Kategori: Livet sånn generelt

Mrk // ironi // filosofering

Min elskede symaskin som sparer meg for drivstoffutgifter, bompenger, veiavgift, oljeskift, ja og så miljøet da, ikke å forglemme, måtte få vinterdekk på seg i dag. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Egentlig burde vel doningen ha elektronisk dekkskift og sterkt subsidierte vinterdekk, men vi kan vel ikke få alt vi peker på heller. Dessuten hadde det vært potensielt skadelig for blodtrykket til alle dem som fortsatt vil og må kjøre på gamle dinosaurrester og tropisk skog fra norsk sokkel. For ikke å snakke om bompengemotstanderne. Her ligger det potensielt storm hvis sydamer og skreddere får mer nå.

Symaskiner er flotte ting. Faktisk kan man lage alt fra gardiner til klær, til kunst og, ja selvsagt til å reise fra A og til B. Slik sett burde min kjære symaskin heller bli hyllet enn oppripet og mishandlet, utskjelt og rakket ned på. Men virkeligheten er ikke slik dessverre. 

Nei, jeg drømmer om min gamle og kjære dieselbil. Den som i solidaritet med andre sørger for å gi meg daglig påfyll av den nydelige odøren av råtnende vegetasjon fra en svunnen tid omgjort til brennstoff som kan utfordre lungevevet mitt i enda noen år.

Jeg drømmer om mitt gamle dieseldyr som faktisk kan sørge for at jeg slipper å reise meg fra setet mitt hver 25 ende mil for å drive med den hersens ladingen. Jeg ønsker da for pokker ikke å strekke på bena før jeg er godt inne i Sverige en plass for å kjøpe smågodt ti kroner billigere enn på Kiwi.

Å la meg bare ikke engang nevne hvor usosial symaskinen er der den suser forbi i bussfeltet med nesen i været og med en overlegen mine forbi alle de som står i kø i feltet ved siden av meg. 

Økonomisk ønsker jeg meg tilbake til en svunnen tid der oljeskift, 17 kroner literen, en veiavgift og bompenger faktisk kunne likestille meg med alle andre. Ikke som nå der jeg sitter her som en SNYLTER  der jeg bare er en utgift som nyter at alle andre må betale for de godene jeg selv har sneket meg elegant unna.

Sossetryne er vel beskrivende for hva jeg er blitt? En ufyselig fyr uten tanke på mine medmennesker. En snylteveps  i syltetøyskrukken til den norske stat. Er det rart man utvikler angst og depresjon?

Nei gi meg lukten av sosial rettferdighet godt ispedd høyere avgifter på symaskiner. La meg slippe å kjøre skammens fil sammen med busser og taxier. La mine opptjente midler få bidra enda mer til felleskapet enn å prioritere denne følelsen av å være snyltevepsen på veien.

Forøvrig så er det fortsatt mennesker i norge som er alvorlig syk. Det er fortsatt mangel på sykepleiere. Det er fortsatt mange som sliter med  psykiske vansker, mange unge og voksne med livsstilsproblemer. Det er fortsatt kriger, sult og annen elendighet i verden. Det er fortsatt mennesker som forfølges, straffes og utsettes for vold på grunn av sin legning, sin tro eller sine meninger. Det er fortsatt alt for mange som ikke har sitt daglige brød på bordet grunnet fattigdom. 

Sukk. Vel på tide å gå ut i regnet. Risikere å bli forkjølet, muligens opparbeide meg en lungebetennelse fordi symaskinen trenger vinterdekk. Har ikke alternativer jeg. Eneste bilen jeg har som kjører til en pris jeg kan leve med. Så det så.

Mvh Willy 

#tanker #bil #elbil #symaskin #delevåregoder #ironi #perspektivpåting #ironisk #ilandsproblemer #værsnillmedhverandreuansett

Dagen i går er forbi folkens.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og det er altså en dag pluss en dag siden verdensdagen for psykisk helse.

Det er en helt spesiell grunn til at jeg skriver et aldri så lite innlegg i dag. Vi er såpass heldige i norge at vi klarer å markere ulike ting på en fin måte. Verdensdagen for psykisk helse er intet unntak. Det er virkelig flott at det rettes et viktig fokus på psykisk sykdom. Dette er et svært problem i samfunnet, men en tragedie for alle dem som på en eller annen måte er personlig involvert. Enten man er pårørende, er rammet selv eller rett og slett begge deler.

Dette området har så store følger for mennesker som er rammet, men også for samfunnet generelt. Det er HELT NØDVENDIG at det rettes STORE ressurser inn på forebyggende og behandlende tiltak for dem som er rammet. Og da mener jeg ikke bare akutt tiltak, men også STØTTETILTAK på ulike sosiale arenaer. Satsing i barnehager, skoler, jobb og gjennom styrking av sosial likhet og rettferdighet. Muligheter til sosiale støttetiltak til dem som rehabiliteres og hjelp til både organisasjoner og pårørende.

Først da snakker vi om satsing.

Verdensdagen for psykisk helse peker på viktigheten av åpenhet og forståelse. Det vil da være naturlig å også rette en helt spesiell bønn til alle oss enkeltindivider. La oss tenke på ÅRSAKEN TIL AT TING SKJER. I stedet for å fordømme, straffe og mobbe. Kan vi heller ta imot?

I stedet for å hyle om I landsproblemer, kan vi heller begynne med å sette fokus på nestekjærlighet og forståelse? Vi må kanskje svelge noen kameler å se på hvorfor enkelte gjør som de gjør. Det vi ikke vet bør vi heller ikke fordømme og slenge ut med harde kommentarer. Det sitter levende mennesker bak ulike ting og svært mange lider av psykisk sykdom. 

VÆR ET MEDMENNESKE!

Og i dag skriver jeg dette. Først og fremst fordi jeg, som mange andre har hatt vanskelige perioder i livet, der angst og depresjon har dominert. Det å være åpen har hjulpet meg. Det å stole på at folk vil forstå og akseptere har vært avgjørende. Det at folk IKKE har forstått, har vært det som har gjort ting verre. Kommentarer, slengbemerkninger, holdninger, attitude, tilsidesetting, alt er med på å trykke folk ned. Ikke bygge dem opp.

Det er også en annen viktig grunn til å skrive dette innlegget nå. Det er nemlig viktig til å opprettholde fokuset på psykisk helse hele året! Ikke bare den ene dagen i året. 

Respekt og forståelse mot andre er et viktig første skritt mot det å reparere andre mennesker. Det å endre noen fra en psykisk sykdom krever empati. Ikke sløve nedsettende kommentarer og handlinger. Jeg ønsker meg at vi alle går litt i oss selv og tar vare på hverandre og ikke bare forsøker å trakke folk ned. Jeg skal i alle fall bidra til det hele året. Ikke bare på den ene dagen. Ønsker alle en flott helg!

Mvh Willy 

#motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #psykisk #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst #helse #verdensdagen #empati 

Sykdom er og blir noe dritt!

Hei alle flotte mennesker!

Ja, nå har jeg vært syk i en uke. Blodprøver tatt og kroppen sjekket. Det skal alltid være NOE, ikke sant?

Vel nå er jeg imidlertid i bedre form etter noe nødvendige grep med medisin. Og det er deilig å kjenne på at i alle fall kroppen begynner å livne til igjen. Ærlig talt, man kan syte om så mangt i livet, men ingenting er bedre enn å syte over egen sykdom. Det å få føle seg litt syk og få trøst og omsorg er vel noe vi mennesker har dypt forankret i genpølen vår. Eller muligens jeg skal si vi MENN. Ja, jeg ligger ikke mye imellom her når jeg sier at været og sykdom er et av de mest diskuterte temaer blant nordmenn gjennom tidene. Uansett hvor vi er og i hvilken setting vi er i så dras været først frem. Deretter egen sykdom!

Se bare for deg følgende samtale:

“Hei, lenge siden sist. Været er jammen trist for tiden, synes det har regnet i månedsvis. Hvordan har du det?” “Går egentlig greit, men det er jo denne ryggen da. Har vært plaget med denne i årevis, og nå med dette været, ja så er jeg nok borti en influensa i tillegg.”

Skjønner? Syting om trivielle ting er en høydare for oss nordmenn når det kommer til smalltalk. Egentlig litt rart når vi er såpass opptatt av VIKTIGE SAKER i kommentarfeltene på INTERNETT?! 

Men, det passer seg ikke. Ikke like populært å fronte sine meninger for mange annet enn bak anonyme signaturer i kommentarfelt. Ja ja syting er syting uansett.

Men selv har jeg da altså blitt friskere. Litt syting har det vært for meg også. Altså som mann er jeg jo forpliktet til å syte litt? Bare litt? Nei?

Vel, men jeg har altså ikke vært helt god da,  noe noen vil påstå at jeg nå aldri har vært. Jeg hører sangen av sørgelig positiv optimisme i det fjerne, “det går bedre å bedre dag for dag”

Men ærlig talt. Vi kan syte så mye vi vil om det ene eller det andre. Men i dette landet burde vi vel egentlig heve oss litt over alt sytet og faktisk være ørlite grann takknemlig? Tross alt? Ja? Nei?

Jeg synes i alle fall det.

Mvh Willy 

#hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #sykdom #syting #takknemlig #bedring #sotra #ågotnes 

God kveld godfolk! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Som noen av dere vet er jeg syk for tiden. Det er drittkjedelig å være syk. Spesielt siden jeg er i tillegg til smerter sinnsykt utmattet.

Det å ha en gjennomgang av eget aktivitetsnivå og aktivitetsregulering når man er syk er viktig. Heldigvis er jeg i gode hender med egen ergoterapeut i heimen som sørger for at det er god balanse mellom aktivitet og hvile.

Husk det folkens, at hvile og restitusjon er MINST LIKE VIKTIG som aktivitet og arbeid. Når kroppen sier fra er energiøkonomisering og tilpasset hverdag like viktig som medisiner.

Ta vare på dere selv og ønsker dere alle en flott kveld

Mvh Willy 

#sykdom #sliten #smerter #aktivitetsregulering #aktivitet #hverdagsaktivitet 

God morgen kjære venner. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

En fin og rolig Søndag er i emning. Selv er jeg for tiden sykemeldt, men tar dagene med et smil likevel. Jeg regner med å være på jobb igjen snarest mulig som det heter.

Den tiden jeg har hjemme er litt sånn todelt inne i hodet mitt. På den ene siden har jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke kommer meg på jobb, men på den andre siden, når jeg først er hjemme, er det fint å få ekstra tid med guttene mine som fortsatt bor hjemme. En gutt på 16 og en gutt på 17 år. En med utfordringer mer enn de fleste med sine mange og tunge problemer i forhold til sin Asperger diagnose med mer, og en med sine ting i forhold til det generelle ungdomslivet. 

La det være sagt. Jeg føler meg UTROLIG heldig og priviligert som pappa til verdens flotteste ungdommer. Mest fordi ungdommene har gode hjerter. En indre omsorg og empati for andre mennesker som gjør meg varm i eget hjerte.

Som ungdomspappa er der selvsagt utfordringer. Og spesielt er det utfordringer sett opp mot aspergersdiagnosen hos min kjære bonussønn og balansen mellom de utfordringene det gir, og ungdomstiden til min andre kjære sønn. Hvor mange ganger jeg føler jeg ikke strekker til som pappa for dem. Det er da ungdommene selv gir tilbake. Ofte uten at de selv vet det, tror jeg. Eller kanskje de er fullstendig klar over at de små tegnene de gir meg betyr alt for meg sånn inne i sjelen min.

Som for eksempel når de spør meg om ting dem lurer på. Det for meg er et tegn på tillit og det kan virke som småting, men viktig å tenke på at for dem betyr det noe. Og når dem velger å dele informasjon om ting som har hendt ute blant venner. Priceless!

Og når en som ALDRI klemmer, velger å trosse det som er så utrolig vanskelig og likevel gir meg en klem. SMELT!

For meg gir det hjerte mitt påfyll av kjærlighet. For meg betyr det at jeg klarer å stå i hva det enn er av utfordringer jeg måtte møte. For meg gir det HÅP. Og for meg gir det en bekreftelse på at jeg selv er verdt noe. Fordi VI har oppdratt seks fantastiske barn på en svært god måte. VI kan klappe oss på skulderen, se på deres lykke, deres liv og deres suksess, deres problemer og utfordringer OG DERES EVNE til å være selvstendige på en glimrende måte.

Som ungdomspappa kunne jeg ikke vært heldigere.

Mvh Willy 

#hverdagsaktiv #ungdomspappa #asperger #livsglede #kjærlighet 

Min bestefar sa alltid at han kjente været på gikta. Et folkelig uttrykk for vondter i kroppen blandet med dritthumør over møkkavær antagelig. Men det er virkelig noe i det, etter min erfaring.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og nettopp erfaring er et stikkord. Vi som er såkalte eksperter på smerter, vondter, sykdommer og teknikker for å klare hverdagen bedre, burde være flinkere til å erkjenne at folk “OPPLEVER” sykdom og smerter forskjellig. Det er så enkelt for oss å si at “bare å bevege seg mer, bare å trene mer,  bare ditt og bare datt.

Men det er pokker meg “IKKE BARE, BARE!

Og så kommer det rekende en eller annen “ekspert”og forteller deg at “det er psykosomatisk” en finere måte å si til deg at du innbiller deg smertene? Hm.

Ok. Bare så det er sagt. OPPLEVD SMERTE GJØR VONDT! 

Samme hva alle rundt deg sier. Og smerter som ingen ser gjør vondt i hodet også. Og blander du SMERTEOPPLEVELSEN med usynlige diagnoser som artroser, fibromyalgi, ryggplager og høstlig drittvær, ja så har du en vond opplevelse.

Bestefar hadde nok rett han når han ble stiv i rygg og ledd. Uansett hva noen måtte mene jamfør teknologier og forskning, så blir mange dårligere når det er vått, kaldt og rått i luften. Spesielt muskel og skjelettplager er for meg selv et helsikes kapittel hver eneste høst og vinter. Og blander du dette med mørketid og generell psykisk påvirkning i negativ retning, ja så har du oppskriften på elendighet det er vanskelig å gjøre noe med.

Bestefar var symbolet på hvordan smerter oppleves ulikt. Dette må helsepersonell, leger og behandlere ta på høyeste alvor. Det er en side av saken. Men ENDA VIKTIGERE er det at samfunnet tar hensyn til OPPLEVD SMERTE. 

Du og jeg. Dem og de. Han og henne. Offentligheten, både kommunale og statlige instanser, MÅ VÆRE FLINKERE TIL Å ANERKJENNE OPPLEVD SMERTE!

Jeg har sagt det før, og kan saktens si det igjen. Mange sliter så mye med å ikke bli trodd, med ikke å bli forstått og med såkalte ovenfra og ned holdninger til usynlige sykdommer,  at det står om livet til de svakeste. Dem med flere diagnoser. Dem som lever i et smertehelvete der røntgen, MR, og forskning ikke finner et klart svar.

Det kan hende at akkurat DU er kommentaren, holdningen eller vedtaket som vipper et allerede OPPLEVD fælt liv, i enda værre retning.

Vi bor i verdens beste land. Vi har et av verdens beste velferdssamfunn. Vi burde tatt mål av oss til å også ha et av verdens varmeste samfunn. Der høst og vinter, vår, og sommer ble til opplevde gode erfaringer. Der usynlige opplevde smerter ble til synlige smerter som folk og fe faktisk forstår og aksepterer. Der bestefars hypotese om vær og gikt ikke bare var et overbærende lett oppgitt smil fra samfunnet. Der psykiske multidiagnoser blir tatt på alvor og behandlet på en seriøs måte. 

For husk at selv om DU aldri har kjent det på gikta, så finnes det i sannhet mange av oss som faktisk gjør akkurat det. Og jeg skal faen meg ha meg frabedt at DU kommer inn fra sidelinjen og forteller meg at det er noe jeg innbiller meg.

Mvh Willy 

#opplevd #smerter #usynlig #vondt #alvor #helse #psykiskhelse #empati #forståelse #gikt #fibromyalgi #artrose #ryggsmerter 

I dag synes jeg det for meg er på sin plass å si takk.

Det er på tide å si takk fordi jeg synes det er så mye å takke for. Ikke minst fordi vi bor i det rikeste, lykkeligste, og naturskjønneste landet i verden. Jeg vil si takk for at jeg er så heldig å få leve i en tid der mennesker tross alt har det bedre enn noen gang. Selv om vi hører om mye elendighet i verden sier jeg takk for at det likevel er forsvinnende lite i det globale perspektivet.

Jeg vil også si takk fordi jeg fremdeles klarer å gråte over urettferdighet, fattigdom og vår ødeleggelse av jorden. Jeg vil si takk fordi jeg fortsatt er i stand til å føle empati over dem som sliter, dem som er forfulgt og dem som har det verst av de verste. Fordi de aldri har bedt om å havne der de er.

Jeg vil også si takk fordi jeg selv har forstått at andre mennesker trenger å bli møtt med respekt. Jeg vil også takke for at jeg selv kan føle stolthet og lykke over andres glede, lykke og livsmål.

Jeg vil takke alle dem som aldri takkes. Dem som blir sett ned på, misforstått og uglesett. Jeg vil takke for at jeg klarer å se at hat ikke fører til noe godt. Takke for at kjærlighet trumfer alt. Jeg vil takke for at noen en gang gav verden begrepet “Peace and love” og at dette mantraet fortsatt ligger i hjertet mitt.

Jeg vil takke for at fiender oftere blir venner enn at fiender forblir fiender. Fordi i et større perspektiv i verden er det faktisk flere som er venner enn folk som er fiender. Jeg vil også takke for at det faktisk er mulig å skape fred i verden. Jeg vil takke for venner og kolleger, familie og ukjente som smiler til meg på gaten. Jeg vil takke for at jeg har god helse og jeg vil takke for et helsevesen der engler sørger for å gi håp til dem som ikke har god helse. Jeg vil takke for at jeg ikke trenger å gråte over at skattepengene mine går til å finansiere lønn til disse englene. Jeg vil takke for at jeg overlever fordi ambulanser og nødetater kommer seg frem i trafikken. Takk for at jeg får muligheten til å bidra litt ekstra for bedre veier, infrastruktur og velferd. Takk også fordi jeg ikke fylles med misunnelse og smålig sinne over at andre får det bedre. Takk for en verden av mangfold og takk for at jeg har kunnskap nok til akseptere.

Takk også fordi jeg har kapasitet til å smile når jeg må betale mer i skatt, for forståelsen av at det å leve i slik overflod som vi tross alt har her i dette landet faktisk koster penger. Takk for at jeg har kapasitet til å akseptere at man ikke kan få i pose og sekk, men faktisk forstår at velferd koster.

Takk for sykdom og smerter jeg har og har hatt. Fordi det har gitt meg en forståelse av hvordan andre har det og hvordan andre kan lære av dette. Takk for at jeg tross alt slit og vondt kan være lykkelig i hjertet og i sinnet. Takk for at lykken er sterkere enn smertene.

Takk for mat på bordet og takk til dem som gir av sin mat slik at andre som ikke har mat får dette. Takk til godhet og takk til snillisme. Takk for regn, vind og høststorm, til sommer og vær. Takk for at verden er ulik fordi jeg da får en bredere kunnskap og forståelse. Takk til kritiske røster fordi det å akseptere kritikk er det som skaper innovasjon. Takk for meg.

Mvh Willy

#takk #verden #empati #forståelse #livet

Vel, mange sier at kunnskap er makt. Jeg er ikke uenig i det. Når manglende kunnskap faktisk er usunt, så tar imidlertid alt en helt ny og særs dramatisk vending.

Vi trenger jo ikke vite alt om alt her i verden, men saker og ting som angår oss som mennesker, burde vi vel vite noe om? Eller er det slik at vi bør la noen ting være slik at vi er lykkelig, eller ulykkelig uvitende om egen helsetilstand som har ledet til sykdom vi burde eller mer korrekt ønsket at vi hadde visst noe om tidligere.

Vi kan da altså ikke gardere oss mot alt her i livet, og det eri hvertfall ikke slik at vi skal gå rundt i konstant frykt for å pådra oss ulike sykdommer. Men jeg må si at det er i alle fall heller ikke riktig å la ting skure å gå heller på de områdene man kunne gjort noe med.  

Et eksempel på det er livsstilssykdommer. Nå generaliserer jeg selvsagt, men når manglende kunnskap leder til alvorlige tilstander for en selv er det en ting. Det vil alltid være slik og det er derfor svært viktig at vi fortsetter å opplyse og informerer om folkehelse.

Det verste etter min mening er når det gis kunnskap og denne kunnskapen blir “sabotert” av useriøse innspill fra ulike hold. Alt fra velmenende selvutnevnte helbredere uten et fnugg av vitenskapelig hold i det dem gjør, til veiledere og guruer innen heller tvilsomme områder der tro og penger overstyrer solid forskning og faglig godt fundamentert kunnskap.

Slik kvasivitenskapelig tilnærming er med på å vanne ut det som er korrekt og er således en fare for folkehelsen. Men også såkalt valid forskning fra etablerte forskningsmijøer har et spesielt ansvar for å publisere forskning som kan leses av menigmann. Også presse, og ulike fagmiljøer har et ansvar for å formidle kunnskap på en riktig måte.

Et godt eksempel på dette er den generelle oppfatningen mange har angående  gulerøtter. 

“En uke er det sunt, neste uke er det livsfarlig”

Vin er sunt en uke, neste uke er det usunt. 

Utydelig presentasjon av data kan være farlig. Det er mange der ute over det ganske land som ikke tror på generelle folkehelseråd. Som ikke tenker at det er så farlig, fordi

“min oldemor røykte som et svin og levde til hun ble 102”

Fake news er overalt nå og for noen er den viktigste kunnskapen i livet hentet fra “livets harde skole”. En kunnskap som er svært god, men ikke hvis denne kunnskapen trumfer alt som er viktig for egen helse og eget liv. Hvis man ikke tror på at det er helseskadelig å røyke så er den eksisterende kunnskapen man har for dårlig. 

Hvis man tenker det er innafor å drikke hver dag eller hver helg, så er det ikke bra. Hvis man tror at det er sunt å spise masse pommes frites hver eneste dag fordi man tror potet er sunt, så er dette kunnskap som potensielt kan føre til til helseskade.

Så er dette også et spørsmål om individets valgfrihet. Kunnskapen om sitt eget liv og hvordan man bør leve det, er individets egen rett. Fri og bevare oss hvis noen skal fortelle oss hvordan VÅRT EGET LIV skal leves. Men det er selvsagt ikke det jeg mener. Selvsagt skal vi leve vårt liv. Selvsagt skal vi ha suverenitet over egne valg. Selvsagt skal vi velge selv om vi skal røyke eller ikke.

Det som er bekymringsfullt er når manglende eller uriktig kunnskap gjør at vi VELGER Å IKKE TRO på det som er riktig. Nettopp fordi vi lever i en tid der kunnskap har lett for å baseres på tolkning, eller kan vris på i den retningen som passer oss kommersielt eller for andre grunner. 

Fake news er blitt et begrep. Fake kunnskap er herved et begrep som er betegnende for dagens informasjonssamfunn der unøyaktige påstander, kvasivitenskap og andre ikke dokumenterte kunnskapskilder får mer fotfeste enn det som er riktig. Vi vet snart ikke hva som er riktig og hva som er galt.

Samfunnet bør kanskje stikke fingeren i jorden av og til for å resette sunn fornuft. For å normalisere viten om ulike ting igjen. For å ufarligjøre det som er rett og kanskje få et fornuftig og normalisert forhold til ens liv, helse og det å leve uten frykt. Uten å være redd for å spise det man vil.

Uten å være redd for å bli syk av å spise normal mat, normal fordi man er seg selv og ikke et manipulert bilde i et glanset blad.

Få lov til å bestemme seg for å få leve etter normale og velkjente regler og normer der stikkordet er “måtehold” der aktivitet i hverdagen er viktigere for folk flest enn at 50 åringer er bedre trent enn toppidrettsutøvere i 20 årene. Det er nemlig ikke normalen, men folk flest lever godt med å være aktive hver dag og er ikke mislykket fordi du som 50 åring ikke setter ny norsk rekord på 400 meter.

La oss normalisere ting. La oss få leve uten presset fra fake kunnskap.  La oss få lov å trakke feil en og annen gang uten å få et møte med fordomspolitiet. La oss få være usunn innimellom fordi det gjør ingenting. Det er vedvarende usunn som er problemet, ikke lørdagskosen.

La oss normalisere trening. Det er ikke nødvendig å drive som toppidrettsutøver for å være sunn. Tvert imot. La oss være sunn skeptisk til det som presenteres. La oss nyte livet uten å ødelegge kroppen bare fordi det er VÅR EGEN. Stahet trumfer ikke sunn fornuft.

Noen tanker fra meg i dag. Kanskje til ettertanke for noen og i hvert fall litt til ettertanke for meg selv.

God helg til alle!

Mvh Willy 

#tanker #livet #fakekunnskap #hverdagsaktivitet #normalisering #altmedmåte #fornuft #kunnskap 

Innovasjon skapes av evnen til å gjøre ting på en utradisjonell måte. For å ta livet av innovative tanker må man være villig til å stå på det tradisjonelle. Det som er konsensus i den tiden man lever. Man dreper også innovativ utvikling ved å torpedere meningene til dem som man ikke klarer å se som seg selv. Dem som faller utenfor normalen, eller tradisjonell tenkning om man vil.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For mange mange år siden fanget mine egne erfaringer om livsstilsendring den faglige nysgjerrigheten min. Jeg innså at dem som trente ikke kunne identifiseres med svært mange som var lik meg. Mekanismene som fungerte for noen og dem som det var mange selvdrevne mennesker bak, var mekanismer svært mange jeg hadde møtt, inklusive meg selv, IKKE fungerte for. Husk at dette var helt tilbake i 2012/2013. 

Så hva var det som funket da?
Noen svært få studier pekte på og mot såkalt HIIT trening. Høy intensiv intervall trening. Her var det en slags metode som ikke krevde lange tunge og krevende løp. Her var det en treningsform som pekte på effekt hos de fleste kun ved korte og intense treningsformer. Det var til og med noen som påsto at 20 sekunder ganger 4 repetisjoner kunne bidra til initierende endring.

Innovative og tildels kontroversielle tanker den gang. Og for oss få som ytret dette som noe som kunne få flere til å endre sine vaner og starte en ny vane med en høyere aktiv hverdag, ja vi fikk så ørene flagret av de som visste bedre. HIIT var DRITT. 

I dag vet vi at mange starter sin endringsprosess nettopp ved bruk av tidsbesparende øvelser. I dag vet vi at mange av dem som var kritiske nå bruker dette for alt det er verdt.

Innovativt og kontroversielt var også tanken om at livsstilsendring og effekt kun krevde at folk skulle være selvdrevne etter kun få uker. For oss som kritisk argumenterte for at endring tok mye, mye lenger tid, ble kampen mot etablert tankesett en vanskelig og sår affære. Da de første rapportene om at folk trengte opp mot et til to år for å etablere varig endring kom, ble det stille. Vi som argumenterte for det samme tidlig, og før ekspertene på trening, ja vi blir fortsatt ikke hørt på. 

Glemt er bidragene vi gav. Glemt er erfaringene vi formidlet. Bøkenes konsensus  råder fortsatt over brukererfaringer, innovasjon og personlige preferanser ervervet fra den skolen, tiden og bakgrunnen man har. Evnen til å lytte, forstå og integrere andres kunnskap og brukererfaringer, begrenses til å kun nettopp si at man forstår. Men er man villig til å ta det i bruk? Jeg tviler. Er man villig til å heie frem nye tanker som ikke nødvendigvis er etablert i et akademisk miljø? Selvsagt ikke. Det har i alle fall jeg erfart. Som den gang jeg dro frem HIIT trening. Som den gang jeg fremmet tanken om lange intervensjoner for å oppnå varig endring. Fordi de fleste ut i fra både ny og eldre forskning på hjernens evner til reorganisering, vil trenge minst 7 måneder og inntil to år for å endre en vane. Vi som sa dette fikk da også den gangen høre dette. Det er fortsatt vanskelig.

Så hva bringer så fremtiden? Hva er så det nye HIIT og TABATA? Hva er det nye når “HELE NORGE” trener? Hva er det nye når en stadig større gruppe faller utenfor et nå, tilnærmet rekordstort tilbud til fysisk aktivitet og trening?

Det virker som om tilbudene om trening og varierte tilbud nå er flere enn folk som har behov. Men er det slik da at dem som nås og klarer å komme seg i gang er de som er ressurssterke nok? Er det dem som synes at tilbudene er billig nok? Tilgjengelig nok? Morsomme og sosiale nok? Dritbra nok fordi de ledes av kjente PT er, riktige faggrupper eller rett og slett så dyre at dem bare MÅ VIRKE?

Hvorfor øker da gruppene med barn og unge i overvektskategorien? Hvorfor øker inaktivitet i de grupper med flere utfordringer samtidig? Hvorfor øker antallet som IKKE klarer, har lyst til eller evne til å starte endring? Er det fordi vi ansvarliggjør mennesker som ikke er i stand til å bli ansvarligjort? Og hva med oss som fortsatt tenker i en viss grad mot konsensus? Som tenker at de som klarer å delta egentlig skulle hatt et noe mindre fokus enn dem som av ulike grunner aldri når døren til etablerte tilbud.

Ikke vet jeg, men med et rekordstort tilbud, med en rekordstor vilje til å hjelpe både fra private og offentlige aktører, da er det et tankekors at innovative tanker, etablerte brukererfaringer og stemmene fra dem som aldri når gymmen eller idrettstilbudet, turgruppen eller liknende fortsatt ikke blir hørt. Kan hende de faller utenfor dette også? Slik de fortsatt faller utenfor? Kan hende de fortsatt prioriterer brød og melk  fremfor det som andre kaller billig? Kan hende de er redd for å komme fordi stigma er for stort? Kan hende dem faller utenfor de kategorier det etablerte krever for å få innpass?

Og hva da med dem som ønsker å bidra med nye tanker? Tør dem å fortsatt legge dem frem for andre? Nei. Tør dem gå på enda flere nederlag? Nei. Tør man ta sjansen på å føle seg sablet ned for sine meninger? Nei. Til det er sårene for dype og følelsen av utilstrekkelighet for stor.

Så til dere der ute som arbeider utradisjonelt. Til dere som klarer å kombinere eksisterende og valid kunnskap med innovasjon og vilje til endring av metode, system og tankesett. Stå på for det dere tror på hvis du fortsatt brenner for det du gjør. Stå på fordi endring tar tid. Stå på selv om dere møter motstand i det dere vil, gjør og ønsker. Men pass på å ikke brenn dere opp i prosessen. Det kan fort bli en høy pris å betale. Pass på at dere selv ikke ender opp i den gruppen som ikke lenger hører til. Som ikke lenger har  støtte. Ta vare på dere selv i kampen for å nå dem som ikke klarer det vi sammen kjemper for, nemlig bedre folkehelse for ALLE.

Mvh Willy 

#folkehelse #Hverdagsaktiv #motivasjon #aktivitet #helse #endring