april 2022 Archives

Drøm og virkelighet, Hypnoterapi, Livet sånn generelt25.04.202225.04.2022

Et minne for livet

Nå var tiden kommet. Øyeblikket var riktig for meg og valget falt på Paulo Lopez tatovering. Han hadde det kunstneriske uttrykket jeg ville ha. Første del av en full sleeve tatovering startet med ravnen på høyre arm. Neste del vil inneholde tema rundt tid og styrke i en eller annen form. For tiden betyr noe og styrke kommer av tiden. Gjennom et langt liv har jeg opplevd mer enn de fleste. Det meste av det er vondt, men de beste høydepunktene i livet mitt veier tonnevis mer enn alt det vonde. Det å feste symbolikk til kroppen og minne meg selv på at jeg betyr noe var derfor viktig for meg.

Ravnen som er tatovert på armen min er et speilbilde av meg selv. Den har nebbet litt åpent fordi den prøver å formidle det en ravn symboliserer, nemlig fremsynthet og visdom.

Den gråter også. Den gråter en tåre av blod. Et symbol på alt den har sett og opplevd. Hakket på av sine nærmeste. Kastet ut av sine egne hvis handlinger kun handlet om egoisme, forskjellsbehandling og grådighet. Ravnen ble tidlig vingeklippet av såkalte profesjonelle aktører i et arbeidsliv der behovet for makt og bruken av verktøy skapt av uvitenhet og feighet, symboliserer saksen som ble brukt. Brukt til å klippe vingene til ravnen slik at den ikke lenger kunne lette å fly. Men ravnen fløy likevel. Fløy videre i en blanding av trass, stolthet og visdom.

Når verden, søsken og foreldre valgte å kaste ravnen ut av redet ble ravnen gråere i sine fjær. Sorgen over urett og ufred skapte tårer av blod. Men denne ravnen er også av ulveblod. Som en ulv løper den alene. Støttet av de få som ser, kjenner og føler dens ville natur. Ensom, men aldri alene løper den med øyeblikket rett foran sine ulvepoter. Med livskraften under sine grå ravnevinger. Gjennom et langt liv har alt fra nær familie, offentlig ansatte, til såkalte samarbeidspartnere forsøkt å knekke ravnens vinger og livslyst. Ingen av dem klarte det. Igjen sitter en ravn med enda større livslyst, med styrke og med enda mer visdom under vingene. Men tårer av blod renner likevel daglig.

Tiden er alltid flytende og i bevegelse. Timeglasset tømmer livets sandkorn for oss alle. En dag skal vi alle fly videre. Tilbake til atomenes verden og universets opprinnelse. Mine armer vil være sterke og tatovert med symbolene av ravnen, ulven og timeglasset helt til siste sekund. Det sekundet der livets hendelser, og tilhørighet kommer tilbake og definerer de valg man gjorde. Når min indre ulv ikke løper lengre, når timeglasset har sendt sitt siste sandkorn inn i evigheten og når ravnen lukker sitt nebb og folder sine vinger, da, og først da kan jeg reise videre

Willy Marthinussen Øygarden Senter for Klinisk Hypnose

1 kommentar

Blogg, Hverdagsaktiv08.04.2022

Når det bobler i kroppen

Vi går mot vår. Lysere og triveligere tider for min del da vintermånedene for meg kjennes tunge og mørke ut. Alt er jo selvfølgelig som man gjør det til, men både leddsmerter og hodet lider litt gjennom kalde, mørke og våte vintermåneder.

Det sagt så reiste jeg tidlig på jobb i dag her ute ved havet vest for Bergen. Kaldt, men likevel det som tegner til å bli en nydelig Fredag. Lett til sinns og med et stort smil rundt munnen møter jeg våren og fuglesangen, pusekatter på trærne og helgefri i sikte. Nydelig.

De siste 4 månedene har jeg jo jobbet i snitt 14 timers arbeidsdag. Dagjobben som Ergoterapeut i kommunen krever mye, særlig mentalt mens jobben som Hypnoterapeut gir mer glede, overskudd og trivsel. Da går det jo på mange måter rundt på en fin måte og i balanse.

Faktum er at når jeg startet eget foretak som Hypnoterapeut der jeg hjelper mange med samtaleterapeutiske virkemidler, hadde jeg ikke sett for meg så vanvittige flotte tilbakemeldinger fra mine klienter som det har blitt. Og med stadig flere fornøyde klienter ser det ut til at jeg må utvide virksomheten snart. Det er i sannhet dette som gir glede og får kropp og sinn til å boble fornøyd. At kveldsjobben som Hypnoterapeut skulle hjelpe langt flere og på en mye mer effektiv måte enn jobben som Ergoterapeut så jeg ikke komme. Det setter jo privat og offentlig virksomhet litt i perspektiv. Just sayin…

Men igjen. Det er uansett ingenting som slår følelsen av å kunne gi noe viktig til andre. Endre livet deres. For det er jo derfor man er terapeut. Ikke for kun å kompensere for ting, men å gi verktøy slik at mennesker skal kunne mestre, leve, utvikle seg videre. Det er det jeg får sjanse til å gjøre på kveldstid.

Det bobler også med våren sivende lekent og forsiktig inn i kropp og sinn. Lyset, lysten til å elske livet og dagen, lysten til å løpe, være aktiv, gå turer, opplevelser, alt, er så deilig å kjenne. Ønsker dere alle en strålende fin helg. Vær aktiv, elsk, lev og smil til livet og dagen.

Mvh Willy Marthinussen Hypnoterapeut

Øygarden Senter for Klinisk Hypnose

4 kommentarer

Hypnoterapi, meninger om mangt, Øygarden Senter for Klinisk Hypnose03.04.202203.04.2022

Fordommer og uvitenhet om hypnose

Det er på høy tid at fordommene mot hypnose og hypnoterapi faller. De fleste tror fortsatt at dette er noe tøys og tull og da er det på høy tid å opplyse om det motsatte. Særlig gjelder dette manglende kunnskap og forståelse for hypnoterapi innen deler av helsenorge. Dette må det bli en slutt på nå.

Jeg gjerne ta til orde for at dette verktøyet, som egentlig kun er et samtaleterapeutisk redskap, spres på alle områder innen det offentlige helsevesenet. Å tenke at hypnoterapi kun skal kunne utføres av bestemte grupper som leger, psykologer og tannleger er heldigvis et forbigått stadium (jmfr lovendring 2012).

På samme måte som helsepersonell benytter seg av blant annet kognitiv atferdsterapi, terapeutiske teknikker og motiverende intervju i klinisk arbeid, så gir det svært liten mening at teknikker som hypnose ikke skal kunne benyttes der dette kan være aktuelt.

Når jeg selv som spesialergoterapeut og utdannet Hypnoterapeut møter pasienter med sterke smerter eller som står i situasjoner der hypnoterapi kunne vært benyttet som et tilleggsverktøy til ergoterapeutisk intervensjon, så gir det veldig lite mening å ikke kunne bruke kompetansen min til å hjelpe.

I tidsskriftet den norske legeforening, skriver fremtredende fagutøvere som Per Brodal, m.fl. at det er på høy tid at klinisk hypnose blir mer brukt på legekontorene i landet. Dette selvsagt fordi de vet at sansestimulering gjennom hypnoterapi og andre påvirkningsteknikker egentlig er nevrologi og sansestimulerende hjelp. Vi som driver hypnoterapi jobber altså både med psyken og hjernens evne til organisering gjennom ulike stimuli. Så på den ene siden benytter vi ulike sansestimulerende teknikker i slagrehabilitering og motiverende intervju og kognitiv atferdsterapi i frisklivssentraler, men endringsteknikker som hypnoterapi ikke kan benyttes. Underlig.

Det er også allment akseptert i store deler av helsevesenet å benytte seg av mindfullness teknikker og for eksempel progressiv avspenning. Jeg bare nevner det at dette har langt mindre evidens enn hypnoterapi. Det synes derfor ganske klart at dette styres av fordommer og manglende kunnskap i stedet for god evidensbasert praksis.

Å kalle dette verktøyet alternativ medisin er og blir betenkelig og feil etter min mening. For 30 år siden gikk jeg på smerteklinikken på Haukeland sykehus for kroniske ryggsmerter. Det var her jeg møtte effektene av hypnoterapi for første gang. En psykolog ved smerteklinikken benyttet hypnose for smertereduksjon, og med et usedvanlig godt resultat. Teknikkene jeg lærte den gang bruker jeg fortsatt i dag. I dag er jeg nærmest smertefri for ryggproblemene og i full jobb.

Jeg selv har studert hypnose siden den gang og har også tatt en grunnutdanning i hypnoterapi samt en rekke hypnose videreutdanninger innen spesialfelt som IBS, smertebehandling, avhengighet, livsstilsendring med mer.

Gullstandard forskning gir evidens for at hypnoterapi har signifikante positive effekter på områder som smertebehandling, søvnproblemer og mye mer. Det vil derfor være relativt kunnskapsløst å kalle dette alternativ behandling. Hypnose brukes over hele verden av helsepersonell. Også i Norge brukes dette på sykehusene, smerteklinikker, hos psykologer og helsepersonell som driver privat praksis som meg selv.

Det er jo etter min mening svært underlig og direkte provoserende at enkelte offentlige helsetjenester på sykehusene bruker hypnoterapi i deler av sine behandlinger og med en gang det er et privat tilbud så skal hypnoterapi falle inn under kategorien alternativ behandling. Dette gjør at våre klienter må betale unødvendig mye da alternativ behandling nylig er blitt pålagt merverdiavgift. Et uholdbart og fordyrende tiltak som kun går ut over dem som ønsker våre tjenester.

Det må altså bli slutt på denne profesjonsarrogante holdningen om at i enkelte faggruppers hender er hypnoterapi adekvat behandling og i andre faggruppers hender er dette alternativ behandling. I tillegg burde det offentlige helsevesenet implementere muligheter for å la helsepersonell lære mer om både hypnoterapi, kognitiv atferdsterapi, helhetlig tilnærming til både psyke og soma, samt et mer tverrfaglig og profesjonsraust samarbeid mellom ulike tjenester, etater og faggrupper.

Mvh

Willy Marthinussen Hypnoterapeut og Spesialergoterapeut

Øygarden Senter for Klinisk Hypnose

0 kommentarer

meninger om mangt02.04.2022

Privat og offentlig helse hånd i hånd

Vi som driver private helsetjenester blir ofte kritisert av mange. I Norge er det opplest og vedtatt at helse skal være gratis. Og slik er det da også heldigvis. Måtte vi aldri få Amerikanske tilstander inn i norske helsemodeller.

Likevel har man sett at dette offentlige helsevesenet tidvis sliter stort på enkelte områder. Kapasitetsproblemer fører til den ene krisen etter den andre med ventelister så lange som et vondt år. Særlig innen psykisk helse, rehabilitering og helseforebygging, samt ettervern på ulike felt. Det er oppriktig trist og uholdbart å se hvordan det står til på enkelte felt som forebygging og rehabilitering.

Så hvilken rolle har de private aktørene i dette? Er det kun for å suge ut mest mulig profitt eller fyller de en viktig rolle i det store bildet? Profitt er selvsagt viktig for alle private foretak, men også satsing på utvikling av flere og bedre tjenester kommer som et resultat av denne profitten. Uten private aktører hadde forskning og utvikling av nye medisiner, nye behandlingsmetoder, nytt behandlingsutstyr og både rehabiliterende og forebyggende helsetilbud vært langt dårligere enn det er i dag.

Når psykisk sykdom er i emning og det ville vært gunstig å komme raskt til for å forebygge at dette utvikler seg til alvorligere former for psykisk uhelse, gir jeg og mange andre mulighet til å gi samtaleterapi og andre former for hjelp. Dette gir mulighet for å både forhindre ytterligere sykdom, men også avlastning til de eviglange køene vi ser i deler av det offentlige tilbudet.

Også på mange andre felt er det lange ventelister og at private aktører ikke skulle kunne arbeide hånd i hånd med det offentlige er etter min mening svært uheldig. Gjennom over to år med Pandemi har det vært svært mange innom mitt foretak som har fått hjelp til å takle sine utfordringer. Dette er mennesker som ellers ville ha blitt sykere i køen til det offentlige og dermed kostet samfunnet enda mer. Sammen med det offentlige har man derfor et bredere tilbud.
Dette gjelder også særlig de store private foretakene som gjennom hele Pandemien har avlastet det offentlige med testing, behandling og alle andre typer av helsetjenester.

Det vi burde gjøre fremover er å videreutvikle samarbeidet mellom det private og det offentlige helsevesenet samt støttetjenester slik at vårt samlede helsetilbud til samfunnet blir best mulig. Når enkelte politiske partier og andre tar til orde for å deprivatisere helsetilbudet så vitner dette om idealistisk tankesett mer enn realistisk.
Selv står jeg med en fot i det offentlige helsevesenet og en fot i det private, og det er ingen tvil i min sjel om hvilket system som er mest effektivt. Man kan godt være idealistisk å tenke at man skal ha alle tjenester gratis og tilgjengelig for alle, men det krever et paradigmeskifte pluss en femdobling av det årlige totale helsebudsjettet for å klare. I tillegg til 2-3 generasjoner fremover i tid med utdanning av mer personell med riktig kompetanse og gode nok lønnsvilkår. Med andre ord er idealisme ikke en realistisk vei å gå. Har man ikke klart det særlig godt på de siste femti årene så tenker jeg det blir vanskelig å klare det på de femti neste.

Mine egne erfaringer og tanker fra de siste femten årene der jeg har jobbet i kommunal sektor, er at forbedringen er marginal om i det hele tatt er tilstede. Og det handler slett ikke om den enkelte helsearbeider og manglende kunnskap og evner, men et system som sårt trenger tilførsel av både penger og effektiv nytenkning.

Jeg er veldig opptatt av samarbeid og flyt mellom ulike tjenester. Systemtenkning der kommunikasjon, felles forståelse og tverrfaglig profesjonsraushet eksisterer er og blir en styrke for ethvert moderne samfunn. Det offentlige helsevesenet har dessverre en lang vei å gå når det gjelder nevnte områder etter min erfaring. Ofte er særlig kommunale modeller så utsatt for ressursmangel, ledere som arbeider uten mandat til å foreta endringer og feil bruk av eksisterende kompetanse at det er umulig å få til god nok drift. Det eksisterer også en utbredt kompetansemangel om tverrfaglighet og hva de ulike faggrupper egentlig kan bidra med i felleskapet blandt nøkkelpersonell i lederstillinger.

Resultatet er dessverre nedslående. Et strakstiltak her burde som et minstekrav være å foreta kompetansekartlegging. Når det er gjort så må kompetanse som nevnt fordeles riktig.

Private aktører er og blir svært viktig i det totale helsetilbudet. I stedet for å være så kritisk til samarbeid over grensene og det å la private aktører kunne få hjelpe til, så burde man heller finne gode systemer som gagner pasientene. Sannheten er at uten de private aktørene hadde muligens det offentlige helsevesenet mer eller mindre kollapset når kriser oppstår.

Vennlig hilsen Willy Marthinussen Hypnoterapeut Øygarden Senter for Klinisk Hypnose

0 kommentarer