Hei alle fine mennesker.
I dette innlegget har jeg tenkt å skrive om en sak som har opptatt meg i alle år. Dette er et tema som jeg synes fortjener langt større oppmerksomhet enn det faktisk får.
Dødsstraff, moral og solidaritet.
Det er ikke meningen å plassere skam og skyld på noen, men bare fortelle litt om et for meg svært viktig prinsipielt standpunkt jeg tok for svært mange år siden. Jeg tok da en prinsipiell avgjørelse om ALDRI å reise til land i verden som fortsatt praktiserer DØDSSTRAFF.
Tenk på dette folkens, at når og hvis noen dømmes til døden i et land, uansett grunner, så setter altså dette landet til side en av menneskets viktigste egenskaper, nemlig håpet. Håpet om en bedre verden. Fordi etter min mening er man ikke et hakk bedre enn en som har tatt et liv, hvis man selv gjør seg til dommer over alle dommere og tar et liv som gjengjeld.
Jeg legger meg ikke bort i andre lands rettspraksis, men jeg har altså et moralsk ansvar selv om ikke å reise til steder som praktiserer det å ta et liv. Dette er en mening jeg har hatt hele mitt voksne liv.
Svært mange reiser til land som har praktisert dødsstraff de siste ti årene. Ifølge Amnesty finnes per 2018 en lang liste over slike land.
AFGHANISTAN
ANTIGUA OG BARBUDA
BAHAMAS
BAHRAIN
BANGLADESH
BARBADOS
BELIZE
BOTSWANA
CUBA
DE FORENTE ARABISKE EMIRATER
DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK
EGYPT
EKVATORIAL- GUINEA
ETIOPIA
GAMBIA
GUYANA
HVITERUSSLAND
INDIA
INDONESIA
IRAN
IRAK
JAMAICA
JAPAN
JEMEN
JORDAN
KINA
KOMORENE
KONGO
KUWAIT
LESOTHO
LIBANON
LIBYA
MALAYSIA
MONGOLIA
NIGERIA
NORD- KOREA
OMAN
PAKISTAN
PALESTINSKE SELVSTYREOMRÅDER
QATAR
- KITTS OG NEVIS
- LUCIA
ST.VINCENT OG GRENADINENE
SAUDI ARABIA
SINGAPORE
SOMALIA
SUDAN
SYRIA
SØR-SUDAN
TAIWAN
TRINIDAD OG TOBAGO
TSJAD
UGANDA
USA
VIETNAM
ZIMBABWE
(kilde Amnesty international)
Mitt eget prinsipielle standpunkt vil vare til denne for meg feile politikken slutter og human avstraffelse av forbrytere vil være i fokus.
I USA er det flere stater som nå mener at praksisen med dødsstraff er grunnlovsstridig og avskaffer denne praksisen. Det er likevel mange stater som fortsatt opprettholder den. For meg er dette uforståelig. I julemåneden dette året vil jeg fokusere på empati, forståelse og evne til å gjøre våre omgivelser og venner litt bedre enn før.
Hva mener dere kjære lesere? Hva er dine prinsipielle standpunkt?