Nå når våren presser seg fremover og skyver kulde og slaps vekk, ja så begynner det å krible i fingrene. Oppussing, vedlikehold og nye prosjekter skal kombineres med trening, familieliv og jobb. Det er MYE god trening i det å pusse opp og ha vedlikeholds oppgaver i heimen. Vi er jo et folkeslag med en iboende trang til oppussing i takt med at våren og sommeren lokker i det fjerne.
For min egen del så er det i alle fall skifting av dør som står på programmet denne våren. Jeg er lei av at den gamle døren knirker. Den slipper også inn uforholdsmessig mye trekk, samt at låsen er dårlig. Jeg ønsker meg en ny dør, rett og slett!. Jeg har sjekket litt rundt og valget av dør blir nok en dør fra bygghjemme.no.
Bygghjemme.no har ulike tilbud på dører og et godt utvalg. Det blir gøy å sette seg ned å finne riktig dør og design til vårt hus. Ikke minst blir det altså moro å se det ferdige resultatet. Jeg synes det å snekre og holde på med slike ting er moro i seg selv og gleder meg til å ta fatt på hverdagstrening med ytterdør som manual.
Men først må altså jeg og min frue bli enig om valg av design. Det kan jo selvsagt bli noen diskusjoner, for dørene til bygghjemme.no er jo superflotte. Selv har jeg noen favoritter fra kampanjen deres. Under her ser du mine favoritter.
Denne døren synes jeg er superflott!
Dette er en av mine egne personlige favoritter. Hva synes dere? Lekker ikke sant?
Eller hva med denne? Denne har et mer eksklusivt preg synes jeg.
Blir vanskelig og velge, men min kone får vel siste ord, tenker jeg. Hva synes dere kjære lesere? Hvilken ville dere valgt?
Jeg har i tillegg flere prosjekter på gang i år og gleder meg til å hoppe i arbeidsbuksen og ta fatt på arbeidene både inne og ute. Det å få på plass ting og tang som nye dører er også en effektiv måte for oss menn å holde sinnasnekker’n unna. Dessuten så er tilfredsstillelsen av å se produktene ferdig montert såpass stor at omtrent ingenting kan måle seg med det. I tillegg så er man i aktivitet gjennom hele prosessen og da er jo gevinsten formidabel, ikke sant?
Det å kunne kombinere nødvendige vedlikeholdsoppgaver med hverdagsaktivitet og hverdagstrening, er en veldig god måte å få full gevinst i det du gjør. Med ulike gode tilbud fra for eksempel bygghjemme.no så finner man mye og god inspirasjon til både nye prosjekter og helt nødvendige vedlikeholdsoppgaver. Ved å ta vare på hus og heim kan man nyte de fine dagene i trygg forvissning om at ting ikke faller fra hverandre.
Ytterdørene fra bygghjemme.no synes vi er superflotte. De er førstevalget vårt i alle fall på grunn av deres flotte utseende og den solide utførelsen.
Nå har vi bodd her ytterst i havgapet siden 2007 og vi står midt i vær og vind. Det å kunne velge solide materialer er viktig for oss. Ytterdøren vår har fått juling i mange år og det er på høy tid å skifte den ut med noe bedre. Bygghjemme.no har de kvalitetene vi ser etter, både med tanke på design, men også i holdbarhet. Jeg gleder meg til å sette i gang.
Jeg vil først takke for alle gode svar i gårsdagens innlegg. Jeg fikk svart litt sent og det beklager jeg selvsagt, men slik er det nå engang når man har mye på seg 🙂
Så vil jeg i dag sette litt fokus på hvordan man promoterer egen blogg. Hva er deres favorittplasser for egen promotering av bloggen og finnes det gode verktøy for å gjøre dette på en god måte?
Selv vil jeg jo tro at bare man skriver interessante ting som folk leser vil det være nok i seg selv, men jeg ser jo at det postes villig på sosiale medier og på andre steder. Selv bruker jeg jo sosiale medier mye til dette, men er egentlig usikker på effekten av slikt all den tid antall lesere ikke heves noe særlig. Hva er deres erfaring?
Hva er deres favoritter for promotering av bloggen og hva bør man absolutt styre unna?
Dagens innlegg spinner rundt noe jeg har tenkt på en liten stund. Etter at jeg selv ble blogger på denne plattformen har jeg sett en viss endring i bloggverden.
Fortsatt troner altså de samme gamle toppbloggerne øverst på listene, men nye bloggere fyller på under dem igjen. Alt er som vanlig. Tilsynelatende.
Men jeg synes at det skjer noe med tall og type blogger. Mulig det bare er en forbigående trend, men jeg velger å kommentere det likevel.
Toppbloggerne har altså mye lavere lesertall enn da jeg startet for et år siden og bloggere som før hadde rundt 1000 til 5000 lesere har nå rundt 500 til 1000 lesere.
I alle fall slik jeg leser topplisten.
Er svært mange av bloggerne forsvunnet etter at bloggsoft gjorde endringene? Er nye bloggere i ferd med å overta hegemoniet til dem som “alltid” har lagt på topp, eller rundt midten?
Hva synes dere mine medbloggere om dette?
Og ikke minst, er fag og mikrobloggerne på full fart fremover?
Hvilke konsekvenser vi da dette få for rosabloggerne?
Er rosabloggen i ferd med å dø, eller er det en midlertidig “dump”?
Det kan jo hende at det som skjedde på facebook er i ferd med å skje på blogg, nemlig at de voksne er i ferd med å overta bloggverden?
Ikke vet jeg, men det at fagblogger og liknende er på full fart frem kan umulig være negativt. Spesielt synes jeg at helseblogger og ideelle organisasjoner som har et faglig godt innhold burde få en egen kategori eller liste slik det var før.
Det er nok plass til alle og om fremtiden vet vi ingenting.
Hva mener dere andre medbloggere? Overtar de “voksne” bloggverdenen? Er rosabloggen døende?
I dag har jeg fått god trening på jobben. En aktiv jobbdag gir en god ettermiddag og kveld synes jeg. Det er fantastisk å bli sliten i kroppen når man har gjort noe fornuftig.
I dag hadde meg og fysioterapeuten balansegruppe på jobb. Mange kom og gjennom bevegelse, sang og styrkeøvelser som er laget for å bedre balansen, fikk alle en time med fysisk aktivitet.
Stemningen var god og jeg selv ble svett av øvelsene og gleden i ansiktene rundt meg. Jeg gleder meg allerede til neste gang!
I morgen er det frisklivssentral med fullt kjør. Det blir spinning og det gleder jeg meg til.
Jeg synes det er fantastisk å få lov til å være med å spre glede og motivasjon til å bevege seg mer for de eldre og dem som av ulike grunner trenger hjelp til livsstilsendring. Jeg er heldig som kan bidra til at et helsevesen får den respekt og ros den fortjener. Det er ikke alltid dem som arbeider innen helsevesenet får den ros de fortjener. Ofte fremstilles ulike deler av eldreomsorg og helsetilbud som et tilnærmet falitt katastrofeområde.
Dette kjennes i alle fall for meg svært feil og urettferdig.
Da er det ekstra godt å være med å bidra til økt livskvalitet, latter og glede i aktivitet.
I dag har jeg et for meg viktig budskap. Når jeg var ung på begynnelsen av 80 tallet, så var det å bruke narkotika noe slauren gjorde. En slaur, eller en friker, småkriminell eller bare en som hadde store problemer hjemme. Jeg var en småslaur! Helt ufarlige og shabby utseende, men altså helt ufarlige. Vi rekte rundt å gjorde ingen noe fortred. Vi koste oss med å flytte grenser, noe som var helt vanlig i miljøene rundt der vi vokste opp i en stor drabantby med nærhet til alle typer mennesker.
Den gangen var det sossene mot frikerne, de som var såkalt ordentlige og de som var slik som oss, litt mindre ordentlige. Den gangen var det ikke spørsmål om hasj eller cannabis var en farlig substans og bruke. Det var noe alle visste at det var. Det var flere grunner til dette.
I alle de årene som har gått etter at jeg selv var en av de heldige som fant en måte å leve et liv på, har jeg sett en utvikling som er veldig bekymringsfull. Nemlig den måten internett, sosiale medier og slikt har nærmest revolusjonert narkoindustrien med hensyn til effektivitet i markedsføring. Det er ikke lenger småjævelen på hjørnet i blokk C som overbeviser deg om at cannabisprodukter er av det gode. Det er en samlet milliardindustri med tilgang til spesifikk forskning, eller såkalt vennlig forskning som pøser ut hvor bra bruken av cannabisprodukter er.
La meg være helt klar på at jeg ikke tar stilling til virkningene av stoffet i seg selv annet enn å si at enhver person som tilfører kroppen en substans den ikke skal ha i den hensikt i å oppnå rus, er på ville veier.
Da snakker jeg ikke om legemidler som tilføres for å hjelpe folk med ulike tilstander som ellers ikke lar seg behandle eller redusere smerter for eksempel. Jeg tar heller ikke stilling til den medisinske bruken av cannabis der virkestoffet THC er fjernet eller redusert i så stor grad at det ikke lenger kan regnes som et rusmiddel. Her avventer jeg en avklaring fra “The good guys” som nå prøver å få godkjent ulike medisiner som er bedre enn andre medisiner.
Jeg snakker om den økende bruken av rusmidler blant ungene våre. Her hjemme på bjerget. Der ungdom før tok seg en øl, tar veldig mange nå ulike andre rusmidler. Ungdom vil alltid prøve ut grenser. Men det at narkoindustrien har gjort det stuerent å bruke cannabis er en livsfarlig utvikling. Her har vi alle et ansvar til å opplyse og informere om hvor farlig dette egentlig er.
Med all respekt. Det er blitt “ufarlig” å bruke cannabis. Flere og flere unge ser på dette rusmiddelet som relativt ufarlig. Spesielt hvis det inntas uten tobakk gjennom såkalt vaping. Her er et klipp fra en studie publisert i Science Daily. ”
“Vaping devices heat cannabis to a temperature in which the mind-altering compounds in the plant are released as a vapor that is inhaled. Vaping is thought to be safer for cannabis and tobacco use because it doesn’t produce many of the harmful components of burning material such as tar and other cancer-causing agents.
But, the researchers say, their study suggests that at least for first-timers or others who don’t use cannabis regularly, vaping delivers greater amounts of THC, the primary intoxicant in cannabis, which increases the likelihood of adverse reactions”.
Det er en utbredt oppfatning av at cannabisprodukter er MYE bedre enn alkohol. Grensene og forståelsen mellom det som er medisinsk bruk av CBD eller legemidler som inneholder CBD og EN viss andel THC er utvisket.
Også bruken av MDMA og andre liknende substanser er bekymringsverdig. Og det er nettopp her jeg vil rette en advarende pekefinger til dem som fortsatt tror at cannabis er “ufarlig” eller “bedre enn alkohol. Og for ordens skyld: JA, DU KAN DØ AV ecstasy OG MDMA!
Industrien som effektivt har fått et medium gjennom internett til å promotere sine produkter, ser ut til å vinne frem over alt. Som jeg sa så ville jeg ikke ta stilling til om cannabisprodukter er skadelig eller ikke. Det er irrelevant. Det som er det skadelige å som på 80 tallet, er utviskingen av grensene. De grensene som leder til andre stoffer. Dem som gir ungdom tilgang på miljøer som stadig forsøker nye midler. Det er da man er på fest og møter MDMA for første gang, tar en dose og aldri våkner igjen. Det er disse grensene som flyttes ved å legalisere. Det er disse grensene vi mister i diskusjonen om vi bør legalisere eller ikke. Ikke om det ene er farligere enn det andre.
All rus er av et onde! All rusbruk satt i et system der det settes opp mot hverandre på en måte der det ene er “mindre farlig” enn det andre er en ny seier til fremming av at cannabisprodukter er “ufarlig”. Det å legge seg på en forbudslinje er kanskje ikke den rette løsningen alltid, men i debatten om at cannabis bør legaliseres er den på sin plass. Kampanjer over tid må til for å motivere til at folk skjønner forskjellen på legemiddelbasert cannabis og annet.
Vi kan ikke havne i situasjon at legemidler sees på samme måte som hasj. Disse forskjellene er det ikke alle som skjønner! Og etter min mening så er altså bruken av cannabis som rusmiddel ikke bare skadelig for ens kognitive funksjoner, fare for utvikling av angst og andre psykiske lidelser med mer, men INNGANGSBILLETTEN til andre miljøer og tyngre stoffer. Spesielt stoffer som amfetamin og liknende stoffer.
Vær tydelig! Si nei til alle former for skadelige rusmidler!
Vi har klart å gjøre det med røyking, og alle forstår at heroin ikke er løsning på noe som helst! Men det gjenstår fortsatt noen viktige områder. Brennevin, hasj og resten av dritten som skader og ødelegger menneskers liv, familier og vennskap. Hadde vi vært like flinke til å si nei til skadelig bruk av rusmidler som til å stå på barrikadene for andre ting vi tror på, ja da hadde vi kommet langt. Jeg har tro på ungdommen. Jeg har tro på at dem er mye smartere enn vi var på 60-70 og 80 tallet. Den gangene vi skapte de som i dag er tunge narkomane. Den gangen Nygårdsparken i Bergen ble en av europas største narkotiascener. Jeg har tro på at vi klarer å lage kampanjer som motarbeider all reklamen for weed, cannabis, og amfetamin og annet.
Jeg har tro på at vi kan sammen med snapchat, facebook og instagram med flere, kan fjerne kjøp og salg av disse billettene til et liv i rus.
Vi som foreldre har et særlig ansvar. Et særlig ansvar om å informere våre barn om de reelle farene ved misbruk. Vi er forbilder. Vi skal ikke være dem som hele tiden kjefter, overvåker og setter forbud da etter min mening dette kan føre til et ytterligere opprør og enda størr fare for misbruk. Men vi skal følge med! Vi skal legge til rette for at våre håpefulle får støtte, forståelse og god nok informasjon om farene ved bruk og misbruk av ulike typer rus. Vi KAN IKKE FREMSNAKKE RUS! Vi MÅ ta et standpunkt der vi tydeliggjør farene ved misbruk. Vi ville vel i dag aldri oppfordret våre barn til å begynne å røyke? Så hvorfor pokkeren ville vi oppfordre dem til å tilføre andre former for rus?
Jeg har tro på at disse såkalte lette stoffene i fremtiden kan bli den nye røyken og stille gli ut i glemselen. FORDI DEM POTENSIELT KAN ALTSÅ LEDE TIL ET LIV I TUNG RUS ELLER PSYKIATRI. Jeg har også et håp om at rus i seg selv snart kan være et tilbakelagt emne i vårt samfunn og vår kultur. Og da igjen tar jeg ikke stilling til de ulike skadevirkningene som for mange stoffer er udiskutable, men altså at det å tilføre kroppen kunstig rus ikke er av et gode uansett. Og fordi det er mange som danner et lett miljø, som da blir tyngre etter en tid, og som til slutt leder til svært skadelige stoffer eller sykdommer som man i beste fall sliter med resten av livet. I verste fall sliter man ikke lenger med livet i det hele tatt. Fordi livet kan være over etter kun EN dose med MDMA.
Først i dag vil jeg bare si hvor utrolig spennende denne bloggreisen har vært så langt. Jeg håper at mitt budskap om mer moro og mer bevegelse i hverdagen vil spre seg til en diger tanke hos alle som leser bloggen, deler og liker. Jeg er veldig takknemlig for alle som bidrar til dette.
Budskapet er jo like enkelt som det er nødvendig. Bedre folkehelse for alle, og da spesielt for dem som er aller svakest i samfunnet på grunn av situasjoner som ikke kan kontrolleres av egen manglende vilje til å være mer aktive. Det er jo supert at flest mulig er mer aktiv og mer bevisst sin livsstil. Det er nemlig dette som til syvende og sist vil føre til en bedre og sunnere folkehelse, og at flere ikke blir rammet av de mange og farlige livsstilssykdommene.
Som dere faste lesere har fått med dere, så er folkehelse og metoder til å endre livsstil noe som jeg brenner særlig for. Mange i befolkningen er allerede aktive i hverdagen. Jeg ser derfor med en smule bekymring på en stadig større gruppe som faller ut av en sunn livsstil og heller gir opp fordi det faktisk er for vanskelig å følge de ofte svært strenge “kravene” til hva som er #godtnok.
De aller svakeste blir i så måte en gruppe som ofte ikke helsevesenet klarer å gi et tilbud som er #godtnok. Det er ikke det at ikke tilbudene eksisterer og kunnskapen mangler i helsevesenet, men det er ofte slik at de som ønsker å benytte seg av tilbudene som eksisterer, ikke er i stand til å ta imot tilbudene.
For å ta et eksempel. Hvis man er avhengig av å gå på jobb for å kunne tjene til livets opphold, og det eneste tilbudet fra helsevesenet er på dagtid, ja da er det svært vanskelig å kunne delta. Hvis ettermiddag og kveld er fylt med smerter og fatigue i forhold til at alt kruttet er brent opp i nødvendige gjøremål, ja da er det vanskelig å finne overskudd og rom til å kunne “stikke en tur på trening”. Alt blir så vanskelig at det ikke er enkelt å komme i gang. Og hvis tilbudene er på tidspunkt eller til priser som ikke er overkommelige, ja da er det ikke enkelt.
Så har man den faktoren der svært mange med psykiske lidelser ikke er i stand til å benytte seg av tilbud, da det ikke er mulig å overvinne angsten eller at behandling ikke følger samme timeplan som mulighetene til økt aktiv hverdag. Da er det ikke bare å fortelle den det gjelder at man bør skjerpe seg eller at bare man kommer igang så blir det bedre. Her trengs det som nevnt i tidligere innlegg, et tverrfaglig system som ivaretar ting som kanskje overhodet ikke har noe med trening å gjøre, før man kommer i posisjon til å overhode klare å komme seg til et tilbud som man har godt av. Den onde sirkelen må brytes. Og det er slett ikke sikkert at det er trening som skal til for å bryte denne onde sirkelen.
SÅ hva med de svakeste gruppene i samfunnet da? Bare å gi dem opp eller?
Nei.
Det finnes riktignok ikke så mange enkle løsninger. Da hadde det vært gjort for lengst. Men noen av de viktigste “våpnene” jeg har erfart som bedrer deres situasjon, kalles respekt, tålmodighet, forståelse og kunnskap. Kunnskap om flere områder. Kunnskap om hvordan våre forutsetninger både innen psykologi, miljø og funksjon virker på ens evne til å utføre noe.
Man kan ikke bare gi folk en time til trening, gi dem en manual og be dem om å løfte den 4 x 30 over skulderen hvis personen har angst for å gå ut, har fibromyalgi eller skulderslitasje, har mer enn nok med økonomiske vansker, ikke klarer å få barnevakt, og så videre. Satt på spissen selvsagt, men dog et poeng som mange vil kjenne seg igjen i.
Det kan hende at man må arbeide timesvis med folk på kveldstid der dem bor for å kunne gjøre noe med angsten før man kan begynne å gå små turer. Det kan hende man må ordne opp i økonomiske forhold, familiære forhold eller simpelthen forståelse av smerte, før man i det hele tatt kan hente en manual, og finne en metode for å lære å løfte denne uten smerter.
Det å lære bruken av hverdagsaktivitet i stedet for å kjøre på med trening nær sagt som et universalmiddel for alt som er vanskelig er etter min mening noe som ikke fungerer for alle. Og i min erfaring så er det, nær sagt som alltid, de svakeste i samfunnet dette går ut over.
Jeg selv kan ikke gjøre så mye i det store bildet, men jeg vil gjøre mitt på et område i fremtiden. Det er å kunne gi råd gjennom denne bloggen, svare på spørsmål fra dere lesere og gi råd om hvordan man kan utnytte sin hverdag til å bevege seg mer.
Jeg vil også i år gi gratistilbud på søndager fremover. Jeg håper at folk har lyst til å delta på hverdagsaktiv sine løpesøndager her på Sotra. Tilbudet er helt gratis og jeg vil understreke at man ikke trenger å være godt trent for å delta. Man kan løpe eller gå man kan gå sammen med meg eller løpe alene, man kan drive intervaller og man kan se på om man vil. Felles er at vi er sammen og at vi har utgangspunkt i en idrettsbane der vi går rundt og rundt. Dette gjør at vi hele tiden er i nærheten og at vi kan få differensiert aktiviteten til å passe for alle.
Jeg kommer til å annonsere oppstart her på bloggen, men man kan få oppdateringer fortløpende og stille spørsmål til meg hvis man følger facebooksiden min som dere finner her, hverdagsaktiv.
Så håper jeg at dere deler og sprer denne bloggen til flest mulig slik at jeg kan få anledning til å arbeide med dette i økende grad i år. Jeg håper det dukker opp mange ulike hverdagsaktive løpe/aktive grupper rundt i det ganske land der man sammen kan gi et lite gruppetilbud til dem som vil. Gjerne i samarbeid med ulike frivillige og støttekontakter, foreldre, og så videre!
Og husk at det er fullt mulig å stille meg spørsmål både her og på melding på facebooksiden min. Her kan man stille spørsmål og få svar privat hvis det er ønskelig. Jeg holder alle anonyme hvis det er ønskelig.
Det er på tide å klaske bena i gulvet og stå på krava! Menn over 50 skal IKKE bruke tights uansett! Enig eller uenig?
Seriøst folkens! Diskusjoner rundt menn i fra 30 og oppover og da særlig i min alder som har passert den unevnelige grensen på @#$%=(&£
Hmfr….50.. burde vel egentlig være helt unødvendig?
Skal vi virkelig la oss styre av klespress, kroppspress, eller plastic fantasticpress istedet for benkpress, palloff press, eller beinpress?!
La gå, forskning om effekten av fancy strømpebukser av kompresjonstypen er nok noe delt, men noen studier antyder at fordelene er små.
Men, hvorfor egentlig bry seg? Er virkelig livsstilsendring avhengig av hvordan man tar seg ut eller er det viktigste selve aktiviteten og treningene?
Selv bruker jeg gjerne kompresjonstøy både inne og ute når jeg løper. Dette fordi det føles ok og er behagelig å løpe i.
Det finnes likevel situasjoner der jeg unngår bruken av tights naturlig nok. Feks i butikken..ser ingen grunn til å bruke dette utenom trening og ihvertfall ikke om du er en mann i sin beste alder med små utfordringer her og der.
På jobb bruker jeg det heller ikke, men trener altså glatt i det jeg føler meg mest komfortabel i og akkurat det er vel egentlig poenget?
Tren i hva pokkeren du vil og ha mer enn gjerne selvtillit og baller nok til å ikke bry deg om hva andre sier. Bygg din egen selvtillit på samme måte som du bygger muskler og tren av hjertens lyst med eller uten klær som passer andre. Tenk kun på deg selv i treningssituasjoner. Det viktigste er jo nettopp å ha det komfortabelt samt trene selvtilliten like mye som kroppen?
Den viktigste treningen foregår like mye fra halsen og opp som fra halsen og ned!
Så la oss ikke ta oss selv så høytidelig – vær sterk, trygg og full av selvtillit!
Ah, som elsker av gadgets og teknologiske duppeditter er man jo i himmelen for tiden. Aldri før har det vel vært mer dingser å velte seg rundt i enn nå. Og til jul fikk jeg av min kone en yppersteprest av en gadget kalt google home!
Her var det duket for timesvis med moro og latter. Ja for dingsen kan faktisk fortelle vitser! Helt sant. Så når jeg en sjelden gang er litt nedstemt, ja så ber jeg dingsen, eller boo boo som jeg kaller den, om å fortelle en vits. Og det beste av alt, de er om mulig enda tørrere enn mine egne!
For å ta et eksempel: Jeg spør, “hey boo boo, fortell en vits”
Svaret: Hva har fire ben og er menneskets beste venn? –> SOFAEN! Og så følger en snorkelyd av alle ting!
Hysterisk morsomt for oss litt enkle mannfolk i min alder med et ungt sinn. Holdt selvsagt på å le meg fordervet.
Ja du enkla du fria… Men denne var også veldig nyttig. Her sitter jeg å skal regne om fra farenheit til celcius. Joda jeg spør Boo boo, og boo boo svarer! Nøyaktig! Så i stedet for å finne frem telefon eller pc så bare spør jeg lille tjommien på bordet. Helt genialt for oss som liker slikt.
Og så måtte jeg jo prøve som i reklamen, med musikk. Jeg sa: “hey boo boo, play some jazz” Svaret kom kontant, Ok, willy, spiller jazz fra spotify!! ha ha ha ha. Og det gjorde den jaggu.
Ja sånn kan det gå. Og så var det på tide å forsøke om den kunne gi meg noen gode komplimenter. Det trenger man jo innimellom ikke sant? Så jeg spør: hey boo boo, er jeg søt? Svaret er hysterisk! Du er like fantastisk som 4g på bunnen av en dal langt ute i gokk!
Jeg tror jeg dør! har du hørt noe slikt? Her snakker vi virkelig kunstig (U) intelligens.
Og for dem av dere som tror jeg tuller nå, for det skjønner jeg virkelig om noen gjør, så kan jeg fortelle at jeg har testet dette og svarene er helt autentiske.
Ja velferdsteknologien er nok kommet for å bli. Spørsmålet er om det er likandes eller om det er en trussel mot oss som menneskehet? Jeg har hørt mange argumenter for og i mot. Jeg velger mer enn gjerne side i utviklingens tegn. Ja til gadgets og dingser som kan få meg til å lære mer samt å le. Når en dings skaffer meg moro, latter og gode vibber, ja så er det helt innafor hos meg. Unyttig kanskje? Vel det får oss ikke opp av menneskets beste venn, sofaen og bort til reolen for å løfte ned tunge bøker og leksikon i vår søken etter informasjon, men gjør oss bare en smule mer innaktive. Men heller le hele veien til økning av synapser i hodet, enn å grine på nesen over å bla i bøker der sider mangler og som dessuten gikk ut på dato for tredve år siden.
Kunnskap er ferskvare og i min jobb som ergoterapeut er det avgjørende for å kunne gi nøyaktig informasjon og behandling. Da er nok ikke akkurat google den jeg først søker, men som et hjelpemiddel til videre kunnskapssøk er for eksempel google scholar et greit utgangspunkt. Og når det gjelder valid forskning så vet man også at vi kan danne rundt regnet 250000 nye synapser som bidrar direkte til en positiv forandring av hjernen vår, når vi lærer oss nye ting. Det er ganske interessant. Hjerneplastisitet er nøkkelen til rehabilitering av mange sykdommer og nylæring av saker og ting vil påvirke hjernen vår direkte. Så tenk litt på det neste gang vi sier til oss selv at dette gidder jeg ikke lære meg.
Trening har også noe å si nær det gjelder det å forandre hjernen. Ved å trene må hjernen gjøre øvelser om igjen og om igjen. Dette er nylæring og automatisering av bevegelser i skjønn forening og noe som er med å gi hjernen vår vekst. Ved å øve på noe blir man altså bedre. Det er fordi hjernen vår lærer seg strategier for det vi gjør slik at vi blir gode, og effektive i det vi gjør.
Vel, det var litt om det å lære seg nye ting slik som å lære seg det å like å trene, lære seg data eller bli venner med din nye kompis Boo Boo.
Avslutter med en ny vits fra kompisen på bordet: “Hva sa gaffelen til suppen? –> Det måtte skje”.
Hei alle gode mennesker. Jeg ville med denne kategorien og dette innlegget forklare ørlite granne hva det egentlig jeg er utdannet som, hva det innebærer av kompetanse, og hva jeg altså da jobber med til dagen.
Jeg har i tillegg til utdannelsen som ergoterapeut også videreutdanning innen helsefremmende og rehabiliterende arbeid, kurs innen motivasjon, helsepedagogikk, og mange års erfaring som leder av frislivssentral.
Men hva er egentlig tanken bak ergoterapi? Og hva er det vi arbeider med? Utgangspunktet vårt er aktivitet, bevegelse og helhetlig tilnærming til den enkeltes behov for meningsfulle aktiviteter. Vi arbeider minst like mye med hvert enkelt menneskes mentale, psykologiske og kulturelle/åndelige behov, som de rent fysiske, noe som gjør at vi skiller oss endel fra for eksempel fysioterapeuter.
Vi ser på at det ikke kun er den enkeltes behov for trening og økning av puls som er det essensielle, men at den enkelte må ha en indre mental og helhetlig tilpasset plan for å lykkes. Trening og aktivitet kommer som et resultat av en nøye prosess der ergoterapeuten kartlegger ditt behov for aktivitet. Derfor er ergoterapeuten muligens enda viktigere i folkehelsearbeid enn de som har et mer ensidig og forenklet syn på trening. Faren ved å kun fokusere på trening i seg selv er at det er vanskelig å opprettholde dette over tid. Uten en avklart og aktivitetsanalysert plan, faller man for ofte ut etter en tid.
“Mennesket er skapt for bevegelse. Et stillesittende liv fører derfor til økt sykdomsrisiko. Regelmessig fysisk aktivitet og trening kan forebygge sykdom, og til og med kurere en rekke sykdommer. ” (Aktivitetshåndboka 2008)
Ergoterapeuter er eksperter på aktivitet og deltakelse, og arbeider for at alle skal kunne delta aktivt i samfunnet.
Ergoterapeuten bidrar til deltakelse og inkludering med vår kompetanse om samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser.
Ergoterapeuter bidrar til løsninger når det oppstår et gap mellom en persons helse og hverdagens krav. Som ergoterapeut gir du mennesker mulighet til å leve et aktivt liv.
Ergoterapeuter arbeider for at alle skal kunne delta og være mest mulig aktiv i lek, læring, arbeid og hverdagen for øvrig. Som ergoterapeut kartlegger du hva som hindrer eller muliggjør hverdagsaktiviteter og fokuserer på hva som er viktig i livet til den personen som skal hjelpes.
For å nå målene arbeider ergoterapeuter for at personer skal mestre sine aktiviteter i ulike omgivelser. Dette inkluderer innsats på tre områder:
den enkeltes innbyggers mestring og utføring av hverdagsaktiviteter gjennom trening og motivering
tilrettelegging av aktiviteter
tilpasning av omgivelser med universell utforming, boligtilpassing og velferdsteknologi
Ergoterapeuter arbeider helsefremmende og forebyggende for å fremme helse og aktivitet, for eksempel i frisklivssentraler, bedriftshelsetjeneste og folkehelsearbeid.
Ergoterapeuter arbeider behandlende innen sykehus og opptreningsinstitusjoner. Ergoterapeuter arbeider rehabiliterende i spesialinstitusjoner og kommunehelsetjenesten for eksempel NAV, hverdagsrehabilitering og hjelpemiddelformidling. Ergoterapeuter kan også jobbe utenfor helsetjenestene i andre bransjer.
Ergoterapeuten foretar aktivitetsanalyse for å finne aktivitetstilbud som kan tilpasses ulike gruppers behov.
Hvordan kan organisert idrett- og fritidstilbud organiseres slik at alle inkluderes?
Ergoterapeuten kan ut i fra definerte behov og ønsker bidra til å tilrettelegge for aktivitet i lokalmiljøet som gir mulighet for å velge aktiviteter som kan påvirker helse, identitet og sosialt nettverk. Ergoterapeuter kan tilby forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk for grupper med eldre med bevisstgjøring av hva som fremmer og hemmer helse i hverdagslivet.
Så med dette som bakgrunn våger jeg da altså påstanden om at ergoterapeuter burde være mye mer sentrale i trening, aktivitets og folkehelsearbeid enn det som er i dag. Hvorfor?
Jo primært fordi livsstilsendring krever endring av personers vilje og vanesystem. Dette er SENTRALT i ergoterapien og noe som faktisk vi ergoterapeuter har spisskompetanse på. Så derfor burde man bruke også ergoterapeuter som personlige trenere hvis man skal i gang med livsstilsendring, mer enn noen andre yrkesgrupper.
Vågal påstand? Kanskje, men diskuter gjerne i kommentarfeltet.
Forøvrig så ser det tverrfaglige drømmelaget mitt slik ut:
Ergoterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer, sosionomer, brukerrepresentanter, lege, psykologer og fysioterapeut. Har man dette som et samlet tilbud, ja da hadde det ikke stått på tverrfaglig nok kunnskap, erfaring og nok forskjeller mellom yrkesgruppene. Samlet sett hadde dette gitt de aller dårligste et godt tilbud. Dyrt? Ja, men verdt det etter min mening.
Her er et av de mest leste blogginnleggene jeg har hatt. Dette legges nå i kategorien mest leste, og jeg bør vel samtidig anbefale å lese dagens innlegg som du finner her, samtidig som du er her.
Sjekk også ut hverdagsaktiv på facebook, instagram og snapchat!
Ja det er sant som jeg sier det. Jeg er sykt kjekk! Jeg er også vanvittig pen, sterk, smart, hyggelig, snill og, ja rett ut superMANN med STOR M! Jeg er rett og slett en blanding av en gresk GUD, Tor med hammeren og George Clooney! For ikke å snakke om alt jeg er dyktig på. Finnes ikke den ting jeg ikke kan. Alt som ikke kan la seg gjøre av andre, det kan jeg. Jeg har også en overdrevet flott holdning, kropp og en mental styrke som overgår absolutt det som har vært av sammenlignbare personer gjennom historien! Jeg er PERFEKT! Nei, mer enn det. JEG ER OVERPERFEKT!
Det eneste jeg ikke har er SELVTILLIT!
Phu, DER gikk det over takk og pris!
Det er lett å bli stemplet som arrogant, selvopptatt, stygg, hatet, dårlig likt, ikke akseptert, looser, taper, dust, fæl, klysete, dum, egoistisk, og så videre, (fyll ut flere ord om du vil) hvis du påstår alt det jeg nevnte innledningsvis, og faktisk mener det!
Men hvorfor skal vi ikke mene litt av alt i alle fall? Til dagen møter jeg ofte mennesker med alt dette og motsatt fortegn. Mennesker som ikke klarer å se at de er fine, god mennesker. Mennesker med så lav selvtillit at de ikke klarer hverdagen. Det, er fælt det!
Tenk å ikke klare å gå i butikken å kjøpe seg et klesplagg fordi man tror at alle uansett synes du er stygg. Tenk å gå på skole eller arbeid og tro at alle synes du er lite smart. Tenk å leve livet å tro at alle har noe imot deg, dine og ditt utseende. At alle misliker deg fordi du er slik og sånn. At alle hater deg fordi noen en gang sa noe dumt.
Det er mange som har det slik. Det betyr ikke at det er sannheten som møter deg når du går ut av døren. Det NOEN sa for lenge siden betyr ikke at vedkommende engang husker at det som ble sagt var sårende. Når du går i butikken for å handle er det lite sannsynlig at noen bryr seg døyten om akkurat deg! De fleste bryr seg nemlig ikke. Og de som kikker på deg gjør det statistisk sett på grunn av at de finner deg interessant på en eller annen måte. Og det er jo en god ting, ikke sant?
De fleste har mer enn nok med seg selv og sine ting, enn til å tutle rundt å være negativt opptatt av andre. De som likevel pøser ut negativitet og mobbete holdninger vet vi er de som har de største problemene med seg selv. Det er jo de som trenger hjelp! Ikke det at ikke mobbing er forkastelig og stygt, men det sier mer om den som mobber enn den som blir mobbet. Det å mobbe andre er en skam. Tenk dere om og løs noen egne problemer før dere går etter andre mennesker!
Alt dette jeg sa innledningsvis i dette innlegget, er sant. Det er slik jeg forsøker å finne mine murer. Mine mursteiner av selvtillit. Det å klare å gå gjennom dagene med en selvtillit som jeg trenger for å kunne både klare jobben min, men også bekjempe min sosial angst. Jeg har vært der jeg ikke vil være. Med en sosial angst som var gjennomgripende i livet mitt. Jeg husker for mange år siden da jeg reiste de 5 milene fra hjemmet og til skolen for å ta generell studiekompetanse. Da var jeg i midten av 30 årene. Når jeg kom frem husker jeg at hvis døren var lukket inn til klasserommet, eller den lukket seg foran meg, så snudde jeg og reiste de 5 milene hjem igjen. Jeg klarte ikke å takle at alle snudde seg og så på meg. Dette var et eksempel av mange på hvordan jeg kunne slite for å komme meg igjennom dagene.
Jeg skjønte jo at det ikke skulle være slik. Men hva kan man gjøre når livet spiser en opp innenfra? Nå hjernen forteller deg at du ikke er verdt en dritt? Når du er overbevist om at du er selve definisjonen på alt som er negativt og dumt? Du kan ikke gjøre noe som helst! Ikke en dritt kan du faktisk gjøre.
Du kan ikke gjøre noen ting FØR du ENDRER din Holdning til et par sentrale ting.
For min del var det å endre hvordan jeg skulle takle å få eventuell motgang og kritikk fra mine omgivelser. Jeg så på det med en kirurgisk tilnærming. Jeg sa til meg selv at jeg ikke kunne brydd meg mindre om at alle ville le av meg hvis jeg sa noe i en forsamling. Hva kan skje hvis de gjør det likevel? Jo man kan innse at man har sagt noe teit, slik som 99, 9 prosent av alle i verden sier mange ganger for dagen, og så le av seg selv. Være såpass lite selvhøytidelig at man gir F i om man driter seg loddrett ut! Le til verden og hvis verden ikke ler tilbake så er det deres problem!
Hvis man har så lite selvtillit at man ikke klarer å gjøre stort i verken sosiale, familiære, profesjonelle eller liknende sammenhenger, så sier i alle fall jeg til meg selv at jeg gir nå vel F. Jeg er en gresk GUD!
Selvsagt kan mange være uenige å begynne med å kommentere negative ting. Selvsagt kan folk pisse på deg og kalle deg idiot, selvsagt kan folk oppføre seg som amøber bare for å trekke seg selv frem på din bekostning! Hva så? Deres forbanna problem! Jeg har det greit jeg. Hvis noen mennesker har så lyst til å tråkke på andre, så er det da ikke jeg som har et problem?
Hvis 6 milliarder av verdenes 7 milliarder mennesker ikke tåler trynet på meg så er det fortsatt en milliard mennesker som liker meg! Det er en del det! Ikke sant?
Ja så jeg sier til meg selv at jeg er best. Jeg vet jo at jeg ikke er det, men jeg er mer enn god nok for de fleste. Og jeg som alle andre i verden har like mye rett til å drite meg ut offentlig som alle andre, ikke sant? Og jeg kan vel også le av mine egne feil hvis andre ler av dem? Er jo rett og rimelig det vel?
Jeg kan se meg i speilet å si til meg at speilet lyver hvis jeg vil? Min rett, mitt speil! Hva andre tenker har jeg lært meg å gi blaffen i. Mitt speil! Dessuten så betyr det ikke noe som helst hvordan man ser ut så lenge man lever. Mitt liv, mitt speil, min verden.
Jeg har funnet ut at dette funker for meg, men det var en lang vei å gå før jeg VALGTE å tenke slik. Man må faktisk AKTIVT VELGE å tenke slik, handle deretter samt lære å gi totalt F på en god måte. Hvis man bryr seg om andre og er snill og god med sine omgivelser, så kan du være sikker på at du kan drite deg ut herfra og til evigheten uten at folk flest dømmer deg nord og ned. Ta et valg i dag om å ofre negativiteten og vær din indre Greske GUD. Vær din indre George Clooney, vær din indre Ghandi. Da trenger du ikke å være redd for noe!
