Å titte i eget speil

 

 

Hvem er du?

 

Du som bestemte deg for ikke å gå i bursdagsselskap?

Hvem er du som forelder som sa at det var greit?

Hvem er du som hørte på de andre, og så snudde deg og lot som om det var jeg som var teit?

 

Hvem er du som lot dine egne barn bli fortalt, at det er greit å hate?

Hvem er du som synes det er greit å slå?

Hvem er du som digitalt og anonymt, velger mobberens vei å gå?

Hvem er du som velger sårende sladder å mate?

 

Hvem er du som velger å ignorere, de som før sto trygt ved din side?

Hvem er du som med dine venner i rygg, velger å knuse andres håp?

Hvem er du som ikke tok hensyn, til de som allerede ligger nede?

Hvem er du som baksnakker de som ikke er tilstede?

 

Hvem er dere som ikke tåler at andre tenker slik og slik?

Hvem er dere, som ikke liker at noen er fattig og andre er rik?

Hvem er dere som sammen skal knuse det som dere ikke forstår?

Hvem er dere som ødelegger de veier, der andre mennesker går?

 

Hvem er dere som definerer den politiske vei?

Hvem er dere som velger at andre må ofres på hver eneste haug og hver hei?

Hvem er dere som skriker om konspirasjoner, om overvåkning og vold?

Hvem er dere egentlig dere, som vil skyte hver bondeknoll?

 

Er dere virkelig her?

Er dere virkelig nå?

Er dere virkelig der ute og legger deres minefelt?

Er dere virkelig seriøse, i alle slags kommentarfelt?

 

Er dere den som leter etter alle andres feil?

Er dere den som egentlig mobber, de som reiser i båter med seil?

Kanskje det da er på tide for dere, å titte i eget speil?

 

Willy Marthinussen

Vi skulle ikke bare tatt en kaffe da?

 

Det er mye som kan sies om hva som er interessant og meningsfullt for den enkelte. Hva som er meningsfullt for deg, er ikke nødvendigvis meningsfullt for meg. Og motsatt. Heller ikke det som er meningsløst for deg er ikke nødvendigvis meningsløst for meg.

 

Paradise hotell er for meg helt meningsløst. Det er også Svenske Hollywoodfruer, doktor Phil og ja egentlig mesteparten av det som sendes på tv innen disse kategoriene. Samtidig er det også svært meningsfullt for svært mange.

 

For meg er politikk svært meningsløst slik det fremstår i dag. For de som lever av dette er det derimot svært meningsfullt. For meg er trening til du spyr og geriljaskriking hos autoritære PTèr med Amerikanske sersjantforbilder meningsløse. For de som lar seg motivere av dette er det derimot svært nyttig og meningsfullt.

 

Hat, er for meg både uforståelig og meningsløst, men for andre er dette svært altoppslukende og muligens den eneste drivkraften de har for å få sitt eget liv til å gå rundt i hverdagen.

 

Alt som handler om ekstremisme både til høyre og til venstre og hit og dit, samt ditt og datt og opp og ned, er for meg meningsløs waste of time! For meg er kardemommeloven meningsfull. For andre igjen gjennomsyrer dette livet og hverdagen. For dem er dette så viktig at det er overmeningsfullt.

 

Kardemommeloven er for noen særs meningsløs naivitet som burde diskvalifisere til å ytre seg om noe som helst. For andre er det det motsatte, altså kynisme, radikalisme, polyteisme, og andre ismer som er naivt og feil. Ja, hvor man enn snur seg så er det de andre som tar feil.

 

Vi skulle ikke bare tatt en kopp kaffe da? Vel da kommer vel tedrikkerne, øldrikkerne, brusentusiaster,cocacolikere, vanndetox`erne, Cognacklubben og tørstedrikkernes landsforening på banen og bannlyser alle kaffedrikkere. Eller er det slik at kaffedrikkerne egentlig blir litt provosert og kvalm av alle de andre som drikker andre ting? Helsikes melkedrikkere og juiceelskere!?

 

Ikke vet jeg, men jeg vet at jeg da vil velge fortsatt å støtte meg til kardemommeloven og en litt naiv fremtoning. Jeg vil fortsette å smile til alle andre enten de drikker ditt eller datt, eller hva og hvem de nå enn er. Jeg vil fortsette med å gi alle jeg møter samme behandling og samme gode ønsker selv om det for noen er både dumt og naivt. Jeg vil likevel gjøre det simpelthen fordi det passer meg. Selv om det ikke passer andre.

 

Jeg behøver ikke like alt i verden, og verden behøver ikke like alt ved meg. Slik er det bare. Andre mennesker har sine grunner og jeg har mine. Andre har sine ting de brenner for og jeg har mine. Vi trenger ikke være enige, men vi behøver da for pokker ikke å hate hverandre? Vi behøver ikke akseptere andres meninger og andre behøver ikke akseptere mine meninger? Hvorfor må dette i det hele tatt lede til hat og vold?  Det er vel nok hat i verden nå. Hat avler hat og vold avler vold. Hvem som har rett betyr mindre hvis man aksepterer at den ene siden har rett. Og selvsagt vil den andre siden til enhver tid hevde at det er de som har rett.

 

Stale Mate! Uavgjort! Null, null!

 

Og min erfaring er at man kommer lengst med et smil!

 

Så jeg sier det gjerne igjen. «Vi skulle ikke bare tatt en kaffe da?»

 

Ønsker alle en fantastisk fremtid!

 

#kaffe #hat #smile #kardemommeloven #respekt #naiv #slappav #fremtiden

Alt var bedre før. Eller?

Han stilte seg opp i stuen og kikket ut vinduet. Fra huset hadde han utsikt over hele halve Bergen.

Om nyttårsaften kunne han se ned på fyrverkeriet under seg. Ingenting å si på utsikten altså.

Han kikket raskt på klokken som hang på veggen. Enda 1 time før han kunne ringe til kompisen som bodde 4  kilometer unna. Ikke gale langt da, dessuten var det bare nedoverbakke, men kjipt hvis han ikke var hjemme selvsagt. Da var det bare oppoverbakke hjem igjen.

Året var 1980 og jeg bodde høyt oppe like ved foten av Ulriken. Tjommiene bodde alle nedenfor landåstorget. Vi hadde jo ikke mobiler den gang og det var dyrt å ringe før klokken fem om ettermiddagen. Derfor måtte vi vente til 5 før vi ringte. 

Vi gikk jo denne veien hver eneste dag. Og noen ganger flere ganger for dagen. Vi hadde også streng beskjed om når vi skulle være hjemme. Det vanlige var selvsagt at man var sent ute og måtte da ta motbakkeløpet for å nå frem i tide slik at man skulle unngå å få kjeft. Fire kilometer  i oppoverbakke med cowboystøvler, tunge nagler, langt hår og 6 kilo mc jakke!

Hadde det ikke vært for at man på denne tiden allerede hadde dampet og røykt i flere år, så hadde nok formen vært på topp. Det var den gangen ikke prioritert å være godt trent. Det å trene å røyke samtidig var også allment akseptert. Husker godt at jeg spilte fotball med gutta og halveis i kampen tok vi røykepause. Det var den gang menn var menn. Og grunnen var selvsagt at vårt image var viktigere enn vår helse.

Image var viktig for å kunne være mann. Selvsagt for å imponere damene som fløt rundt landåshallen i dunjakker, posebukser og rosa leggings. Med kreppet hår og med overlegent blikk. I allefall slik sossene var.

Vi tiltrakk oss mer frikerne vi da. Eller mer riktig så tiltrakk vi oss ingen av delene. Livet var både fint og brutalt der i røykekroken bak landåshallen.

Og oppe på kanonhaugen satt de store ungdommene og drakk. Vi kjente de godt hele gjengen. Vi små pisseknytinger drev rundt dem for å bomme røyk. Og var vi ekstra heldig så fant vi en full øl som de hadde glemt i gresset. Oh lykke! Og så gikk vi videre. Gikk og gikk.

Og det å gå var vi god på. Vi gikk overalt. Vi gikk om dagen, om natten og vi gikk mang en gang for langt i mangt og meget.  Selvsagt gikk vi fordi vi ikke hadde penger til bussen. Vi hadde imidlertid mange gode samtaler på disse turene og fikk rikelig anledning til å reflektere over livet. Og livet var enklere før. Ingen tvil om det. Vi ønsket, og drømte om å bli verdensberømt. Men bare på landås da. Noe annet var abstrakt og helt umulig.  

Youtube eksisterte ikke. Ja ikke internett heller for den saks skyld. Men god å gå ble vi. Mil etter mil. Fra toppen av foten til Ulriken og til tjommien der vi drakk te og spilte poker. Ja noen ganger drakk vi te og hørte på black sabbath og uriah heep også. Så gikk vi til landåstorget og hentet flere kamerater og så gikk vi til byen. Vi spleiset på snop eller satset våre 4 kroner på automaten nede i Natlandsveien. Isbaren Alex var et naturlig stoppested på vei til byen. Og så gikk vi til byen. Der skjedde det som vanlig ingenting så da snudde vi og gikk hjem igjen.

Vi gikk i det hele tatt mer før. Mye mer. Og det formet nok oss og skapte mer aksept for det å være vant til å gå. Det å like å gå for vår generasjon. 

Nå er vi på facebook og vi har bil. Vi har smartelefoner, epost og skype. Vi gidder da for pokker ikke å gå mer nå! Vi har da for pokker gått nok i livet!?

Er det rart vi sliter? 

Sliter med å reise oss fra stolen. Sliter med å gå i trapper. Sliter med å forstå at det ikke er tøft å røyke. Sliter med å få magemålet mindre. Sliter med å klare å få tid til alt man burde gjort for å unngå at man skal slite unødvendig mye. Sliter med å samle gutta til gåturer. Sliter med å forstå at disse turene kan være mye viktigere i livet enn å sitte på ræven å tenke at man har da for pokker annet å gjøre enn å svime rundt landåshallen. Eller for den saks skyld anywhere you go.

Ja er det rart at man sliter?
Alt var vel egentlig bedre før. Eller?

Mvh Willy

 

 

#sprek #gåtur #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst #helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #happy #80tallet

 

 

Fredag og kos

 

Endelig fredag og klar for litt kos»? Mange blir ekstra kosete når arbeidstøyet er lagt fra seg og man treder inn i kosebukse og lyden av cola som renner inn i glasset og potetgullet knaser som en godt fyrt peis. Kun deg og damen eller kun deg alene, kun deg og hele resten av familien eller deg og alle med venner. Kose seg kan man uansett hvordan det er.

 

Jeg koser meg best på Fredager med samme rutine hver eneste gang. Når maten er fortært med familien så trekker jeg inn i mancaven et par timer, legger noe godt i skålen og fyller noe enda bedre i glasset. Så spiller jeg Playstation. Min måte og avreagere på. Min lille hellige time der tanker får være tanker og jeg eksisterer kun inne i landskapet foran meg. Men bare for et par timer. Så er det slutt. Da stiger jeg ferdigkost inn i virkeligheten for å fortsette kvelden med mer kos. Foran tv apparatet nå og med kona godt plassert ved min side. Kos!

 

Nordmenn er flinke til å kose seg. Og kos det trenger vi å ta på alvor. All slags kos er av det gode. Man kan aldri få for mye kos heller.

 

MEN MAN KAN FAKTISK KOSE SEG FOR OFTE.

Det er selvsagt ikke bra å kose seg for ofte. Særlig ikke hvis kosen innbefatter usunne ting. For mye av det gode kan redusere kosefaktoren over tid og da er det ikke kos lenger. Når kosen har blitt til diverse plager, uvaner og avhengighet vil det ikke være så kos å møte Fredagen lenger. Verken for deg selv eller familien og venner.

 

Men at kos er sunt? Det er det ingen tvil om! Kos i moderate mengder og i moderate frekvenser føre til at kropp og sinn takler livet bedre.

 

Så kos deg skikkelig i helgen!

Mvh Willy

Annonser:

  

#kos #Sunn #fredagskos #helse #venner #familie #kona #kjæreste

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top