Dekkskift på symaskinen

Mrk // ironi // filosofering

Min elskede symaskin som sparer meg for drivstoffutgifter, bompenger, veiavgift, oljeskift, ja og så miljøet da, ikke å forglemme, måtte få vinterdekk på seg i dag. 

Egentlig burde vel doningen ha elektronisk dekkskift og sterkt subsidierte vinterdekk, men vi kan vel ikke få alt vi peker på heller. Dessuten hadde det vært potensielt skadelig for blodtrykket til alle dem som fortsatt vil og må kjøre på gamle dinosaurrester og tropisk skog fra norsk sokkel. For ikke å snakke om bompengemotstanderne. Her ligger det potensielt storm hvis sydamer og skreddere får mer nå.

Symaskiner er flotte ting. Faktisk kan man lage alt fra gardiner til klær, til kunst og, ja selvsagt til å reise fra A og til B. Slik sett burde min kjære symaskin heller bli hyllet enn oppripet og mishandlet, utskjelt og rakket ned på. Men virkeligheten er ikke slik dessverre. 

Nei, jeg drømmer om min gamle og kjære dieselbil. Den som i solidaritet med andre sørger for å gi meg daglig påfyll av den nydelige odøren av råtnende vegetasjon fra en svunnen tid omgjort til brennstoff som kan utfordre lungevevet mitt i enda noen år.

Jeg drømmer om mitt gamle dieseldyr som faktisk kan sørge for at jeg slipper å reise meg fra setet mitt hver 25 ende mil for å drive med den hersens ladingen. Jeg ønsker da for pokker ikke å strekke på bena før jeg er godt inne i Sverige en plass for å kjøpe smågodt ti kroner billigere enn på Kiwi.

Å la meg bare ikke engang nevne hvor usosial symaskinen er der den suser forbi i bussfeltet med nesen i været og med en overlegen mine forbi alle de som står i kø i feltet ved siden av meg. 

Økonomisk ønsker jeg meg tilbake til en svunnen tid der oljeskift, 17 kroner literen, en veiavgift og bompenger faktisk kunne likestille meg med alle andre. Ikke som nå der jeg sitter her som en SNYLTER  der jeg bare er en utgift som nyter at alle andre må betale for de godene jeg selv har sneket meg elegant unna.

Sossetryne er vel beskrivende for hva jeg er blitt? En ufyselig fyr uten tanke på mine medmennesker. En snylteveps  i syltetøyskrukken til den norske stat. Er det rart man utvikler angst og depresjon?

Nei gi meg lukten av sosial rettferdighet godt ispedd høyere avgifter på symaskiner. La meg slippe å kjøre skammens fil sammen med busser og taxier. La mine opptjente midler få bidra enda mer til felleskapet enn å prioritere denne følelsen av å være snyltevepsen på veien.

Forøvrig så er det fortsatt mennesker i norge som er alvorlig syk. Det er fortsatt mangel på sykepleiere. Det er fortsatt mange som sliter med  psykiske vansker, mange unge og voksne med livsstilsproblemer. Det er fortsatt kriger, sult og annen elendighet i verden. Det er fortsatt mennesker som forfølges, straffes og utsettes for vold på grunn av sin legning, sin tro eller sine meninger. Det er fortsatt alt for mange som ikke har sitt daglige brød på bordet grunnet fattigdom. 

Sukk. Vel på tide å gå ut i regnet. Risikere å bli forkjølet, muligens opparbeide meg en lungebetennelse fordi symaskinen trenger vinterdekk. Har ikke alternativer jeg. Eneste bilen jeg har som kjører til en pris jeg kan leve med. Så det så.

Mvh Willy 

#tanker #bil #elbil #symaskin #delevåregoder #ironi #perspektivpåting #ironisk #ilandsproblemer #værsnillmedhverandreuansett

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg