God morgen kjære venner.
En fin og rolig Søndag er i emning. Selv er jeg for tiden sykemeldt, men tar dagene med et smil likevel. Jeg regner med å være på jobb igjen snarest mulig som det heter.
Den tiden jeg har hjemme er litt sånn todelt inne i hodet mitt. På den ene siden har jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke kommer meg på jobb, men på den andre siden, når jeg først er hjemme, er det fint å få ekstra tid med guttene mine som fortsatt bor hjemme. En gutt på 16 og en gutt på 17 år. En med utfordringer mer enn de fleste med sine mange og tunge problemer i forhold til sin Asperger diagnose med mer, og en med sine ting i forhold til det generelle ungdomslivet.
La det være sagt. Jeg føler meg UTROLIG heldig og priviligert som pappa til verdens flotteste ungdommer. Mest fordi ungdommene har gode hjerter. En indre omsorg og empati for andre mennesker som gjør meg varm i eget hjerte.
Som ungdomspappa er der selvsagt utfordringer. Og spesielt er det utfordringer sett opp mot aspergersdiagnosen hos min kjære bonussønn og balansen mellom de utfordringene det gir, og ungdomstiden til min andre kjære sønn. Hvor mange ganger jeg føler jeg ikke strekker til som pappa for dem. Det er da ungdommene selv gir tilbake. Ofte uten at de selv vet det, tror jeg. Eller kanskje de er fullstendig klar over at de små tegnene de gir meg betyr alt for meg sånn inne i sjelen min.
Som for eksempel når de spør meg om ting dem lurer på. Det for meg er et tegn på tillit og det kan virke som småting, men viktig å tenke på at for dem betyr det noe. Og når dem velger å dele informasjon om ting som har hendt ute blant venner. Priceless!
Og når en som ALDRI klemmer, velger å trosse det som er så utrolig vanskelig og likevel gir meg en klem. SMELT!
For meg gir det hjerte mitt påfyll av kjærlighet. For meg betyr det at jeg klarer å stå i hva det enn er av utfordringer jeg måtte møte. For meg gir det HÅP. Og for meg gir det en bekreftelse på at jeg selv er verdt noe. Fordi VI har oppdratt seks fantastiske barn på en svært god måte. VI kan klappe oss på skulderen, se på deres lykke, deres liv og deres suksess, deres problemer og utfordringer OG DERES EVNE til å være selvstendige på en glimrende måte.
Som ungdomspappa kunne jeg ikke vært heldigere.
Mvh Willy
#hverdagsaktiv #ungdomspappa #asperger #livsglede #kjærlighet
Nydelig! Måtte mine barn vokse opp til å bli varme om hjertet og fulle av nestekjærlighet. I et samfunn hvor jaget etter masterutdanninger og målbar kompetanse på alle andre områder enn det medmennesklige, håper jeg at vi snart kan våkne og utruste barn og unge med alt det som ikke kan pugges og gulpes opp! Vi må dyrke fram alt det google ikke kan utfordre oss på. Stå på med dine ungdommer og vær der, sterkt tilstede, når de går igjennom denne utfordrende ungdomstida. Og hva gjelder jobb, så jobber vi for å leve, ikke lever for å jobbe. Så når en trenger en jobbpause, uansett grunn, så er det først og fremst for å kunne fungere som pappa, mann, kjæreste, medmenneske. Og ikke primært for å fungere som arbeidstaker igjen. Stå på!
Meget godt svar på innlegget mitt. Vi er alle kun mennesker og det må vi ta vare på. Med gode hjerter avler vi kjærllighet, med gode ord avler vi respekt og tillit, med forståelse og aksept, avles det gode holdninger. Øyvind Blindheim:
Og for en god respons på kommentaren min:) Du er en av de som har revet mitt inntrykk av bloggverdenen i fillebiter. I mange år har jeg hatt fordommer mot bloggere grunnet det bildet mange av de mest leste bloggerne har skrevet om. Det har gjort meg opprørt at noen med så mange lesere ikke bruker stemmen sin i større grad til å bygge opp mennesker, framfor usunne idealer. Derfor er jeg, etter en prøveperiode, fortsatt blogger. Jeg ønsker å være en humørspreder på nett, men samtidig ønsker jeg å trekke fram gode forbilder. Forbilde-innlegget mitt har nær 1400 lesere nå, og er en type innlegg jeg vil fortsette med. Oppfordrer andre til å leve et liv vitende om at de er forbilder. Vær gode forbilder, og lag et godt liv!
Vi hører nok mer til hverandre:)
Fortsett som du stevner! Vi snakkes! Øyvind Blindheim:
Så herlig innlegg! Godt når du ser mulighetene den tiden du er sykmeldt. Og ikke minst setter nok guttene pris på mye tid med pappa. 🙂
Gjør det på samme måte selv, nyter tiden jeg må være i ro, og nå har den dårlige samvittigheten forsvunnet mer også heldigvis. 😉 Jeg har jo ingen barn hjemme lenger, og det jeg nyter nå er faktisk å ha tid til meg selv. Har ikke vært så mye av det. Alt til sin tid! God bedring til deg, og fortsett å nyte tiden hjemme så godt du kan. Tiden med guttene nå i den alderen kommer aldri igjen, og jeg kan love deg at det går altfor fort til de får sine egne liv. På den ene eller andre måten. 🙂
Tusen takk for flott svar! Ja godt sagt. Alt til sin tid. Viktig med egentid og nyte livet, men øyeblikkene med guttene er små diamanter i tilværelsen. Må tas vare på hvert eneste ett 🙂 HeidiElise: