Når englene gråter

Noen ganger synes livet å være underfundig. Litt som om det er en fjær som blåser hit og dit alt ettersom hvor vinden fører den. Den skulle jo ideelt sett ha vært festet til en fugl. En stolt og vakker svane. I stedet så løsner den og føres i alle retninger. Det er jo slik livet ofte er. Man tenker man har kontroll. Så oppdager man at man i realiteten ikke har det likevel. 

Noen ganger så kjennes det som om fjæren har løsnet fra en struts. Og falt ned i sølen. Våt, tung og full av skitt ligger den der. Verdiløs. Slik kjennes det ut i alle fall.

Når mørke, tunge skyer og sure vinder river og sliter fjæren i stykker. Når regn og søle klistrer fjæren til bakken og holder den i iskaldt grep. Da føles det som om englene gråter. Fjæren er ikke lenger lett og vakker, men tung og utslitt.

Og når du tror at fjæren ikke kan bli mer ødelagt, så knekker den. Den presses ned i rennesteinen og blir herjet med. Trakket på av sine omgivelser.

Da kjennes det som om englene gråter.

Det er lett å gi opp når du føler deg som en slik fjær.
Liggende med hodet ned. Skjult i råtnende kvister og løv kjenner man kulden langs fjærens kropp. De skjøre vingene på fjæren kjennes ut som de skal gå i oppløsning. Viklet inn i kvistene som et symbol på det kaos den eksisterer i. Der tilværelsen pisker mot den som isregn fra en grå og regnfull vinterhimmel. 

Da kjennes det virkelig ut som om englene gråter.

Helt til en plutselig og ut av intet kjenner at noen griper en rundt kroppen. Varme hender løfter en opp og med en engels myke pust, blåses livgivende varm vind rundt deg. Tørker opp din våte og kalde kropp. Varmer sjelen din. Fyller vingene dine med håp og glede. Denne engelen gråter ikke lenger. Denne engelen har nytt liv i kroppen. Nytt liv som heler de skadene den ble utsatt for. Nytt liv som får en brukket kropp til å gro igjen. Tørke opp og fylles av fønvindene. 

Da gråter ikke lenger englene.

Et varmt pust fører fjæren  med varme vinder høyt over verden. Lett svever den høyt over alle som før trykket den ned. Lett flyr den over urett og misunnelse, maktkamp og falske smil. Lett driver den avgårde for å møte sin egen engel. Der redet er bygget av dun og fjær. Der skal den festes nær nytt liv. Der skal den selv varme uskyldighet, rettferdighet og englenes nye smil. Som en del av det byggverket, redet som englene har laget. Som en del av noe større. Endelig har den tilhørighet. Endelig har den en mening. Den skuer ut over sine omgivelser før den ligger seg til ro for godt. Den ser bort på englene. 

De gråter ikke lenger.

Mvh Willy 

#engler #gråter #ensomhet #urett #livsstilsendring #ny #hverdagsaktiv #psykiskhelse #empati #endring 

 

 

Vår i luften!

 

Hei alle sammen! 

Da jeg sto opp i dag ble jeg møtt av et flott syn. Vårsoloppgang!  Så møkka lei av vinteren nå at jeg blir dårlig bare jeg ser noe hvitt. Temperaturen her vest i havet krøp over 10 grader og det var strålende sol hele dagen.

Jeg hadde gleden av å tilbringe deler av arbeidsdagen ute i dag og det gir ekstremt gode vibrasjoner i hele kroppen. Jaggu er man heldig!

Snø, is og slaps er fohåpentlig borte for denne gangen. Og hadde det vært opp til meg så kunne den holdt seg på Nordpolen. For godt!

 

Uansett. Denne dagen kjentes som årets første vårdag. Deilig fra ende til annen. Det gjør noe med sjelen når man tiner opp innenfra og hjernen begynner å smile i takt med fuglesangen her vest i havet. Tungsinn fra vinterens iskalde grep forsvinner som damp i nordavinden. Fuglesang og bølgeskvulp fyller i stedet kropp og sjel med ny energi.

Måtte det vare. Og til Fredag har de meldt 17! Grader!

Hvis vi er heldige nå så begynner sommeren til helgen

Nyt livet!

#hverdagsaktivitet #suksess #leve  #aktiv #vårtegn #sol #våren 

Der elven sakte renner

 

Dagens samfunn er annerledes enn før. I dag er det skyhøye krav til den enkelte om å lykkes. Ungdom faller lettere ut hvis man ikke takler de krav som samfunnet setter. Og kravene ungdom setter til seg selv er også ofte uoppnåelig. Ja, det er ikke bare ungdommen forresten som møter de krav samfunnet stiller. Også voksne skal ikke ha mye å slite med før man sendes til pakkeriet for kasserte varer.

Kroppspress, utdanning, arbeidsmarkedet, boligmarkedet. Alle deler av det norske samfunnet synes å hardne til. Man må i dag omtrent ha en mastergrad i alt man gjør og praktiske ferdigheter taper for teoretiske hypoteser.

Kravene til å se perfekt ut gjennomsyrer samfunnet man lever i med få unntak. Hvordan man da skal finne frem til sitt eget uttrykk og egne sider blir svært vanskelig. Vi lever i en tid der egoismen rår. Der hver mening blir farget rødt, brunt eller blått. 

Empati, forståelse, respekt, aksept og toleranse ser ut til å tape for frykt, mobbing og mistenkeliggjøring. Er det rart mange faller utenfor? 

Heldigvis er det fortsatt en stor, stor overvekt av håp og kjærlighet i verden. Dette er mitt håp. Frøene vi sår i dag kan skape fremtiden. Jeg vil plante mine frø. De frøene som blir til store trær av kjærlighet og empati. Der røttene får spre seg til alle samfunnets farger slik at mennesket kan slippe å kaste seg i den strieste og mest opprørende elven i fremtiden. Men heller flyte sakte i ro og fred. 

Hvilke frø vil du gi til dine barn?

 

Der elven sakte renner

Det finnes dager der man ikke lever
Det finnes kvelder der man inn i mørket går
Det finnes netter der søvnens teppe strever, og morgengryens konge dagen rår

Det finnes speil som sjelen plager
Det finnes de som strør salt i sår
Det finnes mange som ikke føler at de kan bli fager, og mange flere fra trange kår

Når livet kjennes veldig tungt og hardt, 
der selvtillit som dugg forsvinner, følg da hjernens eget kart, så vil lyset være sol som skinner

Når livet smiler og skyen letter
Og livets krydder gjør deg god og varm
Når du kan smake på livets retter og alle faller for din indre sjarm

Da først, vil du elske livet
Og strikken som har vært strukket langt
Vil skyen rundt deg til intet drive, og lykke skapes av så mangt

Da vil du møte dine ekte venner
Som vil forstå at du er unik
Og livets elv den langsomt renner og venners latter gjør deg glad og rik

Så husk at når du er trist til sinns, og ingen er der for å gi deg liv
Så husk at mange er glad du fins, og elvens brus gir deg ny giv

Mvh willy

 

#livet #glede #håp #kjærlighet #livsglede #livsstilsendring#psykiskhelse

Finn en jobb du elsker og du vil aldri arbeide igjen!

 

Nå er påsken definitivt over for denne gang. Jeg skal tilbake på jobb i morgen. Jobben min som Ergoterapeut er noe jeg virkelig trives med så det å gå på jobb føles ikke som jobb, men ren glede. Finn en jobb du elsker og det vil føles som om du aldri mer jobber!

Jeg synes jeg er ganske priviligert som får anledning til å arbeide med å gjøre det bedre for mennesker som av ulike grunner har en funksjonsnedsettelse.

Arbeidet som Ergoterapeut i kommunen er svært variert og jeg driver på med alt fra Frisklivssentral til opptrening og rehabilitering. Jeg er spesielt glad i og har interesse for kognitiv trening og nevrorehabilitering. Dette feltet har særlig opptatt meg i alle de 11 årene jeg har vært Ergoterapeut.

 

Så ny uke med nye muligheter og slik er det vel for de fleste som er i jobb nå. Og for de som av ulike grunner ikke er i jobb så ønsker jeg alle en strålende uke med tanker om at fremtiden er lys.

 

Husk at jo flere ganger man når bunnen, jo flere ganger går det oppover igjen. Aldri gi opp!

 

#jobb #nyemuligheter #endring #livsglede #hverdagsaktiv

 

 

 

Ikke sant?

EN av de viktigste faktorene for å være inaktive i dagens samfunn er ensomhet. Ensomhet har mange ansikt og mange former. Det viktigste er å være klar over at det er ikke bare å trykke på en knapp så har man mange venner. Det er viktig at vi i dagens samfunn forstår at en av våre største helseutfordringer er nettopp ensomhet og de problemer dette forårsaker. Ensomhet fører til nedsatt helse. Vi må forstå, og vi må aktivt forebygge dette gjennom økt satsing på psykisk helse. Jeg vil gjerne i dagens innlegg si litt om hvordan jeg har opplevd sosial angst tidligere. Dette er nå lenge siden, men smerten er fortsatt der. Og jeg vil formidle dette fordi jeg ønsker at andre som ikke har opplevd dette kan få et lite innblikk i hvordan dette kan være for den enkelte.

 

Man må forstå, før man kan prøve å endre! Ikke sant?

 

Jeg er ikke ensom. Jeg har bare ikke lyst til å delta. Jeg velger vel selv hva jeg gjør og hvor jeg går, ikke sant?

Jeg trenger ikke løpe på byen for å treffe andre mennesker. Ei heller stikke bort til naboen for å slå av en prat. Jeg velger da selv hva jeg skal, ikke sant?

Jeg trenger ikke delta på jobbtilstelninger. Dette er jo egentlig en sammenblanding av jobb og privatliv. Ikke sant?
Vi trenger da å ha en profesjonell holdning til jobben? Ikke sant?

Jeg synes det egentlig er best å bruke tiden hjemme jeg da. Jeg trenger ikke å løpe hit og dit. Er jo mest stress med slikt da. Ikke sant?

Jeg vet jo inderlig godt at ingen inviterer meg uansett så da er jo det heller ingen vits i å invitere seg selv eller andre hit. Ikke sant?

Det er uansett ikke noe vits i å gå ut for å møte våren heller. Så mange rare mennesker der ute som ikke passer meg. Så bedre å sitte inne å spille Battefield 1  på PS4. Ikke sant?

Trenger heller ikke løpe livet av meg og stresse ræven av meg med trening heller. Livet er for kort til å kaste det vekk på slit. Ikke sant?

Ja, jeg vet nok at de ser på meg som den teite. Jeg vet de ser på meg som snål. Jeg vet de ser på meg som inaktiv og lat. Jeg vet de ser på meg som rar. Jeg skjønner også at de ser på meg som en taper. En som ikke passer inn. En som, ja vet da pokker jeg. Jeg vet det nok. Ikke sant? De kaller sånne som meg, ensomme. En som ikke hører til. De kaller meg alt mulig, tror jeg.

 

Det er sånn jeg lever mitt liv. Det kan vel jeg selv bestemme. Ikke sant?

Nei, jeg trenger å nyte livet her. Bak gardinene. Den jævla solen lager uansett gjenskinn i pc skjermen. Jeg trenger faen ikke å høre ringeklokken på døren. Den har jeg koblet ut. Faens tyt! Ikke sant? 

Jeg trenger kun å ligge her fordi jeg trenger ro. Ikke alle slags folk som skal fortelle meg at det er mitt eget ansvar! Hva faen vet de? Vet de hvordan sånne som meg har det? Vet de hvordan livet kan føles? Vet de at det de gjør er vondt for meg? Vet de at ikke alle er lik? Jeg er jo meg. Ikke sant?

Skjerp deg! Sier de. Ta deg sammen! Sier de. Det er ditt ansvar! Sier de. Jævla enstøing! Sier de. Stakkars dust! Sier de. Glem dusten, vi stikker! Sier de.

Jeg skulle ønske. Skulle drømme. Skulle gitt. Skulle gjerne vært. Skulle ledd. Ja, skulle ledd. Det hadde vært fint! Ikke  sant?

 

Vet du? Alt går an å endre. Håpet kan man aldri ta vekk. Ikke sant?

 

I denne lille teksten med korte beskrivelser, kan nok mange kjenne seg igjen. Mange har opplevd perioder med ensomhet og mange står i det hver eneste dag. Jeg selv tenkte slik og jeg vet at mange andre tenker slik der man sitter hjemme og kjenner på ensomhet. Ensomhet burde ikke eksistere. Men ved å forstå hvordan mange ensomme tenker kan man kanskje begynne å tenke litt på hvordan man kan gripe det an når man har venner og kjente som opplever slikt. For som sagt, “bare ved å forstå, kan man begynne å endre noe”

God påske!

#ensomhet #helse #angst #psykiskhelse #empati #helse #sosialangst #inaktivitet #bryseg #psykiatri #endring #forandring #ensom

 

Lys i mørket og lungene får svi!

 

Et kort innlegg i dag om lyset. Lyset virker på oss mennesker som ren injeksjon av helse. Men det er en type lys som absolutt ikke gjør dette.

Stearinlysene.

 

Stearinlysene vi tenner i haugevis i vintermånedene, er ikke veldig bra for pusten vår.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva tv2 kom frem til i deres skråblikk på levende lys.

Det kan være svært romantisk, beroligende, lunt og koselig med levende lys. Uansett hvilken situasjon man tenner disse stilkene med stearin og eller parafiner og eller en blanding av dette, så kan du risikere en forurensing i huset som i følge tv2 hjelper deg kan være like ille som i Beijing. Det lyder ganske ille, ikke sant?

 

Nå spørs det jo om dette innebærer at vi bent bør slutte med å tenne et lys i mørket eller legge et hjerte av lys for romantikkens del på badet eller ved senga for den saks skyld, eller om vi kan fortsette å kose opp sjel og kropp på disse kosepinnene som tross alt gir oss et lite glimt av håp i mørket.

 

Selv gjorde jeg noen søk på disse tingene når jeg fant ut at dette kunne bli et problem. Jeg kom fra til at det finnes faktisk belegg for å kunne si at det ikke er helt sturent. Men jeg fant også ut at i noen tilfeller så kan den kjemiske reaksjonen faktisk være styrkende for hjertet.

 

Jeg har ikke vitenskapelig belegg for noen av disse tingene, men jeg tar i allefall rådene fra eksperter til meg og utfører noen få endringer i forbindelse med tenningen av disse lysene.

Disse rådene deler jeg selvsagt gjerne med dere

 

  1. Kjøp lys som er lagd av stearin. De er litt dyrere, men de brenner likevel med en renere og mindre utskilling av sot.
  2. Pass på å ikke sette lysene slik at de blafrer. Settes lysene i trekk så dannes det farlige sotpartikler. Denne soten kan være helsefarlig.
  3. Ikke blås ut lysene. Av samme grunn som i punkt 2 så vil masse sot produseres og spres i rommet når du blåser ut lysene. Skaff deg en slik hette som kveler flammen eller fukt fingrene og knip ut lyset.

 

Gjør man disse enkle grepene så har man altså både muligheten til å kose seg med stemningsfulle lys, men viktigst av alt, man har redusert sot i rommet og dermed fått et sunnere inneklima.

 

Nyt dagen!

 

#stearing #lys #stemning #forurensing #inneklima #sot #helsefarlig #parafin #kos

Å titte i eget speil

 

 

Hvem er du?

 

Du som bestemte deg for ikke å gå i bursdagsselskap?

Hvem er du som forelder som sa at det var greit?

Hvem er du som hørte på de andre, og så snudde deg og lot som om det var jeg som var teit?

 

Hvem er du som lot dine egne barn bli fortalt, at det er greit å hate?

Hvem er du som synes det er greit å slå?

Hvem er du som digitalt og anonymt, velger mobberens vei å gå?

Hvem er du som velger sårende sladder å mate?

 

Hvem er du som velger å ignorere, de som før sto trygt ved din side?

Hvem er du som med dine venner i rygg, velger å knuse andres håp?

Hvem er du som ikke tok hensyn, til de som allerede ligger nede?

Hvem er du som baksnakker de som ikke er tilstede?

 

Hvem er dere som ikke tåler at andre tenker slik og slik?

Hvem er dere, som ikke liker at noen er fattig og andre er rik?

Hvem er dere som sammen skal knuse det som dere ikke forstår?

Hvem er dere som ødelegger de veier, der andre mennesker går?

 

Hvem er dere som definerer den politiske vei?

Hvem er dere som velger at andre må ofres på hver eneste haug og hver hei?

Hvem er dere som skriker om konspirasjoner, om overvåkning og vold?

Hvem er dere egentlig dere, som vil skyte hver bondeknoll?

 

Er dere virkelig her?

Er dere virkelig nå?

Er dere virkelig der ute og legger deres minefelt?

Er dere virkelig seriøse, i alle slags kommentarfelt?

 

Er dere den som leter etter alle andres feil?

Er dere den som egentlig mobber, de som reiser i båter med seil?

Kanskje det da er på tide for dere, å titte i eget speil?

 

Willy Marthinussen

Vi skulle ikke bare tatt en kaffe da?

 

Det er mye som kan sies om hva som er interessant og meningsfullt for den enkelte. Hva som er meningsfullt for deg, er ikke nødvendigvis meningsfullt for meg. Og motsatt. Heller ikke det som er meningsløst for deg er ikke nødvendigvis meningsløst for meg.

 

Paradise hotell er for meg helt meningsløst. Det er også Svenske Hollywoodfruer, doktor Phil og ja egentlig mesteparten av det som sendes på tv innen disse kategoriene. Samtidig er det også svært meningsfullt for svært mange.

 

For meg er politikk svært meningsløst slik det fremstår i dag. For de som lever av dette er det derimot svært meningsfullt. For meg er trening til du spyr og geriljaskriking hos autoritære PTèr med Amerikanske sersjantforbilder meningsløse. For de som lar seg motivere av dette er det derimot svært nyttig og meningsfullt.

 

Hat, er for meg både uforståelig og meningsløst, men for andre er dette svært altoppslukende og muligens den eneste drivkraften de har for å få sitt eget liv til å gå rundt i hverdagen.

 

Alt som handler om ekstremisme både til høyre og til venstre og hit og dit, samt ditt og datt og opp og ned, er for meg meningsløs waste of time! For meg er kardemommeloven meningsfull. For andre igjen gjennomsyrer dette livet og hverdagen. For dem er dette så viktig at det er overmeningsfullt.

 

Kardemommeloven er for noen særs meningsløs naivitet som burde diskvalifisere til å ytre seg om noe som helst. For andre er det det motsatte, altså kynisme, radikalisme, polyteisme, og andre ismer som er naivt og feil. Ja, hvor man enn snur seg så er det de andre som tar feil.

 

Vi skulle ikke bare tatt en kopp kaffe da? Vel da kommer vel tedrikkerne, øldrikkerne, brusentusiaster,cocacolikere, vanndetox`erne, Cognacklubben og tørstedrikkernes landsforening på banen og bannlyser alle kaffedrikkere. Eller er det slik at kaffedrikkerne egentlig blir litt provosert og kvalm av alle de andre som drikker andre ting? Helsikes melkedrikkere og juiceelskere!?

 

Ikke vet jeg, men jeg vet at jeg da vil velge fortsatt å støtte meg til kardemommeloven og en litt naiv fremtoning. Jeg vil fortsette å smile til alle andre enten de drikker ditt eller datt, eller hva og hvem de nå enn er. Jeg vil fortsette med å gi alle jeg møter samme behandling og samme gode ønsker selv om det for noen er både dumt og naivt. Jeg vil likevel gjøre det simpelthen fordi det passer meg. Selv om det ikke passer andre.

 

Jeg behøver ikke like alt i verden, og verden behøver ikke like alt ved meg. Slik er det bare. Andre mennesker har sine grunner og jeg har mine. Andre har sine ting de brenner for og jeg har mine. Vi trenger ikke være enige, men vi behøver da for pokker ikke å hate hverandre? Vi behøver ikke akseptere andres meninger og andre behøver ikke akseptere mine meninger? Hvorfor må dette i det hele tatt lede til hat og vold?  Det er vel nok hat i verden nå. Hat avler hat og vold avler vold. Hvem som har rett betyr mindre hvis man aksepterer at den ene siden har rett. Og selvsagt vil den andre siden til enhver tid hevde at det er de som har rett.

 

Stale Mate! Uavgjort! Null, null!

 

Og min erfaring er at man kommer lengst med et smil!

 

Så jeg sier det gjerne igjen. «Vi skulle ikke bare tatt en kaffe da?»

 

Ønsker alle en fantastisk fremtid!

 

#kaffe #hat #smile #kardemommeloven #respekt #naiv #slappav #fremtiden

Alt var bedre før. Eller?

Han stilte seg opp i stuen og kikket ut vinduet. Fra huset hadde han utsikt over hele halve Bergen.

Om nyttårsaften kunne han se ned på fyrverkeriet under seg. Ingenting å si på utsikten altså.

Han kikket raskt på klokken som hang på veggen. Enda 1 time før han kunne ringe til kompisen som bodde 4  kilometer unna. Ikke gale langt da, dessuten var det bare nedoverbakke, men kjipt hvis han ikke var hjemme selvsagt. Da var det bare oppoverbakke hjem igjen.

Året var 1980 og jeg bodde høyt oppe like ved foten av Ulriken. Tjommiene bodde alle nedenfor landåstorget. Vi hadde jo ikke mobiler den gang og det var dyrt å ringe før klokken fem om ettermiddagen. Derfor måtte vi vente til 5 før vi ringte. 

Vi gikk jo denne veien hver eneste dag. Og noen ganger flere ganger for dagen. Vi hadde også streng beskjed om når vi skulle være hjemme. Det vanlige var selvsagt at man var sent ute og måtte da ta motbakkeløpet for å nå frem i tide slik at man skulle unngå å få kjeft. Fire kilometer  i oppoverbakke med cowboystøvler, tunge nagler, langt hår og 6 kilo mc jakke!

Hadde det ikke vært for at man på denne tiden allerede hadde dampet og røykt i flere år, så hadde nok formen vært på topp. Det var den gangen ikke prioritert å være godt trent. Det å trene å røyke samtidig var også allment akseptert. Husker godt at jeg spilte fotball med gutta og halveis i kampen tok vi røykepause. Det var den gang menn var menn. Og grunnen var selvsagt at vårt image var viktigere enn vår helse.

Image var viktig for å kunne være mann. Selvsagt for å imponere damene som fløt rundt landåshallen i dunjakker, posebukser og rosa leggings. Med kreppet hår og med overlegent blikk. I allefall slik sossene var.

Vi tiltrakk oss mer frikerne vi da. Eller mer riktig så tiltrakk vi oss ingen av delene. Livet var både fint og brutalt der i røykekroken bak landåshallen.

Og oppe på kanonhaugen satt de store ungdommene og drakk. Vi kjente de godt hele gjengen. Vi små pisseknytinger drev rundt dem for å bomme røyk. Og var vi ekstra heldig så fant vi en full øl som de hadde glemt i gresset. Oh lykke! Og så gikk vi videre. Gikk og gikk.

Og det å gå var vi god på. Vi gikk overalt. Vi gikk om dagen, om natten og vi gikk mang en gang for langt i mangt og meget.  Selvsagt gikk vi fordi vi ikke hadde penger til bussen. Vi hadde imidlertid mange gode samtaler på disse turene og fikk rikelig anledning til å reflektere over livet. Og livet var enklere før. Ingen tvil om det. Vi ønsket, og drømte om å bli verdensberømt. Men bare på landås da. Noe annet var abstrakt og helt umulig.  

Youtube eksisterte ikke. Ja ikke internett heller for den saks skyld. Men god å gå ble vi. Mil etter mil. Fra toppen av foten til Ulriken og til tjommien der vi drakk te og spilte poker. Ja noen ganger drakk vi te og hørte på black sabbath og uriah heep også. Så gikk vi til landåstorget og hentet flere kamerater og så gikk vi til byen. Vi spleiset på snop eller satset våre 4 kroner på automaten nede i Natlandsveien. Isbaren Alex var et naturlig stoppested på vei til byen. Og så gikk vi til byen. Der skjedde det som vanlig ingenting så da snudde vi og gikk hjem igjen.

Vi gikk i det hele tatt mer før. Mye mer. Og det formet nok oss og skapte mer aksept for det å være vant til å gå. Det å like å gå for vår generasjon. 

Nå er vi på facebook og vi har bil. Vi har smartelefoner, epost og skype. Vi gidder da for pokker ikke å gå mer nå! Vi har da for pokker gått nok i livet!?

Er det rart vi sliter? 

Sliter med å reise oss fra stolen. Sliter med å gå i trapper. Sliter med å forstå at det ikke er tøft å røyke. Sliter med å få magemålet mindre. Sliter med å klare å få tid til alt man burde gjort for å unngå at man skal slite unødvendig mye. Sliter med å samle gutta til gåturer. Sliter med å forstå at disse turene kan være mye viktigere i livet enn å sitte på ræven å tenke at man har da for pokker annet å gjøre enn å svime rundt landåshallen. Eller for den saks skyld anywhere you go.

Ja er det rart at man sliter?
Alt var vel egentlig bedre før. Eller?

Mvh Willy

 

 

#sprek #gåtur #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst #helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #happy #80tallet

 

 

Fredag og kos

 

Endelig fredag og klar for litt kos»? Mange blir ekstra kosete når arbeidstøyet er lagt fra seg og man treder inn i kosebukse og lyden av cola som renner inn i glasset og potetgullet knaser som en godt fyrt peis. Kun deg og damen eller kun deg alene, kun deg og hele resten av familien eller deg og alle med venner. Kose seg kan man uansett hvordan det er.

 

Jeg koser meg best på Fredager med samme rutine hver eneste gang. Når maten er fortært med familien så trekker jeg inn i mancaven et par timer, legger noe godt i skålen og fyller noe enda bedre i glasset. Så spiller jeg Playstation. Min måte og avreagere på. Min lille hellige time der tanker får være tanker og jeg eksisterer kun inne i landskapet foran meg. Men bare for et par timer. Så er det slutt. Da stiger jeg ferdigkost inn i virkeligheten for å fortsette kvelden med mer kos. Foran tv apparatet nå og med kona godt plassert ved min side. Kos!

 

Nordmenn er flinke til å kose seg. Og kos det trenger vi å ta på alvor. All slags kos er av det gode. Man kan aldri få for mye kos heller.

 

MEN MAN KAN FAKTISK KOSE SEG FOR OFTE.

Det er selvsagt ikke bra å kose seg for ofte. Særlig ikke hvis kosen innbefatter usunne ting. For mye av det gode kan redusere kosefaktoren over tid og da er det ikke kos lenger. Når kosen har blitt til diverse plager, uvaner og avhengighet vil det ikke være så kos å møte Fredagen lenger. Verken for deg selv eller familien og venner.

 

Men at kos er sunt? Det er det ingen tvil om! Kos i moderate mengder og i moderate frekvenser føre til at kropp og sinn takler livet bedre.

 

Så kos deg skikkelig i helgen!

Mvh Willy

Annonser:

  

#kos #Sunn #fredagskos #helse #venner #familie #kona #kjæreste