Takk

 

I dag synes jeg det for meg er på sin plass å si takk.

Det er på tide å si takk fordi jeg synes det er så mye å takke for. Ikke minst fordi vi bor i det rikeste, lykkeligste, og naturskjønneste landet i verden. Jeg vil si takk for at jeg er så heldig å få leve i en tid der mennesker tross alt har det bedre enn noen gang. Selv om vi hører om mye elendighet i verden sier jeg takk for at det likevel er forsvinnende lite i det globale perspektivet.

Jeg vil også si takk fordi jeg fremdeles klarer å gråte over urettferdighet, fattigdom og vår ødeleggelse av jorden. Jeg vil si takk fordi jeg fortsatt er i stand til å føle empati over dem som sliter, dem som er forfulgt og dem som har det verst av de verste. Fordi de aldri har bedt om å havne der de er.

Jeg vil også si takk fordi jeg selv har forstått at andre mennesker trenger å bli møtt med respekt. Jeg vil også takke for at jeg selv kan føle stolthet og lykke over andres glede, lykke og livsmål.

Jeg vil takke alle dem som aldri takkes. Dem som blir sett ned på, misforstått og uglesett. Jeg vil takke for at jeg klarer å se at hat ikke fører til noe godt. Takke for at kjærlighet trumfer alt. Jeg vil takke for at noen en gang gav verden begrepet “Peace and love” og at dette mantraet fortsatt ligger i hjertet mitt.

Jeg vil takke for at fiender oftere blir venner enn at fiender forblir fiender. Fordi i et større perspektiv i verden er det faktisk flere som er venner enn folk som er fiender. Jeg vil også takke for at det faktisk er mulig å skape fred i verden. Jeg vil takke for venner og kolleger, familie og ukjente som smiler til meg på gaten. Jeg vil takke for at jeg har god helse og jeg vil takke for et helsevesen der engler sørger for å gi håp til dem som ikke har god helse. Jeg vil takke for at jeg ikke trenger å gråte over at skattepengene mine går til å finansiere lønn til disse englene. Jeg vil takke for at jeg overlever fordi ambulanser og nødetater kommer seg frem i trafikken. Takk for at jeg får muligheten til å bidra litt ekstra for bedre veier, infrastruktur og velferd. Takk også fordi jeg ikke fylles med misunnelse og smålig sinne over at andre får det bedre. Takk for en verden av mangfold og takk for at jeg har kunnskap nok til akseptere.

Takk også fordi jeg har kapasitet til å smile når jeg må betale mer i skatt, for forståelsen av at det å leve i slik overflod som vi tross alt har her i dette landet faktisk koster penger. Takk for at jeg har kapasitet til å akseptere at man ikke kan få i pose og sekk, men faktisk forstår at velferd koster.

Takk for sykdom og smerter jeg har og har hatt. Fordi det har gitt meg en forståelse av hvordan andre har det og hvordan andre kan lære av dette. Takk for at jeg tross alt slit og vondt kan være lykkelig i hjertet og i sinnet. Takk for at lykken er sterkere enn smertene.

Takk for mat på bordet og takk til dem som gir av sin mat slik at andre som ikke har mat får dette. Takk til godhet og takk til snillisme. Takk for regn, vind og høststorm, til sommer og vær. Takk for at verden er ulik fordi jeg da får en bredere kunnskap og forståelse. Takk til kritiske røster fordi det å akseptere kritikk er det som skaper innovasjon. Takk for meg.

 

Mvh Willy

#takk #verden #empati #forståelse #livet

Mot normalt!?

 

Vel, mange sier at kunnskap er makt. Jeg er ikke uenig i det. Når manglende kunnskap faktisk er usunt, så tar imidlertid alt en helt ny og særs dramatisk vending.

Vi trenger jo ikke vite alt om alt her i verden, men saker og ting som angår oss som mennesker, burde vi vel vite noe om? Eller er det slik at vi bør la noen ting være slik at vi er lykkelig, eller ulykkelig uvitende om egen helsetilstand som har ledet til sykdom vi burde eller mer korrekt ønsket at vi hadde visst noe om tidligere.

Vi kan da altså ikke gardere oss mot alt her i livet, og det eri hvertfall ikke slik at vi skal gå rundt i konstant frykt for å pådra oss ulike sykdommer. Men jeg må si at det er i alle fall heller ikke riktig å la ting skure å gå heller på de områdene man kunne gjort noe med.  

Et eksempel på det er livsstilssykdommer. Nå generaliserer jeg selvsagt, men når manglende kunnskap leder til alvorlige tilstander for en selv er det en ting. Det vil alltid være slik og det er derfor svært viktig at vi fortsetter å opplyse og informerer om folkehelse.

Det verste etter min mening er når det gis kunnskap og denne kunnskapen blir “sabotert” av useriøse innspill fra ulike hold. Alt fra velmenende selvutnevnte helbredere uten et fnugg av vitenskapelig hold i det dem gjør, til veiledere og guruer innen heller tvilsomme områder der tro og penger overstyrer solid forskning og faglig godt fundamentert kunnskap.

Slik kvasivitenskapelig tilnærming er med på å vanne ut det som er korrekt og er således en fare for folkehelsen. Men også såkalt valid forskning fra etablerte forskningsmijøer har et spesielt ansvar for å publisere forskning som kan leses av menigmann. Også presse, og ulike fagmiljøer har et ansvar for å formidle kunnskap på en riktig måte.

Et godt eksempel på dette er den generelle oppfatningen mange har angående  gulerøtter. 

“En uke er det sunt, neste uke er det livsfarlig”

Vin er sunt en uke, neste uke er det usunt. 

Utydelig presentasjon av data kan være farlig. Det er mange der ute over det ganske land som ikke tror på generelle folkehelseråd. Som ikke tenker at det er så farlig, fordi

“min oldemor røykte som et svin og levde til hun ble 102”

Fake news er overalt nå og for noen er den viktigste kunnskapen i livet hentet fra “livets harde skole”. En kunnskap som er svært god, men ikke hvis denne kunnskapen trumfer alt som er viktig for egen helse og eget liv. Hvis man ikke tror på at det er helseskadelig å røyke så er den eksisterende kunnskapen man har for dårlig. 

Hvis man tenker det er innafor å drikke hver dag eller hver helg, så er det ikke bra. Hvis man tror at det er sunt å spise masse pommes frites hver eneste dag fordi man tror potet er sunt, så er dette kunnskap som potensielt kan føre til til helseskade.

Så er dette også et spørsmål om individets valgfrihet. Kunnskapen om sitt eget liv og hvordan man bør leve det, er individets egen rett. Fri og bevare oss hvis noen skal fortelle oss hvordan VÅRT EGET LIV skal leves. Men det er selvsagt ikke det jeg mener. Selvsagt skal vi leve vårt liv. Selvsagt skal vi ha suverenitet over egne valg. Selvsagt skal vi velge selv om vi skal røyke eller ikke.

Det som er bekymringsfullt er når manglende eller uriktig kunnskap gjør at vi VELGER Å IKKE TRO på det som er riktig. Nettopp fordi vi lever i en tid der kunnskap har lett for å baseres på tolkning, eller kan vris på i den retningen som passer oss kommersielt eller for andre grunner. 

Fake news er blitt et begrep. Fake kunnskap er herved et begrep som er betegnende for dagens informasjonssamfunn der unøyaktige påstander, kvasivitenskap og andre ikke dokumenterte kunnskapskilder får mer fotfeste enn det som er riktig. Vi vet snart ikke hva som er riktig og hva som er galt.

Samfunnet bør kanskje stikke fingeren i jorden av og til for å resette sunn fornuft. For å normalisere viten om ulike ting igjen. For å ufarligjøre det som er rett og kanskje få et fornuftig og normalisert forhold til ens liv, helse og det å leve uten frykt. Uten å være redd for å spise det man vil.

Uten å være redd for å bli syk av å spise normal mat, normal fordi man er seg selv og ikke et manipulert bilde i et glanset blad.

Få lov til å bestemme seg for å få leve etter normale og velkjente regler og normer der stikkordet er “måtehold” der aktivitet i hverdagen er viktigere for folk flest enn at 50 åringer er bedre trent enn toppidrettsutøvere i 20 årene. Det er nemlig ikke normalen, men folk flest lever godt med å være aktive hver dag og er ikke mislykket fordi du som 50 åring ikke setter ny norsk rekord på 400 meter.

La oss normalisere ting. La oss få leve uten presset fra fake kunnskap.  La oss få lov å trakke feil en og annen gang uten å få et møte med fordomspolitiet. La oss få være usunn innimellom fordi det gjør ingenting. Det er vedvarende usunn som er problemet, ikke lørdagskosen.

La oss normalisere trening. Det er ikke nødvendig å drive som toppidrettsutøver for å være sunn. Tvert imot. La oss være sunn skeptisk til det som presenteres. La oss nyte livet uten å ødelegge kroppen bare fordi det er VÅR EGEN. Stahet trumfer ikke sunn fornuft.

Noen tanker fra meg i dag. Kanskje til ettertanke for noen og i hvert fall litt til ettertanke for meg selv.

God helg til alle!

Mvh Willy 

#tanker #livet #fakekunnskap #hverdagsaktivitet #normalisering #altmedmåte #fornuft #kunnskap 

HIIT ER DRITT?

 

Innovasjon skapes av evnen til å gjøre ting på en utradisjonell måte. For å ta livet av innovative tanker må man være villig til å stå på det tradisjonelle. Det som er konsensus i den tiden man lever. Man dreper også innovativ utvikling ved å torpedere meningene til dem som man ikke klarer å se som seg selv. Dem som faller utenfor normalen, eller tradisjonell tenkning om man vil.

For mange mange år siden fanget mine egne erfaringer om livsstilsendring den faglige nysgjerrigheten min. Jeg innså at dem som trente ikke kunne identifiseres med svært mange som var lik meg. Mekanismene som fungerte for noen og dem som det var mange selvdrevne mennesker bak, var mekanismer svært mange jeg hadde møtt, inklusive meg selv, IKKE fungerte for. Husk at dette var helt tilbake i 2012/2013. 

Så hva var det som funket da?
Noen svært få studier pekte på og mot såkalt HIIT trening. Høy intensiv intervall trening. Her var det en slags metode som ikke krevde lange tunge og krevende løp. Her var det en treningsform som pekte på effekt hos de fleste kun ved korte og intense treningsformer. Det var til og med noen som påsto at 20 sekunder ganger 4 repetisjoner kunne bidra til initierende endring.

Innovative og tildels kontroversielle tanker den gang. Og for oss få som ytret dette som noe som kunne få flere til å endre sine vaner og starte en ny vane med en høyere aktiv hverdag, ja vi fikk så ørene flagret av de som visste bedre. HIIT var DRITT. 

I dag vet vi at mange starter sin endringsprosess nettopp ved bruk av tidsbesparende øvelser. I dag vet vi at mange av dem som var kritiske nå bruker dette for alt det er verdt.

Innovativt og kontroversielt var også tanken om at livsstilsendring og effekt kun krevde at folk skulle være selvdrevne etter kun få uker. For oss som kritisk argumenterte for at endring tok mye, mye lenger tid, ble kampen mot etablert tankesett en vanskelig og sår affære. Da de første rapportene om at folk trengte opp mot et til to år for å etablere varig endring kom, ble det stille. Vi som argumenterte for det samme tidlig, og før ekspertene på trening, ja vi blir fortsatt ikke hørt på. 

Glemt er bidragene vi gav. Glemt er erfaringene vi formidlet. Bøkenes konsensus  råder fortsatt over brukererfaringer, innovasjon og personlige preferanser ervervet fra den skolen, tiden og bakgrunnen man har. Evnen til å lytte, forstå og integrere andres kunnskap og brukererfaringer, begrenses til å kun nettopp si at man forstår. Men er man villig til å ta det i bruk? Jeg tviler. Er man villig til å heie frem nye tanker som ikke nødvendigvis er etablert i et akademisk miljø? Selvsagt ikke. Det har i alle fall jeg erfart. Som den gang jeg dro frem HIIT trening. Som den gang jeg fremmet tanken om lange intervensjoner for å oppnå varig endring. Fordi de fleste ut i fra både ny og eldre forskning på hjernens evner til reorganisering, vil trenge minst 7 måneder og inntil to år for å endre en vane. Vi som sa dette fikk da også den gangen høre dette. Det er fortsatt vanskelig.

Så hva bringer så fremtiden? Hva er så det nye HIIT og TABATA? Hva er det nye når “HELE NORGE” trener? Hva er det nye når en stadig større gruppe faller utenfor et nå, tilnærmet rekordstort tilbud til fysisk aktivitet og trening?

Det virker som om tilbudene om trening og varierte tilbud nå er flere enn folk som har behov. Men er det slik da at dem som nås og klarer å komme seg i gang er de som er ressurssterke nok? Er det dem som synes at tilbudene er billig nok? Tilgjengelig nok? Morsomme og sosiale nok? Dritbra nok fordi de ledes av kjente PT er, riktige faggrupper eller rett og slett så dyre at dem bare MÅ VIRKE?

Hvorfor øker da gruppene med barn og unge i overvektskategorien? Hvorfor øker inaktivitet i de grupper med flere utfordringer samtidig? Hvorfor øker antallet som IKKE klarer, har lyst til eller evne til å starte endring? Er det fordi vi ansvarliggjør mennesker som ikke er i stand til å bli ansvarligjort? Og hva med oss som fortsatt tenker i en viss grad mot konsensus? Som tenker at de som klarer å delta egentlig skulle hatt et noe mindre fokus enn dem som av ulike grunner aldri når døren til etablerte tilbud.

Ikke vet jeg, men med et rekordstort tilbud, med en rekordstor vilje til å hjelpe både fra private og offentlige aktører, da er det et tankekors at innovative tanker, etablerte brukererfaringer og stemmene fra dem som aldri når gymmen eller idrettstilbudet, turgruppen eller liknende fortsatt ikke blir hørt. Kan hende de faller utenfor dette også? Slik de fortsatt faller utenfor? Kan hende de fortsatt prioriterer brød og melk  fremfor det som andre kaller billig? Kan hende de er redd for å komme fordi stigma er for stort? Kan hende dem faller utenfor de kategorier det etablerte krever for å få innpass?

Og hva da med dem som ønsker å bidra med nye tanker? Tør dem å fortsatt legge dem frem for andre? Nei. Tør dem gå på enda flere nederlag? Nei. Tør man ta sjansen på å føle seg sablet ned for sine meninger? Nei. Til det er sårene for dype og følelsen av utilstrekkelighet for stor.

Så til dere der ute som arbeider utradisjonelt. Til dere som klarer å kombinere eksisterende og valid kunnskap med innovasjon og vilje til endring av metode, system og tankesett. Stå på for det dere tror på hvis du fortsatt brenner for det du gjør. Stå på fordi endring tar tid. Stå på selv om dere møter motstand i det dere vil, gjør og ønsker. Men pass på å ikke brenn dere opp i prosessen. Det kan fort bli en høy pris å betale. Pass på at dere selv ikke ender opp i den gruppen som ikke lenger hører til. Som ikke lenger har  støtte. Ta vare på dere selv i kampen for å nå dem som ikke klarer det vi sammen kjemper for, nemlig bedre folkehelse for ALLE.

Mvh Willy 

#folkehelse #Hverdagsaktiv #motivasjon #aktivitet #helse #endring 

 

Ugress

 

Jeg hører ikke hjemme her. Jeg føler meg ikke vel
Jeg kjenner på skjelvende celler i kroppen som forteller meg om hvor lite man er ønsket. Ubehaget stiger opp fra et mørkt dyp et sted inne i hodet, men det kjennes som om det sveiper innom magen og brystet først. En slags tung og ubehagelig følelse av å være femte hjul på vognen. Ubrukelig, uønsket og til overs.

Man vet at det eneste som nytter er å møte frykten, men det hjelper lite når logikken og kunnskapen slås ned og knuses av stemninger man ikke er herre over. En ufornuft man ikke klarer å styre.

Ta deg sammen! Sorry, no can do. Å bare hoppe i det virker forsterkende på frykten og hinderet blir effektivt og nådeløst for høyt.

Klokken går, sekundene tikker. Må jeg gjennom denne dritten? Må jeg være her? Må jeg være tilstede på en plass der alle nerver og fibre i kroppen forteller meg at jeg er uønsket? Noen ganger er det vel best å flykte. Noen ganger kan det være greit å finne på en unnskyldning? Eller?

Jeg vet svaret. Jeg trenger ikke å bli godtatt av alle. Jeg trenger ikke at alle skal like meg. Jeg trenger å forstå at det er greit. Jeg lever faktisk godt med det. Det jeg ikke klarer like greit er å forstå hvorfor. Hva er det som gjør at jeg føler? Hva er det som gjør at det er vondt? Jeg vet ikke. Og jeg vet ikke hvorfor jeg trenger å fundere på det.

Kan hende at det handler om så store ulikheter og kulturelle forskjeller mellom mennesker at empati ikke trumfer kalde harde såkalte fakta? Kan hende at tiden da fremgang og utvikling som kom fra diskusjoner om ulikheter og uenigheter er forbi? Der løsninger ble skapt ved at ulike veier ble utprøvd? Kan hende konsensus kun er plantet på solsiden av hagen? Der er således forskjell på kultiverte fine blomster og ugresset som vokser vilt bak huset, i skyggen.

Frykten er usynlig. Reaksjonene som gjør en stille råder. Har herredømme over det som er. Selvsagt blir ordene som ytres til piskeslag der ugresset er det som skal bort. Det er ikke plass til løvetann i en ordnet hage. Det er ikke engang plass til de villrosene som vokser utenfor hagen. De som ikke lenger fulgte gartnernes råd om å bli stusset til å passe inn. Vingeklippet for meninger som passet dårlig inn som gjødsel og næring til de vakreste og sterkeste rosene. Nå er de bare klunger.

Selv om det var de som ble plantet med rette. Med ild og overbevisning om hva som var det rette å gjøre. Det var til slutt dem som fikk beholde de vakreste fargene. Men ikke livet. Til det tilhørte de feil busk, feil jord, feil gruppe.

Kan hende jeg føler for sterkt? Kan hende frykten skal vinne over ønsket om nytenkning og innovasjon? Kan hende at man bare skal snu seg å vandre videre? Kan hende man burde stå på en fjelltopp, helt alene, skue ut over kongeriket og si “alt dette er mitt”. Kan hende man skal gjøre det motsatte.

Klokken går. Sekundene tikker. På tide å møte frykten?
Vet ikke. Flammen er høyere enn noen gang, men samtidig sendes det regntunge dråper tungt nedover det bålet som engang tentes med et håp om at villrosene, og ugresset skulle få nok varme til å bidra med vekst og energi i en hage som burde være åpen for alle som brant for helheten. Der roser sto sammen med tistler, der blodbøk vokste sammen med løvetann, der myrull og brennesle fikk like mye omsorg, aksept og forståelse som de andre.

Man trekker pusten tungt. Setter den ene foten foran den andre. Så går man videre. Egentlig med en stor sorg i hjertet. Med røyklukten fra et døende bål bak meg. Vil ikke. Må ikke, men hva annet kan man gjøre?

Sekundene tikker. Minuttene går. Noen visner, andre består. I hagen vokser kun de som får næring.

Ta vare på hverandre

Mvh Willy

#tilhørighet #empati #helse #motivasjon #inaktivitet #bryseg #psykiatri #angstlidelser #psykiskhelse #helsefordeler

Åpne døren!

 

Hei alle gode lesere. I dag har arbeidsdagen min vært fylt av mye tenking. Det å bruke hjernen for å se ulike løsninger på ulike utfordringer er en av de tingene i livet som godt kan kalles krydder. Evne til annerledestenking er en sport og trening for hjernen som både kan være en fordel og en forbannelse. Forhåpentlig så ser de fleste på annerledestenking som en styrke og ikke en bakdel.

Det finnes mange som av erfaring har tenkt litt utenfor boksen og blitt møtt med mye motstand, utfrysing og til og med diskriminering, men heldigvis så finnes det også noen som ser dette som en verdi for innovasjon og utvikling.

Jeg har gjennom mange års erfaring møtt begge deler av dette på flere felt i livet. Erfaringen min er at de som avfeier annerledestenking og utvikling gjennom nye ideer oftest ender opp med å tape i systemer som krever utvikling. Det å evne å blande trygghet, erfaring og høy kompetanse i systemer er nødvendig, men å utelate personer som er nytenkende vil hemme vekst og felles forståelse.

Jeg vil slå et slag for kombinasjonen nytenking og erfaring som basis for gode og utviklende systemer der mennesker trives og gis mulighet for personlig og gruppebasert vekst. Jeg vil slå et slag for dem som har praktisk kompetanse i kombinasjon med formell kompetanse. Jeg vil understreke faren over å låse seg i egen kompetanse i den tro at det man selv har av erfaring er det som er den eneste veien å gå. Felleskapets forståelse og samarbeid om nytenking er det som skaper gode resultater.

Åpne dørene for dem som ikke er mainstream. Åpne dørene for dem som vet hvordan hammeren brukes og ikke bare hvordan hammeren er laget. Åpne dørene for dem som evner å dra linjer mellom de ulike deler av et felleskap. Mellom etasjene. Riv veggene og la folk arbeide sammen og ikke hver for seg selv om målet er det samme.

Hvis du er den som sitter med nøkkelen, så vær den som tør å gi den ut til de som tenker utenfor boksen. Vær den som våger å inkludere de som kanskje tenker annerledes. Vær observant på faren over dine egne kognitive bias. Vær profesjonsraus. Først da ligger man til rette for spennende utvikling.

Mvh Willy 

#hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #jobb #bias #annerledes #innovasjon #nytenking

Prosjekt nytt bad!

 

Nytt prosjekt på gang i dag i heimen!

Med en god dose hverdagsaktivitet, fikk kondisjon og muskler kjørt seg såpass at gangsperr forventes i morgen. Oppdrag nytt bad i 2 etasje er offisielt i gang. Her ligger det potensielt  mye trening i oppdraget og venter på en handyman som meg. Eller kanskje mer riktig, en handyman og en særs god supervicer, interiørprofessor og handywoman i form av kona.

Nytt bad oppe vil være en velsignelse for en liten familie med to tenåringsgutter boende i 2 etasje. For høvdingen i huset vil det bli godt å slippe å stå i kø for å gå på do og med innmontert boblebad oppe kan jeg jage guttene ned mens jeg selv nyter boblene oppe.

Uansett vil dette bli særs bra tror jeg. Dessuten er det jo viktig å ha hverdagsaktive prosjekter man kan holde på med og samtidig oppgradere og vedlikeholde hus og heim. En vinn, vinn situasjon dette.

Dessuten har vi et mål om å gjøre dette så billig som overhodet mulig. Sist vi sjekket for en del år siden hørtes det ut som om et slikt prosjekt ville koste oss minst hundre tusen og mest sannsynlig mer. Dette vil vi forsøke å gjøre noe med. Vi kommer til å la det gå sport i det å få kostnadene ned.

Blir uansett spennende å finne ut hva alt kommer på til slutt!
Følg med på bloggen fremover for oppdateringer om prosjektet i tillegg til våre vanlige oppdateringer med hverdagsaktivitet, livsstilsendring og motivasjon.

Her er et bilde av badet slik det ser ut ved start. Flere bilder vil følge ettersom prosjektet gradvis går fremover.

Ønsker alle en flott helg!
Les gjerne et av våre tidligere innlegg om sannheten om 10000 skritt for dagen her.

Mvh Willy

 

#bad #interiør #nybygging #handy #hverdagsaktivitet #prosjekt #billig #økonomisk #selvgjort #velgjort 

Bobilferie

 

Så var to uker med bobilferie over. Denne gangen leide vi bobil og tøffet avgårde retning Sverige og strendene ved Halmstad. Tyløsand leverte så til de grader, og sol, varme og bading i massevis var som balsam for kropp og slitne sjeler.

Med bobil har man total frihet og når vi var lei den ene campingen, tøffet vi videre mot Norge igjen og destinasjon Larvik. Her campet vi hos familien som bor der og dagene var fylt av god mat, løping og shopping. Digge dager! Faktisk fikk jeg løpt 9 turer på 7 dager. Alle over 6 kilometer. Det er jeg fornøyd med.

Det å leie en stor bobil er ikke så aller verst dyrt heller og man kan kjøre de fleste med vanlig bilsertifikat. De er gode å kjøre på lange turer og det er deilig å kunne stanse å koke seg en kopp kaffe eller lage seg litt mat på veien. 

Vi kommer definitivt til å leie flere ganger! Kan hende vi også kjøper en i fremtiden.

Bobilferie anbefales hvis man liker den friheten det gir å cruise langs veien og oppleve stadig nye steder. For oss er dette bedre enn sydenferie.

Mvh Willy 

#bobilferie #langtur #ferie #Stavern #larvik #turopplevelser #hverdagsaktiv #sverige #ferie18 

 

Ekte menn shopper på Ullared

 

Jadda! Det er så sant som det er sagt. Ekte menn handler på Ullared. Man må nemlig ha baller av stål for å overleve i det hemningsløse kaoset av mennesker i alle aldre og i alle konstruksjoner som utgjør jungelen inne på shoppingsenteret.

Ekte menn liker å shoppe, men det finnes grenser for hva riktige menn kan tåle. Som å vandre for sakte for eksempel. Himmel så tregt det går i den evige strømmen av mennesker som tilsynelatende har et behov for å bruke mikroskopet for å analysere fibrene i klær og avansert  kjemisk analyse fordi de er usikre på innholdet i en billigshampo.

Ekte menn stanser ved inngangen, bruker 4 sekunder på å orientere seg frem til aktuelle områder av interesse, går rett til kilden, og på under et sekund er varen enten kassert eller plassert i vogna.

De andre. Alle de andre, de stanser opp eller enda verre, dem putter en vare i vognen, går sakte videre før de OMBESTEMMER SEG, snur for å legge varen tilbake slik at de er sikker på at det som var fullstendig kaos nå er blitt total katastrofe.

Puh, nei ekte menn må i sannhet ha baller for å like dette. Eller mer nøyaktig så må man ha en egen evne til å skru av fornuften, å håpe på at tolmodighet og mannesluhet er nok til å komme seg velberget ut igjen. En ting er dehydrering gjennom denne jungelen av handlende, men en annen ting er jungelens innbyggere. Tidvis kan man møte illsinte løvinner med mord i blikket der de sloss for å vinne en billigtopp i grusomme blomstermønstre. Her kan det bli virkelig farlig. På klesavdelingen til godt voksne damer hørte jeg en mann si til en dame at hun så ut som en gammel kone i en slags blomstret kjoleting. Så ham aldri igjen, men hørte sirener i det fjerne.

Nei ekte menn går bakerst, men ikke for langt bak. De holder kjeft og smiler slik at ulike villdyr ikke provoseres til angrep. De nikker kun til andre menn og sørger for å passe godt på handlevognen. Ekte menn har forstått hva dette dreier seg om. Ekte menn scanner lokalet for å finne den minste køen i kassen og ekte menn forstår begrepet “survival of the fittest”.

For min egen del gikk dette relativt greit, men så liker jeg shopping på Ullared og andre steder. Det gjelder bare å være MANN FOR SIN HATT!

Mvh Willy 

#ullared #handling #mann #hverdagsaktiv

 

 

Biltur er dritgøy!

 

Jeg elsker lange bilturer. Jo lenger jo bedre. Bare det å gli langs veien, mil etter mil bare for å oppleve hver centimeter vi reiser forbi. Dritdeilig!

Ok. Pur glede over bilturen i går er vel lov. I dag svømmetrening i kveldsol. Nydelig. Og temperaturen i vannet var +25 

I love it!

Mvh willy

#hverdagsaktiv #ferie #svømming 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top