Av og til trekker jeg støpselet ut!

God kveld alle fine folk!

Enda en helg er godt i gang, og enda en helg har jeg slitt med smerter i kroppen. Lite trening, men det er helt okey! Bevegelse er likevel viktig for å kunne hamle opp med smerter i kroppen.

Jeg vet av erfaring hvor viktig det er å være i stand til å komme seg opp og ut en liten tur. Det er ikke snakk om at vi på død og liv skal presse en allerede sliten kropp ut i heftige treningsøkter, men rett og slett “lufte vettet  litt”.

Når kroppen er full av sliten smerte, ja så er ofte hodet også sliten. Og det å krype seg under dyna og bare gi opp alt i verden for en stakket stund er fristende av og til. Noen ganger kan det også være lurt hvis kropp og sjel er totalt utslitt. Men det å bli værende i en egen boble over mer enn noen timer, er ikke å anbefale. Kroppen sier fra når den er sliten, men hjernen vår har litt større utfordring med å si i fra.

Hjernen slites ofte mellom fornuft og ufornuft. Og mellom ulike samvittighetskvaler. Når man av ulike grunner velger å krype under dyna så er det fordi noe er galt. Enten med at kroppen er syk eller utslitt, eller at ens psykiske form er dårlig. Må man da legge stein til egen byrde ved å fore seg selv med dårlig samvittighet?

Er det virkelig slik at det er ok å bli enda mer sliten og utafor fordi vi absolutt skal VELGE å si til seg selv hvor elendig vi er som ikke klarer å takle dagen? Burde det ikke være slik at vi skulle akseptere at kropp og sjel forteller oss at vi bør ta en TIMEOUT?

Etter min mening så sliter dårlig samvittighet langt flere i stykker enn det vi liker å tenke på. Hadde vi kunnet fjerne dårlig samvittighet for det vi ikke klarer, ja så hadde vår totale psykiske helse vært mye bedre enn det vi ser i samfunnet i dag. Og vi som sliter med dette, eller som har dette i våre nære relasjoner, burde i alle fall sørge for at vi ikke får dette som ekstrabyrde i hverdagen. Ikke alle er like heldige som meg, med en kone som er fantastisk forståelsesfull og tålmodig, det vet jeg. Men vi alle burde legge mer til rette slik at våre nære faktisk får det litt lettere i hverdagen.

Dette gjelder selvsagt ikke bare i nære relasjoner og i familier, men også i høy grad i samfunnet generelt. Vi har en lei tendens i samfunnet vårt å skylde på både grupper og enkeltindivider når man ikke når helt opp. Enten er du perfekt eller så er du ferdig!

Et eksempel som slår meg er de krav vi setter til våre idrettshelter. Er man så god at folket forventer GULL, ja da kan du ta F på at vedkommende får høre det hvis man “bare” tar bronse eller det som verre er.

Et annet eksempel er vår ekle trang til å knuse dem som gjør noe galt. Har en politiker eller kjendis gjort noe som ikke er innafor, ja da skal ikke bare vedkommende få lest opp hva som er galt, men offentlig knuses, moses og spyttes ut igjen. Og hvis vedkommende sier unnskyld, ja så er pokker meg dette galt også. Utidig plassering av dårlig samvittighet og generering av psykiske vanskeligheter mot våre medmennesker eter min mening.

Vi er alle bare mennesker. Vi gjør alle våre feil. Vi tåler ulike påkjenninger. Noen tåler mer og andre igjen mindre. Det er slik at vi ikke skal unnlate å påpeke feil og mangler og vi skal heller ikke gå av veien for å utøve straff der lover er brutt, men vi må da for pokker kunne anerkjenne at mennesker ikke er ufeilbare? At vi ikke trenger å dobbeltstraffe dem? At vi faktisk kan akseptere at det å gi andre dårlig samvittighet for noe er en straff, ikke en læring i å gjøre noe som er annerledes.

Så vit det neste gang du møter folk som sliter eller som av ulike grunner ikke deltar. De har kanskje bare en ørliten timeout. Eller hvis det er veldig vanskelig for dem, så har dem kanskje en liten periode med timeout. Er DU den som da sliper knivene og forsøker å gjøre det verre for dem, eller er du den som faktisk støtter, gir hjelp og sympati for dem som har det vanskelig?

Bry deg om dine medmennesker fordi det vil alltid være årsaker til at dem har handlet som dem har gjort, eller at de sliter med ting som er usynlige for andre. Ikke døm før du vet, og selv om du tror du vet så er det bare simpelt å gjøre opp meninger som genererer dårlig samvittighet og følelse av å ikke føle seg ønsket og verdt noe. Hva får du som gjør dette egentlig ut av det?

Jeg selv trekker ut støpselet innimellom for å kunne klare å være i hverdagen. Jeg gjør det fordi jeg innimellom føler at det er nødvendig for å hente meg inn igjen både psykisk og fysisk. Jeg gjør det med støtte og god samvittighet. Det håper jeg alle andre også gjør.

Mvh Willy

Hemmeligheten bak varig suksess!

 

God Fredagskveld gode mennesker i de tusen hjem!

Tidligere har jeg ofte snakket om og skrevet mye om favoritttemaet mitt, nemlig livsstilsendring. Det finnes jo ulike måter å nå sine mål, men jeg har erfart at det finnes gode valg man kan ta, og det finnes mindre gode.

Ja hva velger man?

Her kan noe av hemmeligheten bak en varig suksess med din livsstilsendring ligge. De færreste av oss vil kunne være i stand til å trene hver eneste dag. Mange som skal i gang med livsstilsendring starter med topp motivasjon og gyver løs på trening av ymse slag og sliter seg gjennom til dels harde treningsprogram.

I utgangspunktet er det jo ikke noe galt i dette, men erfaringen min viser at det å opprettholde dette over tid er svært vanskelig. De fleste av dem som starter med livsstilsendring setter seg ofte urealistiske mål og urealistiske tidsrammer for å nå sine mål og delmål. Så kommer man til et punkt der målene ikke nås og det er da svært lett å tenke negativt som for eksempel:

«akkurat, det var det jeg tenkte, klarte ikke dette heller»

Tanken om å mislykkes/feile i måloppnåelsen sniker seg inn og i stedet for et skritt frem er man to tilbake. Så i stedet for mestringsfølelse blir det mestringstap? noen som kjenner seg igjen?

Så hvordan kan man angripe dette?

Når jeg gir råd om livsstilsendringer så er det viktigste å ha en gjennomgang med seg selv om hva man egentlig ønsker å oppnå. Endring tar tid og krever at gamle etablerte «sannheter» gjennomgås med kritisk ærlighet. For eksempel så krever varig endring et livsslangt perspektiv.

Målet blir da:  Bedre helse resten av livet!

Tidsramme: Resten av livet.

Tiltak: Bevege seg mer daglig.

Delmål: Klare noen ganger med moderat til høy intensitet per måned!

Helt konkret eksempel kan være at man finner en sannhet som har tatt år å etablere i eget hode. Som for eksempel:

«Du vil aldri få se meg løpende langs veien med tunga hengende ut av munnen? folk som gjør dette ber jo om å få kneproblemer, hjerteproblemer osv?»

Så hva med å starte din nye livsstilsendring med å endre denne oppfatningen til «Jeg gleder meg til jeg blir like flink som disse»? Jeg vil begynne med å gå tur på en gitt strekning og kanskje småjogge små deler av denne strekningen? Eventuelt gå så raskt jeg kan i alle motbakker..?

Utfordre innarbeidede sannheter ? endring tar en hel livstid ? trening skjer først og fremst fra halsen og oppover ? Begynn med å bevege deg mer enn i går ?Helsedirektoratet anbefaler 150 minutter i uken der man i løpet av dagen blir andpusten minst en gang ? Klarer du det ikke?

Ikke fortvil… husk at tidsrammen er resten av livet! Litt hver dag i begynnelsen er bedre enn ingenting!

Husk også at hvis man er helt i starten på en livsstilsendring kan til og med så lite som 10 minutter rask gange daglig gi betydelig helsefordel!

Et lite tips kan være å investere i en aktivitetsklokke. Da ser man hvor mye eller lite man beveger seg og mange vil bli ekstra motivert av dette. Bruk også naturen rundt deg til å samle opplevelser!

Lurer du på noe i forbindelse med dette innlegget så legg igjen en kommentar så vil jeg forsøke å svare deg så godt jeg kan

Mvh Hverdagsaktiv

 

 

 

Trening med et smil rundt munnen

 

Hei i kvelden alle fine folk!

I dag har jeg fått gjennomgå i hele kroppen! Selv om jeg fra før var dødssliten, så var det ingen bønn når frisklivsstrening skulle gjennomføres. 30 minutter med knallhard spinning etterfulgt av 30 minutter styrkeøvelser.

Så er det slik at det egentlig er litt deilig å tømme seg fullstendig i et slikt hardkjør. Etter spinning som jeg jo ikke er vant med, da jeg er mer en løpegutt, så fikk jeg umiddelbart krampe i ene foten. En av instruktørene som var der tilbød meg straks magnesium, men jeg valgte å stå i det. Heldigvis så gav det seg raskt. Dette viser at jeg har endel å gå på når det gjelder sykkel.

Men ved å regulere aktiviteten så er det slik at jeg kom meg igjennom alle øvelsene likevel. Det å kunne regulere øvelsene til et minimum der andre klarer mer, gjør at man kommer seg igjennom et fullt program uten å møte veggen. Husk at det er individuelt hva man kan klare og man bør ikke være så stolt at man absolutt MÅ klare det samme som godt trente instruktører. Dem viser deg tross alt en vei. Hvordan du går veien er helt opp til deg selv.

SÅ etter endt økt var jeg kjørt. Men det er da deilig at selv om aktiviteten og øvelsene i enkelte partier ble skrudd ned i intensitet og repetisjoner, så klarte jeg å fullføre og likevel tømme meg helt for krefter. En MESTRINGSOPPLEVELSE i stedet for en potensiell tapsopplevelse.

Det å være bevisst på å regulere aktivitet i de programmene man følger og i de gruppetreninger eller enkelttreninger man setter seg fore, vil være viktig for oss. Det er viktig for at vi skal kunne klare å opprettholde aktivitet over tid. Det å hele tiden jage etter mål og grenser man ikke klarer eller nærmest ødelegger seg på, er kun egnet til å løpe rett mot veggen. Finn din aktivitet/treningsform og reguler den til å være levelig slik at den kan utføres korrekt og med en god dose vellyst. På den måten vil du kunne leve med trening resten av livet. Og da med et smil rundt munnen.

Lykke til

mvh Willy

 

 

Når det beste i livet er gratis!

 

Hei i kvelden alle gode lesere!

I dag har jeg faktisk lyst til å fremsnakke meg selv litt. Av og til er det også helt nødvendig å fremsnakke seg selv. Ikke bare alle andre, selv om det unektelig er enklere å fremsnakke andre enn seg selv.

 

De siste par dagene har jeg vært i elendig form. Med smerter og stivhet i alle ledd har dagene vært utfordrende og vonde. Det er NESTEN slik at det har gått ut over humøret mitt. Men bare nesten. Jeg har valgt å være like blid som vanlig da sure tryner og ufyselig opptreden ikke gjør situasjonen bedre, men snarere verre. Så hva pokker er da vitsen med å velge dårlig humør? Jeg velger å synes at jeg er flink som klarer å smile i stedet for å si til meg selv at jeg ikke er flink. Ser du poenget? Mye bedre strategi.

I dag har jeg også hentet frem skjemaet til løpesøndager med hverdagsaktiv! Dette gratistilbudet fra meg handler om at vi samler flest mulig og bare løper, går, tripper, ruller eller hva som helst en hel klokketime på en løpebane her i lokalmiljøet. Det å kunne samles og nyte en aktiv klokketime er gull verdt for kropp og sjel. Planen er å starte nye LØPESØNDAGER allerede i månedskiftet her på Sotra.

Alle som møter vil få råd og tips til hva og hvordan man kan bli småforelsket i økt aktivitet og løping. Det blir litt om hva som kan gjøres i forhold til løpeteknikk for de som er helt nybegynnere samt råd og vink fra undertegnede til ulike hverdagsaktiviteter underveis. Jeg håper vi kan være mange som kan delta og ha det moro med løping som aktivitet fremover.

Jeg vil også si at det er fullt mulig å sende meg spørsmål her på bloggen, eller på facebooksiden min.

Klikk dere inn på facebooksiden min for å hjelpe meg å gjøre HVERDAGSAKTIV til Norges største innen normalisering av trening og tips, råd om aktivitet og hvordan klare dette til tross for fysiske og psykiske vanskeligheter.

Jeg har mange jern i ilden for dette året og vil introdusere dette på facebook og selvsagt her på bloggen etter hvert som det er aktuelt. Jeg trenger også flere som ønsker å fremme, støtte og hjelpe meg å nå målet om å gi flest mulig en gratis mulighet til å ha en aktiv og god hverdag på tross av og istedet for ulike funksjonsnedsettelser og problemer med aktivitet og deltakelse. Både ved å fremme bloggen min, støtte med praktisk hjelp, samt kanskje bidra på annet vis, så kan vi finne rom og anledning til å gi noe fra oss selv til andre.

Men altså folkens, for nå er jeg altså snart i gang med å legge til rette for hverdagsaktiv.blogg.no sin LØPESØNDAG!

Husk at det beste i livet er GRATIS og at en aktiv hverdag aldri koster mer enn det du selv velger å legge i det!

Ønsker dere alle en fantastisk kveld og uke!

Mvh Willy

Smerter som ikke blir trodd!

 

God morgen og god søndag til alle dere flotte mennesker!

 

I dag ser jeg de siste snøflekkene forsvinne utenfor. Litt sånn digg følelse er det da snø, regn og is for meg er ensbetydende med smerter og vonde ledd. Det er visstnok ikke vitenskapelig bevist etter det jeg kjenner til, at været spiller en rolle i forhold til smerter og stivhet i kroppen.

Men jeg har altså snart 30 års erfaring med dette og da gir jeg egentlig blanke i hva vitenskapen forteller meg. Jeg kjenner det jaggu på gikta når jeg faktisk kjenner det, ikke sant? Hva som gjør dette kan jeg jo selvsagt bare fundere på.

Så hva med alle dere andre? flere som tror at det med smerter, gikt, ledd og muskelplager har noe med været å gjøre?

Alt i alt så skal vi altså forholde oss til hva leger og forskere, akademikere og andre instanser som mener noe om disse tingene, men har dem alltid rett? Gjennom mange år så har jeg ofte blitt forundret over helsevesenets hang til å forkaste, fordømme og underkjenne pasientenes egne erfaringer. Dette har heldigvis blitt adskillig bedre de siste årene, men fortsatt er det mye meninger knyttet opp mot en noe ensidig måte og forstå smerter som utelukkende knyttet til akademiske “bevis”. Hvis det ikke er godt nok forskningsgrunnlag eller hvis studier er noe tynne, ja så er det alt for mange fagfolk som avviser at de finnes.

De viktigste arenaene for fremdyrkelse av en ensidig tolkning i forhold til diffuse smerter, er etter min mening utdanningsinstitusjonene. Unge nyutdannede innen helsefaglige utdannelser har ofte en altfor akademisk tilnærming til pasienter.

Utdanningsinstitusjonene bør kjenne sitt ansvar om å legge et mye større fokus på opplevde symptomer kontra det å avfeie menneskers subjektive opplevelse av for eksempel smerte. Her har utdanningene en lang vei å gå etter min mening.

Det samme gjelder for dem som arbeider med mennesker innen helse. Vi har et særlig ansvar for å lytte. forstå og akseptere at smerter, årsaker og ulike symptomer er individuelle og oppfattes ulikt. Såpass respekt bør vi faktisk vise til våre medmennesker at vi kan forstå hva dem opplever til tross for at en eller annen vitenskapelig artikkel viser noe annet. Forskning er nødvendig og avgjørende for å forstå ulike deler av ulike ting, men vi må passe oss vel for å la oss styre av resultater i enkeltstudier, statistikk og ulike deler av de akademiske miljøene i for stor grad. Vi kan la det være rettledende, men også være klar på at mennesket er såpass komplekst at ikke alt tas for svart eller hvitt.

Dessverre har både jeg og svært mange andre blitt møtt med skepsis når det kommer til mine møter med helseapparatet. Spesielt vi som lider av diffuse sykdommer som ikke vises på bilder eller blodprøver, vi sliter med å bli trodd, eller å bli behandlet med respekt.

Dette kan få FATALE konsekvenser.

Det å ikke bli trodd i forhold til spesielt smerteproblematikk, er vondere enn selve smerten. Dette fører til utstøtelse fra samfunnet, angst, ensomhet, sorg, depresjoner og ytterligere smerter i kroppen. I tillegg kan det føre til økonomisk ruin, rusavhengighet og et liv i et system som ofte bare er opptatt av diagnoser og restarbeidsevner. NAV har nemlig også et særlig ansvar om å forstå enkeltindividet. Ikke bare henge seg opp i diagnoser for å kunne hjelpe folk til å få et bedre liv. Det å mestre sine plager til tross for at de ikke vises på røntgen eller i blodprøver. Meg selv for mange år siden ble mistrodd og nærmest ødelagt i nav systemet på grunn av manglende “bevis” i form av konkrete bilder av mine ryggproblemer. Først når jeg fikk bilder og en klar diagnose, samt hjelp fra andre enn dette systemet, fikk jeg den hjelpen jeg trengte. Men dette var altså den gang. Jeg håper og tror det er annerledes nå. Den gang var man helt avhengig av å “treffe” riktig saksbehandler. Gjorde du det ikke var du i praksis ferdig.

Er det noe jeg selv har tatt med meg inn i mitt eget yrke, er det forståelsen av andre menneskers lidelser når de ikke blir forstått av regelstyrte og akademiske prosesser som knuser deres individuelle opplevelse av hvordan de har det.

Lovverket vårt i helsevesenet regulerer dette i form av at vi er pålagt å la brukermedvirkning og brukers autonomi være i fokus i alle våre intervensjoner.

I praksis er det dessverre noe annerledes.

Vi lar altfor ofte våre faglige meninger være styrende for våre intervensjoner. Dette er viktig å ha med seg i ryggsekken. Det er viktig å se pasienten som mer enn bare fibromyalgi, som mer enn bare diffuse smerter, men også som et individ. Et menneske som har så mye mer enn en kropp. De har et sinn, en erfaring, et liv og en selvstendighet. De har sine opplevelser på godt og vondt som har formet dem som unike mennesker. Helt annerledes enn dere med akademiske rapporter i vesken, helt annerledes enn dere med fersk bagasje fra skolebenken, helt annerledes enn dere med et annet liv. Helt annerledes enn noe annet i verden.

Fordi hvert eneste menneske er unikt. Hver eneste menneske er forskjellig. Hvert eneste menneske OPPLEVER sin helhet i verden som noe vi andre ALDRI kan sette oss inn i.

Så her sitter jeg altså å kikker ut av vinduet. Snøen er i ferd med å forsvinne, og årstiden kryper seg sakte og sikkert mot vår og sommer. Varme hjelper for meg. Bevegelse og trening hjelper for meg. Forståelse og at andre anerkjenner min stive gamle kropp der smerter er en del av hverdagen, det hjelper ALLER MEST!

For hvis vi vier våre liv i hendene på dem som  ikke forstår at erfaringsbasert kunnskap, erfaringsbaserte opplevelser faktisk betyr MER enn vitenskapelige rapporter, ja så går vi inn i en noe dyster fremtid etter min mening. En fremtid der MENNESKET ikke lenger er noe annet enn tall, statistikk og bokstaver i en rapport.

La oss hylle våre unike egenskaper som mennesker. La oss fremelske dem “SOM KJENNER DET PÅ GIKTA”.  La oss hylle dem i systemet som gir av sin varme og ikke BARE av sin faglige kompetanse. La oss ANERKJENNE dem uten DIAGNOSER. La oss hjelpe dem slik at de ikke faller ned i den grøften som mange faller i. I en grøfte der regelryttere i firkantede systemer og med null erfaringsbasert kunnskap skal overstyre brukers OPPLEVELSE av egen situasjon. La oss HYLLE dem i systemet som fremelsker individets egenart, unikhet, selvstendighet og forståelse av sin situasjon.

Fordi at hvis vi ikke gjør det så vil mange bare forvitre. Falle for systemets skarpladde våpen og for alltid være dømt til et dårligere og kortere liv enn det som er nødvendig. La oss ta vare på SJEL! IKKE BARE KROPP! Fordi det henger sammen. La oss legge til side våre innlærte akademiske ferdigheter i ny og ne og faktisk ta i bruk vår EMPATI OG EVNE til å utvise skjønn!

Det går mot vår. Jeg gleder meg til varmere klima. Fordi smertene mine blir mindre da. Gikten forsvinner en stakket periode og sinnet mitt får igjen anledning til å smile litt.

Ønsker dere alle en strålende fin Søndag!

Hilsen Willy

Sov godt min venn

  • Sov godt min venn.
  • Lydene som høres fra skogen fyller meg med en indre ro. En ro som ingen musikk i verden kan fylle hodet mitt med. Den hviskende lyden fra tusen sjeler som har stått der ute samlet i år etter år. Noen i svært mange år, andre i kort tid.Trær med ulike erfaringer. Fra de unge med friske skudd og kroppen fyllt med kraft og ungt blod. Brusende og lekende i vinden. De vibrerer i takt med vindene fra himmelen som noen ganger lar saktmodige og kjærlig pust gli mellom deres knopper, ruske lett i deres små blader.

    Andre ganger, litt mer irritert og med fast, bestemt pust røske mer i dem for å lære dem om livet. Men alltid med kjærlighet. Alltid med omsorg og empati.

    De gamle furuene og grantrærne smiler og sukker i det de bøyer seg sakte frem og tilbake. De setter stor pris på å få vindenes kjærlige fingre over kronen sin. Vindene løfter de bladene som fortsatt er sterke og vitale. Samtidig plukkes vekk dem som har sett livet. Med lette rykk plukkes de opp og med erfaringens vinder løfter de sine vinger og flyr ut i evigheten, faller med elegante bevegelser på sin endelige reise. Med et siste sukk legger de seg på skogbunnen, brer sin slitne kropp utover og mosen brer sitt varme teppe over dem slik at deres siste pust i livet kan gi næring til nytt liv. Sov godt min venn, sov godt.

    Den gamle høvdingen i skogen nyter behandlingen. Den ser utover sitt rike der poesi fyller luften. Her mellom kongens krone og hans trofaste soldater som passer på at han får den næringen han trenger ved å gi næring til hans store, krevende røtter, synger livets skapninger for å bringe sang inn i skogen.

    Akkompagnert av trompeter fra hjort, fløytespill fra småfugl og taktfaste rytmer fra spetter, lar kongens mange armer vindene bøye dem slik at sangen fra knirkende stammer kan ligge som bakgrunn for orkesteret som gjør skogen levende.

    Kjærlig vikler skogens standhaftige trær seg sammen. Strekker sine fingre ut og lar seg pynte av duggdråpene morgentåken har skjenket dem. De lar sine fingre kjærtegne sine kjæres blad. Lar sine sterke og vitale stammer vokse inn i sine kjæres knopper, grener og bli ett med selve skogens organiske puls. Bli ett. Med felleskapet. Aldri mer ensom. Fordi den husker ensomheten når den var en liten spire et helt annet sted.

    Skogens høvding smiler i det en spette klør ham på ryggen. Samspillet mellom alle de ulike sjelene i denne livets vugge er av den vakre og gode sorten. Skogens puls og grønne skjær farger et maleri som stråler ut lidenskap og vitalitet. Som gir skogbunnen dens styrke og kraft som skal til for å gi sjelene livskraft.

    Lidenskap fyller luften og tusen sukk høres for dem som evner å lytte. Alle lever. Alle er samstemte. Alle gir skogbunnen nytt liv der de sår sine frø. Der de planter resultatet av sin ubegrensede kjærlighet.

    For disse tusen sjeler. For denne skogens liv. For alle dem som bor der, kan man trekke pusten inn og kjenne på selve livet. Lytte til de kloke. For trær lever, lytter og prater til dem som ønsker å høre og spørre. For de nyskjerrige og for de åpne. For dem som har kjærlighet i sine hjerter og evner å gi av sitt hjerte til skogens puls.

    Hold rundt kongen og hele hans familie. Pass på å gi av hjertet. Gi av din kjærlighet og lidenskap. Brenn for en sunn og frisk skog, der alle hører hjemme, der ensomhet og utstøtelse ikke finnes. Der du selv kan spire og gro. Der din kropp kan vokse, stige og til slutt finne sin kjærlighet. Tvunnet sammen i lidenskap, bli gamle og kloke. Til en dag vinden sprer dine vinger, napper forsiktig av dine skjelvende blad og legger deg forsiktig ned i moseseng. Der kan du som en siste gest gi av deg selv grobunn for nytt liv.

    Sov godt min gamle og vise venn, sov godt.

    Mvh Willy

Gi mer faen!

God kveld til dere kjære lesere!

Spinning er gøy! Spinning er tungt! Spinning og så styrke er kjempemoro!

I dag var jeg da altså med på årets første frisklivstrening med fysio. En halv time med spinning og deretter styrkeøvelser. Fysioterapeuten hadde laget et tett og godt og ikke minst utfordrende program som fikk svetten til å sile av meg. Og her forventer jeg også gangsperr i flere dager.

Det ble en kjempegøy time med friskliv og en super styrkeøkt.

Det å ha slike timer sammen med andre er for mange en vanskelig øvelse. Mange har en oppfatning om at det å være med i en gruppetrening ikke er noe særlig. Man har ofte en tanke om at alle andre er så mye bedre og sterkere enn en selv.

Særlig dem som sliter med dårlig selvbilde eller angst, vil kjenne på hvor vanskelig det er. Man går rundt å sammenligner andre med seg selv. Det er da vanlig å se på seg selv som dårligere enn alle andre.

Det er spesielt synd da dette er en oppfatning som er helt feil. Enhver som er med i en slik gruppe har på et eller annet tidspunkt kjent på det samme. Og overvunnet det, blitt sterkere, sprekere og psykisk bedre.

Vi har alle våre demoner å sloss med. Det viktige er å endre frykten. La frykten bli svakere ved å stå i og eksponere seg selv for de demonene som ødelegger vårt fysiske eller psykiske liv.

Det er ikke lett, men det er mulig og det er nødvendig.

Selv har jeg hatt og delvis har fortsatt det samme problemet. Noen ganger klarer jeg det ikke, og jeg har lært meg at det også er greit. Det er greit så lenge jeg vet at det faktisk er slik. At demonen fikk inn en seier. Men at de f… ikke skal vinne krigen!

Så neste gang SKAL jeg klare å eksponere meg for alt. Og belønningen når jeg klarer det er himmelsk god. Både for kropp og sjel.

Så begynn med å lag nye tankemønstre i hodet ditt. Tankemønstre som fremsnakker deg selv. Som sliper sverdet ditt, klar for å konfrontere monstrene i deg selv. Ikke gå i fella der tankene forblir gamle. Forny dem. Ikke la dem bli sannheter. Ikke si til deg selv at dette kommer ALDRI JEG TIL Å GJØRE. Ta et bevisst grep og åpne for at ting du før nekter å gjøre eller være med på, nå er åpent for totalrenovering. For endring.

Fordi det å være på en plass i livet der du ikke ønsker å være, aldri vil gi deg et annet liv enn eksistens.

Alle har sitt. Ikke la ditt bli noe som fratar deg det å leve. Eksponer deg for frykten og begynn å delta i ditt eget liv. Og klarer du det ikke i dag så ikke gi opp å forsøk. Aldri!

Det å takle dette er for mange også en trening. Eksponering trenger man å øve på. Om igjen og om igjen.

Våg å være sprø nok til å bare gi faen. Det er ditt liv! Ikke andres. Basta!

Selv begynte jeg å leve når jeg begynte å gi mer faen i alt. Jeg gir F, i hvordan folk ser på meg, jeg gir F i hvordan andre oppfører seg mot meg, jeg gir F i angst og uro og løper i stedet. Jeg gir F i det som er vanskelig. Det å gi mer F er å anbefale.

Mvh Willy

Trening i dusjen?

hei alle sammen. I dag har jeg et aldri så lite tips til dere om hverdagstrening.

Vi vet alle at det er lurt å parkere lengst mulig fra inngangen til kjøpesenteret og at vi bør ta trappen i stedet for heisen og så videre. Men er du klar over at du mest sannsynlig er hjemme du er mest inaktiv? Så hva med å legge ulike treningsøvelser til dine hverdagslige sysler?

Hva i all verden er det som gjør at vi absolutt MÅ ut for å trene når vi vet at det å være mer aktiv egentlig hører hjemme i alle hverdagens sysler liksom? Er vi blitt såpass blendet av alle treningsperfekte og har falt for reklamens makt om at sentertrening er den eneste måten å bli i god form på?

For min egen del er jeg medlem i et treningsenter og jeg har lært meg å like dette. Men fortsatt så er dette krydderet i hverdagen for meg. Hverdagsaktiviteten er et som egentlig betyr mest. Det er her de gode øvelsene ligger og de solide styrkeøvelsene for kjernemuskler og støttemuskulatur.

Så hva gjør jeg når tiden ikke strekker til og når motivasjonen er i dass? Jo jeg trener. Jeg er aktiv på en slik måte at det overhodet ikke kjennes som trening. Men trening er det likevel i aller høyeste grad. Når jeg løper på møllen eller ute så får jeg min dose kondisjonstrening. Men siden jeg bruker en time på løping fordi jeg er svært glad i å løpe så begrenser dette min andel i apparatene på treningssenteret. Så kunne man argumentert i evighet om at jeg burde dele opp treningen i en del styrke og i en del kondisjon. Jada, det er helt ok, men sannheten er at jeg ikke kan fordra styrketrening på senteret. I alle fall ikke enda. Dette er en prosess jeg imidlertid jobber med.

Så da gjør jeg alternative øvelser i heimen i stedet. Et av mine grunnprinsipp er å ikke bruke utstyr, men jeg inrømmer at jeg har investert i et treningsstrikk. Dette bruker jeg til biceps, triceps og skulderpress hovedsakelig.

De viktigste øvelsene for meg er likevel dem som skjer uten utstyr. For å spare tid og samtidig slå to fluer i en smekk, begynner dagen min i dusjen. Her tar jeg 150 tåhev hver eneste dag. Ferdig trente ben og ferdig dusja samtidig. Helt ok trening for dem som trenger en rolig og fin start på dagen.

En annen øvelse jeg er glad i på badet er planken. Denne tar jeg tre sett av inntil utmattelse før jeg går i dusjen og ti kjappe knebøy som oppfølger. Da har du altså fått igang de store muskelgruppene, rett før dusj og tåhev i dusj og dermed en svært god start på dagen.

Dette er øvelser man får svært god effekt av, samt at man ikke trenger å bruke mye tid før man er ferdig med dem. I tillegg så får man en kjempegod start på dagen med energi nok til å føle seg litt som en supermann eller kvinne.

Så start treningsøvelsene dine når du står opp og stikker på badet for å starte dagen din. Gjør du øvelsen uten særlige pauser mellom settene, ja så trenger du ikke mer enn maksimum ti minutter ekstra på badet. Så tiden er da ikke et issue, eller?

Mvh Willy

Dagens treningsøkt for alle!

 

Hei i kvelden alle gode lesere!

I dag startet jeg årets første frisklivsstrening på jobb. For de som måtte lure på hva dette er for noe., så er en del av mitt arbeid å trene deltakere i frisklivssentralen i kommunen.

En frisklivssentral er et kommunalt tilbud til dem som har behov for livsstillsendring. Ønsker du å lese mer om hva en frisklivssentral er så finner du mer om dette her.

Jeg har startet og drevet arbeidet med frisklivssentral i kommunen siden 2013. Så man kan si at jeg har ganske lang erfaring med denne type arbeid. Sjekk gjerne om det finnes en frisklivssentral i din kommune. Det kan i særdeleshet anbefales.

 

Men dagens treningsprogram hadde også et fokus der alle øvelsene lett kan gjøres hjemmefra i din egen stue.

Her er en gjennomgang av dagens program!

  1. Tåhev. vi tar tåhev helt til vi ikke klarer flere, eller krampen setter seg i leggen. Ikke fortsett hvis du får krampe.
  2. Gå på stedet hvil i 5 minutter til musikk og deretter løpe på stedet hvil i 5 minutter. Her får man puls etter hvor intenst man beveger seg. Bruk armene dine aktivt i disse minuttene.
  3. Finn frem en stol, legg armene i kryss over brystet og sett deg og reis deg 3 sett a 30 ganger, eller til du ikke klarer å reise deg igjen. Husk å bremse på vei ned og vær eksplosiv på vei opp.
  4. Løpe på stedet hvil i 20 x 4 sekunder. Her gis det full gass i 20 sekunder hvile i 5 sekunder og ta så nye 20 sekunder osv.
  5. Planke for kjernemuskulatur så lenge du klarer x 3 sett – 
  6. Sideplanke på begge sider samme som punkt 5
  7. Et minutts pause før neste øvelse – her er det mountainclimber som gjelder –  Utføres som planke, men klatre med et og et ben x 12

 

Dette var dagens øvelse for oss. Klarer du dette? Gi det et forsøk og selv om du ikke klarer det så har du fått deg en god økt likevel. Og hvis du synes det for lett så kjører du tre sett med alle øvelsene om igjen. Husk at det ikke er om å gjøre å sprenge seg, men å klare å få gjort øvelsene i heimen på tidspunkt der du ikke orker å stikke avgårde på trening.

La disse øvelsene være veiledende som daglige drypp i aktivitetshverdagen din og la turen på treningssenteret være krydderet i tilværelsen!

Masse lykke til!

Mvh Willy

Å våkne stiv!


I alle år har jeg våknet opp stiv som en stokk.

Jeg vet at det er mange som sliter med det samme problemet.

Hva som er grunnen til at alle ledd i kroppen føles stive og vonde kan det være ulike årsaker til, men ofte skyldes dette medisinske årsaker som slitasje, betennelsestilstander, revmatisme, ryggsmerter og andre tilstander som oppstår.

Dette kan etter min erfaring være med på å sette en “dagsorden”. En start på dagen der stive ledd og stive og vonde muskler får dominere hverdagen din. Ofte er også veien innom medisinskapet kort for å cope med smertene. Alt i alt er det ikke moro å våkne stiv og i smerter.

Slik har det også for meg vært siden 1990. Etter en mislykket prolapsoperasjon i 1990 har ryggsmerter og muskelsmerter vært en del av livet mitt. Hver eneste morgen våkner jeg stiv som en stokk og med smerter i kroppen.

Etter å ha brukt smertestillende medisiner gjennom en årrekke på 90 og 2000 tallet uten at dette egentlig endret noe som helst, fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe.

Jeg ønsket ikke å leve et liv der medisiner var løsningen. Jeg ønsket å leve et liv der smerter kunne bli kontrollert på annet vis. Der bevegelse og trening kunne erstatte medisinbruken.

Som sagt så gjort. Og det jeg gjorde var egentlig svært enkelt. Jeg la vekk mine egne fordommer mot at “trening ikke hjelper mot MINE smerter”.

Jeg begynte å trene svært forsiktig med øvelser som tøyde muskulatur. Ikke hard trening. Bare økt bevegelse. Jeg satte meg kun et mål, nemlig å trene resten av livet.

Jeg økte belastningen og sakte men sikkert så endret ting seg. Smertene jeg hadde på dagtid og kveld ble redusert.

Etter mye trening der jeg tidlig gjorde all trening til noe lystbetont har jeg aldri sett meg tilbake. Stivheten er ikke helt borte, men ryggsmertene er en saga blott i det store og hele.

Og en ting er jeg 100% sikker på. Hadde jeg fulgt mine egne råd om at “JEG HAR HELT ANDRE SMERTER ENN ANDRE”

Og “JEG KAN IKKE TRENE FORDI JEG BLIR VERRE”

Samt min egen oppfatning om at “INGEN ANDRE SKJØNNER AT MINE SMERTER IKKE KAN BLI BEDRE UTEN MEDISIN”.

ALLE ANDRE – IKKE MEG!

Huff så utrolig feil man kan ta. Aktivitet reddet livet mitt! Det å utfordre kroppen gjorde meg arbeidsfør igjen. Det å bygge treningslivet stein på stein uten å høre på såkalte treningsspesialister og forståsegpåere, gav meg et nytt og bedre liv!

Man kan ikke gyve løs når man har smerter, angst og frykt for å ende opp med noe verre enn det man har. Man kan heller ikke trene alle øvelser i et gitt treningsprogram spydd ut i fra tilfeldige kilder. Man må kartlegge sin EGEN SITUASJON OG TILPASSE ØVELSER UT I FRA DET.

For meg selv var det først og fremst bevegelsesetrening som jeg selv designet som hjalp i innledningen.

Deretter designet jeg et helt eget program for meg selv som styrket muskler på de rette stedene, samt økte utholdenhet og bevegelsesrom.

Hele programmet holder jeg fortsatt på med og vil gjøre det resten av livet. Hemmeligheten bak programmet er dets evne til individuell tilpasning med fokus på helt andre ting enn trening i første rekke. I alle fall trening slik man er vant til å tenke på trening.

Denne tilnærmingen til et slikt program har gitt meg selv et nytt liv. Fra å være en kronisk smertepasient som brukte sterke medisiner daglig, og igjennom 8 år med NAV som arbeidsgiver, til et liv der jeg de 13 siste årene altså har vært i full jobb som Ergoterapeut.
Og fra å være i praksis sengeliggende, til et liv der jeg uten vansker kan løpe milevis på asfalt uten å få vondt i ryggen!

Unikt? Et mirakel? Flaks? Vet ikke, men det jeg vet er at bevegelse og aktiv hverdag TRUMFER ryggvansker, smerter og annet dritt.

Fortsatt hender det at jeg våkner om morgenen stiv som en stokk, men nå har jeg mange verktøy i skuffen for å klare å cope med dette. De fleste dagene er nå smertefrie og svært aktive. Men det beste i livet er at jeg nå er i full jobb igjen. Da kan jeg saktens leve med litt morgenstivhet og smerter.

Mvh Willy

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top