Sommernattsløp i Bergen

Løpeglede 

 

Ja så er dagen kommet for mitt aller første individuelle løp. Ja i mosjonistenes klasse selvsagt. Målet for kvelden er å ha det mest mulig gøy og kose meg med hver eneste meter av den fem kilometer lange løypen, samt det å fullføre. Jeg er jo langt fra noen hurtigløper, mye mer en som koser på de lange strekkene. Jeg har da også fått æren av å løpe med startnummer 1! Hvor kult er egentlig ikke det når man tenker at dette også er mitt aller første individuelle løp?! Ment to be!

Jeg sender også en sympatitanke til alle dem som gjennomførte fjellmaraton i går. Tøft gjort i regn og søle. Jeg klarer meg foreløpig med 5 og 10 kilometersløp. Men til neste år ønsker jeg å prøve både hel og halvmaraton i konkurranse. Kun for å si “CHECK”. Been there, done that, liksom.

Selv er jeg mer enn klar for dette løpet som bidrar til å støtte blant annet Right to play. Right to play gir mulighet for at barn får mulighet til en bedre hverdag gjennom lek og utdannelse.

Barn skal leke – det er en rettighet de har uansett hvor i verden de vokser opp. Lek gir barn trygghet, skaper glede og motivasjon til å lære. Og gjennom leken beskytter, utdanner og styrker vi barnas muligheter for en bedre fremtid. Gjennom lek beskytter, utdanner og styrker vi barnas muligheter til en bedre fremtid. Lek gir barn trygghet, skaper glede og samhold. Lek utvikler barns lese-, skrive- og regneferdigheter. Lek gir barn selvtillit, mot og engasjement til å stå opp for sine rettigheter.

 

Sommernattsløpet i Bergen er 5 kilometer løpeglede med start og mål i vakre Nygårdsparken. Jeg er klar for å løpe i det som ser ut til å bli en regnfull kveld, men ellers flott løpevær.

Ønsker også alle andre som skal delta i dag en kanongod opplevelse.

 

Man trenger ikke hente månen…

 

Hvordan vi mestrer livet kan oppleves ulikt. For noen er det å stå opp en mestring, for andre er det å klatre til topps på Mount Everest mestring. Hvordan vi opplever dette er så forskjellig. Det er viktig å anerkjenne at mestring er så mangt. Vi trenger ikke hente månen for å gi noen mestring. Bare være tilstede for andre.

 

Livet, selve livet er en rar greie. Hvor vi kommer fra og hvor vi skal er det egentlig ingen som helt vet. Det vi vet er at vi fødes og vi dør. Slik er jo livet.

 

Noen ganger fylles livet av de underligste ting. Sprø opplevelser, store hendelser, vonde erfaringer, sorger og gleder. Og midt oppe i det hele skal vi eksistere. Jeg har i mange år vært en del av livet. Mitt liv. Men mitt liv er ikke mitt alene. Jeg påvirker andre liv. Og andre liv påvirker mitt. Slik skapes samfunnsliv. Vi alle er en del av noe større. Selv om vi i perioder i livet er ensomme og ikke har noen i vårt liv, ja så påvirker vi likevel andre liv på ulikt vis. Felles for alt er at vi alle er viktige for både vårt eget og andres liv.

 

Det finnes de helt store og gledelige opplevelsene i livet som sagt, men også de helt store sorgene i livet. Det er da vi opplever livet som noe skjørt, ensomt og av og til slitsomt. Når sorgen er på sitt største er det ofte fordi et liv er ikke mer. Men sorgen kan også være av en slik art at den kan gjøre oss sterkere. I alle fall hvis vi anerkjenner den virkningen sorg og redsel for noe kan gjøre med oss.

 

Alvorlig sykdom for eksempel er ren redsel. Det er sorg og det er de helt store følelsene et liv kan gi oss av den negative sorten. Så hvordan kan man da eksistere i en slik situasjon? Det er jo muligens det vanskeligste spørsmålet som finnes. Det er så vanskelig fordi sorg, sinne, frykt og andre leie følelser overskygger våre liv. Og de livene til dem som betyr aller mest for oss.

 

I min jobb som ergoterapeut har jeg møtt og fått lov til å påvirke mange med alvorlig sykdom. Og det som har påvirket mitt liv aller mest i møte med andre er den styrken som oppstår i møte med livet og vanskelige tider. Denne styrken er enorm. Til tross for at livet kaster det værste mot en, ja så står mennesker i stormen og mestrer.

 

Det er mulig å mestre livet. I mitt møte med andre som har det vanskelig er livsmestring et ord jeg ikke er fremmed for. Jeg vet ikke hvordan jeg selv ville reagert hvis jeg selv ble rammet, men jeg har sett hvordan det kan gå an å mestre selv det verste av det verste. For det er mulig å mestre livet til tross for at det noen ganger er vanskelig.

 

Så hva er hemmeligheten egentlig?

 

Mestring er egentlig enkelt. Det kan lettest beskrives som det å gjøre noe som man får til. Og hvis man får til noe, ja så har man mestret noe. Jeg mestrer hver eneste dag og det gjør andre også. Det som er viktig å huske på i hverdagen er at mestring kan være alt fra A til Å. Og vi som gjør noe mestrer i det vi gjør det. Uansett hva det er vi får til, så mestrer vi. Det er faktisk mulig å se på mestring som de små tingene i livet, og ikke bare klare å stå i de store, vanskelige tingene som oppstår i og rundt våre liv.

 

Hvis vi som mennesker blir litt flinkere til å anerkjenne at alt er mestring fordi vi ved å VÆRE faktisk mestrer, ja så hadde kanskje mestring vært lettere? Å anerkjenne at vi kan være der for våre barn og anerkjenne at vi ikke trenger å gjøre noe som helst annet enn å være der for dem, ja så har vi faktisk mestret noe som betyr alt for dem som er nær oss.

 

Livsmestring trenger også drivstoff. Drivstoff til oss selv slik at vi kan fortsette å eksistere i våres egne og andres liv. Hvis vi ikke får drivstoff til egen drift, ja så mestrer vi dårligere. Litt som mat. Uten mat og drikke, duger helten ikke sies det, men vi kan også si at uten pustehull og livsarenaer som gir oss nødvendig kraft til å fortsette, så blir også mestring vanskelig.

 

Mosjon og trening kan være et slikt pustehull. Og det kan være nødvendig drivstoff for dem som er i en vanskelig livssituasjon. Vi vet at det å gjøre noe som vi kan klare gir mestring. Mestring gir drivkraft til å klare hverdagen. Til å ha tro på oss selv og til å ha styrke til å leve. Mosjon og trening gir også fysisk styrke til å opprettholde livsviktige funksjoner, en sterk kropp og et sunt sinn. Inaktivitet gir lett resignasjon. Resignasjon er ikke mestring.

 

Forskning sier mye om de gode effektene aktivitet og trening gir til mennesket. Vi vet at dette er sant. Jeg vet at dette gir overskudd og ro i sjelen. Jeg vet at dette gir en helt spesiell mestringsopplevelse. Gleden over å delta i noe er mestring. Gleden av å være betydningsfull er mestring. Gleden av å tilhøre noe er også mestring. Da trenger man ikke hente månen. Bare hente egen eksistens for dem som er nær deg. Å være. Å gi. Man trenger ikke klatre de høyeste fjell. Bare smile. Bare holde hånden til livet foran deg.

Treningsnarkoman!

hverdagsaktivitet og løpeglede

 

Jeg er en treningsnarkoman!

 

Vel i alle fall i følge enkelte. Så hva er det egentlig de mener?! Skjønner ikke helt hvordan de definerer dette med narkomani. Eller, narkomani er jo en sykelig avhengighet av noe som bryter en ned, er det ikke?

Verdens helseorganisasjon (WHO), definerer avhengighet etter seks kriterier hvor tre av kriteriene må ha vært tilstede det siste året for å få diagnosen:

 

  1. Sterk lyst eller følelse av tvang til å innta en substans som gir rus 
  2. Problemer med å kontrollere inntaket med hensyn til innledning, avslutning og mengde
  3. Fysiologisk abstinenstilstandsom opptrer dersom bruken av rusmiddelet opphører eller reduseres, eller viser seg med karakteristisk abstinenssyndrom for det aktuelle rusmiddelet, eller gjennom bruk av samme eller beslektet rusmiddel for å lindre eller unngå abstinenssymptomer
  4. Toleranseutvikling, slik at større doser må til for å gi samme effekt som tidligere
  5. Økende likegyldighet i forhold til andre gleder og interesser. Mer og mer tid brukes på å skaffe seg rusmiddelet, på å bruke det, eller på å komme seg i form etter bruken.
  6. Rusmiddelbruken opprettholdes til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser. Det må fastslås om brukeren var, eller kunne forventes å være, klar over disse konsekvensene.

 

Vel hvis trening hadde kommet i pilleform så hadde alle tatt den heter det seg. Men som nevnt over forbinder vi narkomani med noe negativt. Dette gjelder heldigvis ikke for alle de positive effektene vi får av å ruse oss på trening og aktivitet. Jeg har skrevet mange innlegg på bloggen tidligere om endocannabinoider og endorfiner. Dette er utelukkende positive effekter av det å trene. Og jo mer du tar, jo bedre helse får du. Det har heller ikke noe med narkomani å gjøre vel?

Men det finnes også grenser. Det å trene til kroppen slites i stykker går utmerket godt an. Det å trene så mye og så ofte at kroppen ikke får anledning til å restituere er negativt og kan også være svært farlig.

Det viktige er å kunne trene akkurat så mye at du får lyst til å gjøre det igjen dagen etter, men samtidig får god følelse av å klare å holde igjen slik at kroppen får ny energi og påfyll av ny giv.

Alt med måte er det noe som heter og det synes jeg vi burde bruke i langt større grad enn hva vi i dag er vant til, og på langt flere områder enn det vi kanskje tenker er greit nok.

Trening kan også fint brukes som erstatning for alle typer annen og negative rusmidler. Misbruk eller avhengighet av alkohol kan være en langvarig tilstand, og mange
pasienter veksler mellom perioder med bruk av rusmidler og avholdenhet. Høyt forbruk av alkohol er en kjent risikofaktor for utvikling og forverring av mange sykdommer, og det er derfor nødvendig å rette behandlingen mot både selve misbruket/avhengigheten og komplikasjonene som følger av dette. Selv om den vitenskapelige dokumentasjon er begrenset, kan strukturert fysisk aktivitet anbefales for å dempe subjektivt ubehag i abstinensfasen. Det kan også være nyttig for å hjelpe pasienter til å mestre angst og depresjon, og muligens redusere faren for tilbakefall. Fysisk aktivitet er også viktig i behandling av kroppslige følgesykdommer, slik som diabetes og hjerte-karsykdommer. Fysisk aktivitet kan gjerne bestå av kondisjonstrening, først med lav og senere av høyere intensitet, styrketrening og koordinasjonstrening. (HDIR).

Som dere vet er jeg og trener så ofte jeg kan, vil og har lyst til. Men derfra til overdrivelse er et godt stykke. Det kan virke som og mye er for mye, men så lange du restituerer godt og har et fornuftig og NORMALT KOSTHOLD, ja så er det ikke narkomani, men kun treningsglede. Og med trengingsglede mener jeg GLEDE med store bokstaver.

 

Jeg hører ofte folk si at det å trene er pyton! At det å trene er et vond og forferdelig onde! At trening er dritt som man dessverre er nødt til å stå i.

Jeg blir ærlig talt litt lei meg når jeg hører dette. For trening og livsstil behøver slett ikke være slik. Er det slik du opplever aktivitet og trening, ja så trenger du muligens en omprogrammering av et etablert tankesett der du går fra “FOR MYE AV DET GODE” TIL “ALT MED MÅTE”.

Det å bygge stein på stein i rolige former slik at kroppen din og hodet ditt får sjanse til å venne seg til livsstilsendring og belastning er svært viktig for ikke å ende opp med tidenes baksmell og evig støttemedlemskap på gymmen. Da gjelder det mer om å finne en rådgiver eller coach som kan formidle dette og ikke en kommandocoach som det jeg skrev om i forrige blogginnlegg. Alt med måte, ikke sant? Og livsstilsendring skal tross alt vare resten av et langt og helsemessig godt liv.

Men du, bestem deg i tide da 🙂

 

 

 

 

Hjernevasking? Ja, gjerne vasking!

 

Hei alle sammen!

Som overskriften i dagens innlegg indikerer, så handler det i dag om å vaske. Og da er det ikke bare hverdagstreningen med vaskefille og støvsuger jeg mener, men det å vaske selve hjernen. Hjernen vår trenger av og til en rens og opprydning. Dette er særlig viktig når den er full av unyttige vaner, feilplasserte holdninger og ellers alt annet crap som den har samlet opp i løpet av de siste årene.

Vi trenger alle en SKIKKELIG HJERNEVASK!

Som nevnt så handler det om å kvitte seg med etablert dritt og erstatte den ledige plassen i hodet med nyttige og helsemessige godsaker i stedet.

DU KAN NEMLIG IKKE ENDRE LIVSSTIL HVIS DU EGENTLIG IKKE VIL!

Sånn er den brutale virkeligheten. Det er nemlig hjernen din som bestemmer. Også i det lange løp er det alltid hjernen din som trekker det lengste strået. Alltid.

Derfor kan man heller ikke få til en livsstilsendring på trass. Personlige trenere og terapeuter som IKKE er i stand til å se dette, men tviholder på no pain, no gain og liknende, vil ikke kunne oppnå særlige varige livsstilsendringer hos folk flest. Og man må også huske at det er FOLK FLEST som trenger livsstilsendring mest. Ikke dem som jager etter et bedre utseende og går gjennom alle slags snarveier for dette. Nei folk flest er dem som har eller står i fare for å få helsemessige utfordringer hvis dem ikke endrer livsstil.

Jeg er ganske lei av å høre om sommerkropp, perfeksjon, doping, plasticfantastic og “baredutrenerhardtnoksåvilmotivsjonenkomme”.

Nei hjernen bør vaskes ytterst skånsomt. Hjernen trenger tid på å få lov til å omprogrammeres fra inaktiv tankegang til en aktiv tankegang. Dette innbærer å finne en balanse i livet der all trening og aktivitet blir lystbetont. Da må du styre unna kommandotrenere og geriljatrening til du spyr av hele treningsdritten!

Selv har jeg funnet en slags balanse. Uten unntak gleder jeg meg til å trene. Uten unntak må jeg faktisk holde igjen fra å ikke overdrive. Og jeg hatet trening før. Det er da også det jeg formidler som personlig trener og motivasjonscoach.

Nei folkens, finn en motivator som kan endre hjernen din før du starter å trene. Begynn med å omprogrammere hjernen til å like aktivitet og fjerne dårlige vaner. På den måten vil du ha MYE STØRRE SJANSE TIL Å LYKKES.

 

 

Alvorsprat med seg selv!

livets gode dager

 

Hei alle sammen. En stund siden siste innlegg nå, men her er en liten oppdatering.

 

For tiden er jeg i hardtrening til neste løpekonkurranse som jeg har meldt meg på. Dette løpet er sommernatts-løpet i Bergen 08.Juni. Løpet starter klokken 22.00 i Nygårdsparken og går over fem strake kilometer. Altså et helt overkommelig løp som jeg har som mål å fullføre. Som alltid har jeg ingen formening om tiden jeg vil bruke og det er heller ikke form meg viktig.Det viktige er her å løpe så fort jeg kan for å kjenne på mestringen av å fullføre.

 

Hardtreningen er forøvrig løping, spinning og styrkeøvelser for ben og core. En nydelig blanding av hummer og kanari der altså. Det er jo faktisk veien her som er det morsomme og ikke selve resultatene. Vel det er jo ekstra hyggelig å få komplimenter for det å være sprek, så det gir jo ekstra motivasjon selvsagt. Det viktige er imidlertid her all den gode helsegevinsten jeg innkasserer på veien mot et nytt og bedre trent liv.

 

Hva så med motivasjonen?

Jo dette er svært lett. Ikke til å begynne med, for da er alt vanskelig, men det å sette seg ned og ta en alvorsprat med seg selv er svært viktig. Har du for eksempel sagt til deg selv følgende uttrykk?

” Jeg kommer aldri til å slutte å røyke før jeg slutter å puste…”

“Du kommer aldri til å se meg halse avgårde i kondomdress, det er jo å be om hjerteinfarkt….”

“Jeg spiser jo sunt…jeg bare nyter livet med mye mat..ingen skal fortelle meg at det ikke er viktig…”

“Trening er for ungdom..jeg er for gammel for dette…”

“Jeg har så vondt i både her og der..derfor er det ikke lurt å trene….sier legen…”

 

Ser dere? Hvis noen av disse statementene passer deg så bør du kanskje sette deg ned å ta en alvorsprat med deg selv og dine ETABLERTE SANNHETER.  Eller kanskje man heller skal kalle det for det det er, nemlig etablerte løgner. For fysisk aktivitet står ALDRI i veien for noen av disse utsagnene. Det er så mange variabler inne trening og hverdagsaktivitet, at ALLE kan og børe ha en viss grad av tilpasset trening.

 

Ta et sannhetens oppgjør med deg selv i dag!

 

Be om hjelp fra nærmeste frisklivssentral eller fastlegen din om å bli henvist til lokale tilbud på ditt hjemsted. Det viktigste er at du blir enig med deg selv om at livsstilsendring er noe ALLE kan gjøre.

 

Ensomhet kan ramme deg også

ensomhet

 

Ensomhet.

Smak litt på ordet så dukker det kanskje opp ulike tanker. Er du en som aldri er ensom så tenker du kanskje på ett vis. Er du en som er ensom selv, ja så får du andre tanker rundt dette ordet.

Selve ordet ensom er et sterkt ord. Det er et ord som gir sterke assosiasjoner til noe sorgfullt eller depressivt i vårt følelsesregister. Men hva er det egentlig? Hva vil det si å være ensom? Og viktigst kanskje, går det an å gjøre noe med det?

 

Jeg vil tro at alle mennesker føler seg ensomme i en eller flere perioder i livet. Noen er kortvarig ensomme, andre har det slik gjennom et helt liv. Noen lever godt med det å være ensom, men de aller fleste sliter med ensomhet som noe tungt og dystert.

Jeg selv er ofte ensom. Jeg er ensom fordi jeg til en viss grad har valgt selv å være ensom. Ikke slik ensom som man gjerne forbinder ensomhet med, men som et valg gjort av meg selv. Jeg er ikke ensom til dagen. Til dagen har jeg verdens beste familie rundt meg og jeg har mange gode kolleger og kjente i mitt yrke som ergoterapeut. Men jeg er ensom i den forstand at jeg har valgt vekk deler av sosial kontakt med andre av ulike grunner. Dette innebærer for meg at jeg ikke klarer å opprettholde dette over tid. Jeg kjenner spesielt på dette ved mangelen av venner og familie som jeg besøker på fritiden. Men det er noe jeg har valgt selv, og noe har andre valgt meg vekk fra dem. Hvorfor i all verden vil noen gjøre dette kan man tenke?

Svaret på det er at det finnes traumer i livet som gjør at man ikke klarer eller tror at noen vil kunne ha glede over ens selskap. Ulike hendelser som gjør at sosial angst kommer snikende inn i livet ditt.

Men likevel har jeg det altså bra. Savnet etter nære venner vil alltid være der, men da vil det være mer opp til meg selv å ordne opp i det. Jeg kan ikke avvise andre som inviterer meg i det uendelige og samtidig forvente at de fortsetter å invitere. Dette er et faktum. Og med tiden så blir det en vane. Og det blir en lettelse å ikke bli forventet. Det å føle på at andre forventer noe av en blir et press som det egentlig er lettest å unngå. Og da sitter man igjen alene. Ensom. Ensom i det faktum at det er en selvvalgt ensomhet. Skulle jeg ønske det var annerledes? Ja det skulle jeg, men fortsatt er det enkleste å la være.

Ensom er også dem som VIRKELIG er ensomme. Ensomme i ordets rette forstand. Det å sitte for seg selv et sted og føle seg som en totalt utenforstående til verden. Uten familie eller venner så blir hverdagen særlig tøff for mange. Jeg skulle virkelig ønske at det finnes plass for dem alle i en stor sal der vi kunne slutte å være ensomme. Men dette er vel muligens utopi?

Så hva burde vi gjøre?

Jeg har urokkelig tro på en tilnærming der vi som mennesker begynner å se andre enn bare oss selv. Det å gi et smil til dem rundt deg i hverdagen er bra det, men det er altså sjelden nok. Hva med å invitere seg selv bort til noen du vet eller aner sliter? Hva med å være der for dem selv om de tilsynelatende ikke er så veldig interessert? Snakk ærlig med dem å spør direkte. Dette vil hjelpe mange flere enn du tror.

Det er også viktig å skape små fellesskapsgrupper. Ikke bare invitere folk til fest og så tenke at dem kommer. For mange som sliter vil det være som å hoppe over Mount Everest. EN umulighet, men andre ord. Dette fordi mange som er ensomme, og spesielt dem som har vært det lenge, ikke lenger har selvtillit nok til å ta sats og bare la det stå til. Nei, man må begynne med EN TIL EN. Man må begynne et sted og da er det beste å starte med å invitere på en kopp kaffe eller hva som helst, bare for å prate. Så etterhvert kan man bygge seg ut derfra.

Jeg vet fra meg selv at det er svært vanskelig å komme på tilstelninger der det er flere enn en person til stede. Det er en grunn til at man er ensom, ikke sant?

Og hvis du aldri har opplevd ensomhet enda, ja så vit at du med størst sannsynlighet vil møte dette på et tidspunkt i livet. Vit at ENSOMHET KAN RAMME DEG OGSÅ.

Men det finnes altså håp. Hvis alle vi som medlemmer av samfunnet og deltakere i livet bare kunne bruke noen sekunder på å slutte å ekskludere og begynne å bry oss, ja så vil vi kunne redde livet til mange. Vi vil kunne redde helsen til flere og vi vil kunne endre sorg til glede for den ene. Vi vil være i stand til å gi en liten smule varme til våre medmennesker i stedet for å åpne fryseboksen. Samfunnet vårt har har svært godt av litt varme nå. Enkeltmennesker som er ensomme har DESPERAT behov for å tines opp igjen også.

 

Jeg har opprettet en løpegruppe for folk som ønsker å møtes for en times aktivitet og løping her lokalt på Sotra. Dette er et lavterskeltilbud som absolutt ALLE kan benytte seg av. Her finnes det alle typer mennesker. Felles er det at de er nettopp det, mennesker. Trent eller utrent, ung eller gammel, her er det plass til alle.

 

Men helt spesielt invitert er dere som er ensomme. Og er det vanskelig å ta det første skrittet, ja så send meg en melding. Som livscoach kan jeg hjelpe deg videre til noe som er bedre enn det du kanskje har i dag. Send meg spørsmål og jeg vil prøve å svare så godt jeg kan. Send meg din historie, fordi den er VIKTIG! Og jeg vil gjerne ha deg med på en felles aktiv time, med forståelse og et smil på lur. Jeg bryr meg virkelig.

Det å bry seg er det viktigste vi gjør som mennesker.

 

Utsett til i morgen det du ikke har overskudd til å gjøre i dag!

livets gode dager

 

Hei alle følgere og flotte mennesker der ute!

 

Her er en oppdatering på hverdagsaktiv som for tiden er litt saktegående i forhold til bloggen og frekvensen på publiserte innlegg. Grunnen er enkel. Ferie og avslapping har stått øverst på mitt program de siste ukene. Det har vært mye arbeid på meg de siste ukene. Spesielt fra halsen og oppover, noe som har gått ut over mine kreative funksjoner i forhold til å lage nye innlegg.

Imidlertid betyr dette ikke at det vil dabbe av, men heller komme flere og tydeligere budskap fra meg fremover over hvor viktig det er med aktivitetsbalanse og faktisk balanse i livet er. Det er ikke slik at hvis man gjør ulike ting så MÅ man levere til enhver tid. Slikt tankesett vil skape leveringspress enten det er blogging, foto, eller hva som helst man driver med. Leveringspress fjerner våre kreative tanker og steriliserer det innholdet vi ønsker å ha.

“UTSETT TIL I MORGEN DET DU IKKE HAR OVERSKUDD TIL Å GJØRE I DAG!”

Det er faktisk helt nødvendig for å kunne ha et balansert liv og en glede i kroppen over det man gjør. I vår hverdag stilles det stadig større krav. Jeg har sagt det før og sier det mer enn gjerne igjen, “FU… KRAV!”

Hvis vi alle utnytter den gleden vi har inne i oss til å utføre de oppgavene vi selv har valgt, ja så tar dette noe tid. Tid som er nødvendig for å ha en BALANSE i det man gjør.

Flere skulle nok hatt det litt bedre hvis vi klarte å fjerne unødvendigheter i livet og heller fokusere på det som fyller oss med energi og glede. Det har litt med bevisste valg å gjøre, tror jeg. Vi velger jo å gjøre ulike ting. Hva hvis vi av og til velger å IKKE gjøre ulike ting?

Gi et lite smil?

Hverdagsaktivitet og glede

 

De siste dagene har vært av den svært gode sorten. Mye dritt er tilbakelagt også. Det er særlig viktig å endre sitt tankesett til å leve i nuet synes jeg. Det å hele tide se tilbake på alt som har vært er for ofte negativt ladet og har således liten verdi.

Dagen i dag har igjen inneholdt litt av hvert når det gjelder å holde seg i form. Som alltid er alle gjøremål i hverdagen spicet opp med hverdags trening og aktivitet på steroider. Godt for kropp og godt for sjel.

 

Været gjør også sitt til at jeg smiler til verden rundt meg og spesielt gleder jeg meg over de positive og flinke kollegene jeg trives veldig godt med på jobben. De gjør faktisk dagene komplett for meg. Man er virkelig heldig når man faktisk kan glede seg over å gå på jobb hver eneste dag man møter teamet sitt.

I dag har jeg fått være med på spinning med frisklivssentralen og en styrkeøkt etter dette, samt en selvvalgt intervall-økt på 3000 meter på møllen etter arbeidstid. Nydelig opplading til en rolig og fin kveld i heimen.

 

Det er noe med det å kunne ha kolleger rundt seg som sprer smil og positiv glede, spøker og ler for å berike dagen. Fy til dem som kun sprer dritt. Get a life!

Jeg synes det at å leve i øyeblikket, leve uten tanke bakover annet enn å minnes de gode tingene i livet er det som funker for meg. På den måten smiler livet og positiviteten litt bredere smil i hverdagen. Og et smil er smittsomt. Så i stedet for å kaste rundt seg med dritt og beskyldninger i hytt og dynevær, ja så prøv å smil litt oftere. Det hjelper på det meste.

 

Nøkkelen til et bedre liv

 

Vel, ikke akkurat halvmaraton i ett jafs, men igjen en uke med deilig løping bak meg.

I snitt løper jeg rundt 2 til 4 mil i uken. Hver uke hvis det passer seg slik. Det er noe jeg ALDRI så for meg for noen få år siden. Og det beste med alt er at hver eneste meter er verdens beste følelse. Den frihet, lykkerus og kroppslig smertedemping som oppstår er ubeskrivelig.

Jeg møter jo ofte mennesker som forteller at de HATER Å LØPE.

Det er fullt forståelig. Det ER tungt om du ikke regulerer farten til ditt eget nivå. Hvis du forventer å løpe på tid hver gang du er ute, ja så blir det fort tungt og vondt.

Jeg er imidlertid STOLT MOSJONIST og har ikke behov for annet enn å NYTE LØPETUREN. Og det e jo det jeg lærer bort til alle dem som har lyst til å lære dette selv. Hvordan klare å elske å løpe. Og da selvsagt løpe kilometer etter kilometer. For det finnes en nøkkel til suksess.

Når jeg selv fant denne løpenøkkelen, ja så åpnet en ny fantastisk verden seg for meg. Et nytt liv med steike god kondis, utholdenhet og ikke minst styrke i kroppen.

Tenk å få være over 50 år og være bedre trent på alle områder enn en 30 åring! Det er pokker meg en følelse altså!

For det handler om KUNNSKAPEN OM BEVEGELSE.

Og da bevegelse som overvinner smerter, diagnoser og depresjoner. For det er mulig. Det kan jeg skrive under på. Og det behøver heller ikke nødvendigvis være et blodslit. Personlige trenere som presenterer opplegg der blodslit er en del av oppskriften, bommer totalt.

I dag sitter jeg forøvrig på ræven og restituerer. Det kan jeg nemlig gjøre med god samvittighet. Jeg trener også i dag, men da med hverdagsaktiviteter på steroider!

Igjen, kunnskap om hvordan. Og jeg er sjeleglad for at jeg fant NØKKELEN TIL EN AKTIV HVERDAG tidsnok til å redde livet.

Nøkkelen til et bedre liv…

Hvordan man bruker en helg.

 

Så er det helg igjen. Dette avbrekket i en travel hverdag som skal gi et pusterom i hverdagen og kvalitetstid med familie og venner.

Men er det egentlig alltid slik? Eller er det for ofte helger der man er mer utslitt av helgen enn man hadde planlagt?

Hva bruker du egentlig helgen til?

 

Det å bruke helgen, eller det å misbruke helgen er to vidt forskjellige ting.

Hvis du til stadighet føler deg utslitt etter helgen, ja da har du muligens ikke forvaltet den godt nok..?

Vi snakker jo mye om kroppspress og treningspress der hovedfokuset er å se best mulig ut. Vi legger enormt mye penger og arbeid inn i det glansbildet vi ønsker å vise til omverden, ikke sant? Og sånn er det muligens også for hus og hjem?

Vi kjenner oss vel alle igjen hva som skjer hvis svigermor, venner eller egentlig hvem som helst ringer og melder sin ankomst. Da er det panikk i huset. Man fyker rundt og panikkrydder, støvsuger og vasker sentrale steder, og da en ekstra grønnsåpedusj her og der, slik at alt ser bra ut.

Det er ikke snakk om å bare flytte bøkene fra stolen slik at det er plass til å sitte. Nei her skal det kjemisk rensing til. Og når besøket er over, ja da er man utslitt. Glad, men utslitt kan jeg legge til.

Men poenget er at det ikke er det eneste vi fyller helgen med. Kjøring på barn, besøk både her og der, handling, husvask, rydding, trening og mye mye mer.

Mange er jo fullstendig utkjørt når helgen er over og vi burde være klar og opplagt for en ny og krevende uke på jobb. Hva synes dere er den optimale helgen?

Nå er jo alle helger ulike og det er jo bra, men som nevnt så er det kanskje noe å tenke på, dette med å ha nok. Akkurat nok til å nyte helgen. Ikke å måtte nødvendigvis fylle opp all ledig fritid med ulike oppgaver og mer eller mindre nødvendige ting.

Hva med å skaffe seg en aktivitetsbalanse i livet? Hva med å ha en ærlig gjennomgang av hele familiens tidsskjema og aktivt velge hva man ønsker og må bruke tid på?

Utsett til i morgen det du ikke gidder i dag pleier jeg å si litt sånn spøkefullt, men det ligger litt alvor bak. Det er viktig å sørge for en pust i bakken. Det er viktig å gjøre ting som fyller opp med ny energi der arbeidsuken har tappet vekk den energien du har hatt. Helgene skal ikke være så fulle av oppgaver og ting at man i realiteten jobber 7 dager i uken.

Hva man gjør er uviktig, men det må være egnet til å fylle opp dine lagre med glede, energi og positivisme. Da får kropp og sjel det godt.

Ta å gjennomgå dagen din og begynn med å kutte ut det som suger energien ut av deg. Ting du ikke verken vil ha eller trenger i livet ditt. Ta grep slik at du får et overtall av positive timer i døgnet og ikke negativt ladede timer.

Så nyt en riktig god helg med gode prioriteringer!