Fra eggløsning til løpetid!

 

Ja i går skrev jeg altså et innlegg om egg. Eller det vil si mangelen på løsninger i forhold til om egg er usunt eller ikke. Les mer om det her.

Konklusjonen var uansett at det foreløpig ikke finnes en utvetydig eggløsning hos forskerne. Og forskere uten eggløsning bør vi altså ta med en klype salt. Altså en ørliten klype der altså, da for mye salt også er usunt.

I dag våknet jeg til nydelig solskinn. Det gav meg lysten på frisk luft og D vitaminer i kroppen. På med treningsutstyr og så gikk jeg rett i løpetid.

Borte på Ågotnes idrettspark, var det iskaldt, men likevel deilig i solen. Det å løpe langt krever en viss kontroll over rundetidene. Å kunne holde jevnt tempo er viktig. Jeg bruker aktivitetsklokken til dette for alt den er verdt.

Etter rundt 7 kilometer senket jeg tempoet kraftig i en runde da planen var å gunne på resten. En runde der pulsen får roe seg litt er helt greit synes jeg. Nå klarte jeg ikke å gunne på såpass mye som jeg ønsket, men var likevel fornøyd da klokken fortalte meg at jeg hadde satt ny rekord på milen min.

Og for å sette eggløsninger opp mot fysisk aktivitet og trening, ja så er det mye bedre å fortsatt kunne nyte et par egg i ny og ne enn å droppe dem helt. Og er man i regelmessig fysisk aktivitet eller at man regelmessig har løpetid, ja så er det kolesterolsenkende så det holder!

Og det å sette av løpetid til seg selv, er definitivt en av de aller beste treningsformene som finnes.

Ha en flott Søndag alle sammen!

Når idretten koster for mye!

 

I en ny rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring – NOVA, viser det seg at de aller fleste ungdom er innom en eller annen form for idrettslag eller organisasjoner i løpet av barne og ungdomstida.Rundt 75%  prosent av dem mellom 13 og 18 år er med i et idrettslag i løpet av ungdomstiden, ifølge svar fra 225 000 ungdommer i følge undersøkelsen. Dette er selvsagt gledelige tall, men tallene skjuler også en bekymring.

Undersøkelsen viser også nemlig at hele 6 av 10 unge slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstida. Og det er spesielt ungdom fra lavere sosiale lag som slutter. I undersøkelsen pekes det på at unge jenter i lavere sosiale lag er blant dem som oftest slutter. Dette er bekymringsfullt.

 

Spesielt er det altså bekymringsfullt siden vi vet at de som slutter også har en dårligere livskvalitet enn dem som fortsetter å trene. For min del har jeg også tidligere tatt opp dette temaet i bloggen min i dette innlegget om klasseskille i treningsnorge

Her har jeg pekt på ulikheter først og fremst innen prestasjonskulturen, men også de økonomiske forskjellene som eksisterer.

Spørsmålet er nok mer sammensatt, for det er ikke noe nytt fenomen at ungdom faller ut av organisert idrett. Problemet i dag er at KONSEKVENSENE av dette er i dag mer bekymringsfullt, tror jeg. For det første så henger dette sammen med mitt foregående innlegg, nemlig forslaget fra Høyre om å låse inne problembarn, øke straffenivået og således straffe seg ut av manglende innsats på forebyggende tiltak i barne og ungdomstiden. Slik har det vært siden jeg vokste opp, men det endrer likevel ikke behovet for at samfunnet sammen med både frivillig og organisert aktivitet gjør en felles innsats mot økte forskjeller i samfunnet.

 

Det er bekymringsfullt når barn og unge ikke lenger har råd til å delta på arrangementer, cuper, reiser og alle slags økninger i kontingent. For ikke å snakke om utstyrspresset som er tilstede. Og da snakker jeg ikke om at man kan låne utstyr og kjøpe brukt på finn.no, men om det usynlige presset som barn og unge påfører seg selv for ikke å falle utenfor. Det blir mye enklere å si til sine venner at dem ikke gidder mer, enn å fortelle at man ikke har råd. Dette er tragisk og uakseptabelt.

Så kan man selvsagt argumentere til dommedag om at man må stå mot presset, men hvordan kan man det når dette er en allerede tapt kamp, tilsynelatende? Og ikke minst så er det også mange idrettslag og organisasjoner som bidrar ubevisst til økt press. Det å øke prisen på deltakelse er ikke det store problemet. Det er derimot kravene om drakter, utstyr, spesialutstyr, og reiser til alskens dyre destinasjoner som er det virkelig store problemet. Ja, mange har råd, men som denne studien viser er altså frafallet fra ungdom som kommer fra lavere sosiale lag fremhevet.

 

Så er det bekymringsfullt på en annen måte, nemlig det vanvittige prestasjonspresset som kommer stadig tidligere i idretten. Kravene til å prestere blir stadig tøffere. Henger du ikke med her så plasseres man på sidelinjen mange steder. Dette er en UTIDIG HOLDNING når vi snakker om breddeidrett. Ungene slutter altså ikke bare fordi foreldre ikke har råd, men fordi kravene fra idretten er for store og tøffe for mange.

Det vi ser er at mange unge også går til private treningssentre for videre trening. Det er forsåvidt bra, men er også med på å øke forskjellene for endel unge som ikke har råd til å betale det det koster. Kjipt at alle vennene dine går på styrketrening og du er den som ikke har råd.

 

Det er etter min mening mange tegn i tiden som tyder på at det er et stort behov for at samfunnet tar grep i forebyggende helse og aktivitetsproblemer for unge. Og med det et solid løft innen subsidiering av idrettstilbud, tilrettelegging slik at kommuner kan få muligheter til å skape arenaer og samlingspunkt for ungdom, samt at det skapes alternative muligheter for unge. Alt fra mekking på bil, til gaming og musikk til klatring og ulike sporter som kan fenge dem som ikke nødvendigvis ønsker å løpe, spille fotball eller håndball.

Med andre ord så ønsker jeg meg et samfunn der aktivitet, idrett, trening og interesser kan falle sammen i en større sammenheng. UTOPI? Ja, kanskje, men likevel vil dette være mulig å få gjennomført hvis det satses skikkelig.

Og til idretten! En liten bønn til dere. La barna få det det gøy lengst mulig! La ungdommene slippe å sitte på reservebenken hver bidige gang. Se litt lenger enn egen ambisjon og la bredden få rom. Vil dere trene eliteutøvere så søk jobb som trenere innen eliten. Idretten har et samfunns og folkehelseansvar i å legge til rette for at alle kan delta uten å presses ut av en aktiv oppvekst! Ta det ansvaret!

 

Mvh Hverdagsaktiv

 

Med trynet først inn i veggen og få støttemedlem tatovert i panna?

 

Hei i kvelden godtfolk!

 

I dag slo det meg igjen. Hva er egentlig viktigst? Å trene slik at kroppen får juling, og da selvsagt på en “GOD” måte, altså at man blir gjennomtrent og oftest i pulssone fem, eller er det viktigst å trene på å få hodet med seg? Hvor bør fokus ligge? Hva bør PTèr, terapeuter, trenere fokusere på? Og hva gjør en trener god?

 

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil i denne saken. Trening er sekundært. Trening BØR ALLTID komme i andre rekke.

Når trenere driver gerilja og kommandotrening på mennesker som skal begynne sin livsstilsreise eller andre som sliter med motivasjonen, ja så er dette en sikker oppskrift på ta en risiko som oftest viser seg å drive folk ut i et evig støttemedlemskap i treningssenteret. Knallharde programmer vil nesten uten unntak føre til mestringstap hos de aller fleste etter min erfaring.

Det er slik at alt man har lært av øvelser og teknisk utførelse av ulike programmer ikke betyr en dritt hvis personen du skal trene ikke er motivert. Og det må i alle fall ikke bli slik jeg har hørt flere trenere si, at litt svinn må man regne med! Hva pokker er det for en holdning? Ser man da mennesker som av ulike grunner ikke klarer å følge med på et opplegg som er laget for å passe treneren og ikke mennesket foran seg som “COLLATERAL DAMAGE”? 

I mitt hode er dette et tegn på dårlig menneskekunnskap og et snevert syn på hva trening og aktivitet skal innebære.

I min bok handler trening og aktivitet om å prate om endring. Om å finne områder som ikke er slitsomme, om å bygge stein på stein slik at kroppen stadig klarer mer i takt med at endringer setter seg i hodet.

Til pises med treningsregimer! Til pokkers med geriljagudene som slenger ut no pain no gain! Ta og stapp “løp til du spyr”, et sted der solen ikke skinner! 

Ja til kognitive tilnærminger og lette øvelser som går arm i arm med endringsprosessen. Ja til at kropp får være kropp og at livsstilsendring tar et helt liv i tid! Ja til et normalt liv med normalt sunt kosthold. Ikke prøv å tving alle over i “DITT EGET AKTIVE TRENINGSBILDE”. Det er nemlig ikke mulig for de fleste, og dessuten en av de viktigste grunnene til at man ender opp som støttemedlen på senteret.

Det er synd, synes jeg, at fokuset på treningseffekt i dag hos mange ligger på kropp og ikke på helsemessige fordeler. I undersøkelser vises det likevel til at flest trener for å få bedre helse, men det er det kroppslige fokuset som ligger først. Og dette er etter min erfaring, spesielt når det gjelder unge mennesker.

Så vi som trener andre mennesker bør alltid ha et fokus der motivering og varig endring er det viktige. Det hjelper nemlig fint lite at vi trener dem i knallform i løpet av tolv uker og så går alt i dass fordi de da står alene og skal forsøke og opprettholde et regime der endring fra halsen og opp ikke har blitt implementert.

Det jeg selv erfarer er at hvis vi skaper en aktivitetsplattform der man kjenner på mestring i et tempo der hjernen styrer progresjonen, ja så vil gevinstene i form av helsefordeler og kropp komme av seg selv. Helt automatisk. Og det beste av alt er at hvis man ber om veiledning fra terapeuter som meg selv og andre som tenker i de baner, så får man et opplegg som man vil trives med og faktisk vil være i stand til å opprettholde resten av livet. Det er langt bedre enn å gunne på og løpe med trynet først inn i veggen og få støttemedlem tatovert i panna!

Så, folkens, finn en personlig veileder eller trener som kan endre tankesett før dere begynner med trening. Da vil dere oppdage at det bygges stein på stein i riktig tempo og at riktige aktiviteter og mengde, tempo og motstand gjøres på en bedre måte enn å ha fokus på kroppsfett, pulsøkninger og vektreduksjoner. Det er nemlig ikke verd noe hvis man ikke klarer mer enn et par måneder og så blir det for tungt eller dyrt eller tidkrevende og opprettholde.

Det å finne trenere som setter mennesket i fokus samt ha en kvalitetsmessig godt kartlagt inngang til en livsstilsendring, skiller klinten fra hveten i ditt valg av PT eller terapeuter.

 

Ønsker dere alle en riktig god kveld.

Mvh Willy

Søndagstrening

 

 

God HERLIG søndag alle sammen!

 

I dag er det en helt annen dag enn i går. I går våknet jeg til slaps og sludd, regn og vann og vind om en annen. Ikke den helt store motivatoren for utetrening i alle fall. Jeg HATER regn, sludd og rå luft. Her er jeg vel lik de fleste i så måte. Men ingen god dag uten en aldri så liten treningsøkt, ikke sant? I gårsdagens innlegg delte jeg også mitt treningsprogram for kroppsvektstrening inne. Den sitter i leggene i dag hos meg og tyder på en bra økt. Programmet ser forøvrig slik ut:

 

Knebøy: 3 sett a 15 reps – 5 sek pause mellom settene

Tåhev: 100 stykker uten pause

Rygghev: 10 reps a 3 sett 5 sek pause mellom settene

Hip thrust: 15 reps a 3 sett – 5 sek pause mellom settene

Planke: inntil utmattelse – 3 sett

Sideplanke begge sider: Som over

Mountainclimber: 20 x 3 sett – 5 sek pause mellom sett

Armhev: så mange som mulig uten pause 3 sett

Knebøy: 10 x 3 sett om igjen som avslutning denne gangen sakte ned 

 

Dette programmet kan med fordel gjentas 3-4 ganger i uka med tilpasning kun til antall repetisjoner og sett etter behov.

 

I dag våkner jeg altså til minusgrader og strålende sol ute! Dette gjør noe med humøret selvsagt, og det er ingen som helst tvil om at det blir løpetur ute litt senere i dag. Men først så vil jeg også nevne at min treningsdag også inneholder utallige “Småøvelser”. Man kan tenke og tro at småøvelser ikke har så mye for seg, men det har det definitivt altså. Det å legge inn øvelser for utvidelse av bevegelsesrom, små styrkeøvelser som utforderer kjernemuskulatur og ikke minst HOLDNINGSØVELSER gjennom dagen, er viktig. Det å slaffe rundt som en sekk bare fordi det er fridag kan være digg det, men å rette seg opp og stramme litt her og der er viktig for totalen som regnes etter året er omme.

Hvis du er en av dem som vet at holdningen kunne vært bedre, ja så skal du få et aldri så lite hverdagstips her:

 

Legg deg på gulvet og la ryggen få treffe mest mulig av flaten. Skyv hoften frem og i stilling.

Kjenn litt på hvordan ryggen rettes ut. Eventuelt kan du stå med ryggen mot en vegg, rette deg opp, skyv brystet frem og løft blikket mot horisonten. Rett opp hoften ved å skyve den litt forover, trekk inn magen og stram rumpen. Gå som om du eier verden. Kjenn litt på dette og forsøk å rette deg opp for hver gang du “faller sammen”.

 

Det å øve på en god holdning kan for noen være litt preget av smerter. Dette er ikke farlig, men tyder mer på en litt dårlig trent støtte og kjernemuskulatur. Husk at øvelse gjør mester og at øvelser for å trene støtte og kjernemuskulatur vil hjelpe deg mye på veien. Bare det å løfte brystet og se mot horisonten vil umiddelbart gi deg mer luft i lungene, og selvtillit!

 

For min del får jeg utrolig mye “gratis” trening for kjernen ved løping. Her er jeg superbevisst på å holde en god kroppsholdning under løpet. Dette krever at legger, lår og hofter har god støttemuskulatur aktivert. Da løper jeg mye mer økonomisk og det igjen fører til mer gevinst. Bare ved å holde hodet høyt og overkroppen løftet vil gi inntil 30% mer oksygen til lungene. Dette kommer godt med når tempoet øker og kondisen svir.

Så folkens, i dag løper jeg i solen og som vi vet så gir ti minutter i solen bortimot hele dagsbehovet for D vitaminer. Ingenting å vente på der altså!

Ønsker alle en strålende Søndag!

Mvh Willy

 

Dagens treningsprogram!

 

God morgen alle fine folk!

 

I dag våknet jeg til et forferdelig snøvær ute. Det er som dere vet, ikke min favoritt. I går hadde jeg vårfornemmelser. Ja egentlig de siste dagene har jeg hatt litt sånn vårlig følelse i kroppen.

Jeg hadde planlagt  løpe ute i dag og hadde sett for meg en lang og nydelig tur i solskinn og med temperaturer som gledet et vårhjerte.

Den gang ei! Vinteren nekter å slippe taket. Kulden plager leddene mine og mørket irriterer sinnet mitt. Puh, der gikk det over! Heldigvis så er vi mennesker i stand til å VELGE hvordan vi ser på ting. Jeg velger å være positiv uansett! Jada, det er vanskelig innimellom og det er også greit, men det å være positiv så ofte som mulig, er jo en grei regel.

Men altså, heller vår og sommer enn vinter.

SÅ da blir det hverdagstrening i dag i stedet for lette og nydelige steg på tørr og fin asfalt. Ja jeg løper helst på asfalt da løpeteknikk sørger for at jeg har det greit med det. Dessuten er det studier som peker på at leddene våre faktisk trenger å bli litt utfordret på hardt underlag. Dette krever etter min mening at løpeteknikken sitter og at man har gode løpesko. Men altså det satte snøbyene en stopper for.

I dag gjennomfører jeg en sirkeltrening i heimen i stedet for. Her ligger jeg først og fremst fokus på kjernemuskulatur. Programmet jeg vil gjennomføre ser slik ut:

Knebøy: 3 sett a 15 reps – 5 sek pause mellom settene

Tåhev: 100 stykker uten pause

Rygghev: 10 reps a 3 sett 5 sek pause mellom settene

Hip thrust: 15 reps a 3 sett – 5 sek pause mellom settene

Planke: inntil utmattelse – 3 sett

Sideplanke begge sider: Som over

Mountainclimber: 20 x 3 sett – 5 sek pause mellom sett

Armhev: så mange som mulig uten pause 3 sett

Knebøy: 10 x 3 sett om igjen som avslutning denne gangen sakte ned 

 

Dette programmet kan gjentas 3 ganger. Da får man en bra gjennomgang der hele kroppen får kjørt seg bra. Programmet kan også deles opp i flere mindre deler eller færre reps for dem som ikke klarer alt. Man kan da for eksempel kjøre øvelsene der man tar så mange man klarer pr. øvelse og kjører i gjennom flere ganger.

 

Etter dette kan man ikke gjøre annet enn å vente på våren som fortsatt altså glimrer med sitt fravær. Som løpergutt elsker jeg jo løping mer enn slike programmer, men har valgt å øve på å like programmer også. Sånn at jeg nå begynner å bli bra trent i å like styrkeøkter. For det er jo et valg å begynne å øve på ting man ikke liker? Jeg vet jo sånn rent fornuftig sett at styrkeøkter i kombinasjon med kondisjonsøkter gir den beste effekten, så da trenger jeg jo å øve på de tingene jeg ikke er så veldig glad i, ikke sant?

 

Forøvrig så ønsker jeg dere alle en strålende god helg! Husk at det er fullt mulig å sende meg kommentarer og spørsmål om ting dere lurer på. Jeg skal forsøke å svare så godt jeg kan!

Mvh Willy

 

 

 

 

Trener for livet!

 

God dag folkens!

I dag gikk det opp for meg. Etter å ha stusset over hvorfor jeg trener en liten stund, har jeg nå kommet frem til et godt svar.

Den siste tiden har jeg altså fundert over ulike grunner til at jeg trener. Og det viser seg at det jeg egentlig trener for er å leve. En selvransaking var på sin plass da jeg følte at treningen ble mye trening uten mening. Det vil si at jeg nok hadde begynt så smått å se på treningen som noe mekanisk og automatisert. Gleden er der fortsatt, men altså grunnene var begynt å bli litt diffuse.

Slik at jeg følte for en oppsummering for meg selv som jeg altså ville dele med dere alle her på bloggen.

Punkt 1.

Jeg trener altså for å leve. Ikke bare eksistere, men å leve. Jeg innser at det å leve krever noe av kroppen og sinnet mitt. Derfor er det viktig å holde kropp og sinn i god form. Nettopp for å kunne være i stand til å leve livet til det fulle.

Punkt 2.

Det er for meg svært avstressende. Som en person som har mye følelser inni og utenpå, er det lett for meg å bli stresset og urolig. Trening produserer dopamin og endorfin og gir meg en avstressing som ingenting i verden kan måle seg med. Den roen som oppstår under og etter en lang løpetur, den kan ikke kjøpes for penger!

Punkt 3.

Utholdenhet og bedre pust.

For meg som har alltid hatt dårlig kondis når ting skal gjøres, er det helt nydelig å kunne løpe kilometer etter kilometer uten å bli særlig andpusten. Det å nå være i stand til å ha full kontroll over pust og pulssoner, kjennes bare så nydelig ut at det nesten ikke er sant. Og for en mestringsfølelse! Det gjør noe helt spesielt med selvtillit og selvbilde.

Det er lurt å ta en slik oppsummering dann og vann. Bare for å realitetsorientere seg selv og gi en selv avklaring som kanskje blir litt borte etterhvert. Uansett så er gleden og nytten av trening udiskutabel.

Ønsker dere en fortsatt god dag!

Mvh Willy

Hverdagsaktiv i dagens avis

 

God kveld alle fine folk!

 

For en tid tilbake ble jeg altså kontaktet av en journalist i Bergensavisen, BA. Det var da interessant for dem å publisere et av blogginnleggene mine. Det er jo alltid kult at folk leser det jeg skriver og ikke minst engasjerer seg i meningene mine.

Det innlegget som fattet interesse var LA OSS FOR POKKER VÆRE NORMALE

 

Etter en liten runde i redigering ble altså innlegget publisert i dag. Jeg håper jo at flere skal få lese det viktige jeg mener noe om i dette innlegget, nemlig å sette barnas LEK foran i et stadig mer prestasjonskrevende samfunn. Kommenter gjerne på innlegget som dere finner her. eller på originalinnlegget.

 

Det å kunne nå frem med meningene mine er viktig for meg. Det er også derfor jeg ber alle om å dele bloggen min raust rundt til alle. Jeg mener jo bestemt at jeg kan være en slags motvekt til et samfunn som stiller tidvis for store krav til alle og ikke krav som er justert ut i fra enkeltindividets forutsetninger. Derfor er det viktig for meg å kunne fremme de saker som gjør at flest mulig kan få ta del i aktivitet i alle former og til en pris som ikke kun dem med mye penger kan klare. Det å fremme vår aller beste og gratis ressurs nemlig natur, trening, bevegelse, og aktivitet som jo er tilgjengelig for ALLE hvis man bare legger tilrette for dette.

 

Derfor har jeg da også startet gratis joggegruppe, gir råd og strategier gratis på bloggen her og ellers underveis når vi har joggegruppe. Det er jo da også mulig å få coaching for livsstilsendring personlig. Kontakt hverdagsaktiv for nærmere info om dette.

 

Som ergoterapeut med mange års erfaring har jeg god innsikt i ulike systemer som man er innom hvis man har ulike diagnoser og hvilke hjelpetiltak man har krav på. Det er ofte vanskelig å få en god kartlegging innen folkehelsetiltak og livsstilsendring. Som coach kan jeg være til nytte.

 

Så fortsett og dele bloggen slik at vi kan skape et stort og fint engasjement rundt livsstilsendring for alle og aktivitetsmuligheter tilpasset alle!

Ønsker dere alle en strålende kveld!

Mvh WIlly

 

 

Menn i tights kapittel 2

 

God kveld i stuen godtfolk!

 

Treningen går supert om dagen og i dag tenkte jeg for første gang på lenge over menns bruk av tights. Igjen.

Jeg har tidligere skrevet om menn i tights som du kan lese mer om her.

Nå har det gått rundt et år siden jeg skrev om dette. Da var min egen bruk av tights noe beklemt. Jeg har nå blitt et helt år eldre og med det så endres kanskje holdningen til bruken?

Tidligere så sa jeg altså at man burde ha baller til å kunne bruke hva pokker man vil når det gjelder bekledning innen trening. Hvorfor er det så viktig å peke på bruken av ulikt treningstøy? Er det fordi dette er en motegreie? JA.

Treningstøy er i aller høyeste grad en motegreie i dag. Men uansett hva man velger å trene i, er jo det viktigste å ha utstyr som er komfortabelt og lett å trene i? Og ikke minst trene uten alt for mye ubehag?

Siden jeg selv er blitt et år eldre og det faktum at jeg faktisk bruker tights når jeg løper i mye større grad enn tidligere, ja så er konklusjonen min at jeg er blitt tøffere! Tøffere fordi vår bekledning skal da for pokker ikke definere om jeg skal trene eller ikke. Faktum er at det å bruke tights når jeg løper ER behagelig. Det gnager ikke og det kjennes ut som om kroppen er lettere. Det siste er selvsagt bare en placeboeffekt, men hvis placebo fantes i pilleform så hadde jeg vært rik.

Uansett hva man føler for å trene i så bør vi som sagt ha baller nok til å stå imot press fra andre om hva vi burde og ikke burde kle oss i.

 

Det er da for pokker TRENINGEN I SEG SELV SOM ER DET VIKTIGE?

 

Studier antyder at kompresjonstøy ikke har en prestasjonsfremmende effekt. Men det betyr ingenting for meg så lenge jeg slipper å få gnagsår og vondter som forstyrrer GLEDEN VED Å LØPE.

Men tilbake til det faktum at jeg er et år eldre. Dette gir en interessant refleksjon med tanke på hvordan jeg selv forholder meg til det å bruke tights når jeg trener. For et år siden følte jeg altså at det var nødvendig å adressere egen og andres bruk av tights. Og da spesielt menn som har bikket femti. Dette viser vel egentlig en litt småskjult usikkerhet rundt egen person når det kommer til bruken av nevnte plagg. Denne litt tabu buksen som menn i min aldre i følge noen aldri skulle vært brukt, har altså blitt lettere for meg å ta på seg offentlig.

Dette tyder på at jeg selv er sikrere på meg selv, noe som selvsagt burde vært helt unødvendig å stresse etter, men som er en viktig realitet for mange. Så derfor blir plagget et viktig symbol på egen selvtillit. Bruk hva pokker man vil så lenge man føler seg grei i treningen, slipper gnagsår og får bedre utbytte av aktiviteten.

I tillegg får også ENDRINGEN man gjør en viktig betydning. Mange bryr seg veldig mye om hvordan  andre ser på en når man trener. Det er greit nok det, men hvis klærne blir styrende for om man skal trene eller ikke, ja så har man et problem.

Se for deg mannen i femti pluss som innerst inne har lyst til å løpe. Så blir stigmaet for mangel på treningstøy eller bruken av tights et issue? Det å være femti pluss og skaffe seg “kondomdress” er jo pokker meg blitt et skjellsord.

 

Skal det virkelig være slik at man ikke kan trene i hva man vil?

 

Skal det virkelig være slik at når man passerer femti så er man diskvalifisert fra å bruke tights? Er vi virkelig blitt så kroppsredde at naturlig kropp er blitt STYGT?

 

Jeg ser dette i sammenheng med et større samfunnsproblem, nemlig mobbingen som foregår i alle aldre. Når utseende blir viktigere enn det naturlige og det unaturlige blir mer normen enn det naturlige utseende er noe hakkande galt! Det er jammen på tide å ta et alvorlig oppgjør med hvordan vi fremstiller den naturlige kroppen som noe mislykket og stygt.

Og vi trenger jammen ikke hindre folk i å trene fordi noen foretrekker å løpe i tights? Eller skal andre definere hva jeg som trener skal ha på meg?

Ikke pokker om jeg skal! Her skal INGEN fortelle meg hva jeg bør eller ikke bør gå i på trening. Finner jeg et plagg som er behagelig å trene i, ja så bruker jeg det. Så lenge jeg ikke løper naken i gatene så skal vel andre gi F i hva jeg har på meg? La meg trene i fred! I min egen tights!

Nei, vi burde stå opp å sloss mot et stadig verre kroppshysteri. Vi burde faktisk HYLLE dem som velger å trene. Uansett hvilken kropp vi har og uansett hva dem har på seg. La oss legge vekk det imperfekte perfekte og heller konsentrere oss om å heie frem dem som vil trene. Og til dere som bruker ordene deres MOT femtiåringer i kondomdress eller overvektige i tights, vær klar over at dere er med å spre et kroppshysteri og en HOLDNING som fratar mennesker ønske om å trene. Dette er IKKE bra.

 

Kan vi ikke heller være en del av et samfunn der aksept er det som gjelder? At klær ikke skal definere om vi er vellykket eller ikke? At femtiåringer kan få sykle i kondomdress og løpe i tights? At min kropp er like god som din kropp? At menneskers kvaliteter defineres ut i fra hva som er på INNSIDEN og ikke på utsiden? At Det NATURLIGE blir det nye vellykkede?

 

Jeg ønsker i alle fall det. Og som jeg gjorde på trening i dag, jeg tok på meg tights, PÅ VRANGEN! Helt til noen kommenterte det. Skulle jeg da legge meg ned å gråte? Eller har man egentlig selvtillit nok til å fullføre timen med tightsen på vrangen? Gjett hva jeg gjorde da! 🙂

Mvh Willy

Joggegruppen i dag!

 

God Søndag alle!

I dag hadde hverdagsaktiv.blogg.no første joggetrening her vest i havet. Nærmere bestemt på Ågotnes idrettspark.

Med regn og litt vind var forholdene perfekte for å skifte ut litt dårlig luft i lungene, samt kjenne på at man lever.

Joggegruppen med hverdagsaktiv var ny i fjor og jeg tenker at jeg skal videreføre dette tilbudet også i år. Uansett form og forutsetning så er alle velkommen til en times aktivitet fer vi løper, går, gogger eller jogger rundt banen på Ågotnes.

Vi løp uten pause mer en en halv mil. Dette var veldig bra i regnet! Jeg gleder meg allerede til neste gang. Følg med på Facebook siden til pthverdagsaktiv så legger jeg ut arrangement der.

Underveis i løpet gir jeg alle de råd og vink du trenger for å komme i gang med løpetrening eller jogging. Det å drive med løping passer for alle og det er kanskje den beste og minst kompliserte formen for trening man kan gjøre. Og med meg selv som coach underveis vil du oppdage at løping også meget vel er den formen som passer deg best.

Arrangementet er helt gratis og du får altså coaching underveis og en times økt med ren helsegevinst i lomma! Lurer du på noe? Send en melding så skal jeg svare deg så godt jeg kan.

Bli med da vel!

God søndag til alle!

Mvh Willy

 

Kondisjonstrening er viktigere enn du tror

 

God kveld alle gode mennesker!

 

Uansett hvordan du snur og vender på dette med å trene eller ikke trene og hvilken trening som er bedre enn den andre og så videre, er vi nok alle enige om at trening, uansett type, er av det gode.

Det som skjer når man er i regelmessig trening og aktivitet med høy intensitet er mye. Både for vår fysiske og for vår psykiske helse.

Men visste du at det finnes en type trening som er uovertruffen alle andre?

 

Og det handler selvsagt ikke så mye om spesifikk trening, men mer om kondisjonsnivået ditt. Det hjelper ikke å være såpass sterk at du kan løfte mange kilo hvis kondisen din er dårlig. Det hjelper heller ikke å gå seg en liten tur for å øke kondisen hvis du tar med deg røyk og god tid på veien. Det er jo selvsagt bedre enn å ligge på sofaen, men det gir svært lite reell gevinst i form av økt kondisjon.

Men hva er egentlig kondisjon?

Kondisjon er altså kort fortalt utholdenheten din. Mer nøyaktig om det her.

Og hvorfor er det viktig å trene kondisjon?

Jo først og fremst fordi uten så klarer ikke musklene våre å fungere. Og når vi da vet at hjertet vårt er en stor muskel, ja så sier det seg selv. Det er faktisk så viktig å trene kondisen med tanke på hjertehelsen vår at hvis vi alle hadde hatt fokus på dette så hadde vi kunnet redusert hjertedødelighet med ganske mange prosent.

En studie som viser dette kan du lese mer om her. 

 

Så derfor sverger jeg til kondisjonstrening som førstevalget av treningstype, men sørger også for å gi musklene sin del. Det jeg selv merker godt er at utholdenheten i styrketreningen nå er mye, mye større enn før jeg begynte med kondisjonstrening. Dette betyr at kroppen og hjertet er i stand til å pumpe mer livgivende oksygen ut til muskler og organer gjennom blodbanen. Og jo mer utholdende man er jo mer repetisjoner klarer man å ta uten at kroppen får for mye “juling”.

Så min absolutte favoritt er som dere vet dere som kjenner meg, er altså løping. Både korte intervaller og spesielt lange distanser gir meg både aerob og anaerob utbytte. Det beste er likevel at med løping og da spesielt løping der teknikken sitter riktig, så vil også kjernemuskulatur, samt ben, armer og, ja hele kroppens muskelapparat være i sving. Så selv med lite eller få styrkeøkter i uken, så vil løpeturer kunne kompensere bra for dette.

Det er jo heller ingen bakdel at løping aktiverer flest muskler og dermed også øker forbrenningen mest. Er det rart jeg gleder meg til hver eneste løpeøkt?

 

Dessuten så gir løpingen også veldig fine uteopplevelser. Det å kunne ha kondisjon nok til å bare kose seg kilometer etter kilometer med fuglesang og frisk luft er ubetalelig. Frisk luft i hjernen gjør også noe med depresjoner, tungsinn og nedstemthet.

Det er ikke så rart at jeg gleder meg til i morgen da hverdagsaktiv.blogg.no har jogge, løpe, gogge gruppe her på Ågotnes idrettspark, ikke sant? Jeg kan forøvrig anbefale en kort løpetur også en lørdagskveld. Man trenger ikke mer enn et lite kvarter.

Masse lykke til folkens og fortsatt god helg!

Mvh WIlly