Selvmotsigende skepsis

 

Det er rart det der med kunnskap og fordommer. Noen av de aller største skeptikere og kritikere til hypnose og hypnoterapi er etablert helsepersonell. Denne gruppen av fagutøvere som i alt man gjør kan begrunnes i faglig, kvalifisert og forskningsbasert kunnskap.

Likevel er det av og til lang avstand mellom lære og praksis.

De fleste som arbeider med rehabilitering, livsstilsendring, friskliv, fysikalsk behandling og innen psykisk helse, benytter seg ofte av teknikker som har vært brukt i mange år og som har god forskningsbasert evidens for effekt. Noen av de mest kjente eksemplene her er Motiverende Intervju(MI), Jacobsons progressive avspenningsteknikker, Mindfullness, kognitiv adferdsterapi, psykoedukasjon, avspenning og guidet meditasjon med mer.

Hvorfor da så stor motstand og skepsis til hypnose og hypnoterapi?

Det finnes faktisk like stor og mer vitenskapelig evidens for effekten av hypnoterapi enn det gjør for Mindfullness. Hvorfor er så avspenningsteknikker mye brukt og akseptert når tilstanden hypnose er sammenlignbart med dette? Hvorfor denne skepsisen når psykologer benytter seg av disse teknikkene i terapi og hvorfor er det slik at kvalifisert personell med utdannelse som har godkjenning fra Helsedirektoratet og som benytter seg av dette kalles Alternativ behandlere? Når det på etablert side kalles kvalifiserte teknikker og behandlingsmetoder?

Man kan da begynne å lure.

Det er i sannhet selvmotsigende å avvise hypnose og hypnoterapi på den ene siden og samtidig på den andre siden benytte seg av både Mindfulness, Avspenningsteknikker, Motiverende Intervju, kognitiv adferdsterapi, psykoedukasjon, og helserådgivning med mer.

En viktig grunn er selvsagt hvordan hypnose har vært fremstilt opp igjennom tidene. Showhypnose har vært det som folk ser og forbinder med hypnose. Men med all respekt så er hypnoTERAPI noe helt annet.

Skepsisen blant en del helsepersonell til denne formen for terapi er egentlig litt som å sitte ved middagsbordet å hardnakket si at man ikke liker maten og aldri engang har smakt den. Dette til tross for at den er svært sunn for deg og bygget på et vitenskapelig innhold som fremmer et godt kosthold. Man har bare bestemt seg for at man ikke vil like den.

 

 

Kjære deg

Kjære deg som gjør dagene mine i helsevesenet gode og meningsfulle.

Kjære deg som kjenner oss som noen som hjelper deg med alt du trenger og alt du ikke visste at du hadde behov for.

Kjære deg som virkelig viser oss hjelpere respekt og forståelse for at vi tar faglige vurderinger basert på kunnskap, forskning, erfaring og kompetanse.

Kjære deg som forstår at vi hjelper deg å søke på et hjelpemiddel og at det ikke er vi som avgjør om du får vedtak på dette.

Kjære deg som forstår at vi ergoterapeuter ikke kan søke på et hjelpemiddel som fratar deg funksjon.

Kjære deg som forstår hvor godt det er med ros og hvor vondt det er med utskjelling, trusler og respektløs oppførsel fordi du ikke får alt du peker på.

Kjære deg som forstår at ergoterapeuter ikke er sekretær for hjelpemiddelsentralen, men folk med høy kompetanse på aktivitet som trening og tilpasning av riktige hjelpemidler til ditt behov.

Kjære deg som forstår, som er tålmodig og kan samarbeide om å finne gode løsninger. Takk for at du skjønner at vi er mange som hjelper akkurat deg. Uansett.

Takk for gode dager i jobben min som Ergoterapeut. Nyt dagene frem til jul og spre gjerne litt ekstra glede til de gode hjelpere i helsevesenet ❤
Willy Marthinussen

Sykt frisk?

I dag er jeg frisk. Eller kanskje jeg er syk. Hvor går egentlig grensen når jeg ikke føler meg kroppslig syk? Er det slik at vi må føle smerte eller kroppslig ubehag for å bli definert som syk? Er det kanskje slik at man ikke er frisk før man er litt syk?

Det å være syk krever en diagnose, men ikke alle har en diagnose. Da er man ikke syk, men opplever seg selv som dårlig, vil kanskje noen si? Og akkurat her ligger det ofte kime til misforståelser. Det å ikke ha en diagnose ekskluderer deg ikke fra å være syk, men det er DIN EGEN OPPLEVELSE av hvordan du har det, som definerer om du føler deg syk eller ikke.

Her ligger det en vesensforskjell.

Det man ikke kan se eksisterer ikke, vil noen påstå. Typisk er det å ha vondt i musklene av ulike årsaker. Dette vises ofte ikke på bildediagnostikk, og da eksisterer det liksom ikke. Men, for dem som kjenner smertene så er OPPLEVELSEN av å være syk høyst reell.

Denne lille, men svært betydelige forskjellen i forståelse, kan føre mennesker ut i en permanent sykdom. Og da fordi det er TILLEGGSSYKDOM som oppstår på grunn av manglende forståelse fra ulike hold.

Det å ikke bli trodd når man sliter kan i tillegg til dine muskel – og skjelettlidelser for eksempel gi så stor belastning hos noen at de også utvikler psykiske lidelser. Angst og depresjon er for eksempel svært vanlige følgetilstander for dem med fibromyalgi.

Så kjære leger, helsepersonell, pårørende og offentlige instanser. Ikke bidra til økt sykdom ved å ikke ta hensyn til OPPLEVD TILSTAND. Ikke legg stein til byrden bare fordi blodprøver, bildediagnostikk og andre tester ikke viser klare svar, men se på mennesket. Ikke på teknikaliteter.

Man må forstå at mennesket er komplekst. Man må forstå at det finnes mange ulike komponenter i det å være syk. Alt fra sosioøkonomiske forhold til miljøfaktorer og psykososiale forhold, til diffuse smerter og tilstander som ikke nødvendigvis kan forklares med noe som teknikk viser.

Vi må sørge for å ta på alvor menneskers opplevde tilstand. Hvis vi ikke gjør det, ja så er faren stor for at vi bidrar til flere diagnoser. Som da altså får følger for menneskers liv, omgivelser, arbeidsevne og behovet for hjelp hos det offentlige. Vi skaper med andre ord en ond sirkel der absolutt ALLE TAPER.

La folk få lov til å være sykt frisk, fordi man er ikke helt frisk før man er litt syk.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top