandles i henhold til gjeldende medisinske forlp, men man trenger ikke belastningen med ikke strekke til og ha drlig samvittighet i tillegg til dette.

Noen ganger kan man bedre sin livssituasjon bare ved akseptere og lre leve med, samt justere sine ml bde kortsiktig og p lang sikt. Kanskje det ikke skal vre mange ml som man m jage? Kanskje man kun har dette ene mlet om vre mest mulig fornyd lykkelig resten av livet?

 

vre syk - og leve livet

Oppsummert kan vi vel si at det lre akseptere livet og sin situasjon p en realistisk mte er noe som er bra. Legg vekk drlig samvittighet fordi du som menneske er unik og har kvaliteter p ulikt vis og p ulike omrder som ingen andre har. Vi er alle unike. Og forskjellige. Og heldigvis for det! Det er dette som gjr oss til mennesker til tross for diagnoser og ulike funksjonsnedsettelser. Lr leve ditt eget liv og ikke strekk deg mot likne andre. Fordi de er dem og du er du. Aksepter at andre klarer slik og slik og lev godt med at du ikke klarer alt lenger. Fordi du klarer andre ting! Du har andre kvaliteter som de ikke har. Kanskje du oppdager at dette egentlig er nok for vre lykkelig?

 

Mvh Hverdagsaktiv

#Hverdagsaktiv #asperger

Turlivets gleder og sorger!



Ofte s hrer man at n er det p tide komme seg mer ut p tur. Simpelthen fordi man har godt av det og for at det pvirker sinnet vrt p en positiv mte. Dette er jo selvsagt helt riktig!

Men hva da nr dette overhodet ikke blir interessant for den enkelte? Mange synes faktisk at det g tur er pyton! Da hjelper det ikke at forstsegpere og velmenende venner og familie forsker hjelpe deg igang.

Det forske presse eller gi folk undvendig ppekninger om at "du har da s godt av dette" vil tvert imot fre til strre ubehag og strre motvilje mot det g tur.

Glem det!

Hvis man har en motvilje mot det g tur s finnes det i sannhet mange ulike alternativer. Det er jo ikke tvil om at det er supert nr man begynner like turging, men man skal da for pokker finne ut nr man nsker det selv?!


For mange er ikke det g p tur som er vanskelig, men det mte noen p turen, kanskje det som er vrst.
Angst har mange ansikter og sosial angst er en av hovedgrunnene til begrensing av ens aktivitetsliv. "Man vil man vil, men fr det ikke til"

Det mange ikke er klar over er at det utfre en fysisk aktivitet faktisk kan gi de samme symptomer som panikkangst. Man puster tungt og nrmest hyperventilerer og man blir veldig engstelig i aktiviteten. Har man opplevd dette en eller flere ganger s er sjansen stor for at tur assosieres med noe negativt.

Det finnes heldigvis hjelpetilbud i Norge for angstlidelser og hvis man ikke allerede har kontakt med et tilbud oppfordrer jeg til at dere kontakter kommunale tjenester der du bor.

Det er vel ofte slik at fra mange personer og tjenester son nsker hjelpe s er det i dag et stort fokus p mengde og intensitet. Man har dessverre en tendens til se bort i fra drstokkmila og ulike diagnoser som kan vre til hinder for utfre aktiviteten.

Enhver person m finne sin indre motivasjon til kunne klare litt i begynnelsen og heller trygges p at g til dra er helt ok de frste ukene.

Utvikling begynner alltid et sted og mengden er  til begynne med ikke relevant i s mte.

Til slutt s klarer man kanskje ved ve litt ta p seg turklr, g i 30 sekunder s raskt man kan og deretter snu g hjem igjen!

Tenk p det! Et helt minutt p tur i treningsklr! Hvor fantastisk mye mer enn ligge p sofaen er ikke det!?

Hjelp heller til sttte dette som en seier enn gnage p at dette ikke er nok. Klart det er nok for denne gang!
Husk at "tolmodighet er en dyd

Mvh Hverdagsaktiv 

#aktiv

No Pain, no gain?

Hvem var det for en luring som fant opp dette sitatet!!?  Skulle hatt i rven som vi sier i Bergen!

 

Men hva betyr egentlig dette sitatet? Opprinnelsen er vel egentlig noe usikker, men sitatet stammer sannsynligvis fra tiden godt fr 1577. Det er kjent i England fra ca. 1648 da den Engelske poeten Robert Herrick (1591-1674) brukte det i diktet No pains, no gains fra verket Hesperides.

Jane Fonda dro ogs dette sitatet frem i en av sine treningsvideoer og herfra tok uttrykket helt av og er i dag brukt mye for beskrive at uten ofre noe vinner man heller ikke noe.

Eller som Robert Herrick skrev:

If little labour, little are our gains;
Man's fortunes are according to his pains.

 

N i moderne tid knyttes dette ogs selvsagt opp mot ulike treningsformer der man jo br slite litt for oppn effekt.

Men hva med alle oss som av ulike grunner sliter med mer pain enn gain?

Ja hva pokker skal vi gjre? Det gjr jo vondt herfra til evigheten og tilbake bare jeg tenker p spasertur? Bare jeg gr forbi treningssenteret p vei vei til bensinstasjonen for kjpe middag?

Det svir jo i akillesen og stikker i nakken bare jeg overhrer to som prater om rydde garasjen!

Jeg har s mye pain at jeg ikke engang klarer se for meg hvordan jeg skal klare oppvasken som min kone har bedt meg om trykke p knappen p! Vet hun ikke at jeg har mer enn nok med klare et nytt level i battlefield p ps4 en?

Nei, det er to much pain in too little gain!

Vel vel, slik kunne man jo valgt tenke selvsagt, men da har man ikke egentlig definert hva som er smerte, hva som er vondt og hva som er definisjonen p innlagt med bllys og sirener! Eller hva?

Vi snakker ofte om vr egen og andres smerteterskler og hva som hindrer oss i utfre ulike aktiviteter p grunn av smerteproblematikk eller mer korrekt sagt hvordan vi tolker og oppfatter vr egen smerte.

Hva er egentlig smerte?

Iflge International Association for the Study of Pain (IASP) defineres smerte som en ubehagelig sensorisk og flelsesmessig opplevelse forbundet med vevsskade eller truende vevsskade, eller beskrevet med ord som for en slik skade

Jaha. Det er alts flelsesmessig opplevelse innblandet her. Dette betyr vel i klartekst at smerte kan oppleves forskjellig fra person til person.

Det som alts hindrer deg i utfre ulike aktiviteter og oppgaver er, eller kan vre fordi man opplever smerten som et hinder for det man skal gjre.

Den andre delen er jo egentlig enklere Forbundet med en vevsskade eller truende vevsskade

Dette gjr jo det litt lettere, har du smerter fordi du har brukket foten og en arm pluss sltt hull i hodet og ftt brist i et ribben s sier det seg selv at man ikke kan utfre ulike oppgaver og at man br kontakte en lege.

Fler man seg derimot bare litt smklein og slapp fordi man ikke har spist eller ikke skjnner hvorfor man fortsatt  er trett etter ha lagt 14 dager i sengen, s oppleves smerten som holde ut, men kjennes ubehagelig.

Et paradoks her er jo at jo mer man lar seg pvirke av denne type smerter jo mer str man i fare for forsterke smertene.

Vi vet jo at moderate ryggplager og smerter i ledd oftest blir bedre med riktig mosjon og  trening. Mange livsstilssykdommer kan fremkalle smerter som bunner i inaktivitet og ved fortsatt vre inaktiv vil smertene alts vre selvforsterkende!

Noe tenke p?

Hva med forske snu dette. Hva med mte smerte med litt bevegelse hver dag og da gjerne i samarbeid med fagfolk for vre trygg p at smertene er ufarlige?

Gangsperre gjr vondt, men kan det vre at det egentlig er litt sunt? Litt snn godsmerte?

Bare nevner det. Forsk neste gang du har smerter definere hva det er som gjr vondt og hvor vondt det gjr p en skala fra 1 ? 10  - og vent i 1 minutt og definer smerten p nytt. M du ringe legen eller holder det bevege seg rlite grann i stedet?

Mvh Hverdagsaktiv

#smerte #hverdgsaktiv #pain #gain #aktivitet #blogg #livsstilsendring #sykdommer #helsefordeler #helse #liv #motivasjon #endring #leve #nyte

 

 

 

 

Leve 16 r lengre og samtidig forebygge demens?

Er du i risikosonen der du str i fare for utvikle demens eller andre livsstilsrelaterte sykdommer? Kanskje du har mange i familien som har hatt Alzheimers sykdom eller andre demenstyper?

Mange sykdommer kan man vre arvelig disponert for f. Dette betyr ikke at man ndvendigvis vil f slike sykdommer, men man ker i alle fall risikoen for kunne utvikle en del sykdommer under gitte forhold.

 

Spesielt livsstil og drlige vaner kan vre med sterkt ke risikoen for en del sykdommer.

 

Jeg sier ofte nr jeg trener med ulike mennesker at den timeslange kten vi holder p vil vre med forebygge blant annet demens sykdom.

Etter hvert er kommet mange studier og underskelser som underbygger denne pstanden. Man har ogs trodd at slike sykdommer ikke lar seg bremse hvis man frst fr dem, men nyere forskning mer enn antyder at det er mulig bremse utviklingen av eksempelvis Alzheimers sykdom. Dette er gode nyheter for dem som tar grep tidlig og starter med drive forebyggende tiltak mot utviklingen av demens og livsstilsykdommer som hjerte og karlidelser som skyldes overvekt og usunt kosthold, diabetes 2, og alts ulike demens sykdommer.

Bare ved ke ditt aktivitetsniv til minimum 30 minutter om dagen kan du forebygge s mye at du potensielt kan forlenge livet med 8 r! Her kan du lese litt mer om dette.

Hjernen vr trenger oksygen! For at hjernen skal kunne fungere optimalt m den ha oksygen. Trening vil f hjertet til pumpe blod raskere til blant annet hjernen og dette er med fore hjernen med den ndvendige mengden oksygen, samt holde hjernen frisk og opplagt. Derfor er dette med p forebygge demenstyper. Du kan lese mer om demens og forebyggende effekter av fysisk aktivitet her.

 

kes aktivitetsnivet og intensitet s kan du potensielt doble dette og alts ende opp med hele 16 rs livsforlengelse!

 

For kunne oppn slike gevinster er det viktig komme i gang med regelmessig aktivitet. Alt fra sm turer til hjemmetrening med ulik intensitet, alt fra styrketrening til kondisjonstrening ? absolutt alt vil hjelpe! Les gjerne innleggene jeg tidligere har skrevet i bloggen for tips og motivasjon til komme i gang!

Og husk for all del at man ogs er ndt til gjre noe med ens livsstil. Som regel vet man akkurat hva man br gjre i forhold til kosthold og sunnere vaner. Det ha sunne vaner og kosthold hjelper imidlertid lite hvis man fortsetter opprettholde drlige vaner som er med pvirke livsstilen din i negativ retning.

Dette gjelder for eksempel ryking, for mye av det gode osv.

Og det er aldri for sent begynne! Mange tror at nr de har ndd en viss alder s er det liksom litt for sent. Dette er egentlig en litt drlig unnskyldning for ikke starte. Det finnes ingen aldersgrense for lykkes med trening, aktivitet og livsstilsendring!

Mvh Hverdagsaktiv

#Hverdagsaktiv #aktivitet

Det viktigste er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det!

 

Jo hardere du trener, jo mer br du smile!

Hvis du er av den typen som synes at trening er kjedelig og tungt, men bare noe en M igjennom, da er du ganske lik veldig mange andre.

Spesielt nr man skal motivere seg til aktivitet og trening nr man nettopp har startet et nytt treningsliv og en livsstilsendring kan drstokkmila vre srlig tff!

Men visste du at lsningen p dette kan vre enklere enn man selv tror?

Alt handler om at det viktigste er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det.

 

Psyken vr pvirkes i stor grad av hvordan vi velger tenke p ulike ting. Hvis vi virkelig har bestemt oss for ikke like noe, og har arbeidet med denne sannheten over mange r, s kan avlring vre svrt vanskelig. Hvis vi derimot skal gjre noe vi liker s er det lett finne motivasjon til gjre ting.

S hvis trening nrmest har vrt et skjellsord i mange r s blir det ekstra vanskelig kunne gjennomfre en treningskt, ikke sant? Og hvis kten i tillegg gjr vondt s vil denne negative flelsen forsterkes. Hvis man da ikke tar grep for unng dette!

 

Studier viser at med en gang vi fokuserer p lystbetonte ting s ker vr motivasjon og da spesielt evnen til kunne gjre lystbetonte ting over tid. S her ligger det alts et potensiale om kunne redde nyttrsforsettet som kanskje allerede er i ferd med ryke?

Uansett s kommer man langt med et smil og hvordan vi oppfatter anstrengelse i trening, alts om man opplever det som tungt eller lett avhenger i en viss grad om hvordan vi velger mentalt se p anstrengelsen.

Bare ved lfte opp hodet og skyte brystet fremover vil fre til at kt mengde luft kommer inn i lungene og dermed vil anstrengelse fles lettere. Et smil og lett musikk i tillegg p lpeturen din vil gi deg en opplevelse av at anstrengelsen ikke er s tung som den ville ha vrt om du senket hodet og forbannet smertene.

Keep on smiling!

Det viktigste er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det

Mvh Hverdagsaktiv

#livsstilsendring #motivasjon #glede #trening #aktivitet #hverdagsaktiv #psyke #leve #lystbetont #treningsglede #helse #nytt #livet #endring

Menn i tights



Serist folkens! Diskusjoner rundt menn i fra 30 og oppover og da srlig i min alder som har passert den unevnelige grensen p @#$%=(&
Hmfr....50.. burde vel egentlig vre helt undvendig? 

Menn eller mus mannfolk!?

Skal vi virkelig la oss styre av klespress, kroppspress, eller plastic fantasticpress istedet for benkpress, palloff press, eller beinpress?!

La g, forskning om effekten av fancy strmpebukser av kompresjonstypen er nok noe delt, men noen studier antyder at fordelene er sm.
Men, hvorfor egentlig bry seg? Er virkelig livsstilsendring avhengig av hvordan man tar seg ut eller er det viktigste selve aktiviteten og treningene?

Selv bruker jeg gjerne kompresjonsty bde inne og ute nr jeg lper. Dette fordi det fles ok og er behagelig lpe i.

Det finnes likevel situasjoner der jeg unngr bruken av tights naturlig nok.  Feks i butikken..ser ingen grunn til bruke dette utenom trening og ihvertfall ikke om du er en mann i sin beste alder med sm utfordringer her og der.

P jobb bruker jeg det heller ikke, men trener alts glatt  i det jeg fler meg mest komfortabel i og akkurat det er vel egentlig poenget?

Tren i hva pokkeren du vil og ha mer enn gjerne selvtillit og baller nok til ikke bry deg om hva andre sier. Bygg din egen selvtillit p samme mte som du bygger muskler og tren av hjertens lyst med eller uten klr som passer andre. Tenk kun p deg selv i treningssituasjoner. Det viktigste er jo nettopp ha det komfortabelt samt trene selvtilliten like mye som kroppen?

Den viktigste treningen foregr like mye fra halsen og opp som fra halsen og ned!

S la oss ikke ta oss selv s hytidelig - vr sterk, trygg og full av selvtillit!

Mvh hverdagsaktiv


 

En typisk treningsdag for meg

En typisk treningsdag for meg vil kunne se slik ut p en Sndags formiddag. Jeg selv liker trene p formiddagen i helgene. Da starter jeg dagen bra og alt som skjer etterp av aktivitet er ren bonus av bevegelse.

 

Flere har etterspurt hvordan en typisk treningsdag for meg ser ut.

Her flger en kort oversikt over hvordan en treningskt ser ut p en Sndag i Januar.

  1. Jeg begynner med en kt p mllen eller ute der de 10 frste minuttene er i gangtempo. Incline er satt til 5 og farten settes til 5 km/t.
  2. Etter 10 minutter oppvarming kes farten til 8 km/t og incline settes ned til 3. Dette innebrer joggetempo for meg.
  3. Antall kilometer som lpes settes til 3 kilometer og som sagt settes hastighet til 8 og incline til 3. De to frste kilometrene lpes jevnt i denne modusen. Siste kilometeren kes hastigheten til 9 km/t og siste 4 hundre meter kes det videre til 10 eller 11 km/t.
  4. Siste 100 meter settes incline til 1 og tempo til 14 km/t.

 

 

Etter denne kten er det tid for en styrkekt der fokus ligger p kjernemuskulatur.

Jeg begynner med 3 sett x 10 repetisjoner med pushups. Her kan man ta i s mange man klarer og bygge seg sakte opp til stadig ke med 1 repetisjon. Husk trekke inn magen her og stramme setemuskulaturen nr disse utfres. Eksempel her.

S tar jeg 5x20 reps med kettlebells vekt 8 kg som dette.

Deretter flger planken i et minutt - fulgt av sideplanken i 1 minutt pr. side. Se gjerne denne som eksempel her.

Dette avsluttes gjerne med 5 reps x 3 med abwheel. Slik som dette vist her.

S gr jeg rolig p stedet hvil i rundt 5 minutter fr jeg tar 50x1 reps thev pr. fot og 50 x 1 repetisjon thev med begge bena. Se gjerne p dette eksempelet.

Da har jeg ftt en gjennomgang som dekker de viktigste musklene i kroppen og ogs gir meg en god kondisjonskt uten lpe for langt.

 

Det er viktig ta hensyn til variasjon i treningen og jeg understreker at dette er et eksempel p en kt som er typisk for meg selv basert p hva jeg liker og hva jeg synes jeg trenger. Enhver m finne sitt riktige antall repetisjoner og sin riktige frekvens ved prve ut hva man klarer. Husk ogs at selv om man ikke klarer s mye som en eneste push up s m man ikke gi seg med prve. Treningen ligger i forskene og tilslutt vil man kunne klare en! Deretter s er neste ml 2 osv.

For noen kan dette synes svrt lite og for andre kan det virke svrt tft, men uansett s gjelder alts regelen om antall og frekvens. Nr man utfrer dette s skal pausene imellom repetisjonene ligge rundt 20 sekunder. P denne mten fr du mest mulig effekt ut av treningskten din!

 

Lykke til folkens!

Mvh Hverdagsaktiv

#Hverdagsaktiv #frisklivssentral

Den brutale virkeligheten

La meg vre bunn rlig.

Vr fysiske og psykiske form avhenger av hvilket niv vi er p med tanke p hvor aktive vi er i hverdagen. Selv regner jeg meg som en passe trent mosjonist som trener jevnlig p jobb, i hjemmet og ute langs veien s ofte jeg kan. I snitt blir dette ca. 2 ? 3 ganger i uken.

I motsetning til for 2 r siden s klarer jeg n lpe i 1 mil sammenhengende uten bli andpusten s noe riktig m jeg jo ha gjort.

Like rlig er jeg p at dette har kostet viljestyrke. Trening og aktivitet er rlig talt nr man starter med det dritt kjedelig hvis man ikke er srlig motivert. Det tar tid fr gleden kommer og det tar p ikke n mlene man setter seg!

Jeg kan alts regnes som i relativt god mosjonistform. Magestrrelsen min er i riktig strrelse og kondisjonsmessig klarer jeg fine kter med HIIT trening noe jeg selv er fornyd med.

Det klare 10000 skritt hver eneste dag, det klarer jeg imidlertid aldeles ikke!

P grunn av litt for stillesittende arbeid og litt for mye sofatid i heimen klarer jeg oftest ikke antallet jeg burde iflge anbefalingene. Dette er jo et tankekors nr man regner seg selv som i relativt god form?

S for min egen del har jeg glatt dumpet mlet om 10 000 skritt om dagen for lenge siden. De fleste av oss har ikke verken fokus eller glede av jage et slikt ml. Tidsklemme, sykdom, latskap og andre faktorer setter en brutal stopper for mloppnelsen her for de fleste av oss. S er det da bedre forske jage et ml der man med stor sannsynlighet vil feile? Eller er det fornuftig se p dette med andre yne?

Misforst meg rett. Jeg er stolt innehaver av en aktivitetsklokke som mler antall skritt og mye annet knask, og gleden er stor hver gang jeg passerer 10.000 skritt, men tilsvarende lite tilfredstillende er det nr klokken brutalt forteller meg at jeg kun har oppndd 2500 skritt.

Det klokken min ikke forteller da er den relativt fine kten jeg hadde med push ups, abwheel, og strikk p rommet den dagen. Den forteller meg ikke om s flink jeg var nr jeg s p fotballkampen liggende i sengen og samtidig tok planken.

S vr rlig med deg selv nr ml settes. Det m vre realistisk og oppnelig! Ta et dnn rlig oppgjr med deg selv om du virkelig er i stand til gjennomfre. Finn alternative ml som gir deg lett mloppnelse og glede i gjennomfringen!

Da blir kt aktivitet i hverdagen til noe som gir glede og lyst til fortsette.

 

Med andre ord: Ta hensyn til den brutale virkeligheten!!!

 

For ta et konkret tips her:

Hvis du har et stillesittende arbeid s kan det vre greit ha ml om ta trappene i stedet for heisen osv. Men visste du at hvis du fr et stbord ved datamaskinen og str mesteparten av dagen vil man grovt regnet ha forbrent ca. 120 kcal ekstra pr. dag. Dette hres kanskje ikke s mye ut, men det vil tillsvare rundt regnet 30 000 kcal i ret noe som tilsvarer rundt 10 maraton!

Just sayin!!

Ha en riktig god helg!

Mvh Hverdagsaktiv

#Hverdagsaktiv #frisklivssentral #Friskliv

Bedre helse resten av livet!

Aktivitet er et valg man tar. Det bevege seg er en menneskelig ndvendighet. Bevegelse kan gjres p mange mter og bevegelse kan gjres tyngre alt ettersom hviken motstand man tilfrer det som skal bevege seg.

Man kan bruke nesten hva som helst for tilfre kroppen motstand i bevegelse og ved tilfre kraft i form av hastighet i ulike temposkifter. Felles for tilfrt motstand av ulik art er at muskulatur rives ned. Nr musulatur rives ned s reparer den seg selv ved danne nye muskelceller og dermed fr man vekst i styrke og strrelse.

Man m imidlertid gi kroppen en sjanse til restitusjon mellom ktene for oppn effekten man gjerne er ute etter. Det ha en dag eller to pause mellom tyngre kter er fornuftig bde for muskler og for motivasjon.

 

Husk at aktiv hverdag er noe man skal holde p med resten av livet - og med det som eneste ml vil alle andre delml komme av seg selv hvis man flger opplegg som er innenfor utvviklingsonen og med henblikk p at man ikke  M klare slik og slik.

Det er fint hvis man har konkrete ml jobbe mot, men vi mennesker er n oftest skrudd sammen p en slik mte at man gjerne tar litt for hardt i med tanke p hva man skal klare eller ikke. Dette kan i vrste fall fre til at motivasjonen raser sammen hvis det er dager eller kilo eller hva det enn er som er mlet ikke ns.

Det som da skulle gitt mestring blir til en tapsopplevelse istedet.

Ved ha et livsperspektiv p sine ml eller slik jeg selv gjr det, et eneste ml , og det er

BEDRE HELSE RESTEN AV LIVET!

S trenger jeg ikke ryke p mine nyttrsforsett fordi jeg ikke klarte det eller det - jeg har alts resten av livet p meg"

Det eneste jeg trenger tenke p er velge vre s aktiv som mulig resten av livet og som jeg har tatt opp her p bloggen tidligere, krydre hverdagen med noen intense kter i uken.

 

God aktiv helg!

Mvh Hverdagsaktiv

 

Daffe rundt eller gi jernet?

Hvor intens er treningen din?

Og hvordan kan vi vite dette og ikke minst mle det p en enkel og grei mte?

Svaret er ofte henvise til Borg skala. Denne viser deg enkle mter p hvorda du som trener vet om du trener med nok intensitet.

Borg skala kan brukes av bde toppidrettsutvere og for den gjengse mosjonist som er ute etter bedre kondisjonen sin.

N er det jo slik at mange bruker pulsmlinger for kunne finne sin arbeidspuls og makspuls for arbeide med riktigst mulig intensistet.

For svret mange blir dette bde dyrt (relativt), og mye styr med apper/pulsmlere og til dels noe matematikk.

Noen liker denne mten og finner god motivasjon i dette, mens andre igjen synes det blir litt mye styr og da kan det enkle ofte vre det beste.

Borgs skala er en slik mte.

S hva er dette og hvordan virker det?

Borgs skala eller RPE  skalaen (Ratings of perceived exertion). Dette er din egen oppfattelse av hva som er anstrengende gradert p en skala fra 6 til 20 der 6 er ingen anstrengelse og 20 er meget anstrengende.

Det fine med denne type subjektiv mling er at den setter ord p hvordan man fler seg etter hvert som man gr - smlper -  jogger - spurter og at intensiteten i aktiviteten kan beskrives i disse utrykkene.

 

For vise litt mer om hva jeg mener har jeg satt opp en skala som er lik her:

 

Hvis man ligger rundt 10 p skalaen s ligger man der man er ved oppvarming. Fra 11 og oppover begynner man f en fin helsegevinst.

Man br ligge rundt 13 - 16 p skalaen ca. 3 ganger i uken fr f en fin og god effekt i forhold til din kondisjon. Og hvis du i tillegg klarer holde 13 - 16 p skalaen i 15-20 minutter i lpet av en uke s er du veldig godt i gang med bedre kondisjonen din!

Selv om man ogs fr helsegevinst ved daffe rundt i forhold til ligge p sofaen s br man likevel trre utfordre seg littegranne innimellom. Etterhvert som man gjr dette oftere og oftere, s blir dette ogs etterhvert lettere. Man kan lre seg hvirkelig LIKE gi jernet innimellom.

Som jeg tidligere har tatt opp her p bloggen min s br man ligge i riktig utviklingssone for ha fremgang. S hva med gi jernet litt innimellom, s kan vi heller daffe rundt av og til. Det er ogs lov nemlig!!

Lykke til!

Mvh Hverdagsaktiv

#trening #helse #HIIT #Mosjon #hverdagsaktiv #aktivitet

Trening p resept!

Vi har masse frisklivssentraler i Norge i dag. Mange vet om dette tilbudet, men det er fremdeles et stort uforlst potensiale for at enda flere blir kjent med hvilket fantastisk tilbud dette er som ligger tilgjengelig for befolkningen i de fleste kommuner i landet.

S hva er egentlig dette med frisklivssentraler? Og hva er det som gjr at dette er s bra?

Frst og fremst skal vi se litt p hva en frisklivssentral er for noe. Her kan du lese litt om hva dette innebrer.

Kort fortalt er dette et tilbud til de som har eller str i fare for utvikle livsstilssykdommer. Herunder ligger det et utall av diagnoser, men frisklivssentralene har som hovedregel et diagnoseuavhengig tilbud til den enkelte.

Frisklivssentralene kan tilby hjelp til komme i gang med livsstilsendringer, snus og rykeslutt, fysisk aktivitet og trening ofte i grupper sammen med andre, motivasjon og tilrettelegging av aktivitet. Frisklivssentralene legger vekt p en helhetlig tilnrming og styrke fysiske, mentale og sosiale ressurser for helse, endring og mestring.

(https://helsedirektoratet.no/folkehelse/frisklivssentraler/hva-er-en-frisklivssentral

Hvordan kommer man seg i kontakt med dette tilbudet?

Jo, man ringer til fastlegen sin og ber om bli henvist til friskliv og mestringsenteret i kommunen hvis dette tilbudet finnes i din kommune. Her fr du hjelp til f informasjon om tilbudet. Man fr en frisklivssresept som er en type viderefring av grnn resept. Alts trening p resept!

Man kan ogs ta direkte kontakt med kommunen for be om opplysninger om dette tilbudet hvis det eksisterer i din kommune. Mange kommuner har gode informasjonssider p internett der man kan finne informasjon om dette.

Tilbudene i frisklivssentralene er som regel helt gratis og gir den enkelte tett oppflging i perioden man gr der. Det vil ogs vre mulig f vurdert flere perioder hos mange sentraler.

 

Min egen erfaring med denne type tilbud er at dette er gode trenings og livsstilsendrings tilbud. Tilbudene ledes av helsepersonell, ofte ergoterapeuter eller fysioterapeuter med kompetanse innen trening og livsstilsutfordringer. Ofte holdes det egne kurs i tillegg som tar for seg sunt kosthold. Mange frisklivssentraler holder ogs egne kurs i depresjonsmestring.

Gruppetreninger i frisklivssentralene er preget av at alle blir sett og tatt hensyn til uansett hvordan formen din er. Det er hyt fokus p mestring, lek og moro. Mange synes det sosiale i disse gruppene nesten er viktigere enn selve treningen og mange danner egne turgrupper utenfor frisklivssentralene.

 

Finnes det en frisklivssentral i din kommune?

Min utfordring til deg er ta kontakt med kommunen f informasjon og samtale med din lokale frisklivssentral!

Og hvis det ikke finnes en et slikt tilbud i din kommune s burde det bli opprettet!

Mvh Hverdagsaktiv

 

Middelaldrende, lett overvektig - Utrent og umotivert?

Gjelder det deg ogs?

Innlegget i dag retter seg i frste rekke mot alle middelaldrende mennesker som opplever seg selv lett overvektig, utrent og umotivert, men samtidig er frisk og oppegende. Og som av ulike grunner ikke helt er kommet dit at man orker komme i gang med det bevege seg mer i hverdagen.

Trening kan innebre lange og tunge kter - eller det kan vre korte og lette kter der man knapt nok blir andpusten. Hva som er best kommer ofte an p hva som er mlet.

Hvis mlet er lpe konkurranse, n ml innen idrett eller definere seg som godt til topptrent innenfor mosjonsklassene, er det viktig med mye og riktig trening tilpasset deg selv som individ.

Hvis derimot mlet er f bedre helse, komme i litt bedre form, leve sunt og ha det godt med seg selv, kanskje ta av litt bde her og der, s trenger man egentlig ikke satse som en toppidrettsutver for oppn gode nok resultater.

Som jeg har nevnt tidligere p bloggen er det mange mter f komme seg i gang p. Det viktigste er at man vil dette. Og hvis man ikke vil/klarer s br man sprre seg hva som stanser deg fra begynne. Hvis ikke man vil overhodet s er jo saken klar, men hvis man er kommet s langt at man leser dette innlegget s har nok tanken om endring allerede har plantet seg i underbevisstheten.

Vel, en god ting er jo da at man i hvert fall underbevisst er klar til starte med i alle fall et eller annet. Den drlige nyheten er at dette krever en viss innsats fra deg selv, men den gode nyheten er at dette kan gjres mye, mye enklere enn slite seg frem mil etter mil p landeveien, ifre seg kompresjonsty og kjpe seg sykkel til mange tusen eller det kjpe medlemskap p treningssenteret.

Som sagt s kommer det helt an p bde egne ml og egen grad av motivasjon. Man m gjerne gjre alt overnevnte under kyndig veiledning av fagfolk som kan rettlede deg i trening.

Min erfaring er at srlig menn i min egen alder alts middelaldrende, ikke har overvettes lyst til beske et treningsstudio eller fle seg beglodd ute langs veien - og dette av ulike grunner.

Nettopp av denne grunnen unngr man komme seg i gang med aktiv trening i hverdagen.

For g tilbake til begynnelsen her med ordene middelaldrende, lett overvektig, umotivert og definitivt utrent. Hva skal til?

 

Mitt konkrete forslag basert p erfaringen jeg selv har til denne gruppen, er at man oppsker sin fastlege for f en grundig helsesjekk der man forklarer at man nsker starte med et sunnere liv. Er du usikker p om dette er sunt i forhold til eventuelle hjertelidelser s ta dette opp med legen din.

Allerede her har man eliminert en av de viktigste grunnene til at man ikke kommer i gang, nemlig frykten for bli rammet av skader nr man starter med fysisk aktivitet. Dette vil legen din kunne trygge deg p.

S tar vi for oss dette med treningsstudio. Det er ingen tvil om at dette er en god ide og at man her kan f kyndig veiledning nr man starter. Problemet for mange og da spesielt menn er at uansett hvordan man legger frem at dette er en god ide, s fr man ikke alle til g dit. Treningsstudioene vet dette og mange har egne opplegg for hjelpe folk med dette. Likevel er det mange -  for mange, som heller velger vekk trening enn g p treningsstudio. Samme grunnen er nrmest opplest og vedtatt nr det gjelder lping ute. Selv hadde jeg det p denne mten og synes det var en avgrunn venne meg til at folk s meg nr jeg jogget ute. Trsten er at det gr over -  det blir bedre etter hvert som man ogs blir i bedre form.

 

Jeg selv lste dette ved benytte meg av skalt HIIT - Hy intensiv intervall trening.

Argumentet med at jeg ikke har tid til trene falt sammen umiddelbart og i forhold til effekt s viser forskning helt klart at denne type trening absolutt har noe for seg - og her er den gode nyheten - SPESIELT for lett overvektige, utrente middelaldrene ellers friske mennesker.

Det finnes jo utallige HIIT kter beskrevet p nettet og jeg vil ikke peke til noen spesielle her, men har lyst si noe om intensitet og varighet. Tradisjonelt s er det ideelle beskrevet i skalte 4x4 kter.

For den gruppen mennesker jeg har beskrevet i dette innlegget s kan ogs s lite som 1x4 kter 3 ganger uken kunne gi merkbare resultater i lpet av kort tid.

Snn begynte jeg og jeg har i alle fall svrt god erfaring med denne type trening.

 

Lykke til!

Mvh Hverdagsaktiv

#trening

Life is a beach - and then you dive!

Det er ikke hvordan man har det, men mer hvordan man tar det! 

Ulike mennesker mter ulike utfordringer p ulike mter. Det eneste som er sikkert i livet er at alle lever med sine ting og reagerer ulikt p hva som mtte mte en p sin livsvei.

Life is a bitch and then you die - blir for pessimisten mten man mter utfordringer, mens for optimistene blir alts utsagnet til Life is a beach - and then you dive! 

Hvilken kategori tihrer du? 

Det er faktisk slik at det vre pessimist er et indre valg.

Optimist er ogs et valg og uansett hva man tenker om det s kan dette endres. P samme mte som man str over et valg om drikke kaffe eller te.. om velge rd eller bl genser.. om velge fisk eller kjtt til middag, s kan man jobbe seg fra pessimist til optimist.

Hvordan gjr man s dette?

Vel, man tar et bevisst valg og s velger man arbeide aktiv for endre sin kognitive adferd p dette omrdet.

For eksempel s har man kanskje hele sitt liv vrt en utpreget pessimist? I alle situasjoner har man i alle r sagt til seg selv og andre at "jeg er pessimist".

Hva med starte 2018 med snu dette p hodet og si til seg selv og andre at "jeg er utpreget optimist"

Ikke s lett kanskje overbevise seg selv om dette, men tro meg, sier man noe mange nok ganger s ender man ofte opp med tro p det.

Dessuten s br man tenke p hva man som menneske egentlig nsker - mte situasjoner resten av livet med en negativ og angstfull holdning tilfelle det ender med et brak..? Eller ta ting som det kommer med mte situasjoner med et smil og en tilnrming om at life goes on anyway!

Valget m man kanskje ve p men valget er likevel ditt eget bevisste valg.

Jeg selv valgte "Life is a beach- and then you dive"

Mvh Hverdagsaktiv 

#helse #motivasjon #aktivitet

Det beste i livet er gratis!

Det beste i livet er gratis og hva mener jeg egentlig med det?

Vel, la oss ta trening frst. 

Punkt 1 - trening

Her er det mye spare penger p. Ta for eksempel kostnadene p medlemskap i treningssentre. M man p dd og liv vre tilknyttet et treningssenter for kunne f god trening? Nei ikke ndvendigvis, men hvis man finner glede og motivasjon i det s er det selvsagt en god investering. Men husk at tyngdekraften er bde gratis og et fantastisk bra treningsapparat. Det finnes svrt mange ypperlige treningstips som tar for seg trening med kun kroppen og tyngdekraften som middel til bli sterkere og i bedre form! 

Punkt 2.

Frisk luft i lungene er helt gratis! Ta en tur i skog og mark f fylt lungene med frisk luft. Gasse p i oppoverbakkene for ke lungekapasiteten og f enda mer gratisluft inn i lungene og forleng livet med flere r helt gratis!

Punkt 3. 

Nestekjrlighet er smittsomt og fullstendig kostnadsfritt. Vis omsorg og omtanke til de rundt deg og dette vil gi deg en indre glede som ikke kan mles i penger. Vis at du er i stand til stoppe opp se mennesker rundt deg. Gi en hjelpende hnd til de som har det vanskelig og pne deg selv for bde gi og motta nestekjerlighet fra mennesker rundt deg. Uvennskap og mistenkeliggjring av enkeltmennesker og enkeltgrupper gir kun negative assosiasjoner, s srg for at 2018 blir ret der den neste personen du mter potensielt er din nye bestevenn!

Punkt 4

Shoppingfrie dager

Her er det utvalgte dager som kan byttes ut med null pengebruk og samtidig bidra til bde miljet og sparekontoen din. Ved legge inn shoppingfrie dager og bytte shoppingen ut med fysiske utskeielser i fri natur eller i sitt eget nromrde sparer man potensielt tusenvis av kroner. Og fr gratistrening p kjpet!

Punkt 5

Ryke og snuskutt! Her ligger det potensielt enorme summer man kan spare og dermed bidra til overskudd i konomien i 2018.

Jada, jada jeg vet.. det slutte er jo nrmest umulig... eller...? Uansett er det iallefall helt gratis. Og det slutte er et bevisst valg man tar og som man m jobbe med for klare. Jo flere ganger man slutter, jo strre er sjansen for klar det. Kall deg selv en ikkeryker i 2018, helt gratis og med et enormt helsemessig og konomisk gevinstpotensial!

Punkt 6

Nyt, lev, elsk! Vrt sekund som gr er et yeblikk som kan og br leves til det fulle. Helt gratis kan ens bevisste valg i yeblikkene som passerer, fylles med glede for seg og andre. Det smile til seg selv og andre er ikke bare gratis, men gir deg selvtillit og gode flelser. Samtidig er et smil spass smittsomt at andre ogs fr gode flelser. S smil til alle inklusive deg selv og tenk tanken  2018 at:

Det beste i livet er gratis! 

Godt nyttr fra oss i hverdagsaktiv!

#helse