Krabbefest

I dag hadde jeg neste hele familien på krabbefest. På forhånd hadde vi bestilt 25 krabber og kjøpt inn mye godt tilbehør.

Trening og aktivitet er selvsagt fint, men hvis man glemmer eller velger vekk det å kose seg innimellom, så blir livsstilsendring en særdeles vanskelig oppgave.

Så dagens klare oppfordring fra meg blir å nyte livet til det fulle. Tren jevnlig og nyt med måte innimellom.

God helg!

#krabbefest #nyte #livsstilsendring #livsnyter #livet 

Badetur for eldre hund

 

I dagens hverdagsaktive gikk turen ut i skog og mark. Vår litt eldre hund og gode familiemedlem Buddy, fikk mosjon for litt slitne hofter. På forrige kontroll hos dyrlegen fikk han foreskrevet fysisk aktivitet i vann som medisin. Så nå har vi kost oss med tilpasset hverdagsaktivitet i badevannet vi har bare en kort spasertur hjemmefra.

Igjen er gevinsten todelt slik at både hund og eiere får litt tur og kos. Det er viktigere det enn å bli sittende i sofaen.

Vannrehabilitering for hunder kan forresten fint kombineres med en svømmetur for eieren også. I alle fall når været og temperaturene er som i dag.

Ønsker dere alle en strålende fin helg folkens!

Mvh Willy

 

Dagens hverdagsaktive

 

På grunn av hard hverdagstrening med snekring og planking, spikring og skruing, vil dagens innlegg kun inneholde et aldri så lite bildedryss. Dog med en klar oppfordring om å utnytte dagene til lignende aktivitet. 

Det å rydde og holde på med hus eller heim i en eller annen form er god trening samt at det gir en god følelse å få ting og tang som har blitt liggende unna.

Dagens lille prosjekt kostet meg rundt 300 kroner i plank. Ble ikke ferdig i dag, men det betyr ytterligere hverdagsaktivitet i helgen. Det blir en fin utebenk mot ettermiddagssolen av det til slutt!

 

Mvh Willy 

#hverdagsaktivitet #suksess #leve

 

#livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst #helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #snekring #sotra #ågotnes #bergen

 

 

Hva klager vi egentlig over?

 

 

Vi mennesker synes virkelig ikke å bli fornøyd noen gang. Vi er visst skapt for å klage på alt vi er misfornøyd med og noen ganger også på ting vi er fornøyd med. Fordi hvis vi har vært fornøyde over en viss tid, så virker det som om vi må klage for å skape en forandring. Bare litt sånn fordi vi kjeder oss når vi først har vært fornøyd en stund.

Så da klager vi. Vi klager på alt og vi klager på alle. Fordi det er stort sett alle andre som er skyld i vår ulykke, kjedsomhet, vondter og alt annet som ikke går vår vei. Ja og så alt som går vår vei også da selvsagt, bare vi har hatt det ok en tid og det er på tide med forandring som sagt.

 

Men har du tenkt over hva det er vi klager over? Har du tenkt over og faktisk rangert klagesakene dine i en rekkefølge eller i en prioritert rekkefølge der 10 er svært mye å klage over og 1 er nesten ikke noe som helst? Kanskje du burde prøve å sette ting i perspektiv? Har du prøvd å snu rangeringen der 1 er det som er mest å klage over og motsatt? Hva med å prøve å snu dette slik at du et lite øyeblikk får et litt annet perspektiv? Eller er du så innbitt at du ikke klarer å slippe taket i ting som du mener er helt forferdelig og som av prinsipp MÅ klage over? Man er da prinsippfast, ikke sant?

Så kan man spørre seg selv om klagingen har en forbedrende effekt, eller om den påfører deg ytterligere irritasjon, smerte eller om den faktisk fører til positiv endring. Kan hende du har klagd på noen eller noen før og nå skjer det samme igjen, noe som selvsagt irriterer deg grønn? Hva skjedde siste gang du klagde over dette? Ble det bedre? Fikk du redusert stresset? Forsto du hva som ble resultatet? Fikk du kanskje en god følelse av dette som førte deg fremover i livet? Ble kropp og sjel beroliget? Eller var det slik at sjelen din kun fikk tilfredsstilt hevnens søte kløe? Det store spørsmålet her er vel om det var verdt det? Å klage mener jeg. Det er ingenting som smaker bedre enn å få viljen sin mener mange. Men er det da feil når vi setter grenser for våre barn? Man kan ikke få viljen sin i alt? Eller?

Noen klager aldri. Det er også feil muligens. Kan det være slik at de har det betydelig verre enn de som klager på det meste? Er de mer eller er de mindre lykkelige enn de som hele tiden syter og klager fordi de ikke får viljen sin eller fordi de mener at de burde fått det samme som dem de tror har det bedre enn dem selv? Lykke skapes ikke av mengden snop man griner seg til eller mener seg rettmessig eier over. Eller er det et prinsipp for alle som klager at de skal ha snopet de har lyst på bare fordi? Og hva skjer når de har fått det? La oss si at de klarer å spise opp alle 2 kiloene med småsjokolade på trass bare fordi de har «krav på det?» Hva med konsekvensene av dette? Er det slik at man da får oppfylt hjernens behov for belønning av det å ha fått det man har krav på? Og at denne belønningen overgår konsekvensen av å gafle i seg to kilo sjokolade på trass med kvalme og sukkeroverdose? Man må vel tross alt lide litt bare man får viljen sin, ikke sant?

 

Livsstilsendring handler litt om belønning og endring. Det kan hende man kommer langt med et smil og evne til å endre noe fordi man hører på noen som kjenner konsekvensene av de valgene man tar. Det kan hende at man av og til bør snu belønningsmekanismen til å være motsatt det å kreve ting som man har krav på, til å kunne leve med en visshet om at det man har krav på ikke nødvendigvis er det som er best for deg?

 

Tenk litt over dette med dine prinsipper. Bør man følge sine prinsipper i alt og ett? Hva er konsekvensene av det å følge sine prinsipper? Fører det til noe bedre? Er det slik at prinsippene hindrer deg i å utvikle deg eller endre dårlige vaner? Finnes det noen grunn til at du bør kreve å få alt du er vant til å få fordi det gjør deg fornøyd med å få gjennomslag for din livsstil? Og hvis du stadig forfølger en slik vane, vil dette da føre deg fremover mot varig endring? Eller har det tidligere ført deg i rett retning? I så fall så er du fornøyd med å ri prinsippenes hvite hester, trampe over alt og alle i ditt korstog mot alle som står i veien for prinsippene dine. Hvis det gjør deg glad så bør du fortsette med det. Take no prisoners! Kjør på.

Eller? Bør man av og til se litt nærmere på egen livsstil, oppførsel og konsekvensene av prinsippenes korstog? Er det muligens slik at konsekvensene egentlig er mer ødeleggende enn oppbyggende? Jeg vet ikke. Det vet du best selv innerst inne. Jeg vet hva jeg gjør i alle fall. Jeg smiler til omverdenen og jeg sjekker alltid de langsiktige konsekvensene av de valg jeg gjør. Sjeldent ender jeg opp med å klage på mine omgivelser fordi til syvende og sist så smaker det ikke godt i lengden å putte i seg hevnens og prinsippenes oversøte sjokoladepose. Det smaker kanskje godt der og da, men i lengden blir man bare lei og kvalm. Men igjen, mitt valg, min endring. Du må som sagt gjøre det som du liker best og nyte den endring du allerede har oppnådd så langt i livet med den måten å gjøre ting på.

Jeg er fornøyd med de små tingene i livet som får meg selv og mine omgivelser, min evne til å nyte lykken og andres smilende ansikter, fordi jeg lever etter ordtaket, «Smil til verden og verden vil smile til deg»

 

Ønsker alle en nydelig kveld.

Mvh Willy

#helsevalg #helse #Livstilsendring #mot #forandring #endringsfokus #motivasjon #gjennomtenkt #smil #helsegevinst #hverdagsaktiv #aktivitet

Snublet i dørstokken?

 

Ja noen ganger kan det føles slik. Man handler ut i fra både indre og ytre motivasjon om å sette i gang med noe. Som oftest ligger det en eller annen form for belønning i andre enden som lokker deg over dørstokken. Spesielt hvis du har en eller annen unnskyldning liggende i bunn. Og med «unnskyldning» kan man velg i et hav av ubehageligheter som hjernen vår har samlet opp i løpet av kanskje år med erfaringer og dårlige vaner.

Smerter og redsel for å bli verre enn man er, kan være en ting som gjør dørstokken høg og lang, mens psykiske lidelser kan være en annen ting. Nedsatt selvtillit og selvbilde kan lede til erfaringer som hjernen tar vare på og som kan lede til ytterligere psykisk sykdom. Ved å være inaktiv kan man få ytterligere smerter og få et stadig dårligere selvbilde. Hjernen vil da oppfylle en selvforsterkende vane om at alt man gjør blir, og føles som om det er galt.

 

Så sitter man der da. Inne. Uten å orke å gå ut fordi smertene øker, fordi man føler alle ser på en på en «feil måte», fordi, fordi. Man ender i en evig sirkel av negativ utvikling. Hjernen vår lærer disse mønstrene. Hjernen belønner oss med å skille ut velfølelser når kroppen og sjelen har det greit. Og ved å ikke endre ens livsførsel eller ved å bli stående på den plassen man IKKE ønsker å stå på, unngår man det ubehagelige og belønner følelsen som da blir god. Men som egentlig er negativ for deg.

 

For å gjøre en lang historie kort. Du trenger å gi hjernen ubehag for at den skal kunne utvikle seg i riktig retning. Du trenger å kunne lære den å stå i noen situasjoner som du finner vanskelig for at mønstre i hjernen skal endres. Litt etter litt vil smertene avta og mestring av ting du før ikke klarte vil bli enklere. Alle må øve på ting de er dårlig på for å bli bedre. Det gjelder det meste i livet. Og inaktiv livsstil er ikke særlig vanskelig å endre hvis man innstiller seg på at man må igjennom en prosess der hjernen i første omgang må reprogrammeres for å kunne starte å belønne de rette tingene.

Så er du av den typen som ikke liker å ha det ubehagelig en periode inntil hjernen er reprogrammert? Spør deg selv da om du ønsker å leve livet slik du har det i dag, eller om endring kan være med å flytte deg fra den plattformen du ikke vil stå på, til et annet sted. Hvis du trives innerst inne med å ha det slik du har det, så bør du være fornøyd med tilværelsen. Men hvis du IKKE er fornøyd med hvordan du har det nå i dag, er det kanskje på tide å forandre noe? Kanskje første steget mot en ny tilværelse kan skje allerede i kveld? Kanskje du bare skal ta en liten tur ut for å glede deg over ubehagelighetene? Fordi ubehageligheten er første steg mot forandring?

 

Just do it! Kanskje bare et par minutter første gang? Eller kanskje mer? Vet ikke jeg, det må du selv føle på, men det som er sikkert er at hjernen starter en reprogrammering umiddelbart når du er i gang. Og du, Vær tålmodig.  Endring kan ta tid, så sett av det neste året og gjør litt om gangen. Det kan være dager der det er vanskelig. Det betyr ikke at toget er gått, men det er jo nettopp derfor man skal være tålmodig og sette seg en langsiktig plan for endring. Det er de daglige seirene man skal glede seg over, det er de daglige slagene som er viktige for å kunne være i stand til å vinne krigen. Man kan tape noen slag, men fokuset er å vinne krigen! Ikke gi opp, for tålmodighet er en dyd.

 

Mvh Willy

#psykiskhelse #endring #livsstilsendring #angst #hverdagsaktiv #inaktivitet #forandring #hjernen #reprogrammering #motivasjon #livsglede #livet

Fem kjappe øvelser i heimen

Reklame | Bangerhead, iDeal

 

  

 

 

God kveld igjen godtfolk!

 

I dag har det vært en lang dag med jobb og med mye hodearbeid. Jeg kjenner nå at det skal bli deilig med ferie, men enda en stund igjen enda. Satser på at det beste været kommer når jeg skal ut i slutten av neste måned.

 

Dagens treningstips er av den sorten jeg selv liker aller best nemlig de som kan gjøres i heimen.

Øvelsene er laget for å styrke kjernemuskulatur og med særlig fokus på magen.

 

Øvelse nummer 1 og min favorittøvelse er planke i ulike varianter. Husk her å få aktivert magemusklene ved å trekke dem inn og stramme rumpen samtidig. For å øke utfordringen i planke kan man gjøre en dragning med armene mot bena og bena mot armene samtidig. Da vil du kjenne økt belastning på magemusklene hvis du utfører denne riktig. 30 sekunder x 4.

 

 

Øvelse nummer 2. Tåhev. Denne øvelsen trener bakside legger og styrke rundt ankler. En utmerket øvelse for dem som løper eller ønsker å løpe mer. Denne øvelsen bryter litt opp fokuset på mage før neste øvelse som igjen tar tak i magen.

 

Øvelse nummer 3. Båten. Her er et eksempel på hvordan den utføres. Husk at du tar utgangspunkt i 15 reps over tre sett. Både foran og sideveis.

Øvelse nummer 4. Pushups. Denne øvelsen kjenner de fleste til. Ta utgangspunkt i øvelse nummer 1 der rumpe og mage strammes for å aktivere magemuskler samt stramme kroppen. Senk brystet ned og hev opp igjen i antall repetisjoner du klarer. Se fremover og hold kroppen stram hele tiden. Ta så et minutt pause og ta så mange nye du klarer.

 

Øvelse 5. Rygghev. Eksempel på denne øvelsen finner du her. Denne øvelsen styrker ryggen din enkelt og greit forklart. Har du problemer med ryggen så kan denne øvelsen være litt tøff, men det er likevel viktig å kunne starte med øvelsene om enn litt forsiktig. Det kan da være lurt å starte med rygghev kun med overkroppen først og med et antall repetisjoner som skal stanse hvis det gjør vondt. Jeg vil anbefale på det sterkeste å være god og varm før du tar alle disse øvelsene.

 

Dette er altså typiske øvelser jeg selv gjør både hjemme og i frisklivssentralen. Jeg starter også alltid med en god oppvarming før jeg tar øvelsene og det er meningen at jeg skal både bli svett og andpusten av oppvarmingen. Typisk oppvarming er løping med ulike øvelser der armene er involvert. Bruk gjerne en kort ti minutters Tabata oppvarming med særlig fokus på de store bevegelsene.

Nå har jeg gjort disse så ofte jeg kan både i tide og utide, og dette har gitt meg som ryggoperert et helt nytt liv. Jeg vil anbefale å være i så mye aktivitet som mulig med særlig fokus på kjernestyrke og bevegelsesapparatet ditt. Det å kunne være aktiv vil uten tvil være et godt valg for god helse resten av livet! Nå tar jeg meg en rask to kilometers løpetur før jeg roer ned for kvelden. Ønsker alle en fortsatt fin sommer!

Mvh Willy

#trening #øvelser #hverdagsaktiv #ryggsmerter #kjernemuskulatur #helse #helsefordeler #livsnyting

 

 

Forbanna treningsdritt

Reklame | Bangerhead, iDeal

 

 

  

 

Ok. På tide å få ut litt søndagsfrustrasjon.

Hva skjedde med søndagsturene? Hva skjedde med fokuset på det å ha det moro og være i generell bevegelse? Hva skjedde med alle latterkrampene som fikk magemusklene til å forme sixpack på et par minutter? Hva skjedde med at folk får stadig mindre evne til å utnytte hele sitt bevegelsesrom? Hva skjedde med gleden i det å være aktiv? Og ikke minst, hva skjedde med smilene på endringsveien?

Vel, jeg har vel noen tanker om det selvsagt. Og la det være sagt at jeg selvsagt spissformulerer dette samt generaliserer en smule. Men like fullt er poenget mitt klart.

I stedet for familier på tur der latter og bevegelse står i sentrum, ser man nå pissesure unger bli slept avgårde i løpevogner, i sekker og i poser på vei på fjellturer. Mødrene og fedrene sliter seg oppover i et tempo kun forbeholdt de aller sprekeste av de spreke, med innbitte grimaser rundt munnen og med stadige blikk mot aktivitetsklokkene. Ja jeg hører dem også. «Kom igjen unger, få opp farten! Vi ligger bak skjema til under timen opp her!»

Ungene ser på hverandre og du kan ta deg f på at når de blir gamle nok så gidder de i alle fall ikke å være med på tur lenger. I alle fall ikke med far og mor.

Unger og særlig ungdom lærer fort at trening er et onde. Et onde som kommer av at man må prestere. Så hva med dem som ikke klarer å prestere? I alle fall ikke like godt som spreke mor og spreke far forventer? Eller de selv tror blir forventet av dem? Per Inge Torkildsen sitt sitat «gi ungdommen en flaske brennevin før idretten tar dem», er en spissformulering som dukker opp i hodet mitt når jeg tenker på alle de tragiske skjebnene vi hører om der presset for å prestere er blitt for stort. Alt i dag måles i resultater og i perfeksjon. Og Torkildsen mente da også at tilnærmingen til det usunne i det sunne har gått for langt.

Når folk presser seg selv til ytterste grense, noen i så stor grad at de blir syke fysisk med diagnoser som rabdomyolyse, som du kan lese mer om i dette innlegget, eller rett og slett blir så sliten psykisk av alt man BURDE prestere ifølge sine omgivelser, enn det man er i stand til.

Mye av dagens innhold på internett er viet perfeksjon og måloppnåelse. Trening har en god verdi for mange og meg selv inkludert, men på et nivå som er tilpasset meg selv og mine gledesgrenser. Jeg går aldri utover dette. Da er hensikten med trening som en glad og morsom aktivitet død for meg. Derfor løper jeg aldri på tid for å slå forrige rekord, men har heller mål som gir meg glede. Og så skiller jeg trening/løping og styrkeøkter fra de aktivitetene som gjøres i felleskap med andre. Da er det hverdagsaktiv glede som teller.

Jeg ville heller aldri komme dit at treningsregimene mine går ut over de rundt meg. Da har man gått for langt synes jeg. Bedre å ha et mer normalt forhold til trening, ikke sant?

Og mens jeg er i gang. Hva med alle disse som ikke ser at toget for å bli toppidrettsutøver er gått for ca, slik 40 år siden? Det finnes en mellomting i alt her i livet. Hvis du er ung og trener organisert for å nå ulike mål, er du ikke den jeg nå henvender meg til, men hvis du trener for hardt og for ofte på bekostning av det gode i livet, da er du den jeg henvender meg til. Alt med måte har jeg sagt før og det kan jeg godt si igjen.

Prestasjonskulturen som før altså nesten utelukkende gjaldt toppidrett, har nå inntatt mosjonistene. Med toppidrettsutstyr og dyre gadgets, peiser godt voksne menn og damer rundt to timer daglig hele uken for å nå målene om perfeksjon på et eller annet område. Ja unge også for den saks skyld.

Når mosjonister unge som gamle overdriver og lar treningen bli den nye ekstremismen, så går det for ofte på bekostning av det som er usunt. Unge treningsfrikere og uberspreke voksne menn og kvinner som har et syn på trening at det skal være så hardt som det de klarer selv, tenker ikke ofte på at det er store individuelle forskjeller der ute mellom dem som de henvender seg til. «Bare å gunne på!» er ofte hovedbudskapet som formidles. Det tas heller ikke ofte hensyn til de ulike individuelle komorbide tilstander som muligens er tilstede. Ikke rart at folk har mistet smilet. Ikke rart at en stor gruppe inaktive i landet ikke klarer å henge med! Ikke rart at mange melder seg ut når leken og gleden er borte fra aktiviteten.

Nå vet jeg jo også at det finnes flinke og avbalanserte mennesker der ute som ikke holder på slik. Det finnes mange som har forstått dette også og som har tatt grep om dette deretter. Det er heller ikke dere jeg henvender meg til.

Men at i det store og hele er slik at latter, glede og en aktiv hverdag med sunne idealer har overtatt for treningsekstremisme? Ja, se det er jeg ikke et øyeblikk i tvil om. På tide å roe ned å ta noen grep slik at det er plass til alle? Legge vekk mål og krav? Ja kanskje det er utopi, men jeg håper at flere gjør som meg og selger ut meningsfulle aktiviteter som gir glede og sosiale byggeklosser til dem av oss som aldri når opp til de resultater ekstremistene krever av oss.

For å omskrive et kjent sitat: «Finn en treningsform som du elsker, så vil du aldri trenge å trene igjen».

Men kanskje det viktigste budskapet i dag er å la vær å trekke barna med i et målrace der presset til slutt knekker dem fra fremtidig deltakelse i en aktiv hverdag. De er seg selv og skal ikke måles opp mot det som er dine resultater. Gi dem spillerom og aktiviteter der de opplever samhold og glede, så kommer resultatene av seg selv. Hvis de vil. Ikke hvis du vil.

 

Mvh Willy

 

#Trening #glede #hverdagsaktiv #aktiv #hardtrening #ekstremt #smil #machotrening #overtrening #mosjonister #formyeavdetgode #livstilssendring #endringsfokus #livsglede #Søndagstur

Waterscapes

Ønsker alle gode følgere og lesere en riktig god helg!

Waterscape er fotokunst i typisk min stil.

 

Ønsk deg noe godt for fremtiden og søk etter de gode opplevelsene. 

Mvh Willy

#foto #kunst #hverdagsaktiv #motivasjon #aktivitet #fotografering #interiørbilder 

 

 

Turglede og opplevelser

 

Tur ute vest i havet. Kunst som best oppleves ved å fysisk gå ut på turer. Samle på turopplevelser. Det å kunne fysisk gå over dørstokken, vil kunne gi deg stimuli som påvirker alle sansene dine på en fantastisk god måte. Men du må altså ut der å gjøre det. Uansett hvilket vær det er ute så vil det stimulere sansene dine på ulike positive måter. Det er både lukter, lyder og hud, lys, vinden som gir og ikke minst de visuelle inntrykkene rundt deg. Tenk som en fotograf. De samler på slike inntrykk. Alt fra de små detaljene rundt seg til de overveldende store landskapene foran seg. La deg bli inspirert i selve turen og dens innhold. La turene bli noe som gir deg opplevelser. Samle på opplevelsene og gled deg over det som finnes i øyeblikket! Nyt hvert sekund!

God tur!

Mvh Willy 

#turopplevelser #hverdagsaktiv #motivasjon #aktivitet #helse #ute #dørstokkmila #samle #glede #livet #livsglede #aktivitet #sommer