Alle kjente vi en som Ari

 

Alle kjenner vi Ari. Alle kjenner vi en som kjente Ari. Det finnes en i vår nære krets som har tatt sitt eget liv. Selv kjente jeg flere som mørket tok. Det gjør de fleste. Livet ble ikke til å holde ut…

Vi skylder dem noe. Vi skylder dem vår oppmerksomhet. Vi skylder dem å forstå at det å forebygge er avgjørende. Såpass kan vi da gjøre for å hedre de 674 som forlot oss og ivareta de 6000 som hvert år forsøker å ta sitt eget liv. Gjør vi ikke?

 

Vi starter et nytt år med nye muligheter, men også med et stort fokus på psykisk helse. Jeg har særlig gjennom de to siste årene, hatt et spesielt fokus på depresjon og psykisk helse i bloggen min. Og så topper det seg med Ari Behns selvmord første juledag. Samfunnet reagerer med rette. Det er på høy tid å sette fokus på psykisk helse også i årene som kommer.

 

Vi må imidlertid passe oss vel for kun å rette fokus mot symptomene. De raske løsningene og akuttmedisinske tiltakene er viktige, men de forebyggende tiltakene som iverksettes kan være avgjørende også på lang sikt 

 

674 mennesker tok sitt eget liv i 2018.

Det er 674 for mange.

 

Livsmestring inn som eget fag i skolen

 

Tiltak som forebygger må etter min mening inn i barnehage og skole. Kompetanse innen livsmestring bør være et minimumskrav både i barnehagen og i skolesystemet. Jeg vil endatil mene at det å ha et eget livsmestringsfag i skolen, ville vært et bra sted å begynne. På samme måte som gym må også livsmestring inn som eget fag.

 

Det vil kunne potensielt bidra til økt livskompetanse hos barn før de havner i en risikosone enten i ungdomstiden eller i voksen alder. Jeg påstår ikke at dette er den eneste løsningen, men et av mange tiltak innen forebygging av selvmord og langvarig psykisk sykdom.

 

På samme måte som vi bevilger store beløp årlig på trafikksikring, politi og forebyggingskampanjer mot ulykker på veiene våre, burde vi også satse store summer på forebygging av selvmord. Det er faktisk langt flere som tar sitt eget liv enn det er som omkommer i trafikken. 110 mennesker mistet livet i trafikken i fjor og som sagt så tok 674 mennesker sitt eget liv i 2018. 

Det synes derfor underlig om vi skal kun satse på trafikktiltak og ikke psykiatrien.

 

Det er også viktig å se på alle de som forsøkte å ta sitt eget liv. Mange personlige tragedier som får store menneskelige og samfunnsmessige konsekvenser kunne vært redusert ved å tenke helt nytt innen forebygging av selvmord og psykiske lidelser. det er cirka 6000 selvmordsforsøk i Norge hvert år, ifølge rådet for psykisk helse. Mens to av tre som begår selvmord er menn, er tre av fire som forsøker å ta selvmord, kvinner.

 

De familiene som rammes blir også sterkt berørt av både krise, økonomiske tap, personlige følelser av skyld, sorg og tap som kan sette enda flere i en situasjon der psykisk sykdom potensielt kan bli resultatet. Så har man da en ond sirkel.

 

Det er altså svært mange grunner til at vi nå må ta et kraftig løft i felleskap innen forebyggende helsetiltak på dette feltet. Bruk erfaringskonsulenter inn i skoleverket sammen med adekvat kompetanse. La ikke dette bli kun et kompetanseløft der teoretikere og akademikere uten livserfaring får råde grunnen, men åpne opp for at eldre og andre med erfaring innen feltet får dele av sin livsvisdom. På samme måte som man tar unge mennesker som har overlevd bilulykker og pårørendes historier inn i trafikk kampanjer, så bør ikke forebyggende livsmestringstiltak overlates til akademikere og pedagoger alene.

 

Mitt forslag er at man bruker flere erfaringskonsulenter. Gi dem nødvendig tilleggskompetanse og snakk med mennesker på et språk som folk i en sårbar situasjon forstår. Sett dem inn som forebyggende tiltak i skolevesenet og som undervisere i hvordan man kan bedre mestre livet. 

 

Få livsmestring inn som fag i skolen og som gjennomgående tankesett allerede fra barnehagealder. Det nytter å snakke om det, men det må pokker også følges opp av konkrete tiltak! Nå!

 

Hypnose som smertebehandling

Reklame |

hverdagsaktiv.blogg.no

NA-KD//NA-KD Accessories//NA-KD

Hypnose folkens! Bare ordet gir assosiasjoner til noe magisk og alternativt, ikke sant?

Ser dere for dere folk som løper rundt på en scene og tror dem er en kylling, eller forbinder dere hypnose med seriøse behandlere, leger, psykologer og ellers annet medisinsk personell?

Jeg vedder på at de fleste tenker på det første.

Som dere faste lesere av bloggen vet så har jeg lært meg denne formen for behandling for mer enn 20 år siden. Men nå altså får jeg anledning til å bli godkjent fra Helsedirektoratet og internasjonal hypnoterapeut og EFT terapeut. Allerede neste måned starter jeg den formelle utdanningen.

 

Men tilbake til klinisk hypnose og hvordan jeg kan bruke dette som terapeut fremover. Hverdagsaktiv vil da kunne tilby en rekke nye behandlinger med hypnose som behandlingsform.

 

Hva man kan bruke hypnoterapi til:

 

  • Bli kvitt uvaner som overdreven søtsug
  • Røyke og snuskutt
  • Vektreduksjon
  • Lindring av kroniske smerter
  • Generell smertebehandling
  • Irritabel tarm syndrom (IBS)
  • Angst og uro
  • Økning av selvtillit
  • Søvnvansker
  • Fobier

 

Dette er en kort liste over noen av de tilstander som kan behandles med hypnose.

 

Hypnose er et reelt fenomen. Det er ikke på noe som helst måte farlig og en utdannet hypnoterapeut vil kunne bruke dette trygt og med god effekt for de aller fleste. Hypnose Tilstanden er en svært avslappende opplevelse der du alltid har full kontroll over deg selv. Det er litt som å dagdrømme eller det å se en spennende film. Hypnose er en svært konsentrert situasjon der terapeuten prater med den ubevisste delen av hjernen din og behandler dine problemer terapeutisk gjennom spesielle teknikker. En særdeles avslappende opplevelse. Selv bruker jeg veldig ofte selvhypnose for avspenning og søvnvansker. Jeg bruker det også mye for angstdemping.

 

Hypnose er mye brukt innen smertebehandling. Både akutte smerter og kroniske smerter kan behandles og dempes ved bruk av hypnoterapi. Det finnes mye forskning på dette området. Man regner med at kroniske smerter kan reduseres med mer enn 30% etter bare noen få terapitimer. Dette er svært gode nyheter for dem med revmatiske sykdommer eller andre typer kroniske smerter.

 

Ønsker dere alle en strålende fin dag.

Mvh Willy Marthinussen 

 

Jeg blir hypnoterapeut!

Reklame | Hverdagsaktiv

willy marthinussen hverdagsaktiv.blogg.no

 

Better Bodies//Better Bodies//Sport Armband for smarttelefon (Rød)//Better Bodies//Universal sport wrist band pouch- Rose//Better Bodies//Live & Fight Women’s Leggings – Neon Black

 

Hei alle sammen! 

 

I går fortalte jeg om at en drøm hadde gått i oppfyllelse for meg.

I mer enn 20 år har jeg altså ventet på denne sjansen som gir meg hele to nye fagtitler, nemlig godkjent hypnoterapeut og EFT terapeut 2. Begge henger sammen i og for seg, men gir meg altså kompetanse godkjent av norske helsedirektoratet samt internasjonal godkjent hypnoterapeut.

 

Jeg har som dere kanskje vet også opprettet selskapet HverdagsAktiv.

 

Det er ikke første gangen jeg har eget selskap så jeg har mange års erfaring med å drive et foretak. Jeg Ønsker å fortsette å coache innen motivasjon og livsstilsendring som jeg har svært lang og formell kompetanse på. Jeg har også svært mange års erfaringsbasert kunnskap innen det å kartlegg, identifisere og legge tilrette for endring.

 

Selskapet HverdagsAktiv vil kunne tilby både enkelttimer og pakkeløsninger innen røykeslutt, vektreduksjon, motivasjon, angst og smertebehandling, samt spesialterapeutiske intervensjoner innen hypnose og hypnoterapi. Jeg vil også tilby ulike motivasjonskurs, foredrag og mindre gruppeundervisning innen arbeidshelse.

 

Men hva er det slags grunnlag jeg har for å kunne sikre deg som kunde et godt faglig opplegg?

Kort fortalt er jeg altså utdannet Ergoterapeut. Jeg har bak meg snart 15 års erfaring innen rehabilitering og ergoterapi både fra spesialisthelsetjenesten og gjennom kommunal virksomhet. Jeg har også videreutdanning 60 studiepoeng inne helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre. I 2013 startet jeg lokal frisklivssentral og har ledet denne siden da. Jeg har bak meg et ukjent antall helsesamtaler der endring og motivasjon har vært fokus og jeg har formell kursing innen motiverende intervju, helsepedagogikk og diverse andre relevante kurs innen kartlegging av mennesker.

Når jeg nå får denne tilleggsutdanningen vil denne føye seg fint inn i rekken av økt kompetanse som kan benyttes for å bedre og videreføre menneskers motivasjon til å enten fri seg selv fra ulike uvaner, eller tilegne seg motivasjon til å starte en livsstilsendring.

 

Men hva er det egentlig jeg har begitt meg inn på?

 

Hypnose som terapiform har blant mange et ufortjent dårlig rykte. Mange forbinder det med scenehypnose og magi, eller simpelthen bare tull og “Mambojambo”.

 

Dette er forståelig da media og tv/filmbransjen ofte har fremstilt hypnose som noe magisk.

Jeg vil derfor ta for meg hva dette egentlig er for noe. Legge frem forskning som er relevant for hypnose, samt gå inn på hvordan mitt eget selskap kan hjelpe andre mennesker å utvikle seg selv ved at de bruker min kompetanse innen motivasjon og utvikling.

 

Hypnose er noe de fleste av oss opplever flere ganger daglig uten at vi egentlig vet om det selv. Hypnose er en tilstand der man er i dyp fokusering og konsentrasjon.

Ved hjelp av terapeuten og dennes tilnærming til deg som ønsker å bli hypnotisert, går man altså inn i en veldig avslappet og nærmest meditativ tilstand. Via spesielle teknikker og motiverende samtale kan man da nå inn til det som hjernen kaller for det ubevisste. Her er det altså mulig å hjelpe mennesker med å endre vaner via ulike typer forslag til endring. 

 

Når vi som har arbeidet med nevrorehabilitering snakker om og kjenner til hjernens evne til plastisitet, altså evnen til å relære ved å danne nye nervebaner, ja så er vi inne på essensen i hva det er som egentlig foregår. Ved å stimulere hjernen sine nervebaner gjennom samtaleteknikk og en spesiell teknikk så er det mulig å danne nye effektive viljestyrte endringer.

 

Alt dette foregår gjennom tre hovedfaser. Første en induksjonsfase – så en fordypningsfase og sist en terapeutisk fase. Det er i den terapeutiske fasen mulighetene for endring ligger.

 

Det er IKKE farlig å bli hypnotisert. En autorisert terapeut vil kunne hjelpe deg med alle spørsmål rundt dette før en time. 

Det er heller ikke slik at man mister kontrollen under hypnose.

 

Alt i alt gleder jeg meg til å kunne tilby ulike pakker og enkelttimer til dere gjennom selskapet mitt HverdagsAktiv. Jeg regner med å ha en formell oppstart av dette allerede nå senhøstes. Motivasjonssamtaler, coaching og ergoterapi er allerede på plass og vil være noe jeg tilbyr fremover. 

Ønsker du mer informasjon om hva jeg tilbyr og hva jeg kan hjelpe deg med?

Send meg gjerne en mail på 

 

[email protected]

 

Mvh Willy Marthinussen

Coach, blogger og ergoterapeut i

Hverdagsaktiv

 

En drøm går i oppfyllelse!

Reklame | converse

Hypnose

Converse//Converse//Converse//Converse//Converse

Hei på dere godtfolk!

 

I dag har jeg veldig spennende nyheter til dere!

For de av dere som kjenner meg veldig godt så vet dere at jeg jobber som motivator og coach. Jeg har fra før helsepedagogisk kursing både enkeltstående kurs, men også fra grunnutdanning og ikke minst fra min videreutdanning på 60 studiepoeng. Jeg har også kurs i motiverende intervju og selvsagt mange, mange års erfaring med motivasjonssamtaler på ukentlig basis.

 

Det å motivere andre mennesker er noe jeg virkelig brenner for og var også grunnen til at jeg startet hverdagsaktiv.blogg.no for nå snart 2 år siden. Og de av dere som har lest endel av mine tidligere blogginnlegg vet, så begynte jeg altså å røyke når jeg var 9 år gammel. Min egen livsstilsreise ut fra et veldig usunt liv startet i 2012 og i dag er jeg sunn, frisk, røykfri og godt trent!

 

Ikke nok med det, men jeg stortrives som sunn og frisk og med et syn på livet som jeg aldri har vært i nærheten av tidligere. Dette har også hjulpet meg enormt mye når jeg gikk på en smell i 2017. Etter å ha lært alt jeg kan og også vært i stand til å bruke dette på en positiv måte, så er jeg i dag frisk. Eller som man sier:

 

 “Man er ikke helt frisk før man er litt syk”.

 

Allerede for mer enn 20 år siden fikk jeg sansen for dette med motivasjon. Og dette resulterte i en særinteresse for å kunne lære meg mest mulig i hva som egentlig ligger i dette med motivasjon, det å nå sine mål, samt dette med å kunne lese og relatere til andre mennesker på en slik måte at min egen kunnskap kunne bli overført andre. På denne måten lærte jeg at meningsfulle aktiviteter var viktig lenge før jeg visste hva ergoterapi var for noe.

 

Og det var altså her jeg for første gang kom i kontakt med hypnoterapi som metode for å kunne motivere andre enda bedre.

 

Så i mer enn 20 år har jeg lest faglitteratur om denne metoden, lært alt jeg kunne av teknikker, samtaleteknikk og ikke minst grunnleggende etiske vurderinger innen feltet. Jeg har fått anledning til å praktisere teknikk og metode gjennom praktisk hypnose, og jeg bruker avslapningsteknikker jevnlig blant annet på meg selv. Min store sorg gjennom disse årene har imidlertid vært at jeg aldri har fått en formell kompetanse på dette utrolig spennende feltet. 

 

Det er det nå slutt på.

 

Jeg har nå kommet inn på Norges fremste utdanning innen hypnoterapi! Og noe som har vært utrolig viktig for meg er at denne

utdanningen er godkjent av Helsedirektoratet og av American Board of Hypnotherapy.

 

For meg er dette en DRØM SOM GÅR I OPPFYLLELSE!

 

Men, hva er det egentlig dette innebærer? Er dette noe som kan brukes videre? Ja, selvsagt. Hypnose er en velkjent og veldokumentert form for terapi. Denne formen for terapi brukes av alt fra leger, tannleger, psykologer, sykepleiere, ergoterapeuter og mye annet helsepersonell. Det er altså blant annet en form for terapi som hjelper mennesker til å sortere ut og muliggjøre egen motivasjon der dette er vanskelig. Det er ikke magiske ting og hokus pokus, men psykologiske og fysiologiske prosesser i samarbeid med hverandre.

 

Jeg må si at jeg gleder meg UMÅTELIG MYE til å lære av Norges fremste hypnotisører og også til foredrag med noen av de fremste hypnoterapeutene i verden. Og ikke minst gleder jeg meg til å begynne å inkludere denne formen for motivasjon i hverdagsaktiv coaching virksomheten min.

 

Jeg vil da kunne tilby kurs innen røykeslutt, snuskutt, vektreduksjon og mye mer!

 

Jeg gleder meg til å la dere få ta del i dette fremover. Utdanningen min starter om en liten måned, men jeg tilbyr allerede nå livsstilscoaching som dere vet. Nærmere informasjon om det hverdagsaktiv kan tilby av terapi vil komme etterhvert.

 

Nå er jeg først og fremst veldig glad for å kunne fortelle dere dette og samtidig kunne tillate meg selv å rope et høyt hurra for gleden jeg føler innvendig!

 

Ønsker dere alle en strålende flott helg!

Mvh Willy

 

Syke og eldre som en ressurs?

 

 

Mange sliter som meg med ulike små og litt større plager. Av og til er det veldig lett å overgi seg til tungsinn, depresjon og oppgitthet. Man spør seg selv om det aldri skal ta slutt, liksom.

 

“Hvis man aldri klarer å åpne døren så bør man ikke gi opp. For hvis man gir opp så er det så utrolig kjedelig å ikke være tilstede når den engang åpner seg. Og den åpner seg alltid, det er sikkert”.

 

Sitatet tror jeg stammer fra Carole King, en av musikkhistoriens største navn. Hun var også en som virkelig har kjent på hva livet har å by på av slit og motgang.

 

Når man sliter i motgang og sykdom er det lett å bli avskrevet som en bidragsyter i arbeidslivet. Man forventes å inneha et plettfritt rulleblad når det kommer til sykdom som har noe å gjøre med psyken.

 

Det mange arbeidsgivere ikke tenker på er de ressursene som ligger i å ha personer med ulike opplevelser som tilleggsutdanning. Og ja, jeg kaller det tilleggsutdanning da det er hevet over enhver tvil at mennesker som har ulike opplevelser og erfaringsbasert kunnskap om andre deler av livet enn bare skolebenken har mye å gi. Mye og gi i form av en unik menneskekunnskap og evne til å se ting i flere dimensjoner.

 

Det er synd disse ressursene ikke blir brukt godt nok. Vi burde høstet grovt av deres kunnskap og erfaring i arbeidslivet. Noen steder har de forstått dette. Brukerspesialister innen helsevesenet er blitt mer vanlig heldigvis. Så ting skjer, men ikke nok. I det offentlige er mitt inntrykk at man er litt flinkere enn i det private.

 

Dem som har ulik erfaringsbasert kunnskap og formell kunnskap og som jobber med mennesker, skal vite at man er i denne sammenhengen en stor ressurs for arbeidsgivere. Dessverre er det mye negative holdninger som er med på å forhindre en tilbakegang til arbeidslivet for mange. Dette betyr at mange blir uføre i sin kamp for å bli tilsidesatt i det arbeidslivet de engang tilhørte. Dette er både bedriftens tap, arbeidstakers tap, men også samfunnets tap.

 

Lovverket i norge regulerer tilpasset og tilrettelagt arbeidsliv. Det er ikke dermed sagt at arbeidstakere ikke trenger moralsk og holdningsmessig tilpasning i arbeidslivet, og kanskje i enda større grad enn fysisk tilrettelegging. De psykososiale faktorene på en arbeidsplass er ofte vanskelige å ta fatt i, men det er også kanskje det viktigste. Arbeidsgivere som hopper over dette ansvaret bryter arbeidsmiljøloven.

 

Jeg siterer fra § 4.3 i Arbeidsmiljøloven:

 

  1. Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.
  2. Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.
  3. Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
  4. Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

 

Det å ikke satse på ulikhet i bedriften er som sagt et stort tap for mangfoldet på en arbeidsplass. Det er også en dårlig utnyttelse av bedriftens totalkompetanse. Bedrifter og organisasjoner som ikke utnytter arbeidstakere med huller i cvèn eller kun erfaringsbasert kompetanse, risikerer å miste en svært viktig dimensjon til deres totalkompetanse som finnes i bedriften med andre ord.

 

Det er viktig for alle bedrifter og organisasjoner og kunne bygge nettverk. Jo større nettverk, jo bedre er det. Ved å ekskludere mennesker med ulik bakgrunn eller hull i cvèn på grunn av sykdom, eller simpelthen ekskludere noen fra et arbeidsmiljø, vil være å begrense et potensielt nettverk. Eller mer riktig, si fra seg relasjonskompetanse innen nettverksbygging. Ingen er bedre på å bygge relasjoner med ulike grupper enn de som vet hvor skoen trykker, ikke sant?

 

Mitt håp er at det skjer en større holdningsendring i samfunnet der ulikhet blir utnyttet til sitt fulle potensial. Der de som falt ut ikke forblir ute, men gis muligheter til å bli satset på. Mitt håp er at flere forstår at dette er en stor ressurs for samfunnet, den enkelte og arbeidslivet.

 

Vi snakker mye om å satse på de unge. Det er selvsagt svært viktig. Men det å kunne tilby de eldre et verdig arbeidsliv er også helt nødvendig. Vi snakker om å forebygge innen eldrehelse og da bør vi også inkludere arbeidslivet. Arbeidsplassen er en svært viktig arena for eldres helse og hvis vi ikke skal bruke deres erfaring og kompetanse lengst mulig, ja så må vi bruke ekstra ressurser på å ivareta følgetilstandene som kan oppstå når de utelates.

 

Vi kan ikke proklamere for at flest mulig skal bo hjemme lengst mulig og være sjef i eget liv, samtidig som vi fratar eldre en mulighet til å være lenger i arbeidslivet. Det å være til nytte og bli brukt for de ressursene som ligger der enten man er, har vært eller står i fare for å bli syk, er forebyggende tiltak. Forebygging er som alle vet langt bedre enn å måtte ta kostnadene med resultet av brannslukkingen i etterkant. Logisk. Slik er det for de unge, og slik er det for de eldre. Slik er det for de som av ulike grunner har slitt, eller sliter. Ved riktig tilrettelegging og satsing på de ressursene som ligger der ubrukt, ja så vil totalgevinsten potensielt kunne være formidabel.

 

Min oppfordring er klinkende klar. Sats på dem som brenner for noe. De vil være viktigere enn noen gang. Sats på dem som tror de aldri kan få sjansen. For når de først blir gitt en sjanse så har du en lojal superarbeidstaker. Sats på de eldre. For de har kunnskap mange ikke kan forestille seg eksisterte. Sats på de med funksjonsnedsettelser både fysiske og psykiske lidelser. Å legge til rette for alle vil gi en helt ny dimensjon til din bedrift eller organisasjons totalkompetanse og ansikt utad.

 

Om du ser en som er svak, gi dem en verden de kan være sterk i!

 

Som noen av dere allerede vet, så har jeg en bonussønn med diagnosen Asperger syndrom. Min kone og jeg har i de siste årene hatt mange tunge stunder i forhold til hans mange utfordringer. Her på bloggen vil jeg gjerne legge ut de tankene som både hun og jeg har rundt det å være mor og bonuspappa for vår snille, gode sønn med de utfordringer han har. Dette er våre betraktninger i møte med hverdagens utfordringer for ham og oss.

Dagens innlegg blir således noen tanker rundt dette fra Merethe.

 

 

Om du ser en som er svak, gi dem en verden de kan være sterk i

 

Når man ikke har tro på seg selv, er det vanskelig å tro på andre. For at man skal kunne klare å bygge opp et menneske, trenger man hjelp. MYE hjelp. Det begynner i den innerste sirkelen, familien og nærpersoner. Her må kunnskap, kjennskap, toleranse og trygghet være fokus. Det er ikke alltid du finner alt dette hos alle – og det kan man heller ikke forvente. Alle har ikke den samme relasjonen til alle, sånn er det bare. Noen er tettere på hverandre enn andre. Vi har ulike roller og «brukes» til ulike ting.

For en person med psykiske utfordringer kan det være utrolig vanskelig å måtte forklare seg hele tiden til forskjellige personer om hvorfor man handler slik man gjør i ulike situasjoner. Man må rettferdiggjøre sine handlinger og valg, fordi de nødvendigvis ikke er en standard løsning.

Man kommer til slutt frem til mindre gode løsninger som små hvite løgner, unngåelse og isolasjon.

Da blir det viktig å ha noen rundt seg som forstår og gir trygghet både på gode og på mindre gode dager. De blir den indre sirkel. Dette er de man kan stole på, som ser en når man er på det beste og verste. Det er ikke til å unngå at man danner seg sterke og solide relasjoner i slike situasjoner.

I stunder der alt blir vanskelig og man er maktesløs ovenfor hvordan livet er blitt – da er musikk og treffende tekster gode å lene seg til en liten stund. De kan gi deg ro, svar og ord du ikke finner selv.

 

«Mor!» – jeg vil tilbake! Verden er for stor for meg!»

Synger Jan Eggum. «Verden er for stor for meg, livet blir et sjokk, for den som synes at mor er nok.»

Der ute ligger livet og pulserer, vibrerer og gir mening til alle som oppholder seg der. Eller ikke. Verden er et ubarmhjertig sted, der det ikke er plass til ujevnheter, omvendtheter og annerledesheter.

Tenk, visst, om, att-tanker herjer innvendig bare med tanken på å nærme seg ytterdøren. Man fungerer ikke – mister seg selv og det man kunne og visste så godt før. Tryggheten blir falsk, består av tilgjorte ritualer og rutiner som bare fungerer innenfor disse 4 veggene.

Mennesker man kjente forsvinner i horisonten uten å se seg tilbake, uten å vente eller forstå. Sorgen blir så uendelig stor og uhåndterlig. Ensomheten gir ekko innenfor de 4 veggene.

En utfordring så stor at man ikke kan fatte omfanget av den. Man tror man forstår, skjønner, kjenner og føler – for så å oppdage nye krokete forbindelser og årsaker. Man drives mellom instinktet til å beskytte, omfavne, sette grenser, bryte grenser, til å bli mekanisk opptatt av «å gjøre alt riktig etter boken».

 

Innbytterbenken er tom

Hjelpeapparatet blir statister som bare gir anerkjennende bekreftelser, nikker og trekker seg bort til sidelinjen. Innbytterbenken er tom, ingen reserver å spille på og det er ikke et alternativ å tape kampen!

Å være så sterk! – men tankene så svake,

å være så usikker- men handle med en enorm kraft og vilje!

Gleden over å være så viktig, sorgen over å være den eneste som kan hjelpe.

 

Når blikket flakker rundt for å finne noe.

Noen som har løsningen, noen som kan sitte på innbytterbenken – de blir ikke nødvendigvis brukt- men er en trygghet når man er sliten og trenger pause.

Ser meg omkring og ser at laget er rundt meg, teamet er der sammen med meg, familien er tilstede, venter på å avlaste, lytte og trøste.

 

For dette er = livet

Ergoterapeut i folkehelse og som personlige trenere

Hei alle gode mennesker. Jeg ville med denne kategorien og dette innlegget forklare ørlite granne hva det egentlig jeg er utdannet som, hva det innebærer av kompetanse, og hva jeg altså da jobber med til dagen.

Jeg har i tillegg til utdannelsen som ergoterapeut også videreutdanning innen helsefremmende og rehabiliterende arbeid, kurs innen motivasjon, helsepedagogikk, og mange års erfaring som leder av frislivssentral.

Men hva er egentlig tanken bak ergoterapi? Og hva er det vi arbeider med? Utgangspunktet vårt er aktivitet, bevegelse og helhetlig tilnærming til den enkeltes behov for meningsfulle aktiviteter. Vi arbeider minst like mye med hvert enkelt menneskes mentale, psykologiske og kulturelle/åndelige behov, som de rent fysiske, noe som gjør at vi skiller oss endel fra for eksempel fysioterapeuter.

Vi ser på at det ikke kun er den enkeltes behov for trening og økning av puls som er det essensielle, men at den enkelte må ha en indre mental og helhetlig tilpasset plan for å lykkes. Trening og aktivitet kommer som et resultat av en nøye prosess der ergoterapeuten kartlegger ditt behov for aktivitet. Derfor er ergoterapeuten muligens enda viktigere i folkehelsearbeid enn de som har et mer ensidig og forenklet syn på trening. Faren ved å kun fokusere på trening i seg selv er at det er vanskelig å opprettholde dette over tid. Uten en avklart og aktivitetsanalysert plan, faller man for ofte ut etter en tid.

“Mennesket er skapt for bevegelse. Et stillesittende liv fører derfor til økt sykdomsrisiko. Regelmessig fysisk aktivitet og trening kan forebygge sykdom, og til og med kurere en rekke sykdommer. ” (Aktivitetshåndboka 2008)

Ergoterapeuter er eksperter på aktivitet og deltakelse, og arbeider for at alle skal kunne delta aktivt i samfunnet.

Ergoterapeuten bidrar til deltakelse og inkludering med vår kompetanse om samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser.

Ergoterapeuter bidrar til løsninger når det oppstår et gap mellom en persons helse og hverdagens krav. Som ergoterapeut gir du mennesker mulighet til å leve et aktivt liv.

Ergoterapeuter arbeider for at alle skal kunne delta og være mest mulig aktiv i lek, læring, arbeid og hverdagen for øvrig. Som ergoterapeut kartlegger du hva som hindrer eller muliggjør hverdagsaktiviteter og fokuserer på hva som er viktig i livet til den personen som skal hjelpes.
For å nå målene arbeider ergoterapeuter for at personer skal mestre sine aktiviteter i ulike omgivelser. Dette inkluderer innsats på tre områder:

den enkeltes innbyggers mestring og utføring av hverdagsaktiviteter gjennom trening og motivering

tilrettelegging av aktiviteter

tilpasning av omgivelser med universell utforming, boligtilpassing og velferdsteknologi

Ergoterapeuter arbeider helsefremmende og forebyggende for å fremme helse og aktivitet, for eksempel i frisklivssentraler, bedriftshelsetjeneste og folkehelsearbeid.
Ergoterapeuter arbeider behandlende innen sykehus og opptreningsinstitusjoner. Ergoterapeuter arbeider rehabiliterende i spesialinstitusjoner og kommunehelsetjenesten for eksempel NAV, hverdagsrehabilitering og hjelpemiddelformidling. Ergoterapeuter kan også jobbe utenfor helsetjenestene i andre bransjer.

Ergoterapeuten foretar aktivitetsanalyse for å finne aktivitetstilbud som kan tilpasses ulike gruppers behov.

Hvordan kan organisert idrett- og fritidstilbud organiseres slik at alle inkluderes?

Ergoterapeuten kan ut i fra definerte behov og ønsker bidra til å tilrettelegge for aktivitet i lokalmiljøet som gir mulighet for å velge aktiviteter som kan påvirker helse, identitet og sosialt nettverk. Ergoterapeuter kan tilby forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk for grupper med eldre med bevisstgjøring av hva som fremmer og hemmer helse i hverdagslivet.

Så med dette som bakgrunn våger jeg da altså påstanden om at ergoterapeuter burde være mye mer sentrale i trening, aktivitets og folkehelsearbeid enn det som er i dag. Hvorfor?

Jo primært fordi livsstilsendring krever endring av personers vilje og vanesystem. Dette er SENTRALT i ergoterapien og noe som faktisk vi ergoterapeuter har spisskompetanse på. Så derfor burde man bruke også ergoterapeuter som personlige trenere hvis man skal i gang med livsstilsendring, mer enn noen andre yrkesgrupper.

Vågal påstand? Kanskje, men diskuter gjerne i kommentarfeltet.

Forøvrig så ser det tverrfaglige drømmelaget mitt slik ut:

Ergoterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer, sosionomer, brukerrepresentanter, lege, psykologer og fysioterapeut. Har man dette som et samlet tilbud, ja da hadde det ikke stått på tverrfaglig nok kunnskap, erfaring og nok forskjeller mellom yrkesgruppene. Samlet sett hadde dette gitt de aller dårligste et godt tilbud. Dyrt? Ja, men verdt det etter min mening.

Ønsker alle en svært god dag.

Mvh Hverdagsaktiv

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top