Utsett til i morgen det du ikke har overskudd til å gjøre i dag!

livets gode dager

 

Hei alle følgere og flotte mennesker der ute!

 

Her er en oppdatering på hverdagsaktiv som for tiden er litt saktegående i forhold til bloggen og frekvensen på publiserte innlegg. Grunnen er enkel. Ferie og avslapping har stått øverst på mitt program de siste ukene. Det har vært mye arbeid på meg de siste ukene. Spesielt fra halsen og oppover, noe som har gått ut over mine kreative funksjoner i forhold til å lage nye innlegg.

Imidlertid betyr dette ikke at det vil dabbe av, men heller komme flere og tydeligere budskap fra meg fremover over hvor viktig det er med aktivitetsbalanse og faktisk balanse i livet er. Det er ikke slik at hvis man gjør ulike ting så MÅ man levere til enhver tid. Slikt tankesett vil skape leveringspress enten det er blogging, foto, eller hva som helst man driver med. Leveringspress fjerner våre kreative tanker og steriliserer det innholdet vi ønsker å ha.

“UTSETT TIL I MORGEN DET DU IKKE HAR OVERSKUDD TIL Å GJØRE I DAG!”

Det er faktisk helt nødvendig for å kunne ha et balansert liv og en glede i kroppen over det man gjør. I vår hverdag stilles det stadig større krav. Jeg har sagt det før og sier det mer enn gjerne igjen, “FU… KRAV!”

Hvis vi alle utnytter den gleden vi har inne i oss til å utføre de oppgavene vi selv har valgt, ja så tar dette noe tid. Tid som er nødvendig for å ha en BALANSE i det man gjør.

Flere skulle nok hatt det litt bedre hvis vi klarte å fjerne unødvendigheter i livet og heller fokusere på det som fyller oss med energi og glede. Det har litt med bevisste valg å gjøre, tror jeg. Vi velger jo å gjøre ulike ting. Hva hvis vi av og til velger å IKKE gjøre ulike ting?

Gratis løpetrening fra hverdagsaktiv

 

Akk ja, det beste i livet er gratis sies det. Å våkne i dag og se på soloppgangen er et pust av nytt liv inn i kroppen.

 

Som noen av dere nå vet så har jeg altså startet et prosjekt på fritiden min, i tillegg til jobben min som ergoterapeut. Med lang og bred erfaring innen livsstilsendring så jeg et behov for å ha gruppetreninger som et lavterskeltilbud utenom “kontortid”.

 

Mange har dessuten et stort behov for å ha noe de føler seg komfortable i og som tilbud de ikke trenger å prestere i og oppnå noe annet enn å bare være i. Jeg har da åpnet en søndagsgruppe, en løpe, jogge, gå og goggegruppe som er tilrettelagt for alle uansett form og uansett motivasjonsnivå. Hensikten er at det skal være på et tidspunkt som alle kan klare, derfor en søndags formiddag, og at det skjer i en setting som er tilrettelagt for alle enten de er vant til å løpe maraton, eller om man bruker rullestol. Alle kan være med.

 

Jeg vil stille med min kunnskap og gi gode råd og motivasjon og være tilgjengelig for spørsmål om trening, aktivitet og motivasjon. Aktiviteten skjer på en friidrettsbane og da er vi samlet i såpass stor grad at vi faktisk er en samlet gruppe. Vi holder på i en hel klokketime og gjør kun så godt vi kan.

 

Her er det ingen kommandotrening og geriljapushing!

 

Man har i dag et utall gratis tilbud i kommunal og privat regi rundt om. Dette er jo helt supert. Hvorfor trenger vi et til da kan man tenke? Vel det gjør vi kanskje ikke, men erfaringene mine viser med all tydelighet at de tilbudene som eksisterer ofte har en terskel som er litt høyere enn det de aller ferskeste innen livsstilsendring vil takle. Det er dessuten svært vanskelig å få fri fra jobb og familie i en hektisk hverdag, samt at noen tilbud rett og slett koster for mye penger. Man kan godt argumentere med at et tolv ukers kurs til 1000-1500 kroner ikke er all verden, men  det er jaggu mye hvis man ikke har dem.

 

Derfor ønsket jeg å lage til et tilbud der alle kunne delta. Enten man klarer å komme en gang imellom eller hver eneste gang. Det spiller liten rolle. Jeg har plass til alle slik det er nå. Man trenger ingen form for utstyr og man trenger ikke å prestere noe som helst. Bare være med i en time.

 

Jeg ønsker å ha Sotras eller nye Øygardens største og beste lavterskeltilbud. Jeg ønsker at det skal være en plass der alle er ønsket og velkommen uansett. Jeg ønsker at aktivitet i sammen med andre skal være inngangsporten til et nytt liv og jeg ønsker at dette tilbudet skal være frøet som får flere blomster til å spire.

 

Jeg vet at mange av dere lurer på om dere er sprek nok eller om dere klarer å være med. Til det er det bare å si at  ja, det er dere. Fordi der er altså INGEN KRAV! Det er den største forskjellen på mitt tilbud og andres. Dette tilbudet er ikke designet for at dere skal oppnå annet en en time i bevegelse. Det er ikke laget for at dere skal gunne på og slite, det er KUN laget for å ha det fint sammen med andre og være en start på noe mer. EN gang. Ingen press, ingen sluttdato.

 

Jeg ser at tilbudet vokser nå og dette gjør meg ydmyk og stolt. Jeg håper at tiden fremover vil tilbudet vokse seg inn i himmelen og i alle fall være et sted der vi som er aller minst spreke kan ha et startpunkt for et nytt liv, eller bare et samlingssted der ensomhet knuses og nye drømmer starter. Jeg vil i alle fall gjøre mitt til at dette blir bra for hver enkelt.

Jeg vil ønske alle hjertelig velkommen til en time med fysisk aktivitet og forhåpentligvis en god opplevelse. Ta gjerne med dere venner eller familie, men hunder er dessverre ikke tillatt på løpebanen. Ta med dere klær til å være aktiv ute i en time og gjerne drikke. Velkommen skal dere alle være! Lurer dere på noe så send meg gjerne en mail på

[email protected] eller send en melding på facebooksiden vår pthverdagsaktiv. På facebooksiden får dere dessuten siste info og arrangementene vil også bli annonsert her. Spre det gode budskap slik at flest mulig får sjansen til å delta!

What to do?

God morgen alle!

Dagens innlegg handler om hvordan angst kan påvirke et ungt sinn, og hvordan vi som står utenfor kan oppleve denne kampen.    

Vi fyller dagene. Vi fyller dagene med kontroll, forutsigbarhet og gjennomtenkte handlinger. Klokken blir som piskeslag som krever gjennomføring og nøyaktighet. Holde tiden. Holde avtaler. En påminnelse på alt som er vanskelig, stressende, tikkende, videre. Alltid videre. Du prøver så hardt. Å få kontroll på alt og alle.

Like hardt prøver du å unngå planen. Forventningen om å prestere, klare å gjennomføre blir som en sekk rundt føttene, rundt tankene dine.

Den indre dialogen. Den som alltid, alltid først forteller deg at her er det fare. Varsellamper blinker, hyler og varsler om den verste fare du kan tenke seg. Angsten tårner seg opp, våkner til live av den minste bevegelse. Reiser seg som et trehodet, svart monster som skuler ned på deg, og skriker «Har du enda ikke lært!!!»

Der andre menneskers liv blir reddet av redsel. Reddet fra å gå utfor et stup. Reddet fra å klatre høyt uten sikring, blir ikke du reddet.

Angsten og redselen redder ikke livet ditt, den tar det. Litt om gangen, om igjen og om igjen. Hver dag.

Jeg skriker! Skriker høyt, inni meg. Forbanner alt og alle. Alle som hjelper og ikke hjelper. For at det i det hele tatt trengs hjelp. For at ikke hjelpen virker. For at hjelpen blir enda en redsel hos deg. For at vi til slutt skal stå der å se på at du forsvinner, taper. Taper kampen om det livet du drømte om.

Forbanner drømmene. Forbanner at de gir oss håp, som vi gang på gang blir slått i bakken av. Forbanner at vi er nødt til å ha drømmer. For at det er det eneste vi har.

Forbanner det som skjer. At angsten tar av livet, istedenfor å redde det. Tar kvaliteten på livet bort fra et menneske som er så godt, som bare vil vel, som har så mange ressurser og kvaliteter. Men som ikke får brukt det, vist det, kjent det selv.

 

Så. What to do!

 

Jo. Vi kjemper på. Vi vet hva vi kjemper mot, men ikke alltid når, hvor og hvordan. Vi fortsetter å lete etter virkning. Ikke store, kompliserte tiltak. Men små skritt og vendinger. I hverdagen. Leter etter det, der du er trygg. Hjemme. Der du har basen din. Der du kan vise både sårbarhet og krefter. Uten å være redd for å måtte prestere. Uten å kjenne på uoverkommelige forventninger. Bli dømt.

Skal vi klare å hjelpe deg, må vi begynne der. I trygghet, bygger vi deg opp. Dag for dag. Om igjen. Vi kommer aldri til å gi oss, aldri bukke under, aldri la deg bukke under, miste deg selv eller oss. Aldri.

Vi samler historier. Gode og vonde. Slik lærer vi, slik lærer du. Vi fortsetter å fortelle om dagen vår rundt middagsbordet. Vi fortsetter å minne deg på at du er verdifull, er sterk, er viktig. Vi fortsetter å gi deg den plassen du trenger, fortjener. Vi fortsetter å minne deg på at dagen din ikke har vært bortkastet. Finner frem mening, verdi og glede. Over den minste ting. For vi tror, med hele vårt hjerte. At de små tingene er viktige, er byggesteiner, blir grunnmurer. Til slutt.

De små ting som skjer her hjemme, blir verdifulle og meningsfulle. Mer nå, enn før.

Og vet du? Noen ganger må jeg minne meg selv på de samme tingene. For livet er forbasket vanskelig. Noen ganger, for alle. Men det skal fortsatt leves, til fulle.

En ting jeg har lært meg, er at like viktig som det er å fortelle noen at de betyr noe, så er det enda viktigere å vise dem det, få dem til å føle det. Gjennom handling og ikke bare gjennom ord. Slik manifesterer du ordene i sjelen og ingenting kan lenger rokke ved det.

FOR DET = LIVET

Mvh Merethe

Veiledning hvis du står fast

 

REKLAME// hverdagsaktiv.no

 

Mange som sliter med ulike plager eller funksjonsnedsettelser tenker at de ikke kan trene eller være i aktivitet. Mange blir da inaktive i en for stor grad i forhold til deres vansker. Det er derfor det er så viktig med god og riktig veiledning innen motivasjon og gjennomgang av deres ressurser.

En livsstilscoach kan hjelpe deg på den veien, både når det gjelder motivasjon, men også som personlig trener.

Sjekk gjerne ut hverdagsaktiv sine tilbud her.

Det å gå seg fast i et mønster der man føler at man ikke har fremgang, eller er redd for at man gjør noe som gjør ting verre er begrensende i form av det å leve et aktivt liv. Da kan nye impulser være nyttig. Som motivator jobber jeg både med å finne veier til ny motivasjon, men også i det å være i aktivitet.

Hverdagsaktiv sin filosofi er jo å kunne gi deg hjelp til å identifisere måter å bli mer aktiv på.

Det finnes mange veier til å må sine mål. Det å vite hvilke veier som er bra for en og hvilke veier som er blindveier kan være vanskelig å identifisere. Det er da man kan dra nytte av dem som er kjentfolk og som er gode rådgivere og kartlesere.

Noen ganger kan det holde med at man blir vist veien, andre ganger trenger man følge et stykke på vei.

Besøk gjerne facebooksiden min på PTHVERDAGSAKTIV her kan du sende melding hvis det er ting du lurer på så skal jeg forsøke å svare så godt jeg kan.

Ønsker dere alle en strålende dag

Mvh willy

Skifte ytterdør og andre nye prosjekter!

Dette innlegget er i samarbeid med Bygghjemme

 

Nå når våren presser seg fremover og skyver kulde og slaps vekk, ja så begynner det å krible i fingrene. Oppussing, vedlikehold og nye prosjekter skal kombineres med trening, familieliv og jobb. Det er MYE god trening i det å pusse opp og ha vedlikeholds oppgaver i heimen. Vi er jo et folkeslag med en iboende trang til oppussing i takt med at våren og sommeren lokker i det fjerne.

 

For min egen del så er det i alle fall skifting av dør som står på programmet denne våren. Jeg er lei av at den gamle døren knirker. Den slipper også inn uforholdsmessig mye trekk, samt at låsen er dårlig. Jeg ønsker meg en ny dør, rett og slett!. Jeg har sjekket litt rundt og valget av dør blir nok en dør fra bygghjemme.no.

 

Om du er på jakt etter en ytterdør ja så sjekk ut tilbudet fra bygghjemme.no folkens!

 

Bygghjemme.no har ulike tilbud på dører og et godt utvalg. Det blir gøy å sette seg ned å finne riktig dør og design til vårt hus. Ikke minst blir det altså moro å se det ferdige resultatet. Jeg synes det å snekre og holde på med slike ting er moro i seg selv og gleder meg til å ta fatt på hverdagstrening med ytterdør som manual.

 

Men først må altså jeg og min frue bli enig om valg av design. Det kan jo selvsagt bli noen diskusjoner, for dørene til bygghjemme.no er jo superflotte. Selv har jeg noen favoritter fra kampanjen deres. Under her ser du mine favoritter.

Denne døren synes jeg er superflott!

 

Dette er en av mine egne personlige favoritter. Hva synes dere? Lekker ikke sant?

 

Eller hva med denne? Denne har et mer eksklusivt preg synes jeg.

 

Blir vanskelig og velge, men min kone får vel siste ord, tenker jeg. Hva synes dere kjære lesere? Hvilken ville dere valgt?

 

Jeg har i tillegg flere prosjekter på gang i år og gleder meg til å hoppe i arbeidsbuksen og ta fatt på arbeidene både inne og ute. Det å få på plass ting og tang som nye dører er også en effektiv måte for oss menn å holde sinnasnekker’n unna. Dessuten så er tilfredsstillelsen av å se produktene ferdig montert såpass stor at omtrent ingenting kan måle seg med det. I tillegg så er man i aktivitet gjennom hele prosessen og da er jo gevinsten formidabel, ikke sant?

 

Det å kunne kombinere nødvendige vedlikeholdsoppgaver med hverdagsaktivitet og hverdagstrening, er en veldig god måte å få full gevinst i det du gjør. Med ulike gode tilbud fra for eksempel bygghjemme.no så finner man mye og god inspirasjon til både nye prosjekter og helt nødvendige vedlikeholdsoppgaver. Ved å ta vare på hus og heim kan man nyte de fine dagene i trygg forvissning om at ting ikke faller fra hverandre.

 

Ytterdørene fra bygghjemme.no synes vi er superflotte. De er førstevalget vårt i alle fall på grunn av deres flotte utseende og den solide utførelsen.

 

Nå har vi bodd her ytterst i havgapet siden 2007 og vi står midt i vær og vind. Det å kunne velge solide materialer er viktig for oss. Ytterdøren vår har fått juling i mange år og det er på høy tid å skifte den ut med noe bedre. Bygghjemme.no har de kvalitetene vi ser etter, både med tanke på design, men også i holdbarhet. Jeg gleder meg til å sette i gang.

 

Ønsker dere alle en strålende flott dag!

 

Hvordan promoterer du bloggen din?

 

God kveld folkens!

 

Som en liten oppfølging til gårsdagens innlegg om rosabloggens mulige død som dere finner her,

Jeg vil først takke for alle gode svar i gårsdagens innlegg. Jeg fikk svart litt sent og det beklager jeg selvsagt, men slik er det nå engang når man har mye på seg 🙂

Så vil jeg i dag sette litt fokus på hvordan man promoterer egen blogg. Hva er deres favorittplasser for egen promotering av bloggen og finnes det gode verktøy for å gjøre dette på en god måte?

Selv vil jeg jo tro at bare man skriver interessante ting som folk leser vil det være nok i seg selv, men jeg ser jo at det postes villig på sosiale medier og på andre steder. Selv bruker jeg jo sosiale medier mye til dette, men er egentlig usikker på effekten av slikt all den tid antall lesere ikke heves noe særlig. Hva er deres erfaring?

Hva er deres favoritter for promotering av bloggen og hva bør man absolutt styre unna?

Sleng ut kommentarer folkens

 

Er rosabloggen døende?

 

God dag venner!

Dagens innlegg spinner rundt noe jeg har tenkt på en liten stund. Etter at jeg selv ble blogger på denne plattformen har jeg sett en viss endring i bloggverden.

Fortsatt troner altså de samme gamle toppbloggerne øverst på listene, men nye bloggere fyller på under dem igjen. Alt er som vanlig. Tilsynelatende.

Men jeg synes at det skjer noe med tall og type blogger. Mulig det bare er en forbigående trend, men jeg velger å kommentere det likevel.

Toppbloggerne har altså mye lavere lesertall enn da jeg startet for et år siden og bloggere som før hadde rundt 1000 til 5000 lesere har nå rundt 500 til 1000 lesere.

I alle fall slik jeg leser topplisten.

Er svært mange av bloggerne forsvunnet etter at bloggsoft gjorde endringene? Er nye bloggere i ferd med å overta hegemoniet til dem som “alltid” har lagt på topp, eller rundt midten?

Hva synes dere mine medbloggere om dette?

Og ikke minst, er fag og mikrobloggerne på full fart fremover?

Hvilke konsekvenser vi da dette få for rosabloggerne?

Er rosabloggen i ferd med å dø, eller er det en midlertidig “dump”?

Det kan jo hende at det som skjedde på facebook er i ferd med å skje på blogg, nemlig at de voksne er i ferd med å overta bloggverden?

Ikke vet jeg, men det at fagblogger og liknende er på full fart frem kan umulig være negativt. Spesielt synes jeg at helseblogger og ideelle organisasjoner som har et faglig godt innhold burde få en egen kategori eller liste slik det var før.

Det er nok plass til alle og om fremtiden vet vi ingenting.

Hva mener dere andre medbloggere? Overtar de “voksne” bloggverdenen? Er rosabloggen døende?

Kjør debatt! 🙂

Mvh willy

Hva man gir til helsevesenet

God kveld i stuen alle sammen!

I dag har jeg fått god trening på jobben. En aktiv jobbdag gir en god ettermiddag og kveld synes jeg. Det er fantastisk å bli sliten i kroppen når man har gjort noe fornuftig.

I dag hadde meg og fysioterapeuten balansegruppe på jobb. Mange kom og gjennom bevegelse, sang og styrkeøvelser som er laget for å bedre balansen, fikk alle en time med fysisk aktivitet.

Stemningen var god og jeg selv ble svett av øvelsene og gleden i ansiktene rundt meg. Jeg gleder meg allerede til neste gang!

I morgen er det frisklivssentral med fullt kjør. Det blir spinning og det gleder jeg meg til.

Jeg synes det er fantastisk å få lov til å være med å spre glede og motivasjon til å bevege seg mer for de eldre og dem som av ulike grunner trenger hjelp til livsstilsendring. Jeg er heldig som kan bidra til at et helsevesen får den respekt og ros den fortjener. Det er ikke alltid dem som arbeider innen helsevesenet får den ros de fortjener. Ofte fremstilles ulike deler av eldreomsorg og helsetilbud som et tilnærmet falitt katastrofeområde.

Dette kjennes i alle fall for meg svært feil og urettferdig.

Da er det ekstra godt å være med å bidra til økt livskvalitet, latter og glede i aktivitet.

Mvh Willy

Forbanna rus!

Hei og god søndag folkens!

I dag har jeg et for meg viktig budskap. Når jeg var ung på begynnelsen av 80 tallet, så var det å bruke narkotika noe slauren gjorde. En slaur, eller en friker, småkriminell eller bare en som hadde store problemer hjemme. Jeg var en småslaur!  Helt ufarlige og shabby utseende, men altså helt ufarlige. Vi rekte rundt å gjorde ingen noe fortred. Vi koste oss med å flytte grenser, noe som var helt vanlig i miljøene rundt der vi vokste opp i en stor drabantby med nærhet til alle typer mennesker.

 

Den gangen var det sossene mot frikerne, de som var såkalt ordentlige og de som var slik som oss, litt mindre ordentlige. Den gangen var det ikke spørsmål om hasj eller cannabis var en farlig substans og bruke. Det var noe alle visste at det var. Det var flere grunner til dette.

I alle de årene som har gått etter at jeg selv var en av de heldige som fant en måte å leve et liv på, har jeg sett en utvikling som er veldig bekymringsfull. Nemlig den måten internett, sosiale medier og slikt har nærmest revolusjonert narkoindustrien med hensyn til effektivitet i markedsføring. Det er ikke lenger småjævelen på hjørnet i blokk C som overbeviser deg om at cannabisprodukter er av det gode. Det er en samlet milliardindustri med tilgang til spesifikk forskning, eller såkalt vennlig forskning som pøser ut hvor bra bruken av cannabisprodukter er.

La meg være helt klar på at jeg ikke tar stilling til virkningene av stoffet i seg selv annet enn å si at enhver person som tilfører kroppen en substans den ikke skal ha i den hensikt i å oppnå rus, er på ville veier.

Da snakker jeg ikke om legemidler som tilføres for å hjelpe folk med ulike tilstander som ellers ikke lar seg behandle eller redusere smerter for eksempel. Jeg tar heller ikke stilling til den medisinske bruken av cannabis der virkestoffet THC er fjernet eller redusert i så stor grad at det ikke lenger kan regnes som et rusmiddel. Her avventer jeg en avklaring fra “The good guys” som nå prøver å få godkjent ulike medisiner som er bedre enn andre medisiner.

Jeg snakker om den økende bruken av rusmidler blant ungene våre. Her hjemme på bjerget. Der ungdom før tok seg en øl, tar veldig mange nå ulike andre rusmidler. Ungdom vil alltid prøve ut grenser. Men det at narkoindustrien har gjort det stuerent å bruke cannabis er en livsfarlig utvikling. Her har vi alle et ansvar til å opplyse og informere om hvor farlig dette egentlig er.

Med all respekt. Det er blitt “ufarlig” å bruke cannabis. Flere og flere unge ser på dette rusmiddelet som relativt ufarlig. Spesielt hvis det inntas uten tobakk gjennom såkalt vaping. Her er et klipp fra en studie publisert i Science Daily. ”

“Vaping devices heat cannabis to a temperature in which the mind-altering compounds in the plant are released as a vapor that is inhaled. Vaping is thought to be safer for cannabis and tobacco use because it doesn’t produce many of the harmful components of burning material such as tar and other cancer-causing agents.

But, the researchers say, their study suggests that at least for first-timers or others who don’t use cannabis regularly, vaping delivers greater amounts of THC, the primary intoxicant in cannabis, which increases the likelihood of adverse reactions”.

Les hele studien her.

Det er en utbredt oppfatning av at cannabisprodukter er MYE bedre enn alkohol. Grensene og forståelsen mellom det som er medisinsk bruk av CBD eller legemidler som inneholder CBD og EN viss andel THC er utvisket.

Også bruken av MDMA og andre liknende substanser er bekymringsverdig. Og det er nettopp her jeg vil rette en advarende pekefinger til dem som fortsatt tror at cannabis er “ufarlig” eller “bedre enn alkohol. Og for ordens skyld: JA, DU KAN DØ AV ecstasy OG MDMA!

Industrien som effektivt har fått et medium gjennom internett til å promotere sine produkter, ser ut til å vinne frem over alt. Som jeg sa så ville jeg ikke ta stilling til om cannabisprodukter er skadelig eller ikke. Det er irrelevant. Det som er det skadelige å som på 80 tallet, er utviskingen av grensene. De grensene som leder til andre stoffer. Dem som gir ungdom tilgang på miljøer som stadig forsøker nye midler. Det er da man er på fest og møter MDMA for første gang, tar en dose og aldri våkner igjen. Det er disse grensene som flyttes ved å legalisere. Det er disse grensene vi mister i diskusjonen om vi bør legalisere eller ikke. Ikke om det ene er farligere enn det andre.

All rus er av et onde! All rusbruk satt i et system der det settes opp mot hverandre på en måte der det ene er “mindre farlig” enn det andre er en ny seier til fremming av at cannabisprodukter er “ufarlig”. Det å legge seg på en forbudslinje er kanskje ikke den rette løsningen alltid, men i debatten om at cannabis bør legaliseres er den på sin plass. Kampanjer over tid må til for å motivere til at folk skjønner forskjellen på legemiddelbasert cannabis og annet.

Vi kan ikke havne i situasjon at legemidler sees på samme måte som hasj. Disse forskjellene er det ikke alle som skjønner! Og etter min mening så er altså bruken av cannabis som rusmiddel ikke bare skadelig for ens kognitive funksjoner, fare for utvikling av angst og andre psykiske lidelser med mer, men INNGANGSBILLETTEN til andre miljøer og tyngre stoffer. Spesielt stoffer som amfetamin og liknende stoffer.

Vær tydelig! Si nei til alle former for skadelige rusmidler!

Vi har klart å gjøre det med røyking, og alle forstår at heroin ikke er løsning på noe som helst! Men det gjenstår fortsatt noen viktige områder. Brennevin, hasj og resten av dritten som skader og ødelegger menneskers liv, familier og vennskap. Hadde vi vært like flinke til å si nei til skadelig bruk av rusmidler som til å stå på barrikadene for andre ting vi tror på, ja da hadde vi kommet langt. Jeg har tro på ungdommen. Jeg har tro på at dem er mye smartere enn vi var på 60-70 og 80 tallet. Den gangene vi skapte de som i dag er tunge narkomane. Den gangen Nygårdsparken i Bergen ble en av europas største narkotiascener. Jeg har tro på at vi klarer å lage kampanjer som motarbeider all reklamen for weed, cannabis, og amfetamin og annet.

Jeg har tro på at vi kan sammen med snapchat, facebook og instagram med flere, kan fjerne kjøp og salg av disse billettene til et liv i rus.

Vi som foreldre har et særlig ansvar. Et særlig ansvar om å informere våre barn om de reelle farene ved misbruk. Vi er forbilder. Vi skal ikke være dem som hele tiden kjefter, overvåker og setter forbud da etter min mening dette kan føre til et ytterligere opprør og enda størr fare for misbruk. Men vi skal følge med! Vi skal legge til rette for at våre håpefulle får støtte, forståelse og god nok informasjon om farene ved bruk og misbruk av ulike typer rus. Vi KAN IKKE FREMSNAKKE RUS! Vi MÅ ta et standpunkt der vi tydeliggjør farene ved misbruk. Vi ville vel i dag aldri oppfordret våre barn til å begynne å røyke? Så hvorfor pokkeren ville vi oppfordre dem til å tilføre andre former for rus?

Jeg har tro på at disse såkalte lette stoffene i fremtiden kan bli den nye røyken og stille gli ut i glemselen. FORDI DEM POTENSIELT KAN ALTSÅ LEDE TIL ET LIV I TUNG RUS ELLER PSYKIATRI. Jeg har også et håp om at rus i seg selv snart kan være et tilbakelagt emne i vårt samfunn og vår kultur. Og da igjen tar jeg ikke stilling til de ulike skadevirkningene som for mange stoffer er udiskutable, men altså at det å tilføre kroppen kunstig rus ikke er av et gode uansett. Og fordi det er mange som danner et lett miljø, som da blir tyngre etter en tid, og som til slutt leder til svært skadelige stoffer eller sykdommer som man i beste fall sliter med resten av livet. I verste fall sliter man ikke lenger med livet i det hele tatt. Fordi livet kan være over etter kun EN dose med MDMA.

Mvh Willy

 

Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til…

God formiddag alle gode lesere!

Først i dag vil jeg bare si hvor utrolig spennende denne bloggreisen har vært så langt. Jeg håper at mitt budskap om mer moro og mer bevegelse i hverdagen vil spre seg til en diger tanke hos alle som leser bloggen, deler og liker. Jeg er veldig takknemlig for alle som bidrar til dette.

Budskapet er jo like enkelt som det er nødvendig. Bedre folkehelse for alle, og da spesielt for dem som er aller svakest i samfunnet på grunn av situasjoner som ikke kan kontrolleres av egen manglende vilje til å være mer aktive. Det er jo supert at flest mulig er mer aktiv og mer bevisst sin livsstil. Det er nemlig dette som til syvende og sist vil føre til en bedre og sunnere folkehelse, og at flere ikke blir rammet av de mange og farlige livsstilssykdommene.

Som dere faste lesere har fått med dere, så er folkehelse og metoder til å endre livsstil noe som jeg brenner særlig for. Mange i befolkningen er allerede aktive i hverdagen. Jeg ser derfor med en smule bekymring på en stadig større gruppe som faller ut av en sunn livsstil og heller gir opp fordi det faktisk er for vanskelig å følge de ofte svært strenge “kravene” til hva som er #godtnok.

De aller svakeste blir i så måte en gruppe som ofte ikke helsevesenet klarer å gi et tilbud som er #godtnok. Det er ikke det at ikke tilbudene eksisterer og kunnskapen mangler i helsevesenet, men det er ofte slik at de som ønsker å benytte seg av tilbudene som eksisterer, ikke er i stand til å ta imot tilbudene.

For å ta et eksempel. Hvis man er avhengig av å gå på jobb for å kunne tjene til livets opphold, og det eneste tilbudet fra helsevesenet er på dagtid, ja da er det svært vanskelig å kunne delta. Hvis ettermiddag og kveld er fylt med smerter og fatigue i forhold til at alt kruttet er brent opp i nødvendige gjøremål, ja da er det vanskelig å finne overskudd og rom til å kunne “stikke en tur på trening”. Alt blir så vanskelig at det ikke er enkelt å komme i gang. Og hvis tilbudene er på tidspunkt eller til priser som ikke er overkommelige, ja da er det ikke enkelt.

Så har man den faktoren der svært mange med psykiske lidelser ikke er i stand til å benytte seg av tilbud, da det ikke er mulig å overvinne angsten eller at behandling ikke følger samme timeplan som mulighetene til økt aktiv hverdag. Da er det ikke bare å fortelle den det gjelder at man bør skjerpe seg eller at bare man kommer igang så blir det bedre. Her trengs det som nevnt i tidligere innlegg, et tverrfaglig system som ivaretar ting som kanskje overhodet ikke har noe med trening å gjøre, før man kommer i posisjon til å overhode klare å komme seg til et tilbud som man har godt av. Den onde sirkelen må brytes. Og det er slett ikke sikkert at det er trening som skal til for å bryte denne onde sirkelen.

SÅ hva med de svakeste gruppene i samfunnet da? Bare å gi dem opp eller?

Nei.

Det finnes riktignok ikke så mange enkle løsninger. Da hadde det vært gjort for lengst. Men noen av de viktigste “våpnene” jeg har erfart som bedrer deres situasjon, kalles respekt, tålmodighet, forståelse og kunnskap. Kunnskap om flere områder. Kunnskap om hvordan våre forutsetninger både innen psykologi, miljø og funksjon virker på ens evne til å utføre noe.

Man kan ikke bare gi folk en time til trening, gi dem en manual og be dem om å løfte den 4 x 30 over skulderen hvis personen har angst for å gå ut, har fibromyalgi eller skulderslitasje, har mer enn nok med økonomiske vansker, ikke klarer å få barnevakt, og så videre. Satt på spissen selvsagt, men dog et poeng som mange vil kjenne seg igjen i.

Det kan hende at man må arbeide timesvis med folk på kveldstid der dem bor for å kunne gjøre noe med angsten før man kan begynne å gå små turer. Det kan hende man må ordne opp i økonomiske forhold, familiære forhold eller simpelthen forståelse av smerte, før man i det hele tatt kan hente en manual, og finne en metode for å lære å løfte denne uten smerter.

Det å lære bruken av hverdagsaktivitet i stedet for å kjøre på med trening nær sagt som et universalmiddel for alt som er vanskelig er etter min mening noe som ikke fungerer for alle. Og i min erfaring så er det, nær sagt som alltid, de svakeste i samfunnet dette går ut over.

Jeg selv kan ikke gjøre så mye i det store bildet, men jeg vil gjøre mitt på et område i fremtiden. Det er å kunne gi råd gjennom denne bloggen, svare på spørsmål fra dere lesere og gi råd om hvordan man kan utnytte sin hverdag til å bevege seg mer.

Jeg vil også i år gi gratistilbud på søndager fremover. Jeg håper at folk har lyst til å delta på hverdagsaktiv sine løpesøndager her på Sotra. Tilbudet er helt gratis og jeg vil understreke at man ikke trenger å være godt trent for å delta. Man kan løpe eller gå man kan gå sammen med meg eller løpe alene, man kan drive intervaller og man kan se på om man vil. Felles er at vi er sammen og at vi har utgangspunkt i en idrettsbane der vi går rundt og rundt. Dette gjør at vi hele tiden er i nærheten og at vi kan få differensiert aktiviteten til å passe for alle.

Jeg kommer til å annonsere oppstart her på bloggen, men man kan få oppdateringer fortløpende og stille spørsmål til meg hvis man følger facebooksiden min som dere finner her, hverdagsaktiv.

Så håper jeg at dere deler og sprer denne bloggen til flest mulig slik at jeg kan få anledning til å arbeide med dette i økende grad i år. Jeg håper det dukker opp mange ulike hverdagsaktive løpe/aktive grupper rundt i det ganske land der man sammen kan gi et lite gruppetilbud til dem som vil. Gjerne i samarbeid med ulike frivillige og støttekontakter, foreldre, og så videre!

Og husk at det er fullt mulig å stille meg spørsmål både her og på melding på facebooksiden min. Her kan man stille spørsmål og få svar privat hvis det er ønskelig. Jeg holder alle anonyme hvis det er ønskelig.

Jeg heier på dere alle!

Mvh Willy