hits

mars 2018

Fridykking vest i havet!

Dagens aktivitet var alts som nevnt i gr, fridykking. Vi hadde gjort klart alt i gr og vi var to som skulle i vannet i dag.

Dagens dykketur var rets frste tur i vannet. Fridykking er jo en glimrende aktivitet der hele kroppen virkelig fr kjrt seg med svmming, dykking og gjennombevegelse for hele kroppen. Les mer om fridykking her.

 

Vi er ikke s ofte ute og dykker om vinteren, da vi liker det litt bedre nr vannet ikke fr ansiktet til bli lammet p grunn av kulden. Fordelen med dykke om vinteren er at vannet er rimelig klart p grunn av mindre algevekst i vannet. Uansett er forholdene for fridykking her ute vi bor, noen av Norges beste. Krystallklart vann og mye fisk, skjell og krabbe.

 

Vi hadde pakket for bl og plse p spidd. samt selvsagt dykkerutstyret. En fordel med fridykking er at du dykker uten medbrakt luft. Dette gjr at man trenger lite utstyr og det er veldig lett ta p seg drakt og bare hoppe uti, nr sagt hvor som helst.

Vi hadde ikke planlagt noe lang tur, da vi nok hadde en anelse om at kulden ville sette en naturlig stopper for aktiviteten etter kort tid. Vel fremme var meg og guttungen rask med komme oss uti, mens Merethe og andre guttungen styrte med bl og plser. Uti vannet tok vi p oss maskene og stakk hodet under. Kuldesjokket traff ansiktet mitt som et hammerslag! Jeg stakk ansiktet opp igjen av vannet og prvde si noe, men leppene hadde frosset fast til hverandre og kjevemusklene var lammet. I alle fall s fltes det slik. Men gubbevare s deilig det var!

 

Vi fikk oss et par runder rundt i den lille fine viken vi var i fr vi gav opp p grunn av brainfreeze og lamme lepper. Det kom rare lyder ut av munnen nr vi forskte snakke siden leppene ikke virket lengre. Heldigvis er draktene vi har 7 mm og beregnet til vinterdykking s vi fryser ikke p kroppen. Uansett s er dette en aktivitet som jeg uten tvil kan anbefale. Ta et fridykkerkurs med en venn og sett i gang! Dette er ogs en mye billigere sport enn mtte kjpe fullt dykkerutstyr og styre med luft og slikt. Frihetsflelsen ved fridykking er ubeskrivelig og man ender fort opp med vre timesvis i vannet.

Les litt mer om fridykking og undervannsjakt her.

Vel p land var det kaffe og varme plser. En flott dag i solskinnet og en perfekt start p Lrdagen. Noen koser seg p fjellet, andre p sjen og vi i vannet! Perfekt!

 

Nyt psken!

#hverdagsaktiv #fridykking #sj #sol #kaldt #vannet #bl #plser #familietur #psketur #havet #kuldesjokk

Pskeaktivitet

 

Fisketur!

 

Vi er heldige som bor nr fantastisk natur her vest i havet utenfor Bergen. Her har vi utallige muligheter for et rikt aktivitetsliv i skog og mark, fjell og sj. Her er noe for enhver smak med andre ord. Det vre aktiv i naturen gir deg noe helt ekstra. En ekstra innspryting av glede, lykke, og frihetsflelse. Alle vet jo hva som skjer nr vi trener og at dette er svrt gunstig for bde kropp og sjel, men aktiviteter som er krydret med fri utfoldelse i naturen, er mer effektivt enn noe annet.

 

Og spesielt vi her i Norden trenger komme oss ut i naturen. Spesielt p dager som dette nr solen skinner og vret synes nske lyset og vren velkommen. Og spesielt lyset vil vre srlig gunstig for oss som en hel vinter har vandret i mrket.

Lyset og solen vil vre en naturlig kilde til d vitaminer, men lyset vil ogs lfte tungsinnet vekk fra sjelen. Man blir rett og slett mindre deprimert av vre ute i lyset.

 

Trening hele psken er fint for alle, men det er n min mening at man skal bruke mer tid nr lyset varsler vr og fridagene er mange, p bare nyte vr frie natur. Og har du aktiviteter som er srlig lystbetonte for deg s er tiden inne for sette i gang.

Selv har jeg hatt med familien p fisketurer de siste dagene. Vi har kost oss med sjokolade, kaffe og plser, samt nytt det spasere fra fiskeplass til fiskeplass. Og det har definitivt gjort at man blir i bedre humr.

 

I morgen skal vi ut igjen og denne gangen blir det fridykking. Dette blir rets frste tur i havet p jakt etter kamskjell og krabbe. Kanskje litt undervannsjakt ogs. Det svmme rundt i et par timer med dykking ned til 10-12 meter er hard trening. Men nr man gjr noe som er spass lystbetont, fles det kun som ren moro. Og i selve aktiviteten, gr man inn i en slags flow flelse, der man glemmer tid og sted. Noen som har hatt det slik?

 

Og nr kvelden kommer kjenner man at kroppen har ftt sitt. P en god mte! Og da har dagen vrt vellykket, trening er gjennomfrt, glede er inntatt og lykken er fullkommen!

 

Hva er din flow aktivitet? Hva er aktiviteten som gir deg en flelse av glemme sted og tid? Gi oss gjerne en kommentar p dette slik at andre kan bli inspirert av hvilke aktiviteter du driver mest med!

 

Nyt dagene og fortsatt god pske!

#aktivitet #helsefordel #lyset #depresjon #fisketur #familien #lystbetont #kos #vinter #vrlig #sol #pskeaktivitet

Ikke sant?

EN av de viktigste faktorene for vre inaktive i dagens samfunn er ensomhet. Ensomhet har mange ansikt og mange former. Det viktigste er vre klar over at det er ikke bare trykke p en knapp s har man mange venner. Det er viktig at vi i dagens samfunn forstr at en av vre strste helseutfordringer er nettopp ensomhet og de problemer dette forrsaker. Ensomhet frer til nedsatt helse. Vi m forst, og vi m aktivt forebygge dette gjennom kt satsing p psykisk helse. Jeg vil gjerne i dagens innlegg si litt om hvordan jeg har opplevd sosial angst tidligere. Dette er n lenge siden, men smerten er fortsatt der. Og jeg vil formidle dette fordi jeg nsker at andre som ikke har opplevd dette kan f et lite innblikk i hvordan dette kan vre for den enkelte.

 

Man m forst, fr man kan prve endre! Ikke sant?

 

Jeg er ikke ensom. Jeg har bare ikke lyst til delta. Jeg velger vel selv hva jeg gjr og hvor jeg gr, ikke sant?

Jeg trenger ikke lpe p byen for treffe andre mennesker. Ei heller stikke bort til naboen for sl av en prat. Jeg velger da selv hva jeg skal, ikke sant?

Jeg trenger ikke delta p jobbtilstelninger. Dette er jo egentlig en sammenblanding av jobb og privatliv. Ikke sant?
Vi trenger da ha en profesjonell holdning til jobben? Ikke sant?

Jeg synes det egentlig er best bruke tiden hjemme jeg da. Jeg trenger ikke lpe hit og dit. Er jo mest stress med slikt da. Ikke sant?

Jeg vet jo inderlig godt at ingen inviterer meg uansett s da er jo det heller ingen vits i invitere seg selv eller andre hit. Ikke sant?

Det er uansett ikke noe vits i g ut for mte vren heller. S mange rare mennesker der ute som ikke passer meg. S bedre sitte inne spille Battefield 1  p PS4. Ikke sant?

Trenger heller ikke lpe livet av meg og stresse rven av meg med trening heller. Livet er for kort til kaste det vekk p slit. Ikke sant?

Ja, jeg vet nok at de ser p meg som den teite. Jeg vet de ser p meg som snl. Jeg vet de ser p meg som inaktiv og lat. Jeg vet de ser p meg som rar. Jeg skjnner ogs at de ser p meg som en taper. En som ikke passer inn. En som, ja vet da pokker jeg. Jeg vet det nok. Ikke sant? De kaller snne som meg, ensomme. En som ikke hrer til. De kaller meg alt mulig, tror jeg.

 

Det er snn jeg lever mitt liv. Det kan vel jeg selv bestemme. Ikke sant?

Nei, jeg trenger nyte livet her. Bak gardinene. Den jvla solen lager uansett gjenskinn i pc skjermen. Jeg trenger faen ikke hre ringeklokken p dren. Den har jeg koblet ut. Faens tyt! Ikke sant? 

Jeg trenger kun ligge her fordi jeg trenger ro. Ikke alle slags folk som skal fortelle meg at det er mitt eget ansvar! Hva faen vet de? Vet de hvordan snne som meg har det? Vet de hvordan livet kan fles? Vet de at det de gjr er vondt for meg? Vet de at ikke alle er lik? Jeg er jo meg. Ikke sant?

Skjerp deg! Sier de. Ta deg sammen! Sier de. Det er ditt ansvar! Sier de. Jvla ensting! Sier de. Stakkars dust! Sier de. Glem dusten, vi stikker! Sier de.

Jeg skulle nske. Skulle drmme. Skulle gitt. Skulle gjerne vrt. Skulle ledd. Ja, skulle ledd. Det hadde vrt fint! Ikke  sant?

 

Vet du? Alt gr an endre. Hpet kan man aldri ta vekk. Ikke sant?

 

I denne lille teksten med korte beskrivelser, kan nok mange kjenne seg igjen. Mange har opplevd perioder med ensomhet og mange str i det hver eneste dag. Jeg selv tenkte slik og jeg vet at mange andre tenker slik der man sitter hjemme og kjenner p ensomhet. Ensomhet burde ikke eksistere. Men ved forst hvordan mange ensomme tenker kan man kanskje begynne tenke litt p hvordan man kan gripe det an nr man har venner og kjente som opplever slikt. For som sagt, "bare ved forst, kan man begynne endre noe"

God pske!


#ensomhet #helse #angst #psykiskhelse #empati #helse #sosialangst #inaktivitet #bryseg #psykiatri #endring #forandring #ensom

 

Sommerkroppspress 20dittogdatt

Er du som de fleste av oss andre vanlige mennesker s faller du lett for reklamen som tilbys av kreti og pleti.

Reklame er jo nettopp designet for pvirke oss. Og da pvirke oss til skaffe oss akkurat det produktet som det reklameres for. Ikke uvanlig s rettes produktene mot de gruppene som er potensielle kjpere. 

Dette vet jo de fleste. Det man derimot ikke tenker s mye p er den pvirkningen reklame har p den enkeltes liv. Livet, avgjrelser, valg og venner og mye mer. Reklamen er bde skjult og tydelig tilstede. 

Denne skjulte reklamen er den som pvirker deg ubevisst. Hvis jeg repeterer en ting mange ganger om noe du finner interessant eller irriterende, alt ettersom, s er sjansen stor for at jeg allerede har klart pvirke deg i en eller annen retning. Helt uten at du tenker over det. Kult ikke sant? 

Eller skremmende?

Slik brukes reklamen overalt for pvirke oss til skaffe et produkt eller velge slik og slikt. 

S det er ikke tilfeldig at for eksempel sommerkroppen 20 ditt og datt ble et begrep. Treningssentrene lever jo av at man skal komme dit trene og det er jo selvsagt fair. Men for mange blir presset for stort. Sommerkroppen og mlet mot dette blir en svpe der mestringstap blir resultatet istedet for en sunn og spretten kropp.

Dette fordi at mange trenger noe mer enn bare gyve ls p trening. Mange har ulike issues som M fikses fr man starter trene vilt!

Hva med reklamere litt for psykiatrien? Litt mer enn det vi gjr i dag? Hva med rette mlrettet reklame mot vre folkevalgte slik at satsingen p psykiatrien blir strre. Sats p forebyggende tiltak samt gode behandlingstiltak for de som er rammet av rus og psykiske vansker. Gevinsten vil vre fomidabel bde i et samfunnskonomisk perspektiv, men ogs for det enkelte menneske, deres familier og deres venner. Kan ikke vre s vanskelig vel? Sats p mennesker i stedet for veier!

N er det jo slik at reklamen ogs innbefatter oss som bloggere. Vi har et srlig ansvar. Valgene vi tar og bildene vi legger ut pvirker de som leser. Vi har da en fordmt plikt til ikke ke presset p de mange som ikke bare kan lpe i gang trening og livsstilsendring, men trenger hjelp for komme dithen at kroppen fr en bedre helse frst og fremst. Til det repeterer jeg gjerne! Politikere, vr tffe nok til bruke mer penger p forebyggende tiltak og bruk de riktig! Bloggere, tenk over at alt ikke ndvendigvis er inspirasjon, men en kilde til kt press p mange. Just my two cents.

Ikke alle er klar til arbeide for sommerkroppen 20 dittog datt fr de har kvittet seg med sommerkroppspress 20dattogditt. Det br vi alle tenke over. Ogs jeg. 

Og vi alle br bli mer bevisste over hva som kommer frst. Og aller frst kommer reklamen, deretter er det opp til oss ta valgene! S ta det riktige valget for deg! Mitt valg er enkelt. Bedre helse resten av livet! S enkelt er det.

Fortsatt god pske til alle!

#helsegevinst #helse #motivasjon #inaktivitet #aktivitet #reklame #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler 

 

Bilder i kveld

 

I dag har det vrt en stille og rolig dag med bursdagsfeiring i  huset her vest i havet. Min snn ble 16 r i dag og vi har brukt dagen til feire ham. Kvelden har gtt med p g igjennom bilder fra galleriet mitt og da jeg ikke har skrevet mer om noe denne dagen kan jeg jo like gjerne dele et par bilder i stedet for.

 

Kunsten min er viktig for meg og jeg elsker bruke fotografiet kreativt og lager gjerne bilder som er interir statements i store formater. Jeg synes det er veldig kjekt kunne bruke min kreativitet til utforske det som er rundt oss og blir selvsagt ekstra glad nr folk kommenterer og liker det jeg gjr.

 

Noen ganger er det kjekt ogs se prosessen med bildene fra start til vegg. Dette gir en selvsagt en ekstra stor glede og mestringsflelse. se sine egne bilder i stort format p veggen trykket p aluminiumsplater er selvsagt svrt tilfredstillende.

 

Nok om meg n. Har du en eller flere kreative talenter? Fortell meg gjerne i kommentarfeltet hva det er som du liker og hva din kreative side er!

Her flger et par fotografier type fine art fra meg. Fortsatt god pske til alle!

#pske #bilder #interir #kunst #veggbilder #foto #fotograf #fineart #fotokunst #kunstner #kreativ

 

Omorganiser kjkkenet ditt. Flytt p ting og g ned i vekt!

 

Visste du at du kan redusere mengden mat du tyller i deg med inntil 20 prosent i lpet av middagen?

Visste du at med enkle grep s kan du legge p deg mindre enn fr og det kun ved omorganisere kjkkenet ditt?

Vi mennesker er i utgangspunktet late. Dritlate! Og vi mennesker ELSKER gjre ting s ukomplisert og enkelt som mulig. Vi vil nesten lpe ti mil hvis dette hadde gitt oss et enklere liv og en mer avslappet tilvrelse. I hvert fall nesten. Kanskje i alle fall 10 meter. Kanskje.

 

Det finnes selvsagt latent i oss og i vr evolusjon at vi hele tiden vil ske de enkle lsninger. I tidligere tider var dette ndvendig for overleve. Blant annet da steinaldermannen skulle ha middag og mtte lpe rundt forske fange en mammut med hendene. Det gikk dritdrlig. Han gjorde imidlertid livet sitt enklere ved finne p metoder som lettet denne jakten. Han lrte seg lokke mammuten i en felle. Han fant opp vpen for kverke mammuten og han allierte seg med hulenaboene for at alt arbeidet ikke skulle falle p en person. P denne mten fikk han den maten han trengte. Det var imidlertid fortsatt svrt hardt arbeid.

 

I dag er det annerledes. I dag trenger vi ikke disse evolusjonsmessige ndvendighetene for overleve. I dag fr vi alt opp i hendene. Alt for mye vil mange pst. Vi lfter knapt nok p rven for lage middag. Vi bestiller den ferdig og fr den kjrt til dren. Vi tmmer alt vi har p bordet og vi gafler i oss det vi klarer. Helt til vi er s mett at vi velter oss ned i sofaen for hvile middag. Vi har da for fanden behov for det s mette som vi er!

 

Eller hva med de ekstra kiloene som er begynt danne seg her og der? M da vre arvelig eller? Kanskje man ikke er s veldig fornyd med den siden av saken, men man velger skite i det s lenge man fortsatt er stand til kose seg, sant? Det viktigste i livet er nyte, er det ikke?

 

Hva hvis vi tar denne evolusjonsmessige ndvendigheten av gjre ting enklere for oss og snur dette p hodet?

Som ergoterapeut vet jeg at hvis man gir noen en rullestol uten at det finnes et ndvendig og hensiktsmessig behov for dette, s kan personen faktisk bli drligere i stedet for at det skulle vre en hjelp. Enkelt forklart s vil personen f en lettere hverdag, men vil bruke lenger tid p rehabiliteringen. Det vil ogs kunne fre til at en person som har sviktende helse, raskere vil kunne havne permanent i rullestolen. Mye raskere enn det som strengt tatt var ndvendig.

P samme mte vil vektkontroll i dagliglivet kunne pvirkes av at vi gjennomfrer konstante kompenserende tiltak for gjre ting lettest mulig og maten mest mulig tilgjengelig og spiselig. Jo lettere vi gjr det for oss selv, jo lettere er det kunne opprettholde en hy vekt og et mer stillesittende liv.

 

S da er det bare til g i gang med endre dette da?

Ja, egentlig er det det. Det er forbausende sm ting som kan endres p og samtidig kunne oppn resultater. Her flger en liste over gode tips til endre hverdagen din og f umiddelbar gevinst i forhold til utgangspunktet vrt. Og hvis du husker s er utgangspunktet vrt at vi er piss late mennesker som alltid vil ske etter mest mulig, best mulig og lettest mulig!

  1. v p tenke annerledes. Tenk p at du skal gjre ting p The hard way kontra den letteste veien. Dette er livsstilsendring i praksis. Ved ve p nye mter tenke p endres hjernen sakte men sikkert over tid.

 

  1. Rydd kjkkenet ditt. Dette innebrer flytte eller kaste alt som er usunt. Dette naturligvis for gjre det usunne valget i hverdagen mindre tilgjengelig. Forskning har vist at vi mennesker har en lei tendens til ta de raske og lette valgene. Hvis de mest usunne matvarene ikke er tilstede, eller er plassert bakerst i skapet, s vil man kunne lettere ta de sunne valgene som man da plasserer lett tilgjengelig i huset. Sett fruktsklen fremst og sjokoladen bakerst i spisskammerset og verst i skapet slik at du m bruke stige for f tak i den. Get my point?

 

 

  1. Det finnes alts studier som indikerer at ved sette middagskasserollen fra seg p bordet slik at det er lett for alle forsyne seg uten mtte reise seg, frer til at folk spiser mer enn de tenkte gjre. Dette fyer seg inn sammen med studier som sier noe om at ved velge de store fine designertallerknene, s er sjansen for at vi lesser for mye mat opp p fatet, stor. Velg mindre tallerkner, gjerne barnestrrelse, og tenk igjennom hvor mye og hva du tar opp fatet. Bedre ta for lite, vente litt, og s forsyne seg igjen etter at du har tenkt deg om. Er du virkelig mer sulten eller kan du ta et stort glass vann i stedet for? Flytt kasserollen med mat til komfyren slik at vi m reise oss hvis vi fr lyst p porsjon to. Tenk deg om fr du reiser deg i samsvar med punkt 1. Dette kan redusere matinntaket med inntil 20% har studier vist!

 

  1. Vr gjennomfrt og diskuter dette med hele familien slik at alle er enige om at nye vaner blir iverksatt i husholdningen. Det at alle er med ker sjansen for lykkes betydelig.

 

Lykke til og ikke gi opp. Livsstilsendring er jo akkurat det. En endring der vi endrer livsstil. Hele livet! Resultatene vil komme sakte men sikkert.

 

#livsstilsendring #vaner #aktiv #middagstips #vekt #tips #endring #helsefordeler #helse #hverdagsaktiv #rutiner

Pass p trykket! Krydder i hverdagen!

 

 

Mange av oss sliter med for hyt blodtrykk. Frst og fremst skal vi se litt p hva som er normalt blodtrykk. S ser vi p forskjellene p overtrykk og undertrykk. Hvorfor skal vi virkelig vite noe om dette?

 

Uansett hvor gammel eller ung man er, s vil det vre viktig med grunnleggende forstelse av sitt eget blodtrykk. Blodtrykket er viktig kunne noe om bde med tanke p trening, men ogs i forhold til hvor sunn eller usunn vi er. Salt er i s mte en faktor som sterkt pvirker blodtrykket vrt.

 

Det mle blodtrykket er enkelt hvis du har en blodtrykksmler. Mange har en slik i dag og mange fr mlt blodtrykket sitt hos legen. De fleste har en vag formening om hva som er fint blodtrykk, men en stor del av oss hrer p legen og tar for gitt at det han sier er bra. Ofte sier legen kun at blodtrykket er fint. Det er derfor bra kunne sprre ham/henne om hva trykket er. For eksempel er trykket 120/80. Men hva betyr disse tallene?

 

La os ta 120/80 som eksempel. 120 betyr vrt overtrykk. Overtrykket er trykket i arteriene nr hjertet trekker seg sammen. Dette kalles det systoliske trykket.

Undertrykket er trykket i arteriene mellom hjerteslagene, alts nr hjertet hviler. Dette trykket kalles det diastoliske trykket. Et blodtrykk p 120 over 80 betyr alts at trykket er 120 nr hjertet trekker seg sammen, og 80 nr hjertet hviler.

Jeg skal ikke g i detalj her, men vi konsentrerer oss om hva dette betyr i praktisk hverdag.

 

Mange av oss gr alts rundt med verdier som er langt hyere enn det som er eksempelet vrt 120/80.

Dette regnes som et godt og ungdommelig trykk, bde i overtrykk og undertrykk. S hvis legen sier at trykket ditt ligger jevnt p dette, s har du et trykk lik en ungdom. Svrt bra!

 

Har du imidlertid et trykk som for eksempel ligger p 145 eller mer, s er overtrykket ditt for hyt. Ikke svrt faretruende hyt, men likevel for hyt. Hvis undertrykket ditt kryper over 100 i tillegg s er det ikke bra. Man kan godt ha et litt for hyt overtrykk enn et for hyt undertrykk. Legen vil ta stilling til om du trenger medisiner for dette. S viktig oppske lege hvis du mler hjemme og du stadig ligger for hyt her.

 

Ligger du under 140 og under 95 til vanlig s er det jevnt litt for hyt, men ingen umiddelbar fare. Oppsk likevel lege for sjekk!

 

S ikke s vanskelig forst dette. Bare oppsk lege hvis du er usikker og engstelig for om trykket ditt er fint. Legen kan ogs sette p deg en blodtrykksmler som mler trykket ditt i 24 timer og p den mten f et mer nyaktig resultat.

 

Blodtrykket ditt kan ogs indikere hvilken livsstil du frer og i hvor god form du er. Har du en drlig livsstil med for mye usunt kosthold og inaktive dager s er sjansen strre for at blodtrykket ditt er hyere enn det som man vil nske. Dette kan fre til nyresykdommer, slag og hjerteinfarkt.

 

Ikke srlig lystig med andre ord.

 

Salt er en av de verste synderne for hyt blodtrykk. Sammen med annen usunn mat, ryking og snusing, samt overvekt og inaktiv livsstil vil salt vre en komponent for ke blodtrykket. Natriumklorid som er i salt vil ke volumet i blodet og dermed skape et hyere blodtrykk. En reduksjon i saltmengde vil redusere denne risikoen ganske mye.

Du kan lese en flott artikkel om salt her.

 

S konklusjonen i dag er relativt enkel ikke sant? Endring av usunne vaner, mer trim og mindre salt vil gi deg blodtrykk som en ungdom. Dermed vil risikoen for d av nyreskader, hjerteinfarkt og slag reduseres betydelig. Man kan faktisk oppn en forlengelse av livet med rundt regnet 16 r! Det er det vel verdt?

 

Et par gode tips her p slutten.

 

Les mine tidligere blogginnlegg om livsstilsendring og motivasjon til en mer aktiv hverdag.

 

Spis sunnere enn det du tror du gjr i dag. Tre porsjoner fisk i uken er ikke sunt hvis resten av uken er usunn, eller helgen er ekstrem usunn.

 

Kutt ut saltet. Vi Nordmenn spiser i gjennomsnitt 10 gram salt hver dag. Det burde ligge under 6 gram. Ta gjerne en digital kjkkenvekt og ml opp mengden slik at du ser hvor lite dette er.

 

Lag ditt eget krydder! Mesteparten av de varer vi kjper i dag inneholder alt for mye salt. Sjekk innholdet av salt og velg alternative varer. Lag ditt eget krydder med riktig mengde salt, eventuelt ingen salt i det hele tatt.

 

Her flger en liten oppskrift p sunt krydder og salt. Husk at delen av salt i denne oppskriften kan kuttes helt ned til ingenting. Prv!

Bildet innledningsvis er forresten fra egen kunstproduksjon 

Mvh Willy

 

#sunn #sunt #livsstilsendring #blodtrykk #krydder #salt #aktivitet #kosthold #hverdagsaktiv #hverdagsmat

Vinner av ukens blogg!

 

Fikk en svrt hyggelig melding fra bloggeren Polarekspressen.

Vi hadde p hennes blogg blitt kret til ukens blogg! Dette var jo svrt hyggelig og spesielt hyggelig at det var en god inngang til psken for vr del. Hun hadde skrevet fine ord om oss og bloggen vr.

For oss er det viktig f spredd bloggen. Bloggen vr vil inneholde litt av hvert men med et klart fokus p hverdagsaktivitet og hverdagstrening. Det er mange ulike innlegg om litt av hvert som sagt og hvis mean leser bloggen vr s vil man finne at hverdagsproblemene og skrblikkene vi har p ulike tema ogs har en sammenheng med inaktivitet.

 

Det finnes mange grunner til at vi ikke er aktive nok i hverdagen og denne bloggen vil forske ta opp de ulike tingene som ligger i veien for at vi beveger oss for lite. Se dette i sammenheng!

 

Derfor er det viktig fint at vi fr eksponering for vre tema.

 

Vi takker for Ukens blogg hos Polarekspressen og nsker alle en strlende pske!

 

#ukensblogg #bloggere #hverdagsaktiv #aktivitet #livsstilsendring

Hardt arbeid er den beste treningen!

 

Vrsesongen startet i hagen i dag. Vi hadde bestilt og ftt 10 tonn med singel som skulle fordeles jevnt utover plassen foran huset. En glimrende anledning til f inn litt hard styrketrening i en form som er mye bedre enn noen av de kroppsvektvelsene som ellers str p programmet.

 

Utstyrt med trillebr, spader og rive fordelt vi haugen p de ulike familiemedlemmene. Ungdommene tok sin trn med spade og kjring p trillebren, og det samme gjorde vi voksne. I lpet av to dager med hard jobbing var det bare en liten haug igjen og plassen foran huset var dekket av fin singel.

Ikke bare fikk vi en ryddig og flott grdsplass, men vi fikk en glimrende styrkekt ut av de ti tonnene med smstein. Jevnt fordelt p hele familien. Rendyrket familietrening der alts.

 

Bde rygg, og ben fikk gjennomg og ikke minst magemuskler. Skal du skjerpe sixpacken s er dette en god ting! Ved lfte spaden og kaste singel i trillebren s fr spesielt de skr magemusklene kjrt seg. Husk utfre velsene riktig slik at ryggen ikke fr for mye juling. Og varier mellom forskjellige sider slik at alle deler av kroppen fr sitt.

 

Helkroppstrening ut av ti tonn her alts. Det beste er likevel at hele familien kan ta del i dette, samt at man fr gjort virkelig nyttige ting for hus og heim samtidig. S nr vrkten starter for dere s husk at hardt arbeid er bedre enn hvilken som helst studiotrening. Bare husk utfre dette p riktig vis!

 

God vr!

 

#vrlig #hardt #arbeid #trening #hverdagsaktivitet #aktiv #familieaktivitet #velser #helsefordeler #livsstilsendring   

Lys i mrket og lungene fr svi!

 

Et kort innlegg i dag om lyset. Lyset virker p oss mennesker som ren injeksjon av helse. Men det er en type lys som absolutt ikke gjr dette.

Stearinlysene.

 

Stearinlysene vi tenner i haugevis i vintermnedene, er ikke veldig bra for pusten vr.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva tv2 kom frem til i deres skrblikk p levende lys.

Det kan vre svrt romantisk, beroligende, lunt og koselig med levende lys. Uansett hvilken situasjon man tenner disse stilkene med stearin og eller parafiner og eller en blanding av dette, s kan du risikere en forurensing i huset som i flge tv2 hjelper deg kan vre like ille som i Beijing. Det lyder ganske ille, ikke sant?

 

N sprs det jo om dette innebrer at vi bent br slutte med tenne et lys i mrket eller legge et hjerte av lys for romantikkens del p badet eller ved senga for den saks skyld, eller om vi kan fortsette kose opp sjel og kropp p disse kosepinnene som tross alt gir oss et lite glimt av hp i mrket.

 

Selv gjorde jeg noen sk p disse tingene nr jeg fant ut at dette kunne bli et problem. Jeg kom fra til at det finnes faktisk belegg for kunne si at det ikke er helt sturent. Men jeg fant ogs ut at i noen tilfeller s kan den kjemiske reaksjonen faktisk vre styrkende for hjertet.

 

Jeg har ikke vitenskapelig belegg for noen av disse tingene, men jeg tar i allefall rdene fra eksperter til meg og utfrer noen f endringer i forbindelse med tenningen av disse lysene.

Disse rdene deler jeg selvsagt gjerne med dere

 

  1. Kjp lys som er lagd av stearin. De er litt dyrere, men de brenner likevel med en renere og mindre utskilling av sot.
  2. Pass p ikke sette lysene slik at de blafrer. Settes lysene i trekk s dannes det farlige sotpartikler. Denne soten kan vre helsefarlig.
  3. Ikke bls ut lysene. Av samme grunn som i punkt 2 s vil masse sot produseres og spres i rommet nr du blser ut lysene. Skaff deg en slik hette som kveler flammen eller fukt fingrene og knip ut lyset.

 

Gjr man disse enkle grepene s har man alts bde muligheten til kose seg med stemningsfulle lys, men viktigst av alt, man har redusert sot i rommet og dermed ftt et sunnere inneklima.

 

Nyt dagen!

 

#stearing #lys #stemning #forurensing #inneklima #sot #helsefarlig #parafin #kos

To kilometer lping. En oppskrift p unng d

 

Bergen city maraton nrmer seg med stormskritt. Jeg skal da lpe stafettdelen med gode kolleger i kommunen. To av de til sammen 2,2 milene som utgjr stafettlypen er tildelt meg. Og det til og med selveste sjarmretappen.

Jeg har jo i et tidligere blogginnlegg skrevet om formen min p dette tidspunktet en mned fr selve lpet. (Les mer om det her).

 

Men jeg har alts ikke skrevet om selve planleggingen og gjennomfringen av lpet. Alts hvordan lpe to kilometer s fort som pokker og samtidig unng d i forsket.

 

Mer nyaktig. Hvordan forflytte en femti r gammel middels trent femtiring p rekordtid fra Nordnesparken til Bryggen i Bergen.

 

Normalt ville dette ikke vre srlig vanskelig, men som tidligere nevnt, s har jeg alts klart lpe p meg en skade i kneet, samt ogs lagt paddeflat med influensa i flere uker n. Verdifull tid er gtt tapt. Formen kjennes rva, og lungene kjennes ut som om jeg puster gjennom et sugerr. Det begynner med andre ord haste.

 

Men heldigvis s er dette et lp der mlet ikke er vinne, men kun ha det moro.

Det er likevel ikke s lett spasere seg igjennom lypen hvis man ser at til og med deltakerne fra barnelpet som starter samtidig med meg, lper fra meg. Man har da en viss mannlig stolthet ivareta!

 

S jeg tenker ogs at det er flere mannfolk og kvinnfolk der ute som tenker det samme som meg. Hvorfor gjorde jeg dette? Og hvordan pokker skal jeg overleve dette med en liten smule re i behold?

 

Vel her er oppskriften folkens! Og denne oppskriften kan i hyeste grad overfres til de som ikke skal lpe maraton. Eller stafett for den saks skyld. Bruk denne oppskriften til komme i bedre form til vren og lad bena for livsstilsendring og lpeglede!

 

Punkt 1.

Kjp deg gode sko. Da spesielt sko til lpe i det nrmiljet du skal bruke dem. IKKE ha ml om at n skal du peise avgrde i skog og mark og fjell og dal. Da er du dmt til slite mer enn ndvendig. La dette komme p et senere tidspunkt nr lpeglede er blitt en del av livet!

 

Punkt 2.

Begynn med g de to kilometerne daglig. Og nr du er halvveis hjemme, s ker du farten.

Etter 3 dager med dette mnsteret s kes farten halvveis. Ta s en dag pause.

 

Punkt 3.

Dette er dagen da du gr med raskt tempo halvveis og nr du snur s jogger du svrt rolig og med korte skritt og land gjerne p forfot. Det er n viktig at du IKKE langer ut, men holder et lavt og rolig tempo i joggingen helt hjem. Gratulerer, du har lpt din frste kilometer.

 

Punkt 4.

N har du en dags pause.

 

Punkt 5.

Her er selve dagen da du lper hele veien. Som tidligere nevnt s er det viktig at du tar korte skritt slik at ikke knr og hofter fr undvendig juling. Hold et lavt og behagelig tempo og land mykt p forfot slik at du ikke fr undvendige stt i ledd og snt skitt.

 

Punkt 6.

N gjentas dette hver tredje dag i to uker.

 

Punkt 7.

N er tiden kommet for guffe opp. P samme mte som i punkt 1,2, og 3 s skal kning av fart vre mlet. Rolige kter frem frste kilometeren og s ker du farten hjemover. Siste 100 meterne kan du gi p. Men husk ta korte og myke steg.

 

Punkt 8.

I dag lper du med korte skritt og myk landing p forfot. Denne gangen et jevnt og spass hyt tempo at du blir virkelig andpusten. Hvis du m stanse underveis puste s srg for at du kun gr. Ikke stans helt. Vent i ett minutt s gir du p igjen full guffe! S pause i ett minutt. S gir du p og s videre til du er hjemme igjen.

Dette gjr du til en uke fr start.

 

Punkt 9.

 

Siste uken her da har du muligheten til jogge i raskt tempo, men ikke lpe fullt ut, kun i et tempo der du kan fre en normal samtale. Dette kan du ta til det er 3 dager igjen til lpet. S slapper du av de 2-3 siste dagene.

 

Punkt 10. Lpsdagen.

Still opp i god tid og srg for sm jogge i svrt rolig tempo siste 10 minuttene fr lpet. Du skal ikke vre andpusten, men varm i kroppen. Srg for lett uttyning fr du starter.

 

Pang!!! Lpet starter og du srger n for holde jevnt middels joggetempo, men hold likevel igjen. Ikke gi full gass. Vr tlmodig og lp med s jevn fart som mulig. Lett p t og finn rytmen. k farten noe nr du er halvveis, og gi ikke full pinne fr du har 200 meter igjen. N gir du det du har i innspurten! Da er du i ml og har fortsatt bde livet og ren i behold!

 

Et betydelig pluss i denne oppskriften er at selv de som er i aller drligst form kan bruke dette til bedre form og kondisjon. Du m ikke lpe for n mlene p kort sikt, men ved pushe litt etter litt over tid, kommer ogs du i ml tilslutt. Den strste seieren er over deg selv. Ta tiden til hjelp og k gradvis s VIL formen bedres etter hvert!

Mvh Willy

#bergencitymaraton #bcm #lpeglede #lpe #trene #nybegynner #helse #form #kondisjon #mestring #moro #maraton #stafett #kolleger #aktiv

titte i eget speil

 

 

Hvem er du?

 

Du som bestemte deg for ikke g i bursdagsselskap?

Hvem er du som forelder som sa at det var greit?

Hvem er du som hrte p de andre, og s snudde deg og lot som om det var jeg som var teit?

 

Hvem er du som lot dine egne barn bli fortalt, at det er greit hate?

Hvem er du som synes det er greit sl?

Hvem er du som digitalt og anonymt, velger mobberens vei g?

Hvem er du som velger srende sladder mate?

 

Hvem er du som velger ignorere, de som fr sto trygt ved din side?

Hvem er du som med dine venner i rygg, velger knuse andres hp?

Hvem er du som ikke tok hensyn, til de som allerede ligger nede?

Hvem er du som baksnakker de som ikke er tilstede?

 

Hvem er dere som ikke tler at andre tenker slik og slik?

Hvem er dere, som ikke liker at noen er fattig og andre er rik?

Hvem er dere som sammen skal knuse det som dere ikke forstr?

Hvem er dere som delegger de veier, der andre mennesker gr?

 

Hvem er dere som definerer den politiske vei?

Hvem er dere som velger at andre m ofres p hver eneste haug og hver hei?

Hvem er dere som skriker om konspirasjoner, om overvkning og vold?

Hvem er dere egentlig dere, som vil skyte hver bondeknoll?

 

Er dere virkelig her?

Er dere virkelig n?

Er dere virkelig der ute og legger deres minefelt?

Er dere virkelig serise, i alle slags kommentarfelt?

 

Er dere den som leter etter alle andres feil?

Er dere den som egentlig mobber, de som reiser i bter med seil?

Kanskje det da er p tide for dere, titte i eget speil?

 

Willy Marthinussen

Den ensomme rytter

 

Den ensomme rytter. Denne figuren fra fortiden uddeligjort gjennom bde tegneserier, filmer og hrespill var alts etter sigende den eneste overlevende fra en Texas ranger gruppe p seks personer. Mer om bakgrunnen her.

 

I dag er denne historien mer en metafor p ensomhet ispedd kanskje en liten del rettferdighet. N gjr jeg meg ikke til dommer over hva som trengs av rettferdighet, men vil peke litt p den ensomme rytter som et bilde p ensomhet i dagens samfunn.

 

Ensomhet er og blir en tilstand som forrsaker stor grad av inaktivitet og nedsatt aktivitet og deltakelse i dagens samfunn. Bde p den fysiske, psykiske og sosiale arenaen i livet vrt, vil ensomhet vre kilde til noe negativt for de fleste.

 

Ensomhet er et av dagens samfunns store folkehelseproblem og treffer mennesker i alle aldre. Ensomhet tar ogs liv. Dette m vi ta p hyeste alvor.

 

Visste du for eksempel at ensomhet er like farlig for helsen som ryke 15 sigaretter daglig, vre alkoholiker, ikke trene og vre overvektig?

 

Setter man ensomhet i dette perspektivet s blir ensomhet faktisk til noe helt annet enn bare en sosial og psykisk tilstand. Ser man p ensomhet i et folkehelseperspektiv s ligger det potensielt en enorm negativ pkjenning bde i et samfunnskonomisk perspektiv, men ikke minst i et personlig perspektiv. En tragedie for den enkelte som rammes av dette.

 

Hvis det er mange ensomme i samfunnet kan dette oppleves som et samfunn med en flelse av lite tilhrighet og samhold. For enkeltpersoner vil dette kunne oppleves som manglende livsglede og muligens lite tilhrighet og nrhet til verden rundt seg.

 

S hvem er de ensomme i Norge? Hvem er disse ensomme ryttere som rir inn i solnedgangen uten etterlate seg sine jordlige avtrykk? Som lever uten srlig kontakt med sin omverden? Som svever gjennom gater og streder, som sm skygger av tristhet flytende, srgmodige og noen ganger bitre og fylt med hat til den verden de vandrer i? Eller bare usigelig triste.

 

Fr de tilslutt rir inn i solnedgangen og the undertaker buries the lone ranger in peace and in solitude

 

Tidligere underskelser viser at det frst og fremst er de over 80 r som er mest ensomme. Men et klart trekk er at ogs aldersgruppen mellom 18 og 29 r. Det interessante her er at mens de eldre ser ut til forklare sin ensomhet med ytre faktorer som tap av nre og s videre, s sier de unge at ensomheten i stor grad skyldes seg selv og manglende popularitet.

 

Dette med lav selvtillit og lavt selvbilde ser vi igjen p mlinger hos unge som viser noe av det presset dagens unge mter i samfunnet. Enten er du en vinner og hvis ikke du klarer det s er du en taper. Denne totalt feile oppfatningen synes vre utbredt i dagens samfunn. Det er ikke plass til ensomme ryttere lenger.

 

En ikke uvesentlig side ved dette som noen synes ha glemt er de frivillig ensomme. De som selv velger vre ensom. S tenker man. Hvem som ved sine fulle fem nsker vre ensom?

La meg legge dette frem p en annen mte. Vi mennesker er jo i utgangspunktet flokkdyr. Vi trives i flokk og vi har vr sosiale utvikling og tilpasning til flokken i en flokk.

 

Noen vil av ulike grunner mer enn ofte bli utsttt av flokken, mens andre igjen velger av og til forlate flokken frivillig. Det noen sier da er at jeg er alene, men er overhodet ikke ensom S hva skjer her da? En slags abnormalitet i flokkens ordnete samfunnsliv. En slags eremittaktig person som trosser flokkens samfunnskode og velger vre en utsttt. Eller kanskje mer riktig, velger vre alene, ikke ensom. Men som i denne prosessen mtes av flokkens mistenksomhet til det som ikke er mainstream at mobbing, utskjelling og manglende aksept, faktisk frer til utstting. En utstting av individet vil igjen fre til den type ensomhet som er skadelig. Som er vond og som frer til helseproblemer bde i et menneskelig perspektiv, men ogs i hyeste grad i et samfunnskonomisk perspektiv.

 

Vre samlede folkehelseproblemer er mange og tunge. I noen grad er det min pstand at vi selv i flokken er medskyldige i skape disse problemene for oss selv. Mye av livsstilssykdommer, psykiske vansker og ikke minst menneskelig ensomhet ville kunne vrt redusert med en hyere kunnskap, forstelse og aksept av menneskets ulike egenskaper, sosiale evner, frihet og individualitet. Samt en grunnleggende vilje bde politisk og personlig til drive forebyggende helsearbeid i langt strre grad og i langt strre omfang enn det som gjres i dag.

 

N har jeg invitert p kaffe mer enn ti ganger. Hver eneste gang har han sagt nei takk. N gidder jeg ikke mer og vil aldri invitere ham igjen!

 

Noen som kjenner seg igjen i dette?

 

Jeg selv har blitt invitert p ulike ting og i ulike fora et utall av ganger. Jeg har sagt nei hver gang. Selvsagt har dette frt til at man aldri blir spurt igjen. Det er klart. Og det forstr jeg godt. Problemet er at det finnes en lang vei g for en del mennesker fr de er i stand til kunne klare si ja. Mitt eget tilfelle skal jeg ikke prate om, men generelt vil ulike sosiale, psykiske, menneskelige samt andre rsaker ligge til grunn for at man opplever slike svar nr man spr noen. Man vet ikke. Likevel er det vanligst at flokken vil fatte beslutninger som ekskluderer istedenfor inkluderer mennesker i denne kategorien. De som alltid sier nei takk. De som alltid har noe annet gjre, de som tilsynelatende rir inn i solnedgangen som den ensomme rytter.

 

S nr du og jeg mter disse ensomme ryttere. De ensomme triste, de ufrivillig ensomme, de som bare er alene og de som ikke er invitert inn i det gode selskap. Tenker vi da igjennom rsaksforhold? Tenker vi da igjennom at nei noen ganger betyr ja, men jeg klarer ikke? Tenker du at personen er en taper og en som forakter flokken eller tenker du at personen kanskje innerst inne inderlig nsker vre en del av flokken. Men klarer ikke. Er du en av dem som har sluttet invitere de som alltid sier nei? Er du av den oppfatning at alle m tilpasse seg flokken, eller har du aksept og forstelse av at flokken trenger ha speidere som rir inn i solnedgangen som ensomme ryttere av og til. Men som trenger sitte rundt leirblet for innimellom varme seg p den varmen flokken BURDE gi?

 

Hvis ikke, s hva med vre den personen?

 

Mvh Willy

 

#ensomhet #psykiskhelse #venner #helsefordel #flokkenmin #ensommerytter #varme #empati #livsstilsendring #akseptere #ensom 

Trening i senga

 

Dagen har kommet. Seriestarten er endelig i gang. Litt utsatt for Brann sin del da forrige kamp ble utsatt. Men n er det endelig i gang. Jeg hadde tenkt lenge p denne kampen og ftt trent godt til dagens runde mellom Brann og Bod Glimt.

 

Inngangen til kampen var optimal med styrkedrikk satt p kjling og energi i form av ste proteiner og noen f karbohydrater med sjokoladesmak. Alt plassert innen rekkevidde p nattbordet her p reservebenken.

 

Med iskald humledrikke plassert innen rekkevidde stirret jeg nedover innbytterbenken og mot de 55 tommene foran meg. Litt stiv i albuleddet nr jeg lftet energidrikken og sippet i meg en slurk. Dette hjalp og jeg var i gang med oppvarmingen. Alt vel og kampen kunne starte.

 

P forhnd hadde jeg en strategi om hvordan jeg skulle legge opp spillet. Forsvaret var tunge i kroppen og armene mine slet da jeg tok tak kettelbjellene og lftet jevnt 30 repetisjoner. P banen skjedde det ikke s mye s jeg tok 30 til og kjente at forsvaret, alts armen mine, var tunge etter vinterens treningskamper. Spesielt p hyrekanten var det noe nervst og urytmisk.

 

Siden 55 tommeren flimret foran meg og bde meg og Brann n hadde kontroll p midtbanen kjente jeg at magemusklene mine fikk sitt der jeg l p rygg i sengen med bena lftet 2 centimeter fra madrassen og med spesielt bukmuskulaturen aktivert og gluteus maksimus strammet. Jeg kjente at det var tungt, men midtbanen hadde likevel bra kontroll. Jeg tok s mange repetisjoner at jeg klarte et utall repetisjoner helt til teknisk utmattelse. Jeg flte at magemusklene mine p midtbanen virkelig fikk kjrt seg her. Ved vri spillet fra hyre til venstre siden med lissepasninger der midtbaneankeret serverte baller bde her og der fikk de skr magemusklene sitt inntil teknisk utmattelse gjennom hele frste omgang. Dette sammen med godt tak i kettlebjellene s fikk vi totalt sett en god gjennomkjring.

 

Jeg savnet imidlertid gjennombruddspasningen som skulle fre til at vrt lag skulle ta fringen. Plutselig kom den. Den forlsende pasningen. En lissepasning fra midtre magemuskel og ned til spissen. Spissen rev til seg kettlebellene og smalt til med hip thrust 20 repetisjoner gange fire. Det var en vakker og kontant utfrt scoring.

 

Fortsatt hadde jeg ikke flyttet meg ut av senga. Og jeg hadde hatt 45 minutter med arm, bryst og magetrening der bde fremre og skr magemuskler hadde ftt gjennomg. Kettlebellene jeg hadde med meg i senga veide 8 kilo per stykk og dette passet meg greit n i frste kamp.

 

Jeg passet p f i meg nok vske i pausen og s gjorde jeg meg klar for andre omgang. Andre omgang var mye en repetisjon av velsene fra frste omgang bortsett fra at spissen hadde mange flere innlegg fra vingene arbeide med. Dette betydde at bukmuskler fikk mer arbeide med og repetisjon av bukmuskelvelser dominerte omgangen. Bod Glimt hadde ikke mange sjanser. Mest fordi bde forsvaret, keeper, midtbane og angriperne til laget mitt hadde god kontroll i kjernespillet. Jeg vred ballen over og ble liggende med ansiktet mot 55 tommeren foran meg. Kjernemuskler ble aktivert da vi holdt god kontroll i planken inntil teknisk utmattelse x 4 i senga. Dette smakte, men helt p tampen av kampen kjente jeg at denne frste kampen hadde tatt p. Men vi var i alle fall i gang i r og jeg hadde hatt en god gjennomgang med trening uten engang ha forlatt senga, bortsett fra en kjapp tur p toalettet i pausen.

 

Slik kan hverdagstrening ogs utfres. Man m p dd og liv ikke reise p treningsleir p la Manga for f gode gjennomkjringer hvis treningskamper fremover kan utfres der man har det bra?

 

Man trenger bare bruke fantasien hvis treningen skal kunne ha en overfringsverdi og man har kunnskap om hvordan velsene man utfrer skal utfres korrekt. Da kan man gjre disse velsene nr som helst og hvor som helst til akkompagnement av hva som helst!

 

Just sayin!

 

Mvh Willy.

 

#trening #fotball #aktivitet #kettlebells #trening #hverdagstrening #hverdagsaktivitet #fotballkamp #motivasjon

Vi skulle ikke bare tatt en kaffe da?

 

Det er mye som kan sies om hva som er interessant og meningsfullt for den enkelte. Hva som er meningsfullt for deg, er ikke ndvendigvis meningsfullt for meg. Og motsatt. Heller ikke det som er meningslst for deg er ikke ndvendigvis meningslst for meg.

 

Paradise hotell er for meg helt meningslst. Det er ogs Svenske Hollywoodfruer, doktor Phil og ja egentlig mesteparten av det som sendes p tv innen disse kategoriene. Samtidig er det ogs svrt meningsfullt for svrt mange.

 

For meg er politikk svrt meningslst slik det fremstr i dag. For de som lever av dette er det derimot svrt meningsfullt. For meg er trening til du spyr og geriljaskriking hos autoritre PTr med Amerikanske sersjantforbilder meningslse. For de som lar seg motivere av dette er det derimot svrt nyttig og meningsfullt.

 

Hat, er for meg bde uforstelig og meningslst, men for andre er dette svrt altoppslukende og muligens den eneste drivkraften de har for f sitt eget liv til g rundt i hverdagen.

 

Alt som handler om ekstremisme bde til hyre og til venstre og hit og dit, samt ditt og datt og opp og ned, er for meg meningsls waste of time! For meg er kardemommeloven meningsfull. For andre igjen gjennomsyrer dette livet og hverdagen. For dem er dette s viktig at det er overmeningsfullt.

 

Kardemommeloven er for noen srs meningsls naivitet som burde diskvalifisere til ytre seg om noe som helst. For andre er det det motsatte, alts kynisme, radikalisme, polyteisme, og andre ismer som er naivt og feil. Ja, hvor man enn snur seg s er det de andre som tar feil.

 

Vi skulle ikke bare tatt en kopp kaffe da? Vel da kommer vel tedrikkerne, ldrikkerne, brusentusiaster,cocacolikere, vanndetox`erne, Cognacklubben og trstedrikkernes landsforening p banen og bannlyser alle kaffedrikkere. Eller er det slik at kaffedrikkerne egentlig blir litt provosert og kvalm av alle de andre som drikker andre ting? Helsikes melkedrikkere og juiceelskere!?

 

Ikke vet jeg, men jeg vet at jeg da vil velge fortsatt sttte meg til kardemommeloven og en litt naiv fremtoning. Jeg vil fortsette smile til alle andre enten de drikker ditt eller datt, eller hva og hvem de n enn er. Jeg vil fortsette med gi alle jeg mter samme behandling og samme gode nsker selv om det for noen er bde dumt og naivt. Jeg vil likevel gjre det simpelthen fordi det passer meg. Selv om det ikke passer andre.

 

Jeg behver ikke like alt i verden, og verden behver ikke like alt ved meg. Slik er det bare. Andre mennesker har sine grunner og jeg har mine. Andre har sine ting de brenner for og jeg har mine. Vi trenger ikke vre enige, men vi behver da for pokker ikke hate hverandre? Vi behver ikke akseptere andres meninger og andre behver ikke akseptere mine meninger? Hvorfor m dette i det hele tatt lede til hat og vold?  Det er vel nok hat i verden n. Hat avler hat og vold avler vold. Hvem som har rett betyr mindre hvis man aksepterer at den ene siden har rett. Og selvsagt vil den andre siden til enhver tid hevde at det er de som har rett.

 

Stale Mate! Uavgjort! Null, null!

 

Og min erfaring er at man kommer lengst med et smil!

 

S jeg sier det gjerne igjen. Vi skulle ikke bare tatt en kaffe da?

 

nsker alle en fantastisk fremtid!

 

#kaffe #hat #smile #kardemommeloven #respekt #naiv #slappav #fremtiden

Kneskade, influensa og 1 mned til Bergen city maraton

 

De siste mnedene har jeg trent jevnlig mot vrens eventyr i Bergen. Bergen City Maraton. Gjennom jobben har jeg og ti kolleger meldt oss p denne lpefesten, selvsagt for knuse alle rekorder! Det er riktignok stafett delen av denne festen som str p programmet for oss. Dette innebrer at vi deler en halvmaraton p ti stykker. Jeg skal lpe ca 2 kilometer, s det er ikke for hakkende gale klare. Tenkte jeg da.

 

Vel s enkelt skulle det selvsagt ikke vre. Jeg glemte jo ta med i beregningen at jeg tross alt er femti r. Inne i hodet er jeg ikke mer en 25, men det er ikke bare hodet som skal lpe, jeg har en sliten kropp som ogs skal dras fra Nordnesparken til Bryggen.

 

N er det jo slik at jeg tross mine 50 r er bedre trent enn jeg var nr jeg var 25 r. Dette er jo selvsagt bra, men det sier kanskje noe om hvor drlig formen var nr jeg var 25? Uansett s holder jeg meg i bra form og nyter livsstilsendringene jeg tross alt har valgt pfre meg selv. S slik sett s burde 2 sm kilometer vre godt innenfor rekkevidde. Tenkte jeg.

 

Det var imidlertid noen sm, ikke uvesentlige faktorer jeg glemte ta med i beregningen.

 

Dette lpet gr av stabelen 28 April. Dette er jo mer eller mindre midt p vinteren. I alle fall slik rets vinter har vrt, og er. Dette betyr at kropper over femti, automatisk gr inn i smertemodus og slr av kroppslige funksjoner som ikke er livsndvendige. En slags survival mode. Dette innebrer at kroppen kun gir energi til opprettholde funksjoner som trengs for overleve med andre ord.

 

I tillegg glemte jeg ta hyde for rets angrep fra virusfronten der manflu geriljagrupper utfrer sine punktangrep mot da, spesielt influensasrbare mannfolk i femtira. Og i r var disse geriljakrigerne stttet av grupper som rettet spesifikke angrep mot ledd og sener i kroppen. Vi ble p en mte ledet inn i en felle.

 

Denne fellen var jeg ikke forberedt p og lp bokstavelig talt inn i fellen uten tenke meg om. En klassisk felle som jeg selvsagt burde sett komme, nemlig konkurranseinstinkt fellen. Jeg hadde selvsagt gjort den kardinalfeilen som er mest vanlig gjre for mannfolk i min alder, nemlig ha ml som var for vanskelig n. Mlet mitt var lpe under 5 minutter pr. kilometer og det var nok for meg litt for ambisist. Jeg var riktignok under 5 minutter p den frste kilometeren og nesten under p den siste, men s rk kneet. Selvsagt!

 

N er jeg omtrent restituert i kneet men det biologiske angrepet mot luftveiene mine sitter fortsatt godt i. Jeg hper i alle fall kunne fullfre min del av lypen i April.

 

Jeg har imidlertid ikke lenger annet ml om ha det mest mulig moro. Og det var kanskje det jeg skulle og burde ha hatt fra start av!

 

Ha en strlende dag!

 

#bcm #maraton #femti #sprek #lpefest #manflu #kneskade #motivasjon #glede #influensa

Back to the 80's

 

80 tallets glorete farger og litt av arven fra det psykedeliske 70 tallet i kveld. Hrer p rhundrets stemme i fra "mitt" tir.

Det som slr meg er at flere av disse stemmene nok ikke er i nrheten av rhundrets norske stemme. Med et par unntak. Lurer p hvorfor alle de virkelig store stemmene i landet ikke er med i dette programmet.

Uansett er det da litt koselig ta en liten tur ned memory lane.

Legger med et bilde p topp her som jeg laget for et par r siden, men med 80 tallets glimt fra en eller annen festlig sammenkomst hos en kompis i hyblokken p mannsverk.

Min kone sier jeg br slutte koke sammen bilder med 80talls tema, men det er jo s gy!!! Ligger litt i sjelen min dette tiret.

Bildet er som vanlig mitt eget verk,  fotografi med mixed media teknikk.
Kunst er jo ogs ro, uro, alt og intet. La oss ta inn verden og la oss nyte lrdagskvelden!

Og der kom det suverene!Hydepunktet! Eirik Sfteland!! 

Mvh Willy

#80tallet #sang #tv2 #kunst #kultur #Eiriksfteland #interir #foto

Alt var bedre fr. Eller?

Han stilte seg opp i stuen og kikket ut vinduet. Fra huset hadde han utsikt over hele halve Bergen.

Om nyttrsaften kunne han se ned p fyrverkeriet under seg. Ingenting si p utsikten alts.

Han kikket raskt p klokken som hang p veggen. Enda 1 time fr han kunne ringe til kompisen som bodde 4  kilometer unna. Ikke gale langt da, dessuten var det bare nedoverbakke, men kjipt hvis han ikke var hjemme selvsagt. Da var det bare oppoverbakke hjem igjen.

ret var 1980 og jeg bodde hyt oppe like ved foten av Ulriken. Tjommiene bodde alle nedenfor landstorget. Vi hadde jo ikke mobiler den gang og det var dyrt ringe fr klokken fem om ettermiddagen. Derfor mtte vi vente til 5 fr vi ringte. 

Vi gikk jo denne veien hver eneste dag. Og noen ganger flere ganger for dagen. Vi hadde ogs streng beskjed om nr vi skulle vre hjemme. Det vanlige var selvsagt at man var sent ute og mtte da ta motbakkelpet for n frem i tide slik at man skulle unng f kjeft. Fire kilometer  i oppoverbakke med cowboystvler, tunge nagler, langt hr og 6 kilo mc jakke!

Hadde det ikke vrt for at man p denne tiden allerede hadde dampet og rykt i flere r, s hadde nok formen vrt p topp. Det var den gangen ikke prioritert vre godt trent. Det trene ryke samtidig var ogs allment akseptert. Husker godt at jeg spilte fotball med gutta og halveis i kampen tok vi rykepause. Det var den gang menn var menn. Og grunnen var selvsagt at vrt image var viktigere enn vr helse.

Image var viktig for kunne vre mann. Selvsagt for imponere damene som flt rundt landshallen i dunjakker, posebukser og rosa leggings. Med kreppet hr og med overlegent blikk. I allefall slik sossene var.

Vi tiltrakk oss mer frikerne vi da. Eller mer riktig s tiltrakk vi oss ingen av delene. Livet var bde fint og brutalt der i rykekroken bak landshallen.

Og oppe p kanonhaugen satt de store ungdommene og drakk. Vi kjente de godt hele gjengen. Vi sm pisseknytinger drev rundt dem for bomme ryk. Og var vi ekstra heldig s fant vi en full l som de hadde glemt i gresset. Oh lykke! Og s gikk vi videre. Gikk og gikk.


Og det g var vi god p. Vi gikk overalt. Vi gikk om dagen, om natten og vi gikk mang en gang for langt i mangt og meget.  Selvsagt gikk vi fordi vi ikke hadde penger til bussen. Vi hadde imidlertid mange gode samtaler p disse turene og fikk rikelig anledning til reflektere over livet. Og livet var enklere fr. Ingen tvil om det. Vi nsket, og drmte om bli verdensbermt. Men bare p lands da. Noe annet var abstrakt og helt umulig.  

Youtube eksisterte ikke. Ja ikke internett heller for den saks skyld. Men god g ble vi. Mil etter mil. Fra toppen av foten til Ulriken og til tjommien der vi drakk te og spilte poker. Ja noen ganger drakk vi te og hrte p black sabbath og uriah heep ogs. S gikk vi til landstorget og hentet flere kamerater og s gikk vi til byen. Vi spleiset p snop eller satset vre 4 kroner p automaten nede i Natlandsveien. Isbaren Alex var et naturlig stoppested p vei til byen. Og s gikk vi til byen. Der skjedde det som vanlig ingenting s da snudde vi og gikk hjem igjen.

Vi gikk i det hele tatt mer fr. Mye mer. Og det formet nok oss og skapte mer aksept for det vre vant til g. Det like g for vr generasjon. 

N er vi p facebook og vi har bil. Vi har smartelefoner, epost og skype. Vi gidder da for pokker ikke g mer n! Vi har da for pokker gtt nok i livet!?

Er det rart vi sliter? 

Sliter med reise oss fra stolen. Sliter med g i trapper. Sliter med forst at det ikke er tft ryke. Sliter med f magemlet mindre. Sliter med klare f tid til alt man burde gjort for unng at man skal slite undvendig mye. Sliter med samle gutta til gturer. Sliter med forst at disse turene kan vre mye viktigere i livet enn sitte p rven tenke at man har da for pokker annet gjre enn svime rundt landshallen. Eller for den saks skyld anywhere you go.

Ja er det rart at man sliter?
Alt var vel egentlig bedre fr. Eller?

Mvh Willy

 

 


#sprek #gtur #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst #helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #happy #80tallet

 

 

Jeg gir n vel faen!

 

Frst i dag har vi et aldri s lite nske. Vi trenger sponsorer til bloggen vr slik at enda flere kan f lest om det vi skriver. Send oss gjerne en melding i innboks hvis du er interessert i bidra. Takk.

Mvh Hverdagsaktiv

 

Enkelt og greit sant? Men jeg mener virkelig at det er sunt gi litt mer faen.

 

Jeg husker en tekstlinje fra et eller annet sted og den gikk litt som dette.

 

Jeg driter i st, jeg driter i vest, jeg driter i de som tror de er best, jeg driter i varmt, jeg driter i kaldt, jeg tror fanden steike jeg driter i alt!

 

Snn kan det ogs sies. Samtidig virker dette noe defensivt og pinglete, men la meg forklare litt hva jeg mener med at vi burde lre oss gi litt mer F.

 

I 1990 ble jeg alts operert i ryggen og havnet i NAV systemet. Det skulle g 12 r der jeg falt mellom to stoler fr jeg klarte fri meg selv fra dette buret. Denne som for meg den gangen nrte opp en ekstrem flelse av bli urettferdig behandlet. Og slikt sitter i resten av livet kan en tenke. For meg var dette den gang spass deleggende at det holdt p bli min bane.

 

Og siden jeg i dag sitter her og skriver p min blogg, s ble det naturligvis ikke min bane. S hvordan kommer en seg da videre nr urettferdigheten overskygger livsgleden og gir deg en flelse av at noen har behandlet deg blodig urettferdig? S urettferdig at livet stanser opp og viser deg at det er mulig hate. Og det er mulig forakte, hate mislike deg selv og andre i spass stor grad at det overtar livet ditt. Ja faktisk truer med gi tilvrelsen din banesr.

 

Jeg vet jo at mange rundt omkring sitter og sliter med lignende ting. Det fle seg urettferdig behandlet er ikke lett takle for mange. Det takle flelsen av vre utsttt av samfunnet og samtidig kjenne p at ulike diagnoser vokser seg strre inne i deg selv.

 

Man kan selvsagt si til seg selv at jeg gir n vel faen!

 

Men i bunn og grunn er vel dette litt som om man feier ting under teppet, ikke sant?

 

 

Jeg husker det s vel den gang jeg vokste opp p Lands. Dette var alts en bydel utenfor Bergen. rstallet var midten av 80 tallet og vi var en liten svimete og glad gjeng som tuslet rundt for oss selv. Med langt hr, mc jakker og tff i trynet. Men ogs da selvsagt helt harmlse rabbagaster med skummelt blikk og ostepop i lommen.

 

Hver gang vi mtte ting vi ikke taklet eller forsto s tydde vi til verdens eldste murbygging og selvbeskyttelse. Vi sa til oss selv s hyt vi klarte og s ofte som mulig at

 

Vi gir n vel faen!

 

S flirte vi litt og slo av en ingentingvits og s la vi det bort. For si noe om hva en ingentingvits er s er dette rett og slett noe som for eksempel dette.

 

To lyktestolper gikk over en vei, s kom en bil og da sa den ene stolpen: Hvor er de gule giraffene mine?

 

Helt fullstendig meningslst selvsagt og heller ikke srlig morsomt, men vi kunne le bde vel og lenge av dette. Og kanskje det nettopp var slik at vi p denne mten tok brodden av vanskelige ting? Kanskje det nettopp var p denne mten vi lrte takle flelser som var vanskelige? Kanskje nettopp p grunn av dette ble vi i stand til akseptere urettferdighet i livet? Ved si til oss selv at vi gir f i alt. Og ved lre oss dette s lrte vi oss legge det ned i kjellerboden.

 

Vi aksepterte aldri urettferdigheten, men vi lrte oss legge den bort.

 

Slik er det vel ogs ellers i livet. Noen ting takler vi lett, andre ting er vanskeligere.

 

S hvis du er som mange andre av oss mennesker, litt rar med mye vanskeligheter som av og til bygger seg opp og tetter rrene der livet renner igjennom. Hvis du er en av oss som av ulike grunner hater dine omgivelser, misliker ditt eller datt, som sitter hjemme og ikke vet hva vondt du skulle pfrt den verden som har behandlet deg s urettferdig. S hent frem et speil og titt inn i det. Snakk med deg selv som om det var problemet du snakket med. Og forsk innse at det hatet og den urettferdigheten du har opplevd KUN STRAFFER DEG SELV.

 

Den verden som gjorde deg vondt. De menneskene som behandlet deg urettferdig. De bryr seg virkelig ikke en dritt om hvordan du har det som regel. De har antagelig glemt hele greia fordi det betydde ikke en dritt for dem. Det som du tok til deg som livsforandrende urettferdighet. Tenk over det!

 

De gir n vel faen!

 

S da fortsetter du straffe deg selv for noe som andre er skyld i. Noe som de ikke tenker p overhodet. DU straffer deg selv og tenker at n skal de faen meg f.

 

Og s er det bare du selv som fr. Som begraver deg i elendigheten i stedet for legge dritten ned i kjellerboden, lse dren og ha en plan om at du skal rydde den boden en gang. En annen gang. Til helga kanskje?, Ja det burde vi.

 

S hva sitter vi egentlig igjen med da? Masse ting og saker som har skjedd over lang tid eller kortere tid? Kanskje det er ting som pgr n? Eller kanskje det er mye forskjellig som har skjedd gjennom livet. Ting som definitivt er urettferdig for deg og mot deg. S hva kan du gjre med det? Svaret er enkelt, men gjennomfre det er ofte ikke s enkelt.

 

Kan du slutte straffe deg selv nr det er andre som burde vrt straffet?

 

Kan du virkelig gjre noe med det som har skjedd?

 

Hva hvis du fortsatt kverner rundt p skyldflelser? Hadde jeg bare reagert slik, s, Hadde jeg bare sagt slik og slik, s, Hvis jeg bare hadde gjort slik, s.

 

Ser du hva jeg mener? Skal du fortsatt prve plukke opp vanndrpene som forsvant i livsrrene for lenge siden? Kan du i stedet pakke dette ned i en eske og sette det i kjellerboden?

 

Tro meg. Nr du velger gjre dette s vil livet dreie mot riktig retning. Sakte men sikkert. Fordi det at du har det bra, er det som er det rettferdige.

 

Du trenger ikke koble dette helt vekk. Du kan akseptere og forst at det er slik. Og at du som selvstendig menneske kan se p vanskene, akseptere at de er slik de er, men likevel velge sette det vekk igjen. Ned i kjellerboden. For din egen del. Fordi du trenger leve ditt eget liv slik du nsker.

 

Det er det som egentlig er rettferdig.

 

nsker deg en flott dag!

 

Annonser:

 

 

#selvinnsikt #livserfaring #mestring #livssituasjoner #endring #nyeveier #tankekjr #urettferdighet #psykiskhelse #nav

Styggen i ryggen

 

Back in the day. Fikk jeg vondt i ryggen. Dette var et resultat av en rovdrift p helsen gjennom feilstillinger i det arbeidet jeg hadde som rrlegger. De fleste rrleggere jeg kjenner har ryggproblemer, men problemet er nok ikke begrenset til kun dette yrket.

Det er engang slik at ryggproblemer og smerter knyttet til kroppens bakside er et kjempestort samfunnsproblem i tillegg til at det er en personlig, psykologisk og konomisk katastrofe for den det gjelder. Et sant helvete der selveste styggen i ryggen herjer med bde kropp og sinn.

Sinnet fr oftest gjennomg fordi ens omgivelser ikke helt virker tro p slike "usynlige" smerter. Kroppen fr gjennomg fordi smertene som herjer som styggen sjl i ryggen din synes vokse fra korsryggen og forplante seg til andre deler av kroppen. Og sammen utgjr faenskapet styggen i ryggen som delegger ens psykiske, fysiske, sosiale og konomiske hverdag.

Det er slett ikke uvanlig at familier gr i opplsning nr det er slik, og det er slett ikke uvanlig at ufretrygd gr hnd i hnd med flere tilleggsdiagnoser. Livet selv virker vre rasert. Dette er et stort samfunnskonomisk problem i tillegg til den penbare personlige tragedien dette er for mange.

Og s gr man p NAV.

Skal ikke dvele for mye med dette, men jeg skulle virkelig nske at folk som har det vanskelig fra fr kunne slippe f det enda vanskeligere. 

For sl et slag for videreutdanning innen menneskelig psykologi med empati som eksamensform. 

"PANG" Slag sltt!

Man kan selvsagt vre uenig med meg og mange vil nok protestere hylytt. Spesielt de som gjr en god jobb. Som med de fleste andre steder der gode mennesker gjr en god jobb, vil systemet de arbeider med vre noe av grunnen til hvorfor ting er som det er. Alle rrleggere har gode verkty. Da burde det vre en selvflge at det offentlige ogs har det. Tross alt handler det om menneskelige skjebner.

Samtidig er det skjnnsmessige faktorer fra sak til sak og en individuell grunnforstelse av menneskelige faktorer ville kunne avverget mye lidelse.

Hvordan vet jeg dette? Enkelt.
Been there, done that. I over 10 r mellom 2 stoler i systemet. Systemet rystet meg. Styggen i ryggen dela meg kroppslig og hjelpeapparatet dela resten.

Tilbake til ryggen og de vansker som kan oppst.

Det eneste vi etterlater oss her i livet er hva vi har gitt til andre.

S fokuser gjerne p det og ikke p hva andre burde gitt til deg. Har du det fokuset s er det enklere leve i glede. Og glede skapes i nuet. Her og n ved fokusere p positivitet og velge vekk negativitet.

Hva mener jeg egentlig med dette?  For min egen del er smerter noe jeg med leve med hver eneste dag resten av livet. For mange r siden var dette svrt vanskelig akseptere. Det grave seg ned synes da som den letteste lsningen. S da gjorde jeg det. Var dette den riktige lsningen? 

For meg? Ser jeg tilbake n s er svaret helt klart nei.

Med prolapser og operasjon bak meg og en kamp mot systemet samtidig, var det lett gi opp. Hvor enn en snur seg og hva enn man gjr s sls grunnen vekk under deg.

Nav ville den gang ikke gi meg omskolering fordi de mente at jeg burde vrt ufretrygdet.  S da skte jeg og legen min om ufretrygd. Denne fikk jeg avslag p da Nav mente jeg burde omskoleres! 

Man skal jaggu vre sterk for takle vre syk.

That was then. This is now!

S spiller jo livet ut sine underfundige sm puss. Ingen vet hvordan dagene blir, men tenker man at den bli fl og legger seg ned s blir den som regel det.
Jeg gav selv opp. Belaget meg p et liv som ufr. Da var jeg i midten av 30 rene. S en dag fikk jeg en telefon.
 
Det var fra mitt forsikringsselskap som da ante at en forestende ufredel skulle utbetales. Da gikk selvsagt alarmen hos dem. De sendte straks to forstelsesfulle sosionomer hjem til meg og lovet forske ordne opp. Jadablada sa jeg og trodde passelig p dem. 

En uke senere var ny utdanning og omskolering i boks. Ergoterapi here i come.

Det hrer med til historien at Nav utredet meg ved arbeids rdgivnings kontoret. Der konkluderte de med at jeg ikke var i stand til klare en hyskole utdannelse. 

Jeg gikk ut med toppkarakterer. Jeg gikk ogs ut med toppkarakterer p generell studiekompetanse.

Jeg har senere ogs tatt en videreutdanning innen rehabilitering.

N ti r senere har livet snudd til noe positivt. Jeg har fortsatt ulike plager, men har lrt takle dem. Styggen i ryggen er temmet ved hjelp av regelmessig mosjon og trening. Og en ting vet jeg utmerket godt av erfaring.

Den hjelper seg best den som hjelper seg selv.

For din egen del  s gi aldri opp. 

For din egen og dem rundt deg sin del. Legg vekk bittert hat og destruktiv tankegang fordi dette ikke vil gi deg noe annet en tap.

For din egen del, la fortid vre fortid og fremtiden vre mlet. Begynn en endringsprosess der hjernen din smiler og aktivt velger en annen retning.

Det betyr ikke at man glemmer eller tilgir, men man skal i alle fall ikke fortsette straffe seg selv!

Jeg valgte vekk mitt problematiske forhold til system og smerter. Ikke det at jeg ikke fortsatt sliter med styggen i ryggen, men mlrettet aktivitet og at jeg tvang meg selv til endring, ut av den trygge vante komfortsonen og inn i en ny tilvrelse, fjernet de fleste av mine smerter. Og de som ikke forsvant, ja de har jeg lrt leve med.

Og det er aldri for sent begynne tenke annerledes.

Dagens viktige beskjed. Gi aldri opp. Veien blir til nr du gr og det er DU som bygger den.

Mvh Willy 

#nav #ryggsmerter #hverdagsaktiv #motivasjon #aktivitet #helse #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst 

Kraften i en samtale

 

 

Beneath the rule of men entirely great, the pen is mightier than the sword.

I skuespillet Richelieu i fra 1839 skrevet av den engelske forfatteren Edward Bulwer Lytton skriver han blant annet denne bermte setningen. Handlingen i stykket dreier seg i hovedsak om den Franske statsmannen og Kardinalen Richelieu. Setningen er ogs senere blitt brukt som en metafor for at dialog og at samtaler lser ting bedre en vold og krig. Pennen er sterkere enn sverdet. Det er makt i det skrevne ord. Det er ogs makt i de ord som ikke sies. Det som ligger i de uskrevne regler som forstes av store kvinner og menn. Menn og kvinner med re og med evner som respekt og gjensidig forstelse. Ikke primitive lsninger der vold avler vold og hevnen utspilles p egoismens premisser. Krig og elendighet, svik og bedrag.

Samtaler p et slikt niv mellom mennesker kan skape tro p at man kan flytte fjell. Ingen tvil om det. Samtaler og god kommunikasjon har skapt de strste positive endringene i verden og ogs de mest personlige endringer i enkeltmennesker.

Da er det ikke s rart at en samtale kan endre en livsstil ikke sant? De fleste som regelmessig arbeider med endringsprosesser hos mennesker har en rekke verkty for hjelpe til endring gjennom samtale. Motiverende intervju er en av flere metoder for kunne oppn endringseffekt. Mine egne erfaringer med denne type samtaler er at man trenger flere verkty i kombinasjon for kunne forst grunnlaget for endring. Et vanlig brukt verkty i s mte er kognitiv terapi. Dette blir til sammen gode verkty for kunne hjelpe kommunisere endringsprossesser hos den enkelte.

MEN. Og det er et STORT MEN her.

Vi skulle ikke bare tatt oss en prat da?

Det er fint at helsepersonell og coacher kan teorier og teknikker om pne og lukkede sprsml og hvordan man arbeider med ambivalens. Det er fint om de i tillegg kan noe om kognitive metoder ogs for p den mten kunne forst hvordan man samtaler med ulike mennesker som har eller kan ha nytte av dette. Det er ekstremt fint hvis man ogs evner kombinere disse teknikkene i tillegg. Da ligger man virkelig godt an. Ikke sant?

Men det kanskje viktigste av alt er evnen til snakke med personen foran deg. Ha forstelsen p et dypere plan p hvordan han eller hun egentlig har det. Forst at man noen ganger kan lse vansker ved snakke om ting som ikke helt faller inn under verktyene man har kunnskap om. Forst at det tross alt er mennesker vi snakker med. Mennesker med egne HELT forskjellige livserfaringer og preferanser. At samtaler m forsts p et menneskelig plan som ikke ndvendigvis finnes i noen bker, men kun kan forsts gjennom empatisk evne og en dypere forstelse og aksept av selve livsforstelsen.

Det hjelper ikke snakke et menneske ned i vekt med verkty som ikke passer. Det hjelper ikke endre noe en ikke forstr utgangspunktet til. Utgangspunktet om HVORFOR en ikke vil. S derfor m man ogs ha evnen til ha erfart. Bruk det i mte med den som nsker endring. Ta en prat!

Den gode samtalen er et begrep. Den gode samtalen krever evne til egenrefleksjon og samrefleksjon. Den samtalen som foregr mellom to mennesker som har en grunnleggende forstelse og en gjensidig respekt for hverandre, sammen med en genuin og oppriktig interesse om tema fra begge parter, blir ofte den samtalen som egnes som utgangspunkt for endring.

Livserfaring innen mange omrder og forstelse og respekt for ALLE mennesker, er en forutsetning for komme i denne posisjonen. En empatisk tilnrming og menneskelig varme i sin relasjonsbygging hjelper en p denne veien. En genuin interesse for akseptere og sette seg inn i andres sregenheter og spesialinteresser m etter min mening vre grunnlaget for den gode samtalen sammen med rlighet.

Hvis mannen foran deg er spesielt opptatt av frimerker, nytter det ikke pne med en kommentar om at du hater filatelister. Eller?

Kanskje det er nettopp slik du br pne samtalen? Her kommer dette udefinerbare inn som skaper en forstelse som kan pne hvelv. Denne forstelsen kan ikke erverves ved lese om det i bker, men kan kun forsts gjennom personlige kvaliteter og erfaringer.

Men en kan lre ta hensyn til dette og bruke seg selv som redskap for rlig forstelse og rlighet der man ikke forstr.

Vanskelig ikke sant? Nei egentlig ikke. Husk at det er mennesker vi snakker med. Mennesker som deg selv med alle dets skavanker, feil og andre mangler. Noe forstr vi, andre ting ikke. Vi er forskjellige alle sammen. Det er dette som gjr oss til mennesker.

Med disse verktyene i kofferten holder jeg mine samtaler med mennesker som nsker endring. Ogs samtaler med de som har gitt opp f til endring. Og samtaler med de som ikke vil ha endring. Eller kan det hende de likevel vil? De vil bare ikke si det til hvem som helst? Kanskje det er for vondt i det hele tatt si det til seg selv? Da m vi forst at dette ikke er gjort i en hndvending.

De beste samtalepartnerne er de som ikke setter sine egne verdier, holdninger og forstelser til grunn for utgangspunktet i samtalen. De er selvsagt der, men de dempes og viskes ut i den tilnrmingen man til enhver tid gjr mot den man samtaler med. Det er tross alt ikke en selv en skal snakke om, selv om man kan supplere samtaler med egne ord og erfaringer. De beste samtalene fr man nr egne sannheter og egen kunnskap lest i en bok IKKE havner i fokus, men aksepten om at samtalepartneren har sine preferanser og erfaringer. Og s evne og gi plass til dette i samtalen.

S la oss ta en prat en gang da! Om endringer og livet og litt av hvert? Eller vil du helst ha et ord med deg selv frst? Sjekk ut hva som er viktigst for deg da?

nsker dere en fortreffelig dag!

#samtaleterapi #samtale #endring #livsstilsendring #motivasjon #samtalepartner #deltagelse #respekt #forstelse #empati

Lurt og ranet av landeveisrvere!

 

Jeg hrte en gang en historie som angivelig var sann. Hvor den kom fra og hvor sann den egentlig er vites ikke!

 

Om at hvis du tar en kjretur fra Bergen til Oslo og bryter fartsgrensene der du kan,vil og tr s kommer du sannsynlig frem helt utslitt. Det vil si hvis du kommer frem da. Muligheten for kjre i fjellveggen er nemlig svrt stor. Det er en grunn til at fartsgrenser er satt og tilpasset den veibanen du kjrer p. Det ble etter sigende gjort en test p dette. En bil skulle holde fartsgrensen og en skulle f lov bryte den. Den som rkjrte kom frem til Oslo 15 minutter fr den andre. Helt utslitt av sitte konsentrert hele veien.

 

N vet jeg ikke om denne vandrehistorien er sann. Sannsynligvis er den ikke det, men den gir et godt bilde p hva jeg mener i dette innlegget.

 

Det er en grunn til at vi har fartsgrenser. Man kan nok godt vre uenig om plasseringen noen ganger men i det store og det hele s srger fartsgrensene for en trygg reise mot det mlet man har. S lenge disse veiene har eksistert, s lenge har det fantes kyniske landeveisrvere. Helt fra den gang de trillet rundt med hest og kjerre for selge deg MIRAKELMEDISIN, og til i dag da landeveisrverne forsker rane deg med mer avanserte midler. De kjrer ofte svrt overbevisende hyteknologiske biler som kunne imponert hvem som helst.

 

Helsevesenet i Norge er en god gammel Europavei med mange lokale riksveier samt mange kommunale avstikkere. Det finnes til og med en del blindveier og det finnes en del veier som bygges og tilsynelatende aldri blir ferdige. Noen veier er fylt med bompenger og andre igjen er gode og gratis veier som er en drm kjre p. Noen veier har kun 20 km/t fartsgrense og p andre igjen kan man ligge i 110 km/t. Litt som livet selv tenker jeg. Enten man kjrer sin gamle kasse av en bil, sin nyeste elbil, luksusbilen eller veteranbilen s trenger man holde seg p veien. Felles for de som kjrer i grften eller i fjellveggen er at de ikke har tilpasset farten etter forholdene.

 

Det finnes ogs utvilsomt problemer med denne livets helsevei som skyldes utforkjringer, fartsdumper, telehiv, manglende skilting, feil helling p veien manglende sikring, manglende midtrabatter, drlig vedlikehold og noen tuneller uten lys.

 

Man kan la seg provosere og hisse seg opp av andre bilisters oppfrsel langs veien spesielt nr man har det travelt selv p denne helseveien. Og sur og grinete blir man spesielt nr man havner i den beryktede helseken. Man kan la seg friste til ta snarveier som ikke alltid er like lurt eller for den saks skyld like trygt.

 

Snarveier kan noen ganger vre av det gode, men som oftest gir det oss mer problemer enn det vi i utgangspunktet nsket oppn. Hvor mange ganger har ikke jeg sett ken foran meg og tenkt at jeg svinger av her for ta den andre litt drligere og smalere veien for komme meg frem litt fortere. Bare for oppdage at alle andre ogs har tenkt det samme og ken er strre her enn der jeg burde vrt. Eller at den er sperret av veiarbeid lengre fremme?

 

Snn kan det jo g nr man manvrer seg rundt p de norske helseveier.

 

Det er sjeldent lurt ta til takke med snarveiene. Dette gjelder ikke minst nr man kjrer sin gamle skranglekasse, slepende p ekstra last via en gammel og sliten campingvogn p slep nedover livsstilsveien. Bare for mte k, tutende sure og hissige medtraffikanter og stressede leger fra helsens vegvesen.

 

Da er det fristende ta snarveier ikke sant? Og det kan vre fristende trakke litt ekstra tungt p gassen? Resultatet av disse manvrene kan noen ganger i beste fall fre til kt blodtrykk, stress symptomer, fare for hodepine og i verste fall fre til utforkjring eller ende i fjellveggen med et smell!

 

Da er det etter min mening best holde seg innenfor de kjreregler og flge den skilting som til enhver tide er tilpasset helsetrafikkloven p denne livets europavei. Man kommer ikke s raskt frem som man noen ganger kunne nske, men man kommer som regel svrt trygt frem.

 

Helserdene som gis og anbefalinger som fremmes gjennom lovverk, rundskriv og beste praksis, vil vre trygge rd nr man kjrer p denne veien. Disse rdene og denne skiltingen er basert p tung relang forskning og nye kunnskapsbasert hndhevelse av helsetrafikklovgivningen. Det gr ikke alltid like fort i svingene, men det i alle fall tryggere enn hive seg p mer eller mindre tvilsomme helserd og trendy nye snarveier som i verste fall alts kan ende i fjellveggen.

 

Dessverre s finnes det i dag svrt mange, lite kunnskapsbaserte rd og svrt mange tvilsomme og til og med direkte farlige veier til ml som lokker med quick fix bde her og der. Nettet flyter over av nye og trendy veier til ditt velbefinnende, som ikke har rot i virkelige og gode forskningsbaserte og kunnskapsbaserte kjreregler. Spesielt innen livsstilsendring, kostholdsrd, treningstips, sunnhets ditt og skylling datt.

 

For folk som sliter p helseveien og str i den saktegende helseken, vil det virke svrt forlokkende ta snarveier. De fleste av disse snarveiene leder imidlertid ikke til noe bra. Det er en grunn til at du br holde deg til de offisielle og lovlige veiene. Det lure folk ut p ville veier er straffbart! Og folk er noen ganger spass desperate for komme frem at de lar seg lure av kyniske landeveisrvere som ikke er ute etter bedre livskvaliteten din, men tmme lommeboken din. Ofte godt hjulpet av reklamemenn og kvinner med falske skilt for vise deg veier du IKKE BURDE KJRE!

 

 

Husk da p at nr du kjrer fra Bergen til Oslo s er det vel bedre komme femten minutter senere og i live, enn kjre svin fremover p private veier som er drlig proporsjonert og havne i fjellveggen slik at du aldri kommer frem. Ikke sant?

 

Vr kritisk til falske skilt og landeveisrvere p livets helsevei over Helsevidda vest, spyfylkeheiene og galstroka innafor.

 

Kjr forsiktig og trygt fremover. Det tar kanskje noen minutter lengre, men man havner som regel ikke i fjellveggen.

 

Og man unngr bli ranet av landeveisrvere!

 

God trygg tur!

#hverdagsaktiv #landeveisrvere #livetslandevei #helsek #trygghet #livserfaring #helsenorge #livsstilsendring #forandring #kvakksalvere #falsktrygghet #helsevesenet

Livsfarlig strling!

Mangt kan sies om alle de ulike meningene som har vaket rundt i overflaten rundt i de tusen hjem. Om mikroblgeovnen. Denne utenomjordiske kreasjonen som kom til oss fra den Amerikanske ingeniren Percy Spencer i 1947. Det hele var egentlig en tilfeldighet. Han arbeidet egentlig med et radaranlegg og oppdaget at sjokoladen han hadde i lommen smeltet under arbeidet. 

Her kan man vel egentlig tenke FARE med en gang. Mystisk strling som smelter ting inne i lommen til mennesker? Hm.

Siden den gang har diskusjonene vrt mange og ulike meninger flere. Er det farlig? Eller er det tvert imot sunt?

Hva er egentlig mikroblger? Det m vi nesten vite hvis vi skal se p hva som er rett og galt i denne saken.

La det frst vre helt klart. Mikroblger er farlige. Det er derfor mikroblgeovner ikke skal tukles med og derfor strlingen stanser hvis dren p ovnen pnes. Man kan f brannsr hvis man utsettes for mikroblger. 

S hva er egentlig denne strlingen? Er denne oppfinnelsen en overlevd konspirasjonsdings og alien teknologi fra Roswell hendelsen der det psts at en ufo krasjet i rkenen utenfor Roswell New Mexico 4 Juli, ja riktig, du gjettet det, 1947?

Ja ikke vet jeg, men s er det ikke mitt problem heller. Jeg ville egentlig bare vite om maten jeg tilbereder i denne strlende maskinen er i beste fall delagt. I vrste fall farlig?

For mat skal jo vre sunn ikke sant? Og spesielt hvis vi har en travel hverdag samtidig som man skal endre livsstil.

"Time is of the essence" spesielt ved livsstilsendring.


Man kan godt ha et ml om lage god og sunn mat fra bunnen, men kom igjen folkens. De fleste av oss som er i full jobb, med 2 til 4 unger som skal hit og dit, pokerkveld og l for gutta og kone som skal strikke ferdig snn, ja snn strikketing, har verken tid, lyst eller overskudd til st lage ulike retter fra bunnen. 

S tilbake til mikroen da. Skal vi ha drlig samvittighet eller frykte denne potensielle djevelboksen fra 1947 som muligens kan strle maten vr med alien strling?

Selvsagt ikke. Mikroblger i denne sammenhengen er ikke noe annet enn dielektrisk oppvarming. Dette strler med mikroblger p 2450 mhz. Strlene skapes i en magnetron. 

Du kan lese mer om de tekniske spesifikasjonene her. 

Det som skjer er at disse blgene skaper vibrasjoner i fett og vske i maten. kt bevegelse i molekylene skaper rett og slett friksjonsvarme. Dette er det som varmer opp maten. 

Helt fullstendig ufarlig med andre ord. I tillegg er det egentlig det samme som skjer med proteiner og vitaminer i maten som blir behandlet, nyaktig det samme som nr du koker maten i vann. 

Les litt mer om dette her.

Eneste forskjellen er at du bruker 20 til 30% mindre strm i effekt og at du ikke heller ut ndvendige mineraler og vitaminer sammen med kokevannet.

S gladmeldingen til alle med en travel hverdag som skal og br spise s sunt som mulig er mer enn halvere tilberedningstiden slik at fisk og annen sunn mat raskt kan kokes/varmes i mikroen. Og som et enda sunnere alternativ til det koke det i vann. Bare husk p at det ikke er ALL mat som skal tilberedes i mikroen. Og heller ikke alle ting som br eller kan legges inn i denne strlende maskinen. En kjapp liste finner du her.

N skal jeg tilberede fisk. Legges p et fat og tildekkes med plastfilm. 700 watt i 3 minutter!

lett saltet p toppen, med litt grnnsaker og ja, som sagt 3 minutter!

 

Er ikke det strlende s vet ikke jeg!

Annonse

 

#livsstilsendring #livsnyter #mat #mikroblgeovn #mikromat #sunt #strling #tidsklemma #vitaminer #naturlig

 

 

 

 

 

 

Mystisk terapi, merkelig trening?

 

 

Vel det virker nesten slik av og til da ergoterapi synes vre en noe ukjent og mystisk terapiform. De fleste som har litt kunnskap om ergoterapeuter tror ogs at de omtrent bare befatter seg med sknader til NAV om toalettforhyere, rollatorer og rullestoler. Dette er veldig synd. Vi som er ergoterapeuter fler vel ofte at vi blir satt litt i skyggen av andre terapiformer. Som om det arbeide med meningsfulle aktiviteter og en helhetlig tilnrming til mennesker skulle vre noe merkelig treningsform.

S hva er egentlig dette litt mystiske og merkelige med ergoterapeuter?

 

Jeg fr mange sprsml om dette. Og det er vel egentlig litt forstelig da andre terapeutformer nok er mer kjent og vanlig i befolkningen generelt.

 

For eksempel s er fysioterapeut noe som alle kan kjenne igjen og relatere til, mens manuellterapeut er mer ukjent dog likevel mer kjent enn det en ergoterapeut er. Til og med blant mange helsearbeidere/helsepersonell er ergoterapeuters virke noe ukjent og forbindes svrt ofte med formidling og vurdering av behovet for tekniske hjelpemidler som rullestoler, rollatorer til eldre og s videre. Dette er forstelig, men likevel svrt synd at det oftest oppfattes at dette er det vi i hovedsak befatter oss med.

 

Wikipedia beskriver hva vi gjr p en slik mte som dette.

 

Norsk ergoterapeutforbund beskriver det p denne mten.

 

Ergoterapeuter er alts eksperter p meningsfulle aktiviteter og deltakelse.

 

Dette innebrer alts at vi har srlig kompetanse p kartlegge og legge til rette samt finne gode treningsmetoder tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Og med treningsmetoder mener jeg metoder som gjr trening og aktivitet s meningsfull og moro som mulig. Svrt hyggelig arbeide med. Dette gjr selvsagt dagene mine som terapeut ekstra moro da latter og glede er en minst like stor del av terapien som de utfordringer funksjonsnedsettelser har p den enkelte.

 

Og s er det det arbeide med ulike omrder innen helse. Vi kan alle g den veien man har srlig interesse for. Noen ergoterapeuter arbeider med arbeidsplasstilrettelegging, noen med barn og andre med eldre. Noen arbeider med hjelpemidler og andre arbeider med rehabilitering. Jeg selv har i mer enn 10 r arbeidet med rehabilitering og de siste rene ogs med folkehelse og frisklivssentral. Srlig er det arbeidet med opptrening av hodeskader og aktivitet/trening og folkehelse som gjr det spennende vre ergoterapeut for min del. Jeg fr anledning til bruke min erfaring og videreutdanning p et omrde som gjr at jeg fr arbeide med motivasjon til at folk skal kunne takle alle former for manglende initiativ til klare hverdagstrening, hverdagsaktivitet og det klare det som er viktigst for den enkelte i livet.

 

Kort fortalt bruker vi ting som er mest mulig moro til trene opp igjen eller motivere til f en bedre hverdag. Som bildet innledningsvis i dag viser kan for eksempel det g p fisketur vre en god opptrening for noen hvis dette er meningsfullt og hensiktsmessig for den det gjelder. Genialt, ikke sant!?

 

Vi er ogs spesielt god p arbeide med skalt kognitive treningsmetoder. Alts det arbeide med hjernens funksjoner.

 

Det vre ergoterapeut er det morsomste jeg vet og jeg gleder oppriktig til g p jobb hver eneste dag. Som en eller annen sa: If you find a job you love you will never have to work again

 

For meg er dette i alle fall sant. S hvis du lurer p hva du skal bli nr du blir stor s anbefaler jeg ta en nrmere titt p denne utdanningen.

 

Nr det gjelder mitt arbeid med livsstilsendringer, livsstilscoaching og motivasjon til endring, bygger dette i srdeleshet p ergoterapeuters kompetanse innen tilrettelagt aktivitet i dagliglivet samt evne til se personene bak de vanskeligheter den enkelte har. Jeg har ogs lang erfaring der jeg selv har gjennomgtt livsstilsendring, men frst og fremst kunnskap og kurs/videreutdanning innen kognitiv samtaleterapi, motiverende intervju og kunnskap om smerteproblematikk, hjernens funksjoner og funksjonstap ellers. Opptrening og tilrettelegging av disse omrdene sammen med bde formell og erfaringsbasert kunnskap innen dette gjr meg i stand til kunne forst og finne de mter som best passer den enkelte til gjennomfre en livsstilsendring.

 

S Disse hovedomrdene er alts hva en ergoterapeut har kunnskap og kompetanse p. Mitt hp er at det til syvende og sist skal bli spass kjent at man ikke kun blir forbundet med kompenserende tiltak som det ske p og vurdere behov for hjelpemidler i hverdagen. Dette er og br vre en liten, (men viktig) del av vrt yrke.

 

Bruk oss mer til rehabilitering og forebygging i helsevesenet enn det som gjres i dag br vre min oppfordring!

 

Har du sprsml om hva ergoterapi er og hva vi arbeider med s legg gjerne igjen en melding eller kommentar hos oss. Har du personlige erfaringer med ergoterapeuter s skriv gjerne en kommentar om dette. Og har du sprsml om motivasjon og livsstilsendring s skriv en melding eller en kommentar til oss s skal vi forske svare s godt vi kan.

 

Ha en fantastisk dag!

Annonser:

   

#ergoterapeut #psykiskhelse #NAV #ergoterapiutdanning #livsstilsendring #hodeskader #nav #folkehelse# forstelse #kognitiv #aktivitet #livsstil #hverdagsaktivitet

Skrekk og gru!

 

Dagens forbrenningstips er av den litt enkle sorten. Et kort og greit innlegg i dag som ser litt p hverdagsforbrenningen vi alle har. Et lite drypp av funfact gjr hverdagen litt morsommere og hjernen litt smartere.

 

Jeg har tidligere skrevet litt om aktiviteter som ker forbrenningen. Dette kan du leser om her.

 

I dagens lille innlegg vil jeg gjerne ta opp litt flere omrder inne hverdagsforbrenning.

 

Det er faktisk gjort egne studier for hvor mange kalorier man forbrenner ved se en skikkelig grsser. Jo skumlere grsseren er og jo hyere hjerterytme jo mer forbrenner du alts.

 

Dette er ikke noe nytt og vi vet at forskningen har vist til at det er en forbindelse mellom kt puls og hyere forbrenning. Det er ikke ndvendigvis slik at jo hardere du trener jo mer forbrenner du. Prosessen med forbrenne er en prosess som gr langsomt. Det gjr at jo hardere du trener jo mer karbohydrater frst og fremst er det du forbrenner i musklene. Relativt sett forbrenner man da mest fett ved lavintensiv trening. Ved trening p lav intensitet vil dette ikke belaste kroppen like mye som ved for eksempel intervall trening. Du vil derfor kunne klare mer trening over lengre tid og dermed kunne klare forbrenne mer over tid. La meg understreke at intensive intervall kter ogs forbrenner svrt mye og er for mange anbefale. Effektene av HIIT trening er ganske klare.

 

Som nevnt tidligere i innlegget forbrenningens kunst, vil det sitte i ro forbrenne ca. 78 kcal i timen. Hvis du er kvinne da. Noe mer for en mann.

 

S se for deg at du benker deg foran tv apparatet med en god og grusom grsser, ja da forbrenner du mer enn ved kun sitte i ro.

En tidligere studie viser at det finnes faktisk filmer som forbrenner mer enn andre filmer. N kjenner ikke jeg den vitenskapelige validiteten til denne studien, men alts jo mer du skvetter og hopper i stolen jo mer forbrenner du. Logisk ikke sant?

 

Her viser det seg at en film som Ondskapens hotell med Jack Nicholson er den filmen som forbrenner mest fett fra sitt publikum. Haisommer kommer som en god nummer to.

 

La oss se litt nrmere p nytteeffekten av denne kunnskapen.

 

Finnes det egentlig noe nyttig hente her? Ja det gjr det s absolutt. Som vanlig i mine artikler s vil jeg fremme hverdagsaktiviteten og kunnskap om hvor viktig det er bevege seg. En grsser gjr selvsagt ikke noe grssersommer, men ved livsstilsendring er det selve daglige aktiviteter kontra det ikke orke bevege seg i det hele tatt som betyr noe. Ved slve foran skjermen til Svenske Hollywoodfruer forbrenner du alts i mengde litt mindre enn hvis du setter p en skikkelig grsser.

 

Men husk at hvis du finner frem colaen og en skl med godteri, s hjelper det ikke en dritt om du ser filmen aldri s mange ganger etter hverandre. Bare s du vet det.

 

Da m du nok ut g en tur for forbrenne opp dette. Og siden du da vet at grssere forbrenner mer s, kan du jo g en tur, i skogen, om kvelden, mnen kaster et kaldt lys over de regntunge grantrrne. Lyden av drper som faller skaper et ekko i den ensomme skogen, du hrer kun pusten din og dine egne skritt. Men du str som frosset fast. Du innser at lyden av skritt som kommer nrmere ikke er dine, men.....

 

God trening!

Annonser:

   

#grsser #gru #forbrenning #kcal #aktivitet #livsstilsendring #film #endring #hverdagsaktivitet

rer som morkne bensinslanger, tett som faen!

 

 

Ja hva er egentlig risikoen for en person som lever helt normalt med et helt normalt kosthold og med et helt normalt aktivitetsniv?

 

La oss plukke helt normalt fra hverandre en smule. Hva er egentlig helt normalt? Er det din oppfatning av normalt eller er det det du har lest et sted p en eller annen whatever side? Er det din egen oppfattelse av hva som er sunt eller er det dine nrmeste som sier at du/dere spiser sunt, til riktig tid og i riktige mengder med riktig innhold av det kroppen egentlig trenger?

Ja hva er egentlig normalt?

Det som er normalt er at vi mennesker har en lei tendens til overvurdere oss selv i alt. Nr vi sier til oss selv at vi spiser sunt s mener vi det virkelig. Og nr vi sier vi er aktive i hverdagen s mener vi i fullt alvor at vi egentlig er aktive nok.

 

Ok. Ta dette med helt normalt igjen. Nr vi vet at det er helt normalt overvurdere oss selv, sette liiiitt for store ml og lure oss selv til tenke at vi spiser sunt, s blir liksom helt normalt litt mindre sannhet.  Og s er det ogs helt normalt at vi ikke skal hre p alle slags eksperter og rd fra helseforetak, direktorater, leger og slike forstsegpere. Hva f%&%&# vet de om hvordan du lever og br leve?

Man er da for pokker mann ikke sant? Ingen m komme her og fortelle hva jeg skal gjre. Jeg spiser da for pokker fisk og chips flere ganger i uken! Jeg spiser da for pokker salat flere ganger i uken p hamburgeren! Jeg spiser da for pokker ikke for mye, jeg gir meg jo alltid fr jeg nr 1000 gram p fatet! Og jeg tar aldri mer enn 7 skiver til frokost. Og det er i tillegg grovbrd. Jeg er dessuten tilnrmet lik normalvektig og dette med kostholdsrd gjelder vel kun de som er kraftig overvektig????

 

Vel, du kan jo trste deg med at det er HELT NORMALT tenke slik. Spesielt hvis du er mann. Du har rett og slett p et tidspunkt i livet bestemt deg for at du klarer deg faen s bra!

Helt normalt det alts.

TYNNFEITE JVEL med rer som om de er fylt med gammel motorolje.

Andpusten bare du reiser deg fra stolen. Tynnfeite karer som tror det er helt innafor vre andpusten og i drlig form p grunn av livssituasjonen eller hva pokker s ligger bak! Og hvis du ikke er tynnfeit, men heller et resultat av feitfeit s er det enda vanskeligere ikke sant?

 

La oss se p dette med normalt igjen. Er det normalt d mange r for tidlig p grunn av at du ikke tok livsstil p alvor? Er det normalt at smerter i kroppen som beviselig kan bedres med fysisk aktivitet bestemmer at du skal fortsette vre inaktiv? Er det konomien som hindrer deg i vre mer aktiv? Har du da tenkt at trening og fysisk aktivitet faktisk er helt gratis? Er det manglende motivasjon som er problemet? Har du da tenkt over at motivasjon er noe du kan arbeide med og at dette er forholdsvis enkelt ordne bare du bestemmer deg for gjre det? Er det tiden som ikke strekker til? Har du da tenkt over at all trening kan implementeres i det du gjr til daglig og at det bli spass andpusten at du ikke kan fre en normal samtale kan oppns p mindre enn 3 minutter?

Det er ogs HELT NORMALT ikke vite dette. Det finnes heldigvis hp for oss tynnfeite og feitfeite med rer som morkne bensinslanger, med blod s tykt som gammel motorolje og med hvilepuls p 110, blodtrykk p jevnt over 148/103 og middagstallerken med tre salatblad og 12 kjttkaker. Man er da for pokker MANN!

Jeg vil bare si at jeg selv ikke vil redusere mitt liv og min livskvalitet basert p selverklrte sannheter Oppfatninger som egentlig er unnskyldninger til unng vanskene og ubehaget som oppstr nr belnningssenteret i hjernen ikke lenger blir belnnet med ting som frer til drlig form og nedsatt helse.

Jeg vil gjerne leve spass lenge at jeg kan f oppleve mest mulig i livet p en mte som er oppegende og IKKE sittende i rullestol med amputert ben etter komplikasjoner rundt diabetes2 diagnosen. Jeg nsker ikke oppleve at hjertet flimrer som en gammel sort/hvitt film og med fare for at det ryker hvert yeblikk. Jeg nsker ikke at jeg blir sittende i en rullestol med manglende sprk og lam i ene siden og bare venter p hjemmesykepleien som kommer for vaske meg.

Fordi rene mine var tett som faen!

 

S spr deg selv. Hvor tror du selv at du er om, la oss si 4-5 r hvis du ikke gjr noe i dag?

 

Det er faktisk aldri for sent begynne.

Og hvis dette ikke gjelder deg. S er det ogs helt normalt!

God sndag til alle oss som starter et nytt liv i dag!

 

Annonser

   

#aktivitet #tynnfeit #tetterer #blodtrykk #helse #livsstilsendring #kosthold #sunn #hverdagsaktiv #aldriforsent #livsstilsendring

Husarbeid p speed!

 

Tenk deg tanken om manglende motivasjon til g p trening i dag.

 

Da jeg selv vknet i dag var jeg allerede litt fornyd med meg selv fra grsdagens hjemmejobbing der jeg fikk mimret litt over tidligere erfaringer som rrlegger. Ja jeg har fagbrev som Industrirrlegger ogs! Vi kjpte oss ny oppvaskemaskin i gr og dette innebar selvsagt en del arbeid. N er det vel egentlig slik at man i utgangspunktet ikke nsker arbeide mer en hyst ndvendig p en fredagskveld, men i dette tilfellet var det alts helt ndvendig. Alternativet var nemlig vaske opp for hnd. Uaktuelt for skikkelige mannehender selvsagt.

 

Med god hjelp fra kona lirket og lurte vi det nye vidunderet p plass. S mtte jeg krype rundt innimellom for koble til vann og tmmeslanger fr jeg avsluttet med skru p vannet og strmmen. PERFEKT! Alt virket som det skulle og vi hadde installert ny oppvaskemaskin.

Og jeg hadde sluppet unna oppvask for hnd.

 

S hva lrer man egentlig om en slik situasjon? Jo hvis man vet at dette er noe som gjr en fornyd s er det en god flelse i kroppen. Og nr man vet at man forbrenner ca. 100 kcal. Sittende i en stol uten bevege seg, s kan man forestille seg hva man forbrenner ved montere en ny kjkkenmaskin.

 

S hva hvis man ikke har en ny kjkkenmaskin som skal installeres? Ja hva med ta ansvar som mann og rydde huset, men da p speed? Ikke fordi du skal rydde det raskest mulig, men du skal bruke mest mulig krefter p det. Gjerne en Lrdags formiddag. Da har du masse kosetid resten av dagen og du har sluppet g p trening OG du fr en god flelse OG som tidligere nevnt, HAPPY WIFE, HAPPY LIFE!

 

 

Eller en av mine favoritt treningsmetoder i heimen. Nedvask av dusj for hnd. For tyngre og hardere trening s gjelder kun nedvask av hele badet for hnd. Beveg armene i ulike retninger avhengig av hvilken muskelgruppe som skal trenes. Sitter man p alle fire s srg for ta pushups mellom hver 10 skurebevegelse. Her kan hastigheten i det du gjr kes for bedre kondisjon.

 

Dette er husvask p speed!

 

Og for alle fotballfans der ute. Hva med VIRKELIG engasjere deg i kampen n huset er vasket? Hva med Se kampen stende med store bevegelser i arm og skuldre for ke bevegelsesrom? Hva med hoppe av glede i 2 minutter for hver scoring eller feire med intense burpees for hver sjanse som kommer? OK Kona vil tro det har klikket, men god trening? Ja definitivt. OG hva med vre enda mer kreativ og finne egne metoder?

 

Tenk NEED FOR SPEED og ta tak i huslige og boligmessige sm og store utfordringer. La det vre spass at sinnasnekkeren ville grtt av stolthet!

 

 

Det finnes mange livslgner som forteller deg at du ikke kan. Hva med avslre lgner inne i deg selv som tar knekken p et inaktivt hverdagsliv. Hvis det ta store tak er for mye s del det opp i flere bolker. Men pass p at prosjektene fullfres og ikke sett for store ml.

 

 

S av sted for meg vaske ned badet i dag. Og senere i dag er det Brannkamp mot Ranheim. Jeg liker ikke fotball spesielt godt, men skal p trening foran skjermen likevel!

 

Ha en fortreffelig helg!

Gode tilbud finner du forresten ved flge annonsene under :)

Annonse 

   

 

#hverdagsaktiv #husarbeid #aktivitet #hjemmetrening #fotballkampen #bevegelse #helsefordeler #inaktivitet

Fredag og kos

 

Endelig fredag og klar for litt kos? Mange blir ekstra kosete nr arbeidstyet er lagt fra seg og man treder inn i kosebukse og lyden av cola som renner inn i glasset og potetgullet knaser som en godt fyrt peis. Kun deg og damen eller kun deg alene, kun deg og hele resten av familien eller deg og alle med venner. Kose seg kan man uansett hvordan det er.

 

Jeg koser meg best p Fredager med samme rutine hver eneste gang. Nr maten er fortrt med familien s trekker jeg inn i mancaven et par timer, legger noe godt i sklen og fyller noe enda bedre i glasset. S spiller jeg Playstation. Min mte og avreagere p. Min lille hellige time der tanker fr vre tanker og jeg eksisterer kun inne i landskapet foran meg. Men bare for et par timer. S er det slutt. Da stiger jeg ferdigkost inn i virkeligheten for fortsette kvelden med mer kos. Foran tv apparatet n og med kona godt plassert ved min side. Kos!

 

Nordmenn er flinke til kose seg. Og kos det trenger vi ta p alvor. All slags kos er av det gode. Man kan aldri f for mye kos heller.

 

MEN MAN KAN FAKTISK KOSE SEG FOR OFTE.

Det er selvsagt ikke bra kose seg for ofte. Srlig ikke hvis kosen innbefatter usunne ting. For mye av det gode kan redusere kosefaktoren over tid og da er det ikke kos lenger. Nr kosen har blitt til diverse plager, uvaner og avhengighet vil det ikke vre s kos mte Fredagen lenger. Verken for deg selv eller familien og venner.

 

Men at kos er sunt? Det er det ingen tvil om! Kos i moderate mengder og i moderate frekvenser fre til at kropp og sinn takler livet bedre.

 

S kos deg skikkelig i helgen!

Mvh Willy

Annonser:

  

#kos #Sunn #fredagskos #helse #venner #familie #kona #kjreste

Nr dagene er gr

 

De gr dager har en farge av tristesse. Gr har mange nyanser, men er i hovedsak en farge som beskriver noe litt kaldt og trist. Den gr ensomheten og den gr hverdagen setter ofte en sperre p det vre i aktivitet enten det er p trening eller det simpelthen er sosiale aktiviteter. De gr dagene er en del av oss. Noen ganger er hele uker og kanskje mneder gr. For noen er den gr fargen  tilstede hele ret. Da begynner virkelig grtt vre en sirkel av sorg og nedstemthet.

De gr dagene legger seg gjerne som et vtt ullteppe over en. Som en tung flelse av at noe livlst vikler seg rundt en. De gr dagene blir ensformige og gjentagende og mangelen p hp overskygger alt. De gr dagene er ikke alltid kalde og sure, men heller varme og med en slags flelse av bomull. En slags trygghet i tilvrelsen til tross for negative blger som skyller over en som fra en strand langt, langt unna sivilisasjonen.

S str man der da, p den ensomme gr stranden. Lang fra folk. Likevel med en flelse av trygghet i det gr lyset som omslutter en. Med en varm flelse og et savn etter hre en lyd av mennesker. Samtidig med en slags frykt inne i seg selv der man ikke nsker mte noen som helst. Vil bare vre i fred.

Men dypt inne s sitter det en fugl med utallige farger. Den plystrer av og til. De vakreste toner sprer seg gjennom den gr disen og fyller en med overjordisk sang. Et glimt av lykke. Et kort glimt, men likevel. En farge som overskygger den gr hverdagen og fyller kroppen med fargerike stemmer fra mennesker som vil en vel. Fra mennesker uten en agenda. Fra mennesker som kun nsker det beste for en. Som sprer farger rundt seg. Farger som raskt kveler den gr disen og trekker pluggene ut av rene ens. Stemmer og latter fyller hodet med all verdens farger. Det tunge gr forsvinner som damp i solen og stranden blir med ett levende og fylles med fugler, folk og fe. Latteren runger og sanger om lykke fyller luften. En luft som kjennes frisk og lykkelig. Lett.

S kommer de. Mennesker med et smil som en ser ikke er ekte. Mennesker med en agenda. Mennesker med en magisk bryter som skrur av lyset igjen. Som fjerner fargene og maler verden gr igjen. De bruker all sin energi til fylle sin dag og verden med male verden gr for andre. De finner en slags glede i bre det gr tunge teppe over andre. Ofte med en agenda. Ofte med et slags smil. Ofte med et pskudd om ville hjelpe. Egoismens tidsalder og blgene av grtt vann skyller over en og man vandrer videre p denne gr stranden. Videre for f fred. For pakke seg inn atter en gang i den gr disen. Fordi den tross alt kjennes trygg. Tryggere enn det andre.

 

Men s. Den lille fuglen langt der inne velger begynne synge igjen. Sm farger blir til store fyrverkerier av gledesfarger og gledestoner som p nytt fyller en med livets fineste farger. Ikke denne gangen, synger den. Den vokser inne i deg og den bryter med ett ut av kroppen din. Brer sine enorme vinger over deg og fyller stranden med liv igjen. De gr menneskene gr med ett ut i blgene og forsvinner. Ikke denne gangen, tenker du og nekter dem komme p land igjen. De forsvinner i det gr havet. Og i det de forsvinner farges havet med solrike glimt av alle regnbuens farger.

Lyset med alle fargene i dets spektrum skinner over stranden. Solen fyller horisonten og selv om du fortsatt kan se gr skyer lengst borte, s er de diffuse. Spass langt unna at de ikke virker truende lenger. De gr skyene er der, men de skygger ikke lenger for solen. Menneskene med det gr ullteppe, bevpnet med egoismens agenda kontrollerer ikke lenger tilvrelsen. De gikk ut i blgene og forsvant. Du lot dem ikke f patruljere stranden din lenger. De gr skyene vil fortsatt komme, men neste gang vil det vre for beskytte deg mot for skarp sol. En ndvendig farge som dekker til og beskytter i stedet for fylle deg med sorg og tungsinn. Husk det nr du mter de gr. De som maler verden din med depresjonens tunge gr farge. Husk det at de ikke lenger trenger f lov til hente malingen. Knekk penselen deres og jag dem ut i blgene. De fr ikke lenger lov til sitte p den samme grenen der fargefuglen sitter inne i deg.

Ikke denne gangen. De fr ikke denne gangen lov til dekke til fargene med sitt vte gr ullteppe. Mitt valg. Ditt valg. Det bestemmer jeg!

OG DET BESTEMMER DU!

Mvh Willy

#sorg #depresjon #gr #selvtillit #psykiskhelse #glede #farger #lyset #angst #negativitet #livsstilsendring #helse #mestring

Nr mot er trre hpe

 

Det er s mange nyanser jeg som mamma fr vre med oppleve, noen ganger p avstand og noen ganger tett, tett sammen med. Igjen skriver jeg p vegne av.

 

kjenne p hp. kjenne p at noe gror. Noe er p vei til vise seg. Vet ikke helt hva det er eller hvordan det vil bli. Ofte er det s vanskelig holde p det. Hpet. Hpet om alt mulig. Vanskelig nr hele verden er bygget opp av hp. Av noe.

 

Hverdagen har vrt s ofte, s mange dager uten en flelse av hp. Det er s ubeskrivelig vanskelig det som er, at et hp er det siste du tror p. Vil hre p. Vil fle p.

 

Mange sier s mye. Alle prver fortelle om en vei du ikke kjenner, men som du blir fortalt du skal g. Uten sikkerhetsnett, uten kart eller kompass. Ordene skal liksom vre nok til at du skal klare det. Noen andres ord som forkynner en vei som du ikke ser eller trr g.

 

Du er s alene om tankene dine. Om redselen. Den grdige redselen som du ikke klarer ta kontroll over. Den som fryser deg fast til grunnen du str p. Grunnen som sakte smuldrer rundt fttene dine. Du hrer steinene som slipper taket, som sakte triller bort fra fttene. Som om en magnet i andre enden lokker dem bort, fra deg.

 

S. Et skritt. Et skritt bort fra den lse grunnen. Hvordan? Vet ikke. Det var bare en slik dag. En dag da redselen ikke var s sterk. En dag da luften luktet annerledes, der det var passelig av alt. Ordene du hrte, fltes ikke vanskelige. Du s meningen. Skritt mot noe som kjennes annerledes enn det tunge p ryggen, i hode, p ftter og armer. Bakken blir myk som flyel, ikke steinete og utrygg. Skrittene dine fles stdige og solide.

 

Du nyter. Nyter den kriblende flelsen som fyller magen. Det prikker i armene. Du kjenner pulsen dunke ekstra. Gode dunk. Ikke de tunge, raske og skrekkelige dunkene som varsler om fare. Nei. Disse er lette, kilende.

 

Tenk at en flelse kan vre s god, s befriende, s full av hp. Hp om at noe er p vei.

 

Jeg ber inderlig om at det denne gangen kan vare litt. At du fr kjenne p rusen av hp. Litt lengre. At du denne gangen, litt lenger kan trre vre i boblen. Trre kjenne p lykken av yeblikket, stunden. Jeg skal vre der med deg. Bde i hpet og i redselen. Finne grunnfjell der du skal st trygt og stdig. Ikke alene, men sammen. Gi deg mot og sttte hpet.

 

For. Det skal stort mot til trre hpe.

 

Mvh Merethe

Reklame:

   

 

#angst #redsel #asperger #autisme #psykiskhelse #hp #unghelse #mot #prrende

Peace and love

Reklame

    

 

Hat er destruktivt. Ferdig snakka!

 

Her hadde jeg egentlig ikke tenkt skrive mer enn det. Men s er det dette med at jeg faktisk bryr meg om g litt mer i dybden p ulike ting. Jeg liker snu p steiner og se hva som ligger bak. Er det noe ekkelt eller er det kanskje en skatt. Vet ikke, men nysgjerrigheten driver meg til finne det ut.

 

Kunnskap er makt heter det og jeg liker ke kunnskapen ved lfte p steiner samt finne ut hva som er rsak til at ting henger sammen eller ikke.

 

Jeg kombinerer gjerne kunnskap om alle sider av samfunnet, menneskekunnskap, vitenskapsteorier og forskning samt en kjrlighet til menneskets frie sinn og tankesett.

 

Jeg er av den enkle oppfatning at hat er destruktivt i alle former fordi hat begrenser vr kunnskap. Hat former vr vremte og tar fra oss det frie sinn. Hat gjr oss til begrensede mennesker som lever i et bur.

 

Uansett hvor og hva som er opprinnelsen til hatet vi brer p s vil det fortre oss hvis vi ikke klarer endre dette. Jeg spr meg selv om hatet er et nske om hevne noe som er gjort urett mot oss eller om hat er et utrykk for egoisme. Begge deler er destruktive for den som hater.

 

Man kan godt forst at man noen ganger i livet har blitt behandlet med urett og med hat mot en selv. Dette er ikke greit.

 

Men ved hate tilbake blir det litt det samme som straffe seg selv ytterligere enn det man fortjener, ikke sant?

 

Den eller de som har ytt en urett bryr seg nok ikke s mye om hva de har forrsaket, men du som er rammet vil fortsette ramme deg selv hvis hatet dyrkes. Skal de f lov til fortsette straffe deg? Gjennom deg selv? Jeg tenker at det er selvdestruktivt.

 

Straff dem heller inni deg ved slutte gi dem gleden ved tenke p dem. Straff dem heller ved glede deg selv med kjrlighet i stedet for hate. Det er kanskje det dem vil? Ikke gi dem den gleden. Du trenger ikke ha dem i hodet lenger.

 

Kanskje du er den som fremmer hatet? Kanskje du har opplevd ting i livet som gjr at du har latt hatet overta for glede og kjrlighet? Kan du sprre deg om det hjelper p din egen samvittighet, situasjon eller glede i hverdagen ved la hatet til mennesker, grupper, institusjoner land, tankesett, you name it, overta, oppsluke eller gnikke hjernen din inn med smerte?

 

Sinte gamle menn hater mest sies det, men jeg er egentlig litt uenig i det. I dag er hat spredd omtrent likt fordelt over svrt mange ulike omrder. Alt fra hat til mennesker, til hat mot verden i seg selv. Man hater naboer, jobb, fremmede og man hater Vlerenga, Liverpool og Brann. Man hater sang og man hater ditt og man hater datt. Noen hater til og med seg selv.

 

Jeg spr igjen jeg da. Er dette konstruktivt? Gir dette hatet deg noe godt? Klarer hatet ditt forandre verden til noe du vil synes er bedre? Vil hatet ditt fre til at du vinner noe?

 

Og hvis svare er at ENDELIG FIKK JEG RETT! Hva vil du da hate? Lever du for hate, vil hatet snart fortre deg og gjre deg til en bitter frukt. Rent bortsett fra at bitre frukter ofte er gode krydder i hverdagen, s vil noen bitre frukter vre svrt giftige. Og den dagen du har spist din bitre giftige frukt og de legger hodet ditt p puten for trekke dine siste ndedrag. Hva har da hatet gitt til deg? Hva har du oppndd ved hate s mye, s ofte og s sterkt? Har du tenkt p det? Vil du leve ditt liv med det?

 

I Amerika finnes det en gravsten et eller annet sted som jeg ikke husker. P den str det

 

I told you I was sick! 

 

En litt morsom og kanskje selvironisk tekst p sin egen sten. Men kanskje det var ogs et symbol p at vedkommende som dde hadde hatet helsevesenet s lenge. Kanskje han eller hun ikke hadde blitt trodd, kanskje til og med blitt latterliggjort av systemet? Han fikk kanskje siste ord, men i hvor mange r var hatet det som skygget for gleden ved leve? Jeg vet ikke, men hvis det var meg selv s hadde det ikke betydd noe om jeg fikk siste ord. Jeg ville heller ha levd i glede, uten hat og med livets opp og nedturer med alt det frer med seg enn f siste ord hugget inn i gravstenen.

 

Det finnes godt over 7 milliarder mennesker i verden. Av de s har du selv kanskje max et par tusen eller bare to venner p Facebook. Hater du dette ogs? Det neste mennesket du mter blir din aller beste venn. Det vet du ikke. Vil du potensielt drive vedkommende vekk p grunn av hat og fordommer. Fordi hat har gjort deg til motstander mot alles meninger og alles tanker? Til motstander og hater av de som potensielt vil gi deg kjrlighet? Og hva hvis du hater bare for vre p den sikre siden? Hate folk s du slipper bli sret slik andre folk har sret deg selv? Gjr ikke du ditt hat til andres hat da?

 

Hva om det er deg selv og dine egne opplevelser som str foran deg og forsker gi deg kjrlighet og vennskap. Skal du da hate fordi du har blitt hatet fr?

 

Nei, hat er destruktivt i alle slags former. Ikke hat noe eller noen fordi du vet ikke hva hatet deres er. Kanskje de ikke har et hat bare et nske om kjrlighet og fred. Kanskje du mter deg selv i deres hat?

 

Snu ryggen til hatet og vr pen og konstruktiv i din omgang med verden. La de som ikke klarer dette f ta sine valg om hate selv. Til den dagen de finner ut at man kommer lengst i livet og i egen lykke ved vre litt mindre egoist, litt mer pen mot verden og verdens borgere fordi gleden vil da vokse i deres liv gi en bedre verden.

 

Naivt sier du? Kanskje det, men jeg har i alle fall bestemt meg for lenge siden slutte hate, begynne elske og ke min kunnskap slik at jeg kan bedre forst. Forst hvorfor det er helt greit vre naiv hvis alternativet er hate. Og det er for meg et mye, mye bedre alternativ.

 

Peace and love!

Mvh Willy

  

 

 

 

#peace #love #hat #hate #kjrlighet #blogger #destruktivt #kunnskap #makt #elske

Nr smerten tar over

Reklame

https://adviral.media/image?u=https://cdn.adviral.media/uploads/09eb102b43a78b44fbe8484ad4b85c77.png                         Mockberg

                                                                                                                                                                                                                                                                          

                                            Glitter

I gr skrev jeg en del om psykisk smerte som du kan lese om her. NO PAIN, NO BRAIN.

Gangsperre etter trening er en typisk smerte som man kan lre leve med. Det er ogs kroppens mte si til deg at musklene har ftt nok for denne gangen. Trening innebrer jo egentlig at man bryter ned muskelfibre og sm skader oppstr i muskelfibrene. Dette er ogs helt ndvendig for bygge sterkere muskler.

 

Jeg husker godt mine frste treninger etter at jeg hadde skiftet livsstil. I utgangspunktet hadde jeg ikke trent eller lpt siden jeg prvde n bussen en gang p tidlig 80 tallet. Jeg rakk bussen, men dagen etterp hadde jeg s vondt i leggene at jeg knapt kunne g. Dette mtte jo vre helseskadelig fant jeg ut den gangen og droppet trening de neste 25 rene. Det var egentlig starten p min karriere med ikke delegge muskelfibre.

 

 

Smerte er en helt ndvendig mekanisme i et menneskes liv. Heldigvis har jeg i dag forsttt at jeg kan lre like smerte. Like det p en mte der jeg forstr hva smerte er og hva jeg kan leve med, og nr det er p tide ringe 113.

 

Hadde vi ikke hatt muligheten til fle smerte hadde de fleste av oss kunnet d. D fordi at kroppen ikke ville reagert med smerte der den var i fare for bli delagt.

 

For ta eksempelet med legge hnden uforvarende p kokeplaten. Uten at man kjenner smerte ville man ikke reagert fr hnden var blitt kraftig forbrent.

 

S smerte er ndvendig for beskytte oss mot fare.

 

S har vi smerter som er mer udefinerbare. Alts smerter som penbart er der og som ikke kan umiddelbart forklares.

 

Svrt mange opplever bli sett ned p fordi de har smerter som umiddelbart ikke kan forklares eller som vises p blodprver, rntgen eller MR. En helt forferdelig situasjon for dem det gjelder.

 

Jeg husker tilbake til sent 80 tall, tidlig 90 tall da jeg selv fikk smerter i korsryggen. Den gangen arbeidet jeg som industrirrlegger, men kunne like gjerne vrt helsearbeider med tanke p belastning. Da jeg selv fikk vondt i ryggen ble det en lang rekke med prver. Uten at man fant noe.

 

 

Jeg fikk tilslutt time til MR og ble scannet og der de heldigvis fant prolapser i ryggen. Heldigvis, for det viktigste var at jeg da ble trodd. Den psykiske smerten forsvant ikke, men det ble bedre.

 

Etter en mislykket operasjon i 1990 fikk jeg livslange smerter i ryggen. Fysiske smerter som ble verre nr jeg beveget meg.

Den gangen var det opplest og vedtatt blant de lrde at man skulle legge seg ned nr man hadde ryggsmerter. Heldigvis er dette n en svunnen tid. I dag vet vi at ryggsmerter i stor grad kan bde forebygges og repareres ved hjelp av trening og aktiv livsstil.

 

Det kan jeg skrive under p. I mange r gikk jeg alts med smerter i ryggen og det var frst nr jeg begynte forsiktig trene meg opp igjen, at de fysiske smertene forsvant. Ikke med en gang, men litt etter litt. Og nr dette skjedde ble jeg ogs mer hverdagsaktiv. Jeg kunne ikke tro hvor stor virkning det sosialiseres tilbake til samfunnet hadde for en innvirkning p de faktiske fysiske smertene jeg gikk rundt med.

 

Jeg mtte da stille meg sprsmlet om i hvor stor grad psykisk smerte har si for fysisk smerte. Etter min erfaring har det mye og si. Det er jaggu tft nok komme seg opp nr smerter jager gjennom ryggen, men hvis du skal ha smerter fra psyken i tillegg, er dette ekstra tft.

 

Helsevesenet har et srlig ansvar for ta dette p hyeste alvor. Det er ikke smerten i seg selv som er det sentrale slik jeg ser det, men hvordan man OPPLEVER sin smerte som er sentralt.

 

Som tidligere nevnt s er smerte en subjektiv opplevelse og ingen utenifra skal eller kan da sette seg inn i hvordan personen foran en opplever sin egen smerte. Men vi har en fordmt plikt til AKSEPTERE at det er slik det fles for den det gjelder.

 

Smerter er alts en kilde til funksjonsnedsettelse hos mange. Vi vet at det finnes bde fysisk og psykisk smerte og at denne kan oppleves forskjellig fra person til person. Mange smertepasienter er kronisk syke og sliter med komme seg ut av det som for dem oppleves som et smertehelvete. Dette er uholdbart slik jeg ser det. Det finnes ikke noe snarlig lsning og quickfix p dette problemet. Dette handler om holdninger og kultur like mye som samfunnets mte se ting p. Det handler om kunnskap og forstelse hos statlige og kommunale etater og det handler om en felles og tverrfaglig/tverretatlig tilnrming til forstelsen av hva smerter gjr med et menneske.

 

Alle m arbeide sammen med en felles forstelse av hvordan fysisk og psykisk smerte er med pvirke livet til folk. Man m heller dra sammen for hjelpe enn risikere pushe folk ut i evig trygd og ufrhet. Selv om dette kan koste litt mer innsats og tilrettelegging fra flere aktrer, vil samarbeid og felles forstelse vre avgjrende. Kan man klare dette s vil bde de menneskelige og samfunnskonomiske gevinstene potensielt kunne vre formidable.

 

Hvis vi med felles innsats kan legge til rette for riktig behandling og aktivitet hos en smertepasient og kan bedre hverdagen for den enkelte s er det bra. Hvis vi gjr dette i samarbeid med etater som legger til rette for konomisk livskvalitet og tiltak mot psykisk smerte for den det gjelder s er veien kortere til arbeidslivet enn mot et liv i ruiner.

 

Vi har alle vre smerter p det ene og det andre feltet. Vi som individer har ogs et stort ansvar for klare ting som man i utgangspunktet ikke tror er mulig. Vi som individer m vre villig til akseptere at noen ganger m man endre kurs for oppn bedring. Nr jeg selv la vekk hatet mot systemet for n over 20 r siden og inns at jeg mtte endre forstelse og kurs s gikk ting bedre etter hvert. En ny kurs er av og til ndvendig for f til endring. Endring er vanskelig, men av og til ndvendig. La oss si det slik at hvis du ikke liker det stedet du er p i dag, og fler at du har forskt alt, s kan det jo vre at du m endre noe i mten dine sannheter er. Kanskje det er slik at du m endre til en kurs du ikke liker eller er kjent med? Kanskje det er slik at du m prve noe helt nytt?

 

Noen ganger sammenligner jeg dette med fotballsupport. Hvis alt i livet ditt dreier seg om at du er fan av la oss si Liverpool, og noen fortalte deg at alt skulle blitt bedre om du skiftet klubb til Manchester United.

 

Vanskelig og umulig tenker du? Ja, jeg ser den og aksepterer at du tenker slik og fler det slik. Og jeg ber heller ikke om at du faktisk m gjre akkurat det, men noen ganger kan livsstilsendring innebre at man m ta vanskelige valg for komme videre i livet.

 

Et leap of faith, om man vil.

Just sayin

Mvh Willy

#smerter #psykiskhelse #endring #livsstilsendring #ryggsmerter #nav #kursendring #forstelse #aksept #aktivitet #livsstil #hverdagsaktivitet

The sky is the limit!

 

Et lite innlegg i dagens blogg.

 

Dagen i dag har gtt med p forberede seg til uken. Mye som skal skrives og nye tema som skal opp. I mellom der s er jeg spass heldig at jeg kan g p jobb og faktisk glede meg til g p jobb.

 

Find a job you love and you never have to work again

var det en klok mann eller dame som sa en gang. Hvem og hvor vet jeg ikke, men det er heller ikke ndvendig vite. Meningen er ikke til ta feil av.

Uansett. Denne helgen som var ndde bloggen nye hyder og for frste gang siden vi startet i desember 2017 var vi for frste gang p fremsiden av blogg.no p topplisten.

Og vi var nummer 15 p helsekategorien. Vi velger tolke det som at mange leser og liker det vi skriver og det inspirerer oss til stadig skrive mer og bedre om viktige tema, lett blandet med faglig input.

Vi hper selvsagt p enda flere lesere og setter stor pris p at dere er her. Vi nsker at bloggen skal bli en viktig bidragsyter med hjelp og tips til alle sider av aktivitet og livsstilsendring.

The sky is the limit!

Skriv gjerne en kommentar om tema som er spesielt interessant ta opp innen livsstilsendring, aktivitet eller erfaringer med autisme og Aspergers syndrom. Eller hvis du bare har et generelt sprsml. Helt greit det ogs.

 

Reklame

 

Mvh Willy og Merethe

#topplisten #blogg #arbeid #sprsml #helse #autisme #aspergers

No pain, no brain

 

 

Smerte skapes og styres fra hjernen. Bde fysisk smerte og psykisk/flelsesmessig smerte har sin opprinnelse i hjerneomrder som styrer de spesifikke stedene man har vondt. Hvordan smerte egentlig bearbeides i hjernen kan du lese mer om her.

S hva er egentlig smerte? Kort fortalt er det alts en beskyttelsesmekanisme slik at du skal kunne overleve ulik ytre og indre pvirkning.

 

Smerten er alts din beste venn!

 

Uten smerte hadde du heller ikke kunnet overleve. NO PAIN NO BRAIN med andre ord.

 

Smerte er som sagt subjektivt. La oss se litt p hva det er i sin enkelthet, og hvordan det kan til en viss grad styres og brukes til din fordel.

 

Smerte er vanskelig definere men en definisjon kan du lese om her.

 

S hvis man ser p de ulike omrdene der smerte kan knyttes til redusert livskvalitet og reduserte hverdagsaktiviteter, s er det en viktig faktor for kunne leve med et nytt og bedre liv.

 

I dagens innlegg vil jeg beskrive et av de vanskeligste smerteomrdene som kan vre til hinder for en aktiv hverdag. Flere innlegg om andre smerteomrder og hvordan man kan takle disse kommer i innlegg fremover. S flg gjerne med p bloggen vr hvis du vil lre mer om hvordan takle hverdagen og hverdagsaktivitet.

 

Psykisk smerte

 

Psykisk smerte beskriver jeg frst da dette er den verste av dem alle. Psykisk smerte er den mest funksjonsnedsettende smerten du kan oppleve. De som ikke har opplevd denne type smerte kan nok vanskelig sette seg inn i hvordan denne oppleves. Og som sagt s pvirkes smertegraden av ens subjektive opplevelse av den.

 

Hva man sliter med vet bare du selv. Det kan vre ting som har hendt for lenge siden, og det kan vre ting du gr igjennom akkurat n. Opplevelsen av denne tankesmerten kan vre svrt smertefull og til et stort hinder for din mulighet til vre aktiv og deltakende i hverdagen. Jeg skal ikke her g inn p analyse av ulike hendelser, men formidle at det kjenne til smertersaker er viktig i hvordan denne type smerte kan takles.

 

Psykisk smerte kan ogs manifestere seg som virkelig fysiske vondter. En artikkel fra England beskriver det slik.  "If you listen to people who are damaged emotionally, they will often translate their pain into physical similes: 'My head is bursting, my guts are aching' and so on. The parallel is very strong."

 

I tillegg viser nyere hjernescanningsmetoder at fysisk og psykisk smerte prosesseres av samme omrde i hjernen og at det da er sammenlignbart.

 

Hvorfor er s dette viktig? Jo fordi det da er fullt mulig gjre noe aktivt med dette. Jeg tror fullt og fast p at man kan regulere sin egen psykiske smerte ved tenke andre tanker samt lre takle sin opplevelse av fysisk smerte.

Med andre ord s kan man lre leve med smerte ved ke sin egen smerteterskel. Dette vil da kunne hjelpe BDE for fysisk smerte og psykisk smerte.

 

La meg gi et eksempel. Ved psykisk smerte som for eksempel en sorgprosess s vil som oftest tiden i seg selv lege alle sr som det heter. Noen ganger er det derimot ikke s enkelt og sorgen varer spass lenge og er spass sterk at det kjennes fysisk vondt. Den vonde sirkelen blir styrket i en negativ spiral som er vanskelig komme ut av.

 

Den psykiske smerten tar da over ens liv og gjr i praksis det samme med deg som om du skulle blitt fysisk funksjonshemmet. Det er den drlige nyheten.

 

Den gode nyheten er at det er fullt mulig TENKE seg en annen hverdag. Tankens kraft er usedvanlig sterk og i alle fall sterkere enn psykiske tilstander som sorg, angst, depresjon og s videre.

 

La oss g tilbake til eksempelet med sorg. Kan man stille seg sprsmlet, hvor vondt gjr det p en skala fra 1 til 10. La oss for eksempelets skyld si at det ligger p 10. Stille deg da sprsmlet om man nsker ha nivet 10 om et r eller om man nsker komme ned p 5. Hvis svaret er at du nsker komme ned p 5 s er mye gjort.

 

S hvis man kan ta et steg utenfor seg selv og se p sorgen som en flelse som er formet som en hamburger. akseptere at hamburgeren er en flelse kan vre en av mange mter takle sorg p. Jeg skal ikke her pst at det er likt for alle, men jeg kan jo i alle fall fortelle om hvordan jeg selv har taklet psykisk smerte i form av sorgbearbeiding. Selv visualiserte jeg flelsen av sorg som en hamburger. Jeg likte hamburgeren, men var ogs klar over at den ville forsvinne i lpet av kort tid. Det var den eneste hamburgeren jeg hadde og det var ikke mulig skaffe seg flere. Da den var vekke hadde jeg lyst ha den tilbake. Slik beskrev jeg min egen sorg over ha mistet noen som betydde mye for meg.

 

Ved sette opp et slags latterlig bilde av det som man mistet, s reduserte det den smerten jeg flte. Kanskje fra 10 og til 8. Det betydde ikke at jeg ikke respekterte minnet om den jeg mistet, men jeg var bevisst det arbeide med smerten.

Hamburgeren hadde smakt godt og det i og for seg et tap erkjenne at jeg aldri mer skulle spise en hamburger. Samtidig rasjonaliserte jeg s godt jeg kunne med si til meg selv at hamburgeren i bunn og grunn var en usunn ting/flelse som jeg godt kunne klare meg uten i fremtiden. Livet gr i blger og nr man er nede s gr det fr eller siden opp igjen. Nye og bedre hamburgere fjerner ikke minnet om den gode hamburgeren du spiste fr, men erstattes av nye minner og flelser. Det eneste man kan vre sikker p er at livet vil gi deg sorger og gleder og gode og drlige minner. Det eneste man kan vre trygg p er at tanken om smerten rundt hendelsene kan velges bort eller dveles med.

 

Velg fjerne minnet om det som var vondt. Velg erstatt minnet om den gode smaken av tidenes beste hamburger. La det bli der i fortiden og begynn se etter nye og andre smaker.

 

 

Selv valgte jeg la fortid vre fortid. Jeg valgte se fremover. Jeg valgte se p negative ting og flelser som om alt ligger bak i tid. Hamburgerne er spist. De var sykt gode, men de er faktisk spist! Gone! Ferdig! For hvert eneste minutt som passerer er smerten redusert ved tenke p det som oppspiste hamburgere.

 

Hva er dine hamburgere? Kan du kvitte deg med flelsen og minnet om den gode smaken? Den er tross alt spist opp. Den kommer aldri igjen. Den var sykt god, men den er n et godt minne. Den skal ikke st i veien for delegge mitt liv. Den skal vre en opplevelse av noe godt. Nye smaker kommer hele tiden og skaper nye og gode minner. De minnene man har av hamburgere som var av en eller annen grunn bedervet, skal man ikke dvele ved. Man skal kaste de fysisk og mentalt i spla og ikke tenke mer p magesjauen man fikk av dem.

 

Med andre og litt enklere ord. Take control over your brain and you`ll feel less pain

 

ALT ER MULIG!

 

Ha en fortreffelig Sndag

 

Mvh Willy

 

#hjernen #sorg #smerte #mestring #tanker #psykiskhelse #minner #hverdagsaktivitet #menneske #kraft

Utnytt hjernen din!

 


Hjerneforskning? Ja gjerne forskning. 

Forskning p hjernefunksjoner er viktig for forst hvordan den kan utnyttes p en god mte. Vi bruker hjernen vr hver eneste time p dgnet. Ogs nr vi sover. Derfor er det viktig bruke forskningsbasert kunnskap for oss som arbeider med hjernens funksjoner. Vi m kunne noe om hvordan hjernen fungerer for kunne stimulere de riktige omrdene i hjernen slik at endring kan skje.

Den hjelper seg best den som hjelper seg selv er det noe som heter. Hjernens egenskaper og evne til reorganisere viser at dette har noe for seg.

Det  sies at lre seg nye vaner kan sammenlignes med pugge til en prve. Hjernen trenger repetere  ting for vre i stand til huske samt automatisere handlinger og rutiner.

Jo mer man pugger jo mer lrer man. Dette gir deg uante muligheter til trene og endre uvaner til vaner som er bra leve med.  

Finn 7 ulike uvaner og skriv dem ned p et ark og heng p kjleskapet. Selv bruker jeg gjerne tavlen min og skriver kort om uvanen. Dette vil da lyse mot deg hver gang du ser de 7 punktene. 

Se for deg selv at du skal jobbe med disse punktene helt til alle er helt endret. Tiden det tar spiller ingen rolle . Du har resten av livet p deg, men selvsagt, jo mer du jobber og pugger jo raskere endres uvanen og jo raskere kan du stryke ut et punkt.

Det endre tankesett og utnytte hjernens egenskaper til endring, er en fysisk endring i hjernens nervebaner. Hjernens evne til regenerere og danne nye forbindelser kalles hjerneplastisitet. Denne egenskapen gjr at hjernen danner nye og flere koblinger p det omrdet som man arbeider med, eller stimulerer ved repetere eller pugge nye ting.

Dette gjr at man kan bli bedre p de tingene man ver p, og ogs f de tingene man sliter med til bli lettere takle og til og med fjerne helt.

Innen rehabilitering brukes denne egenskapen mye for f lamme og delvis lamme til kunne klare bevege seg igjen.

S man kan derfor si at det ve p ting man i dag ikke klarer, s vil morgendagen se lysere ut hvis man ikke gir opp og fortsetter trene p de ting man ikke klarer. 

St p p og aldri gi opp!

Alt er mulig for hjernen vr!

Mvh willy

#hjernen #trening #pugge #velser #sansestimulering #helsegevinst #helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #mestring 

Det vkne om morgenen og oppdage at man er dd

Reklame

     Intersport

 

Livsstilsendringen som ingen ende vil ta. Det er vel nettopp det som ofte er problemet for mange som plegger seg et regime av trening og sunnhet som de dessverre ikke klarer holde ut etter en tid.

 

Endring av livsstil er en, ja nettopp, en livslang endring. Derfor er desto viktigere kunne forst at man ogs har et liv som skal LEVES.

 

Mange som plegger seg endringer de ikke kan leve med vil oppdage at de nettopp ikke kan leve med endringene selv om disse endringene er livsndvendige. La oss si at legen har gitt deg et ultimatum om at enten s endrer du livsstil ellers str du i verste fall i fare for d.

Valget synes vre enkelt, men for en del mennesker er vaner s innarbeidet at det nrmest er umulig endre til noe bedre. S ender man opp med ta sjansen p fortsette litt til og da forhpentligvis overleve.

Man sier gjerne til seg selv at Ja, ja jeg dde i alle fall lykkelig

 

I og for seg er jo dette riktig, men jeg m jo si det at

 

det vkne om morgenen og oppdage at man er dd m kanskje vre noe av det kjipeste man kan vkne til.

 

Jeg kan i alle fall tenke meg en god del andre og bedre mter vkne p om morgenen.

 

Likevel fortsetter man til det uendelige med sin drlige livsstil. Man klarer kanskje endre noen sm ting i det store bildet, og s tar livslgnen deg og de sm bagatellmessige endringene man gjr blses opp til store og betydningsfulle endringer som er med p redde livet ditt.

 

Lgner som du forteller til deg selv blir ikke ndvendigvis sanne bare du forteller dem ofte nok eller at du som individ selvstendig VELGER TRO P DET DU SELV SIER.

 

 

Helt rlig! Ta det riktige valget for kunne leve et best mulig og lengst mulig liv.

 

Selv velger jeg ta det valget hver eneste dag. Hvert eneste minutt om dagen tar vi vre nyeste valg. Det er INGENTING som kan stoppe meg i disse valgene. Det bestemmer jeg!

 

Usunn lunch i dag? NEI TAKK. Mitt valg!

 

St mer p jobben i dag? JA TAKK. Mitt valg!

 

Tenne ryken? NEI TAKK. Mitt fordmte valg!

 

Synes synd p meg selv? NEI TAKK. Mitt valg!

 

Tenke p alt det kjipe som har skjedd fr? NEI S FORBANNET IKKE! Mitt valg!

 

Unne meg Fredagspils, og spille Battlefield 1? JA TAKK. Mitt valg!

 

Legg merke til mnsteret her. Det kose seg av og til betyr IKKE at hele livsstilsendringen gr til pieces. Det er faktisk ndvendig for kunne klare leve med endringene. Bare pass p at du ikke beholder alt det du ALLER MEST burde kvitte deg med. Nyt fredagen og ta de rette valgene resten av uken.

 

Det er det det dreier seg om. LEVE.

 

God helg alle sammen!

Mvh Willy

 

#leve #livet #livsstilsendring #sunn #valg #blogg #hverdagsaktiv #motivasjon

Forbrenningens kunst

Mange som skal i gang med livsstilsendring er opptatt av det g ned i vekt. Naturlig nok er det jo slik at vi nsker kvitte oss med ting vi strengt tatt blir i drlig humr av og sykelig overvekt er vel noe som gjr de fleste av oss i drlig humr. Og s er det jo et poeng at sykelig overvekt faktisk tar liv!

I dag vil jeg skrive litt om forbrenningens kunst. Dette er sprsml som jeg ofte mter og jeg opplever at det er mange misforstelser rundt dette med forbrenning.

 

Man trenger som personer i en endringsprosess, vite litt om hva som egentlig skjer nr det gjelder forbrenning og hvordan vi som er i endringsprosess kan utnytte forbrenningsmekanismene p en best mulig mte.

Ta deg god til frst lese denne viktige og gode informasjonsartikkelen fra Norsk Helseinformatikk  for f et bra bilde p hva dette egentlig dreier seg om. Artikkelen finner du her:

https://nhi.no/kosthold/overvektfedme/slik-oker-du-forbrenningen/

 

Legg spesielt merke til hvor lite som skal til p de ulike omrdene for kunne maksimere din forbrenning og ta et oppgjr med deg selv hvis du har gjort det til en vane forbrenne feil.

Forbrenning har egentlig en svrt enkel kjemi. Hvis du legger p deg skyldes dette i hovedsak at du inntar flere kcal enn du bruker, og hvis du gr ned i vekt s er det slik at du inntar mindre kcal. Du m alts spise mindre kilokalorier og forbrenne flere i kombinasjon. Ideelt sett.

 

Det er ogs slik at forbrenningen reduseres eller kes ut i fra hvilket aktivitetsniv du har i hverdagen. Folk med hy forbrenning er jevnt over mer aktive enn folk som er mindre aktiv i hverdagen.

Det finnes mange ulike kalkulatorer rundt omkring p det store internettet. Jeg vil ikke g inn anbefale verken den eller den da de alle m tas med en viss tilbakeholdenhet og en sunn skepsis. Det som imidlertid kan vre greit med forbrenningskalkulatorene, er at de kan vre med gi deg en pekepinn p hva som forbrenner hvor og hvor mye som forbrenner hva og s videre.

La oss ta utgangspunkt i 60 minutters hverdagsaktivitet pr. dag nr vi ser litt nrmere p hva dette innebrer for akkurat deg.

Husk at dette er en tilnrmet lik skala, og ikke en absolutt sannhet da dette varierer mellom kjnnene og ogs i forhold til hva slags vekt du har med deg i aktiviteten. Jo mer du veier jo hyere forbrenning har du. Uten at det ndvendigvis er nok til alene ta deg ned i vekt alts, bare s det er nevnt.

Her ser du hvor mye du forbrenner ved 60 minutter hverdagsaktivitet og trening

 

Aktivitet i 60 min

 

   

Kvinne

         

 

     Mann

  

 kcal forbrent        

 kcal forbrent

 Stillesitting

            78

            204

 Dataarbeid

            102

            132

 Husarbeid

          228

          276

 G i trappene

          558

          720

 Klippe plenen

          414

          540

 Vaske bilen

          258

          342

 

  

  

  Aerobics

          384

          492

 Fotball

          510

          654

 Styrketrening

          318

          408

 Golf

          318

          408

 Skogstur

          306

          396

 Jogge

          504

          654

 Lp raskt

          972

          1176

 Skiging i middels tempo

          534

          684

 Sykling i turfart

          240

          306

 

Den flelsen man fr nr man vet hvor mye man potensielt kan klare forbrenne i vanlige aktiviteter er svrt viktig for ens selvflelse. Bare den erkjennelsen av hvor mye mer man forbrenner bare ved ST og se p nyhetene om kvelden, kan gjre underverker for motivasjonen. Og som tidligere nevnt hvis man er flink telle antall kilokalorier man fr i seg og har en positiv balanse p inntak og uttak, s er mye gjort.

Ved vite, OG AKSEPTERE at det noen ganger er vanskelig motivere seg til livsstilsendring, s kan man tenke p alt man har ftt gjort heller enn tenke p treningen man gikk glipp av eller ikke orket styre med akkurat i dag. Vask huset, klipp plenen, lek med ungene, rydd lekerommet, eller bare st mer enn du sitter hvis batteriet er helt flatt. Da gjr du allerede MYE MER enn den som ligger p sofaen.

 

Vr bevisst din hverdagslige aktivitet. Det sies at en svale ikke gjr noen sommer, men vi vet at hvis vi har en hel flokk med svaler s begynner det smake fugl. Vr derfor s bevisst du kan p at hvert eneste skritt teller. Begynn se p kjedelige oppgaver som det vaske og rydde som helsegevinst som kan legges rett i lommeboken. Hvis du hadde tatt alle hverdagsaktiviteter i en mned skrevet ned og samtidig regnet ut hvor mye du forbrente, s hadde du blitt overrasket.

Jeg har gener som gjr at jeg ikke forbrenner s mye som alle andre

Denne noe misvisende uttalelsen ser ut til ha festet seg hos svrt mange jeg mter. Uttalelsen er nok riktig, men det er noen forutsetninger her som man br tenke p. Dette gjelder slett ikke alle og faktisk de fleste har ikke slike genetiske begrensninger. Grunnen til at dette kan gjelde for noen er litt kort fortalt hormoner i kroppen og hvordan man som person aktiverer nerveapparatet vrt. Dette vil kunne pvirke hvordan kroppen vr omsetter energi. Jo mindre aktiv man er jo mindre forbrenner man og s motsatt.

Noen personer har maur i buksa og vimser sttt rundt p et eller annet. Disse har et nerveapparat som krever mer energiforbruk enn de som trives best med rolige bevegelser og mindre behov for surre rundt.

Det finnes ogs tilstander som gjr at forbrenningen pvirkes. Sykdomstilstander som cushings syndrom samt hypotyreose. Jeg legger ved linker her, men gr ikke i detalj om disse tilstandene.

Uansett s kan man gjre noe med disse tilstandene og ved hypotyreose er det relativt enkelt regulere dette med medisiner. Da vil forbrenningen normaliseres.

 

S uansett hva som ligger til grunn for variasjoner i din forbrenning s ender vi stort sett opp med samme resultat eller konklusjon.

 

Kontroller kaloriinntaket og juster aktivitetsnivet!

Bruk oversikten jeg har lagt ved her som en rettesnor for daglige aktiviteter og nyt forbrenningsmulighetene dette gir. OG hvis du fler deg EKSTRA inspirert en dag eller flere i uka, s gi ekstra gass i treningen. Da vil du forbrenne mer enn en som ikke beveger seg s mye. Og det er vel ikke deg? Man har da for pokker et langt liv som skal leves!

 

Lykke til!

Mvh Willy

#helse #forbrenning #overvekt #hverdagsaktivitet #hverdagsaktiv #bevegelse #trening