Iron Iversen

 

Hei alle. Den siste tiden har jeg postet flere innlegg som forteller om min egen fortreffelighet og hvordan jeg til forveksling kan sammenliknes med en Gresk Gud eller til og med noe som er enda flottere. På grunn av min egen suverene evne til å forstå omgivelsene mine, føler jeg at det er på tide å trekke dette litt sammen og se litt på årsakene til at jeg mener at jeg er mer enn perfekt.

 

La oss begynne dagens historie med min gode venn Iversen. Iversen har vært med meg siden den dagen hjernen min fikk nok celler til å overbevise min mor og min far om hvilken unik person jeg er. For vi er jo alle unik! Det må vi ikke glemme. Iversen var med meg på første skoledag da jeg selvsagt tok førsteklassen med storm. Og han var med meg da jeg tidlig i livet skiftet skole og venner. Slik sett har Iversen alltid vært der. Han har sørget for å beskytte meg mot ytre negativ påvirkning og han har stått opp for meg når jeg har møtt personer som kun har vært ute etter å trykke meg ned.

Iversen har på en måte som har vært helt unik, stått for en støyt og sørget for at jeg har kunnet takle alt fra ondsinnet sladder til det å drite meg ut offentlig både her og der.

 

Det er klart at det har vært perioder i livet der jeg ikke alltid har synes at Iversen har vært like klok og vi har i perioder hatt mange og intense diskusjoner om hva vi skal formidle og ikke minst hva som er rett og galt. De fleste gangene har det endt med et slags forlik, mens andre ganger har vi blitt uvenner. Og det er og har vært i de periodene vi har vært uvenner jeg virkelig har fått kjenne på det jeg mangler av selvtillit, selvbilde og tøffhet. Usikkerheten kommer snikende bare Iversen reiser bort en helg og livet og offentligheten blir da med ett, litt vanskeligere å takle. Klart at jeg forsøker å kopiere og herme etter det jeg tror Iversen ville ha sagt, men jeg merker godt at dette er svært vanskelig. Iversen er suveren på dette området.

Det er han som har de vittige kommentarene, det er han som trøkker til i diskusjoner og det er han som klasker til ondsinnede hensikter som rettes mot meg. Det er også han som står opp og avvæpner en hel forsamling av mennesker når jeg klarer å tråkke feil i et foredrag eller i samtale en til en.

Så dere skjønner at min beste venn Iron Iversen er svært viktig for meg. Det samarbeidet som meg og Iron I har er det som drar meg gjennom livet. Der jeg selv som person kan tillate meg å være sårbar, der jeg som person synes at ALLE mennesker har stor verdi, der jeg som person synes at vi skal være snille og greie med hverandre uansett bakgrunn, og der jeg som person synes at det å hjelpe andre er det viktigste i verden, der balanserer altså Iron I denne litt naive «meg» personen til en som faktisk tåler motgang, til en som er i stand til å ta tøffe diskusjoner. Til en person som faktisk har kraft og selvtillit nok til å understreke min egen unike tilstedeværelse i en verden som stadig blir kaldere. Til en person som er i stand til å innrømme feil.

For feil det gjør vi hele tiden både meg selv og kamerat Iversen. Det er lett å tråkke feil i dagens samfunn der vi møter mange og veldig ulike personligheter opp igjennom et langt liv. Mange har vært sint på Iron Iversen og mange har synes at han er en klyse. En som tror han er noe liksom. Mange synes at man ikke skal fremheve seg selv i det hele tatt og viser til jantelovverket. Mange tror at Iron Iversen er en verdensvant fyr med en selvtillit ut av en annen verden og derfor kan de ikke akseptere ham. Så feil kan de altså ta. Men Iron I, er heldigvis vant til det. Han sa til meg en gang da det stormet som verst,

«vet du, det er 8 milliarder mennesker i verden, hvis 7 milliarder av dem ikke forstår meg og derfor misliker meg er det faktisk en milliard mennesker som liker meg og forstår meg. Ikke så aller verst det!»

Typisk Iron I. alltid like positiv og alltid like tøff i trynet. Men de som ikke kjenner ham og ikke ser ham ser kun dette. De ser ikke det triste draget over ansiktet som bare i ett sekund, viser at han også har sine begrensninger. Han også kan bli såret. Han også kan være den som av og til lider over menneskers uforstand. Han som bare har ett mål, nemlig å forsøke å leve sitt liv på beste måte der han kan være med å gi andre noe liknende.

 

Uten en dose hjelp fra Iversen ville det vært vanskelig. Uten at han hjalp meg gjennom ulike situasjoner med en god dose selvironi, med å sørge for at vi ikke tar oss selv så forbanna høytidelig og samtidig sørger for at vi tør å leve, diskutere, eksistere så ville dagene vært mye vanskeligere. Så får man kanskje leve med at Iron Iversen tar seg en ferie i blant. Han fortjener tross alt det så mye bra som han gjør. I alle fall for meg.

Mvh Willy

 

#ironi #selvinnsikt #uhøytidelig #angst #selvtillit #leve #livet

Naken i hagen dagen!

 

Det finnes mange ulike dager som markeres. Noen er rett ut teite, andre igjen er bare morsomme. Hva som er hva får være opp til hver enkelt, tenker nå jeg.

Jeg synes at «Naked Gardening day» er en av de mer morsomme. Denne dagen innebærer at man skal kunne sprade rundt i hagen uten en tråd, men med omtrent bare et lønneblad, eller et aspeløv for den saks skyld strategisk plassert. Eller ikke.

Hva folk velger denne dagen er vel også litt væravhengig tenker nå jeg da.

Verdens nakendag i hagen ble i sin tid funnet på av Jacob Gabriel og Mark Storey. Dette spredde seg utover hele verden og i dag markeres altså dette over hele verden. Det er en ikke politisk markering som fremmer glede og moro og naturligvis kroppens fortreffelighet.

Akkurat nå så sprader altså en god del av de mer liberale av oss rundt med null klær og mye latter. Det lukes, det klippes, det rakes og det plantes. Et syn for alle som går forbi hagen og nyter utsikten av blomsterprakt og ugress!

Bare et par tips på tampen om du har tenkt å ordne litt i hagen. Ikke begynn med å fjerne stikkebusker eller annen hagepryd med torner på. Det kan fort straffe seg. Som ved alt annet arbeid så må man tenke HMS!

Naken i hagen og fremfor alt hagearbeid i seg selv er jo en svært god hverdagsaktivitet. Litt tyngre tak kan jo også tas, og da kan dette fort bli hverdagstrening. Så egentlig er det jo bare fordeler med å sprade rundt med bare bakdeler, ikke sant?

SÅ hva gjør dere andre denne dagen? Er det liiiittt for kaldt her i våre mer arktiske hager, eller er dette noe for enhver? Legg gjerne igjen kommentarer!

Så Nyt dagen, naturen og livet. Pris våren og mennesket. Kom deg ut i hagen å få orden på ugresset!

 

God Helg til alle!

#hage #naken #aktivitet #nakedgardeningday #hverdagsaktivitet

Vi som tar helg – Og de som ikke gjør det.

 

Ja noen av oss tar helg. Noen av oss kan se tilbake på en uke der hardt arbeid har gitt en både gode opplevelser og mindre gode opplevelser. Slik vil det alltid være. Uansett hva man har utført av arbeide, så vil utført arbeide være av det gode.

Mennesket trenger å arbeide. Mennesket er skapt for bevegelse samt det å utføre oppgaver som driver oss fremover. Dette enten man liker det man gjør eller om man har et arbeid man ikke helt trives med.

Selv synes jeg at det er en livsnødvendighet å arbeide. Og det å få arbeide med noe som føles meningsfullt, gir meg ekstra energi i det jeg gjør.

Når helgen kommer er det godt å være en som tar helg, men vi må ikke glemme dem som faktisk holder hjulene i gang. Jeg har sagt det før og jeg mener det til det fulle. Vi burde verdsette dem som arbeider innen helsevesenet i MYE større grad enn det vi gjør i dag.

Dette har jeg tidligere har skrevet om i innlegget om helseengler, som du kan lese mer om her.

I uken som har gått så har jeg fått lov å møte mange ulike mennesker som har trengt den hjelpen helsevesenet skal tilby. Så arbeider man hardt for at de ulike skal få det så bra som mulig og så riktig hjelp som det er mulig å gi.

Likevel så hører man ofte mye negativt om det vi gjør og det vi gir av faglig kompetanse og menneskelig kontakt.

Hva som gjør at vi fortjener å bli møtt med såpass store motforestillinger kan man spørre seg om, men jeg synes det er på tide å gi helsevesenet den anerkjennelse denne tjenesten vi har i Norge fortjener. Vi kan være enige om at det vil alltid være enkeltsaker som man kunne vært foruten. Det vil det være uansett hvilket yrke man har. Se for deg ditt eget arbeid. Enten du er tømrer eller bonde, enten du er megler eller advokat. Fortell meg da om det er yrker der det ikke skjer feil i enkeltsaker, og fortell meg om dere tenker på dette i hverdagen deres!

Jeg tenker i alle fall på dette når jeg går hjem på Fredagen fordi jeg har fri hver helg. Jeg tenker på dem som kommer på jobb hele uken samt helger for å arbeide til beste for dem som har det vanskeligst. Jeg tenker på dem som vier sine liv og ekte engasjement for å gi av seg selv for at andre mennesker skal ha det så bra som mulig. Jeg kan gå hjem. De arbeider. Man burde sette MYE mer pris på alle dem som arbeider i et helsevesen som er et av verdens beste.

Jeg setter i hvert fall pris på dem. Jeg elsker å arbeide sammen med dem. Jeg drives av det å kunne få andre til å bli bedre etter alvorlige sykdommer. Jeg vet at det ikke er enkelt. Jeg vet at det vi gjør er noe av det beste som finnes i verden totalt sett. Jeg vet at det kunne vært enda bedre, men jeg vet også at det arbeides kontinuerlig med å bli bedre hver eneste dag. Når jeg forlater min arbeidsplass Fredag ettermiddag møter jeg dem som er på vei til sine vakter. Alle hilser, er blide og smiler og ler. Gi dem en grunn til å opprettholde smilene. Gi dem grunner til å glede seg til å gå på jobb. Gi dem din støtte og anerkjennelse. De som arbeider i helgene, i høytider, til alle døgnets tider, de fortjener vår hyllest. Gi dem din støtte og ditt smil.

Fordi de fortjener det!

Mvh Willy

 

 

 

 

 

Velg gleden ikke sorgen

 

Hva mener jeg egentlig med det? Altså, kan man tvinge frem glede der det ikke er noe glede? Kan man velge å være glad når man er trist? Kan man snu ulykke til lykke? Kan man fjerne tristhet fra hodet og erstatte det med glade tanker?

Tenk deg et kjøkkenbord. Et tomt kjøkkenbord. Et sånn helt vanlig tomt kjedelig kjøkkenbord, plassert på et sånn helt vanlig kjedelig kjøkken, i et sånn helt vanlig hus eller leilighet i en helt vanlig Norsk kjedelig by et sted i et helt vanlig kjedelig land.

 

Tenk deg at du ligger i sengen og tenker på å stå opp, men du har overhodet ikke lyst i dag fordi hodet er fylt med helt uvanlig mye dritt. Dritt som du har samlet opp over lang tid, eller kanskje det er over en kortere periode. Kanskje dritten er noe som nylig har skjedd og dermed gjort deg ekstra sint, lei, trist, ulykkelig, eller hva det nå enn er. Kanskje skyldes dritten noe du fortsatt bærer på fra et sted og en tid langt, langt borte, men som nekter å fjerne seg fra hodet ditt. Så her ligger du altså i sengen og kjenner på dette. Gudene vet hvor mange ganger du har gjort det før kanskje.

 

Tenk deg da tilbake til kjøkkenbordet. Det tomme kjedelige vet du. Kjedelig, men HELT UFARLIG. Bare tomt. Tenk deg så at du dekker på dette bordet med alt det du tenker på. Stolene representerer personer, bestikk representerer ulike negative hendelser, glassene kan fylles med uvesentlig dritt, mens skåler kan fylles med mer alvorlig dritt. Ta deg god tid i denne prosessen. Fyll bordet med alt det som representerer det negative du tenker på. Og når du har fått dekket på så tenk igjennom alt du har flyttet fra hodet og lagt på kjøkkenbordet ditt. Fjern det fysisk fra hodet og tenk deg at du står ved siden av og ser ned på bordet. Observer det på avstand og se klart for deg at det er flyttet fra hodet til et annet sted. Det er ikke lenger en del av deg, men selv om du fortsatt eier både huset, kjøkkenet, bordet og resten så har du faktisk identifisert en hel haug med dritt og flyttet det ut av hodet og inn på kjøkkenet.

Hvis du nå er komfortabel med å betrakte det på avstand, så forestill deg gjerne at du har invitert de personene som er en del av det negative du tenker på. Forestill deg at du står på avstand og betrakter dem når de sitter seg ned og fortærer all dritten du har plassert der. På kjøkkenbordet. Forestill deg at de koser seg, har det hyggelig og til og med lar latter fylle kjøkkenet.

Fordi de vet ikke at dette er dine ting, de vet ikke at ting har en slik effekt på deg som på dem, de vet ikke at de har sagt eller gjort ting som har såret deg, de vet ikke at du opplever andre smaker enn dem.

Fortell dem nå at de kan gå når de er ferdig. Be dem samtidig om å ta med seg både bord, bestikk, matrester, glass og alt som er der og kaste det i kontaineren utenfor. Fordi du skal skaffe deg nytt. Et nytt et som er fylt med farger, glede, annerledes og hyggelige ting, designbord akkurat for deg, lykkeglass med lykkebestikk og skåler fylt med solskinn. Glass som synger og er fylt med lykkerus og fat som har plass til de deiligste retter. Med mange stoler rundt der det er kun plass til mennesker som stråler, som gir av seg selv, men som har minst like mye feil og lyter som alle andre. Fordi det er de ekte menneskene. Det er de som fyller kjøkkenet med latter. Ekte latter. Det er de som nyter det gode og ikke det triste. Det er de som sørger for at huset ditt er det morsomste huset i gaten. Og det er de og deg selv som gjør at dere lever. Virkelig lever!

Denne overføringsteknikken bruker jeg selv når hodet fylles med dritt. Når problemer stiller seg opp og når ting ikke ser så lyst ut. Fordi det vil det gjøre mange ganger i livet. Trikset er å kvitte seg med dritten så raskt og effektivt som mulig. Det er oss selv som bestemmer over hjernen vår og det er til syvende og sist oss selv som bestemmer om det finnes elementer inne i oss som skal få lov til å straffe oss med sine negative bølger. Jeg inviterer dem til frokost og ber dem om å ta med seg dritten når de går.

Vi trenger glede og lykke i livet, ikke sorg og negativitet.

Mvh Willy

#følelser #sorg #dritt #glede #tanker #psykiskhelse #angst #tanketeknikk #problemløsing #hverdagsaktiv

R.E.S.P.E.K.T

 

Som Anne B. Ragde sa engang et eller annet sted som jeg ikke husker om respekt,

«Respekt er også å bli sett, samt å bli tillatt å være seg selv uten å bli hånet for det!»

 

Hvor mange ganger i løpet av et langt liv har ikke jeg møtt ulike mennesker som er seg selv og som har blitt hånet for hvem de er. Hvor mange ganger har ikke jeg selv opplevd det samme? Jeg husker spesielt når jeg var ungdom selv og gikk kledd litt utenom «mainstream» Man ble jo sett på som en som ikke hørte til, annet enn med den gruppen man tilhørte.

Slik er det også i dag. Bare at i dag tror jeg egentlig det er veldig mye verre. Verre fordi hvis du ikke hører til, eller hvis man skiller seg ut fra «normalen», så er det ofte at man blir hånet i MYE større grad enn vi heavy metal gutta ble av sossene på 80 tallet.

I dag får man ikke bare et par stykker i 10 klasse mot seg på skolen, man får hele verden. Og da ofte gjennom sosiale medier. Gjør man en feil, eller stikker man seg frem på et vis som avviker fra det som er allment akseptert, så er rabalderet i gang. Man møter først veggen av hat fra de man før trodde var venner, før man overlates til virale reaksjoner fra folk som ikke kjenner deg. Som aldri har møtt deg, eller som til alt overmål aldri kommer til å møte deg. Hatet går viralt, nærmest.

Før kunne vi metallhoder ta på oss en ekstra tøff mine å skremme livskitten ut av de som hatet. Begge to flyktet da som regel etter å ha blitt truet med klæssinger hvis de ikke stakk. I dag sitter de bak skjermene i andre deler av verden og sprer anonymt hat over alt. Fordi de synes det er gøy. De tenker ikke over konsekvensene. Eller kanskje de tilhører en verden jeg som 50 åring ikke kjenner til. EN verden der de faktisk ikke bryr seg lenger. En verden uten respekt.

Er virkelig respekt for andre i ferd med å forsvinne? Er det virkelig blitt slik at mobbing, hating og håning av andre mennesker er den nye verden? En verden som jeg synes at er blitt iskald. Spesielt de siste årene.

Terskelen for å hate er kanskje ikke mindre enn før, men forskjellen er at hatet og viljen til å håne andre mennesker, nå er samlet i grupper. Ikke små gjenger og marginale grupper i samfunnet, men i verdensomspennende bevegelser som har større makt og innflytelse enn noen gang. Man møter liksom ikke lenger kun en stygg kommentar i skolegården eller på jobb fra et og annet menneske, man møter titusenvis av kommentarer og «likes» på hatet!

 

Jeg orker ikke skrive om kommentarfelt generelt, men nøyer meg å påpeke at det som ytres synes å være et symptom på et stadig kaldere og mer hatefullt samfunn. Er vi i ferd med å få et sykt samfunn?

Medisinen er ofte respekt. Respekt for andre handler om at man kan klare å være uenig med noen uten å måtte ty til hat. Uenighet er en bra ting da det nettopp er uenighet som driver frem løsninger. Det er når uenighet blir til hat, når uenighet blir til vold, når manglende respekt for andre sprer seg et vi får sykdomstegn i samfunnet.

Jeg skulle ønske at vi kunne begynne å gi litt mer medisin til dette samfunnet. At vi kunne sette en respektsprøyte for å dempe betennelsestilstandene i kommentarfeltene. At vi kunne gitt en pille til de foreldre som sitter rundt omkring i de 7 milliarder hjem og lærer barna å hate andre. At vi kunne gitt alle en vaksinasjon av ubetinget kjærlighet ved fødselen, slik at vi kunne vokse opp uten all denne dritten.

For rundt i de mange hjem sitter dem som rammes. Rammes av hån, rammes av hat, rammes av alt det verden tilbyr av vondt. Lukket inne i sine hjem. Fylles av angst for å møte verden. Redd for å delta i livet. Alt på grunn av en stygg kommentar, eller det at akkurat DU var en av dem som trykket «liker» på en stygg kommentar. Fordi DIN likes var den som var mest sårende. Har du tenkt på det?

Tenk på det neste gang noen sier en stygg kommentar til deg. Tenk på det når respekten for alt er forsvunnet. Tenk på det når det er DU som får hundrevis av «likes» MOT deg.

Tenk på det, dere som ytrer hat rundt omkring. Som uten å mukke håner andre og samtidig forventer at de dere håner skal respektere dere. Et paradoks, ikke sant?

Så se dere rundt. Se på de mennesker man omgir seg med, og forstå at de er ulike. Forstå at dere er like. Selvsagt med ulike meninger. Forstå og respekter hverandres meninger. Se hverandre fordi dere er helt like, bare med ulike synspunkt. Ikke hat eller hån andre fordi dere selv ikke ville likt å bli møtt med det samme. Aksepter at andre er annerledes fordi den største respekten du kan gi noen er å se dem for den de er. Lev livet med å gi respekt, så vil du også bli møtt med respekt. Husk at livet ditt til syvende og sist er summen av de valg du tar.

Og til alle som er annerledes vil jeg bare si at du vet ikke hvor sterk du er før det å være sterk er det eneste du har igjen! Stå opp og vær deg selv. Blir du møtt med manglende respekt så er det kanskje fordi den du møter ikke vet hva respekt er. Kanskje du må vise dem det?

R.E.S.P.E.K.T

Mvh Willy

#respekt #hat #aksept #annerledes #sannheten #empati #mobbing #

 

Når englene gråter

Noen ganger synes livet å være underfundig. Litt som om det er en fjær som blåser hit og dit alt ettersom hvor vinden fører den. Den skulle jo ideelt sett ha vært festet til en fugl. En stolt og vakker svane. I stedet så løsner den og føres i alle retninger. Det er jo slik livet ofte er. Man tenker man har kontroll. Så oppdager man at man i realiteten ikke har det likevel. 

Noen ganger så kjennes det som om fjæren har løsnet fra en struts. Og falt ned i sølen. Våt, tung og full av skitt ligger den der. Verdiløs. Slik kjennes det ut i alle fall.

Når mørke, tunge skyer og sure vinder river og sliter fjæren i stykker. Når regn og søle klistrer fjæren til bakken og holder den i iskaldt grep. Da føles det som om englene gråter. Fjæren er ikke lenger lett og vakker, men tung og utslitt.

Og når du tror at fjæren ikke kan bli mer ødelagt, så knekker den. Den presses ned i rennesteinen og blir herjet med. Trakket på av sine omgivelser.

Da kjennes det som om englene gråter.

Det er lett å gi opp når du føler deg som en slik fjær.
Liggende med hodet ned. Skjult i råtnende kvister og løv kjenner man kulden langs fjærens kropp. De skjøre vingene på fjæren kjennes ut som de skal gå i oppløsning. Viklet inn i kvistene som et symbol på det kaos den eksisterer i. Der tilværelsen pisker mot den som isregn fra en grå og regnfull vinterhimmel. 

Da kjennes det virkelig ut som om englene gråter.

Helt til en plutselig og ut av intet kjenner at noen griper en rundt kroppen. Varme hender løfter en opp og med en engels myke pust, blåses livgivende varm vind rundt deg. Tørker opp din våte og kalde kropp. Varmer sjelen din. Fyller vingene dine med håp og glede. Denne engelen gråter ikke lenger. Denne engelen har nytt liv i kroppen. Nytt liv som heler de skadene den ble utsatt for. Nytt liv som får en brukket kropp til å gro igjen. Tørke opp og fylles av fønvindene. 

Da gråter ikke lenger englene.

Et varmt pust fører fjæren  med varme vinder høyt over verden. Lett svever den høyt over alle som før trykket den ned. Lett flyr den over urett og misunnelse, maktkamp og falske smil. Lett driver den avgårde for å møte sin egen engel. Der redet er bygget av dun og fjær. Der skal den festes nær nytt liv. Der skal den selv varme uskyldighet, rettferdighet og englenes nye smil. Som en del av det byggverket, redet som englene har laget. Som en del av noe større. Endelig har den tilhørighet. Endelig har den en mening. Den skuer ut over sine omgivelser før den ligger seg til ro for godt. Den ser bort på englene. 

De gråter ikke lenger.

Mvh Willy 

#engler #gråter #ensomhet #urett #livsstilsendring #ny #hverdagsaktiv #psykiskhelse #empati #endring 

 

 

Vår i luften!

 

Hei alle sammen! 

Da jeg sto opp i dag ble jeg møtt av et flott syn. Vårsoloppgang!  Så møkka lei av vinteren nå at jeg blir dårlig bare jeg ser noe hvitt. Temperaturen her vest i havet krøp over 10 grader og det var strålende sol hele dagen.

Jeg hadde gleden av å tilbringe deler av arbeidsdagen ute i dag og det gir ekstremt gode vibrasjoner i hele kroppen. Jaggu er man heldig!

Snø, is og slaps er fohåpentlig borte for denne gangen. Og hadde det vært opp til meg så kunne den holdt seg på Nordpolen. For godt!

 

Uansett. Denne dagen kjentes som årets første vårdag. Deilig fra ende til annen. Det gjør noe med sjelen når man tiner opp innenfra og hjernen begynner å smile i takt med fuglesangen her vest i havet. Tungsinn fra vinterens iskalde grep forsvinner som damp i nordavinden. Fuglesang og bølgeskvulp fyller i stedet kropp og sjel med ny energi.

Måtte det vare. Og til Fredag har de meldt 17! Grader!

Hvis vi er heldige nå så begynner sommeren til helgen

Nyt livet!

#hverdagsaktivitet #suksess #leve  #aktiv #vårtegn #sol #våren 

Der elven sakte renner

 

Dagens samfunn er annerledes enn før. I dag er det skyhøye krav til den enkelte om å lykkes. Ungdom faller lettere ut hvis man ikke takler de krav som samfunnet setter. Og kravene ungdom setter til seg selv er også ofte uoppnåelig. Ja, det er ikke bare ungdommen forresten som møter de krav samfunnet stiller. Også voksne skal ikke ha mye å slite med før man sendes til pakkeriet for kasserte varer.

Kroppspress, utdanning, arbeidsmarkedet, boligmarkedet. Alle deler av det norske samfunnet synes å hardne til. Man må i dag omtrent ha en mastergrad i alt man gjør og praktiske ferdigheter taper for teoretiske hypoteser.

Kravene til å se perfekt ut gjennomsyrer samfunnet man lever i med få unntak. Hvordan man da skal finne frem til sitt eget uttrykk og egne sider blir svært vanskelig. Vi lever i en tid der egoismen rår. Der hver mening blir farget rødt, brunt eller blått. 

Empati, forståelse, respekt, aksept og toleranse ser ut til å tape for frykt, mobbing og mistenkeliggjøring. Er det rart mange faller utenfor? 

Heldigvis er det fortsatt en stor, stor overvekt av håp og kjærlighet i verden. Dette er mitt håp. Frøene vi sår i dag kan skape fremtiden. Jeg vil plante mine frø. De frøene som blir til store trær av kjærlighet og empati. Der røttene får spre seg til alle samfunnets farger slik at mennesket kan slippe å kaste seg i den strieste og mest opprørende elven i fremtiden. Men heller flyte sakte i ro og fred. 

Hvilke frø vil du gi til dine barn?

 

Der elven sakte renner

Det finnes dager der man ikke lever
Det finnes kvelder der man inn i mørket går
Det finnes netter der søvnens teppe strever, og morgengryens konge dagen rår

Det finnes speil som sjelen plager
Det finnes de som strør salt i sår
Det finnes mange som ikke føler at de kan bli fager, og mange flere fra trange kår

Når livet kjennes veldig tungt og hardt, 
der selvtillit som dugg forsvinner, følg da hjernens eget kart, så vil lyset være sol som skinner

Når livet smiler og skyen letter
Og livets krydder gjør deg god og varm
Når du kan smake på livets retter og alle faller for din indre sjarm

Da først, vil du elske livet
Og strikken som har vært strukket langt
Vil skyen rundt deg til intet drive, og lykke skapes av så mangt

Da vil du møte dine ekte venner
Som vil forstå at du er unik
Og livets elv den langsomt renner og venners latter gjør deg glad og rik

Så husk at når du er trist til sinns, og ingen er der for å gi deg liv
Så husk at mange er glad du fins, og elvens brus gir deg ny giv

Mvh willy

 

#livet #glede #håp #kjærlighet #livsglede #livsstilsendring#psykiskhelse

Finn en jobb du elsker og du vil aldri arbeide igjen!

 

Nå er påsken definitivt over for denne gang. Jeg skal tilbake på jobb i morgen. Jobben min som Ergoterapeut er noe jeg virkelig trives med så det å gå på jobb føles ikke som jobb, men ren glede. Finn en jobb du elsker og det vil føles som om du aldri mer jobber!

Jeg synes jeg er ganske priviligert som får anledning til å arbeide med å gjøre det bedre for mennesker som av ulike grunner har en funksjonsnedsettelse.

Arbeidet som Ergoterapeut i kommunen er svært variert og jeg driver på med alt fra Frisklivssentral til opptrening og rehabilitering. Jeg er spesielt glad i og har interesse for kognitiv trening og nevrorehabilitering. Dette feltet har særlig opptatt meg i alle de 11 årene jeg har vært Ergoterapeut.

 

Så ny uke med nye muligheter og slik er det vel for de fleste som er i jobb nå. Og for de som av ulike grunner ikke er i jobb så ønsker jeg alle en strålende uke med tanker om at fremtiden er lys.

 

Husk at jo flere ganger man når bunnen, jo flere ganger går det oppover igjen. Aldri gi opp!

 

#jobb #nyemuligheter #endring #livsglede #hverdagsaktiv

 

 

 

Ikke sant?

EN av de viktigste faktorene for å være inaktive i dagens samfunn er ensomhet. Ensomhet har mange ansikt og mange former. Det viktigste er å være klar over at det er ikke bare å trykke på en knapp så har man mange venner. Det er viktig at vi i dagens samfunn forstår at en av våre største helseutfordringer er nettopp ensomhet og de problemer dette forårsaker. Ensomhet fører til nedsatt helse. Vi må forstå, og vi må aktivt forebygge dette gjennom økt satsing på psykisk helse. Jeg vil gjerne i dagens innlegg si litt om hvordan jeg har opplevd sosial angst tidligere. Dette er nå lenge siden, men smerten er fortsatt der. Og jeg vil formidle dette fordi jeg ønsker at andre som ikke har opplevd dette kan få et lite innblikk i hvordan dette kan være for den enkelte.

 

Man må forstå, før man kan prøve å endre! Ikke sant?

 

Jeg er ikke ensom. Jeg har bare ikke lyst til å delta. Jeg velger vel selv hva jeg gjør og hvor jeg går, ikke sant?

Jeg trenger ikke løpe på byen for å treffe andre mennesker. Ei heller stikke bort til naboen for å slå av en prat. Jeg velger da selv hva jeg skal, ikke sant?

Jeg trenger ikke delta på jobbtilstelninger. Dette er jo egentlig en sammenblanding av jobb og privatliv. Ikke sant?
Vi trenger da å ha en profesjonell holdning til jobben? Ikke sant?

Jeg synes det egentlig er best å bruke tiden hjemme jeg da. Jeg trenger ikke å løpe hit og dit. Er jo mest stress med slikt da. Ikke sant?

Jeg vet jo inderlig godt at ingen inviterer meg uansett så da er jo det heller ingen vits i å invitere seg selv eller andre hit. Ikke sant?

Det er uansett ikke noe vits i å gå ut for å møte våren heller. Så mange rare mennesker der ute som ikke passer meg. Så bedre å sitte inne å spille Battefield 1  på PS4. Ikke sant?

Trenger heller ikke løpe livet av meg og stresse ræven av meg med trening heller. Livet er for kort til å kaste det vekk på slit. Ikke sant?

Ja, jeg vet nok at de ser på meg som den teite. Jeg vet de ser på meg som snål. Jeg vet de ser på meg som inaktiv og lat. Jeg vet de ser på meg som rar. Jeg skjønner også at de ser på meg som en taper. En som ikke passer inn. En som, ja vet da pokker jeg. Jeg vet det nok. Ikke sant? De kaller sånne som meg, ensomme. En som ikke hører til. De kaller meg alt mulig, tror jeg.

 

Det er sånn jeg lever mitt liv. Det kan vel jeg selv bestemme. Ikke sant?

Nei, jeg trenger å nyte livet her. Bak gardinene. Den jævla solen lager uansett gjenskinn i pc skjermen. Jeg trenger faen ikke å høre ringeklokken på døren. Den har jeg koblet ut. Faens tyt! Ikke sant? 

Jeg trenger kun å ligge her fordi jeg trenger ro. Ikke alle slags folk som skal fortelle meg at det er mitt eget ansvar! Hva faen vet de? Vet de hvordan sånne som meg har det? Vet de hvordan livet kan føles? Vet de at det de gjør er vondt for meg? Vet de at ikke alle er lik? Jeg er jo meg. Ikke sant?

Skjerp deg! Sier de. Ta deg sammen! Sier de. Det er ditt ansvar! Sier de. Jævla enstøing! Sier de. Stakkars dust! Sier de. Glem dusten, vi stikker! Sier de.

Jeg skulle ønske. Skulle drømme. Skulle gitt. Skulle gjerne vært. Skulle ledd. Ja, skulle ledd. Det hadde vært fint! Ikke  sant?

 

Vet du? Alt går an å endre. Håpet kan man aldri ta vekk. Ikke sant?

 

I denne lille teksten med korte beskrivelser, kan nok mange kjenne seg igjen. Mange har opplevd perioder med ensomhet og mange står i det hver eneste dag. Jeg selv tenkte slik og jeg vet at mange andre tenker slik der man sitter hjemme og kjenner på ensomhet. Ensomhet burde ikke eksistere. Men ved å forstå hvordan mange ensomme tenker kan man kanskje begynne å tenke litt på hvordan man kan gripe det an når man har venner og kjente som opplever slikt. For som sagt, “bare ved å forstå, kan man begynne å endre noe”

God påske!

#ensomhet #helse #angst #psykiskhelse #empati #helse #sosialangst #inaktivitet #bryseg #psykiatri #endring #forandring #ensom

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top