Ondemannen kommer og tar deg!

Reklame |

 

Ja, dette husker jeg at min salige farmor fortalte meg da jeg var liten. Hensikten var å skremme oss småunger til ikke å gå ut etter mørkets frembrudd. Tanken var den gang velmenende og god selv om dagens pedagogikk ikke ville anbefalt en slik metode.

Da er det skremmende at dagens pedagogikk fortsatt skremmer livet, bokstavelig talt, ut av unge og eldre homofile menn og kvinner. Ondemannen eksisterer faktisk i dag også i form av homoterapi og sektliknende metoder for “avvenning” av kjærlighet mellom to mennesker.

Wikipedia beskriver denne konverteringsterapien slik:

“Konverteringsterapi (etter engelsk [gay] conversion therapy), også kalt seksuell reorienteringsterapi (sexual reorientation therapy), homoterapireparasjonsterapi (reparative therapy), homoomvending og annet, er pseudovitenskapelig behandling av LHBTIQ-personer for å endre seksuell orientering og kjønnsidentitet. Terapien skal hjelpe mennesker å forandre en «uønsket legning» fordi religiøs tro definerer den å være mot naturens orden og synd mot Gud; det gjelder oftest å «omvende» homo- eller biseksualitet til heteroseksuelle følelser og praksis. Behandlingen benytter både psykologiske og åndelige metoder, som samtaleterapi, praktiske og mentale øvelser, bønnhåndspåleggelse og i sjeldne tilfeller djevelutdrivelse[1]

Det er ikke bevist at mennesker kan forandre seksuell orientering. Psykiatrisk helsepersonell vitner om at terapiformen isteden kan oppleves som et psykisk overgrep og føre til depresjonselvskading og selvmord.[2]

Konverteringsterapi er særlig kjent fra evangelikale og andre ytterliggående kristne miljøer i USA, et land der religions- og ytringsfrihet står sterkt. I Norge har først og fremst kristenkonservative frikirkemenigheter støttet tanken om at seksuelle følelser og legninger kan forandres gjennom aktiv sjelesorg og behandling.Homoterapi er forbudt i Storbritannia, flere europeiske land og en rekke amerikanske delstater som anser virksomheten som uetisk og farlig, særlig for sårbare ungdommer som ikke klarer å forandre seg.”

 

Hadde dette vært det herrens år 1600 etter K. ville jeg på en måte forstått at den totale mangel på empati og kunnskap basert på datidens tro, ville kunne ledet til slikt et foraktelig tankesett. Den gang var det min egen familie som fikk svi, bokstavelig talt, gjennom hekseprosessene i Finnmark da slektningen min Maren Hemmingsdatter ble brent på bålet av de samme ondemennene som synes å vende tilbake i dagens samfunn.

Er vi ikke kommet lenger i Norge 2019 enn at Ondemannen fortsatt får regjere?

Så homoterapi er liksom greit for disse såkalte velmenende religiøse terapeutene å utøve en type behandling som i følge enkelte tar liv? Jeg er RYSTET!

Spesielt er jeg rystet over at denne praksisen faktisk er lov i Norge i dag. Og nesten enda mer rystende er regjeringens svar på dette. KRF synes vi ikke bør verken utrede eller gjøre noe med dette. Det var da heller ingen bombe, da Ondemennene kommer fra deres egen kjeller i form av kirkelige submiljø av uhumskheter. Mest skuffet er jeg over Erna Solberg og Høyre som forøvrig er imot denne loven, men som i sedvanlig politikerånd vil sette ned en UTREDNING først! RYSTENDE.

Her støtter jeg AP som krever en UMIDDELBAR lovendring i forhold til dette spørsmålet.

Den tidligere homoterapeuten Ulf Lidman sier at han sluttet å telle etter at 56 personer hadde begått selvmord. Altså har vi en potensiell livsstruende situasjon her. Dette må stoppe umiddelbart. Ikke overlates til en politisk utredning. Dessuten må de skyldige i dette etterforskes for å se om dette kan ha straffbare elementer i seg. Hvis mer enn 50 personer har tatt sitt liv på grunn av eller som konsekvens av denne type “behandling”, ja så bør noe skje sporenstreks.

 

Min sønn er homofil. Jeg er UMÅTELIG stolt av ham og hans evne til kjærlighet mot andre mennesker. Hvis Ondemannen kødder med min sønn sine følelser, ja så gir jeg ikke fem flate øre for denne religiøse subkulturen av mennesker som burde vært sendt med første tidsmaskin til 1600 tallet der de hører hjemme. Maren Hemmingsdatter kan ikke lenger si noe, men det kan pokker meg jeg!

Ondemannen kommer og tar deg har blitt noe håndgripelig med dette synet som ikke er noe nytt. Konverteringsterapi er og har vært et omdiskutert felt. Det som er bekymringsfullt er at det har gått under radaren de siste årene og dermed bidratt til mye sorg og elendighet for homofile som har blitt rammet av en slik praksis. Sett lyset på slik faenskap! Ondemannen har ikke noe å gjøre i et opplyst samfunn. Den respekten jeg tidligere hadde for KRF og deres bidrag til verdighet i samfunnet er med et, bokstavelig talt, gått opp i flammer. Rettferdighet og respekt for de homofiles følelser og rett til å elske hvem de vil KREVES! Jeg synes jeg hører salige Maren Hemmingsdatter rope ut sin forakt for denne praksisen som med all respekt å melde må opphøre i GÅR!

Mvh Willy

 

Christmas Chaos Coordinator! – -T-skjorte – svart//Jultröja Merry Christmas//Julegenser Christmas Allover//Julegenser Nordic Christmas Rød//Julegenser Barn Christmas Symbols//Supernatural – Saving Christmas Hunting Things -Julegensere – flerfarget//Ugly Christmas Sweater – Totenkopf -Julegensere – svart//Jultröja Full Of Gifts//Jultröja Sonic Merry Christmas

Studietid og et nytt kapittel i livet

Reklame |

 

 

NA-KD Accessories//Scarf, Jera, Svart//NA-KD//MANGO//NA-KD Accessories//MANGO

 

Heisann alle fine folk.

I dag eller i kveld nærmere bestemt er jeg godt i gang med å koordinere ulike oppgaver jeg har fremover. Oppstarten av nytt firma tar mye tid og det er mange detaljer som skal være i orden. Det er mye som fortsatt skal på plass. Øygarden Senter for Klinisk Hypnose er en realitet. Det er godt å tenke på, men samtidig også litt skremmende og ikke vite hvordan fremtiden blir. Jeg står på og forhåpentligvis så vil det bli en suksess fremover. Firmaet er allerede aktivt og tilbyr nå allerede røyke/snuskutt og livsstilscoaching. Fra Mars/April 2020 er det nye tilbud innen hypnoterapi og også flere andre nyheter. Jeg har klokketro på at det er et stort behov for å kunne hjelpe folk med ulike problemer knyttet til livsstilsendringer, motivasjon og det å kunne overvinne ulike vanskeligheter i livet.

Bloggen her vil fortsatt som dere vet alltid være min egen plattform for mine tanker, råd og kilde til inspirasjon og kreativitet. Der er tross alt dere som leser denne som betyr alt. Dette vil jeg alltid sette pris på. Her vil dere finne alle typer råd og hjelp fra meg direkte på spørmålene dere stiller. Jeg finner jo stor glede i å skrive om motivasjon og treningsråd samt livsstilsendringer og livserfaring.

Bloggen vil være en åpen kanal der man kan spørre og grave om alt mulig innen livets små og store ting. Her vil jeg dele alt jeg kan for å hjelpe og øke kunnskap og lifehacks innen trening, livsstil og helse.

Nå leser jeg om vektreduksjon og hypnose og jeg finner dette meget interessant. Her ligger det mye kunnskap som jeg tar til meg om de mentale prosessene som hjernen vår besitter av verdifulle egenskaper. All denne nye og spennende kunnskapen føyer seg godt inn i den kunnskapen jeg allerede har om hjernen og hjernens funksjoner, samt den menneskekunnskapen man trenger for å kunne formidle og kommunisere med vår fantastiske hjerne. Hjernens evne til reorganisering er velkjent. Denne kunnskapen om vårt ubevisste sinn gir meg et enormt sterkt verktøy til bruk for å hjelpe andre.

Jeg skriver også i disse dager ferdig et nytt foredrag. En del av min nye virksomhet innebærer foredragsvirksomhet. Jeg er jo veldig glad i å holde foredrag. Gjennom årene har jeg hold flere foredrag og for en person som meg som har slitt mye tidligere med sosial angst og nærmest får hetta i slike situasjoner, finner jeg nettopp hypnoterapi som et glimrende hjelpemiddel for å styrke selvtillit og angst. Nå føler jeg meg vel på scenen og trives godt med å dele stort og smått med andre som har lyst til å høre på det jeg har å si. Som dere vet så har jeg erfaring med en rekke områder i livet av både gode og dårlige ting. Med et terapeutisk blikk og formell kunnskap gjennom utdannelsene mine har jeg en tilnærming til ting som mange ikke har. Kan jeg formidle dette til noen som har behov for det, ja så er vel ingenting bedre.

Vel, nå får jeg fortsette å lese om hypnoterapiens mange fasetter og muligheter. Eksamen er i Mars så jeg har mye som skal læres og prosesseres i hjernen slik at det er klart til praktisk bruk.

Jeg ønsker dere alle en fantastisk kveld!

Sjekk forøvrig også siden min på Facebook her

                                                                                                     Og Instagram her

Vi velger ikke å nave. Vi velger ikke uføretrygd!

Reklame |

 

 

 

NA-KD Trend//NA-KD Shoes//NA-KD Party

 

 

Er du en av dem som av ulike grunner har fått hjelp av NAV? Er du en av dem som har falt igjennom dette systemet og vært en av de uheldige? Da kan du kanskje finne denne lille historien nyttig.

Dette er min historie:

I 1989 fikk jeg problemer med ryggen etter å ha arbeidet som skipsrørlegger endel år. Dette er ikke en ukjent lidelse blant mange yrkesgrupper innen industrien. Dette forverret seg etter et fall ned en stige i 1990 og jeg ble sykemeldt. Lenge. Smertene i ryggen var konstante og invalidiserende. Jeg ble operert i ryggen i 1991 og denne operasjonen var mislykket. I hvert fall med tanke på smerter. De neste årene skulle vise seg å være en kamp på liv og død.

Som smertepasient i et NAV system var jeg enten av de heldige, eller de uheldige ved tildeling av saksbehandler og holdninger fra denne personen. Jeg var den uheldige.

Han sa til meg at jeg skulle utredes med tanke på en omskolering. Alt det var fint og jeg gledet meg til å kunne komme i jobb igjen. Så fikk jeg time hos det som den gang het ARK eller Arbeidsrådgivningskontoret. Den timen møtte jeg hos stedets psykolog for testing. jeg fikk beskjed om å sette meg ned å fylle ut en test. Jeg hadde store smerter i ryggen etter bussturen inn til byen og skyndte meg å fylle ut trekanter og firkanter og slikt vas.

Dette fikk alvorlige konsekvenser for meg. Jeg strøk på en måte til den eksamen som ville bidratt til å få meg tilbake i arbeid. Han påpekte etter testen at jeg ikke var mentalt kapabel til å kunne fullføre høyere utdanning. Han skrev tilbake til saksbehandler på NAV om dette. På bakgrunn av dette kunne ikke saksbehandler tilby meg noe annet enn et kurs som gav truckfører bevis. Jeg fortalte ham at jeg allerede hadde et sertifikat på både truck og kranfører samt ulike ferdigheter innen industrien som industrirørlegger. Han trakk på skuldrene og det var på en måte det.

Tiltalt, dømt og klar for å sone!

Dette var egentlig mitt møte med Nav. Trodde jeg. Etter å ha gått hjemme med rehabiliteringspenger fant NAV ut at eg ikkje hadde krav på dette etter så lang tid. De ville derfor fjerne dette og samtidig gav de meg klar beskjed om at jeg burde uføretrygdes. Dette stakk dypt og jeg var helt uenig i dette. De gav seg ikke med å purre på en uføretrygd ellers så ville jeg miste inntekten min. Dette var jeg avhengig av med små barn å forsørge. Etter lang tid oppsøkte jeg likevel en lege som de da krevde og ba om at han søkte om uføretrygd til meg. Det gjorde han på bakgrunn av smerteproblematikk og litt forskjellig annet som hadde oppstått etter å ha gått hjemme i så lang tid. Depresjon og sosialangst dominerte psyken min den gangen. Jeg hadde på mange måter gitt opp.

Svaret frå Nav om uføretrygd var derfor hinsides all fornuft og slo bokstavlig talt bena under meg. Jeg husker jeg ble så kvalm at jeg kastet opp flere ganger den dagen.

Avslaget!

Du er ikke innvilget uføretrygd da du ikke har forsøkt omskolering. Vi ønsker at du forsøker omskolering for å prøve å komme deg i aktivt arbeid. Ikke nok med det. Videre skrev de at vi ønsker å legge til rette slik at du kan finne deg hensiktsmessig arbeid. Kontakt din saksbehandler for videre tiltak. Dette var fritt oversatt fra det som de skrev.

Jeg fikk altså ikke uføretrygd som de ville at jeg skulle ha fordi jeg ikke hadde forsøkt omskolering, som jeg ville, men ikke fikk lov til fra dem?

Fortsatt forvirret? Det var jeg i alle fall. Og sliten. Sliten av å leve. Sliten av alt. Dette tok nesten livet av meg, men noen har også flaks…

Vel, vel. Jeg gikk tilbake til saksbehandler og ba om en forklaring. Han sa det samme nå. På bakgrunn av en psykologuttalelse ved ARK kunne han ikke gi meg omskolering til annet enn datakortet og truckførerbevis. Jeg spurte ham om det å arbeide på et lager ville være bra for ryggen min. Han svarte, «sannsynligvis ikke.»

Deretter gikk eg inn i et vakuum. Inn i et liv der jeg hadde gitt opp alt. Absolutt alt. Helt til året 1998/99. Da ringte Gjensidige forsikring meg og spurte om hva jeg gjorde på? Jeg gav dem denne historien. De sendte 2 sosionomer hjem til meg frå Trondheim. De tok kontakt med NAV. De ringte meg etter en uke og fortalte at jeg skulle få omskolering på Høyskole og generell studiekompetanse gjennom NAV. Jeg gråt i flere dager.

Omskoleringen

Jeg tok 9 fag på et og et halvt år ved privatgymnas. Jeg gikk ut med toppkarakterer. Jeg søkte og fikk plass på Ergoterapistudiet ved Høgskulen i Bergen. Jeg gikk ut derfra med toppkarakterer og bachelorgrad i lomma. Senere har jeg fullført videreutdanning i rehabilitering og arbeidet med nevrologi som hovedfelt i ergoterapien i meir enn 14 år.

Fortsatt ringer ordene i ørene på meg: «Ikke mentalt i stand til å gjennomføre høyere utdanning».

Livet endres

Livet endres når man møter motgang. For mange er det slik at også livet stanser. Man kan diskutere hvorfor i sju lange og sju brede, men noen er heldige, andre ikke. Skal det være slik? Jeg overlevde NAV, da regner jeg meg som heldig. Jeg har fått et nytt liv og har lagt dette bak meg. Det betyr ikke at jeg noen gang glemmer saksbehandleren min på NAV eller psykologen på Arbeidsrådgivningskontoret. Jeg husker den trette forakten i deres møte med et menneske som meg. Jeg glemmer det aldri, men har lagt det bak meg. Bitterhet fører aldri til noe annet enn mer smerte. Likevel vet jeg at svært mange har liknende historier. Noen har aldri fått sjansen til å fortelle om sin historie.

Dette skjedde på 90 tallet. I dag vet jeg at svært mange får god støtte i dette systemet. Men jeg kjenner også til at et isfjell er større enn bare toppen.

Jeg håper at svært mange deler og kommenterer dette innlegget. Kanskje det kan føre til at systemer, lovverk og holdninger i det offentlige kan endres. Kanskje det kan føre til at systemet klarer å møte mennesker på en individuell og empatisk måte uten å bli for tekniske ihht og så videre. Det er lov å bruke hodet! Også for den enkelte saksbehandler. Det er lov å gjøre feil, innrømme sine feil og faktisk rette opp i det! Også for systemet.

Kjære system og systemteknikere!

Jeg ber dere om å bruke skjønn. Menneskelig innsikt, relasjonsforståelse og empati. Jeg ber dere forstå menneskers møte med det som for dem ofte er et møte med både dommer og bøddel. Jeg ber dere forstå at frustrasjon og sinne ofte er et utrykk for at kommunikasjon har sviktet. Det er enhver sitt ansvar å kommunisere til andre på en slik måte at man blir forstått. Jeg ber om at neste gang en klient står foran dere, så se mennesket, ikke klienten. Se livet deres, ikke saksgangen og lovverket.

Det kan ikke være slik at mennesket er overlatt til enten å ha flaks eller uflaks i møte med deg som sakbehandler, psykolog eller trygdelege.

I disse dager er det en diskusjon om at vi stadig blir flere, særlig unge på uføretrygd. Kan det tenkes at kravene frå systemet er blitt så teknifisert at de MÅ ta til takke med et datakort, et meningsløst jobbsøkerkurs eller liknende når de egentlig ønsker hjelp til noe annet? Man må ta det man får tildelt, eller? Tas det hensyn til den enkeltes forutsetninger eller pøser datamaskinen ut krav om å delta på gruppeundervisning for en med sosialangst eller OCD? Pøser datamaskinen ut brev og krav om datakortet til en ungdom som bygger sine egne datamaskiner?

Jeg håper at systemet klarer å skille mellom tekniske automatiserte krav for å få flest mulig ut i et eller annet tiltak og de menneskelige forutsetningene til hver enkelt person som møter denne verden av krav til å jobbe enten man er i stand til det eller ikkje. Og hvis ikke så håper jeg det er systemer som fanger opp forskjellen mellom dem som ikke vil og dem som ikke kan.

Har du en historie? Del gjerne både positive og negative historier her i kommentarfeltet

Willy

Shaming, blaming og smil

Reklame |

smil

OFRA Cosmetics//Trendyol//Pilgrim//Trendyol//Carolina Gynning//Pilgrim//GANT Home//Garnpakke Baby Merino, 12pk, Adlibris, 50 g, Autumn

 

Heisann alle gode mennesker!

 

I går publiserte altså #Bergenstidende et innlegg jeg tidligere har publisert på bloggen. Dette innlegget omhandler det å være usynlig syk og stigmaet som gjerne følger med dette. Mange presses ut av et arbeidsliv som blir stadig mer resultatorientert og stadig mindre personlig tilrettelagt. I alle fall for dem som av ulike grunner sliter med sine ting.

 

Innlegget mitt om usynlig sykdom er lest og delt over 19000 ganger siden jeg publiserte det og svært mange har kommentert i ulike fora på det jeg har skrevet. Jeg vil takke hver enkelt som har engasjert seg i dette og spesielt takke dem som har gitt tilbakemelding om at dette har hjulpet dem og gitt dem mer styrke i hverdagen.

Vi mennesker har en tendens til å tro det verste om andre. Ikke alle selvsagt, men dessverre veldig mange. Vi agerer for ofte med en forutinntatt holdning til de ting i livet som ikke passer våre holdninger, kultur og oppfatning om hva som er rett og galt. Men, husk at det som er rett for en kan være galt for en annen og motsatt.

Hvorfor velger vi å dømme andre? Hvorfor må vi på død og liv kommentere og senge ut fornærmelser i øst og vest? Gjør det oss godt eller er vi bare så misunnelige på andre at vi synes at det er helt greit å trykke ned andre for deres kulturelle, holdningsmessige eller personlige meninger?

Jeg blir litt satt ut når tilsynelatende oppegående mennesker strekker seg til det ytterste for å trykke andre ned med stygge ord, kjefting, hersketeknikker og #shaming av alt mulig og umulig.

Hva er det egentlig som trigger en slik oppførsel? Hva er det som kan rettferdiggjøre slikt?

Jeg respekterer alles meninger. Jeg slenger aldri ukvemsord og stygge karakteristikker mot andre selv om jeg er blodig uenig i deres synspunkt. Jeg har derimot en slags forståelse for at folk gjør som de gjør. Jeg tror at de aller verste i kommentarfelt og andre fora, på et tidspunkt i livet har møtt så mye motstand og slit at det å klaske ut dritt blir en slags “payback to the world”. Det unnskylder ikke deres handlinger, men det kan være med å forklare hvorfor. Vi burde derfor ikke fordømme, men heller hjelpe dem til å forstå at det ikke er greit. Det vil si ikke fordømme dem som PERSONER, men det er greit å fordømme handlingene.

Jeg har fulgt med i mange år på nyheter og debattklima. Jeg sitter igjen med et klart inntrykk av at manglende kunnskap er en hovedårsak til frykt og uforstand. Frykt og uforstand leder lett til hat og ukvemsord i offentlig debatt.

Det er lett å skjønne at bitterhet i livet kan være ødeleggende for mennesker. Jeg selv er bitter for de ting som har skjedd meg i livet for mange, mange år siden. Men ved å endre holdninger i oss selv og legge fortiden bak oss så vil faktisk livet bli bedre å leve. Det er mye bedre å være likt enn å være hatet og alt begynner med et smil og et vennlig ord. Det man gir er det man får. Hvis du likevel er overbevist om det motsatte, ja så forstår jeg det, men det er ditt valg. Mitt er å legge fortiden bak meg og se lyst og vennlig på nuet og fremtiden.

Ønsker dere alle en fin dag

Høstferien nærmer seg slutten

Turen til og fra Larvik har gått nesten smertefritt. Bortsett fra en kjedelig punktering et sted langs E18, har det gått fint. Høsten er vakker over fjellet og vi valgte å kjøre Haukeli tilbake. Bare og fine veier gjorde turen helt grei.

Vi bare digger å reise med bobil. En bedre måte å fyke fra sted til sted og oppleve finner man ikke.

Det blir bobilferie neste gang også tipper jeg. Bobilen var helt ok til tross for noe smårusk, men det ser vi gjennom fingrene med når totalopplevelsen likevel er topp!

Ønsker dere alle en super Søndag.

Ps. Bildene er fra Haukeli og mot Utne.

Svensketur med Harry Handel og Kari Bien

Reklame |

Svenskehandel

Emilie Briting x NA-KD//MANGO//MANGO

 

Shopping på svensk side av grensen er en opplevelse.

 

Ikke bare sparer vi rundt 50 kroner på hele handleturen i og med at vi ikke verken røyker eller drikker, men vi får aktivitet og bevegelse så det holder når vi vandrer på de endeløse slettene inne i Nordby shoppingcenter.

 

Selvsagt får vi også shoppet litt gøy og nødvendige ting som klær og diverse. Gøy! 

 

Men det jeg synes er ALLER MORSOMST er antropologien i det å spasere rundt. Her møter man alle slags karakterer. Alt fra Harry Handel og til Kari Bien flagrer forbi. Et syn for de av oss som er mer enn gjennomsnittet opptatt av andre mennesker.

 

Det å observere alt fra ansiktsuttrykk til hvordan andre forholder seg til sine omgivelser i en slik setting er morsomt og lærerikt. I stedet for å haste forbi i mengden finner jeg utrolig stor glede i å observere. Det er også svært nyttig å kunne lese andre mennesker, så slik sett er dette veldig lærerikt.

 

Nå er det selvsagt ikke slik at jeg går rundt å stirrer. Ehh..creepy!

 

Nei, jeg glir mer rundt og er tilstede med respekt for alle som utgangspunkt.

 

For meg er ikke Harry Handel og Kari Bien kun andre shoppere, men livshistorier. De har så mye å fortelle som kanskje aldri blir fortalt. Hvis jeg kan lese kun et forord i deres fortelling, ja så er de verdsatt. Som mennesker lever vi ulike liv. Harry og Kari vil forbli ukjent for meg og kanskje de aller fleste, men ved å SE dem så eksisterer de for meg.

 

Jeg er en menneskenerd. En som forsøker å se historiene bak de ulike ansiktene. Det gir meg kunnskap og det gir Harry og Kari verdi.

 

Nå skal jeg kjøpe meg noe morsomt og så se om det finnes en historie bak noen flere her inne. Jeg digger svenskehandel!

Høstferie unplugged!

 

 

Halloen godtfolk!

 

Jeg er endelig kommet til vakre, rolige og nærmest meditative Larvik. På høstferie med flokken min.

 

Jeg gleder meg til en halv uke med ferie og en shoppingtur til Sverige for harryhandel og kos.

 

Larvik er en rolig småby. For meg som liker å sveve rundt nærmest i meditativ ro, er dette midt i blinken. Løpeturer i bøkeskogen og åpne landskap er balsam for sjelen. Mange flere enn meg burde ta en pause fra hverdagen hvis det var mulig. Det er det man kaller “SJELABOT”.

 

JEG DIGGER LARVIK!

 

Larvik er som en søvnig liten småby der livet går litt saktere enn hjemme. Evnen til å få daglig stress på avstand ligger imidlertid hos deg selv. Ta en pustepause fra hverdagen så ofte som du kan, selv om det bare er en halvtimes spasertur et sted der du ikke pleier å gå. Dette er bra for blodtrykk, høye skuldrer, stress og mye mer. Tenk over det. Meditasjon i hverdagen er også gull verdt. Så her er vi i Larvik med senkede skuldrer og relativt unplugged fra hverdagens slit og strev. Anbefales!

 

Ønsker dere alle en flott dag!

 

Willy

Mobbet på arbeidsplassen?

Reklame |

 

Luminox//Dapper Dan//Remington//Papa – The Man – -Hettegenser – svart//Beard Brother//CMP//Beard Brother//SEB MAN//Captain Fawcett

 

Hallo flotte folk!

Jeg vil ta opp noe svært viktig i dag. Dem som blir regelmessig og systematisk mobbet på egen arbeidsplass er en gruppe mennesker som vi ikke ofte snakker om. Jeg tror at det her finnes STORE MØRKETALL og at mobbing er langt mer utbredt enn folk tror.

Spesielt MENN er svært utsatt for kollegers og sjefers systematiske mobbing, tror jeg. Det er litt tabu og ta dette opp på egen arbeidsplass, for menn skal helst bite i seg det meste. Menn skal være tøffe og ikke føle seg KRENKA for et godt ord. Så utvikler dette seg til i beste fall sykemelding og i verste fall tar folk sitt eget liv.

 

I forhold til det med mobbing på arbeidsplassen er det veldig, veldig mye som er såpass i grenseland til hva som regnes for innenfor loven at dem som mobber aldri blir straffet for dette.

Det kan være fleipete kommentarer som stikker dypere for mottaker enn det mobberen selv tror, og det kan være faglig underkjennelse i hverdagen. Jeg tror at dette med faglig underkjennelse er en farlig måte å drive i en organisasjon. Et eksempel er at en eller flere uoffisielle “ledere” på arbeidsplassen til stadighet bestemmer faglig tilnærming og tiltak basert på deres egne stemmer, og at du som person sjeldent eller aldri blir hørt eller får gjennomslag for dine faglige forslag. Her syndes det utrolig mye tror jeg.

Så har vi ledere som gjør akkurat det samme. Det å tildele viktige oppgaver til medarbeidere som har mindre ansiennitet, erfaring og formell kompetanse enn deg selv skjer ofte. Dette er i følge arbeidsmiljøloven, mobbing. Og skjer det samme om og om igjen, ja så er det systematisk mobbing. I verste fall rammes dette av straffeloven og i beste fall så slipper sjefen unna med en pekefinger. Den som rammes risikerer i noen tilfeller å bli så syk at man i realiteten risikerer å falle ut av arbeidslivet for godt.

At det finnes mye rart blant sjefer på mange arbeidsplasser er det ikke tvil om. Selv ble jeg systematisk mobbet under læretiden min som rørlegger. Jeg ble så sterkt mobbet at jeg utviklet angst, magesår og slet i mange år med lav selvtillit. Heldigvis ville tilfeldighetene det slik at jeg fikk tilbud om ny jobb. Mobberen fikk aldri noen form for reprimande. Han var sjef og miljøet var slik at man skulle tåle alt. Så når sjefen stadig vekk velger andre enn deg uten at det er faglige grunner til dette, ja så er det forbigåelse. Det sårer. Arbeidstakeren som blir forbigått mister motivasjon, selvbilde og faglig trygghet. Svært mange sjefer tror jeg er på denne måten. De får betalt for sine valg med en medarbeider som mister arbeidslyst, mister lysten til å bidra med nye og kreative ideer i organisasjonen, og i verste fall så gir de opp og slutter.

 

Dette var jo i et tøft og mannsdominert miljø, men det samme gjelder i alle yrker. Man har mobbere over alt.

Jeg tror mange mobbere ikke er klar over at de potensielt kan bidra til at mennesker faller ut av arbeidslivet eller i verste fall tar sitt eget liv. Og det ved å bruke gråsonemobbing som sjeldent kan medføre noe straff eller reprimande simpelthen fordi det er såvidt innenfor regelverket. Man kan rett og slett ikke “tas” for noe.

Men man glemmer da sykemeldingene der folk “har møtt veggen”, langtidssyke som har utviklet psykiske lidelser, eller ulike smerteproblematikker forårsaket i hovedsak av psykosomatiske årsaker. Uansett hva og hvorfor man forsvinner ut av arbeidslivet, så er jeg overbevist om at mange av disse skyldes helt eller delvis mobbing på arbeidsplassen.

 

Ofte er som nevnt også de nærmeste på en arbeidsplass dem som mobber. ” må ikke komme her å fortelle hva og hvordan vi skal gjøre jobben vår” eller at de som mobber systematisk går forbi deg i ulike saker og tar ting opp med dine kolleger fordi de er “snillere” eller “mer på lag” med dem. Så ender du opp som den ingen vil høre på eller alle er uenig med. Uansett hva som er riktig fremgangsmåte for jobben. De uoffisielle lederne har på denne måten blitt mobberne. Det er vondt. Så går man hjem med vondt i magen hver eneste dag til man blir syk. Så blir faktisk noen så syk at de i beste fall langtidssykemeldes. I verste fall så…

Jeg håper at flest mulig tenker nøye igjennom hvordan man agerer, velger og kommuniserer på sin egen arbeidsplass. Jeg håper at uenighet om faglige tilnærminger kan være en ting som styrker, utvikler og forbedrer rutiner og arbeidsmetodikk i fremtiden. Jeg håper sjefer og ledere generelt enten det er mellomledere eller toppledere ønsker å ha inspirerte, kreative og energiske medarbeidere som i felleskap kan gjøre bedriften til noe bedre. At de tar grep når de ser den usynlige mobbingen. Ja gode ledere kjenner sine medarbeidere og bruker aktivt sine menneskelige relasjonsevner til å fremme medarbeidernes styrker. Ikke stilltiende la noen gli ut i sykemeldinger som skyldes gråsonemobbing.

Husk at det er lett å kaste skitt til folk. Er du villig til å stå til ansvar for andres liv og helse? Da har du faktisk bidratt til å hjelpe noen ut av arbeidslivet. Harde ord kanskje, men i sin ytterste konsekvens kan noen lett drives til å ta sitt eget liv der mobbing i gråsonen var starten på sykemeldingen. Der man faller ut av arbeidslivet mister man sitt sosiale nettverk og isolasjon, angst og depresjon kan følge. Og når vi vet at depresjon tvinger svært mange til å ta sitt eget liv i Norge, ja så er dette virkelig noe å tenke nøye igjennom.

Alt man gjør å sier mot andre kan altså ha fatale konsekvenser. Tenk litt på det og se deg om på jobben din. Er det noen du egentlig ønsker å si unnskyld til? Er det noe ved deg selv du kan endre? En selvbevissthet over hvordan du selv kommuniserer til andre mennesker kan noen ganger være på sin plass.

 

Mvh Willy

 

 

 

 

 

 

 

 

Takknemlighet i helsevesenet

Reklame |

 

Casall//Nike//Bliz Active//adidas//Silva

 

Jeg har som noen av dere vet, jobbet i mange år som rørlegger før jeg ble ergoterapeut for snart 15 år siden nå. Dette har nok vært det beste som har skjedd meg i livet. På svært mange måter. For dem som kjenner meg så vet dem at jeg er en person med mye følelser og med en stor empati for andre mennesker. Spesielt de aller svakeste i samfunnet har en spesiell plass i hjertet mitt.

Empati er evnen til å sette seg inn i andre menneskers situasjon som om den er din egen. Dette er jeg som ergoterapeut svært opptatt av hver eneste dag når jeg treffer mennesker som av ulike grunner har fått satt livet sitt på vent eller har fått alvorlige sykdommer å hanskes med i livet.

Jeg er takknemlig for at livet har gitt meg anledning til å få lov til å hjelpe andre i en vanskelig situasjon. Mer enn noen aner er det å se folk bli bedre av treningen jeg gir, en ubeskrivelig takknemlighet for den muligheten jeg er blitt gitt i form av yrket mitt.

Det å prate med mennesker som har det vanskelig og få dem til å smile i en alvorlig situasjon, er en gave. En takknemlighetsgave som jeg bærer med meg i meg selv resten av livet. Jeg har faktisk betydd noe for ganske mange mennesker i løpet av de snart 15 årene jeg har virket som ergoterapeut. Jeg har fått anledning til å bli kjent med mennesker som ikke er her lenger, men som viste meg hvilken enorm takknemlighet de hadde over de minste ting som jeg kunne bedre i hverdagen for dem. Jeg har fått anledning til endre livet til svært mange på en god måte og som i dag har det bra på grunn av den forskjellen jeg har gjort. For dette er jeg evig takknemlig for å få lov til å ha opplevd.

 

Jeg har gjennom alle disse årene møtt svært mange kolleger i alle slags yrker innen helsevesenet. Utrettelig og med et fast smil og høy kompetanse sloss dem hver eneste dag for at de svakeste blant mennesker vi møter skal ha det best mulig. Der manglende hender og høyt press ikke gjør dagene deres lette, er de på plass for å hjelpe. Der sinte, redde og frustrerte pårørende og pasienter møter helsevesenet med kjeft, utskjelling, trusler og andre utslag av deres redsel og følelse av maktesløshet, der smiler man tappert og fortsetter å gi av sin empati og kjærlighet for andre mennesker. Vel vitende om at det er krisen hos de pårørende og pasienter som gjør at de blir redde og sinte. Jeg er evig ydmyk og takknemlig for å få lov til å arbeide med slike kolleger.

Jeg er så takknemlig for å få lov til å bidra med min egen kompetanse og menneskekunnskap blant et av verdens beste helsevesen. Takknemlig for at vi i Norge har noen av verdens beste leger som redder livet vårt når noe er galt og ulykken er ute. Takknemlig for alt jeg har lært av alle jeg har møtt. Mest takknemlig for alt jeg har lært om selve livet av de mange pasienter og familier jeg har møtt i disse 15 årene. Jeg er evig takknemlig for å ha lært og hørt om hvordan dere liv har vært. Jeg husker alle historiene fra dem som ikke er her lenger. Mange av dem hadde bare meg og noen få andre å fortelle historien til. Ensomme eldre mennesker hvis familie ikke var der lenger for dem. Jeg husker alle.

Jeg er ergoterapeut. Jeg reiser hjem til folk og trener dem opp igjen. Jeg er ergoterapeut og jeg kompenserer for tapt funksjon der rehabilitering ikke lenger virker. Jeg er ergoterapeut og jeg hører deres historier. Jeg er ergoterapeut og jeg er evig takknemlig.

 

 

 

 

Calvin Klein//IsaDora//Schwarzkopf Professional//Biotherm//Proraso

Gulvlegging i funkisbolig

Reklame |

 

Fila//Converse//Salomon//Salomon//Converse//Lacoste//adidas Originals

 

Hei alle fine folk!

Både i går og i dag har vi som hverdagsaktivitet og hjelpende hånd begynt å legge nytt gulv i funkishuset til min datter, svigersønn og deres lille familie. I tillegg til at det selvsagt er veldig kjekt å hjelpe til, blir man også gjennomtrent.

For det å legge gulv er en jobb som faktisk aktiverer alle kroppens muskler. Bare tenk på alle bevegelsene man får i et repeterende mønster gjennom noen timer med denne aktiviteten. Det blir mye bøy og tøy. Dette er knallgod trening for kroppen. Jeg synes at hverdagsaktiviteter er undervurdert av og til. Man MÅ ikke gå på gymmen for å få inn en dose trening.

Å legge gulv er dessuten både motiverende og moro.

Funkisboligen fra 1970 trengte full renovering og da er det veldig gøy å kunne hjelpe ungdommene våre med ulik hjelp. Enten det er praktisk hjelp i forhold til handymanoppgaver, eller som barnevakt.

Og som sagt er det godt for kropp og sinn å få gjort noe fornuftig.

For meg med smerter er det veldig lett å si at det er for tungt. Det er det for veldig mange vet jeg. Enten det er rygg, knær eller ledd som lider, ja så er det forsket på effekten av bevegelse som noe bra. Det verste man kan gjøre er å være inaktiv. Om ikke annet er mulig så er bare det å være med bra for deg. Jevnlig bevegelse er god medisin for kroniske smerter og hva er vel bedre da enn å legge gulv i en funkisbolig fra 1970?

Ha en nydelig Søndag folkens

mvh willy

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top