hits

Tanker rundt autisme

Nr hplsheten blir hpls

 

Smaker p ordet. Ser det for meg, snur og vender p det for f frem flelsen. Et ord er s fort. Fort sagt og kan bli fort glemt og gjemt av andre ord. Det blir bare liggende, provoserende og konfronterende, irriterende. Det nr ikke helt frem i dagen alltid, men ligger der p lur. 

Dagene driver av grde. Dsen av virkeligheten ligger der og utilstrekkeligheten og usikkerheten?blir normalen. 
Gode stunder blir heiet frem. For det m man, for syns skyld. For andres skyld. Man leter etter seire. Alt kan brukes! 
Sto du opp? Flott!!
Vil du p butikken? Flott!!
Grer du hret? Flott!
Ser du p meg? Flott!
Om igjen og om igjen?.et lite repertoar som ikke frer noensted..Gir ingen mestring eller fremgang. Gir bare..noe..der og da. 

Sakte gr vi i den dype dalen. Mrke er der hele tiden. Holder oss i skyggen, for lyset blir for vanskelig. For skarpt. For mye. Kikker opp p toppene rundt oss, ser etter stier, flere muligheter. Hper at stien som er foran oss vet hvor vi trenger g. Oppover. Hper den kan sakte slynge seg oppover, slik at det ikke merkes. Slik at vi for hvert skritt i skyggen likevel er p vei mot lys, varme og..

Litt om litt s er man kommet seg opp og frem uten at angsten har lagt merke til det. Uten at den er blitt vekket og forstyrret. Latt angsten ligge der tro at alt er som det pleier. At alt er under kontroll. Hplsheten klarer ikke holde flge mot toppen. Den m gi tapt for nye hp. Ordet har mistet halen og vi tusler sakte videre..

..p vegne av ❤

Mvh Anne Merethe

 

#angst #helsegevinst #helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #leve #livsstil #psykisk #angstlidelser #psykiskhelse #asperger #autisme #hverdagsaktiv #mot #kamp #ensomhet #mestring

Shopping gir lett 15000 skritt!

 

Hei alle fine folk!

I dag har vi handlet bde p Ullared og p Svinesund og til slutt p Nordby shopping senter.

Og det er ingen tvil om at dette har hverdagsaktivt potensiale! Som nevnt i et tidligere innlegg om sannheten om 10000 skritt er ikke 10000 skritt nok. S en ny grunn til begynne like shopping er hverdsgstrimmen som flger med p kjpet. 15000 skritt var lett n pluss mange gode kjp og morsomme mennesker. Jess, jeg digger shopping.

Atypisk mann? Sikkert. Bryr jeg meg? Mneh. S folkens, vr litt atypisk mainstream. Tenk p helsa. Go shopping!

Mvh Willy

#hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #ferie #shopping #15000skritt #livsglede #helse 

Ferie!

 

I dag er det bare en ting si!

Ferie!

nsker alle andre en fortsatt god sommer. Og folkens, husk lese, like og dele bloggen vr for masse sommerartikler, gode tips samt et og annet om livet i tillegg.

 

 

Badetur for eldre hund

 

I dagens hverdagsaktive gikk turen ut i skog og mark. Vr litt eldre hund og gode familiemedlem Buddy, fikk mosjon for litt slitne hofter. P forrige kontroll hos dyrlegen fikk han foreskrevet fysisk aktivitet i vann som medisin. S n har vi kost oss med tilpasset hverdagsaktivitet i badevannet vi har bare en kort spasertur hjemmefra.

Igjen er gevinsten todelt slik at bde hund og eiere fr litt tur og kos. Det er viktigere det enn bli sittende i sofaen.

Vannrehabilitering for hunder kan forresten fint kombineres med en svmmetur for eieren ogs. I alle fall nr vret og temperaturene er som i dag.

nsker dere alle en strlende fin helg folkens!

Mvh Willy

 

Husker du hvem du var?

 

 

Husker du hvem du var, fr angsten tok deg? Tok deg, kverket alt av det lille livet du hadde bygget opp. Livet vi trodde vi hadde klart mure, bygge og tilrettelegge for deg, slik du var, slik du trengte, slik du fungerte.

For et svik! For et svik det er. Denne svikefulle angsten. Leder en til de uvirkelige, det usanne, det oppdiktede. Ikke en eneste ting ved den er sann, riktig eller logisk. Ikke noe godt har den i tankene, der den entrer en som en parasitt som nrer av vertens liv bare for gjre den svak. S svak at den fr det fulle og hele herredmme. Angsten blir sakte, men s sikkert det sanne, det riktige, det logiske. Den blir livet.

Utenfor str jeg og hamrer ls p stengselet. Forbanner styrken til angsten og forbanner min egen svakhet. Klarer ikke trenge gjennom. Lusker rundt som en ulv, prver finne en pning. En tid, der jeg kan komme gjennom. Gang p gang stanger jeg mot stengslene.

Noen dager str angsten fremfor meg, i din skikkelse og tror den kan overskygge deg. Tror at den kan gjemme deg, slik at jeg bare ser angsten og ikke deg. Den provoserer, irriterer og krever, i din skikkelse. BRING IT ON!!

Du forandrer deg, du gir etter, kan ikke annet. Jeget ditt forsvinner inn i mrket, du klorer deg fast og skriker mens skyggene omringer deg. Kraften blir sugd ut av deg som en Desperant fra Harry Potter.

En Desperant er en fryktelig skikkelse som ikke skiller venn eller fiende. Som suger ut kraften og nrer p sine ofre. Som angsten.

Mange gode stunder i sofakroken, i pausene, i roen. Der sitter vi. Kikker p Harry Potter. Film etter film.

Jeg sitter og nsker at den verdenen var virkelig. At trolldom kunne reparere og gjre godt igjen. Beskytte.

Beskytte deg fra Desperantene. Jeg kunne brukt magi. Magi til redde deg, snn som Harry Potter gjr.

Jeg ville valgt Skytsvergeformelen. En positiv kraft som skulle blitt et skjold rundt deg s Desperantene kunne nret av den, istedenfor deg.

Og den skulle virke. Den skulle virke fordi du skulle tenke p et minne, ikke et hvilket som helst minne, men et veldig sterkt og godt minne. Latt det fylle deg opp, fortape deg i det, mens jeg ropte av all min styrke FORVENTO VERGUM!!!.

S skulle Desperanten blitt forvandlet til det gode. Det beste minne du kunne tenke deg.

Og s. S skulle det vrt over. Borte. Ikke et spor, ikke et arr. Ingenting.

En ny vr, morgen og verden skulle vist seg foran deg og du skulle ikke trengt huske p alt det vonde. Du s deg aldri tilbake, bare til de gode minnene.

Du skulle husket hvem du var, fr angsten tok deg.

Klem Merethe

 

#autisme #asperger #harrypotter #angst #psykiskhelse #minner #helse #flelser #psykisk #film #magi #trolldom

P grunn av VM er jeg opptatt med noe helt annet

 

Beklager dagens korte innlegg. Jeg er i dag opptatt med noe helt annet enn fotball. Jeg snekrer, spikrer, hvler og skrur. Dagens overdose av andre som lper og har det gy, gav meg spass mye inspirasjon at jeg flte for bare la dem lpe og ha det moro,mens jeg viet tiden til leke handyman ute p terrassen.

Mlet var klare fire forskjellige velser a 90 minutter, Alts fordelt p 4 fotballkamper i lpet av lrdagen. Kun med sm oppdateringspauser om de ulike resultatene slik at kunnskapsnivet holdes vedlike til jeg m snakke om disse kampene p jobben Mandag.

 

Det er som du skjnner ulike ting man kan prioritere i lpet av en dag. Min inneholdt bevegelse med akkurat spass mye motstand i seg at man svidt kan kalle det styrkevelser. Lite kardio her i dag alts, men med desto strre fokus p bevegelse og styrkevelser med stende og liggende 4x2" plank.

 

N er det drikkepause og et lite opphold fr kampen om myggen starter igjen n i skumringen. Jeg er klar denne gangen ogs og regner med ha spass overskudd at jeg muligens kan ha et lite spillemessig overtak n i andre omgang.

 

nsker alle lesere en riktig god helg!

 

#fotball #VM #aktivitet #Mygg #drikkepause #handyman # bygge #snekre #Terrasse #Hverdagsaktiv #livsnyter

 

Nr livet gir av sine gode dager

Reklame | Stronger, lish lash, cheap monday

 

Noen ganger skinner solen. Ikke der vi er vant til se den. Men inni. Inni oss, der som vi alle kjenner det mest nr noe godt skjer.

vre den som ser. Observerer gleden din over de sm seirene. Solen treffer ansiktet ditt og blikket ditt sker, rene leter etter lyder, nesen din fylles med lukter som ikke har blitt kjent p. P lenge. Kan man kjenne lukten av glede? Kan man se den noe sted? Eller bor den inni der, bare venter p virke?

Gleden i dag var turen ut. Egentlig s lett nr alt virker, er p plass. Truende skyer p himmelen skremmer ingen av oss. S. S regner det. Men istedenfor bli skremt tilbake, kjrer vi p. Vi fortsetter mot der vi skal.

Sjen er stille nr vi kommer frem. Stille. Det eneste som lager uro og rper seg, er drpene som treffer vannflaten. Tett i tett. Vi kommer til bli s vte. Men likevel gr vi p. Tar med oss fiskestangen. Vi ser utover vannet. Stille vann, men likevel urolig av alle drpene som treffer. Men. Vi blir liksom ikke vt. Ikke mer enn vi synes bare er greit p en fisketur.

Luften blir fylt av en lukt. Lukten av regn som treffer trre steiner, stv og gress. Vi lukker ynene og trekker pusten inn. Forsiktig og kjenner lungene blir fylt med nytt. Forsiktig, s vi ikke bruker opp det gode. Trekker pusten enda en gang. Er lukten der enda?

Skyene blir lettere. Du s det. Drpene i vannet blir mykere. S. Stille. Regnet er brtt forbi. For en stund. Skyene lover mer, men det gjr ingenting. Vi klarer st i regnet. Bli vte. Men likevel ikke bli vte. Ikke mer enn det som er greit p en fisketur.

Du tar sats. Stillheten blir fylt med lyden av snret som blir kastet ut med bestemt bevegelse. Snret raser utover vannet. Alle ser. Venter litt i spenning. Hvor treffer du?

Plutselig treffer den vannet! Langt ute, langt kast. Perfekt kast. Snret gr, mens du venter p det riktige tidspunktet. S.

Gleden, overraskelsen, den lille panikken. Fisken nappet og du sveiver inn. Ubeskrivelig glede. Ansikt som lyser. Lysere enn solen som treffer vannet gjennom skyene.

For en fin kveld. For noen fine yeblikk. Takk dagen, for at du ga til oss. For vi trenger dette. Vi trenger bygges opp. Alle sammen. Ikke bare noen. Vi trenger kjenne gode dager. Vi trenger fylle opp, hamstre, bygge.

Vi tenker ikke stort. Det blir for mye. Vi trenger bare litt av gangen. En lukt, en lyd, en flelse. Vi nyter det gode. Detaljene som er rundt oss, som gir oss noe.

S selv om det regner, og skyene er mrke. S velger vi se p det gode. Det vakre. Fordi vi kan. Fordi vi trenger. Fordi vi klarer.

 

Akkurat n.

 

Mvh Merethe

   

#asperger #fisketur #glede #psykiskhelse #familie #angst #livet #autisme

Kor e alle helter hen?

En stund siden tanker har festet seg lenge nok til at de har blitt noe mer enn bare flyktige tanker. Psken har vrt en fin tid sammen. Med familien. Korte turer i solen. Kvalitet fremfor kvantitet. Igjen kommer det tanker p vegne av.

Kor e alle helter hen?

Sorgen er s stor. Over s mye.

I dag over tapte vennskap, selv om jeg ikke var s god p det. Klarte ikke. Jeg klarer ikke se, at nr jeg ikke klarer gi, ja s fr jeg ingenting igjen. Snn er de beinharde reglene. Ingenting. Nr vennskap blir mlt etter evne, og ikke etter behov. Ja, da har jeg tapt. For det er slik at jeg ikke klarer evne. Klarer ikke pleie et vennskap slik det str om i boken. Klarer ikke gi av meg selv til andre, det andre vil ha.

Men jeg har likevel s ufattelig mye gi!!

Ddsredd for s mye. For hva andre mener om meg, alltid!

Men behovet er der. Hver dag. Tenk bli anerkjent, lagt merke til, bli inkludert! Ja om det bare var et: Hei! En tommel opp! Et hva som helst! f vre en kompis! Tenk kunne hre en stemme si: Hei! Eg skjnner du sliter! Men skal vi henge litt?

Klarer ikke bruke mobilen min. Orker ikke lade den. For om jeg lader den, da er det s lett se snapp`ene, facebook`en, oppdateringer som bare viser alle andre sine liv. Sammen med hverandre. Kule bilder av livet til gutter og jenter. Venner som lever livet, sammen. Opplever alle opplevelsene som ungdommer skal oppleve. Sammen. Jeg har ingen snapper`er sende, ingen oppdateringer eller smil over lykkelige stunder sammen med kompisene. Men, ikke misforst! Jeg har lykkelige stunder. Nr jeg spiller. En annen verden, der jeg er kongen!

Ikke en eneste. Eneste venn. Jeg sitter og vrir meg for finne ut hva jeg gjorde galt. Forbanner meg selv. Hvorfor klarer jeg ikke - livet! Hvorfor er jeg ikke en slik som noen har lyst vre med - ubetinget, ringe til. ha en som jeg kan kalle min venn og som vil kalle meg sin.

Dag ut og dag inn. Sitter du alene. Jeg ser at du savner, ser at du mangler. Noen. Vil s gjerne hjelpe deg med ensomheten. Det var s enkelt fr. Treffes p lekeplassen, ingen sprsml. Ingen krav. Bare du ville leke, s var alt greit. S enkle og ukompliserte barnesinn. Slik er det ikke n. Alt er s ufattelig vanskelig. Det er ikke rom for utfordringer eller annerledesheter. 

Hvorfor tr ikke ungdommen? Hvorfor er det ikke naturlig mte andre i vanskeligheter? Hvordan er vi voksne? Hvordan viser vi mot og betingelseslshet? Hvordan viser samfunnet dette? Ja, i praksis! Ikke opplest fra bker og MOT- brosjyrer. Og virker det?

I gr var det Verdens autismedag, 2 april. P facebook poppet det opp ulike tekster og bannere om opplysning og informasjon. I gr skulle alle bli opplyst, trykke liker og nikke bekreftende. Og i dag? Vet ikke.

Det er heller ikke lenge siden det var Verdens vaffeldag. Alle laget vafler! La ut bilder med den ene oppskriften etter den andre. Tips og gamle triks for de beste vaflene i hele verden! Alle hadde passet p ha ingrediensene klar til denne dagen, ferdigkjpt eller fra bunnen av, slik at de kunne feire sammen med hele verden! S stort engasjement, for vafler!

For vafler engasjerer! Ingenting som samler folk mer, som det lage vafler. Og vafler? Det blir laget og nytes rett som det er. Ikke bare en gang i ret.

Sukk, dere skjnner sikkert hvor jeg vil hen med dette. Eller ikke. Kanskje jeg ikke vet det helt selv og egentlig ikke har lov til sette dette p spissen. For folk gr i forsvar, akkurat som jeg gjr. Og det er jo ikke meningen min.

Jeg klarer ikke hjelpe snnen min. Til f venner. Ikke slik som fr da han var liten, da det bare var trille bort p lekeplassen. Invitere hjem.

Man kan f hjelp til s mangt,  og det har vi jammensanten ogs ftt. Men hvordan f hjelp til noe slikt? Kjpt og betalt? Og er det mamma som skal ordne dette og?

Kjenner et sinne langt inne et sted. Som lager en s stor sorg. For alle vil jo det aller beste for sitt barn, og helst litt til. Men finne venner til en som ikke klarer vre en venn tilbake. Ikke hele tiden. Bare av og til. Ja, det krever s mye av den andre at jeg tror ikke den personen finnes. Men jeg er veldig pen om noen mener de kan motbevise meg. Veldig pen.

Det kreves s mye av en ungdom, kunne klare se andres behov. gi av seg selv, og risikere ikke f noe tilbake og likevel ikke gi slipp.  Spesielt om ikke du fr tilbake det du forventer. For vennskap har en definisjon. En definisjon som hver og en av oss definerer selv ut i fra ens behov. For ingen er lik. Derfor er det s inderlig srt se at ingen av de millionvise definisjonene kan passe. Passe til en, som trenger mest av alt: en HELT! En HELT som ikke er redd for f en annen til fle seg som en KONGE!

Og hva fr HELTEN igjen for det? Tja..noe inderlig godt noe!

Som jeg har nevnt fr, s hjelper det meg finne tekster som betyr. Tekster som finner flere ord enn jeg kan klare selv. S nok en gang, Jan Eggum sier det s enkelt. S sant.

Kor e alle helter hen?

St opp igjen

Tjorven, kom tilbake.

Heltene, de bare dro

Drmmen gikk i do

Og onkel Lauritz e p video

For tenk, dere! Tenk f vre en HELT for noen!

Klem Merethe <3

reklame

 

#autisme #aspergers #tanker #mentalt #sorg #venner #vennels #ensomhet #ensom #alene #heltene #helter #psykiskhelse #psykiatri #mentalhelse #helse

 

Nr mot er trre hpe

 

Det er s mange nyanser jeg som mamma fr vre med oppleve, noen ganger p avstand og noen ganger tett, tett sammen med. Igjen skriver jeg p vegne av.

 

kjenne p hp. kjenne p at noe gror. Noe er p vei til vise seg. Vet ikke helt hva det er eller hvordan det vil bli. Ofte er det s vanskelig holde p det. Hpet. Hpet om alt mulig. Vanskelig nr hele verden er bygget opp av hp. Av noe.

 

Hverdagen har vrt s ofte, s mange dager uten en flelse av hp. Det er s ubeskrivelig vanskelig det som er, at et hp er det siste du tror p. Vil hre p. Vil fle p.

 

Mange sier s mye. Alle prver fortelle om en vei du ikke kjenner, men som du blir fortalt du skal g. Uten sikkerhetsnett, uten kart eller kompass. Ordene skal liksom vre nok til at du skal klare det. Noen andres ord som forkynner en vei som du ikke ser eller trr g.

 

Du er s alene om tankene dine. Om redselen. Den grdige redselen som du ikke klarer ta kontroll over. Den som fryser deg fast til grunnen du str p. Grunnen som sakte smuldrer rundt fttene dine. Du hrer steinene som slipper taket, som sakte triller bort fra fttene. Som om en magnet i andre enden lokker dem bort, fra deg.

 

S. Et skritt. Et skritt bort fra den lse grunnen. Hvordan? Vet ikke. Det var bare en slik dag. En dag da redselen ikke var s sterk. En dag da luften luktet annerledes, der det var passelig av alt. Ordene du hrte, fltes ikke vanskelige. Du s meningen. Skritt mot noe som kjennes annerledes enn det tunge p ryggen, i hode, p ftter og armer. Bakken blir myk som flyel, ikke steinete og utrygg. Skrittene dine fles stdige og solide.

 

Du nyter. Nyter den kriblende flelsen som fyller magen. Det prikker i armene. Du kjenner pulsen dunke ekstra. Gode dunk. Ikke de tunge, raske og skrekkelige dunkene som varsler om fare. Nei. Disse er lette, kilende.

 

Tenk at en flelse kan vre s god, s befriende, s full av hp. Hp om at noe er p vei.

 

Jeg ber inderlig om at det denne gangen kan vare litt. At du fr kjenne p rusen av hp. Litt lengre. At du denne gangen, litt lenger kan trre vre i boblen. Trre kjenne p lykken av yeblikket, stunden. Jeg skal vre der med deg. Bde i hpet og i redselen. Finne grunnfjell der du skal st trygt og stdig. Ikke alene, men sammen. Gi deg mot og sttte hpet.

 

For. Det skal stort mot til trre hpe.

 

Mvh Merethe

Reklame:

   

 

#angst #redsel #asperger #autisme #psykiskhelse #hp #unghelse #mot #prrende

Det koster komme nr andres smerte

 

Det koster for alle parter. Alle som er tilstede, som ser, fler. Det koster. Litt etter litt spises energien opp. Litt etter litt kan landet man str p bli revet opp og biter sprer seg utover som sm yer. Der str vi. Etter hvert alle p hver sin bit. Strever med hoppe fra den ene til den andre alt ettersom hvem som roper hyest. Hvem som trenger mest. For hvert hopp, mister man biter. Av seg selv.

 

Det koster komme nr andres smerte. Man kommer nr sin egen. Men gjennom det, kommer man nr hverandre.

 

Gjennom andres smerte kommer din egen frem. Den du kanskje har prvd gjemme bort, den du har valgt overse. Styrken du har opparbeidet deg, motstanden mot det du ikke nsker kjenne p svekkes. Snikende ? litt etter litt. Fordi du blir s srbar, s sliten at murene begynner sprekke.

 

Man har ikke lenger bare den andres smerte fle p. Man fr egne. Gamle, utdaterte historier blir litt etter litt aktuelle igjen. Man kjemper flere kamper samtidig.

 

Man blir s srbar, s sliten i hode.. Skulle nske det gikk an massere hjernen min, den er s stram!, sa du. Kan kjenne p den flelsen. Lett.

 

Lenge er man sterk, utholdende og pgende. Man lager en plattform. Prver lage den s stor at alle str sttt. Ansvaret for at alle er med, blir sett og hrt. Alle behov, til enhver tid, m tas hensyn til.

 

Det er lett bli visket ut. Det er s lett viske seg selv ut. Ditt eget behov blir definert av at andres blir dekket. Man har det ikke bra fr alle andre har det bra. Du definerer din egen lykke gjennom andres.

 

S sitter man der til slutt og m erkjenne det uunngelige. Man kan ikke klare alt selv. Det er vel heller ikke meningen! Man ser rundt seg, og ser at man har glemt at man er en del av noe. En del av noe fint. Trygt. En plattform som har vrt der hele tiden. Den grunnleggende. Kjrligheten vi har til hverandre. Den som er tilstede hver dag, som viser seg i forstelse, i blikk, i ord. Kjrligheten som gjr at man tler st i krise. Som gjr den bare sterkere. Den som gjr at vi har en sterk tro til hverandre. At dette styrker oss enda mer, enda tettere.

 

Kjrligheten er sterk!

 

Mvh Merethe

 

#smerte #nrhet #kjrlighet #forstelse #blogg #sliten #energi #psykisk #helse #prrende #asperger #autisme #ungpsykiskhelse

Nr fremtiden ingen ende vil ta

 

Sm tanker p vegne av 

Den ligger der som en utydelig tke. Fremtiden. Hva vil den bringe? Er det jeg som skal komme til den eller er det den som skal komme til meg? Og nr kommer den egentlig?

Hva om jeg ikke klarer se s langt? Hva om dagen i dag er nok. Og det samme med den som kommer i morgen. Ingen fortsettelse. Ingen sammenheng. Det begynner bare om igjen. Hver eneste dag.

Hpet om bli bedre p en dag som denne, er der ikke. Store sprsml om fremtiden, forklaringer om at sm ting, blir til sammen noe stort.

Hver eneste lille seier er med p styrke meg. Sier de. Sier de som ikke har mine tanker og meninger. Jeg klarer virkelig ikke fatte hvordan noen kan si det, mene det nr jeg ikke fler det!

Hva om jeg ikke vil jobbe, da! Desperat slenger du det ut. Provoserende og konfronterende. Sta og bestemt. Ingenting kan endre det. Du har bestemt at tankene dine er den fulle og hele sannhet.

Jeg vet. Jeg vet hva som ligger bak. Den forbannede angsten. Usikkerheten som blir et enormt intetsigende teppe som kveler alt i sin vei. Lys, varme, glimt. Alt blir kvelt ned i det samme hullet. Der du tror du hrer hjemme. Der flelsene dine er. Der finner du deg selv. Som oftest.

 

S sitter jeg der og ser p deg. Tenker at noen andre m gi meg de riktige ordene. For hvilke ord skulle du ha valgt om du fikk velge? Og det ordet du valgte hadde en slik kraft at det kunne helbrede den som hrte etter? Hvilket ord skal man si, nr ingen ord er kraftfulle nok til lfte, reise eller helbrede? Hva gjr du da?

Tomt ser du. Fremover. Fremtiden er der. Et sted. Hadde du bare trodd p den. Hadde du bare trodd at den kan gjre deg godt. At alt du gjr n er med p forme den.

Det betyr ogs at om du velger ikke gjre noe, eller om du ikke har et valg, ja da blir fremtiden som flelsene dine. Mrke, tunge og vanskelige bre.

Gi meg heller ett tonn med stein. Heller den tyngste bren en mann kan bre og enda litt til. Bare jeg slipper bre flelsene mine.

Bre framtiden min, som akkurat n ingen ende vil ta.

 

Mvh Merethe

#angst #jobb #fremtiden #autisme #aspergers #bekymringer #tanker #flelser #helse #skolehverdag #hverdagsaktivitet

En annerledes skoledag

Vekkerklokken ringer. Skoledag. En litt annerledes skoledag. Jeg str opp og lager litt kaffe, tutler rundt, rydder litt. De andre reiser i vei til jobb og skole. Men ikke meg og deg.

Jeg begynner brke litt, rydder litt brkete kan man si. Ser til at dren er pen opp til 2 etasje s jeg er sikker p at du hrer meg. Vet du trenger tid for vkne. Vkne p en god mte. Viktig, for i dag er det skoledag.

Etter hvert gr jeg opp. Rolig og mild i stemmen. God morgen. Svaret jeg fr avgjr hvordan dagen blir. Tonefallet, lett eller tungt? Raskt eller stille? Du vet at det er skoledag, trenger ikke minne deg p det. Uroen for dagen har du hatt lenge. Den bygger seg opp enten du vil eller ikke. Ikke fordi du ikke liker skole, men det er s vanskelig vre klar, konsentrert, holde angsten borte, ha kontroll over situasjonen. Kontroll over deg selv.

Vi har hjemmeskole. Snart kommer lreren. Du finner frem oppgavene dine. Du gleder deg litt. Du har svart p sprsmlene. Kort. Svarer bare p det de spr om, men vi vet du kan s utrolig mye mer. Et leksikon!

Det ringer p dren. Vil du pne? Nei, ikke i dag. Men det gjr ingenting, du pnet forrige gang. Min tur i dag.

Blikket ditt borrer seg gjennom gulvet. Luggen henger over ansiktet ditt som et skjold. Enda ett.

De vanlige frasene blir sagt. Du liker ikke det. Smprat. Vanskelig vite hva man skal si. Orker ikke sprre om vr og vind. Bedre se ut vinduet selv. Kaldt i dag! Blser det ute? Var det glatt p veien?

Ja! Ja! Ja! Bli ferdige! Ikke noe snikksnakk, la oss sette i gang!

Boken din ligger klar p bordet og venter p bli lest.

Lreren spr, ser p deg og venter p svaret. Du ser ned, og svarer. Kort og litt tomt.

Hvordan har du det? Var det vanskelige oppgaver? Hva har du gjort p siden sist?

Altfor stort! Altfor mye! Klarer ikke fortelle alt som har skjedd siden sist. Klarer ikke fortelle om flelser, for de er jo s mange, alle veier!

 

Jeg ser at du begynner stresse. Begynner gni p tommelen, sker blikket mitt. Jeg tar litt over. Snn som jeg pleier nr jeg ser at det stopper opp, ser det er like fr du gir opp og eneste utvei er g.

Det er derfor jeg sitter der. I sofaen. Ikke fordi jeg ikke har noe annet gjre. Sitter strikker. Vet at du sker blikket mitt, innimellom. Gir deg blikket, for gi deg trygghet til klare sitte litt. Og inni mellom gjr jeg det ikke. Nr jeg hrer at samtalen mellom dere to er fin.

Jeg vet hva som kan trigge deg til bli engasjert. Vet hvilke knapper som kan trykkes p, og nr. Det er en hrfin balanse mellom sttte deg i samtalen og trekke meg nr jeg skal. Ingen andre enn de som vet hvorfor, kan skjnne dynamikken som skjer. Nr vi sitter der. Vi blir et team, meg og lreren. Og du.

Plutselig treffer vi! Med et sprsml om spill, favoritt tv-serien eller PC.

Blikket ditt lftes, du stryker luggen din bort, kremter litt og begynner. Ryggen blir rak, du glemmer ske blikket mitt. Du svarer ikke lenger kort. Du forteller. Detaljert. P bde inn og ut pust. Flere sprsml. Flere svar.

Med ett er ikke det lenger bare korte svar p sprsmlene fra lreren, men ogs mer. Du gir mer. Historien blir fortalt, spontant og med eget driv. Sprsmlene blir frre, det er ikke ndvendig lenger. Vi fant knappen.

S er du ferdig. Sliten. Utslitt. Trr i munnen etter ha fortalt om s mye. Vi puster litt ut vi og. Blikket ditt sker meg og jeg nikker. Du reiser deg, hode blir byd igjen og ryggen krummes. Du gr opp og lukker dren etter deg. Tilbake sitter vi, lreren og jeg og vet vi har ftt vre med p noe stort. Stort for oss som har sett deg nr du ikke har klart noe, nr angsten har lammet alt. Til og med pusten.

Stort. Enda ett skritt opp.

Vi smprater litt, jeg og lreren. Planlegger neste skoledag, avtaler tid. 1 uke til neste gang. Nye oppgaver.

Igjen blir det stille i huset. Rydder bort kaffekoppene. Gr bort til trappen. Vet at du har lagt deg, utslitt. Tung pust bekrefter det. Du har sovnet.

Jeg lukker ynene i noen sekunder og hper s inderlig at du kjenner seieren. At du klarer se det like stort som oss. At veien til mlet vrt, er gtt 1 skritt lenger i dag. At kreftene dine i dag er blitt brukt til noe stort. Selv om kroppen din stritter imot.

Denne kampen skal vi vinne, sammen!

 

Mvh Merethe

#skole #asperger #autisme #lring #srinteresser #skoledagen #undervisning #angst #stress #uro

bare vre mamma...

 

Hva livet bringer, er det heldigvis ingen som vet. Vi vokser p prvelser og vi kjenner at vi lever nr vi fr dager som rsker godt i roten. Det er dette vi er laget for, vi mennesker. Laget for takle, tle og lre av erfaringene. De ligger seg i sekken som vi alle har med oss hvor vi enn er i livet.

Vi velger veien vr etter hvilket menneske vi er. Er vi praktikere? Er vi teoretikere? Er vi en av dem som nsker gi, gi til dem som blir s uendelig glad for s lite. Sm gleder som blir til vill jubel?!

Det er det beste jeg vet! se mennesket ovenfor meg JUBLE av glede, fordi vi setter p favoritt musikken eller gjr noe s rart som spise dessert fr middag.

Jeg elsker flelsen det gir meg nr jeg kan vre viktig for noen. Ja, for hvem nsker ikke vre det? Vre en av dem som kommer s nrt, ofte nrere enn de nrmeste.

Er s utrolig ydmyk, som har ftt velge min vei og funnet akkurat det som gir meg s utrolig mye glede, alvor, ansvar og ikke minst flelse av kunne gjre en forskjell.

komme s nrt at man nrmest tenker tankene fr de er tenkt, ser fr andre ser og hrer mer enn det som sies.

Et stort ansvar f. drive et annet menneske som ikke kan drive seg selv. finne balansen mellom lede an der det er vanskelig, slippe opp nr det trengs.

 

Utrolig takknemlig for at jeg har blitt utfordret i mitt arbeide, lrt, veiledet og blitt gitt mye kunnskap. P mange plan. Det har gitt meg en styrke og tro p meg selv til kunne ta avgjrelser, gjennomfre og handle. P vegne av andre og n p vegne av gutten vr.

Er s utrolig takknemlig for at andre mennesker har villet satse. P meg. Ville delt av sin kunnskap, vennlighet og vennskap.

S utrolig heldig man kan vre!

Jeg savner likevel vre en del av noe. Oppleve gledene til andre, over sm ting som gjr en s inderlig varm nr man oppdager det sammen med dem.

 

Men, akkurat n? Akkurat n er det ikke rom for det. N skal jeg bare vre mamma. Og bare for f det sagt: Det er ikke bare, bare!

 

Mvh Merethe

#mamma #autisme #asperger #tilhre #faglighet #Takknemlighet #erfaringer #vennskap #kunnskap

Noen trenger skilting, selv i kjent terreng

Du synker ned i sofaen, og ser tomt foran deg. Hva skjedde n?

En rolig dag, med hverdagslige begivenheter svinner hen. Dagen har den samme flelsen som dagen fr, og fr og fr. Avtaler ble gjort, og brutt. Det er ikke noe nytt, for det er som oftest angsten som styrer og bestemmer over avtalene.

Men ut fra intet, dundrer det noe inn i roligheten. Utlst av hva? Et sinne, et rop om hplshet og en flelse av en s stor og overveldende uro, at den eneste lsningen din er reagere, protestere og utagere.

Hadde du bare sagt i fra fr, tenker jeg, men det blir jo ikke helt riktig. Det er jo det som er s vanskelig. Ingen varsellamper. Ingen pop-up som sier at n nrmer det seg meltdown. Ingen brannmur som hindrer at livet trenger i gjennom.

For det er jo selve livet som blir for mye. Sm uoverkommelige nyanser som ligger seg lydlst opp hverandre. Stille, vel viten om at det vil snart bli for mye.

Struktur og forutsigbarhet, blir til uoverkommelige hindre, for struktur og forutsigbarhet gr ikke sammen med ha en drlig dag. Ikke nr den frst er blitt drlig. Planen p kjleskapet blir fienden, den som skal hjelpe f kontroll, gjr dagen umulig fr den er begynt.

Snikende ligger oppgavene seg i lag, p lag, p lag. Ingen merker at det hoper seg opp, ikke en selv engang. For hverdagen skal se ut p en spesiell mte, den m se make ut til det som str p planen. For det er jo planen. Men jeg er jo s sliten, s sliten i hode! Det trykker og surrer og gjr meg helt lam. Du sier: I dag er hjernen helt bortkastet, og jeg forstr.

 

Riktig medisin, men til feil tid

De lrdes lre forteller om struktur, forutsigbarhet og aktivitet. S lenge man driver det lenge nok; repetisjonene, avtalene, treningen, aktivitetene, s vil det bli bedre. Sier vi. Tror vi p. Vi vet hva som er best, vi som har lest de lrdes bker. Men nr forsk etter forsk feiler, ingenting virker og du stanger med hode og knyttede never mot veggen, hva da?

Da m man snu. Vre tff nok stoppe med det man gjr. Trre ta utradisjonelle valg. Ske mot det som er enklere, for deg. Hjernen er sliten, utslitt. Systemet holder p sl seg av, den finner ingen annen lsning.

Da m man komme til den anerkjennelse om snu, nytt kapittel, bytte bok med andre briller.

S mange vanskelige oppgaver det er i srge for sitt eget beste?

Nr hjernen er fylt til randen, nr den ikke har plass til mer. Toleransen for nyanser, uvesentligheter og flisespikkeri blir mikroskopisk liten.

 

Planer gr i vasken og man m til med en helt ny plan, en plan man aldri har tenkt p fr og ikke har gjort fr. Usikkerheten og krisen stiger i takt med katastrofetanker. Du er p vei til stupet, og angsten skubber deg i ryggen, til slutt s klarer du ikke holde deg oppreist lenger, fttene klarer ikke bre.

 

Snn blir det av og til, men noen ganger er det lurt gjre noe rart.

 

Noen ganger er det lurt med rart

Her str vi da, meg og deg p tur. Ingen jakke eller sko. Ingen sekk p ryggen eller beskjed om hvor vi skal. Vi har forberedt oss godt. Minst i 3 dager. Vi har snakket planlagt og vurdert risiko og fordeler. Vi har til og med sjekket vret. Forventningen stiger mens vi venter p at vi er klar, til g. Til bestige toppen av topper, denne uken. Det er om gjre ikke tr feil, gjre noe som setter oppdraget i fare.

S her str vi. Utenfor dren med hnden trygt p drhndtaket. Trekker pusten godt ned i lungene. Nyter den kalde luften som tar plassen til den gamle innestengte pusten. Vi ser forsiktig p hverandre og smiler. Ler litt. For det er jo litt rart g p tur p sin egen trapp.

S gr vi inn igjen fra trappen, vel viten om at vi har gjort noe godt, litt rart men veldig stort. For i dag var dette stort nok. I morgen? Da skal vi kanskje hente posten.

 

Kan man gi hjelp til noen, selv om de klarer det selv?

Livredd for gjre deg en bjrnetjeneste. For ta over for mye. For jeg ser jo at du ikke orker, men jeg vet du klarer. Det har du jo gjort fr. Men ikke s mye n. Derfor. Derfor gjr jeg det. Derfor hjelper jeg deg med ting som jeg vet du klarer selv. Jeg burde ikke vre redd for det, redd for ta fra deg selvstendighet. Den m komme senere, nr du har fler oppe dager enn nede dager. Nr lysten og orken gjr at du selv vil prve. N skal du bare ta litt imot, hvile kaoset ditt. For kanskje risikoen ved hjelpe for mye, er mindre enn risikoen for hjelpe for lite.

For noen trenger skilting, selv i kjent terreng.

Klem Merethe ❤

 #asperger #autisme

 

Riddere av det runde bord

Litt om alt

Etter noen innlegg fra meg og flelsen av at flere er p vei, kan det vre greit fortelle litt om bakgrunnen for de ulike temaene jeg har og nsker skrive om videre.

Gutten vr fikk diagnosen Asperger Syndrom vren 2017, 16 r gammel. I tillegg til Asperger har han ogs sterk sosialangst og OCD. Dette preger livet hans, og vrt eget, i s stor grad at det var best for alle, at jeg ble hjemme. En stund. Vre tilstede fullt og helt, 24/7.

Jeg nsker skrive for en som ikke klarer uttrykke seg s lett, men som har gitt meg den store og vanskelige oppgaven snakke og forklare p vegne av. Andre ganger blir det bare lse tanker som trenger samles litt.

Det blir lettere for meg uttrykke meg mer konkret nr jeg n forteller litt om hvorfor. Det vil vre tanker jeg vet eller tror kan vre der hos gutten vr. Men alltid fra mitt ststed.

  skrive hjelper, f tilbakemeldinger og hjerter hjelper enda mer. S da prver jeg meg, til min store skrekk og andres begeistring (eller advarsel!) ;-), trykke noen bokstaver ned p skjermen. pent og rlig og s lenge jeg fler det kan hjelpe bde meg og kanskje andre.

Litt etter litt kom behovet for ytre noe, si noe og av og til skrike litt. Fortelle hvordan det kan vre eller ikke vre, leve hverdagen sammen, i ups and downs, frst og fremst for min egen del.

Innleggene mine m ses, leses som sm og av og til litt store betraktninger p livet som leves. Med og uten begrensninger. Om det vre midt oppi det, men likevel p siden. Litt om tillit, ansvar og ydmykhet, bde til de nrmeste og til de som er litt mer ute i den store verden.

Mange tanker som noen ganger er godt se som bokstaver, og andre som etter en stund blir visket ut. Man trkker i kjent og ukjent vann, dypt og uten bunn, men ogs p kjent og trygt underlag.

Som akkurat n, men med hp, drmmer og nsker om andre dager og tider.

Litt av hvert, kan man si

 

mte seg selv og andre viktige mter

Nr livet er s vanskelig at man ikke klarer formidle hvordan man har det, m man ta den lange veien. Man m frst erfare, s vise gjennom handling, for s stole p at andre klarer snappe opp nyansene som gjr at livet er blitt s vanskelig.

Man ligger livet sitt i andres hender og ber om at deres evne til se akkurat deg, er tilstede.

Man blir s avhengig, s utslettet av egen sykdom at det ikke er det minste rart tenke svarte mrke tanker nr kvelden nrmer seg. Man er mer enn litt utmattet etter dagens utfordringer og umuligheter. Angsten for at morgendagen skal bli lik, like svart, like vanskelig, like ensom, like dritt som de andre dagene, eller kan det vre at det blir annerledes?

Ingen vet, for livet m leves for f vite.

Man mter seg selv hver eneste dag uten klare feste blikket eller heve hodet. De samme tankene, noen ganger hye og tunge og andre ganger hvisker de i det fjerne. Oppedager og nededager er en enkel men god nok forklaring for oss som str utenfor. Vi forstr ordene, men ikke innholdet.

Vil du vre bufferen min?

Tenk f en slik oppgave. S stor, s viktig, s utrolig vanskelig.

Vre en buffer. En som ser. En som klarer snappe opp nyansene som kan gjre s ubotelig skade om de ikke blir stoppet, regulert eller omdirigert.

Oppgaven er trolig lite eller beskjedent beskrevet eller forklart noen steder. Man skal vre seg selv, men i en annens rend.

Avgjrelser m tas, svare ja, svare nei og samtidig forst. Og st for konsekvensene dette blir for en annen.

P ett eller annet tidspunkt fles det som man har gtt ut av rollen man en gang hadde. Man har blitt noe mer, en del av et team som skal lage en plan. Oppgaven er gitt, ansvaret er tatt og et stort sukk av ydmykhet er godt plantet innerst i sjelen.

 

Vi hadde jo en plan!

N har det jo seg slik at flesteparten har en overordnet plan for familien sin og livet. Man flger som oftest strmmen og det som er vanlig. Skole, fritid og arbeid er liksom pilarer som man fester de ulike valgene man har eller fr.

Det kan ta lang tid fr man klarer lsrive seg fra den oppsatte planen,  nr livet ikke gr den riktige veien, den gjennomtenkte. Man kjemper imot og prver alt i sin makt jevne ut, justere og dirigere videre p en vei som ikke lenger er en vei. innse at planen ikke er planen lenger, DET er vanskelig!

 

Vi har en plan, Egon!!

S blir det en ny plan. Ikke en svevende, flytende og enkel som man tenkte, men en plan som er skrevet, redigert, godkjent, vedtatt og stemplet. Den er utarbeidet av eksperter p hvert sitt omrde.  Planer som blir evaluert. Noen ganger fortlpende, noen ganger sjeldnere.

Alt blir s regulert, og det er p en mte godt. Det er flere som ser, regulerer, justerer og tar ansvar. Kloke hoder som sammen finner en ny mte, ser mer enn diagnosene.

Et helt apparat skal til for drive et menneske som ikke klarer drive seg selv. Et apparat som holder mter, treffes, snakker sammen og finner ut av hva de nye planene er og hvem som har ansvaret for at planen skal fungere. Vi er ikke lenger alene om det som skjer og ikke skjer. Og det er godt og vondt p samme tid, det er mye som skal slippes og overleveres til andres bord.

Og noen ganger fungerer det, de kloke hodene driver en frem enten man vil eller ikke. Hindringene blir mindre enn de var, fordi andre gir deg rom til utforske andre drer, andre mter gjre ting p, tenke p. Friheten til komme med ideer og se at apparatet er uredd, et nske om prve sammen med oss, vri og vende p etablerte rutiner fordi at det er bedre begynne et annet sted. P en annen mte. Fordi vi snakker om et menneske som aldri vil bli lik til noen andre i hele verden, uansett diagnose.

 

Riddere av det runde bord

Fleksible, kloke hoder som ser muligheter i alt, istedenfor begrensninger. Som ser verdien i hre p, og ligge til grunn det vi forteller.

Tlmodig sitter de alle, rundt det runde bord, og lytter til hverandre. De er eksperter valgt ut til hjelpe. De lytter til oss. Vi er ogs eksperter, p vrt liv og vre utfordringer. Lsningene derimot, tar vi imot med pne armer, for de er det ikke alltid vi har eller ser. Men komme frem til den erkjennelsen, har vrt en lang vei g. Og der er vi nok litt enda.

Vi som sikkert mange andre, skulle klare det selv. Vi forventet det, og trodde ogs det var forventet av oss. Vi mtte liksom bruke opp all kunnskapen vi hadde frst, opparbeidet og tilegnet etter mange rs arbeid innen helse og omsorg.

sprre om hjelp, var ikke det det samme som si at vi ikke kunne jobben vr? Man klarte hjelpe andre men ikke ens egne? Det var viktig f frem at dette kunne vi noe om, dette jobbet vi med. En flelse av at vi ikke kunne feile, ikke kunne stille de feile sprsmlene eller glemme stille viktige sprsml, som var forventet ut fra hvem vi var og hva vi var.

Flelsen av ikke strekke til, ikke klare lse problemene eller gjennomfre det man skulle, gir et s stort slag i magen at man mister regelrett pusten. Uansett hva man gjr, s virker det ikke. Det M jo vre oss det er noe galt med, vr evne til hjelpe vrt eget.

S til slutt satt vi der, rundt det runde bord og klarte ikke lenger vre s opptatt av si det som er riktig, vise for de andre at vi var p hyde med alle teorier, behandlinger og tiltak. Etter hvert kjente vi og forsto at de andre hadde de samme tankene, var like genuint opptatt av finne lsninger. Uvanlige lsninger, og det liker vi! Uvanlige lsninger som ikke passer for alle men passer for oss. Etter hvert s ble alle som satt rundt bordet til riddere. Riddere av det runde bord. Reddende, bestemte og fokuserte mennesker som viste vei, nr vi ikke klarte g frst lenger.

For foreldre skal ikke vre behandlere, skole skal ikke drive behandling og behandling kan ikke bare skje inne p et kontor. Vi vet alle at det likevel er slik det er, blir og m vre, noen ganger. Noen ganger m man g imot alle regler og teorier, for klare komme i gang. Komme i posisjon til hjelpe og f hjelp. Dra lasset sammen, der grensene for ansvar blir smlst.

Jeg skrev litt tidligere om at sanger og gode tekster ofte blir en ventil, de klarer finne ordene jeg ikke finner selv. De gir en mening og kan av og til gi meg noen svar. Bjrn Eidsvg har utrolig mange fine tekster, tunge men enn s virkelige og nre.  Godt hre p nr man str og dirrer uten ord og mening.

 

 Det einaste ho nska seg, var en solskinnsdag, skyfri himmel

Ja, det kan man jo si. Det nsket har vi vel alle. Men livet blir fort veldig mye mer vanskelig, om man hele tiden skal nske seg bort fra det som er, istedenfor se dritten i ya. Heve hode, mte blikket og vre den man nsker vre. Ja det er vanskelig, men ikke umulig.

komme til den anerkjennelsen at det er for tiden slik vi har det, at det er slik vi kommer til ha det, er oppi alt en befriende tanke. Man slutter jage etter noe som ikke ndvendigvis er der eller kommer til komme. Man gir ikke opp, absolutt ikke. Man bare justerer, tilpasser og dirigerer hverdagen frem mot en ny mte gjre livet p. Andre planer, med et annet utgangspunkt. For lykken ligger ikke der ute, den ligger i oss selv.

 

Klem fra Merethe <3

#aspergers #ml #leve #tid #forstelse #empati #helsepersonell #uro #mentalt #mestring #sosialangst #ocd

En kroniker - en krnike!

bli varig syk er det ingen av oss som nsker bli, men mye kan man ikke ha kontroll over slik som arv og milj. Vi kan likevel ofte vre med p pvirke ulike utfall av en sykdom eller lidelse ved enten forbygge eller f en behandling som lindrer eller stagnerer utviklingen.

Om man har vrt s uheldig komme til det punkt at man er blitt kronisk syk av en eller annen rsak, ja da har man ogs ftt en diagnose, eller flere. Helst flere.

Det kan g mange r med utredninger, behandlinger, fremskritt og tilbakefall, gode og drlige perioder. Man har etter hvert opparbeidet seg kunnskap og kompetanse p sin egen sykdom og helse ? man er blitt ekspert p seg selv.

Ofte har man i tillegg til dette blitt sin egen verste fiende. Man utvikler strategier og levesett som ndvendigvis ikke fremmer helse, men heller holder tilfriskning og bedring av helse tilbake.

I lpet av rene det har tatt og utredes, har man ogs kanskje utviklet tilleggsplager som angst, inaktivitet, hyt blodtrykk, drlig kosthold, depresjon, bivirkninger av ulike medisiner osv. Man har en legejournal lik et oppslagsverk i ulike medisinske plager og lidelser - den blir en oversikt over historiske fakta i kronologisk rekkeflge - en krnike.

En er ikke lenger seg selv, men man defineres av sykdommene. Dagene blir brukt til behandle, medisinere og kontrollere.

 

vre syk -  ikke bli frisk

Opplevelsen av vre syk er hyst individuell. Noen gyver p, der andre ligger strak i 14 dager.

Noen blir ikke blir helt frisk igjen fordi plagene gir seg liksom ikke, de kan bli verre og til slutt s kan hverdagen og selve livet vre snudd p hodet. Det man tidligere har klart, er n vanskelig eller rett ut umulig. Ulike reaksjoner p ikke fungere som fr eller miste sine funksjoner, kan vre voldsomme og vanskelige akseptere bde for den som blir syk og dem som er rundt. Sykdommen tar sakte og sikkert over hele ens liv og tilvrelse. Blir altoppslukende og tilslutt det eneste man tenker p og snakker om. Det slitsomt bde fysisk og psykisk.

 

vre syk - og prve bli bedre

Det vre syk uansett hvilken grunn det er, er slitsomt bde for den det gjelder og for ens nrmeste. I slike situasjoner er det svrt lett sammenligne seg med andre og sette seg ml om at det friske klarer skal en selv ogs klare. Ikke s veldig dumt ha det slik kanskje, men nr tiden gr man ikke nr helt i ml s sniker det seg inn drlig samvittighet for alt det man skulle og burde klart. I allefall i eget hode. Man ser ikke lenger alt det gode man gjr, men sammenligner seg stadig vekk med de som tilsynelatende klarer alt.

Trening er et slikt omrde. Man overses i dag med bilder og eksempler p ulike mennesker som har klart bli vellykket bde med tanke p vekt og styrke. Med tanke p det klare komme seg til treningsstudio hver dag og stadig ta usannsynlige nye rekorder bde innen styrke og kondisjon. Man sammenligner seg med dem og ser selvsagt ogs p kropper som ikke har et eneste gram fett noen steder og ser usannsynlige atletiske ut. Vanskelig takle og enda vanskeligere oppn for svrt mange, da nettopp ulike diagnoser gjr slik at man uansett stiller i en annen klasse enn dem som ikke har det s vanskelig eller som p ulikt sett er blitt frisk av sine ting.

Det er selvsagt mulig. Men hva med slippe tak i det man ikke kan oppn og heller fokusere p det man kan?

Kanskje man ikke lenger klarer komme seg p trening hver dag? Spr deg selv om det egentlig er nskelig? Vil du g p trening hver dag? Vil du legge ned s mye arbeid for noe som kanskje blir for tungt for akkurat din kropp? Og finnes det treningsalternativer som likevel gir deg noe som er like bra?

Mange er lei seg for at de ikke klarer trene hardt p treningsstudio slik de gjorde da de var i 20-30 rene og frisk. Likevel vasker de huset, gr i trapper, henger opp klr, bretter klr gr lange turer med hunden i skog og mark, handler og brer handleposer og mye, mye annet. Hvis ikke det er trening s vet ikke jeg hva trening er!

Og hvis man regulerer disse aktivitetene noe, s kan dette bli like effektive som mange av velsene som man betaler for p treningsstudio.

Husvask p speed! Ta for eksempel badet. Ved vaske badegulvet for hnd hvis man i forhold til diagnoser er i stand til det, med skrubb - s fr armer og skuldre virkelig kjrt seg. Hvis man gr opp trappene i huset og tar 2-3 trinn om gangen i steget s har man utfall, hvis man brer handleposene med lett by i albuene og gjr noen bicepscurls p vei mot bilen s har man trening nesten hvor enn man snur seg. Gjr det beste og meste ut av daglige oppgaver la fokuset bli p alt man klarer og ikke sammenlign deg med alt man ikke klarer. Aksepter at livet endres p ulikt vis og gjr det beste ut av det som eksisterer her og n. Fokuser p helse, nytelse, det leve, vre lykkelig med det som er i nuet. Ikke lev ditt liv som andre, men lev ditt liv som deg selv!

 

vre syk - og godta forandring

Det er i sannhet ikke lett tilpasse seg endring nr man er syk. Det godta for seg selv at livet kanskje for all tid er forandret kan oppleves som et totalt nederlag. godta sin nye situasjon eller p et tidspunkt akseptere at livet p enkelte omrder er endret vil kunne vre et frste skritt mot et bedre liv. Som nevnt s er det ikke sikkert at man klarer leve opp til hvordan ulike vellykkede mennesker fremstilles bde i medier og i ulike sosiale forum/plattformer og at man derfor ofte ender opp med f drlig samvittighet.

Godta at livssituasjonen for tiden er endret og forsk se p endringen som muligheter og ikke begrensninger. Alvorlige diagnoser og tilstander m selvsagt behandles i henhold til gjeldende medisinske forlp, men man trenger ikke belastningen med ikke strekke til og ha drlig samvittighet i tillegg til dette.

Noen ganger kan man bedre sin livssituasjon bare ved akseptere og lre leve med, samt justere sine ml bde kortsiktig og p lang sikt. Kanskje det ikke skal vre mange ml som man m jage? Kanskje man kun har dette ene mlet om vre mest mulig fornyd lykkelig resten av livet?

 

vre syk - og leve livet

Oppsummert kan vi vel si at det lre akseptere livet og sin situasjon p en realistisk mte er noe som er bra. Legg vekk drlig samvittighet fordi du som menneske er unik og har kvaliteter p ulikt vis og p ulike omrder som ingen andre har. Vi er alle unike. Og forskjellige. Og heldigvis for det! Det er dette som gjr oss til mennesker til tross for diagnoser og ulike funksjonsnedsettelser. Lr leve ditt eget liv og ikke strekk deg mot likne andre. Fordi de er dem og du er du. Aksepter at andre klarer slik og slik og lev godt med at du ikke klarer alt lenger. Fordi du klarer andre ting! Du har andre kvaliteter som de ikke har. Kanskje du oppdager at dette egentlig er nok for vre lykkelig?

 

Mvh Hverdagsaktiv

#Hverdagsaktiv #asperger

Om du ser en som er svak, gi dem en verden de kan vre sterk i!

Om du ser en som er svak, gi dem en verden de kan vre sterk i

Definisjonen p fysisk aktivitet kan vre s mangt -  fra svette og pulskning -  til vre i bevegelse ut fra egne evner.

Man m kanskje skille mellom aktivitet og det vre i bevegelse. Begge to vil vise noe - men ut fra ens egen evne og forutsetning.

Tilrettelagt aktivitet er viktig for dem som trenger en trygg, forutsigbar og individuelt tilpasset hverdag. Da m den fysiske aktiviteten vre tilrettelagt bde ut fra psykisk og fysisk evne.

Det viktigste for noen, er ha kontroll over det som skjer med kroppen og de omgivelsene de til en hver tid skal oppholde seg i.

Mange av de mekanismene som skjer i en kropp ved fysisk aktivitet som kt puls, svette, andpustenhet, smerter i musklene og flelsen av bli sliten, er de samme mekanismene som inntreffer ved et angstanfall. Dette er viktig kunnskap ha for den som skal hjelpe andre til aktivitet. Noen er mottagelig for lre seg forskjellen p hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner og ut fra dette fr man kontroll og kan st i situasjonen p en god mte.

Andre klarer ikke skille mellom flelsen i kroppen av vre i aktivitet og det som er flelsen av f et angstanfall. Det er i slike situasjoner man m ha strst fokus p at personen skal ha flelsen av kontroll og avslutte en aktivitet FR den frer til angstrelaterte flelser. MESTRING fr EFFEKT!

 

Det er viktig skille mellom tradisjonell angstbehandling der man blir eksponert for situasjoner som trigger angsten og den der du sammen med behandler jobber seg igjennom det som er vanskelig og angstmestring.

Gruppen jeg henviser til, er de som ikke klarer gjre seg nytte av en slik behandling - som ikke klarer ta med seg lrdom fra en situasjon til en annen - de som har eksekutive vansker som gjr det vanskelig for eksempel overfre lrte strategier fra en situasjon til en annen.

 

Terapeutisk tilnrming til kt bevegelse

Nr man har drlig erfaring eller vanskelige opplevelser knyttet til vre i fysisk aktivitet - blir det da veldig fort negativt hre ord som trening, komme i form, tur osv. Det er i denne sammenhengen viktig tenke en mer terapeutisk tilnrming der man bruker dagliglivets situasjoner og virke for alt det er verdt i forhold til vre i aktivitet og bevegelse.

Jeg har lyst til bytte ordet aktivitet med bevegelse. Dette vil fles mer konkret, trygt og kjent. Bevege oss gjr vi jo hele tiden uten at det ndvendigvis gir en negativ assosiasjon.

Psykisk sykdom frer veldig ofte med seg inaktivitet, depresjon og veldig drlig selvflelse. Det blir en nedadgende spiral som er utrolig vanskelig for den det gjelder komme seg ut av og ikke minst for dem som er prrende og behandlere.

Psykisk sykdom som for eksempel ulike angst typer er en komorbid lidelse som ofte kommer i tillegg til fysisk sykdom eller andre lidelser og syndromer.

Komorbide lidelser kan defineres som samtidig tilstedevrelse av en eller flere psykiske lidelser eller somatiske tilstander utover hoveddiagnosen (www.helsebiblioteket.no).

Indre motivasjon

I noen tilfeller er det omgivelsene og tilnrmingen til personen som m individuelt tilrettelegges der personen selv ikke har de forutsetninger eller strategier som trengs til gjre seg nytte av ordinr tilnrming til vre i bevegelse.

Utgangspunktet m uansett baseres p en indre motivasjon der personen ser sammenhengen mellom det vre i bevegelse og en meningsfull opplevelse.

basere det vre i bevegelse p personlige interesser kan vre en utrolig stor utfordring for dem som skal tilrettelegge for aktiviteten ? og her hjelper det p med en god porsjon fantasi. Det hjelper ikke bare vre en god faglig terapeut, man m ogs sette seg godt inn i personens interesse og utfordringer for kunne bruke dette i sin tilnrming, og ikke minst kunne vre troverdig og vise en genuin interesse i samtalen. Man m bygge en relasjon det gr an stole p.

Relasjonsbygging

Nr man ikke har tro p seg selv, er det vanskelig tro p andre. For at man skal kunne klare bygge opp et menneske ? trenger man hjelp. MYE hjelp. Det begynner i den innerste sirkelen, familien og nrpersoner. Her m kunnskap, kjennskap, toleranse og trygghet vre fokus. Det er ikke alltid du finner alt dette hos alle - og det kan man heller ikke forvente. Alle har ikke den samme relasjonen til alle, snn er det bare. Noen er tettere p hverandre enn andre. Vi har ulike roller og brukes til ulike ting.

For en person med psykiske utfordringer kan det vre utrolig vanskelig mtte forklare seg hele tiden til forskjellige personer om hvorfor man handler slik man gjr i ulike situasjoner. Man m rettferdiggjre sine handlinger og valg fordi de ndvendigvis ikke er en standard lsning. Man kommer til slutt frem til mindre gode lsninger som sm hvite lgner, unngelse og isolasjon.

Da blir det viktig ha noen rundt seg som forstr og gir trygghet bde p gode og p mindre gode dager. De blir den indre sirkel. Dette er de man kan stole p, som ser en nr man er p det beste og verste. Det er ikke til unng at man danner seg sterke og solide relasjoner i slike situasjoner.

I stunder der alt blir vanskelig og man er maktesls ovenfor hvordan livet er blitt - da er musikk og treffende tekster gode lene seg til en liten stund. De kan gi deg ro, svar og ord du ikke finner selv.

 

Mor! - jeg vil tilbake! Verden er for stor for meg!

Synger Jan Eggum. Verden er for stor for meg, livet blir et sjokk, for den som synes at mor er nok.

Der ute ligger livet og pulserer, vibrerer og gir mening til alle som oppholder seg der. Eller ikke. Verden er et ubarmhjertig sted, der det ikke er plass til ujevnheter, omvendtheter og anderledelsheter.

Tenk, visst, om, att-tanker herjer innvendig bare med tanken p nrme seg ytterdren. Man fungerer ikke - mister seg selv og det man kunne og visste s godt fr. Tryggheten blir falsk ? bestr av tilgjorte ritualer og rutiner som bare fungerer innenfor disse 4 veggene.

Mennesker man kjente forsvinner i horisonten uten se seg tilbake, uten vente eller forst. Sorgen blir s uendelig stor og uhndterlig. Ensomheten gir ekko innenfor de fire veggene.

En utfordring s stor at man ikke kan fatte omfanget av den. Man tror man forstr, skjnner, kjenner og fler - for s oppdage nye krokete forbindelser og rsaker. Man drives mellom instinktet til beskytte, omfavne, sette grenser, bryte grenser, til bli mekanisk opptatt av gjre alt riktig etter boken.

Innbytterbenken er tom

Hjelpeapparatet blir statister som bare gir anerkjennende bekreftelser ? nikker og trekker seg bort til sidelinjen. Innbytterbenken er tom, ingen reserver spille p og det er ikke et alternativ tape kampen!

vre s sterk! - men tankene s svake,

vre s usikker- men handle med en enorm kraft og vilje!

Gleden over vre s viktig, sorgen over vre den eneste som kan hjelpe.

 

Nr blikket flakker rundt for finne noe...

-noen som har lsningen, noen som kan sitte p innbytterbenken - de blir ikke ndvendigvis brukt- men er en trygghet nr man er sliten og trenger pause.

Ser meg omkring og ser at laget er rundt meg, teamet er der sammen med meg, familien er tilstede, venter p avlaste, lytte og trste.

 

Er s utrolig takknemlig! <3

Klem fra Merethe

 

 

#angstlidelser