Motivert eller ikke motivert, det er spørsmålet! Men finnes det et lettvint svar på dette?
Når jeg våkner opp om morgenen og har fri fra jobben, så tenker man at det er veldig deilig å nyte fridagen sin, ikke sant? Så tenker man gjerne på alt det man burde få gjort som man ellers ikke får tid til i en arbeidsuke, ikke sant? Da er det veldig lett å få en slik “OFFFAMEG” følelse. Skulle, burde, må… men orker ikke.
Kjenner du deg igjen? Motivasjonen er forduftet, hokuspokus…vekk!
Så hvordan jobbe med å finne en motivasjon som varer og som kan hentes frem når man trenger den?
Dette har jeg som coach jobber med over lang tid og svaret jeg har til dette er at det er like mange svar som det er mennesker på jorden. Vi alle motiveres av ulike personlige faktorer. Det er derfor det er så viktig å få avklart hvilke faktorer som gjelder akkurat deg!
Selvsagt finnes det noen fellesnevner, men kort fortalt kan vi se på motivasjon gjennom 2 hovedområder, nemlig INDRE OG YTRE PÅVIRKNINGER.
Enkelt forklart så må man finne ut hva som gir deg mest belønning for å gjøre også de kjedelige oppgavene. Eller bedre, finne ut hvordan de “kjedelige” oppgavene kan gjøres til en belønning for deg selv. På denne måten vil oppgavene kunne bli sett på i et litt annet lys.
For å ta et skoleeksempel. Hvis man virkelig ikke har lyst til å gå på shoppingsenter med kona en lørdags formiddag, så tenker deg at du faktisk skal kjøpe deg selv en 65 tommers ny smart TV denne dagen. Ser du poenget? Da blir motivasjonen straks endret gjennom en ytre motivasjon. Plutselig er det ikke like kjipt å bruke lørdagen på shoppingsenter.
Man kan manipulere seg selv for å få bedre motivasjon ved å trene på å legge vekk tanken om hva som er kjipt og ikke. Hvis man ser på husarbeid som noe dritkjedelig, ja så spør deg selv hva du som person får ut av det å ta huset. Du får en skikkelig god treningsøkt, du får et rent og ryddig hus noe som gir deg overskudd og selvtillit, du får et sunnere inneklima, du får rent tøy, du får kred fra familien, du får rett og slett så mye gevinster at du kunne tenke deg å ta huset hver eneste dag!
Det å finne ens indre og ytre motivasjonsfaktor kan hjelpe deg til å bedre motivasjonen totalt sett. Men det innebærer ofte en vridning av et etablert tankesett. Man kan for eksempel ikke være fast bestemt på at man aldri skal jogge ute langs veien og stå på dette til dommedag uavhengig av hvilke dårlige grunner man har, hvis man ønsker å få bedre kondis, ikke sant? Noen gamle holdninger må man faktisk vurdere å legge bort for godt.
Så folkens, man kan enten lete etter, eller legge til indre og ytre motivasjonsfaktor i sin egen hverdag, eller man kan få hjelp av for eksempel meg som coach. Jeg jobber ved Bergen Helhetsklinikk som veileder, terapeut og foredragsholder og tar også online coaching. Send meg gjerne en mail på [email protected]
Ønsker dere alle en fin dag og motivert til alt du ikke tenkte du egentlig er motivert for.
I dag føler jeg absolutt ikke for å være hverdagsaktiv. Opp å løpe eller nå skal vi peise på med å få gjort ting, synes å være laaangt unna denne morgenen.
Vi trenger i sannhet ikke å ha dårlig samvittighet hvis vi ikke klarer noe en dag eller tre etter min mening. Stress ned og nyt julelysene, juletreet og andre trivielle ting i hverdagen innimellom.
Bare det å synke sammen i sofaen tidlig en morgen med kaffekoppen og god morgen Norge på tv2 er avstressende på en litt sånn tidig måte. Hunden ligger henslengt i sofaen ved siden av meg å drømmer om julemat antagelig og resten av huset sover. Ute er det som vanlig vått og trist, men med lysglimt i det fjerne. Jeg tenker at disse lysene viser vei inn i en god julefeiring med familiebesøk. Gleder meg til dette.
Neste år er på vei med stormskritt. Jeg gleder meg vilt til alle utfordringene som står i kø. Nytt firma, skolegang og nye titler i boken venter. Ny jobb har jeg også på gang. Eller mer riktig er det vel å si at med firmaet så er det ekstra jobb. Jeg vil fortsatt være 100% ergoterapeut. I tillegg vil jeg også ha jobb som Hypnoterapeut, foredragsholder og coach i 2020. Dette blir umåtelig spennende og jeg gleder meg til å kunne drive med livsstilsendringer for alle som trenger dette på en helt ny og revolusjonerende måte i Norge. Mitt eget konsept for livsstilsendring og helsefremming er klart og dette vil ganske sikkert kunne hjelpe mange av dem som sliter med dørstokk milen. Svært mange har liksom forsøkt alt. Svært mange har møtt veggen. Det finnes utallige støttemedlemskap på ulike treningssentre der ute. Likevel blir det flere og flere av dem som trenger det aller mest, i listene over dem som rammes av overvekt, og livsstilsrelaterte sykdommer. Hvorfor er det slik? Virker ikke tiltakene som eksisterer? Etter min mening så gjør det ikke det. I alle fall ikke nok.
Verdenspremiere i Januar på et helt nytt konsept!
Derfor har jeg utviklet et helt nytt konsept innen livsstilsendring som aldri har vært forsøkt i Norge. Konseptet er særlig rettet mot dem som sliter med dørstokk milen. Ingen fjas og svada, men metoder og erfaring satt i system som er vel utprøvd over mange år med dette arbeidet. Jeg har gjennom svært mange år gjort unike erfaringer innen arbeid med livsstilsendring. Jeg har som flere av dere også vet, både videreutdanning innen folkehelse og en rekke andre kurs innen dette området. Dette gleder jeg meg stort til å få jobbe videre med i 2020. Mer om dette kommer etterhvert her på bloggen folkens! Dette blir svært spennende å lansere som terapeut og coach.
Men altså akkurat nå…her i sofaen, her tar jeg en ekstra kopp med kaffe og nyter synet av julelysene, Buddyen min og lyden fra oppvaskemaskinen som summer i bakgrunnen. Det å lære avstressing er gull verdt!
I dag tar jeg for meg stressbulking av bilen og stressede bilister.
Har du noen gang stressbulket bilen din, eller kanskje kjenner du noen som er skikkelig stresset i trafikken?
Alle andre er idioter og du er den eneste som virkelig kan kjøre bil? Kjenner du kanskje igjen deg selv eller andre i denne beskrivelsen av en bilist nær deg?
Hva er det egentlig som skaper slik ufattelig irritasjon hos det som vanligvis er ordentlige og hyggelige mennesker?
Smilende setter de seg inn i bilen, starter opp og ruller sakte ut på veien. Så med ett…smilet krymper inn til et skjevt, ondskapsfullt og forvridd ansiktsuttrykk. Øynene smalner til ondskapens sorte djeveløyne med mord i blikket og foten hamrer taktfast hardt mot vekselvis bremse og gasspedal. Bilen rykker brutalt og taktfast fremover i køen. Ondskapen og hodet dreier sikkert over i hissigmodus der du på sekunder forvandles til en kreatur hentet rett ut fra filmen eksorsisten.
Hulemannens sanne ansikt av trafikal primitivitet kommer til overflaten og avslører den ellers så hyggelige sjåførens sanne stressnivå på innsiden…Når villdyret våkner,liksom.
Hva er det for mørke krefter som forvandler ellers oppegående mennesker til villdyr med primitive og morderiske tanker mot sine omgivelser i trafikken? Jeg må jo glatt innrømme at jeg selv også har slengt fra meg gloser som hvis noen hadde hørt meg, ville kvalifisert til utestengelse fra himmelen på livstid. Hva er det som gjør oss så steike gal og forbannet mot våre medtrafikanter? Og har det en løsning? Finnes det gode grunner for å fortsette å oppføre seg slik? Er slik oppførsel farlig og kostbar? Og ikke minst, treffer bannskapen den eller de som den er myntet på?
For det første så er det ganske normalt at menn med lite kontroll over egen oppførsel og mindreverdighetskomplekser oppfører seg slik i trafikken. Dette er en påstand jeg slenger ut her nå og motsvar må gjerne komme og diskuteres. Kvinner er forresten ikke et hakk bedre. Hva deres problem er når dem av en eller annen grunn finner det for godt å presse seg opp i hekken på forankjørende og febrilsk fløyte, blinke og “dytte” bilen foran seg fremover fordi denne ligger kun tre kilometer i timen over fartsgrensen, vites ikke. Hva som driver denne hissigheten til slike høyder må jo muligens skyldes manglende tro på egne ferdigheter i trafikken, eller kanskje er det en sterk overdreven tro på sådan?
Som sagt har jeg også holdt på slik tidligere. Inntil jeg faktisk oppdaget hvor lite denne oppførselen gavnet meg selv og særlig hvor lite de idiotene jeg delte vei med faktisk ble rammet av bannskapen og hissige utfall mot deres bakre støtfanger. Det var rett og slett en fornøyelse å legge dette bak meg. Det å ta en kjøretur etter dette er nå bare en fornøyelse samt at jeg sparer tusenvis av kroner på det.
Hvordan? Hvorfor?
Ja det er egentlig enkelt hvis man tenker over det. Se for deg at du er ute i siste liten og du trenger å gjøre unna julehandelen. Du peiser på for å rekke senteret, og du tråkker litt for hardt på gassen for å rekke frem. Du priser deg lykkelig for at det er lite trafikk og fyker forbi en fotoboks som du ikke husker at var der. Julegaven til 300 kroner har nå steget til 2300 kroner. Vel fremme på senteret er det kaos med andre idioter som faen ikke kan verken være tidlig ute eller parkere. Du banner høylytt og prøver febrilsk å finne en luke nær inngangen. Der! Hurtig presser du deg forbi to gamle damer med handlevogn, fløyter utålmodig på en mann med handleposer og skviser deg og bilen inn i et altfor lite hull av en parkeringsplass. Bare for å høre lyden av metall mot metall. En stygg stripe i lakken gliser mot deg i et fandenivoldsk flir. Mannen med posene flirer og damene med handlevogn ler og rister på hodet. Julegaven har plutselig steget til 5839 kroner. Minst! At det er andres feil ifølge deg selv er det faktisk ingen og aller minst forsikringsselskapet ditt som bryr seg en dritt om.
Stressnivået ditt er nå så høyt at blodtrykket ditt når et faretruende høyt nivå. Risikoen for slag og hjerteproblemer er betydelig økt. Som skattebetaler synes jeg det er noe dritt at din trafikale galskap skal belaste helsenorge og min egen og mine barns sikkerhet bare fordi du måtte sette et stressnivå såpass høyt. Såpass høyt at du faktisk gikk fra en habil sjåfør til en potensiell drapsmann som kjører inn i en gruppe unger langs veien i det blodtrykket ditt fremprovoserer et slag.
Er det virkelig verdt det folkens?
For min del er det ikke det. Jeg vil heller jobbe med å bli en trafikal sikkerhet enn et usikkert monster i trafikken. Så hvis du er av typen som skriker, hyler, banner og presser deg frem, og hvis du er av typen som synes at alle andre er drittdårlige sinker og idioter rundt deg, ja så burde du kanskje vurdere å la andre kjøre? Altså for din egen og andres sikkerhet liksom? Fordi du faktisk er en fare for både deg selv og andre. Du har egentlig ingenting i trafikken å gjøre. Parker bilen for godt med mindre du ikke tar grep.
Men, seriøst folkens. Er det virkelig slik at vi ikke takler å komme litt sent? Er det virkelig slik at vi ikke fikser å være i trafikken uten å skrike vilt og uhemmet mot folk som ikke hører oss likevel? Er det virkelig slik at vi velger å straffe, pine, og påføre oss selv potensiell sykdomsfare ved å kjefte på folk rundt oss som til alt overmål ikke engang enser at vi gjør det? Hvor dum går det egentlig an å bli? Meg selv inkludert her selvsagt.
Så jeg selv har tatt grep. Jeg velger aktivt vekk stress og sinne med god tid, fornuftig kjøring, og aktivt slippe dere sinnatagger forbi meg i trafikken. Aktivt velger jeg å parkere langt vekke fra inngangen på kjøpesenteret fordi galningene med høyt trafikalt blodtrykk skviser seg helst inn i selve kjøpesenteret i sin jakt på stressbulking og det å spare tre ekstra skritt med fysisk aktivitet.
Jeg velger aktivt å utsette til i morgen det som potensielt stresser meg i dag.
Hvorfor?
Jo fordi jeg sparer tusenvis i bøter, bulking, og striper i lakken. Og fordi jeg kun straffer meg selv og ikke dem som uansett ikke hører meg likevel. Fordi jeg sparer meg selv for stress som kan føre til sykdom og ulykker. Fordi jeg ikke gidder å være den som er skyld i at noen kanskje mister livet eller blir skadet for livet på grunn av hastighet eller stressfylt og hasardiøs kjøring. Derfor!
Jeg oppfordrer alle dere som føler dere truffet av dette til å ta grep! Jeg oppfordrer alle dere som er nær dem som oppfører seg slik om å ta grep og fortelle dem om hvordan de oppfører seg. Jeg oppfordrer alle om å forebygge stress som kun rammer dere selv, egen familie og egne barn på grunn av idiotoppførselen din. Den kan ABSOLUTT IKKE FORSVARES!
Det å feile er vi mennesker utrolig redde for. Det setter oss i et lys som tilsynelatende er så dårlig, at vi sliter med å se noe annet enn mørke rundt oss. I alle fall i øyeblikket. Til omgivelsene våre har glemt alt og vi kan gå videre.
Det er vanskelig når man driter på draget, selvsagt, og det er vanskelig når man gjør eller sier ting som er feil. Spesielt er det vanskelig når de feilene vi gjør får konsekvenser, ikke sant?
Men er det virkelig så fælt? Eller kan det tenkes at det å gjøre feil faktisk er menneskelig? Selvsagt vet vi svaret. Logisk sett så vet vi at det er menneskelig å feile. Alle feiler hele tiden. Uten feil ville vi ikke hatt læring. Og hadde vi ikke hatt læring, ja så hadde det ikke fantes utvikling.
De fleste mennesker vet jo dypest sett dette ufravikelige faktum. Men likevel så går vi mennesker rundt å er livredde for å feile. Hvorfor er det slik?
Vel, det er et større spørsmål, men jeg tror at hvis vi setter oss ned og reflekterer litt over dette, ja så er det enklere å forstå.
Krav er et stikkord!
Hele tiden stilles det krav til oss. Og vi selv stiller krav til oss selv. Og forventninger om alt mulig fra A til Å. Og like naturlig som det å gå på do, ja så er det naturlig å ikke klare alle krav og oppfylle alle forventninger til oss. Vi feiler. Eller bedre sagt, vi klarer selvsagt ikke alt som forventes av oss. Det er nemlig ikke mulig i dagens krav og forventningssamfunn. Og nettopp det, skal vi si noe om.
Feile og drit deg ut med verdens største selvfølgelighet!
Selvsagt! Det burde vi alle bli flinkere til folkens. Som nevnt tidligere så er det å feile og drite seg ut selve fundamentet for læring! Og vi alle burde le mer av oss selv når tabbene lyser mot oss og alle ler av oss. Eller ler de med oss? Selvhøytidelighet burde vi jobbe mer med å få bort. Da blir livet litt enklere.
Vi kan også akseptere at noen av oss trenger mer tid enn andre for å lære av sine feil. Hvis vi justerer våre forventninger til oss selv og andre, ja så er det vel enklere å akseptere en viss tidsbruk i en lærekurve? Det betyr rett og slett å vise mer storsinn både overfor seg selv, men også til dem rundt oss. Akseptere at vi selv og andre gjør samme feil flere ganger. Rettled i stedet for å kritisere.
Le mer av våre egne og andres feil. Skryt mer av tabber, ikke ha så høye forventninger til alt som ikke er mulig. Og folkens. F…k krav som er så høye at man aldri når dem! Lev godt med dine egne tabber og feil, nyt livet og chill mer!
Først i dag kjære lesere, vil jeg vise til en lenke til en liten test som dere kan ta. Denne testen viser hvordan det egentlig står til med kroppen i forhold til din egentlige alder. Testen skiller seg fra andre liknende tester med et mer underholdningsinnhold, enn et bygget på vitenskapelige fakta. Testen er utarbeidet ved NTNU. Testen gir et uhøytidelig, men temmelig nøyaktig bilde av hvem som er eldst av deg og kroppen din. Ta testen og sjekk hva svaret blir. Men du, svar dønn ærlig ellers lurer du bare deg selv og håndtakene rundt livet blir enda staere å bli kvitt. Selvløgn er roten til enda mer inaktivitet. Her finner du testen.
Alt du gjør er viktig når det kommer til bevegelse. Mange tror feilaktig at det å måtte løpe av gårde mil etter mil og det å måtte betale i dyre dommer på et eller annet studio er nødvendig for å kunne oppnå resultater.
Det hjelper selvsagt på motivasjonen for en del å kunne ha noe fast å gå til, men vi vet at ikke alle lar seg motivere av dette og så ender man i stedet opp med inaktiv livsstil, sykdommer relatert til inaktiv livsstil og generelt nedsatt form, styrke og evne til bevegelse.
Veldig mange undervurderer hva som egentlig kan gjøres på hjemmebane. Man trenger ingen utstyr, man trenger ikke plass, man trenger heller ingen penger for å kunne få resultater helt på linje med det de fleste treningssentre tilbyr. Man kan til og med å sixpack ved kun å ligge på sofaen.
Eller om det er vanskelig så kan man få det i senga.
Trening i heimen er virkelig et undervurdert treningssenter. Og man trenger heller ikke å slite seg av gårde i timevis med tungen hengende ned på haken. Det holder at den henger der noen minutter hver dag.
Ok. Nok snakk. Hvordan gjør man dette?
Først og fremst så må kostholdet reguleres. Har man et midtlivsbelte rundt livet, er ikke dette bare farlig, men også umulig å fjerne uten at kostholdet reguleres. Dette innebærer ikke nødvendigvis at man skal slanke seg. Det holder ofte for de fleste med mindre de er svært overvektig å begynne å spise sunne matvarer i RIKTIG MENGDE!
Som jeg har skrevet om tidligere er det å følge rådene til Helsedirektoratet en svært god start. Bra mat tips og regler man kan følge finnes her.
Trenger du noen å chatte med angående mat og kosthold samt spiseforstyrrelser kan du også få hjelp på ROS. De har også en anonym chatfunksjon som er nyttig.
Som sagt. Kosthold og riktig mengde mat er som du skjønner nøkkelen til en sofabasert sixpack. Men du trenger selvsagt også noen tips til å guffe opp effekten en smule. Løping på stedet hvil i 4×4 minutters intervaller krever kun 0,3 kvadratmeter plass. Alternativt kan man sitte i sofaen og reise seg så mange ganger man klarer i 4 minutter, et minutts pause, så nye 4 minutter også videre. Husk man skal bli skikkelig andpusten. Blir du ikke andpusten såpass mye at du har vanskelig for å prate, er det litt for lite intensitet.
Man trenger også å krydre en 90 minutters sofatid, altså den tiden det tar å se en fotballkamp for eksempel. Den tiden det tar å se en fotballkamp, kan brukes til å gjøre øvelser som trigger magemusklene. Både de skrå magemusklene og fremre magemuskler kan gjøres liggende i sofaen eller i sengen. Øvelsene du finner her gjøres alle liggende i sofaen eller sengen og kan altså gjøres i løpet av kun 8 minutter, men jeg anbefaler å gjøre dem flere ganger i løpet av, ja for eksempel VM kampene i fotball. Eller gjennom alle sesongene av Hollywoodfruer eller hva som enn måtte passe.
Så oppsummert så bør man ha et sunt og godt forhold til inntak av næring, samt altså det å kunne forbrenne det som lagres. I tillegg må man arbeide med muskulatur slik at disse blir sterkere og mer definerte. Husk at alle har sixpack, det er bare ulik avstand inn til den.
Hvem tror du at du er egentlig? Har du tenkt på at du avviker fra normalen? Du kan tro vi alle snakker om dere.
Vet dere ikke at da verden ble bygget rundt dere, ja så het den A4? Og nå er dere ikke det. Dere er rare. Ubestemmelige i både størrelse og form. Ja, og ikke minst i oppførsel. Og i måten dere tenker på da! Off, den måten dere hele tiden tenker på ting er jo totalt avvikende fra oss normale. I vår verden av papirstørrelse type A4 så, ja beklager å måtte fortelle dere at dere passer IKKE inn.
Altså, det er ikke for å være frekk, men altså…det er jo mer for å hjelpe dere. Gi dere en ny sjanse til å gripe fatt i denne utstrakte hånden slik at dere kan falle tilbake på plass i denne rekken av tilpasset orden. Denne som vi lærde, massene, lederne og veiviserne deres har skapt for å opprettholde orden i universet. Kom, kom, fall tilbake på plass!
Marie! Albert! Kom dere inn igjen på plass i systemet! Vi vil hjelpe dere! Ikke gå der ute å rek rundt som rebeller utenfor boksen!
Albert og Marie så på hverandre og smilte. De trakk lett på skuldrene og takket høflig nei til å være som alle andre. Albert Einstein snudde seg mot Marie og sa ” Kjære miss Curie, jeg tenker vi kommer litt lenger ved å ikke være som alle andre”.
Våg å være annerledes du rare mann og dame! Våg å tenke utenfor boksen. Ikke la deg tvinge inn i rekkene hvis du vil oppnå forandring. Våg å tenke annet enn massene. Kun da vil store ting skje. Kun da vil verden bli forbløffet.
I dette innlegget har jeg tenkt å skrive om en sak som har opptatt meg i alle år. Dette er et tema som jeg synes fortjener langt større oppmerksomhet enn det faktisk får.
Dødsstraff, moral og solidaritet.
Det er ikke meningen å plassere skam og skyld på noen, men bare fortelle litt om et for meg svært viktig prinsipielt standpunkt jeg tok for svært mange år siden. Jeg tok da en prinsipiell avgjørelse om ALDRI å reise til land i verden som fortsatt praktiserer DØDSSTRAFF.
Tenk på dette folkens, at når og hvis noen dømmes til døden i et land, uansett grunner, så setter altså dette landet til side en av menneskets viktigste egenskaper, nemlig håpet. Håpet om en bedre verden. Fordi etter min mening er man ikke et hakk bedre enn en som har tatt et liv, hvis man selv gjør seg til dommer over alle dommere og tar et liv som gjengjeld.
Jeg legger meg ikke bort i andre lands rettspraksis, men jeg har altså et moralsk ansvar selv om ikke å reise til steder som praktiserer det å ta et liv. Dette er en mening jeg har hatt hele mitt voksne liv.
Svært mange reiser til land som har praktisert dødsstraff de siste ti årene. Ifølge Amnesty finnes per 2018 en lang liste over slike land.
AFGHANISTAN
ANTIGUA OG BARBUDA
BAHAMAS
BAHRAIN
BANGLADESH
BARBADOS
BELIZE
BOTSWANA
CUBA
DE FORENTE ARABISKE EMIRATER
DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK
EGYPT
EKVATORIAL- GUINEA
ETIOPIA
GAMBIA
GUYANA
HVITERUSSLAND
INDIA
INDONESIA
IRAN
IRAK
JAMAICA
JAPAN
JEMEN
JORDAN
KINA
KOMORENE
KONGO
KUWAIT
LESOTHO
LIBANON
LIBYA
MALAYSIA
MONGOLIA
NIGERIA
NORD- KOREA
OMAN
PAKISTAN
PALESTINSKE SELVSTYREOMRÅDER
QATAR
KITTS OG NEVIS
LUCIA
ST.VINCENT OG GRENADINENE
SAUDI ARABIA
SINGAPORE
SOMALIA
SUDAN
SYRIA
SØR-SUDAN
TAIWAN
TRINIDAD OG TOBAGO
TSJAD
UGANDA
USA
VIETNAM
ZIMBABWE
(kilde Amnesty international)
Mitt eget prinsipielle standpunkt vil vare til denne for meg feile politikken slutter og human avstraffelse av forbrytere vil være i fokus.
I USA er det flere stater som nå mener at praksisen med dødsstraff er grunnlovsstridig og avskaffer denne praksisen. Det er likevel mange stater som fortsatt opprettholder den. For meg er dette uforståelig. I julemåneden dette året vil jeg fokusere på empati, forståelse og evne til å gjøre våre omgivelser og venner litt bedre enn før.
Hva mener dere kjære lesere? Hva er dine prinsipielle standpunkt?
Hei alle gode mennesker som leser, deler og følger med på hverdagsaktiv.blogg.no
Dere betyr så utrolig mye for det jeg skriver alle sammen. Dere inspirerer, får meg rørt, gir meg energi og glede og av og til må jeg faktisk felle en tåre. Ja, folkens ekte menn gråter også. Det er ikke et tegn på svakhet. Det er et tegn på styrke. Er du opplært til å tro noe annet er du utsatt for fake opplæring og feilinformasjon.
Dagen i dag er Søndag og første Søndag i advent. Og jeg har et budskap i dag som jeg brenner for og som jeg håper mange vil lese og følge.
Må du drikke i julen?
Et enkelt spørsmål, men for noen også et ubehagelig spørsmål. Og hvis du er av dem som synes dette spørsmålet er ubehagelig, ja så kan det faktisk være en grunn for dette. Dette er faktisk et hint av fare. Når kroppen får et stikk av dårlig samvittighet, ja så er det muligens et tegn om at man har innsett selv at man har et problem?
La det være sagt med en gang. Jeg drikker gjerne en god øl hvis jeg får lyst på dette. Jeg liker øl veldig godt. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis trenger å ha alkoholen som følgesvenn med det som følger av dette? Merk deg gjerne at jeg sa, “jeg tar gjerne ET glass med godt øl”.
I juletiden, eller julemåneden for den saks skyld så er det opplest og vedtatt at vi skal kose oss litt ekstra. Men er det virkelig slik at vi skal være nødt til å bli fulle og ubehagelige for våre omgivelser? Man vet godt at når vi treffer den kollegaen, vennen, far, mor eller venner som er full, ja så liker vi som er edru det SVÆRT DÅRLIG. Det er flaut og ubehagelig. Og mange blir også redde.
Det å rave rundt var jo ikke meningen, men vi vet jo at dette skjer. Og dessuten er man da også utsatt for ulykker og i verste fall hendelser med fatale konsekvenser. Er det virkelig verdt det?
Vi vet også at kosedrikking i julen skaper utrygghet for våre barn. En høytid der glede, fred og trygghet skal være hovedfokus, kan fort bli til et julemareritt for de minste, for ungdommen og for ens nære og kjære. Selv om du ikke ville dette i utgangspunktet, ja så skjer det like forbanna. Er det ikke da bedre å ha en hvit måned i selve julen? La julen virkelig være hvit! White Christmas i ordets rette forstand?
Jeg drømmer om en hvit jul – Det burde flere også gjøre
Hei alle fine folk! Her er et aldri så lite bildedryss fra turen min til direktesendingen på tv2.
Hverdagsaktiv med Peter Bubresko
I sofaen under sending
I samtale med Atle Pettersen
I studio med Peter Bubresko og Elisabeth Kjølholdt
Ved God morgen Norge veggen!
Følg forøvrig med de neste dagene. Jeg har nå pratet mye om det å være usynlig syk. Nå er det på tide å dele tipsene og rådene som jeg selv har brukt for å komme meg videre til å oppnå lykke, tilhørighet og selvtillit i livet!
Ja nå sitter jeg her på Flesland flyplass og gleder meg til å komme meg i luften!
Bare det er unreal! For tre uker siden hadde jeg ekstrem flyskrekk og nå er den borte vekk! Hypnoterapi for flyskrekk kan virkelig anbefales!
Fra Mars utvider jeg repertoaret og behandler også deg med flyskrekk. Jeg gleder meg til å komme meg ombord i flyet å få slappe av litt. Det har vært noen hektiske timer i dag med mye styr så nå er jeg sliten. Journalisten som jeg har hatt kontakt med i produksjonsselskapet har hjulpet meg veldig mye. Det føles litt som en slik VIP behandling. Flybilletter og hotell booket på forhånd og alt tilrettelagt for meg. Helt fantastisk. Kan jo bli vant med slikt ha, ha, ha.
Uansett så gleder jeg meg til å møte opp i God Morgen Norge studio og få sett litt hvordan det er. Fyldig rapport om dette kommer senere!
Ved min side i sofaen vil fastlege Elisabeth Kjølholdt sitte. Hun også vil si noe om dette viktige temaet usynlig sykdom. Litt nervøs er jeg for om jeg blir såpass ivrig at jeg begynner å prate som en usammenhengende foss. Det kan nemlig lett skje når jeg brenner for et emne. Men det går vel som regel greit.
Jeg fortsetter å jobbe veldig hardt for å kunne etablere et foretak som er bærekraftig. Det er neimen ikke alltid like lett å få til ting når man jobber hardt med noe som ikke alle forstår. Det blir litt som å sykle i motbakke uten gear. Uansett så er jo det å starte et foretak som skal drive med flere ulike ting, noe komplisert. Jeg har nesten utelukkende fått positive tilbakemeldinger, gratulasjoner og støtteerklæringer, men det har også vært noe få som tydeligvis ikke unner en suksess. Jeg går utifra at de har mer enn nok med seg selv…
Jeg derimot vil ikke gi meg å skrive blogg, drive terapi for dem som trenger det og hjelpe mennesker på riktig vei når de står fast på et sted de ikke ønsker å være. Og hvis enkelte ønsker å stikke kjepper i hjulene for meg, ja så vil jeg takle det også.
Men her og nå er jeg ekstremt fornøyd med tingenes tilstand. Jobben ved Bergen Helhetsklinikk er ekstremt givende og jeg har blitt svært godt mottatt. Ryktene forteller at jeg har sluttet i min nåværende jobb, men det kan jeg altså avkrefte her og nå.
Det er allerede begynt å komme kunder til våre flotte lokaler og de første timene med røykesluttpakker er i gang.
Nå lander jeg straks på Oslo lufthavn Gardermoen, og Kapteinen melder om sluddbyger og 0 grader..typisk østlandsvær. Ikke solfylt og 6 varmegrader som hjemme i Bergen, nei. Hahaha.
Akkurat nå gleder jeg meg vilt til å sjekke inn på First Hotell Millenium i Sentrum. Må slappe litt av før jeg besøker min kjære datter som bor og jobber i Oslo
På plass i studio!
Spent og smånervøs stiger jeg opp trappene til møterommet. Her blir jeg møtt av en hyggelig dame som forsyner meg med kaffe og viser meg inn til sminken. Selvsagt er jeg jo glad for at de hadde sparkel nok til å fylle i de verste rynkene i et morgentrøtt ansikt, hehehe. Jeg rakk også en fin prat med Atle Pettersen. Han presenterte en julesang. Også en fin fyr med interesse for tema og musikkterapi, selvsagt.
Etter en forberedende prat med Peter i GMN forsvant all nervøsitet. Veldig fin fyr og han fikk meg til å slappe av. Plutselig satt jeg i sofaen med kameraer over alt. 5,4,3,2,1 og så var det igang. 1,2,3,4,5 og så var det over !
Utrolig så fort tiden går når man snakker om noe man brenner for.
