Reklame | 
E du sinnsyk mann?! Ja dette er jaggu lett å slenge ut i tide og utide, ikke sant?
Selvsagt er det et uttrykk som ikke vanligvis har den meningen som det den egentlig har. Eh, skjønner? Altså er det veldig lett å slenge ut uttrykk som egentlig ikke er ment å såre mottakeren.
Men hva hvis man er litt sinnsyk?
Ja, er ikke vi alle litt sinnsyk i gjerningsøyeblikket? Det er i alle fall en god unnskyldning når vi har bæsja på leggen i en eller annen sak, he he.
Men altså, hva med dem som sliter med depresjon, angst, bipolare eller andre psykiske lidelser? Er de sinnsyke eller?
Ja, på en måte er de jo det når psykisk sykdom defineres som en lidelse i sinnet. Altså en sykdom i sinnet. Sinnsykt, ikke sant?
Derfor er uttalelser som egentlig ikke er vondt ment for de mange, potensielt sårende for dem som har en lidelse et sted helt øverst.
På samme måte er det mange kraftuttrykk som er allment akseptert og i de fleste settinger innafor å dra frem, men for noen vil det faktisk svi dypt inn i sjelen. Ser dere poenget?
Jeg har blitt mer og mer bevisst dette og har derfor skifte ut mye av “Gatespråket” til å tenke igjennom om de uttrykkene jeg smeller til med faktisk kan være sårende for mottakere. Vi trenger da ikke fyre løs til våre omgivelser med ord som
“Er du sinnsyk?” Og andre liknende uttrykk.
Nå skal vi selvsagt passe oss vel for å ende opp som krenka i alt og ett, men både dagens kommentarfelt, daglig tale, debattforum, slengkommentarer på jobb eller i sosiale settinger og så videre, kan det være fornuftig å tenke igjennom hva man ytrer.
Det handler vel egentlig om vanlig folkeskikk og en empatisk tilnærming til våre omgivelser? Og det handler om vårt bidrag til å holde på gode holdninger og ikke fremme dårlige holdninger rundt oss. Vi trenger jo ikke å synke ned i flåsing og pissprat eller?
Jeg tenker i alle fall igjennom hva jeg sier. Det burde kanskje flere gjøre? Hva synes dere? Tenker man egentlig igjennom dette i dagligtalen? Er det nødvendig å moderere seg mer i samfunnet generelt? Er det for mye “gatespråk” i ordskiftet i dag? Eller bør vi lære oss å tåle mer?
Mvh willy
Eller kanskje man ikke skal henge seg altfor mye opp i språket, – det vil uansett stadig være i endring? Jeg kjenner flere bipolare, og en schizofren, samt folk med andre psykiske diagnoser. De bruker jo samme uttrykket selv til andre. Jeg tenker at det er mye bedre å behandle folk likt og normalt og ikke være opphengt i diagnosene de måtte ha slik at man skal passe på altfor mye? Det kan bli litt kunstig. Litt som før i tiden da man nærmest skulle lære ungene at det var synd på folk i rullestol. Det vil de i rullestol ikke ha noe av. Helt enig.
Ordet “idiot” står forøvrig som offisiell betegnelse i de eldre folketellingslistene på sannsynligvis mer eller mindre psykisk utviklingshemmede. Det bruker vi ikke på dem i dag, men gjerne på både oss selv og andre som gjør en tabbe, og det anvendes både med sinne og humor, alt etter situasjonen. 😁 Man brukte også ordet “tulling” på dem. Det er jo også et ord som anvendes på en annen måte nå.
Hei Oldie. Et veldig godt innspill der. Jeg er enig i det du skriver, men var for å ikke modere seg i dagligtale. Helt enig i at språket er i en endring hele tiden, men jeg synes likevel at mange i dag bruker ord i tide og utide som er sårende. Og mange ganger er de jo også sagt for å såre.
De eksemplene du nevner er gode eksempler på det som er innafor i mange settinger, men også feil å bruke i andre settinger. Det jeg vil frem til er at disse grensene i dag synes å ha blitt flyttet i negativ retning. Alt i alt handler det vel om vanlig folkeskikk.
Takk for fin kommentar
Mvh willy