Det viktigste er å delta…

 

I dag er det nøyaktig en uke igjen til Bergen City maraton. Det er nesten som om det er litt fortrengt og jeg trodde faktisk i går at det var mye lenger til. Etter en helt nødvendig sjekk av dato og realitet, så begynner det å gå opp for meg. Uansett om du skal løpe halv eller hel maraton så skal du nå være rimelig klar. Men også i mosjonsklassene 5 kilometer og stafett er dette nå alvor.

Jeg løp en halv halvmaraton i går bare for å få gitt kroppen en aerob gjennomkjøring samt å få bena i løpeform. Den siste uken skal jeg restituere og forsøke å få igang overskudd.

Men først og fremst så gjelder det å nyte at man i det hele tatt kan være med på dette vårens vakreste eventyr. Det er ikke noe jeg selv tar for gitt med så mange ulike sosiale elementer som ligger i dette. I fjor vant jeg over meg selv. I år skal jeg videreutvikle meg selv innen deltakelse. For det  å delta kan mange ganger være vanskeligere enn selve løpeturen. Den er tross alt ikke så lang og man trenger pinadø ikke å prestere, bare gjennomføre. Det er rammen, deltakelsen og det sosiale aspektet i dette som betyr noe. Og det er jo nettopp dette som for mange kan være selve kneiken som må knekkes.

De som klarer å delta til tross for ensomhet, sosial angst eller andre utfordringer rent psykisk er de jeg heier aller mest på i dette løpet.

Uansett tid man bruker så betyr det ingenting i forhold til det å kunne delta og vinne over seg selv. Det er mulig og det er gjennomførbart. Det må vi aldri glemme. Jeg oppfordrer alle som sliter til å melde seg på neste års BCM så raskt det er mulig, bare for å starte en prosess inne i seg selv om å mestre det å kunne delta. Og treningen du gjennomfører på egen hånd eller sammen med andre vil uansett gi deg så mye glede og mestring på veien at du vil garantert få en bedre almennhelse samt også psykisk helse på veien din mot et slikt arrangement.

Sosial angst, generelle angstlidelser, depresjoner og andre psykiske utfordringer vet vi kan bedres gjennom trening. Her er det ingen tvil. Du vil allerede etter kort tid oppleve at trening og aktivitet gjør noe med hodet ditt på en ytterst positiv måte. Målrettet jevnlig trening gjør noe med hele systemet ditt. Har jeg en spesielt dårlig dag for eksempel, ja så tar jeg på meg løpesko og løper det bedre. Jeg skal ikke påstå at jeg løper det av meg hver gang, men jeg løper meg jaggu bedre hver eneste gang.

Det er også viktig å tenke på alt du gjør og ikke alt du ikke får til. Hvis du for eksempel bestemmer deg for å gå ut alene og være aktiv, ja så har du greid det utmerket hvis du går kun små turer i ditt nærområde. Løper du noen meter i tillegg ja så skal du pokker meg tenke at du har klart å begynne. Ikke tenke på at du ikke klarte slik og slik.

Det å hele tiden tenke på hva du klarte og gi pokker i hva du ikke klarer er en treningsak. Du er nødt til å snu en negativ måte å tenke på og begynne å tenke bevisst på alt du klarer i stedet for.

Jeg tenker at jeg klarer alt jeg kan hver eneste dag. Det andre det øver jeg på. Hver eneste dag.

Det kan du også klare!

 

Rolige langturer

 

God morgen alle sammen her fra vest i havet på Sotra.

Dagen i dag begynner nydelig akkurat som i går. Med strålende solskinn, fuglekvitter og om mulig enda høyere temperatur enn i går. Helt fantastisk at vi kan få oppleve en slik påske.

Jeg forbereder meg på en løpetur i denne strålende morgenen selvsagt. Jeg har en rolig mil på programmet kun for kosen sin del og som en del av planen mot Bergen City maraton om knappe to uker.

Det å kunne løpe på svært lav intensitet behøver slett ikke være ueffent hvis man har dette som en del av en større plan. Det å kunne kjøre intervaller 3-4 ganger i uken og så krydre kropp og sjel med rolige langløp er fornuftig.

Igjen må man se på hva som er målet ditt. Skal du bli raskere og sterkere så er kombinasjonen mellom intervaller og langløp å anbefale. Skal du kun mosjonere, ja så foretrekker jeg flere langløp enn intervaller. Smak og behag.

En fordel med rolige langløp uten pauser er at man kan få finpusset løpeteknikken sin. Som jeg har nevnt tidligere så kan man virkelig få mer ut av en løpetur hvis man finpusser løpsteknikk. Ikke minst så sørger man for at skadepotensialet minimeres. Er du den typen som bare løper avgårde og stamper i vei, så er sjansen for at hofter,rygg og ikke minst knær får såpass mye juling at det ikke er like gøy ved neste tur.

Tenk på teknikken når du løper altså.

Her er en liten video om dette som jeg selv finner nyttig fra personlig trener Andrea Brygard.

 

Det kan kjennes uvant i begynnelsen det å skifte måte å løpe på, men tro meg, du vil ha igjen for det i lengden. Jo før du legger om jo bedre opplevelser får du. Jeg kan også nevne at gode løpesko er en fordel for bena dine. Spesielt når du løper langt vil du kjenne fordelen med gode sko.

 

Hvis du ikke har løpt noe særlig tidligere så kan det være en fordel å regulere farten. Det å senke tempoet når pusten svir og du har langt igjen er med på å gi deg en bedre løpsopplevelse. Det er ikke slik at man må kjøre på for fullt når man løper langt, men heller kunne regulere tempoet underveis slik at man kan finne en jevn løpefart uten å måtte krype ned i en grøft. Øk heller tempoet de siste fire hundre meterne som i en sluttspurt. Kondisen og utholdenhet, samt høyere gjennomsnittsfart kommer etterhvert som kropp og lunger blir bedre trent. Tålmodighet er en dyd.

 

Så nå er det på tide for meg å komme meg ut på landeveien og løpe en mil, høre fuglene synge og kjenne solen varme. Fortsatt god påske!

Ren nytelse…

Å våkne opp i dag var så utrolig deilig at jeg ikke har ord. En Liten uke med fri står for døren og påskeværet her i havgapet er ubeskrivelig fint. Her snakker vi sommertemperatur på terrassen og nytrukket kaffe. I bare pysjen tutler jeg meg ut i våren og nyter i fulle drag.

I går var vi helt vest i havet på fisketur med guttene og tradisjonen tro, så fikk Markus en flott torsk på et par kilo. Den ender som ingredienser i fiskesuppe i dag. I dag har jeg kokt kraft og grønnsaker, samt trukket nydelige fiskestykker av gårsdagens fangst. Dette blir snadder!

Solen varmer bare mer og mer nå så nå lar jeg aktivitet og trening være inne i skapet et par dager for å snuse inn selve livet en stakket stund. Vi har jo ikke alt for mye av sol her vest så her bør ikke noe gå til spille. Dessuten så trenger vi jo alle en liten dose med D vitamin, samt en ørliten dash med sunn og hjemmelaget fiskesuppe iblandet sol og påskefri.

Dette kaller jeg ren nytelse!

 

Ønsker dere alle en strålende flott påske!

Lang dags ferd mot natt

 

Lyset danser rundt en i pur glede over deltakelse i livets tilstedeværelse. Alle sider av en komplisert dans beriker ens eksistens.

 

Lyset som skinner om morgenen føles så trygt og godt. Der vi små barn ivaretas av morgenlysets foreldre. I sorgfri og bekymringsfritt lys danser vi denne morgenstunden

 

Lyset er sterkest rundt middagstider heter det seg. Jeg er langt på vei enig. Til tross for endel solformørkelser i denne stunden som demper det lyset som skal vise vei mot fremtiden, ja så lyser det som oftest godt nok til at håpet om fremtiden finner veien.

 

I dette ettermiddagslyset ligger man oftest lengst. Lyset skaper en annen stemning om ettermiddagen. En litt satt og tidvis dyster stemning som avbrytes av sterkt sollys innimellom. Det er lyset som varmer en, men samtidig kan gjøre deg blind. Øynene er ikke så sterke lenger.

 

Pusten går tungt nå. Å stirre inn i solnedgangen gjør noe med en. Denne vakre solnedgangen. En indre ro fyller en. Tryggheten fra morgenlyset kommer innom i små melankolske øyeblikk. Små flashbacks fra en tid som var. Kun egnet til å fremkalle tristhet, velger man å skyve det til siden idet man løfter blikket mot en skumring som kommer nærmere.

 

Det føles rart og trygt på en gang. Og litt skremmende. Denne skumringen som sakte blir til natt. Stummende mørke. Det er litt rart. De fleste netter har litt lys. Fra stjernene der oppe eller fra livet. Kunstig lys i kunstig liv. Og natten pleier også å inneholde lyder. Nattlige lyder som gir en følelse av eksistens.

 

Men ikke denne natten. Den er stille. Og den kjennes ikke. Høres ikke. Man er kun veldig trett. Så trett at lydene er borte og stjernene har slukket de siste lysstrålene. Natten er her.

 

Gratistilbud!

 

Denne uken har vært gull for meg rent treningsmessig. Ikke bare har jeg fått startet opp med tøffere egentrening som er i rute til Bergen city marathon, men jeg har fått mange nye deltakere gratistreningene mine.

 

I dag gyver vi løs på nok et arrangement der vi løper, jogger, går og gogger i en klokketime.

 

Jeg gleder meg alltid til disse fine søndagene der vi kan nyte flotte baneforhold på Ågotnes idrettspark sammen med andre som ønsker å være ørlite mer aktiv. Det å legge inn èn liten klokketime der vi får utfordret pulsen og muskulatur i rygg, hofte armer og ben er en svært god investering i egen helse. Når Man i tillegg vet at dette er gullstandarden for ulike utfordringer med ensomhet, depresjoner, uro og annet, ja så er det vel ingenting å vente på.

 

Som mange av dere som har fulgt bloggen min en stund vet, så er det viktig for meg å lage et gratis tilbud til alle som ønsker å være i aktivitet. Spesielt for dem som er lite i bevegelse fra før skal dette være et trygt og sammensveiset tilbud som er tuftet på felleskap, glede og respekt for alle andre mennesker. For meg er antimobbing i alle former og gode holdninger til andre mennesker avgjørende for egen glede, god helse og et bedre liv.

 

Bloggen hverdagsaktiv.blogg.no ble startet opp nettopp for å kunne gi et tilbud til dem som var særlig utsatt. Mange kommunale og private tiltak er svært gode, men de mangler også noe som jeg mener vi kan være med å dekke, nemlig plass til alle og det faktum at det er et gratis tilbud med en løype som alle kan gå i sitt tempo. Så enten man er fullbefaren konkurranseløper eller om du sitter i rullestol så er det plass på en slik bane som dette.

 

Sliter du med ulike psykiske vansker, ja så er det plass til deg også. Enten man vil gå for seg selv eller løpe mot de raskeste er det opp til hver enkelt. Deltakelse er nøkkelordet.

 

Det å kunne møte opp og delta er for mange det første skrittet til et nytt liv, eller en bedring av livskvalitet. Hvis man møter opp og overhodet ikke er i stand til å bevege seg en eneste meter, ja så er du pinadø plass til deg også. Fordi du da har overvunnet terskelen over det å delta. Du er like velkommen som alle andre. Dette tilbudet skiller seg derfor ut fra de fleste offentlige og private tiltak som har et fokus på dem som er mye bedre og som kan nyttiggjøre seg et tempo som mange ikke klarer.

 

Min soleklare overbevisning er at det er alt for få tilbud til dem som ikke klarer noe som helst. Til dem som av ulike grunner ikke klarer å gå ut av døren i frykt for å møte livet. Det er alt for få gratis tilbud på tider som ikke ligger i arbeidstiden til folk eller når folk er opptatt med annen form for tilbud. Derfor har hverdagsaktiv.blogg.no tilbudet om søndager når jeg selv har anledning til det.

 

Jeg vil kunne bistå deltakerne med råd og motivasjon til å kunne bli mer aktiv innenfor den timen vi er i bevegelse, men også hvordan man kan ta disse timene på egenhånd.

 

Så husk å spørre meg om ulike ting dere lurer på underveis så skal jeg svare dere så godt jeg klarer. Det er også fullt mulig å sende inn spørsmål til meg via facebooksiden min PTHVERDAGSAKTV.

 

Velkommen til en fin dag i det som ser ut til å bli en solskinnsdag med aktiv bevegelse i fokus. Husk at det er ikke viktig hva man gjør, men OM MAN GJØR!

Selektiv hørsel -Goodbye!

 

Som jeg muligens har sagt tidligere har jeg altså vært til øre, nese og hals doktoren for å sjekke mine øyensynlig, gigantisk problemer med snorking. I følge min kone.

 

Da er det jo slik at jeg også tok en obligatorisk hørselstest. Denne gav raskt resultater som fortalte at mitt lille nær møte med en gigantisk høyttaler på en Motorhead konsert på 80 tallet, faktisk har gitt meg en betydelig hørselsskade på høyre øre. Det forklarer jo mye om hvorfor jeg ikke hører på det ene øret, og hvorfor jeg kun klarer å høre en ting om gangen. Det var visst noe med frekvensene, ifølge legen.

Uansett er jeg henvist til audiografen som da skal sjekke ut dette med høreapparat.

Her er det en todelt følelse. For det første er jeg smårystet over at jeg må ha høreapparat i en alder av 50, men samtidig er jeg ikke overrasket. Jeg er da også innerst inne glad for at jeg gjør noe aktivt med en situasjon som for meg har vært ganske vanskelig over tid og svært slitsomt å leve med.

 

Jeg vil herved si et stort og rungende UNNSKYLD til alle som over de siste årene har oppfattet meg som fraværende, uoppmerksom og uinteressert i det som blir sagt.

 

Jeg har altså til mitt forsvar en GOD GRUNN til dette. Jeg har pokker ikke hørt en dritt av hva dere har sagt!

Jeg må innrømme at det har vært svært slitsomt å forsøke og få med meg samtaler. Spesielt når flere snakker og det er litt uro rundt, så er det svært vanskelig å få med meg hva som blir sagt. Det har derfor vært lettere å bare smile og late som om jeg får med meg ting, enn å stadig uttrykke HÆ, for hver setning eller ord jeg ikke får med meg.

Derfor GLEDER jeg meg stort nå til at min såkalte “SELEKTIVE HØRSEL” muligens vil bli gjort noe med. Jeg håper inderlig at et høreapparat kan være med å gi meg et avbrekk i hverdagen der jeg faktisk kan høre hva som blir sagt. Det er utrolig slitsomt å ikke få med seg ting og spesielt når man sitter i møter og i foredrag. Dette går i stor grad ut over livsskvaliteten.

 

Og så en oppfordring til alle dere som sliter med å oppfatte ting. Bestill en time til hørsels kontroll for å finne ut om hjelpemidler kan lette din situasjon. Jeg gleder meg til å få orden på dette selv og skulle ønske jeg hadde gjort det for årevis siden. Det skulle selvsagt også de rundt meg. Så forhåpentligvis er det nå goodbye til selektiv hørsel og velkommen til aktivt å nyte gode samtaler.

 

Om et par uker er jeg klar for å stikke til audiografen og oppdateringer om dette vil selvsagt også komme her på bloggen. Ikke minst blir det spennende å se hvilke typer apparater som finnes og hvilke som kan passe for meg.

Jeg, en mannekjerring!?

 

I en kommentar fra en ukjent leser til meg etter innlegget mitt om “hvor er du om fem år” så håpet altså vedkommende at han var et annet sted enn oss MANNEKJERRINGER.

 

Jeg lurte egentlig på hva mannekjerring var først, men vedkommende kalte vel egentlig oss som jeg skrev om for bitches?

 

Det skal da vedkommende ha. Han hadde klar tale. Jeg vil imidlertid si:

 

Mannekjerringer foren eder!

 

For hvis mannekjerring betyr at vi har god helse, kunnskap og et ellers åpent og oppegående sinn, ja så er jeg mer enn gjerne mannekjerring jeg!

 

Og hva er det motsatte? Mannemann? Drita full før drøbaksundet, frityrolje i blodet og 80 rød mix for dagen? Eller er det noe annet? Ikke vet jeg, men man må gjerne legge inn en kommentar om dette for jeg vet egentlig ikke hva som er hva, ha ha.

 

Uansett så er det litt interessant å se på hva som ligger bak forskjellen mellom ulike meninger om mangt. Skal man putte folk inn i ulike kategorier og da helst med et nedsettende fortegn? Er det slik man bør ytre sine meninger? For at vi skal ytre våre meninger er jo nødvendig, men skal vi bidra til å sette andre folk i bås? Er det slik vi skaper det gode samfunn?

 

Hva er så egentlig faren med å dele folk inn i ulike betegnelser? Ja det er jo det at man driver med en form for mobbing som da gjerne er det som er den største synden i slikt. Mannekjerringer, bitch, hore, navere og alt annet “negativt” rask som finnes, er en mobbing vi stadig ser mer av i sosiale medier. Er ikke dette noe å reagere på? Bør vi ha såpass store baller at slikt “sytesnakk” bør prelle av oss, eller er det faktisk slik at noen kan risikere å dø av slikt snakk?

 

Det er selvsagt snakk om holdninger. Ulike holdninger spres som møkk om våren og det lukter ille. Hvis det lukter som dritt, ser ut som dritt og smaker dritt, ja så er det mest sannsynlig dritt. Og den dritten har altså folk fått med seg hjemmefra, eller skapt seg i sitt eget univers der de selv fungerer som møkkaspredere. Ikke at det i utgangspunktet er noe galt med verken møkk eller møkkaspredere. De har en grunnleggende god funksjon, nemlig å gjødsle jorden for å kunne skape noe nyttig. Som mat. Internettets møkkaspredere derimot gjødsler kun for å skape mer dritt. Altså, dyrker du dritt så høster du dritt.

 

Nå vil nok denne mannekjerringen her leve godt med karakteristikken “mannekjerring”. Her lukter bare en svak fis og får meg ikke til å tråkke i støvlene for å vasse i møkk. Det er da heller ikke det at jeg føler meg tråkket på, men mer en frustrasjon over alt det som virkelig spres over nettet. Hat, mobbing og ødelagte liv. Det er bekymringsfullt det.

 

Det er det som ødelegger folk og tar liv. Her må det tas større grep enn det gjøres i dag etter min mening. Alle ser hvor ille det er og kan være, men få gjør noe ordentlig med det. All ros til #dagbladet og #nettavisen som har valgt å stenge sine kommentarfelt. Dette handler ikke om en begrensning i ytringsfriheten, men om alminnelig folkeskikk og tiltak mot mobbing.

 

Så folkens, denne mannekjerringen sin oppfordring er å spre møkk for gjødsling av matjord, ikke som dritt mot andre mennesker.

 

Som sagt så gjort!

 

Tre uker igjen til Bergen city maraton, og i går skrev jeg om hvilke planer jeg hadde for å få opp farten frem til startdagen.

 

Og som sagt så gjort. I dag begynte jeg med styrke og sirkeltrening i frisklivssentralen. I kveld stakk jeg bort på løpebanen på Ågotnes idrettspark for å ta noen runder med intervalltrening. Jeg hadde lyst til å løpe to kilometer på full guffe bare for å se hvordan det egentlig sto til med pusten. For det er jo pusten som er problemet når man skal løpe kort og fort.

Jeg varmet godt opp og tøyde lett ut før jeg løp noen testrunder i moderat tempo. Jeg fikk pulsen ned i sone 1 og startet et fem x fire hundre meters løp i maks tempo. Jada, jeg må ærlig innrømme at det så bedre ut enn ventet. Tiden var akseptabel på to kilometer i høyt tempo. I løpet av de neste ukene vil jeg nok bedre formen enda mer hvis jeg prioriterer intervalltreninger.

 

Det er annerledes å løpe fort enn å løpe seigt og langt, og det er vel ingen tvil at jeg trives best i sone 4 over tid enn å slite i sone fem. Imidlertid er det viktig at lungene får noen utfordringer innimellom slik at vi kan utvikle kondisen enda mer enn bare ved å ligge jevnt i lavere tempo.

 

Uansett så gleder jeg meg stort til å løpe for verdens beste helse angels i stafetten. Dette blir moro.

Dette blir sykt gøy!

 

Ny dag, ny uke og nye muligheter.

 

Nå er det altså bare 3 uker igjen til vårens vakreste eventyr.

 

Bergen City Maraton går av stabelen som vanlig i denne fine vårmåneden. Jeg deltok i fjor for første gang sammen med flotte kolleger fra jobben på stafettlaget. Ti stykker fordelt på 10 etapper.

 

Det blir samme distanse på meg i år som i fjor, nemlig siste etappe. Sjarmøretappen. Jeg er fornøyd med det.

 

Lengden er på 1,9 kilometer så her skal det trykkes til fra start. Men jeg som er vant til å løpe litt lenger og litt saktere må legge inn flere hurtigløp og i alle fall et testløp før selve konkurransedagen. Akkurat nå går det litt for sakte per kilometer.

 

Men det er jo selvsagt det sosiale aspektet i en slik konkurranse som er det viktigste og det gleder jeg meg STORT til. Med så mange fine folk og gode venner rundt meg blir dette supergøy!

 

Etter konkurransen skal vi da også i år spise god mat og ha det hyggelig sammen. Dette blir gøy!

 

Men altså nå må jeg legge inn et par ekstra gear og få farten opp før start. Det blir intervalltrening fremover der jeg løper på bane. 10 runder og fem runder hurtige intervaller. Jeg begynner med en rolig på rundt 9 kmt, deretter en for full maskin osv.

 

Dette bør gjøre susen. Jeg bør også legge inn et testløp på fem runder for full maskin i god tid før selve løpet. Kostholdet bør også være på plass da jeg trenger en ørlite lettere kropp. Vinterkroppen er litt seig, ha ha ha.

 

Jeg anbefaler alle å forsøke å melde seg på slike arrangementer da det er både sosialt og en svært god anledning til å komme seg i gang med aktivitet.

Bonusbarn!

 

Jeg har 4 barn og 2 bonusbarn. Slik er man vant til å betegne det.

 

Men hos meg er betegnelsen at jeg har 6 barn.

 

Mine bonuser kom inn i mitt liv når de enda var smågutter. De passet som hånd i hanske med sine brødre og vi ble en sterk liten familie. Med mye motgang har vi fått kjenne på livets ulike utfordringer, men vi har også fått kjenne på livets lykkerus.

 

Min bonussønn er i dag blitt 18 år.

 

Men i dag er han 18 år og voksen. En gledens dag. Han er min sønn, den nest yngste av de 6 jeg har. Og alle betyr like mye for meg.

 

Det å ha bonusbarn er vanlig i dag. Og jeg vet at det ikke er like enkelt for alle. Jeg har i alle fall vært så utrolig heldig å finne gull i ørkenen og det er det viktigste edle metallet som finnes. Mine bonusbarn beriker livet mitt, men spesielt den tilhørigheten og samholdet mine biologiske barn har med sine søsken, har gjort meg varm og stolt i hjertet. Mine barn har sørget for at vi er en enhet og ikke “de og oss”. I mitt hode har det en verdi som ikke kan måles i annet enn godhet.

 

Dette er en hyllest til alle som har bonusbarn, men også en hyllest til dem som virkelig vet å sette pris på de verdier og gleder som det er å få flere barn. Det er fantastisk å plutselig bli far til flere, og det er fantastisk å bli en større familie med søsken som har kjærlighet og samhold til hverandre.

 

Og i dag er altså nest minste gutten blitt voksen.

 

Jeg ønsker deg en fantastisk dag og en nydelig fremtid.

 

Jeg ønsker også alle bonusforeldre, bonus søsken, steforeldre, bonusforeldre, bonusbarn og alle familier som har tatt til seg barn av ulike grunner en strålende dag. Ta vare på hverandre og ta vare på den verdien det er å være en del av noe større. Det å være en del av en ny familie og de gleder det kan gi.

 

Gratulerer med dagen Markus!