Ugress

 

Jeg hører ikke hjemme her. Jeg føler meg ikke vel
Jeg kjenner på skjelvende celler i kroppen som forteller meg om hvor lite man er ønsket. Ubehaget stiger opp fra et mørkt dyp et sted inne i hodet, men det kjennes som om det sveiper innom magen og brystet først. En slags tung og ubehagelig følelse av å være femte hjul på vognen. Ubrukelig, uønsket og til overs.

Man vet at det eneste som nytter er å møte frykten, men det hjelper lite når logikken og kunnskapen slås ned og knuses av stemninger man ikke er herre over. En ufornuft man ikke klarer å styre.

Ta deg sammen! Sorry, no can do. Å bare hoppe i det virker forsterkende på frykten og hinderet blir effektivt og nådeløst for høyt.

Klokken går, sekundene tikker. Må jeg gjennom denne dritten? Må jeg være her? Må jeg være tilstede på en plass der alle nerver og fibre i kroppen forteller meg at jeg er uønsket? Noen ganger er det vel best å flykte. Noen ganger kan det være greit å finne på en unnskyldning? Eller?

Jeg vet svaret. Jeg trenger ikke å bli godtatt av alle. Jeg trenger ikke at alle skal like meg. Jeg trenger å forstå at det er greit. Jeg lever faktisk godt med det. Det jeg ikke klarer like greit er å forstå hvorfor. Hva er det som gjør at jeg føler? Hva er det som gjør at det er vondt? Jeg vet ikke. Og jeg vet ikke hvorfor jeg trenger å fundere på det.

Kan hende at det handler om så store ulikheter og kulturelle forskjeller mellom mennesker at empati ikke trumfer kalde harde såkalte fakta? Kan hende at tiden da fremgang og utvikling som kom fra diskusjoner om ulikheter og uenigheter er forbi? Der løsninger ble skapt ved at ulike veier ble utprøvd? Kan hende konsensus kun er plantet på solsiden av hagen? Der er således forskjell på kultiverte fine blomster og ugresset som vokser vilt bak huset, i skyggen.

Frykten er usynlig. Reaksjonene som gjør en stille råder. Har herredømme over det som er. Selvsagt blir ordene som ytres til piskeslag der ugresset er det som skal bort. Det er ikke plass til løvetann i en ordnet hage. Det er ikke engang plass til de villrosene som vokser utenfor hagen. De som ikke lenger fulgte gartnernes råd om å bli stusset til å passe inn. Vingeklippet for meninger som passet dårlig inn som gjødsel og næring til de vakreste og sterkeste rosene. Nå er de bare klunger.

Selv om det var de som ble plantet med rette. Med ild og overbevisning om hva som var det rette å gjøre. Det var til slutt dem som fikk beholde de vakreste fargene. Men ikke livet. Til det tilhørte de feil busk, feil jord, feil gruppe.

Kan hende jeg føler for sterkt? Kan hende frykten skal vinne over ønsket om nytenkning og innovasjon? Kan hende at man bare skal snu seg å vandre videre? Kan hende man burde stå på en fjelltopp, helt alene, skue ut over kongeriket og si “alt dette er mitt”. Kan hende man skal gjøre det motsatte.

Klokken går. Sekundene tikker. På tide å møte frykten?
Vet ikke. Flammen er høyere enn noen gang, men samtidig sendes det regntunge dråper tungt nedover det bålet som engang tentes med et håp om at villrosene, og ugresset skulle få nok varme til å bidra med vekst og energi i en hage som burde være åpen for alle som brant for helheten. Der roser sto sammen med tistler, der blodbøk vokste sammen med løvetann, der myrull og brennesle fikk like mye omsorg, aksept og forståelse som de andre.

Man trekker pusten tungt. Setter den ene foten foran den andre. Så går man videre. Egentlig med en stor sorg i hjertet. Med røyklukten fra et døende bål bak meg. Vil ikke. Må ikke, men hva annet kan man gjøre?

Sekundene tikker. Minuttene går. Noen visner, andre består. I hagen vokser kun de som får næring.

Ta vare på hverandre

Mvh Willy

#tilhørighet #empati #helse #motivasjon #inaktivitet #bryseg #psykiatri #angstlidelser #psykiskhelse #helsefordeler

Velkommen til min blogg. Jeg er utdannet Ergoterapeut og Hypnoterapeut. Jeg jobber 100% som Ergoterapeut i kommunen og har eget firma som tilbyr hypnoterapi, EFT , Livscoaching, foredrag og mer både til privatpersoner og til bedrifter. Jeg er levende opptatt av å hjelpe andre mennesker til et bedre liv og bedre helse på deres egne premisser. Jeg elsker å være i aktivitet og da særlig løping i gledestempo og jeg elsker å bidra til at andre også kan få de samme opplevelsene der livet kan leves til max! Jeg skriver mye om hverdagsaktivitet og mental trening og endring gjennom hypnoterapi og ikke minst om hva vi mennesker kan bidra med for å gjøre verden til et litt bedre sted.
Posts created 704

2 thoughts on “Ugress

  1. Veldig bra! Har sansen for de som deler slik på nett. Med mine nylige bloggoppdagelser ser jeg at jeg har hatt et snevert syn på blogg. Kanskje takket være bloggerne på tv. Det er så mye mer som deles enn mote, kropp og galle. Flere modige mennesker skriver med et oppriktig ønske om å utrette noe for andre og ikke bare for å dekke sitt eget eksponeringsbehov. All respekt og hatten av for dere og så mange andre jeg har sett her inne på blogg.no. Så får en tåle at flåsete blogger som min blafrer innom. Men hvem vet, kanskje det kan gjøre godt for noen det også! Vis Mot, mot til å leve, mot til å bry seg, mot til å ta egne valg!

  2. Hjertelig takk for det 🙂 heldigvis finnes det mye bra fagblogging og annet flott som kan være til hjelp og inspirasjon for andre. Som ny blogger et år gammelt nå, er jeg positivt overrasket over at det finnes mer enn bare rosa…. Øyvind:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top