Hva klager vi egentlig over?

 

 

Vi mennesker synes virkelig ikke å bli fornøyd noen gang. Vi er visst skapt for å klage på alt vi er misfornøyd med og noen ganger også på ting vi er fornøyd med. Fordi hvis vi har vært fornøyde over en viss tid, så virker det som om vi må klage for å skape en forandring. Bare litt sånn fordi vi kjeder oss når vi først har vært fornøyd en stund.

Så da klager vi. Vi klager på alt og vi klager på alle. Fordi det er stort sett alle andre som er skyld i vår ulykke, kjedsomhet, vondter og alt annet som ikke går vår vei. Ja og så alt som går vår vei også da selvsagt, bare vi har hatt det ok en tid og det er på tide med forandring som sagt.

 

Men har du tenkt over hva det er vi klager over? Har du tenkt over og faktisk rangert klagesakene dine i en rekkefølge eller i en prioritert rekkefølge der 10 er svært mye å klage over og 1 er nesten ikke noe som helst? Kanskje du burde prøve å sette ting i perspektiv? Har du prøvd å snu rangeringen der 1 er det som er mest å klage over og motsatt? Hva med å prøve å snu dette slik at du et lite øyeblikk får et litt annet perspektiv? Eller er du så innbitt at du ikke klarer å slippe taket i ting som du mener er helt forferdelig og som av prinsipp MÅ klage over? Man er da prinsippfast, ikke sant?

Så kan man spørre seg selv om klagingen har en forbedrende effekt, eller om den påfører deg ytterligere irritasjon, smerte eller om den faktisk fører til positiv endring. Kan hende du har klagd på noen eller noen før og nå skjer det samme igjen, noe som selvsagt irriterer deg grønn? Hva skjedde siste gang du klagde over dette? Ble det bedre? Fikk du redusert stresset? Forsto du hva som ble resultatet? Fikk du kanskje en god følelse av dette som førte deg fremover i livet? Ble kropp og sjel beroliget? Eller var det slik at sjelen din kun fikk tilfredsstilt hevnens søte kløe? Det store spørsmålet her er vel om det var verdt det? Å klage mener jeg. Det er ingenting som smaker bedre enn å få viljen sin mener mange. Men er det da feil når vi setter grenser for våre barn? Man kan ikke få viljen sin i alt? Eller?

Noen klager aldri. Det er også feil muligens. Kan det være slik at de har det betydelig verre enn de som klager på det meste? Er de mer eller er de mindre lykkelige enn de som hele tiden syter og klager fordi de ikke får viljen sin eller fordi de mener at de burde fått det samme som dem de tror har det bedre enn dem selv? Lykke skapes ikke av mengden snop man griner seg til eller mener seg rettmessig eier over. Eller er det et prinsipp for alle som klager at de skal ha snopet de har lyst på bare fordi? Og hva skjer når de har fått det? La oss si at de klarer å spise opp alle 2 kiloene med småsjokolade på trass bare fordi de har «krav på det?» Hva med konsekvensene av dette? Er det slik at man da får oppfylt hjernens behov for belønning av det å ha fått det man har krav på? Og at denne belønningen overgår konsekvensen av å gafle i seg to kilo sjokolade på trass med kvalme og sukkeroverdose? Man må vel tross alt lide litt bare man får viljen sin, ikke sant?

 

Livsstilsendring handler litt om belønning og endring. Det kan hende man kommer langt med et smil og evne til å endre noe fordi man hører på noen som kjenner konsekvensene av de valgene man tar. Det kan hende at man av og til bør snu belønningsmekanismen til å være motsatt det å kreve ting som man har krav på, til å kunne leve med en visshet om at det man har krav på ikke nødvendigvis er det som er best for deg?

 

Tenk litt over dette med dine prinsipper. Bør man følge sine prinsipper i alt og ett? Hva er konsekvensene av det å følge sine prinsipper? Fører det til noe bedre? Er det slik at prinsippene hindrer deg i å utvikle deg eller endre dårlige vaner? Finnes det noen grunn til at du bør kreve å få alt du er vant til å få fordi det gjør deg fornøyd med å få gjennomslag for din livsstil? Og hvis du stadig forfølger en slik vane, vil dette da føre deg fremover mot varig endring? Eller har det tidligere ført deg i rett retning? I så fall så er du fornøyd med å ri prinsippenes hvite hester, trampe over alt og alle i ditt korstog mot alle som står i veien for prinsippene dine. Hvis det gjør deg glad så bør du fortsette med det. Take no prisoners! Kjør på.

Eller? Bør man av og til se litt nærmere på egen livsstil, oppførsel og konsekvensene av prinsippenes korstog? Er det muligens slik at konsekvensene egentlig er mer ødeleggende enn oppbyggende? Jeg vet ikke. Det vet du best selv innerst inne. Jeg vet hva jeg gjør i alle fall. Jeg smiler til omverdenen og jeg sjekker alltid de langsiktige konsekvensene av de valg jeg gjør. Sjeldent ender jeg opp med å klage på mine omgivelser fordi til syvende og sist så smaker det ikke godt i lengden å putte i seg hevnens og prinsippenes oversøte sjokoladepose. Det smaker kanskje godt der og da, men i lengden blir man bare lei og kvalm. Men igjen, mitt valg, min endring. Du må som sagt gjøre det som du liker best og nyte den endring du allerede har oppnådd så langt i livet med den måten å gjøre ting på.

Jeg er fornøyd med de små tingene i livet som får meg selv og mine omgivelser, min evne til å nyte lykken og andres smilende ansikter, fordi jeg lever etter ordtaket, «Smil til verden og verden vil smile til deg»

 

Ønsker alle en nydelig kveld.

Mvh Willy

#helsevalg #helse #Livstilsendring #mot #forandring #endringsfokus #motivasjon #gjennomtenkt #smil #helsegevinst #hverdagsaktiv #aktivitet

2 kommentarer
    1. Er veldig enig i det du skriver her. Selv er jeg vel en person som både klager, og kan la være å klage. Jeg er optimistisk av natur, og tror det meste ordner seg på sikt. Det som ikke ordner seg i dag, vil gjøre det i morgen eller når tiden er der. Men noen dager er som i dag, da jeg bare plutselig er lei meg uten grunn. Da prøver jeg å gjøre det jeg har lyst til, akkurat her og nå. Bortsett fra å legge meg å sove, som hodet har mest lyst til. Noen dager gir jeg meg selv lov til å være lei meg, ikke tvinge meg selv til å føle det annerledes. Heller prøve å få ut de vonde følelsene. Og ved å skrive de ned, merker jeg at det letner litt. Også tar jeg en dans til musikken på radioen, for at blir kroppen litt gladere, også smitter det til hodet. 😉 Tror jeg vil følg dere for å få flere gode tips og råd! Takk! Ønsker dere en fin dag! 🙂

    2. Heisann og takk for hyggelig kommentar og følge. Fortsett med å la følelsene være en del av deg. Det er tross alt det som gjør oss til mennesker. Og jeg er enig i at det å danse inn i bedre humør er en fin ting. Og i tillegg gjør dans noe med hjernen vår på mange gode måter. Takk igjen Adele:

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg