hits
En dag i Mai

En dag i Mai

Fra vinter til vår

Vinteren



En vinter har kommet og en vinter har passert.


La oss ikke si så mye mer enn det nå. Nå når Januar med sin iskalde pust kaster iskrystaller på bilvinduet og dørene henger i frossen gummi. Vakre krystaller, men akk med en kulde som kniver av is som stikker en i ansiktet når man forsøker å være ørlite grann sprek utendørs. Effektivt jager Januar bort all lyst til å være aktiv for oss som ikke liker sne og skisport, hytte på fjellet og isroser i kinnene. Den kyniske og kalde dresskledde Januar som sørger for at effektivitet og arbeid kjennes lite lystbetont ut. Og Januar vet det selv. Han liker det tror jeg. Det er slik han er.

Også broren hans Februar er litt av samme sorten. Februar er dessuten verre på mange måter. Denne gnieren som sørger for at regninger forfaller og regn, vind og sludd som Januar ikke ville ha lenger, piskes mot oss varmblodige mennesker her oppe i Ultima Thules yttergrenser. Her dras altså Februar måned oss med på en ufyselig blanding av Januars kulde og nevøen Mars blanding mellom regn og sne.

Mars gir oss det beste av Januar og Februar. Eller kanskje man kan si det verste. Fordi en aften med godeste Mars vet vi er dyrt. Alt ufyselig forfaller i Mars. Ikke bare julekroppen som Desember gav oss, men utgiftene julemåneden trakk fra kontoen smeller Mars oss over kinnet med. Det svir når Mars presenterer oss for veiavgifter og annet mer eller mindre unødvendige avgifter. Jeg synes egentlig at Mars kunne ha samarbeidet med månedene Juni og Juli som er de månedene som ordner feriepengene våre. Nei Mars kan virkelig være ufyselig. For ikke å snakke om sludderet som han presenterer så ofte som han kan. Regn blandet med is er vel kjennetegnet for Mars måned her på disse kanter. Vet ikke om noen som egentlig liker slush pisket inn i et søvnig morgentryne på vei til bussen klokken 05.20 om morgenen.

Det er i alle fall ikke meg

April


Nei da er April bedre.


April har riktignok noen trekk som psykologer ville ha kost seg med på en fagkonferanse, men alt i alt er April noe bedre enn sine brødre Januar, Februar og Mars.


April er en forfører. April lokker deg ut i solskinn, kanskje i flere timer. Akkurat i grenselandet mellom kaldt og varmt. Han bruker solens stråler for å lure deg inn i sin sleipe felle. Hvisker mot deg med søte ord som, «kast genseren, gå i t skjorten».


Bare for å le rått og kose seg med synet av en influensasyk mann som ligger strykeflat etter å ha vært ute i kulden for lenge. En sliten og febersyk mann med en, vel noe som i alle fall FØLES som en dobbeltsidig lungebetennelse. April koser seg når hans slitne kone forbanner kadaveret foran henne som er utslått, når hun må løpe på apoteket for å hente Cosylan.


April er i sannhet en dobbeltagent.

Våren


Nei da er det bedre med en dag i Mai.



En dag i Mai når du åpner øynene og ser solen flørte med gardinene dine. En sol som sier at det nå er på tide å våkne til noe HELT ANNET. «Kom, kom, åpne ditt vindu, trekk en kopp kaffe og gå ut på terrassen»


En dag i Mai betyr at de andre månedene nå har trukket seg lenger vekk. De er mer et svakt minne. Maidagen jeg våkner til er av den vakre sorten. Den uten forkjølelse og influensasymptomer i kroppen. En dag med sol og overskudd av D vitaminer etter mine ti minutter i solen. Bare meg og mitt krus med varm smakfull kaffe. Ute på terrassen. Det er Lørdag og klokken er 06.40. Det er helt stille. Ingen biler forstyrrer freden. Temperaturen denne dagen i Mai er bare 9,5 grader, men i solen kjennes det varmere. Lyden av småfugler fyller luften og det kiler i magen når lyden av det sikreste vårtegnet jeg vet om kan høres i skogen nedenfor meg. For første gang i år høres lyden av en gjøk. En ordentlig gjøk og ikke en slik type jeg har måttet slite med gjennom hele Januar, Februar, Mars og April. Jeg ler inni meg og tenker på alle gjøkene i verden som nå bare kan gå og legge seg.

Den ekte og eneste legitime gjøken har inntatt scenen. På denne dagen i Mai. Smaken av varm kaffe brer seg i munnen i det en måke skriker høylytt over meg. Raskt får den selskap av flere. En ørn er årsaken. Den glir majestetisk over meg med sikre vingetak over en blå morgenhimmel. Måkene skriker, men ørnen ser ikke ut til å bry seg. Den vet hvor den skal. Den har retning mot sommeren. Et øyeblikk av de sjeldne. På denne dagen i mai.

Et raskt blikk utover mitt kongerike, mitt 0,5 mål store kongerike her vest i havet viser trær som er i ferd med å våkne. Atter en gang kommer det knopper som langsomt gjør kongeriket mitt grønnere. Luften kjennes ut som om den er fylt med klorofyll og selv om jeg vet at dette er litt tidlig så føles det som om livet starter på nytt. Denne dagen i mai. På denne dagen i Mai vet jeg at jeg forlater mørket og depresjonen som har omsluttet meg gjennom vintermorgenene. På denne dagen i Mai ønsker jeg lyset og livet velkommen. Jeg åpner øynene denne morgenen og ser at gardinene blafrer i lett bris. Solen leker med lys og skygger og sprer varme bølger gjennom kroppen. Kaffen sprer sin velduftende aroma i rommet og jeg trekker vekk dynen for å nyte dagen. 


På denne dagen i Mai er det på nytt godt å leve.

#maistorykonk


Duggdråper

Med vennlig hilsen Willy Marthinussen

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar