Snublet i dørstokken?

 

Ja noen ganger kan det føles slik. Man handler ut i fra både indre og ytre motivasjon om å sette i gang med noe. Som oftest ligger det en eller annen form for belønning i andre enden som lokker deg over dørstokken. Spesielt hvis du har en eller annen unnskyldning liggende i bunn. Og med «unnskyldning» kan man velg i et hav av ubehageligheter som hjernen vår har samlet opp i løpet av kanskje år med erfaringer og dårlige vaner.

Smerter og redsel for å bli verre enn man er, kan være en ting som gjør dørstokken høg og lang, mens psykiske lidelser kan være en annen ting. Nedsatt selvtillit og selvbilde kan lede til erfaringer som hjernen tar vare på og som kan lede til ytterligere psykisk sykdom. Ved å være inaktiv kan man få ytterligere smerter og få et stadig dårligere selvbilde. Hjernen vil da oppfylle en selvforsterkende vane om at alt man gjør blir, og føles som om det er galt.

 

Så sitter man der da. Inne. Uten å orke å gå ut fordi smertene øker, fordi man føler alle ser på en på en «feil måte», fordi, fordi. Man ender i en evig sirkel av negativ utvikling. Hjernen vår lærer disse mønstrene. Hjernen belønner oss med å skille ut velfølelser når kroppen og sjelen har det greit. Og ved å ikke endre ens livsførsel eller ved å bli stående på den plassen man IKKE ønsker å stå på, unngår man det ubehagelige og belønner følelsen som da blir god. Men som egentlig er negativ for deg.

 

For å gjøre en lang historie kort. Du trenger å gi hjernen ubehag for at den skal kunne utvikle seg i riktig retning. Du trenger å kunne lære den å stå i noen situasjoner som du finner vanskelig for at mønstre i hjernen skal endres. Litt etter litt vil smertene avta og mestring av ting du før ikke klarte vil bli enklere. Alle må øve på ting de er dårlig på for å bli bedre. Det gjelder det meste i livet. Og inaktiv livsstil er ikke særlig vanskelig å endre hvis man innstiller seg på at man må igjennom en prosess der hjernen i første omgang må reprogrammeres for å kunne starte å belønne de rette tingene.

Så er du av den typen som ikke liker å ha det ubehagelig en periode inntil hjernen er reprogrammert? Spør deg selv da om du ønsker å leve livet slik du har det i dag, eller om endring kan være med å flytte deg fra den plattformen du ikke vil stå på, til et annet sted. Hvis du trives innerst inne med å ha det slik du har det, så bør du være fornøyd med tilværelsen. Men hvis du IKKE er fornøyd med hvordan du har det nå i dag, er det kanskje på tide å forandre noe? Kanskje første steget mot en ny tilværelse kan skje allerede i kveld? Kanskje du bare skal ta en liten tur ut for å glede deg over ubehagelighetene? Fordi ubehageligheten er første steg mot forandring?

 

Just do it! Kanskje bare et par minutter første gang? Eller kanskje mer? Vet ikke jeg, det må du selv føle på, men det som er sikkert er at hjernen starter en reprogrammering umiddelbart når du er i gang. Og du, Vær tålmodig.  Endring kan ta tid, så sett av det neste året og gjør litt om gangen. Det kan være dager der det er vanskelig. Det betyr ikke at toget er gått, men det er jo nettopp derfor man skal være tålmodig og sette seg en langsiktig plan for endring. Det er de daglige seirene man skal glede seg over, det er de daglige slagene som er viktige for å kunne være i stand til å vinne krigen. Man kan tape noen slag, men fokuset er å vinne krigen! Ikke gi opp, for tålmodighet er en dyd.

 

Mvh Willy

#psykiskhelse #endring #livsstilsendring #angst #hverdagsaktiv #inaktivitet #forandring #hjernen #reprogrammering #motivasjon #livsglede #livet

4 kommentarer

Siste innlegg