Jadda. Men istedet for å komme hjem å trekke ut støpselet, så slappet jeg kun litt av før jeg dro på løpetur i finværet. 17 grader og sol lokket meg ut på 20 runder på banen. Hver runde er 400 meter og annenhver runde etter ti rolige, ble brukt til intervall.
Tungt og deilig på samme tid.
Vanskelig å motivere seg til å gjøre det er det egentlig ikke heller. Det er omtrent som å hoppe i sjøen når det er litt kaldt. Tell til tre og ta sats.
Ja det å løpe med en fremmed er skummelt. Eller det å gå på trening alene for første gang, første skoledag, ny jobb, alt er litt skummelt for de fleste første gangen.
Dette er helt normalt.
Så når jeg løper er det alltid alene. Dette synes jeg er helt supert for meg, men det som er virkelig moro er når flere kan samles å trene, løpe og bruke kroppen i aktivitet sammen.
Mange klarer ikke å motivere seg skikkelig til å komme igang med trening uten at man har noe fast å gå til. Mange steder er det gode tilbud på tvers av ulike idretter, private og offentlige tilbud. Noen koster penger andre igjen er gratis. Svært mange finner sitt tilbud her.
Likevel er det mange grunner til at folk ikke helt klarer å passe inn i etablerte tilbud. Det kan hende at denne gruppen sliter med å ikke passe inn på mange områder i livet og har dermed kommet inn i en ond sirkel av #inaktivitet. Denne gruppen føler ofte en økt stigmatisering enten det er overvekt, psykiske lidelser, syndromer eller annet som gjør at man ikke føler at man passer inn.
Ofte finnes det ikke mange reelle tilbud til denne gruppen med en eller flere diagnoser. Og etter min mening er det nettopp denne gruppen som TRENGER DETTE ALLER MEST!
De trenger ikke høre at de ikke passer inn i tilbud som ofte er diagnoseavhengig. De trenger ikke å bli sendt hit og dit i systemet fordi de har multiple diagnoser eller vansker av ulik art som er til hinder for aktivitet vi andre kan ta for gitt.
Vi har alle våre grunner til å ikke løpe sammen med fremmede.
Frisklivssentralene i Norge har kompetanse og forståelse for alle. De har også oversikt over frivillige grupper og tilbud som kan passe for akkurat deg. Mange kommuner har i dag en frisklivssentral. Ta kontakt med din kommune for å undersøke om det kan finnes slike tilbud.
Mange steder er det også vennegjenger som starter med regelmessige aktivitetsøkter som da selvsagt kan tilpasses egne interesser og preferanser.
MEN NOEN ANDRE, klarer ikke dette heller. Det finnes utrolig mange ensomme mennesker som av ulike grunner ikke kan eller klarer å komme seg ut. Kan hende de trenger en trygghet før man kommer seg helt igang?
Relasjonsbygging er i dag en verdsatt kompetanse som ofte blir lidende i en travel hverdag. Ofte har man ikke tid til å bruke tid på å få den tiden man trenger får å kunne begynne snart med noe. Ser du hva jeg mener?
Hvor mange sjeler sitter der ute fortsatt og ønsker sterkt at NOEN SER DEM? At noen bruker litt menneskelig tid på dem? At man finner noen som man kan prate med, le med og ikke minst starte et nytt aktivt liv?
Fordi det tar ofte bare en liten innsats for å komme igang. Å utfordre seg selv forsiktig med folk som vet hvordan det er. Å komme seg avgårde med folk man er trygg på. Det er viktigere enn å løfte et tonn. Det er viktigere enn å løpe en mil. Det å ha en tilhørighet er faktisk viktigere enn ALT!
Det å være menneske innebærer også at vi er der for alle. Også de som ikke passer inn. Det å gi er bedre enn å løfte for betaling. Har du noen du kjenner som vil ut og i aktivitet? Kan du være den som er frivillig i gruppe? Mangler ditt sted et tilbud til de som ikke klarer, til de som ikke tør? Er du den som starter en gruppe på kun to eller fler?
Jeg gjør det. Jeg starter hverdagsaktiv gruppe. Gjør du?
30 sekker ved på døren i dag godfolk! KATJING! Gevinst!
Finnes vel ingen bedre trening enn å stable ved en mørk og etterhvert kald, tidlig høstkveld.
Etter å ha bestilt en ladning med 30 sekker ved, kom den levert på døren i dag. Det vil si at den ble dumpet utenfor. Det krevde innsats for å få den inn i uteboden før regnet tok den helt.
Perfekt! Nyttig trening både for biceps, triceps og mage/rygg. Ikke den helt lange og krevende økten, men selvsagt på toppen av dagens økt med frisklivssentralen.
Alt i alt er det nyttig å klare en liten økt for dagen med et eller annet. Ikke bare er det nyttig for kroppen, men det gir også mye for ens selvtilfredshet.
Det vanskelige er å motivere seg til “såkalte”kjedelige ting. Spesielt etter en lang og gjerne slitsom arbeidsdag, men det å lære seg endring fra en inaktiv livsstil eller vane, til en aktiv, er verdifullt.
Selv ser jeg på det som jeg før synes var kjedelig på noe som nå gir meg en eller annen form for gevinst. I så måte samler jeg nå på gevinster i form av bedre helse. Endring krever at man øver på å like noe. Endring krever at man er åpen for å forandre noe som man før likte, nemlig usunne ting man da har øvd på å like i alle år. Man må øve på det stikk motsatte.
Denne endringsprosessen kan ta mellom 7 og 12 måneder eller mer før hjernen etablerer nye vaner og kvitter seg med de gamle og uønskede vanene.
Selv liker jeg å samle på gevinster som sagt og det skal jeg fortsette med resten av livet.
Denne vanen er nå etablert i mitt system og jeg høster nå gevinstene av dette. Og tro meg, nå kjennes 30 sekker ved mer ut som en belønning enn som et ork!
Hei alle gode lesere. I dag har arbeidsdagen min vært fylt av mye tenking. Det å bruke hjernen for å se ulike løsninger på ulike utfordringer er en av de tingene i livet som godt kan kalles krydder. Evne til annerledestenking er en sport og trening for hjernen som både kan være en fordel og en forbannelse. Forhåpentlig så ser de fleste på annerledestenking som en styrke og ikke en bakdel.
Det finnes mange som av erfaring har tenkt litt utenfor boksen og blitt møtt med mye motstand, utfrysing og til og med diskriminering, men heldigvis så finnes det også noen som ser dette som en verdi for innovasjon og utvikling.
Jeg har gjennom mange års erfaring møtt begge deler av dette på flere felt i livet. Erfaringen min er at de som avfeier annerledestenking og utvikling gjennom nye ideer oftest ender opp med å tape i systemer som krever utvikling. Det å evne å blande trygghet, erfaring og høy kompetanse i systemer er nødvendig, men å utelate personer som er nytenkende vil hemme vekst og felles forståelse.
Jeg vil slå et slag for kombinasjonen nytenking og erfaring som basis for gode og utviklende systemer der mennesker trives og gis mulighet for personlig og gruppebasert vekst. Jeg vil slå et slag for dem som har praktisk kompetanse i kombinasjon med formell kompetanse. Jeg vil understreke faren over å låse seg i egen kompetanse i den tro at det man selv har av erfaring er det som er den eneste veien å gå. Felleskapets forståelse og samarbeid om nytenking er det som skaper gode resultater.
Åpne dørene for dem som ikke er mainstream. Åpne dørene for dem som vet hvordan hammeren brukes og ikke bare hvordan hammeren er laget. Åpne dørene for dem som evner å dra linjer mellom de ulike deler av et felleskap. Mellom etasjene. Riv veggene og la folk arbeide sammen og ikke hver for seg selv om målet er det samme.
Hvis du er den som sitter med nøkkelen, så vær den som tør å gi den ut til de som tenker utenfor boksen. Vær den som våger å inkludere de som kanskje tenker annerledes. Vær observant på faren over dine egne kognitive bias. Vær profesjonsraus. Først da ligger man til rette for spennende utvikling.
Spesielt moro er det å treffe igjen både pasienter og gode kolleger. Det gjør godt å føle seg velkommen og ønsket.
Aktiv har ferien vært, og første dag i jobb innebar også frisklivssentralen. I dag dro vi igang harde intervaller med løping i motbakke. 12 gode drag med kun sekunders pause. Hardt, men deilig. Alle drag lå innenfor 80 prosent og opp til makspuls for meg, så ikke bare deltakerne som tjente på dagens økt.
Det å ha en plass å gå til betyr mye for de fleste. Derfor brenner jeg også for å overføre kunnskap til andre om hvordan man kan motivere seg selv til å endre vaner fra dårlige til gode. Da er det mer enn godt å komme på jobb igjen og få arbeide med å hjelpe andre til å nå sine mål.
Som en sa, “if you find a job you love, you will never have to work again”.
Derfor vil jeg også bidra på frivillig basis og som nevnt i forrige blogginlegg, så planlegger jeg gruppetrening på Sotra kostnadsfritt. Her kan flere samles for å dra livsstillasset sammen med andre i samme situasjon, eller ha en gruppe som man kan ha det gøy med i trening og aktivitet. Dette blir startet i år hvis interessen er der fra mange nok.
Hverdagsaktiv planlegger nå å starte tilbud om gruppetrening på Sotra der fokus er fremgang, samhold, glede og aktivitet. Tilbudet vil være helt og holdent gratis og vil være tilgjengelig for alle fra 18 og oppover.
Fokus blir som sagt på bevegelse og trening med tur, powerwalk og løping alt ettersom hvilken form man er i.
Tilbudet drives av undertegnede som et frivillig tilbud til dem som ønsker å ha flere med seg på et fast opplegg. Det kan ofte være lettere å motivere seg når man er flere, samt det å kunne ha noe fast å gå til.
Dette prosjektet fra oss i hverdagsaktiv.blogg.no er helt kostnadsfritt og vi vil forsøke å gi alle en god opplevelse gjennom felles aktivitet ute.
Tidspunkt for oppstart og detaljer om treningstid er ikke fastsatt og avhenger selvsagt av hvilken interesse det er for et slikt tilbud. Det er derfor viktig med tilbakemelding til oss i hverdagsaktiv om dette. Vi ønsker din tilbakemelding om interessen for et slikt tilbud på kveld/helg, slik av vi vet om dette er aktuelt.
Gruppen vil som basis drives etter samme prinsipper som allerede er kjent for å fremme motivasjon, samhold og treningsglede. Undertegnede vil kunne bidra med kunnskap og erfaring innen trening, aktivitet og livsstilsendring gjennom mange år, samt faglig forståelse gjennom min utdannelse som ergoterapeut.
Synes du dette låter spennende og vil vite mer?
Ta kontakt for nærmere informasjon. Send oss en melding her på bloggen eller via pm på vår instagramside, hverdagsaktiv.
I dag var vi så heldige å bli invitert til å hjelpe til med diverse restaurering og snekring på et eldre naust som trenger en smule oppfriskning.
Dette er jo en nydelig anledning til å få brukt hode og kropp i noe som er nyttig. Mye god hverdagstrening i slikt arbeid.
Det å klare å delta på ulike prosjekter å gjøre det som frivillig er en glede som ikke kan betales i kroner og øre. Å få anledning til å kunne arbeide med hendene er noe vi burde oppsøke og delta mer på hvis vi får sjansen. Det er svært givende å få kunne gi og ikke bare kunne få. Det tror jeg man kunne trengt mer av i et samfunn som i stadig større grad baseres på kapitalverdier og etter min mening de siste årene, mindre på humanistiske verdier.
Uansett er det å få arbeidet med kropp og sjel viktig for alle. Man vil unektelig kjenne på mestringsfølelsen når prosjekter stiger fremover. Og man vil få brukt kroppen på en god måte i sammen med andre. Gode venner som ler og arbeider sammen er en virkelig god verdi å ta med seg.
I dag skal jeg kun skal poste et av de bildene som betyr mest for meg. Som dere som har fulgt bloggen en stund, vet så er jeg i tillegg til livsstilscoach og ergoterapeut også rørlegger og kunstfotograf. Mange ulike sider ved meg som person og med et bredt spekter av erfaring, kompetanse og livserfaring fra både livets lyse sider men også livets mørkere sider.
Med en god dose hverdagsaktivitet, fikk kondisjon og muskler kjørt seg såpass at gangsperr forventes i morgen. Oppdrag nytt bad i 2 etasje er offisielt i gang. Her ligger det potensielt mye trening i oppdraget og venter på en handyman som meg. Eller kanskje mer riktig, en handyman og en særs god supervicer, interiørprofessor og handywoman i form av kona.
Nytt bad oppe vil være en velsignelse for en liten familie med to tenåringsgutter boende i 2 etasje. For høvdingen i huset vil det bli godt å slippe å stå i kø for å gå på do og med innmontert boblebad oppe kan jeg jage guttene ned mens jeg selv nyter boblene oppe.
Uansett vil dette bli særs bra tror jeg. Dessuten er det jo viktig å ha hverdagsaktive prosjekter man kan holde på med og samtidig oppgradere og vedlikeholde hus og heim. En vinn, vinn situasjon dette.
Dessuten har vi et mål om å gjøre dette så billig som overhodet mulig. Sist vi sjekket for en del år siden hørtes det ut som om et slikt prosjekt ville koste oss minst hundre tusen og mest sannsynlig mer. Dette vil vi forsøke å gjøre noe med. Vi kommer til å la det gå sport i det å få kostnadene ned.
Blir uansett spennende å finne ut hva alt kommer på til slutt!
Følg med på bloggen fremover for oppdateringer om prosjektet i tillegg til våre vanlige oppdateringer med hverdagsaktivitet, livsstilsendring og motivasjon.
Her er et bilde av badet slik det ser ut ved start. Flere bilder vil følge ettersom prosjektet gradvis går fremover.
Man merker det i luften. Sommeren har langsomt seget ut av omgivelsene. Luften kjennes friskere, fortsatt varm, men friskere. Man går ut på terrassen og merker at noe er i ferd med å skje. I luften som man trekker dypt ned i lungene finnes molekyler av en endret årstid.
Luften over en fylles av fugler i flokk. Der de før fløy til hver sin kant for å lete etter den store kjærligheten, fylles nå altså luften av små og store vinger som i flokk samles for å fly mot sør. Mot evig sommer.
Mens jeg løfter blikket mot himmelen og lukker øynene kan jeg føle livet, øyeblikket og tiden står på en måte litt stille i et slik sekund. Der all verdens nyheter, vansker og rusk forsvinner ut i et tomrom som ikke eksisterer. Et lite intenst øyeblikk av total meditativ stillhet. Og jeg vet hva som er på vei. Følelsen av dråpene som faller fra skyer som leker stille i himmelhvelvingen over meg. Først små og lekent, med kitlende lekenhet treffer de pannen min. De synes sikkert det er moro å fly høyt der oppe bare for å sikte seg inn mot panneblinken min. Suse gjennom luften bare for å eksplodere i barnslig fryd når de treffer. Deres fryd får meg til å trekke på smilebåndet. Deres lekenhet vekker de litt større dråpene. De vil også være med på denne dansen mot panneblinken. Med stor fart sikter de seg inn og suser selvsikkert mot meg. Store tunge og vakre som en million små diamanter treffer de meg. Også de eksploderer i frydefullt fossefall over meg. Regnets diamanter og livgivende egenskap skyller over meg som gledesdråper og gir nytt liv til alt det treffer.
Hvis vi bare kunne nyte denne egenskapen i større grad. La regnet være livgiver og ikke egnet til depresjoner og smerter i leddene. La oss heller hylle det som skjer. Fordi jeg selv kjenner at regnet gir også liv. Jeg vil rette min positivitet mot godt gammeldags drittvær. Jeg vil føle regnet vaske vekk negativitet og skylle over meg som bølgene fra sommeren også gjorde. Jeg vil gi denne sommerens positive følelser også til de samme dråpene fordi de er også av samme opphav.
Jeg løfter ansiktet og tar imot alle dråpene med barnslig glede. Jeg kan kjenne at kroppen fylles med kaldt og friskt vann og jeg kan ikke unngå å tenke på hvor heldige vi er som har vann, rent friskt vann som faller ned og beriker vår tilværelse og gir oss muligheten til å leve våre liv. Som gir oss mat og livgivende tilførsel av væske. Jeg lar meg selv bli stående lenge under dette rennende vannet fra himmelen. Gjennomvåt kjenner jeg kulden fra en ny årstid tre inn i omgivelsene mine og gi meg en forsmak på høsten. En tid der skogens trær langsomt kler av seg og skifter til et mer passende antrekk. Fra grønt til en mer fargerik kolleksjon fra verdens fremste designer, nemlig Moder jord.
Så mens jeg trekker pusten dypt igjen og husker på at denne luften faktisk er fylt med fred og ro tross alle vansker som finnes der ute, så går jeg inn i huset og setter kaffen på. Vel under teppet her i sofaen senker roen seg i kroppen. Smaken av nytrukken kaffe erstatter regnets våte litt kalde følelse med en ny type varme. En varme som forteller om bris fra en sommer som har vært god. Der opplevelser og fønvind har blandet seg i skjønn forening. Der sommerens varme og gode følelser har fylt meg med glede, livsmot og styrke til å kunne gi. Til å kunne få. Til å kunne bringe meg videre på den reisen hvert sekund, hvert minutt, timer, dager og år som livet består av. Styrke til å kunne møte alt som livet måtte finne på å kaste mot meg med positivitet og arrogant styrke. Med å møte dette livet med en glede og evne til å akseptere. Med å klare å være meg, selv om klesdrakten skifter som årstiden forandres. Der mine klær er mitt humør, der mitt humør er fargerikt nok til å skape begeistring og glede til alle jeg møter på min vei. Der de som møter meg med negativitet, fordommer og dritt, bare kan viftes vekk med hånden like lett som vinden blåser vekk løvet fra trærne om høsten.
Så da sitter jeg her da, under teppe på sofaen med en kopp god varm kaffe og skriver dagens blogginnlegg om livet, årstider, følelser og lengsel. Om gleder og sorger og om litt av ditt og litt av datt. Ute faller regnet tungt ned og jeg kan se på de lekende dråpene og glede meg over at jeg er her, nå i livet.
