I denne helgen planlegger jeg en aldri så liten løpefest. I en herlig blanding mellom hverdagsaktivitet og løpeturer, ønsker jeg å kjenne på den gode følelsen det gir meg å være sliten av mye bevegelse. Det synes jeg overgår alt annet. I alle fall bedre enn å være sliten av å ikke gjøre noe som helst.
Hva med dere? Blir du ofte sliten av å ikke gjøre noe særlig? Hva med å prøve å gjøre noe som gir deg en naturlig sliten kropp og sjel?
Er det virkelig slik at vi MÅ ut på treningssenter eller trene til blodsmaken kjennes godt i munnen for at det skal være nok? Nei, langt i fra. Gjør lystbetonte ting sammen med dine nære eller gjør ting alene som trigger bevegelse. Alt teller og etter min mening er den dårlige samvittigheten som kommer fordi man ikke har gitt alt på senteret eller liknende en av de største farene ved folkehelsen vår og det nesten sykelige treningsfokuset som er for tiden. Hvor ble gleden i økt bevegelse av? Hvor blir mestringsfølelse i de små skrittene av? hvor blir det av gleden i at man har beveget en finger der man før ikke kunne bevege noe som helst av?
Kravene til å være topptrent er nå blitt nesten umenneskelige å leve med for noen. Spesielt er unge utsatt for et stort press på hvordan man “BØR” se ut.
Nei folkens, gjør det som passer dere. Beveg dere litt mer for hver dag fordi det er deilig, ikke fordi det er noen som sier at det ikke er godt nok. Spis sunn og normal kost og styr unna usunne vaner så kommer man langt. Dette vil jeg skrive mer om i et senere innlegg her på bloggen.
Men i dag skal jeg løpe for livet, for gleden og for meg selv og mitt eget vel. Hva med deg?
Svaret er ofte å henvise til Borg skala. Denne viser deg enkle måter på hvorda du som trener vet om du trener med nok intensitet.
Borg skala kan brukes av både toppidrettsutøvere og for den gjengse mosjonist som er ute etter å bedre kondisjonen sin.
Nå er det jo slik at mange bruker pulsmålinger for å kunne finne sin arbeidspuls og makspuls for å arbeide med riktigst mulig intensistet.
For sværet mange blir dette både dyrt (relativt), og mye styr med apper/pulsmålere og til dels noe matematikk.
Noen liker denne måten og finner god motivasjon i dette, mens andre igjen synes det blir litt mye styr og da kan det enkle ofte være det beste.
Borgs skala er en slik måte.
Så hva er dette og hvordan virker det?
Borgs skala eller RPE skalaen (Ratings of perceived exertion). Dette er din egen oppfattelse av hva som er anstrengende gradert på en skala fra 6 til 20 der 6 er ingen anstrengelse og 20 er meget anstrengende.
Det fine med denne type subjektiv måling er at den setter ord på hvordan man føler seg etter hvert som man går – småløper – jogger – spurter og at intensiteten i aktiviteten kan beskrives i disse utrykkene.
Hvis man ligger rundt 10 på skalaen så ligger man der man er ved oppvarming. Fra 11 og oppover begynner man å få en fin helsegevinst.
Man bør ligge rundt 13 – 16 på skalaen ca. 3 ganger i uken får å få en fin og god effekt i forhold til din kondisjon. Og hvis du i tillegg klarer å holde 13 – 16 på skalaen i 15-20 minutter i løpet av en uke så er du veldig godt i gang med å bedre kondisjonen din!
Selv om man også får helsegevinst ved å daffe rundt i forhold til å ligge på sofaen så bør man likevel tørre å utfordre seg littegranne innimellom. Etterhvert som man gjør dette oftere og oftere, så blir dette også etterhvert lettere. Man kan lære seg å hvirkelig LIKE å gi jernet innimellom.
Som jeg tidligere har tatt opp her på bloggen min så bør man ligge i riktig utviklingssone for å ha fremgang. Så hva med å gi jernet litt innimellom, så kan vi heller daffe rundt av og til. Det er også lov nemlig!!
I kveld kommer jeg med en påstand som jeg har tenkt på en liten stund. I media og ellers og da mye i forbindelse med helserelatert virksomhet, påståes det at vi beveger oss mindre i dag enn på 1970 tallet. Dette er således en av de viktigste årsakene til fedmeepidemien som har utviklet seg siden 1980 tallet.
Datamaskiner og spillindustrien, smarte hus og enklere løsninger i alt og ett får også sin del av skylden for at vi som mennesker tilsynelatende beveger oss for lite.
Vel folkens, selv om jeg mener helt klart at vi faktisk burde bevege oss mer enn vi gjør i dag, så er jeg villig til å være delvis uenig i påstandene om at fedmeepidemien skyldes ovennevnte faktorer.
Spesielt så er det mange som kaster seg på en forståelse av at særlig barn beveger seg mindre enn før. Er dette virkelig sant?
Det er faktisk blitt gjort noen studier over dette. Norges idrettshøgskole har gjort tre studier om barn og unges bevegelsesmønster tidligere. Selv om datagrunnlaget er tynt så peker det på at sannheten om denne problematikken kanskje er noe mer nyansert enn det som fremstilles på rent generell basis. Tallene er også noen år gamle, men det er likevel verdt å se på hvordan vi OMTALER aktivitet, eller mangel på dette, på generell basis i samfunnet. Etter min mening burde vi være svært forsiktig med hvordan vi selger ut budskapet om en mer aktiv hverdag. Verden er kanskje ikke så sort hvitt at det er vinn eller forsvinn. Det KAN hende vi burde selge ut flere gode holdninger og normalisering av lek og moro i aktivitet, enn bare å fyre løs mot dem som har det vanskelig i forbindelse med aktivitet og trening.
“Undersøkelser hvor noen hundre barn og unge gikk med bevegelsesmålere i en uke av gangen. Testene ble gjort i 1999, 2005 og 2011, og inkluderte 6-åringer, 9-åringer og 15-åringer.
Resultatene viser at bevegelsesmønsteret er overraskende stabilt i de tre undersøkelsene: De unge ble litt mer aktive fra 1999 til 2005, og dette nivået holdt seg til 2011.
Og dette altså til tross for at andelen voksne med tilgang til hjemme-PC økte fra 67 til 93 prosent mellom 1999 og 2011. Andelen med tilgang til internett økte fra under 40 til over 90 prosent. (forskning.no).
Her er det jeg gjerne vil komme med en liten OBS melding. Kanskje det ikke er på selve begelsesområdene man bør rette hovedinnsatsen, men på andre faktorer som for eksempel en helsefaglig tilnærming til kost og ernæring, samt holdningskampanjer for viktigheten av hverdagsaktivitet?
Jeg sier ikke at det ikke er viktig for barn og unge å legge mindre fokus på bevegelse. På ingen måte, men jeg sier at det i dag er et FOR stort fokus på trening og på perfeksjon. Barn og unge i dag har et enormt press på seg i forhold til det å se bra ut. Treningsindustrien lever godt av denne generelle holdningen i samfunnet. Det er trendy å se såkalt perfekt ut og det vi ikke klarer å trene perfekt, det opererer vi til perfeksjon. Eller til angrende katastrofe. Alt etter som man ser det.
Dette presset fører mange ut i en sykelig tilnærming til bevegelse. Idretten i dag er såpass streng at trenere, foreldre og idrettsorganisasjoner diskuterer villig om når vi skal begynne å “toppe” barna våre. Etter min mening er dette nok en spiker i kisten for sunne og naturlige fokus på alle barn og unge som liker å starte med idrett og nyte bevegelsesglede og idrettsglede.
Det er etter min mening noe galt fatt når unge faller brutalt ut av samfunnet, idrett, treningsglede og annen organisert aktivitet fordi de ikke strekker til.
Det samme har vi som mosjonister erfart. Det er stadig vekk et krav om å løpe raskere, lengre og delta i ulike styrkeprøver og liknende. Et av de vanligste svarene jeg får når jeg snakker med folk som ønsker å endre livsstil, er at de aldri har taklet den dårlige samvittigheten som følger med når de starter og ikke klarer like mye som “alle de andre”. Er det slik vi ønsker å se på trening og aktivitet i fremtiden?
Noen finner selvsagt enorm styrke og glede av å presse seg og bør selvsagt gjøre det hvis det er dette som en finner meningsfullt. Men det å peke på at “ALLE” burde følge deres eksempel, det er det ikke etter min mening særlig fornuftig å selge ut. Og i alle fall ikke mot de mest sårbare i samfunnet. De vil møte motstand og mestringstap som bare YTTERLIGERE UNDERSTREKER at de ikke er gode nok. En svært farlig holdning til det å selge ut at man bør trene seg mot toppidrett eller perfeksjon, mens det viktige burde være på en normalisering av individet i sunn og god harmoni med kropp og sjel.
Men, litt tilbake til at vi beveger oss lite på grunn av data og slikt. Man kan finne noen som ikke beveger seg noe særlig på grunn av databruk, MEN, og det er et STORT MEN, kan det være slik at dette gjelder et mindretall, og at det i hovedsak skyldes andre årsaker enn mangel på aktiv hverdag?
Kan dette skyldes at de dette gjelder nettopp er dem som falt ut av organisert aktivitet på grunn av for store krav? Kan det være at dette er barn og unge som sliter med psykiske tilleggsdiagnoser, autismespekterforstyrrelser og andre tilleggstilstander som gjør at et “normalt” bevegelsesmønster i hverdagen ikke er oppnåelig?
Jeg har begge eksemplene her fra min egen hverdag. Og min personlige erfaring er at det ikke er datamaskinen som leder til økt inaktivitet i det store og det hele, men er mer et resultat av ikke å ha mulighet til noen annet fordi kravene fra samfunnet er for store. Og hva sier vi foreldre da når vi “lærer” barna våre at trening er ALT! Hva når den dagen kommer at barna selv finner ut at trening ikke er ALT, men mislykkes i aktivitet eller idrett? Hva tror man da at barna våre tenker mot oss når vi gjennom hele oppveksten har innprentet til våre håpefulle at hvis du skal bli best så må du trene mest?
Jeg vil jo tro at de fleste opptrer mer balansert enn hva jeg setter på spissen her, men noen ganger begynner jeg faktisk å lure. Fordi jeg både ser og hører.
Nei folkens, jeg synes ikke vi skal være så sort/hvitt i vår tilnærming til aktivitet og trening. La oss heller sette fokus på de sunne alternativene. La oss ha fokus på NORMALISERING av trening og aktivitet, kropp og utseende. La oss fjerne stigmaet som oppstår ved å fremme holdninger som krever stadig mer av våre håpefulle, men også av oss voksne. La oss for pokker få være normale! La oss slippe å ha dårlig samvittighet hver pokkers gang vi ikke klarer eller gidder å gå ut å løpe fordi det yrer litt. La oss slippe å høre MASET om å bli best blant fotballfedre og mødre på sidelinjene til miniputtene våre! La oss SLIPPE å føle presset og stigmaet det er å få ekstrabelastninger og hoderisting når våre barn eller vår familie sitter foran pcen sin å spiller fordi de ikke har mer igjen i livet sitt. Av ulike grunner som forståsegpåere og andre bedrevitere ikke aner noe om!
La oss for pokker få leken tilbake i samfunnet! La oss for pokker få være normale!
Det finnes nok mange ulike svar på det. Jeg selv trener ikke for å bli yngre, men for å bli eldre. Mange har jo ulik motivasjon for å løfte sitt legeme og sjel opp fra sofaen. Helse bør alltid ligge til grunn for hvorfor man bør trene.
Hvis man trener for å opprettholde god livsstil og god helse så klarer man oftest å opprettholde et høyere aktivitetsnivå hver eneste dag året rundt. Og merk dere at jeg sa ikke trene hver eneste dag, men altså aktivitet. Det er en viss forskjell på å gå ut å være i hverdagsaktivitet, enn det er å gå å trene hver dag.
Intensitet i trening er nødvendig for å kunne bli sterkere og bedre, men altså det vil ikke hjelpe så mye hvis man skal opprettholde dette 7 dager i uken. Da blir på et tidspunkt treninger til et mas om tid, lyst og overskudd. Det er da folk flest gir seg.
Finn heller et aktivitetsnivå der du leker og koser deg med mye og variert moro. Finn dine aktive ting som du heller synes er kjekt å holde på med, enn at du på død og liv må ha sånn og sånn mengde, intensitet og styrkeøkter inn nær daglig.
Selv liker jeg begge deler. Jeg er imidlertid en tålmodig sjel som faktisk synes det er helt ok å skippe trening flere dager i strekk. Med god samvittighet. Da merker jeg at overskudd og lyst kommer igjen. Så løper eller trener jeg hardt. Dette blir til 2-4 ganger i uken. Imellom der går jeg, arbeider jeg, slapper av og koser meg og ikke minst nyter livet. Denne balansen passer meg i alle fall.
Så finn din balanse. Finn din rytme mellom det å trene og det å være i aktivitet så blir det også lettere å være motivert resten av livet. Krydrer du denne balansen med et variert og sunt kosthold der riktig mengde mat inntas i forhold til det aktivitetsnivået du har, ja da er mye gjort.
Helt utrolig hvor tiden går. Det begynte for rundt 6 år siden og i dag løper jeg fortsatt, i tillegg til noe styrke. Den endringen jeg valgte å gjøre for 6 år siden har gitt meg et mye bedre og sunnere liv. Dette toppet seg med hjertesjekk der jeg altså fikk beskjed om at helsen er 10 år yngre enn det min egentlige alder er. Året i fjor var også starten på løpesøndager med hverdagsaktiv.blogg.no
Dette hadde jeg ønsket at det kom flere folk på, men uansett vil jeg fortsette med det da jeg har som mål å få til en fast jogge/gågruppe i år. Nærmere beskjed om oppstart vil komme på siden min hverdagsaktiv.
Jeg har også nådd mitt overordnede mål om å elske å trene, samt gjøre det til en livsstil. Jeg aner ikke hvor mange mil jeg har løpt på disse årene, men at det er mange er helt sikkert.
Så hva er det som gjør at jeg ikke har gitt meg på alle disse årene? Det har jeg selvsagt mange tanker om og vissheten om at det jeg gjør er riktig er altså styrket.
Løping og trening har aldri føltes som en stressfaktor. Det er fordi jeg velger å ha fokus på det som er viktig for meg.
Jeg håper at man kan finne inspirasjon i de innleggene jeg legger ut i sosiale medier, at det kan være med å gi noe til noen. Om det bare er en som lar seg inspirere, så er det bra.
Det er altså mer enn 6 år siden jeg tok valget om å legge om livsstilen. I dag gleder jeg meg over en kveldsøkt på 3 kilometer på møllen der jeg ikke blir andpusten engang, samt at jeg, av alle, har laget meg en salat i dag på egenhånd. Og om jeg skal si det selv så smakte gresset nydelig.
Det har vært en reise i disse årene. Jæg har lært utrolig mye av en mengde folk og av meg selv. Jeg har funnet mye i etablert forskning om hva som virker og ikke virker, og jeg har kunnet prøve nye og spennende ting i praksis. Jeg har kunnet trene etter etablerte metoder og jeg har kunnet teste ut ting som ikke nødvendigvis ville fått de etablerte til å juble. Alt i jakten på TRENINGSGLEDE OG BEVEGELSE.
For det er det alt handler om for meg. Og det er det som er grunnen til at jeg i dag, 6 år senere, faktisk sitter å gleder meg til hver eneste økt jeg skal ta, enten det er løping eller noe annet!
God kveld alle gode lesere og venner! Endelig Fredag og helg for meg. For meg betyr det at jeg får gjort ulike ting som trengs i og med huset, men også at jeg får skvist inn ulike løpeøkter både hjemme, ute og på mitt lokale treningssenter. Jeg vil også fremover prioritere litt mer styrkeøvelser. Spesielt viktig er det å styrke kjernemuskulatur og generell styrke for mage og rygg.
Dagens treningstips er av den sorten jeg selv liker aller best nemlig de som kan gjøres i heimen.
Øvelsene er laget for å styrke kjernemuskulatur og med særlig fokus på magen.
Øvelse nummer 1 og min favorittøvelse er planke i ulike varianter. Husk her å få aktivert magemusklene ved å trekke dem inn og stramme rumpen samtidig. For å øke utfordringen i planke kan man gjøre en dragning med armene mot bena og bena mot armene samtidig. Da vil du kjenne økt belastning på magemusklene hvis du utfører denne riktig. 30 sekunder x 4.
Øvelse nummer 2.Tåhev. Denne øvelsen trener bakside legger og styrke rundt ankler. En utmerket øvelse for dem som løper eller ønsker å løpe mer. Denne øvelsen bryter litt opp fokuset på mage før neste øvelse som igjen tar tak i magen.
Øvelse nummer 3.Båten.Her er et eksempel på hvordan den utføres. Husk at du tar utgangspunkt i 15 reps over tre sett. Både foran og sideveis.
Øvelse nummer 4. Pushups. Denne øvelsen kjenner de fleste til. Ta utgangspunkt i øvelse nummer 1 der rumpe og mage strammes for å aktivere magemuskler samt stramme kroppen. Senk brystet ned og hev opp igjen i antall repetisjoner du klarer. Se fremover og hold kroppen stram hele tiden. Ta så et minutt pause og ta så mange nye du klarer.
Øvelse 5. Rygghev. Eksempel på denne øvelsen finner du her. Denne øvelsen styrker ryggen din enkelt og greit forklart. Har du problemer med ryggen så kan denne øvelsen være litt tøff, men det er likevel viktig å kunne starte med øvelsene om enn litt forsiktig. Det kan da være lurt å starte med rygghev kun med overkroppen først og med et antall repetisjoner som skal stanse hvis det gjør vondt. Jeg vil anbefale på det sterkeste å være god og varm før du tar alle disse øvelsene.
Dette er altså typiske øvelser jeg selv gjør både hjemme og i frisklivssentralen. Jeg starter også alltid med en god oppvarming før jeg tar øvelsene og det er meningen at jeg skal både bli svett og andpusten av oppvarmingen. Typisk oppvarming er løping med ulike øvelser der armene er involvert. Bruk gjerne en kort ti minutters Tabata oppvarming med særlig fokus på de store bevegelsene.
Nå har jeg gjort disse så ofte jeg kan både i tide og utide, og dette har gitt meg som ryggoperert et helt nytt liv. Jeg vil anbefale å være i så mye aktivitet som mulig med særlig fokus på kjernestyrke og bevegelsesapparatet ditt. Det å kunne være aktiv vil uten tvil være et godt valg for god helse resten av livet! Nå tar jeg meg en rask to kilometers løpetur før jeg roer ned for kvelden. Ønsker alle en fortsatt fin sommer!
Det er på tide å klaske bena i gulvet og stå på krava! Menn over 50 skal IKKE bruke tights uansett! Enig eller uenig?
Seriøst folkens! Diskusjoner rundt menn i fra 30 og oppover og da særlig i min alder som har passert den unevnelige grensen på @#$%=(&£
Hmfr….50.. burde vel egentlig være helt unødvendig?
Menn eller mus mannfolk!?
Skal vi virkelig la oss styre av klespress, kroppspress, eller plastic fantasticpress istedet for benkpress, palloff press, eller beinpress?!
La gå, forskning om effekten av fancy strømpebukser av kompresjonstypen er nok noe delt, men noen studier antyder at fordelene er små.
Men, hvorfor egentlig bry seg? Er virkelig livsstilsendring avhengig av hvordan man tar seg ut eller er det viktigste selve aktiviteten og treningene?
Selv bruker jeg gjerne kompresjonstøy både inne og ute når jeg løper. Dette fordi det føles ok og er behagelig å løpe i.
Det finnes likevel situasjoner der jeg unngår bruken av tights naturlig nok. Feks i butikken..ser ingen grunn til å bruke dette utenom trening og ihvertfall ikke om du er en mann i sin beste alder med små utfordringer her og der.
På jobb bruker jeg det heller ikke, men trener altså glatt i det jeg føler meg mest komfortabel i og akkurat det er vel egentlig poenget?
Tren i hva pokkeren du vil og ha mer enn gjerne selvtillit og baller nok til å ikke bry deg om hva andre sier. Bygg din egen selvtillit på samme måte som du bygger muskler og tren av hjertens lyst med eller uten klær som passer andre. Tenk kun på deg selv i treningssituasjoner. Det viktigste er jo nettopp å ha det komfortabelt samt trene selvtilliten like mye som kroppen?
Den viktigste treningen foregår like mye fra halsen og opp som fra halsen og ned!
Så la oss ikke ta oss selv så høytidelig – vær sterk, trygg og full av selvtillit!
Her skal dere få en rabattkode fra min venn som selger verdens kuleste klær for zumbainteresserte! Sjekk dem ut og husk at dere kan får 20% rabatt ved å bruke RABATTKODE paal20 når dere handler på http://www.brazfit.no
Zumba er bevegelse og dans i skjønn forening. Det bygger på dans og aerobic med latinske toner som utgangspunkt. Man kan forbrenne rundt 800kcal i timen med denne formen for trening. Det å danse og trene på denne måten gir toning til musklene, gir bedre balanse og koordinasjon. De siste års forskning på ulike typer dans viser også at det har en god og forebyggende effekt på ulike kognitive funksjonsnedsettelser som enkelte typer demens og Parkinson sykdom.
Det finnes mange ulike zumbasentre rundt omkring så det er bare å hive seg med!
For å oppnå tid til å gå og trene er ikke altid like enkelt. Det er da man trenger alternativer. Det å ikke ha tid til å trene er en ting, men er det tiden til å trene som er problemet eller er det tid til å reise til treningssenteret som er tiltaket?
Noen ganger er det begge deler og hvis du blander litt av tiltaket det er å pakke bagen samt reise til senteret med motivasjon til å stå i ensomhet å løpe på mølla, ja da er det lett og forstå at man kan synes det litt tiltak av og til.
Så finnes det heldigvis alternativer. Er du med i ulike grupper der felleskapet er minst like viktig som selve treningen, så er det mye lettere å motivere seg til trening. Zumba grupper eller lignende er gode treningsarenaer. Samtidig så har man faste tider der man møter slik at det faktisk blir litt forpliktende. Da er det faktisk lettere å motivere seg til å trene.
Det er også fullt mulig å ta en 30 minutters økt med Tabata hjemme i sin egen stue. La youtube gjøre jobben som instruktør og gi jernet i de minuttene du føler du har tid til. Litt er uansett bedre enn ingenting.
Hei alle gode mennesker. Jeg ville med denne kategorien og dette innlegget forklare ørlite granne hva det egentlig jeg er utdannet som, hva det innebærer av kompetanse, og hva jeg altså da jobber med til dagen.
Jeg har i tillegg til utdannelsen som ergoterapeut også videreutdanning innen helsefremmende og rehabiliterende arbeid, kurs innen motivasjon, helsepedagogikk, og mange års erfaring som leder av frislivssentral.
Men hva er egentlig tanken bak ergoterapi? Og hva er det vi arbeider med? Utgangspunktet vårt er aktivitet, bevegelse og helhetlig tilnærming til den enkeltes behov for meningsfulle aktiviteter. Vi arbeider minst like mye med hvert enkelt menneskes mentale, psykologiske og kulturelle/åndelige behov, som de rent fysiske, noe som gjør at vi skiller oss endel fra for eksempel fysioterapeuter.
Vi ser på at det ikke kun er den enkeltes behov for trening og økning av puls som er det essensielle, men at den enkelte må ha en indre mental og helhetlig tilpasset plan for å lykkes. Trening og aktivitet kommer som et resultat av en nøye prosess der ergoterapeuten kartlegger ditt behov for aktivitet. Derfor er ergoterapeuten muligens enda viktigere i folkehelsearbeid enn de som har et mer ensidig og forenklet syn på trening. Faren ved å kun fokusere på trening i seg selv er at det er vanskelig å opprettholde dette over tid. Uten en avklart og aktivitetsanalysert plan, faller man for ofte ut etter en tid.
“Mennesket er skapt for bevegelse. Et stillesittende liv fører derfor til økt sykdomsrisiko. Regelmessig fysisk aktivitet og trening kan forebygge sykdom, og til og med kurere en rekke sykdommer. ” (Aktivitetshåndboka 2008)
Ergoterapeuter er eksperter på aktivitet og deltakelse, og arbeider for at alle skal kunne delta aktivt i samfunnet.
Ergoterapeuten bidrar til deltakelse og inkludering med vår kompetanse om samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser.
Ergoterapeuter bidrar til løsninger når det oppstår et gap mellom en persons helse og hverdagens krav. Som ergoterapeut gir du mennesker mulighet til å leve et aktivt liv.
Ergoterapeuter arbeider for at alle skal kunne delta og være mest mulig aktiv i lek, læring, arbeid og hverdagen for øvrig. Som ergoterapeut kartlegger du hva som hindrer eller muliggjør hverdagsaktiviteter og fokuserer på hva som er viktig i livet til den personen som skal hjelpes.
For å nå målene arbeider ergoterapeuter for at personer skal mestre sine aktiviteter i ulike omgivelser. Dette inkluderer innsats på tre områder:
den enkeltes innbyggers mestring og utføring av hverdagsaktiviteter gjennom trening og motivering
tilrettelegging av aktiviteter
tilpasning av omgivelser med universell utforming, boligtilpassing og velferdsteknologi
Ergoterapeuter arbeider helsefremmende og forebyggende for å fremme helse og aktivitet, for eksempel i frisklivssentraler, bedriftshelsetjeneste og folkehelsearbeid.
Ergoterapeuter arbeider behandlende innen sykehus og opptreningsinstitusjoner. Ergoterapeuter arbeider rehabiliterende i spesialinstitusjoner og kommunehelsetjenesten for eksempel NAV, hverdagsrehabilitering og hjelpemiddelformidling. Ergoterapeuter kan også jobbe utenfor helsetjenestene i andre bransjer.
Ergoterapeuten foretar aktivitetsanalyse for å finne aktivitetstilbud som kan tilpasses ulike gruppers behov.
Hvordan kan organisert idrett- og fritidstilbud organiseres slik at alle inkluderes?
Ergoterapeuten kan ut i fra definerte behov og ønsker bidra til å tilrettelegge for aktivitet i lokalmiljøet som gir mulighet for å velge aktiviteter som kan påvirker helse, identitet og sosialt nettverk. Ergoterapeuter kan tilby forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk for grupper med eldre med bevisstgjøring av hva som fremmer og hemmer helse i hverdagslivet.
Så med dette som bakgrunn våger jeg da altså påstanden om at ergoterapeuter burde være mye mer sentrale i trening, aktivitets og folkehelsearbeid enn det som er i dag. Hvorfor?
Jo primært fordi livsstilsendring krever endring av personers vilje og vanesystem. Dette er SENTRALT i ergoterapien og noe som faktisk vi ergoterapeuter har spisskompetanse på. Så derfor burde man bruke også ergoterapeuter som personlige trenere hvis man skal i gang med livsstilsendring, mer enn noen andre yrkesgrupper.
Vågal påstand? Kanskje, men diskuter gjerne i kommentarfeltet.
Forøvrig så ser det tverrfaglige drømmelaget mitt slik ut:
Ergoterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer, sosionomer, brukerrepresentanter, lege, psykologer og fysioterapeut. Har man dette som et samlet tilbud, ja da hadde det ikke stått på tverrfaglig nok kunnskap, erfaring og nok forskjeller mellom yrkesgruppene. Samlet sett hadde dette gitt de aller dårligste et godt tilbud. Dyrt? Ja, men verdt det etter min mening.
I dag er jeg rimelig fornøyd med meg selv. Det nye året er innledet med aktiviteten som forbrenner aller mest i følge ekspertene. Og det er da også min opplevelse. Når man har femti år med kosebelte rundt livet, så er det ikke bare kos, men og så livsfarlig.
I dag løp jeg en hard 3000 meter. Og det under kravet til politiskolen! Og i går løp jeg en sterk 10.000 meter. Da er jeg oppe i fine 3-5 mil pr. uke i ren løpetid! Det hadde jeg ikke trodd for noen år siden. Da var jeg som de fleste andre litt sletne og daffe menn i min alder. Litt for mye av alt, og litt for lite av bevegelse, var livet.
Vi menn i femtiårene er jo ellers eksperter på det meste, så ingen må komme her og fortelle oss noe som helst, ikke sant? I hvert fall ikke om det innebærer å fjerne chips, fett, bensinstasjonsmat, røyk, snus, sofa, og ikke minst ØL.
Alt det som de “såkalte” ekspertene prøver å få oss til å bli kvitt. Men neida, ikke denne karen her! Her skal man finne motstand!
Hva er det som rører seg innerst inne hos oss som tenker slik? Ja jeg sier oss, fordi jeg selv var der for endel år siden. Jeg røykte 30 om dagen, drakk for mye, bevegelse var et onde og enda var jeg tynn. Utvendig. Innvendig så jeg ikke ut. Og når jeg som 40 åring slet med å komme meg opp trappen og hosteanfallene truet med å skaffe meg nye prolapser i ryggen, ja da tenkte jeg at nu var det dags.
Endring måtte til. Og i dag elsker jeg altså det jeg hatet for ti år siden. Sunn mat, med måte, mat i mindre mengder, kos med måte, null alkohol, og løping. Løping er blitt for meg synonymt med å kunne føle seg “On top of the world”. Selvsagt løper jeg ikke ultraløp og maraton og slikt, jeg er da av den oppfatning om at alt skal gjøres med måte. Men det kan jo hende jeg får lyst til å løpe en rolig 4,2 mil en dag jeg føler for det likevel. Vet ikke. Har HELDIGVIS ingen mål om noe annet enn å kose meg med løpingen. Hastighet og lengde har kommet av seg selv underveis, så ingen grunn til å stresse. Mitt eneste og ultimate mål er at jeg skal KOSE MEG MED AKTIVITETEN! Resten av livet!
Jada. Jeg sa engang til meg selv og andre at det å løpe skulle jeg ALDRI komme til å gjøre. Noe så meningsløst! Vel så feil kan man altså ta.
Og du, det skal en MANN eller en KVINNE til for å kunne snu denne tankegangen. Vis at man har guts nok til å tenke annerledes. Vis at det er DU som er konge over deg selv og ditt liv! Gi pokker i egne uvaner og begynn å løpe. Ja du får muskler av å løpe også, og det uten å trene noe særlig med styrke, selv om det er fint å gjøre begge deler. Men alt til sin tid. Du har tross alt resten av livet på deg.
