folkeskikk

Livet sånn generelt, meninger om mangt05.07.2020

Smil til verden!

Hei alle fine folk!

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

I dag skriver jeg noen ord om det å inneha alminnelig folkeskikk, moral og rett og slett respekt for sine medmennesker.

Hva er det med enkelte av oss mennesker og trang til å oppføre oss dårlig og uhøflig mot andre?

I trafikken, i kassakø, i kommentarfelt, ja, egentlig der mennesker ofte er i kontakt med andre mennesker. Det kjeftes, skrikes, lures, baksnakkes, mobbes, lyves, shames og mer til av de minste grunner.

Empati, respekt og det å unne andre vel, synes noen ganger som fremmed og totalt fraværende for enkelte mennesker.

Noen mennesker angriper deg før de egentlig har innledet en dialog med å si hei. Bare å høvle over andre for å være sikker på at man får fremmet seg selv mest mulig, liksom.

Trafikken og køer er et slikt område. Er du litt for treg eller litt for rask så er det garantert at noen flipper opp fingeren eller sitter å skriker ut i tomme luften. Skulle likt å målt blodtrykket deres når de utsettes for ting de overhodet ikke kan påvirke uansett. Hva faen, liksom? Eller ved å skjelle ut andre, enten det er kassadamen på butikken eller sine medmennesker i kinokøen. Hva er det egentlig som er galt med slike folk? Hva tror dem at dem oppnår? Ja annet enn høyt blodtrykk og stress til egen kropp og sjel? Og det faktum at andre mer tålmodige sjeler tenker sitt om hvilke type dette er. Man legger ikke akkurat inn aksjer om å bli årets fine sjel. Men felles for denne uhøflige og ubehøvlede oppførselen er jo at det er ALLE andres feil.

Offerrollen er jo ikke helt ukjent for slike typer.

Men, altså. Ærlig talt. Hva er hensikten med å oppføre seg slik mot andre? Ikke blir man godt likt, ikke oppnår man gevinst, ikke kan man endre noen andre til å bli samme type idiot som dem selv. Så hva pokker er hensikten? Annet enn en iboende trang til å lage ekstra mye kvalme?

Særlig folk som driver å skjeller ut systemer, politikere, andre land, og mennesker de ikke kjenner i kommentarfelt er det vanskelig å forstå. Tror man virkelig at systemet endres fordi man kaller land, politikere eller systemer for duster og det som verre er?

Det eneste man i bunn og grunn oppnår er å straffe seg selv med økt frustrasjon, stress, sinne, høyt blodtrykk, muskelspenninger, hodepine, ja og det faktum at andre mer oppegående mennesker ikke tåler trynet på deg. Er det virkelig verdt det?

Nei, jeg fatter ikke poenget med å fare rundt å spre dritt i tide og utide uten mål eller mening. Det må da være bedre å inneha en viss tålmodighet og sinnsro. Spesielt når man likevel ender opp som en dust ingen liker og med kropp og sinn fullt av stress og frustrasjon hvis man velger å være sint og sur.

Vi vet jo godt at det å stadig være sint, sur og stresset kan lede til ulike sykdommer.

Selv velger jeg å møte andre mennesker med respekt, forståelse og empati. Man burde prøve å smile mer til våre medmennesker så hadde man også fått det bedre med seg selv.

Jeg vil i alle fall fortsette å smile og være tålmodig mot ALLE mennesker. Fordi da blir i alle fall hverdagen mye bedre for meg. Jeg vil anbefale alle andre å følge mitt eksempel. Det gjør nemlig godt.

God sommer!

0 kommentarer

meninger om mangt08.02.2020

Trenger vi et oppgjør med manglende folkeskikk?

Ja, folkens, det mener jeg virkelig er på høy tid. Vi er alle i stand til å kunne utvise respekt og saklig argumentasjon i debatter, blogger og avisinnlegg. I kommentarfelt og i ulike grupper på sosiale medier er standarden i beste fall ufin. Det er ofte en total mangel på sosial forståelse, respekt og kunnskapsbasert argumentasjon. Det synes som om dårlig skjulte trusler, nedsettende karakteristikker og spydigheter er mer normen enn avviket. Det er etter min mening derfor på tide med et skikkelig opprør til forsvar av vanlig folkeskikk!

Hvor er vi egentlig på vei?

Er vi redusert til en nasjon av uhøflige drittsekker hvis arroganse og nedlatende holdninger til våre medmennesker er normalen?

Er vi nordmenn blitt et kynisk og kalkulerende folkeslag der egoismen råder? Der politikere kynisk og kalkulert bruker polarisering som aktivt verktøy for å oppnå politisk gevinst og makt? Der nettroll og kverulanter bruker all slags nedlatende og truende ord for å knuse sine meningsmotstandere? Der den gjengse nordmann ikke lenger våger å tilkjennegi sine egentlige meninger av frykt for den rasende og farlige mobben der ute?

Dessverre så tror jeg det. Det blir stadig vanskeligere å argumentere høflig og balansert i et samfunn der kunnskap betyr stadig mindre i den offentlige debatten og hard ordbruk, dårlig skjulte trusler, frekkhet, arroganse, latterliggjøring og nedlatenhet dominerer kommentarfelt, og sosiale medier.

Som blogger har også jeg fått oppleve dette når jeg har uttrykt mine meninger. Bare det at meningene mine først er publisert på en blogg har fått noen til å kommentere nedlatende og med en forakt jeg ikke trodde var mulig. Der min intelligens trekkes ned i dritten utelukkende fordi jeg er, blant mye annet, en blogger.

Dette er jo ikke noe nytt. Slik har det vært etter min mening lenge. For lenge. Noe skjedde med Norge på et tidspunkt. Slik er det bare og det må vi bare leve med sier folk og trekker på skuldrene.

Vel, det er IKKE GREIT!

Slik vil ikke vi ha det, vel? Jeg vil ha et skikkelig oppgjør med denne manglende folkeskikken som nå råder. Ikke fordi det kun er det eneste ordentlige å gjøre, men fordi dette truer våre demokratiske rettigheter og prinsipper. Vi har en rett til å ytre hva vi vil. Vi har en plikt til å ivareta ytringsfrihet, men har vi ikke en etisk plikt til å utvise alminnelig folkeskikk?

Slik det er nå mener jeg at ytringsfriheten er truet fordi mennesker som ytrer seg sables ned av dårlige manerer og mangel på god og saklig argumentasjon. Dette fører til at mange viktige stemmer ikke lenger tør å ytre sine meninger. Da er det gått fra å være ytringsfrihet til å bli ytrings begrensning. Denne begrensningen er ikke på grunn av saklig og vinnende argumentasjon, men på grunn av dårlig skjulte trusler, karakteristikker av sine meningsmotstandere og mangel på alminnelig folkeskikk!

Alvorlig talt, folkens. Det må da kunne gå an å være uenig i sak uten å bruke drittslenging og spydigheter som klubbe? Det er noe som heter seg at man kommer lengst med et smil. Man må da kunne være uenig i sak uten å sable ned person?

Vi har alle et ansvar for å utvise vanlig folkeskikk. Bloggere, samfunnsdebattanter, politikere, media og organisasjoner har et særlig stort ansvar for å holde en tone i debatter og samtaler ellers som fremmer trygghet og ikke minst gir en lyst til å delta i den offentlige debatten med sine meninger. Det er helt klart at det er mange der ute med stemmer som man nok kunne klart seg uten på grunn av deres stadige angrep på sine meningsmotstandere. Mange av dem kunne med fordel vært beskyttet mot seg selv av en noe strengere moderering av kommentarfeltene. Men, husk også at det å være strenge i moderering også er en begrensning av ytringsfrihet. Men når man nå etter min mening har kommet så langt at kommentarfelt faktisk stenges på grunn av hets og ufine kommentarer, ja så er dette enda verre.

I mitt forrige innlegg på bloggen skriver jeg for første gang om behovet for et opprør. Et opprør til fordel for alminnelig folkeskikk. Jeg mener det er på HØY TID!

Les også gjerne min takk til Høyesterett her.

4 kommentarer

meninger om mangt06.02.2020

Vi trenger et folkeskikkopprør!

Reklame |

Ellos//Joelle//Joelle//SOMA Glasflaska 50 cl Trä Glas Silikon Puderrosa//Ellos

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

Hei folkens!

Det er på tide å ta et kraftig folkeskikkopprør i Norge etter min mening.

Folkeskikk er begynt å bli et fremmedord i samfunnsliv, debattforum og generelt i politikken. Polarisering, ufine karakteristikker, nedlatende og spydige kommentarer, strategier som setter mennesker og grupper opp mot hverandre, dårlig skjulte trusler og hatkommentering setter standarden alt for ofte i samfunnsdebatten.

Dette er en trussel mot demokratiet vårt.

Svært mange vegrer seg for å delta i offentlig debatt på grunn av frykten for å møte alt fra kverulanter til nettroll.

Hva er egentlig en kverulant?

«Påståelig person som har lett for å føle at man begår urett mot ham, og som forlanger oppreisning og unnskyldninger i den anledning»

Lurer på hvor denne beskrivelsen passer best i dagens ulike debattforum? Synes da vitterlig at det er noe svært kjent med denne beskrivelsen. Kan det være slik at dette er gjennomgangsbeskrivelsen av de som til stadighet kommenterer på alt og alle, og da helst negativt, i de mange kommentarfeltene rundt omkring?

Vel, jeg ser ganske mange likhetstrekk hos en del av de som stadig slenger ut sine meninger. Tar man seg tid til å følge noen av de mest aktive i kommentarfelt, ja så ser man at det er mange som kommenterer daglig. Dette er en styrke for debatten tenker jeg. Problemet, synes jeg er at ganske mange av dem har et fellestrekk. De er imot alt og alle, nærmest uansett mening og tema. De lar seg veldig lett påvirke av andres meninger der de føler seg urettmessig behandlet og deretter forlanger oppreisning for det meningsmotstandere formidler. Lyder det kjent? I tillegg er det helt umulig å få dem til å endre oppfatning i saker. Uansett hva forskning, anstendighet og sunn fornuft sier, ja så er de like påståelige i sin sak. Lyder det kjent?

Dette hadde ikke vært noe problem for meg hadde det ikke vært for at denne stadige kveruleringen fra debattanter som nærmest har gjort det til en livsoppgave å sutre, klage og kjefte i kommentarfeltene, bare hadde holdt seg til meningsutveksling. Sunn og god meningsutveksling er en styrke for debatten og for demokratiet. Kjefting og kverulering mot alle og enhver uansett hva folk skriver inn, er det ikke. Dette er nemlig årsaken til at den gjengse meningsytrer slutter å skrive inn i kommentarfeltene. Fordi uansett hva man ytrer eller har mening om så VET MAN at man blir sablet ned og latterliggjort av KVERULANTENE som bor i kommentarfeltene.

Det er også forskjeller her. Merk deg gjerne at jeg ikke kaller dem nettroll. Nettroll er de som mobber og truer i debatter. Disse andre holder seg oftest konsekvent innenfor loven. Det hinder dem ikke i å ytre meninger om en ting i det ene sekundet og noe helt annet i det neste sekundet. Kverulanter gjør jo gjerne det.

Poenget mitt er at det IKKE er ulovlig. Man har en soleklar rett til ytring og takk og pris for det. Også kverulantene har rett på å ytre seg. HELDIGVIS. For det er slik demokratiet SKAL virke. Problemet mitt er at balansen og anstendigheten, eller mangelen på høflig og saklig kritikk av andre, om man vil si det slik, er av en slik art at folk flest vegrer seg for å mene offentlig. Dette er en fare for de demokratiske prinsippene. Det er ofte en tullete og nedlatende tone fra kverulantgjengen som etter min mening bryter med vanlig folkeskikk. Jeg selv tåler å høre litt av hvert, men det vil ikke si det samme som at jeg liker det. Det å være nedlatende og spydig i en debatt på en slik måte som bryter med normal folkeskikk, er og blir slitsomt å høre på eller lese.

Jeg håper at flere vil debattere hvis kverulantene skjerper seg. Det er fullt mulig å ha sterke meninger mot alt og alle UTEN å oppføre seg nedlatende og frekk mot andre mennesker. Jeg selv har blitt kalt for det ene og det andre etter innlegg jeg selv har hatt og jeg synes IKKE det er like kjekt å ytre seg som før fordi jeg vet at spydigheter og usaklige karakteristikker kommer.

Og nei, jeg godtar IKKE at dette er noe vi bare må leve med!

Totalt sett er det på høy tid med voksenopplæring i den offentlige debatten og en kraftig moderering av kommentarfeltene når det gjelder saklighet og folkeskikk. Det er på tide å ta en kraftig folkeskikkdebatt i Norge. Er du enig eller uenig i at vi burde ha et skikkelig opprør for å få tilbake alminnelig folkeskikk i Norsk samfunnsdebatt og i samfunnet generelt?

Vi trenger et FOLKESKIKKOPPRØR!

0 kommentarer

Hverdagsaktiv02.02.2020

Jeg er faen ikke noe glansbilde

Reklame |

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Alle har sin egen personlige fremtoning. Mannlige bloggere er en mangelvare i bloggernes rike. Eller mer nøyaktig er det en mangelvare på topplistene. Ja, foruten bloggkollega kokkejaevel, pappahjerte og en og annen til.

Jeg har stor sans for kokkejaevel. Det er så deilig at det finnes en som han som er ærlig og ikke minst såpass lite selvhøytidelig. Ikke mye drittslenging og mobbing av andre der i gården. Norske bloggtoppen trenger slike som han.

Anstendighet og ærlig folkeskikk er forøvrig mangelvare i dagens samfunn synes jeg. Det er derfor nydelig at det finnes bloggere som tar avstand offentlig mot slikt. Takk for det kokkejaevel!

Jeg er stolt over meg selv av samme årsak. Jeg har aldri mobbet andre for hvem de er, hvordan de ser ut og hva som burde og kunne vært. Jeg hadde selv et utgangspunkt i at jeg ser ut som jeg gjør og er faktisk helt normal. En gamlis med helt standard tryne og helt standard fremtoning. Og jeg digger det å være normal. Jeg er stolt over ikke å fremstå falsk og som et glansbilde i glosset format.

Jeg er faen ikke noe glansbilde!

Vi alle kan gjøre mye i det å fortelle våre medmennesker at det er faktisk mer enn godt nok. Det er det normale som er normalt, og det glossy og photoshoppede som er det unormale. Derfor burde vi alle sørge for å hylle gråpapiret og ikke de glossy glansbildene.

Vær stolt over at du er den unike i vår verden. Dere unge bør stå opp og kjempe for det normale og unike og ta avstand fra kroppspress, unormal operasjonspress og mobbing av gråpapiret. Vær stolt av dere selv for dere er mer enn god nok som normale.

Willy

0 kommentarer

Livet sånn generelt24.09.2019

Sinte gamle menn!

Reklame |

Playboy//Bodylab Herre T-shirt//Richmond & finch

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

De musikalske dvergene, et kjent Bergensband, skrev om disse sinte gamle mennene i en låt. Og om sangen og låten var av den musikalske sorten, vel så er virkelighetens sinte gamle menn det ikke. For makan til umusikalske unoter som fremføres i offentlig debatt skal man lete lenge etter.

Jeg snakker selvsagt om klimafornekterne. Denne gruppen av folk som kategorisk avviser menneskeskapte endringer og attpåtil viser til forskning for å forklare eller forsvare sitt syn. Sinte og frustrerte er de også. De avviser glatt den massive og VALIDE forskningen om at klimakrisen er menneskeskapt og at det er overveldende konsensus om dette blant verdens forskere. Deriblant ledende forskning. Nei det kan vi ikke høre på, det er en konspirasjon fra folk som kjører elbil.

Også ledende politikere virker å være sinte. I hvert fall noen av dem.

Kanskje Carl I. Hagen, som fremstår som en innbitt motstander av klimakrisen er en av dem som ønsker at vi som eier og kjører en elektrisk bil burde våkne opp. Fordi disse sinte gamle mennene synes at vi som kjører elbil er siste sort. En gruppe miljøforkjemper idioter hvis livsoppgave er å snylte på samfunnet og attpåtil peke nese til de som ikke har elbil. Er det slik? Er det derfor de sinte gamle mennene også lar seg true og provosere av miljøforkjemperne? Er det derfor de angriper og slenger dritt om Greta Thunberg? Er det derfor de er så steike sinte? Forskningsbasert kunnskap som er faktasjekket, synes som om de sinte gamle menn ikke tar så nøye.

Hvorfor er de egentlig så sinte? Har de grunn til dette? Kan man forstå frustrasjonen og sinne?

Etter min mening, et absolutt nei.

Ta oss som eier og kjører en elektrisk bil . Ja vi har fordeler. Går dette utover noen? Fører dette til at de som ikke har el bil ikke har råd til mat og regninger? Er det vår feil at myndighetene legger til rette for at flere skal kjøre grønt? Er det vår feil at sinte gamle menn i dieselbiler må betale mer i bompenger? Kanskje det er den “fæle” Greta Thunberg sin skyld?

Det er både skremmende og patetisk og se alle angrepene på denne unge kvinnen som bærer sine meninger frem. På toppen av det hele bruker hun sin ytringsfrihet. Jeg har enda ikke hørt henne banne. Det er mer enn de simple angrepene på person som de sinte gamle menn gjør. Det er skremmende at voksne og sinte gamle menn bruker sin stemme og ytringsfrihet på en såpass simpel måte som enkelte gjør. Det viser et lavmål som ikke er verdig verken såkalte politikere eller andre for den saks skyld. Når ble simpel drittkasting og håning av unge meningsmotstandere greit, liksom? Greta Thunberg er 16 år! Disse gamle sinte mennene synes at det er helt ok å ytre de simpleste karakteristikker mot barn. Hyggelige mennesker dette..

Ingenting med klimakrisen går utover de sinte gamle mennene verken økonomisk eller på noen annen måte. Annet enn selvsagt at de tror deres mulighet til å velge hva de vil i fremtiden, forsvinner?

Det jo slik at det er ingen som tvinger noen til å kjøpe elbil?

Carli Ivar Hagen fikk da også kaffen i halsen da han trodde at vi nå skal ta fra ham og hans meningsfeller muligheten til å spise rødt kjøtt.Vel, dette skjer ikke i vår tid. Du vil fortsatt kunne nyte en feit American burger om det er ditt valg også i fremtiden. Så hvorfor så utrolig sint?!

Ja hva er de sinte gamle menn så sinte for? Jeg forstår det ikke. Det må da være utrolig slitsomt å gå rundt å være så irritert og sint på alt dette?

En verden er i endring!

Verden er i endring enten man liker det eller ei. Ingenting verken du eller jeg sier vil stoppe dette. Avgifter, bompenger, politikere som lover og lyger finner man i alle regnbuens farger i norsk politikk. Hva kan du gjøre med det? Ikke en dritt. Joda man kan stemme, men dette med miljøet vil ikke endres uansett hvilke farger som bestemmer. Det har vi sett de siste 6 årene med blått og det samme var det når rødfargen dominerte regjeringen.

Jeg også har mine meninger om mye, men jeg er da verken sint eller frustrert over alt det stupide som av og til ytres både her og der. Jeg for min del synes det er helt greit å mene hva man vil, men alvorlig talt så går det pokker meg en grense et sted. En anstendighets grense. Mangel på vanlig folkeskikk ville vi kalt det før. Ikke skjult personangrep bak ytringsfriheten. Til det burde vi faktisk holdt oss for gode til å gjøre.

Mvh willy

6 kommentarer

Livet sånn generelt17.09.201916.09.2019

E du sinnsyk eller!?

Reklame |

Polar////Garmin

E du sinnsyk mann?! Ja dette er jaggu lett å slenge ut i tide og utide, ikke sant?

Selvsagt er det et uttrykk som ikke vanligvis har den meningen som det den egentlig har. Eh, skjønner? Altså er det veldig lett å slenge ut uttrykk som egentlig ikke er ment å såre mottakeren.

Men hva hvis man er litt sinnsyk?

Ja, er ikke vi alle litt sinnsyk i gjerningsøyeblikket? Det er i alle fall en god unnskyldning når vi har bæsja på leggen i en eller annen sak, he he.

Men altså, hva med dem som sliter med depresjon, angst, bipolare eller andre psykiske lidelser? Er de sinnsyke eller?

Ja, på en måte er de jo det når psykisk sykdom defineres som en lidelse i sinnet. Altså en sykdom i sinnet. Sinnsykt, ikke sant?

Derfor er uttalelser som egentlig ikke er vondt ment for de mange, potensielt sårende for dem som har en lidelse et sted helt øverst.

På samme måte er det mange kraftuttrykk som er allment akseptert og i de fleste settinger innafor å dra frem, men for noen vil det faktisk svi dypt inn i sjelen. Ser dere poenget?

Jeg har blitt mer og mer bevisst dette og har derfor skifte ut mye av “Gatespråket” til å tenke igjennom om de uttrykkene jeg smeller til med faktisk kan være sårende for mottakere. Vi trenger da ikke fyre løs til våre omgivelser med ord som

“Er du sinnsyk?” Og andre liknende uttrykk.

Nå skal vi selvsagt passe oss vel for å ende opp som krenka i alt og ett, men både dagens kommentarfelt, daglig tale, debattforum, slengkommentarer på jobb eller i sosiale settinger og så videre, kan det være fornuftig å tenke igjennom hva man ytrer.

Det handler vel egentlig om vanlig folkeskikk og en empatisk tilnærming til våre omgivelser? Og det handler om vårt bidrag til å holde på gode holdninger og ikke fremme dårlige holdninger rundt oss. Vi trenger jo ikke å synke ned i flåsing og pissprat eller?

Jeg tenker i alle fall igjennom hva jeg sier. Det burde kanskje flere gjøre? Hva synes dere? Tenker man egentlig igjennom dette i dagligtalen? Er det nødvendig å moderere seg mer i samfunnet generelt? Er det for mye “gatespråk” i ordskiftet i dag? Eller bør vi lære oss å tåle mer?

Mvh willy

2 kommentarer

Livet sånn generelt26.03.2019

Å knuse et barns forventninger

Dette skjedde på min sønns 10 års bursdag. Han hadde invitert alle guttene i klassen slik som det var vanlig å gjøre der vi bor på. Vi har alltid for vane hjemme hos oss å lage til bursdag med forventninger, moro, hjemmelagde kaker og pynt i stuen og selvsagt med presanger.

Guttungen gledet seg storveis og selv om han er en litt stille,høflig og noe innadvendt gutt, så var han synlig glad og forventningsfull denne dagen. Man blir tross alt ikke 10 år hvert år. For ham var dagen stor og for oss voksne så var gleden på topp når vi så glimtet i øynene hans. Et glimt av forventning.

Dagen hos oss når det kommer til bursdagsfeiring begynner alltid med muffins og sjokolademelk på sengen. Vi andre snek oss opp på rommet hans og skrur på lyset. For full hals synger vi bursdagssangen og serverer muffins og sjokolademelk. Det er alltid et enkelt lys på muffinsen. Denne dagen var intet unntak. Guttungen var storveis fornøyd med dette.

Invitasjoner til alle var sendt ut i god tid og det var kun et par stykker som hadde ringt og meldt avbud. Det var mange som hadde sagt at de skulle komme og guttungen gledet seg. Han hjalp til å henge opp girlandere, ballonger og annen pynt og hjalp til med å dekke bordet. Vi brukte hele dagen på handling og tilberedning av kaker, pølsekoking og pizzalaging. Forventningen lyste i tiåringens øyne.

Tenk, denne lille gutten vår, denne overhøflige, stille og litt beskjedne sønnen vår var endelig på vei til å bli ungdom. Ti år er likevel også et lite barn og små barn har en egen forventning til slike hendelser. Spesielt det å ville høre til sammen med venner og klassekamerater.

Telefonen ringer ca en halv time før gjestene skulle komme. En ny avmelding. Jeg kunne se på ham når vi sa at vedkommende som hadde meldt avbud var en han var litt med på skolen, ikke kom. Han så litt skuffet ut. Vi sa at det uansett ville bli en fin fest.

Ti minutter før festen starter var det enda ikke kommet noen. Som foreldre blir man litt nervøs og guttungen gikk også rundt og så urolig ut. Han lurte på om vi hadde sagt riktig tidspunkt på invitasjonen. Etter en sjekk så visste vi at det hadde vi.

Jeg kunne se skuffelsen i de ti år gamle øynene til gutten når klokken viste tre kvarter etter at folk skulle kommet. En tåre rant sakte ned fra høyre øye. Det kom ellers ikke en lyd fra ham. Vi forsøkte å trøste ham etter alle kunstens regler, men uten å lykkes særlig. Det var særlig fraværet av gråt som gjorde situasjonen svært vanskelig og sår. Jeg husker en fortvilelse i meg, en blanding av sinne og skuffelse som var svært emosjonell.

Å se den enorme skuffelsen og ikke minst den såre tristheten i tiåringens ansikt har brent seg fast i sinnet mitt. “Det kommer vel ingen, hjør det vel pappa” sa han med en stemme som nesten brast. Hjertet mitt er fortsatt knust av denne tiårs forferdelige opplevelsen for et lite barn. Hver eneste bursdag han har hatt siden har vært uten gjester. Han har aldri mer ønsket å invitere noen i selskap på bursdagen. Jeg har hørt ham si siden at han hater bursdager, og da spesielt sin egen.

I morgen blir guttungen 17 år. En voksen gutt. Skoleflink og fortsatt med en stor empati for dem rundt seg. Han skal ikke feire den, men skal være med oss nære å spise burger. Fortsatt stikker det i hjertet mitt. Fortsatt gråter jeg tårer når jeg ser på ham. Jeg ser hans 10 årige knuste ansikt gjennom konturene av 17 åringen. Jeg kjenner fortsatt på sinnet og skuffelsen over det som hendte. Sinne over at voksne ikke kan gi beskjed. Sint fordi de ikke gadd å sende barnet sitt i besøk. Skuffet over at det finnes foreldre her som kan være med på å godta slikt.

Tilbake har de altså etterlatt et ti år gammelt barn sønderknust. Et fra før tilbakeholdent og sjenert barn er blitt fratatt noe som ingen barn burde få oppleve. En sønderknust sjel som den dag i dag ikke har feiret en eneste bursdag siden dette.

Tenk på dette du som er forelder. Tenk på dette når ditt barn kommer hjem med en invitasjon i ranselen. Tenk på dette når du velger å ignorere invitasjonen og ikke gidder å svare på den. Tenk på dette at det kunne vært ditt barn som sønderknust sto igjen. Alene. Med en knust oppfatning av hvordan andre venner gav blaffen i ham. Å se på oss voksne som ikke har ord igjen for å trøste. Der vi i stillhet plukker ned pynten og pakker vekk kakene.

På rommet sitt satt et barn. En tiåring som aldri mer ønsker å feire seg selv. Og i morgen har han bursdag igjen.

4 kommentarer

Livet sånn generelt23.03.201923.03.2019

I avisen igjen!

God morgen alle fine folk!

I går fikk jeg altså en forespørsel fra Bergensavisen om et av mine innlegg på bloggen. De ville gjerne publisere innlegget mitt om streikende ungdom som står opp for miljøet, og mine tanker rundt dem som hetser, håner og latterliggjør dem i deres engasjement. Det at noen er uenige i sak, er et demokratisk valg. Det å “mobbe” andre for deres meninger er i beste fall en hersketeknikk som brukes når argumentene deres er for dårlige. I verste fall er det bare flaut og tåpelig og viser en forakt for ungenes kamp og vanlig folkeskikk.

Etter at dette innlegget ble publisert kom det da også noen kommentarer under innlegget. Det synes jeg var interessant. Jeg aner at det er mye kunnskapsmangel der ute, for å si det slik. Det var også kommentarer om dem som har sloss for miljøet i mange år og blitt litt sånn “fed up”. Det er helt forståelig. Når man slåss for noe man brenner for og aldri blir hørt, ja så blir det etterhvert en kamp der lysten og engasjementet forsvinner. Det vet jeg jo ALT om.

Uansett så er det viktig at når noen nye koster, og da i dette tilfelle våre egne barn tar grep, ja da er det viktig å gi dem støtte. Er man ikke enig i kampsak eller metode, ja så er dette også helt greit, men for pokker ikke diss dem!

Det er veldig hyggelig at bloggen min og meningene mine nå får ekstra oppmerksomhet. Dette inspirerer til å skrive mer.

Klimakamp og anstendighet er noe vi alle burde ta på alvor. Som jeg har skrevet om i mange tidligere innlegg er anstendighet, antimobbing, og alminnelig folkeskikk temaer jeg er særdeles opptatt av og vil fortsette å skrive om som et lite bidrag til et varmere samfunn. Jeg er glad for at mediene med BA, TV2 og andre setter denne kampen på dagsorden. Det er viktig i kampen for å øke bevissthet og kunnskap rundt slike viktige tema.

Så igjen vil jeg støtte de unges kamp for en bedre fremtid. Jeg vil støtte kampen for økt kunnskap, for folkehelse, hverdagsaktivitet, trening og psykisk helse. Og jeg vil støtte alle som bidrar til et varmere klima i folkesjelen vår. Det trengs, tror jeg.

2 kommentarer

Livet sånn generelt01.02.2019

Hverdagsgentleman?

Heisann og god Fredag alle gode venner!

I det siste har jeg tenkt mer og mer på hvordan vi menn egentlig oppfører oss mot det motsatte kjønn. Eller mot andre menn for den saks skyld.

I denne tenkeprosessen har jeg blitt mer bevisst på hvilken type jeg selv er og hvilke verdier jeg gir til dem rundt meg.

Hvor ble egentlig gentlemannen av? Forsvant han i forrige århundre eller eksisterer han fortsatt?

Tenker du som mann hva det vil si å være litt sånn gentleman for dem som er rundt deg til dagen? Eller har du din oppfatning om at andre får pinadø gidde å åpne dørene selv?

Uansett så har i alle fall jeg selv noen meninger om at det fint går an å være mer hverdagsgentleman enn vi synes å være nå for tiden.

Så hva innebærer det egentlig å være gentleman? Handler det bare om generell høflighet og folkeskikk, eller handler det om noe mer?

“Gentleman er et engelsk uttrykk for en mann med taktfull og beleven oppførsel. Uttrykket er kjent siden 1300-tallet og ble opprinnelig brukt om en mann av edel slekt med rett til å bære våpenskjold” (wikipedia).

Dette sier kanskje ikke noe om hva vi i dag legger i det å være en gentleman, men i min bok så innebærer det å være høflig, snill og hjelpsom for mine omgivelser og mine medmennesker.

Det innebærer også de enkle ting i livet som å åpne døren for andre, både bildøren og andre dører, samt det å gi komplimenter.

Det handler også for meg om å utvise respekt og forståelse for andres meninger, selv om jeg nødvendigvis ikke er av samme oppfatning som dem.

For meg handler det også om å bære varene slik at min kone ikke trenger, samt å kjøpe blomster til henne i tide og utide.

Små gester og detaljer i hverdagen gjør mannen til en gentleman.

Så tenk litt på det når du står i kassen på butikken. Slipp andre med lite varer forbi. Eller reis deg på bussen for andre som trenger det mer enn deg selv. Ikke bare eldre altså. Kjøp en bukett blomster til en kjær i ny og ne, og åpne døren for andre mennesker.

Sørg for at din kjære får ubegrenset med massasje hver dag og hold gjerne ut stolen til andre når du er på jobb.

Jeg er også interessert i hva dere kjære lesere tenker om hva som gjør en gentleman til en gentleman, samt om dette egentlig er mer vanlig enn jeg selv tror?

Eller er gentlemannen en utdøende rase?

Mvh Willy

0 kommentarer