Takknemlighet i helsevesenet

Reklame |

 

Casall//Nike//Bliz Active//adidas//Silva

 

Jeg har som noen av dere vet, jobbet i mange år som rørlegger før jeg ble ergoterapeut for snart 15 år siden nå. Dette har nok vært det beste som har skjedd meg i livet. På svært mange måter. For dem som kjenner meg så vet dem at jeg er en person med mye følelser og med en stor empati for andre mennesker. Spesielt de aller svakeste i samfunnet har en spesiell plass i hjertet mitt.

Empati er evnen til å sette seg inn i andre menneskers situasjon som om den er din egen. Dette er jeg som ergoterapeut svært opptatt av hver eneste dag når jeg treffer mennesker som av ulike grunner har fått satt livet sitt på vent eller har fått alvorlige sykdommer å hanskes med i livet.

Jeg er takknemlig for at livet har gitt meg anledning til å få lov til å hjelpe andre i en vanskelig situasjon. Mer enn noen aner er det å se folk bli bedre av treningen jeg gir, en ubeskrivelig takknemlighet for den muligheten jeg er blitt gitt i form av yrket mitt.

Det å prate med mennesker som har det vanskelig og få dem til å smile i en alvorlig situasjon, er en gave. En takknemlighetsgave som jeg bærer med meg i meg selv resten av livet. Jeg har faktisk betydd noe for ganske mange mennesker i løpet av de snart 15 årene jeg har virket som ergoterapeut. Jeg har fått anledning til å bli kjent med mennesker som ikke er her lenger, men som viste meg hvilken enorm takknemlighet de hadde over de minste ting som jeg kunne bedre i hverdagen for dem. Jeg har fått anledning til endre livet til svært mange på en god måte og som i dag har det bra på grunn av den forskjellen jeg har gjort. For dette er jeg evig takknemlig for å få lov til å ha opplevd.

 

Jeg har gjennom alle disse årene møtt svært mange kolleger i alle slags yrker innen helsevesenet. Utrettelig og med et fast smil og høy kompetanse sloss dem hver eneste dag for at de svakeste blant mennesker vi møter skal ha det best mulig. Der manglende hender og høyt press ikke gjør dagene deres lette, er de på plass for å hjelpe. Der sinte, redde og frustrerte pårørende og pasienter møter helsevesenet med kjeft, utskjelling, trusler og andre utslag av deres redsel og følelse av maktesløshet, der smiler man tappert og fortsetter å gi av sin empati og kjærlighet for andre mennesker. Vel vitende om at det er krisen hos de pårørende og pasienter som gjør at de blir redde og sinte. Jeg er evig ydmyk og takknemlig for å få lov til å arbeide med slike kolleger.

Jeg er så takknemlig for å få lov til å bidra med min egen kompetanse og menneskekunnskap blant et av verdens beste helsevesen. Takknemlig for at vi i Norge har noen av verdens beste leger som redder livet vårt når noe er galt og ulykken er ute. Takknemlig for alt jeg har lært av alle jeg har møtt. Mest takknemlig for alt jeg har lært om selve livet av de mange pasienter og familier jeg har møtt i disse 15 årene. Jeg er evig takknemlig for å ha lært og hørt om hvordan dere liv har vært. Jeg husker alle historiene fra dem som ikke er her lenger. Mange av dem hadde bare meg og noen få andre å fortelle historien til. Ensomme eldre mennesker hvis familie ikke var der lenger for dem. Jeg husker alle.

Jeg er ergoterapeut. Jeg reiser hjem til folk og trener dem opp igjen. Jeg er ergoterapeut og jeg kompenserer for tapt funksjon der rehabilitering ikke lenger virker. Jeg er ergoterapeut og jeg hører deres historier. Jeg er ergoterapeut og jeg er evig takknemlig.

 

 

 

 

Calvin Klein//IsaDora//Schwarzkopf Professional//Biotherm//Proraso

Gulvlegging i funkisbolig

Reklame |

 

Fila//Converse//Salomon//Salomon//Converse//Lacoste//adidas Originals

 

Hei alle fine folk!

Både i går og i dag har vi som hverdagsaktivitet og hjelpende hånd begynt å legge nytt gulv i funkishuset til min datter, svigersønn og deres lille familie. I tillegg til at det selvsagt er veldig kjekt å hjelpe til, blir man også gjennomtrent.

For det å legge gulv er en jobb som faktisk aktiverer alle kroppens muskler. Bare tenk på alle bevegelsene man får i et repeterende mønster gjennom noen timer med denne aktiviteten. Det blir mye bøy og tøy. Dette er knallgod trening for kroppen. Jeg synes at hverdagsaktiviteter er undervurdert av og til. Man MÅ ikke gå på gymmen for å få inn en dose trening.

Å legge gulv er dessuten både motiverende og moro.

Funkisboligen fra 1970 trengte full renovering og da er det veldig gøy å kunne hjelpe ungdommene våre med ulik hjelp. Enten det er praktisk hjelp i forhold til handymanoppgaver, eller som barnevakt.

Og som sagt er det godt for kropp og sinn å få gjort noe fornuftig.

For meg med smerter er det veldig lett å si at det er for tungt. Det er det for veldig mange vet jeg. Enten det er rygg, knær eller ledd som lider, ja så er det forsket på effekten av bevegelse som noe bra. Det verste man kan gjøre er å være inaktiv. Om ikke annet er mulig så er bare det å være med bra for deg. Jevnlig bevegelse er god medisin for kroniske smerter og hva er vel bedre da enn å legge gulv i en funkisbolig fra 1970?

Ha en nydelig Søndag folkens

mvh willy

 

 

Du er et ra..høl og en spyflue!

Reklame | Converse

Converse//Converse//Converse

 

Akk, ja.

Innleggene mine om sinte gamle menn og sinte, rasende gamle menn fikk endel oppmerksomhet. Spesielt etter at et av dem ble publisert i Bergens Tidende.

Jeg hadde jo forventet endel sure kommentarer og usaklig argumentasjon, men man blir jo likevel litt satt ut når sjikanerende kommentarer treffer en. Jeg har nå blogget siden Desember 2017 og har skrevet over 500 innlegg. Mange er publisert i aviser.

Det er altså når jeg påpeker at folk må være snille med hverandre og ikke spre skittkasting i debatter at jeg får mine første sure angrep på min person. Folk må selvsagt mer enn gjerne være uenig med meg i de meninger jeg står for. Det lever jeg godt med, men personangrep, sjikane og usakligheter bør man jo kunne holde seg for god for?

Så fra å kritisere dem som sjikanerer i offentlig debatt og hylle mine meningsmotstandere som argumenterer på en voksen og god måte, til å være en som kun er ute etter å kjefte på sinte gamle menn er det jo et sprang.

Jeg mistenker jo at det sitter langt flere sinte gamle menn og damer der ute som kun vil høre det de ønsker selv å høre. Dette er synd for den offentlige debatten fordi de som argumenterer uten hets minimeres og overskygges av simpel lavmålsargumentasjon.

Made my point, now i can shut up!

Willy

Ikke bare sinte, men RASENDE gamle menn!

Reklame | Playboy, converse

 

PLAYBOY FOOTWEAR//Converse//Playboy//Playboy//Converse

 

Akk den villfarelse mange lever i. Hverdagen må jammen være en endeløs bølge av forvirring og misforståelser for ganske mange. I dag publiserte Bergens Tidende et av mine blogginnlegg om sinte gamle menn. Innlegget finner du her.

Det tok ikke lang tid etter at dette ble publisert at de første kommentarene kom om at jeg var en klimaekstremist som egentlig var ute etter å kneble mine meningsmotstandere. Til dere: Les artikkelen!

Det tok heller ikke lang tid før jeg ble bedt om å innrømme at jeg kjørte el bil på grunn av økonomi. Til deg: Les artikkelen!

Det tok heller ikke lang tid før noen begynte å vri hetsen som ytres til å ikke gjelde Greta Thunberg, men apparatet bak henne. Til dere:Les artikkelen!

Bare slik at det er HELT AVKLART:

Jeg er ikke en klimaekstremist. Jeg er bekymret for fremtidens miljø og klimaproblemer, ikke for min egen skyld, men for mine barn og barnebarn og oldebarns skyld. Det er vel ikke særlig egoistisk? Å tenke på dem som kommer etter meg mener jeg?

Ja jeg kjører el bil. Både for økonomiske, men også for å bidra med min lille bit til en renere luft. Når jeg er ute å løper kjenner jeg nemlig godt når det kommer en diesel eller bensinmotor kjørende forbi. UBEHAGELIG! Og er jeg ekstra egoistisk så innrømmer jeg glatt at det irriterer meg. Men hvis jeg kjenner det så gjør vel andre det også. Derfor har el bil kjøring blitt noe bra for meg. Og andre som løper langs veien. Også barna som er på vei til skolen.

For alle som trodde jeg ville kneble deres rett til å ytre deres mening! LES ARTIKKELEN!

Her skriver jeg klinkende klart at jeg fremmer debatt og ulike syn. Det er vår rett til å gjøre dette. Jeg dømmer IKKE mine meningsmotstandere. Det jeg derimot retter pekefingeren mot er MOBBING, DRITTSLENGING; FAKE NEWS, POLARISERENDE RETORIKK, HÅNING, OG KARAKTERISTIKKER MOT ANDRES MENINGER VED BRUK AV SPYDIGHETER SOM IKKE HØRER HJEMME I VOKSEN DEBATT.

 

Det er vel ikke så mye forlangt å kunne kreve et debattklima som ikke er personrettet og hatefullt, men å kunne kreve skikkelig, voksen og redelig debatt?

Når jeg skriver sinte gamle menn så er det bare å ta en titt på profilene til de som ytrer seg hinsides all folkeskikk. Ja folk sjekker faktisk profilen deres. Et overveldende flertall er relativt voksne menn. Dette er ikke noe nytt. Det er jo underlig at de som aldri kommer til å oppleve de største krisene fordi de ikke er her lenger om noen år, faktisk er de som er mest opptatt av å hindre klimakampen til de unge og de voksne som våger å delta i en debatt som tidvis kan skremme vannet av normale mennesker.

Igjen, jeg er ingen klimaekstremist eller ekstremist i noen form. Jeg er en helt vanlig fyr som ønsker at mine etterkommere skal kunne ha et beboelig klima. Dessverre så er det mange sinte gamle menn og damer som ikke lenger er bare sinte, men tvert imot rasende fordi jeg ønsker å gi min skjerv til debatten. Jeg ønsker KUN et debattklima der normal folkeskikk og respekt for sine meningsmotstandere ivaretas. Hvis dere er rasende og sinte for dette, ja så er det synd. Ikke overraskende, men synd.

Mvh Willy

Sinte gamle menn!

Reklame |

Playboy//Bodylab Herre T-shirt//Richmond & finch

De musikalske dvergene, et kjent Bergensband, skrev om disse sinte gamle mennene i en låt. Og om sangen og låten var av den musikalske sorten, vel så er virkelighetens sinte gamle menn det ikke. For makan til umusikalske unoter som fremføres i offentlig debatt skal man lete lenge etter.

 

Jeg snakker selvsagt om klimafornekterne. Denne gruppen av folk som kategorisk avviser menneskeskapte endringer og attpåtil viser til forskning for å forklare eller forsvare sitt syn. Sinte og frustrerte er de også. De avviser glatt den massive og VALIDE forskningen om at klimakrisen er menneskeskapt og at det er overveldende konsensus om dette blant verdens forskere. Deriblant ledende forskning. Nei det kan vi ikke høre på, det er en konspirasjon fra folk som kjører elbil. 

 

Også ledende politikere virker å være sinte. I hvert fall noen av dem. 

Kanskje Carl I. Hagen, som fremstår som en innbitt motstander av klimakrisen er en av dem som ønsker at vi som eier og kjører en elektrisk bil  burde våkne opp. Fordi disse sinte gamle mennene synes at vi som kjører elbil er siste sort. En gruppe miljøforkjemper idioter hvis livsoppgave er å snylte på samfunnet og attpåtil peke nese til de som ikke har elbil. Er det slik? Er det derfor de sinte gamle mennene også lar seg true og provosere av miljøforkjemperne? Er det derfor de angriper og slenger dritt om Greta Thunberg? Er det derfor de er så steike sinte? Forskningsbasert kunnskap som er faktasjekket, synes som om de sinte gamle menn ikke tar så nøye. 

 

Hvorfor er de egentlig så sinte? Har de grunn til dette? Kan man forstå frustrasjonen og sinne?

Etter min mening, et absolutt nei.

 

Ta oss som eier og kjører en elektrisk bil . Ja vi har fordeler. Går dette utover noen? Fører dette til at de som ikke har el bil ikke har råd til mat og regninger? Er det vår feil at myndighetene legger til rette for at flere skal kjøre grønt? Er det vår feil at sinte gamle menn i dieselbiler må betale mer i bompenger? Kanskje det er den “fæle” Greta Thunberg sin skyld? 

 

Det er både skremmende og patetisk og se alle angrepene på denne unge kvinnen som bærer sine meninger frem. På toppen av det hele bruker hun sin ytringsfrihet. Jeg har enda ikke hørt henne banne. Det er mer enn de simple angrepene på person som de sinte gamle menn gjør. Det er skremmende at voksne og sinte gamle menn bruker sin stemme og ytringsfrihet på en såpass simpel måte som enkelte gjør. Det viser et lavmål som ikke er verdig verken såkalte politikere eller andre for den saks skyld. Når ble simpel drittkasting og håning av unge meningsmotstandere greit, liksom? Greta Thunberg er 16 år! Disse gamle sinte mennene synes at det er helt ok å ytre de simpleste karakteristikker mot barn. Hyggelige mennesker dette..

 

Ingenting med klimakrisen går utover de sinte gamle mennene verken økonomisk eller på noen annen måte. Annet enn selvsagt at de tror deres mulighet til å velge hva de vil i fremtiden, forsvinner?

Det jo slik at det er ingen som tvinger noen til å kjøpe elbil?

 

Carli Ivar Hagen fikk da også kaffen i halsen da han trodde at vi nå skal ta fra ham og hans meningsfeller muligheten til å spise rødt kjøtt.Vel, dette skjer ikke i vår tid. Du vil fortsatt kunne nyte en feit American burger om det er ditt valg også i fremtiden. Så hvorfor så utrolig sint?!

 

Ja hva er de sinte gamle menn så sinte for? Jeg forstår det ikke. Det må da være utrolig slitsomt å gå rundt å være så irritert og sint på alt dette?

 

En verden er i endring!

Verden er i endring enten man liker det eller ei. Ingenting verken du eller jeg sier vil stoppe dette. Avgifter, bompenger, politikere som lover og lyger finner man i alle regnbuens farger i norsk politikk. Hva kan du gjøre med det? Ikke en dritt. Joda man kan stemme, men dette med miljøet vil ikke endres uansett hvilke farger som bestemmer. Det har vi sett de siste 6 årene med blått og det samme var det når rødfargen dominerte regjeringen. 

 

Jeg også har mine meninger om mye, men jeg er da verken sint eller frustrert over alt det stupide som av og til ytres både her og der. Jeg for min del synes det er helt greit å mene hva man vil, men alvorlig talt så går det pokker meg en grense et sted. En anstendighets grense. Mangel på vanlig folkeskikk ville vi kalt det før. Ikke skjult personangrep bak ytringsfriheten. Til det burde vi faktisk holdt oss for gode til å gjøre.

Mvh willy

 

52 år og gamer!

Reklame | converse

 

Converse//Converse//Converse//Converse//Converse

 

Hei alle fine folk!

 

Ja som overskriften sier så er jeg altså blitt 52 år gammel. Hauggammel og olding for mange av dagens unge spillfantaster.

 

Men jeg har også en aldri så liten hemmelighet. Jeg er nemlig en 52 år gammel svoren gamer. Mitt foretrukne spill er BF5 som vi sier på gaming språket. BF5 er altså da en forkortelse av Battlefield 5. Et historie krigsspill der oppdraget går ut på å ta eller forsvare ulike stillinger. 

 

Handlingen er lagt til 2 verdenskrig og det er action og spenning fra første skudd. Her kan altså eventyreren i meg få fritt spillerom. Jeg kan få kjøre originale tanks, fly gamle fly og plaffe løs med gamle våpen. Alt i en pakke med grenseløs spenning og moro. Alt hva en gamlis trenger for å hente frem avkobling og hjernetrim.

 

Det egentlige kule med dette er når kompisene til guttungen synes at han har en steike kul far og han selv selvsagt synes det er dødskleint, ha ha. Flere som har det slik eller? Gamle gutter er fortsatt gutter, ikke sant? Da er det vel egentlig helt innafor å være den som er den kule gamerfaren. Så får egentlig bare guttungene synes det er kleint.

 

Jeg synes som far at man har en soleklar plikt på seg å følge med på hva som skjer. Når jeg vokste opp husker jeg godt at jeg sa til meg selv at jeg aldri ville bli en av disse avislesende kjedelige gamle gubbene som var mer vanlige før. Heller være litt sporty og smågal/kul enn å miste evnen til å leke. Synes nå jeg i alle fall!

 

Hilsen willy

 

Reisetips for livsstilsreiser

 

Livsstilsendring

 

Reklame//annonselenker

Hei i dagen gode mennesker!

 

Det er meninger i fleng inne i hodet mitt om dagen og hvilken flaks at man da er blogger på si, ikke sant?

 

I dette innlegget vil jeg reise. Min reise. Eller kanskje det er din reise? En reise som tar deg med til motivasjonens land. Til selvrespektens og gledens byer der hovedstanden heter changetown.

 

Der er til changetown jeg vil reise med dere i dag. Det er en reise full av motsigelser, unnskyldninger, oppgitthet og gammel stahet, bare for å nevne noen av de utfordringene vi møter på veien.

 

Hva er din grunn til å reise?

 

Vi har vel alle våre grunner. Jeg har mine og du har dine. Mange er felles, men med individuelle forskjeller. Og vi reiser jo alle med ulik bagasje. Det er ikke sikkert at vi har så mange felles verktøy i reisevesken vår, men vi har alle kompetanse til å bruke det verktøyet vi har fått utdelt på reisen. Når vi reiser så er kofferten fylt med bagasje som er tung og slitsomt å dra med seg, men vi ønsker virkelig å kvitte oss med den delen av bagasje som er helt unødvendig.

 

Livsstilsreise er en prosess og en reise inn i seg selv. På mange måter er det også et oppgjør med sin egen fortid og nåtid samt et målrettet blikk på sin egen fremtid.

 

Det er altså et knallhardt oppgjør med seg selv, sine holdninger, sine nære og sine posisjoner i livet der det er disse ofte truer reisens formål og muligheten til å nå reisens endelige stoppested. Og når jeg sier truer, så er det jo ikke slik at de står langs reiseruten som landeveisrøvere som ønsker å ta fra deg alt. Nei, der er mer slik at hjertevarme og kjærlighet samt en ørliten dråpe misforstått godhet opp det hele, er med å enten senke reisetempoet ditt, eller få deg til å stoppe helt opp. Ingenting av dette er et gode på en livsstilsreise.  

 

Lær dine omgivelser å bli et god reisefølge

 

Man må heller lære omgivelsene hvordan man reiser og hvorfor. Ærlighet i denne reisen er ditt viktigste reisefølge. Vær ærlig, fortell dine omgivelser hvorfor det er viktig for deg å endre livet til noe du synes er bedre. Fortell dem hva det er du ønsker å oppnå og hvordan du har tenkt å reise. Fortell dem om hva du har i bagasjen og hvorfor det er viktig for deg at de ikke gir deg kompenserende hjelp, men heller oppmuntrer, støtter og ligger tilrette for deg på endringsreisen din. Husk at du vet best hvordan du fungerer og hva du ønsker. Lær dem å bli et godt reisefølge og en god kartleser, men husk at det er DU som sitter ved rattet.

 

Ta et oppgjør med egne meninger og holdninger

 

Selvransakelsens time er en klisje muligens, men en nødvendig del av reisens start. Spør deg selv om hvor du er i livet og hvor du ønsker å være. Ikke ha begrensninger, men heller en dyp realisme i mot reisens mål. Spør deg selv hvorfor du ikke har nådd dette enda. Kan det tenkes at det du tidligere har gjort, ment og vært sta på rett og slett IKKE HAR VIRKET? 

Og hvorfor har det ikke virket? La oss ta noen reisetips.

 

 

  • Reisetips 1: Stahet. 

 

Er du av den sta typen som bruker staheten din til noe negativt? Altså til å opprettholde en tilstand som du kjemper mot å forandre? “Jeg skal endre noe, men faen ikke på bekostning av…” Kjenner du deg igjen i dette utsagnet så er sjansen stor for at du kjemper en kamp mot deg selv. Du er altså din egen verste fiende. Legg det vekk og si heller til deg selv at det nå er på tide å åpne nye dører og reise steder der du ikke har vært før.

 

  • Reisetips 2. Konsentrasjon. 

La fortid være fortid og ikke fyll reisevesken med dårlige minner. Dette blir for tungt å drasse på. Samtidig er det slik at fortid faktisk er forbi. Gone. Ferdig. Det er ingentig du kan endre på det som ligger bak deg. Du kan kun trekke med deg erfaringer på godt og vondt. Hjernen er jo slik laget at du faktisk kan ta bevisste valg i hverdagen. Ta da et bevisst valg om å ta med deg alle de gode minnene og la alt det unødvendige og dårlige ligge igjen når du reiser.

 

 

  • Reisetips 3. Holdning og miljø. 

 

Gjennom et liv og levde erfaringer, opplevelser og miljøer man vokser opp i så lærer man å bli god på å passe inn de steder man er. Man adapterer ulike holdninger og meninger som er godkjent og tilpasset det miljøet vi er i. Simpelthen for å passe inn og bli godtatt i flokken. Men hva hvis miljøet gir deg holdninger og meninger som er skadelig for deg? Et eksempel vi alle kan relatere til er hvis man er i et rusmiljø eller et miljø som til stadighet sørger for å utsette deg for store kroppslige og negative helsemessige påvirkninger. Det er da lett å se at du ikke sier at dette er digg, ikke sant? Men hva hvis miljøet ditt er tilsynelatende veldig bra? Er det da uheldig? Kanskje. Her kommer ærlighet inn. Har miljøet en negativ påvirkning på din helse? Hindrer holdningene deg i å reise mot målet? Ærlighet varer lengst. Reis med lett hjerte.

 

Dette ble et litt langt innlegg i dag, men jeg håper likevel jeg fikk sagt noen gode tips til deg som skal starte din egen livsstilsendring og endringsreise mot Changetown. Det er ikke umulig enten det dreier seg om vektproblematikk, rusproblematikk eller andre endringer i livet man vil ta. Det å lukke dører til fortiden vil også gi deg muligheten til å åpne nye dører og møte nye mennesker. Reis med minst mulig bagasje og legg fra deg ting du ikke trenger etterhvert som reisen skrider frem. Målet kan være vanskelig å se, men tålmodighet er en dyd. Det kan til og med hende at livsstilsreisen er ditt egentlige mål? At du aldri kommer frem, men som meg, trives med  reise hele tiden? Kan hende at selve veien er reisens mål? Kun du selv vet svaret på det.

 

Bon voyage!

 

Et lite eksempel her på coaching fra meg 

Hilsen willy

 

MANFLU!

Reklame | better bodies

manflu

 

Better Bodies//Better Bodies//Better Bodies//Better Bodies//Better Bodies

 

God, “host,” morgen folkens!

 

Ja, så slapp jeg ikke unna jeg heller. Jeg kjente det i går. Eller mer korrekt i helgen så ante jeg at noe var på gang. Hele fredagen var jeg jo på livredningskurs og der fikk jeg jo den litt kjipe gleden av å fryse litt innimellom. Og siden vi mennesker elsker å skylde på alt mulig annet enn oss selv, så var det selvsagt her jeg legger skylden på det som nå er blitt til et utbrudd av livsfarlig og fullstendig knusende utbrudd av forkjølelse. Eller jeg tenker vi kaller en spade for en spade og går for å kalle det influensa med en gang.

 

Alle rundt meg på jobben har vært borti det samme og også her i familien har guttene mine hatt befatning med denne tilstanden som jo rammer oss menn spesielt hardt. Det må jo være en grunn til at dette har blitt en egen medisinsk term kalt MANFLU.

 

Det måtte jo komme til meg også. At det startet på Fredag den 13 i tillegg, bekrefter at det finnes mer mellom himmel og jord også, ikke sant?

 

Uansett så synes jeg akkurat nå FRYKTELIG SYND PÅ MEG SELV!

 

I følge min kone som kaster et litt skrått blikk mot meg innimellom, et blikk som ikke akkurat lyser av sympati, men er mer farget over et litt overbærende men kontant “sutretryne” blikk, er det et av hovedsymptomene ved manflu, at man synes umåtelig synd på seg selv.

 

Jeg kan bekrefte dette og bruker det selvsagt til å understreke for meg selv at situasjonen er alvorlig. Alle ledd verker og hodet kjennes ut som det skal tilbake på 80 tallet og på konsert med Motorhead. Vi var liksom litt ferdig med 80 tallet da…

 

Uansett, så er jeg jo selvsagt ikke på jobb når situasjonen er slik. Når man arbeider med mennesker så har man et særlig stort ansvar for å ikke smitte andre. 

 

Jeg ruller meg inn i ullteppe her jeg ligger og min kone serverer meg kaffe på sofakanten. Det kjennes litt bedre akkurat når jeg svelger en liten slurk. Jeg kjenner imidlertid godt at jeg nesten ikke har krefter igjen til å løfte koppen og skulle vel egentlig ønske at noen hjalp meg med å drikke. Jeg bruker mine siste krefter på å be min kone om å skru på tv apparatet og finne en episode av “Ancient aliens” på History channel. 

 

Så til alle oss menn der ute med alvorlig grad av manflu. Sett pris på dem som hjelper dere til å overleve denne funksjons ødeleggende tilstanden av influensa. Sett pris på vissheten om at det går over og kanskje det da drypper et lite korn av sympati mot deg fra dine omgivelser.

 

Nå er jeg litt for svak til å skrive mer, men ønsk meg gjerne god bedring i kommentarfeltet…”snufs, host”

 

Willy

 

E du sinnsyk eller!?

Reklame |

Crazy!

 

Polar////Garmin

 

E du sinnsyk mann?! Ja dette er jaggu lett å slenge ut i tide og utide, ikke sant?

 

Selvsagt er det et uttrykk som ikke vanligvis har den meningen som det den egentlig har. Eh, skjønner? Altså er det veldig lett å slenge ut uttrykk som egentlig ikke er ment å såre mottakeren.

 

Men hva hvis man er litt sinnsyk?

 

Ja, er ikke vi alle litt sinnsyk i gjerningsøyeblikket? Det er i alle fall en god unnskyldning når vi har bæsja på leggen i en eller annen sak, he he.

Men altså, hva med dem som sliter med depresjon, angst, bipolare eller andre psykiske lidelser? Er de sinnsyke eller?

 

Ja, på en måte er de jo det når psykisk sykdom defineres som en lidelse i sinnet. Altså en sykdom i sinnet. Sinnsykt, ikke sant?

 

Derfor er uttalelser som egentlig ikke er vondt ment for de mange, potensielt sårende for dem som har en lidelse et sted helt øverst.

 

På samme måte er det mange kraftuttrykk som er allment akseptert og i de fleste settinger innafor å dra frem, men for noen vil det faktisk svi dypt inn i sjelen. Ser dere poenget?

 

Jeg har blitt mer og mer bevisst dette og har derfor skifte ut mye av “Gatespråket” til å tenke igjennom om de uttrykkene jeg smeller til med faktisk kan være sårende for mottakere. Vi trenger da ikke fyre løs til våre omgivelser med ord som 

 

“Er du sinnsyk?” Og andre liknende uttrykk.

 

Nå skal vi selvsagt passe oss vel for å ende opp som krenka i alt og ett, men både dagens kommentarfelt, daglig tale, debattforum, slengkommentarer på jobb eller i sosiale settinger og så videre, kan det være fornuftig å tenke igjennom hva man ytrer.

 

Det handler vel egentlig om vanlig folkeskikk og en empatisk tilnærming til våre omgivelser? Og det handler om vårt bidrag til å holde på gode holdninger og ikke fremme dårlige holdninger rundt oss. Vi trenger jo ikke å synke ned i flåsing og pissprat eller?

 

Jeg tenker i alle fall igjennom hva jeg sier. Det burde kanskje flere gjøre? Hva synes dere? Tenker man egentlig igjennom dette i dagligtalen? Er det nødvendig å moderere seg mer i samfunnet generelt? Er det for mye “gatespråk” i ordskiftet i dag? Eller bør vi lære oss å tåle mer?

Mvh willy

 

Herre min hatt!

Ergoterapeutens ulike hatter

 

God morgen til hele Norge!

I dag er det jobb igjen og jeg er klar for en ny uke somi jobben som ergoterapeut.

I kommunehelsetjenesten er arbeidet svært variert og på hattehyllen ligger det flere forskjellige hatter.  I det ene oppdraget er jeg en terapeut som vurderer hjelpemidler, i det neste en som trener opp folk med ulike funksjonsnedsettelser. Neste øyeblikk er hatten for friskliv og gruppetrening der livsstilsendring er fokus, før jeg skifter til hatten for balansegruppen.

Herre min hatt ikke sant? 

Men, nettopp fordi jeg har så variert dag gjør at yrket er så spennende. Jeg stortrives med dette fordi jeg mest av alle hattene jeg har får anledning til å bruke menneskehatten, eller relasjonshatten om man vil.

Alle hattene inkluderer også selvsagt coach hatten. Livsstilscoaching er en hatt jeg virkelig digger. Her får jeg anledning til å bruke flere hatter som trenings og PT hatten, hypnose, og motivasjonshatten, og selvsagt også blogger hatten. Ikke verst sant?

Ergoterapiyrket kan virkelig anbafales. Neste uke tar jeg også på meg veilederhatten. Da skal jeg veilede og fortelle nye studenter om hva som gjør det så flott å være ergoterapeut.

Ha en nydelig uke folkens!

Mann for sin hatt

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top