Ensomhet kan ramme deg også

ensomhet

 

Ensomhet.

Smak litt på ordet så dukker det kanskje opp ulike tanker. Er du en som aldri er ensom så tenker du kanskje på ett vis. Er du en som er ensom selv, ja så får du andre tanker rundt dette ordet.

Selve ordet ensom er et sterkt ord. Det er et ord som gir sterke assosiasjoner til noe sorgfullt eller depressivt i vårt følelsesregister. Men hva er det egentlig? Hva vil det si å være ensom? Og viktigst kanskje, går det an å gjøre noe med det?

 

Jeg vil tro at alle mennesker føler seg ensomme i en eller flere perioder i livet. Noen er kortvarig ensomme, andre har det slik gjennom et helt liv. Noen lever godt med det å være ensom, men de aller fleste sliter med ensomhet som noe tungt og dystert.

Jeg selv er ofte ensom. Jeg er ensom fordi jeg til en viss grad har valgt selv å være ensom. Ikke slik ensom som man gjerne forbinder ensomhet med, men som et valg gjort av meg selv. Jeg er ikke ensom til dagen. Til dagen har jeg verdens beste familie rundt meg og jeg har mange gode kolleger og kjente i mitt yrke som ergoterapeut. Men jeg er ensom i den forstand at jeg har valgt vekk deler av sosial kontakt med andre av ulike grunner. Dette innebærer for meg at jeg ikke klarer å opprettholde dette over tid. Jeg kjenner spesielt på dette ved mangelen av venner og familie som jeg besøker på fritiden. Men det er noe jeg har valgt selv, og noe har andre valgt meg vekk fra dem. Hvorfor i all verden vil noen gjøre dette kan man tenke?

Svaret på det er at det finnes traumer i livet som gjør at man ikke klarer eller tror at noen vil kunne ha glede over ens selskap. Ulike hendelser som gjør at sosial angst kommer snikende inn i livet ditt.

Men likevel har jeg det altså bra. Savnet etter nære venner vil alltid være der, men da vil det være mer opp til meg selv å ordne opp i det. Jeg kan ikke avvise andre som inviterer meg i det uendelige og samtidig forvente at de fortsetter å invitere. Dette er et faktum. Og med tiden så blir det en vane. Og det blir en lettelse å ikke bli forventet. Det å føle på at andre forventer noe av en blir et press som det egentlig er lettest å unngå. Og da sitter man igjen alene. Ensom. Ensom i det faktum at det er en selvvalgt ensomhet. Skulle jeg ønske det var annerledes? Ja det skulle jeg, men fortsatt er det enkleste å la være.

Ensom er også dem som VIRKELIG er ensomme. Ensomme i ordets rette forstand. Det å sitte for seg selv et sted og føle seg som en totalt utenforstående til verden. Uten familie eller venner så blir hverdagen særlig tøff for mange. Jeg skulle virkelig ønske at det finnes plass for dem alle i en stor sal der vi kunne slutte å være ensomme. Men dette er vel muligens utopi?

Så hva burde vi gjøre?

Jeg har urokkelig tro på en tilnærming der vi som mennesker begynner å se andre enn bare oss selv. Det å gi et smil til dem rundt deg i hverdagen er bra det, men det er altså sjelden nok. Hva med å invitere seg selv bort til noen du vet eller aner sliter? Hva med å være der for dem selv om de tilsynelatende ikke er så veldig interessert? Snakk ærlig med dem å spør direkte. Dette vil hjelpe mange flere enn du tror.

Det er også viktig å skape små fellesskapsgrupper. Ikke bare invitere folk til fest og så tenke at dem kommer. For mange som sliter vil det være som å hoppe over Mount Everest. EN umulighet, men andre ord. Dette fordi mange som er ensomme, og spesielt dem som har vært det lenge, ikke lenger har selvtillit nok til å ta sats og bare la det stå til. Nei, man må begynne med EN TIL EN. Man må begynne et sted og da er det beste å starte med å invitere på en kopp kaffe eller hva som helst, bare for å prate. Så etterhvert kan man bygge seg ut derfra.

Jeg vet fra meg selv at det er svært vanskelig å komme på tilstelninger der det er flere enn en person til stede. Det er en grunn til at man er ensom, ikke sant?

Og hvis du aldri har opplevd ensomhet enda, ja så vit at du med størst sannsynlighet vil møte dette på et tidspunkt i livet. Vit at ENSOMHET KAN RAMME DEG OGSÅ.

Men det finnes altså håp. Hvis alle vi som medlemmer av samfunnet og deltakere i livet bare kunne bruke noen sekunder på å slutte å ekskludere og begynne å bry oss, ja så vil vi kunne redde livet til mange. Vi vil kunne redde helsen til flere og vi vil kunne endre sorg til glede for den ene. Vi vil være i stand til å gi en liten smule varme til våre medmennesker i stedet for å åpne fryseboksen. Samfunnet vårt har har svært godt av litt varme nå. Enkeltmennesker som er ensomme har DESPERAT behov for å tines opp igjen også.

 

Jeg har opprettet en løpegruppe for folk som ønsker å møtes for en times aktivitet og løping her lokalt på Sotra. Dette er et lavterskeltilbud som absolutt ALLE kan benytte seg av. Her finnes det alle typer mennesker. Felles er det at de er nettopp det, mennesker. Trent eller utrent, ung eller gammel, her er det plass til alle.

 

Men helt spesielt invitert er dere som er ensomme. Og er det vanskelig å ta det første skrittet, ja så send meg en melding. Som livscoach kan jeg hjelpe deg videre til noe som er bedre enn det du kanskje har i dag. Send meg spørsmål og jeg vil prøve å svare så godt jeg kan. Send meg din historie, fordi den er VIKTIG! Og jeg vil gjerne ha deg med på en felles aktiv time, med forståelse og et smil på lur. Jeg bryr meg virkelig.

Det å bry seg er det viktigste vi gjør som mennesker.

 

Gi et lite smil?

Hverdagsaktivitet og glede

 

De siste dagene har vært av den svært gode sorten. Mye dritt er tilbakelagt også. Det er særlig viktig å endre sitt tankesett til å leve i nuet synes jeg. Det å hele tide se tilbake på alt som har vært er for ofte negativt ladet og har således liten verdi.

Dagen i dag har igjen inneholdt litt av hvert når det gjelder å holde seg i form. Som alltid er alle gjøremål i hverdagen spicet opp med hverdags trening og aktivitet på steroider. Godt for kropp og godt for sjel.

 

Været gjør også sitt til at jeg smiler til verden rundt meg og spesielt gleder jeg meg over de positive og flinke kollegene jeg trives veldig godt med på jobben. De gjør faktisk dagene komplett for meg. Man er virkelig heldig når man faktisk kan glede seg over å gå på jobb hver eneste dag man møter teamet sitt.

I dag har jeg fått være med på spinning med frisklivssentralen og en styrkeøkt etter dette, samt en selvvalgt intervall-økt på 3000 meter på møllen etter arbeidstid. Nydelig opplading til en rolig og fin kveld i heimen.

 

Det er noe med det å kunne ha kolleger rundt seg som sprer smil og positiv glede, spøker og ler for å berike dagen. Fy til dem som kun sprer dritt. Get a life!

Jeg synes det at å leve i øyeblikket, leve uten tanke bakover annet enn å minnes de gode tingene i livet er det som funker for meg. På den måten smiler livet og positiviteten litt bredere smil i hverdagen. Og et smil er smittsomt. Så i stedet for å kaste rundt seg med dritt og beskyldninger i hytt og dynevær, ja så prøv å smil litt oftere. Det hjelper på det meste.

 

Nøkkelen til et bedre liv

 

Vel, ikke akkurat halvmaraton i ett jafs, men igjen en uke med deilig løping bak meg.

I snitt løper jeg rundt 2 til 4 mil i uken. Hver uke hvis det passer seg slik. Det er noe jeg ALDRI så for meg for noen få år siden. Og det beste med alt er at hver eneste meter er verdens beste følelse. Den frihet, lykkerus og kroppslig smertedemping som oppstår er ubeskrivelig.

Jeg møter jo ofte mennesker som forteller at de HATER Å LØPE.

Det er fullt forståelig. Det ER tungt om du ikke regulerer farten til ditt eget nivå. Hvis du forventer å løpe på tid hver gang du er ute, ja så blir det fort tungt og vondt.

Jeg er imidlertid STOLT MOSJONIST og har ikke behov for annet enn å NYTE LØPETUREN. Og det e jo det jeg lærer bort til alle dem som har lyst til å lære dette selv. Hvordan klare å elske å løpe. Og da selvsagt løpe kilometer etter kilometer. For det finnes en nøkkel til suksess.

Når jeg selv fant denne løpenøkkelen, ja så åpnet en ny fantastisk verden seg for meg. Et nytt liv med steike god kondis, utholdenhet og ikke minst styrke i kroppen.

Tenk å få være over 50 år og være bedre trent på alle områder enn en 30 åring! Det er pokker meg en følelse altså!

For det handler om KUNNSKAPEN OM BEVEGELSE.

Og da bevegelse som overvinner smerter, diagnoser og depresjoner. For det er mulig. Det kan jeg skrive under på. Og det behøver heller ikke nødvendigvis være et blodslit. Personlige trenere som presenterer opplegg der blodslit er en del av oppskriften, bommer totalt.

I dag sitter jeg forøvrig på ræven og restituerer. Det kan jeg nemlig gjøre med god samvittighet. Jeg trener også i dag, men da med hverdagsaktiviteter på steroider!

Igjen, kunnskap om hvordan. Og jeg er sjeleglad for at jeg fant NØKKELEN TIL EN AKTIV HVERDAG tidsnok til å redde livet.

Nøkkelen til et bedre liv…

Løpe, løpe og atter løpe

 

Hei i kvelden alle sammen.

I dag og de siste dagene har jeg hatt mye løpetrening. Jeg løper stort sett alltid. På jobb løper jeg i alle trapper, hele dagen uten unntak, og jeg løper stort sett til og fra de ulike kontorene hvis jeg har mulighet til det.

Selvsagt er det ikke verken korte intense eller lange og dryge økter hele tiden, men det å fylle hverdagene med mer aktivitet og små og store økter, det gir toralen et bedre utgangspunkt. Mye bedre enn å subbe rundt og sitte på en stol mesteparten av dagen.

Så folkens, har man mulighet til å velge en mer aktiv arbeidsdag så er det mye å hente på småløping der dette er mulig.

Selv har jeg krydret min dag i dag med en times baneløping i kveld for deretter å avslutte med intense hastighetsdrag på møllen. Slike makspuls økter liker jeg å ta for å få utfordret kondisen. Intervaller på 4 x 1 kilometer med et minutts pause mellom er perfekt for å fyre opp pulsen. I tillegg til anaerob trening er økten på en kilometer også egnet til utholdenhet. Digg!

Det blir også mer løping denne uken. Minst to timer løping i sone 3 står på mitt program. I tillegg blir det en til to timers sirkeltrening med fokus på styrke og spenst. DIGG!

Hvordan er formen?

 

Pulsfall er det mange som har hørt om, men ikke så mange som egentlig vet hva dette er eller innebærer. Det å vite litt om egen trening og effekten i hva man gjør kan være svært nyttig. For mange virker det veldig komplisert å måtte sette seg inn i slike ting, men tro meg det er veldig mye nyttigere enn du tror.

 

Bare det å vite noe om din egen hvilepuls over tid kan være med å gi deg en pekepinn om hvordan helsen din er. Er hvilepulsen din jevnt over for høy, ja så kan dette være en indikasjon på helseproblemer. En normal hvilepuls skal ligge på mellom 60 og 80 slag i minuttet. Den enkleste måten å måle hvilepulsen over tid er ved hjelp av en pulsklokke, eller det  å registrere antall slag pr. minutt før du står opp om morgenen og mens du altså fortsatt ligger i sengen. Finn pulsen på håndleddet ditt – tell antall slag i 30 sekunder og multipliser dette med 2. Da får du hvilepulsen. Hvis du registrerer denne et par uker så vil du få et ganske bra gjennomsnittstall. Og er altså pulsen i snitt over 80, ja så bør du vurdere en tur til fastlegen.

 

Men hvis du altså er interessert i å finne ut hvordan formen din egentlig er, ja så er det å måle pulsdroppet ditt en bra metode. Pulsdropp er altså makspulstallet ditt minus antall pulsslag på et minutt.

 

For å ta et eksempel: Hvis makspulsen din er på 185 etter et bakkedrag der du tar ut alt, så måler du pulsen etter et minutt. Hvis tallet da er 164 så er pulsdroppet 21 slag. Ser man da på tabellen under så ser man altså at formen din viser god fysisk form. Faller den kun med 12 slag eller mindre, ja så må du få sjekket deg hos legen.

 

Under 12 slag: Risikosone – oppsøk lege og få hjertet undersøkt

12-20: Dårlig-middels fysisk form. Bør trene mer.

20-30: God fysisk form.

30-40: Meget god fysisk form.

40 slag og mer: På høyde med godt trente idrettsutøvere

Kilde NTNU

 

Det å tilstrebe en hverdag med mye aktivitet og en brukbar variasjon i puls økning er å anbefale for å kunne ha en god helse. Husk at det er vanskelig å trene 24/7 og heller ikke meningen. Det er likevel lurt å fylle dagene med hverdags aktiviteter som det å gå mer, husvask, ta trappene fremfor heisen, løpe til bussen, til postkassen, løpe litt her og der i små spurter og så videre. På denne måten vil hverdagene kunne få de aktivitetene du trenger. Samtidig vil du gjennom ulike puls drivende aktiviteter som å løpe opp alle trapper i løpet av en dag, bli litt andpusten. Her snakker vi rein helsegevinst ut over de treningsøktene du allerede har per uke.

 

Min maks-puls er på 191 og jeg ligger vanligvis på et puls dropp på rundt 35. Dette er for meg en god pekepinn på at det jeg gjør har hatt god effekt på min egen helse. Hvilepulsen min er jevnt på 58 slag i minuttet og det er 30 bedre enn for noen år siden da jeg hadde for høyt blodtrykk.

 

La meg si det igjen. Det å være mer aktiv i hverdagen gir helsegevinst. Det å begynne å trene gir helsegevinst. Det å være hverdagsaktiv gir helsegevinst. Så derfor gjør jeg fortsatt alt dette. Og vet dere? Jeg elsker å ha denne kanonformen jeg faktisk har. Jeg elsker å ha en kropp som fungerer bedre enn når jeg var 20 år. Jeg elsker å kunne gå opp trappene uten å bli andpusten. Jeg elsker at jeg har lagt på meg x antall kilo med muskler som faktisk gir meg den kraft, styrke og selvtillit som gjør at livet føles supert.

 

Så hvis du innerst inne ønsker å komme i bedre form så skal du i alle fall vite at hvis jeg klarte dette, ja så kan hvem som helst klare det. Det finnes ikke en aldersgrense for det. Det finnes ikke begrensninger. Alt er mulig! Det umulige tar bare litt lenger tid!

Spennende nyhet!

 

God kveld alle sammen. Nå er det noen dager siden jeg har skrevet her på bloggen og det er på tide med en oppdatering.

 

Jeg har løpt stafett i Bergen som dere nå har fått med dere, men jeg har også en spennende nyhet. Jeg har bestemt meg for å løpe også neste år.

 

Da blir det for hverdagsaktiv.blogg.no i halvmaraton!

Jeg har allerede startet trening til dette med jevn løping over lengre distanser.

 

Milløpene kommer på løpende bånd fremover for egen del som treningsløp og planen er å holde en akseptabel hastighet til neste år.

 

På min vei mot dette målet vil jeg delta i årets Øygardsmil. Påmelding er ordnet og som sagt så er treningsløpene allerede i gang. Det å kunne ha happenings i sikte på denne måten vil jeg ikke kalle et mål for meg, men et nytt steg på veien til bedre helse. Det er motiverende å ha noe gøy å se frem til og trene mot. Jeg vil altså anbefale alle å gjøre slike stunt. Ikke for å nødvendigvis det å løpe så himla fort, men for å gjennomføre noe du vet har gitt deg mye god helse på veien.

Som sagt blir det som planlagt en halvmaraton til neste år, men jeg må innrømme at det frister sykt mye med en hel også. Ikke for noe som helst annet enn å gi meg selv en opplevelse jeg har lyst til å ha. Det kan da altså være at når tiden er inne for påmelding til neste års BCM at jeg krysser av for hel og ikke halv. Dette kommer selvsagt an på den formen jeg er i på dette tidspunktet.

Det vil alltid være slik at ingenting er spikret i stein og helsen er det som til enhver tid vil styre disse valgene. Jeg satser derfor på full sjekk før jeg gjennomfører et slikt løp.

 

Men i mellomtiden så trener jeg til dette arrangementet som jeg synes er moro. Det er jo veien mot målet som er det egentlige målet, nemlig det å klare å trene jevnlig hele året. For hver eneste meter tilbakelagt er det helsegevinst rett i lomma. Det er derfor jeg løper.

 

 

 

 

 

Positive vibrasjoner og livsstilsendring

 

En nydelig søndag denne ukes avslutning også. Denne vinden av positive vibber blåser meg i ansiktet og effektivt blåser vinterstøv og negative bølger ut av kroppen.

Det er fortsatt endorfiner og små doser av adrenalin igjen i kroppen etter gårsdagens Bergen city maraton. Jeg hadde derfor gleden av å ha en times økt som PT i dag. Godt fornøyd med knallinnsats over 5 kilometer løping og avslutning med styrkeøvelser. Jeg må bare beundre hvor flinke deltakere jeg har.

Og når det regner på presten, så drypper det jo på klokkeren, heter det. Jeg kjente gårsdagens løp i bena, men det forsvant greit etter et par kilometers løping. No pain, no gain, ikke sant?

Været i dag på Ågotnesbanen bidro også til å lokke frem et par ekstra dråper med endorfiner. Det er en sinnsykt god følelse for en som før var en dårlig trent røyker å kunne løpe “omtrent til dommedag” og bare nyte oksygenet som fyller kroppen og hjernen med liv.

Husk det at hvis du er en som er i dårlig form, røyker og har generelt dårlig holdning til trening fordi du aldri har klart å komme over dørterskelmila, så kan jeg bare si en ting. Hvis JEG klarer å endre drittform til godt trent, ja så kan hvem som helst som vil, klare det.

Hvis du faktisk er villig til å endre et par etablerte sannheter, samt er tøff nok til å ta et endringsvalg, et livsvalg for deg selv og dine nære, ja så be om hjelp til dette. Ikke blås det vekk med et skuldertrekk. Tenk på hvor tøft og bra det er å kunne oppleve livet, barn, barnebarn og deg selv i god form og ved god helse.

Jeg nyter i alle fall dette til det fulle. Jeg er så glad for livet og helsen og skal aldri tilbake til dritten.

I stedet får jeg oppleve gleden av å kunne løpe og stoltheten av å kjenne på en sterk og positiv holdning i meg selv. Tro meg, det kan anbefales.

 

 

Ny rekord!

Bergen city marathon

 

Så i dag var det klart for vårens flotteste eventyr!

 

Bergen City Maraton startet i dag klokken 09.40 for vår del i stafettlaget. Vi var altså ti kolleger og venner som var samlet i år som i fjor for å løpe stafett sammen med tusenvis av andre mennesker. Og det beste av alt, her var det plass til alle. Fra supertrente og til den mer slappe førstegangsløper. Alle koste seg. Mest imponerende i dag var en kar som sto på vekslingsfeltet med meg i Nordnes parken og skulle gjennomføre stafetten i rullestol. Kanon bra og all ære til denne gjengen.

Som vanlig var jeg små-nervøs før jeg reiste hjemmefra og pisse-regn gjorde meg litt betenkt og usikker. Ville jeg klare å løpe raskt nok? Klarer jeg målet mitt om samme tid som i fjor? Puh, mange små-nervøse tanker i hodet.

På bussen innover mot sentrum forsvant regnet og nervene omtrent samtidig. Og på spaserturen langs løypen sammen med fysioterapeuten gjorde at vi landet godt og var klare som egg.

 

I Nordnes parken var det høy musikk av den spenstige og gode sorten som pisket opp stemningen. Alle rundt meg var blide og smilende. Det var som en fest der oppe. Det er fantastisk å oppleve så mye glede. Det gir en jammen ekstra krefter før start.

Fra i fjor hadde vi bestemt oss for å gjøre så godt vi kan og kose oss maks. Men vi hadde også som et lite mål om å løpe ørlite fortere enn våre venner og kolleger i Sund kommune administrasjonen. Vårt lag består av ergo og fysioterapeuter og sykepleiere og i fjor slo vi dem med noen få minutter. Motivasjonen var derfor høy og mange hadde trent litt ekstra tror jeg til årets løp. Det er noe annet å løpe fort enn å løpe langt synes jeg så jeg var svært usikker på egen form.

Selve løpet gikk prikkfritt og jeg fulgte med på en app om hvor de andre var. Jeg kunne se begge lagene og det ble raskt klart at vårt lag Team Helse Angels ledet stort etter første del av løpet. Dette gikk veien, men presset økte på meg i selve løpet. Ville jeg klare å holde ledelsen hele veien eller ville jeg miste ledelsen på oppløpet? Usikkerhet snek seg inn.

 

Det skulle vis seg at de andre på laget hadde gitt meg et solid forsprang så frykten var ubegrunnet. Jeg fikk imidlertid konkurransefølelsen og gikk hardt ut fra start. God følelsen kom umiddelbart da jeg suste forbi noen spreke unge damer og en fyr med solide dreads og flagg i dreadsene. Så utrolig kult. En maratondame ble neste offer. Jeg gikk opp i ryggen hennes og bestemte meg for å forsøke å henge på. Det gikk pinadø for sent så jeg suste forbi på innsiden av henne. Vel, suste var kanskje litt sterkt, men jeg gikk i alle fall forbi og la henne godt bak meg. Så snakker vi ikke om de unge spreke herrene som peiste forbi meg i høy fart. Vel halvveis i løpet mitt kom pusteproblemene. Prestasjons-astma tenkte jeg og satt effektivt diagnosen selv.

 

Om det var uante krefter eller pur viljestyrke som dro meg videre vet jeg ikke, men gjennom folkehavet hørte jeg “heia Willy! Heia Willy!” Mine gode kolleger heiet meg frem og kreftene kom tilbake. Jeg hang meg i ryggen på en sprek løpedame som holdt god fart og hun registrerte ikke at jeg kom opp på siden av henne. Tenk deg synet, her er du rundt 30 år og så kommer en skjegget gråsprengt bestefar opp og forsøker å gå forbi deg. Hun så faktisk litt sur ut, men publikum var helt med. I full jubel spurtet jeg med den spreke løperen hengende ved siden av meg de siste 100 meterne. Helt til prestasjons-astmaen bestemte seg for å vrenge lungene mine og fylle dem med vann og elvestein. Jeg vaklet i mål og damen knuste meg på de siste 40 meterne. Bra for henne. Og attpåtil sto pinadø dreadsmannen der. På et eller annet tidspunkt hadde han sust forbi meg og knust meg. Antagelig når jeg i bevisstløs tilstand rundet fisketorget.

 

 

Men jeg var fornøyd. Fornøyd med at laget vårt fikk adskillig bedre tid enn i fjor og særs fornøyd med at jeg løp et minutt og 13 sekunder raskere enn i fjor. DET er jeg sinnssykt fornøyd med.

 

Uansett folkens. Det å delta i slike events er moro. Og motiverende. Meld dere på et lite løp og begynn å trene dere opp. Gjerne sammen med kolleger eller en vennegjeng. Det er en opplevelse dere ikke vil angre på.

 

Bergen City Marathon

Bergen city marathon, sjarmøretappen

 

Så er det bare en kveld igjen til jeg løper Bergen City Maraton. Jeg gleder meg til denne sosiale og flott dagen sammen med gode venner og kolleger i Sund kommune. Alle forberedelser er nå gjort og jeg er klar som et egg. Det er meldt lett regn i morgen , men jeg håper vi får en dag uten regn. Jeg tar denne dagen på veien mot neste store mål som er neste års maraton i Bergen. På veien skal jeg ha i alle fall en halvmaraton. Jeg skal ikke løpe på tid, bare løpe for egen mestring og tilfredsstillelsen av å fullføre uten å måtte ta pause.

Det å elske sin trening handler om å endre et innarbeidet tankesett om at trening er no dritt som er nødvendig. Hvis du er av den typen som hater all form for trening, så kan det faktisk være lurt å se litt nærmere på gamle sannheter og type trening. Det å finne motivasjon krever ofte et oppgjør med gamle sannheter og en selvransakelse i forhold til egen kropp, smerteterskel og intensitet i det du gjør. Også tålmodighet spiller en rolle. Ønsker du å få hjelp til å avklare dette så send meg gjerne en kommentar.

Siste dagen før løpet i dag altså og jeg har vært ute å løpt et par kilometer bare for å få lungene i gang og samtidig legge siste hånd på bena. Det er viktig å få dem litt i gang. Dessuten hadde jeg lite lyst til å bryte mønsteret med 6 løpedager på rad nå. Selvsagt i ulikt tempo og i ulik intensitet. Det er likevel lagt inn to testløp for full maskin. Disse er jeg sånn passe fornøyd med, men er i rute i forhold til eget mål om å løpe minst like fort som i fjor.

Til slutt vil jeg ønske alle deltakere i Bergen city marathon 2019 masse lykke til og ønske om en fantastisk dag uten skader.

Ro i min sjel og fred i mitt sinn

Personlig trener og hverdagsaktiv, Willy Marthinussen

Hei i kvelden her fra hverdagsaktiv.

Dagen i dag har vært av det gode slaget. Jeg har bestemt meg for å velge en positiv fremtid full av selvtillit og motivasjon. Det er egentlig ganske enkelt når man bare bestemmer seg for å velge.

Jeg er veldig heldig som har så mye motivasjon og glede i meg til å gjøre livet lyst. Det er en verdi jeg setter stor pris på.

Alle kan forøvrig velge hvordan vi skal ta ting som forstyrrer livet vårt. I alle fall til en viss grad.

I dag har jeg vært så heldig at jeg har fått løpe ute i nydelig sommervær. Det har sikkert vært over 20 grader her vest i havet i dag. Nok en strålende kveld nærmer seg slutten og i morgen er det en ny dag. Den har jeg bestemt at skal være enda bedre enn den i dag. det å kunne løpe ute hver eneste dag er en stor verdi for meg. Det gir ro i min sjel og fred i mitt sinn, som det heter.

 

Kvelden nytes forøvrig på min kjære terrasse med en iskald lettøl hengende i en hengekøye og bare lytte til verden der rundt meg. Smilende toner fra selve livet, fuglene og humler som suser dovent forbi. Akk, hvor godt det er å leve!