Du kan ikke se hva hjertet mitt ser
Du bare peker, fordømmer og ler
Når du ikke kan se at dine sylskarpe piler
Gjør at tro, håp og selvtillit tviler
Du ler og håner dem som ikke jobber
Forteller alle hvor late de er
Du forstår ikke at du er en mobber
At for noen kanskje slutten er nær
Her jeg går på min tur i dag
Ser jeg tomt på andre som løper
Da kjenner jeg på ubehag
For at sykdommen i meg intet røper
Jeg er så lei av at så mange er blinde
For andres smerter som de ikke kan se
For deres sinn de ønsker å binde
Når en ikke lengre kan smile og le
Så her går jeg da en tidlig søndags morgen
Og ser bakken foran som et stup
Men bygdedyret elsker sorgen
Og ser min lidelse som et scoop
Du ser ikke at andres sinn kan være myk
I din forakt for andres situasjon
Du ser ikke dem som er usynlig syk
Der du står som et allvitende ikon
Du velger å se på de svake
Som slammet som synker til bunn
Så lenge du får mele din kake
Sprer du gjerne gift fra din munn
Jeg skulle ønske de som bestemmer
Ja ikke de på mellomnivå
Var de første som delte ut klemmer
Var de første til og forstå
Men slik er ikke makten skrudd sammen
Til det er kravene viktigst
Her skjæres alle under samme kammen
Uten at det nødvendigvis er riktigst
Så ligger jeg her i mørket
Under dynen som skjuler min sorg
Og kjenner på livsgledens tørke
Her i angstbyens ensomme torg
Kan hende det kommer nye tider
Der du og får vandre på den vei
Der usynlig syke lider
og den usynlige syke er deg
Ja, sånn kan det føles ,har vært usynlig syk selv ,var vondt å hele tiden skulle forklare,forsvare osv , “du ser jo så godt” ergo er du ikke syk ,da lider du ikke ,da er du ikke på selvmordets rand ,noe jeg var . Er ikke det i dag , heldigvis . Møtte ei godt voksen dame her om dagen, fortalte at en jeg er veldig glad i er blitt psykisk syk, fortalte at jeg fulgte opp denne personen, hun sa “jammen han er da voksen” . Jo ,sa jeg , men om du er 20,30 eller 40 år spiller vel ingen rolle, denne personen er alvorlig syk ” . Er det så vanskelig å forstå? Må jeg ha knekt min egen rygg ,bein osv for å forstå at det kan være til hinder, at det kan gjøre vondt ? Er det noen som mangler empati helt ? Kjenner jeg blir litt “redd” og forundret over av at noen ikke kan føle MED . Vise omsorg ,litt støtte ! Uansett et fint dikt og viktig tema . Takk
Tusen takk for fint innlegg med dine opplevelser. Ingen skal måtte gå rundt og forsvare seg fra sykdom. Man skal møte støtte og empati. Noen ganger er dette ikke mulig fordi verden dessverre er full av mennesker som har falt ned i det store kunnskapshullet.
Noen ganger er det fristende å gi opp fordi døren alltid virker å være lukket, men de som er tålmodige bør vente på at den åpnes som den alltid vil gjøre. Det er så dumt å ikke være tilstede når det skjer, liksom som Carol King en en gang skal ha sagt..
Ønsker deg en fin Søndag