Min motivasjon til å være personlig trener

 

Strålende sol, trening av styrke og 5 kilometer med løpetrening innen dagens økt som personlig trener var omme. En klokketime med veiledet trening.

 

Som dere vet så har jeg i tillegg til bloggen et ønske om å kunne drive veiledning og trening. Dette startet jeg med nylig og så langt går dette supert. Flere har tatt kontakt og ønsker personlig trener til en pris som faktisk er overkommelig. Også livsstilscoaching er det mulig å bestille.

 

Jeg koser meg virkelig med mye trening om dagen og det å kunne bringe motivasjon og kunnskap videre til andre er bare nydelig. Spesielt når jeg selvsagt kan formidle det jeg tror på i forbindelse med livsstilsendring og motivasjon.

 

Og som sagt så har dagen i så måte vært fantastisk bra.

 

Det er jo ikke til å komme fra at det å fungere som personlig trener også gir meg selv mye ekstra trening. Det er jo selvsagt en svært god ting.

 

Det å kunne formidle kunnskap jeg tror på er viktigere enn alt for meg. Gjennom svært mange år der jeg har arbeidet med dette, samt gjennom personlige erfaringer både innen motivasjon, endringsteknikker, røykeslutt og trening med mening, har jeg sett det meste. Jeg har sett hva som virker, og jeg har sett hva som ikke virker. Derfor er det godt å få kunne formidle ting jeg tror på.

 

Det er i hovedsak tre ting som er viktige her.

 

Det ene er at de som er minst i faresonen til å pådra seg livsstilssykdommer, gjerne er dem som drar nytte av ren trening. Ingen hemmelighet at det fungerer godt. Spørsmålet er om dem klarer å opprettholde trening over tid..? Noen studier sier nei. Man ender opp som støttemedlemmer i eget treningsliv. Dette er da også min erfaring. Det er kun de mest ressurssterke som virkelig tjener på dette.

 

Det andre er at mellomgruppen er dem som gjerne drar nytte av de offentlige tilbudene, men fortsatt er de et stykke unna det å “trenge” trening med endringsfokus. Periodene de får tildelt er gjerne rundt 6 måneder i snitt, og det er for lite til å oppnå endring. Man får et godt treningsgrunnlag, men så snart de er ferdige så faller de tilbake til “gamle synder” hvis man kan si det slik.

 

Den siste gruppen er dem vi ikke når. Det er dessverre denne gruppen mennesker som sliter aller mest med å kunne benytte seg av de offentlige tilbudene. Denne gruppen er dem som allerede har livsstilssykdommer eller andre funksjonsnedsettelser. Dem som ikke lar seg motivere så lett eller å klare å trene hardt over tid.

 

Denne gruppen er voksende i Norge. Denne gruppen sitter fortsatt hjemme og sliter fordi de ikke passer inn i tøffe treningstilbud.

 

Denne gruppen trenger noe annet enn trening. Denne gruppen trenger veiledning til aktivitet ikke pushing mot hard trening selv om trening virker. Trening virker over kort sikt, men denne gruppen trenger å kjenne på mestring. Forsiktig å bygge sten på sten. Det finnes det dessverre lite ressurser og faktisk også forståelse for i det offentlige.

 

Min motivasjon for å drive med dette på FRITIDEN, er å sørge for å gi de aller svakeste en ørliten mulighet. En mulighet til å få tid til å bygge seg opp, samt trygghet til å kunne være AKTIV, IKKE TRENINGSGUD, resten av livet. En mulighet til å ha en god AKTIVITETSBALANSE sett opp mot de indre faktorene og forutsetningene man har. Etter min mening er det dessverre et ALT FOR STORT fokus på selve treningen, og et for lite fokus på å ha et balansert liv.

 

Vel nok syting fra meg. Jeg vil i alle fall åpne opp for å gi mulighet for aktivitet på tidspunkt som flere har mulighet til å kunne delta på, samt gratistilbud på lavterskelnivå og personlig trening til en pris som ikke skremmer vannet av dem som ikke har. Det er det som motiverer meg aller mest.

Trollmannens hender

hekser og berøring
Trollmannens varme hender

 

Bildet over illustrerer en mann på en sopelime. Med sine varme hender rir han antagelig inn i solnedgangen eller han er på vei mot Lyderhorns fjelle i Bergen for å kaste seg inn i vill heksedans. Hva vet jeg. Om hendene hans er varme vites ikke, og hvor han egentlig er på vei heller ikke.

De varme henders kraft

Mange har varme hender. Og mange har dem ikke. Hva er så varme hender og hvordan definerer man dette?

Det finnes mangt der ute som ikke kan forklares. Like ens finnes det mye som faktisk også kan forklares. Det å finne ut hva som er rett og hva som er galt kan ofte være en utfordring. Det som er sikkert er at varme hender er et omdiskutert område som skaper motsetninger. Noen tror, andre ikke. Uansett hvilken oppfatning du selv har til dette, så kan vi vel være enig om at berøring er av et gode og at dette oppleves som en god kraft av de fleste.

Jeg -En trollmann?

Så langt tilbake som jeg selv kan huske har jeg hatt varme hender. Dette blir selvsagt en påstand som ingen bør ta for gitt, da det overhode ikke kan underbygges med vitenskapelige fakta.

Det at jeg ut i fra slektskapet bakover i generasjoner kan defineres eller at det kan antydes at jeg er en trollmann, bør altså tas med en god klype salt. Jeg synes likevel at det er litt morsomt i et historisk perspektiv at jeg stammer fra en slekt med uvanlige egenskaper. Der slekten faktisk har vært en del av de såkalte hekseprosessene som var i Finnmark fra rundt 1570 tallet, til rundt 1695.

Nå i påsken er det tro som gjelder. Tro kan flytte fjell som det heter, og det tror i alle fall jeg fullt og fast på. Ikke som religiøs på noe vis, da jeg er ikke troende i forhold til alt som har med religion å gjøre, men som over snittet interessert i hva hjernen vår kan utføre rent praktisk og med et vitenskapelig utgangspunkt.

 

Litt tilbake til det jeg tror kan være historien bak mine egne varme hender. Jeg stammer fra hekser og trollmenn pleier jeg litt spøkefullt å si. Dette fordi de troende sørget for å brenne slektningen min Maren Hemmingsdatter på bålet i de såkalte hekseprosessene i Finnmark. De gjorde nok dette fordi de trodde fullt og helt på at denne stakkars damen hadde noe andre ikke hadde. Hva vet jeg?

 

Maren Hemmingsdatter

Fødselsdato: 1620
Fødested: Ekkerøy, Finnmark, Norge
Død: 1662 (42)
Vardø, Finnmark, Norway (Hun ble henrettet fordi hun var HEKS!!)

 

Min tipp, tipp….. osv. Stakkars dame som ved dom av 28.11.1662 i Vardø ble dømt til ild og bål for trolldomskunster .Maren var hustru til Ole Sørensen og ble i rettsaken navngitt som Hemmings mor.

Min historie er at jeg altså alltid har hatt varme hender. Ofte er dette beskrevet som en målbar varme som stråler ut fra hendene til dem som har dette. Men det kan også være ikke målbar varme. Bare den blotte følelsen av varm berøring kan ha helsebringende virkning. Også den tryggheten for eksempel pleiere gir til sine pasienter kan ha beroligende og tryggende effekt på syke og svake pasienter.Vi vet også at alle mennesker trenger berøring for å kunne få stimuli til hjernen. Og hjernen trenger i høyeste grad slik stimuli for å kunne utvikle sanseapparatet blant annet.

Når vi i vårt samfunn i dag velger vekk den daglige berøring så mister vi mye av den sansestimulerende effekten som vi oppnår og hjelper hjernen vår med å kunne utvikle. Vi mister også trygghet, empatiske følelser og den varmen kroppen trenger når hjernen er utrygg. Derfor er berøring så viktig. Vi burde aldri være redde for berøringens kraft og de varme hender som gode mennesker har.

Studier antyder sterkt at effekten av regelmessig og gjentatte varme berøringer kan settes i sammenheng med økt nivå av det fordelaktige hormonet oksitocin, og lavere nivåer av stresshormoner for både menn og kvinner. Det å redusere stress er viktig for den allmenne helsetilstanden. Særlig menn burde få kjenne mer på effekten av berøring og da spesielt med tanke på stressreduksjon i forbindelse med høyt blodtrykk. Det er imidlertid viktig at man opprettholder kraften av de varme hender. Oksitocinaktiviteten vil nemlig være mer kraftfull når man gir varme berøringer regelmessig og gjentatte ganger. Dette er selvsagt interessant i et helsemessig perspektiv.

Det er viktig her å understreke at såkalte varme hender og healing gjennom bønn IKKE har noen som helst vitenskapelig påviselig effekt utover placebo effekten.  Nylig ble det publisert en artikkel fra Harvard Medical School om en studie gjennomført på flere store amerikanske sykehus, og som viste at bønn ikke har noen effekt i å redusere antallet komplikasjoner etter hjertekirurgi. Faktisk viste resultatet av studien at de menneskene som det ble bedt for, hadde dårligere resultater enn de som ikke visste om at de ble bedt for, eller de som ikke ble bedt for. Det vi derimot vet er at såkalt sansestimulering har en god effekt på kropp og hjerne rent fysiologisk som jeg har nevnt.

 

Hvorvidt placeboeffekten har noe å gjøre med opplevelsen av det som regnes som “varme hender” å gjøre vet ikke jeg, men mine egne varme hender er varme hver eneste dag. Antagelig skyldes det god blodsirkulasjon som følge av regelmessig trening. Antagelig. Hva vet jeg…..?

 

 

 

 

 

Det viktigste er å delta…

Bergen city maraton med frank løke som deltaker

 

Det viktigste er å delta

I dag er det nøyaktig en uke igjen til Bergen City maraton. Det er nesten som om det er litt fortrengt og jeg trodde faktisk i går at det var mye lenger til. Etter en helt nødvendig sjekk av dato og realitet, så begynner det å gå opp for meg. Uansett om du skal løpe halv eller hel maraton så skal du nå være rimelig klar. Men også i mosjonsklassene 5 kilometer og stafett er dette nå alvor.

Jeg løp en halv halvmaraton i går bare for å få gitt kroppen en aerob gjennomkjøring samt å få bena i løpeform. Den siste uken skal jeg restituere og forsøke å få igang overskudd.

Men først og fremst så gjelder det å nyte at man i det hele tatt kan være med på dette vårens vakreste eventyr. Det er ikke noe jeg selv tar for gitt med så mange ulike sosiale elementer som ligger i dette. I fjor vant jeg over meg selv. I år skal jeg videreutvikle meg selv innen deltakelse. For det  å delta kan mange ganger være vanskeligere enn selve løpeturen. Den er tross alt ikke så lang og man trenger pinadø ikke å prestere, bare gjennomføre. Det er rammen, deltakelsen og det sosiale aspektet i dette som betyr noe. Og det er jo nettopp dette som for mange kan være selve kneiken som må knekkes.

De som klarer å delta til tross for ensomhet, sosial angst eller andre utfordringer rent psykisk er de jeg heier aller mest på i dette løpet.

Uansett tid man bruker så betyr det ingenting i forhold til det å kunne delta og vinne over seg selv. Det er mulig og det er gjennomførbart. Det må vi aldri glemme. Jeg oppfordrer alle som sliter til å melde seg på neste års BCM så raskt det er mulig, bare for å starte en prosess inne i seg selv om å mestre det å kunne delta. Og treningen du gjennomfører på egen hånd eller sammen med andre vil uansett gi deg så mye glede og mestring på veien at du vil garantert få en bedre almennhelse samt også psykisk helse på veien din mot et slikt arrangement.

Deltakelse trumfer psykisk sykdom

Sosial angst, generelle angstlidelser, depresjoner og andre psykiske utfordringer vet vi kan bedres gjennom trening. Her er det ingen tvil. Du vil allerede etter kort tid oppleve at trening og aktivitet gjør noe med hodet ditt på en ytterst positiv måte. Målrettet jevnlig trening gjør noe med hele systemet ditt. Har jeg en spesielt dårlig dag for eksempel, ja så tar jeg på meg løpesko og løper det bedre. Jeg skal ikke påstå at jeg løper det av meg hver gang, men jeg løper meg jaggu bedre hver eneste gang.

Det er også viktig å tenke på alt du gjør og ikke alt du ikke får til. Hvis du for eksempel bestemmer deg for å gå ut alene og være aktiv, ja så har du greid det utmerket hvis du går kun små turer i ditt nærområde. Løper du noen meter i tillegg ja så skal du pokker meg tenke at du har klart å begynne. Ikke tenke på at du ikke klarte slik og slik.

Det å hele tiden tenke på hva du klarte og gi pokker i hva du ikke klarer er en treningsak. Du er nødt til å snu en negativ måte å tenke på og begynne å tenke bevisst på alt du klarer i stedet for.

Jeg tenker at jeg klarer alt jeg kan hver eneste dag. Det andre det øver jeg på. Hver eneste dag.

Det kan du også klare!

 

Gratistilbud!

 

Denne uken har vært gull for meg rent treningsmessig. Ikke bare har jeg fått startet opp med tøffere egentrening som er i rute til Bergen city marathon, men jeg har fått mange nye deltakere gratistreningene mine.

 

I dag gyver vi løs på nok et arrangement der vi løper, jogger, går og gogger i en klokketime.

 

Jeg gleder meg alltid til disse fine søndagene der vi kan nyte flotte baneforhold på Ågotnes idrettspark sammen med andre som ønsker å være ørlite mer aktiv. Det å legge inn èn liten klokketime der vi får utfordret pulsen og muskulatur i rygg, hofte armer og ben er en svært god investering i egen helse. Når Man i tillegg vet at dette er gullstandarden for ulike utfordringer med ensomhet, depresjoner, uro og annet, ja så er det vel ingenting å vente på.

 

Som mange av dere som har fulgt bloggen min en stund vet, så er det viktig for meg å lage et gratis tilbud til alle som ønsker å være i aktivitet. Spesielt for dem som er lite i bevegelse fra før skal dette være et trygt og sammensveiset tilbud som er tuftet på felleskap, glede og respekt for alle andre mennesker. For meg er antimobbing i alle former og gode holdninger til andre mennesker avgjørende for egen glede, god helse og et bedre liv.

 

Bloggen hverdagsaktiv.blogg.no ble startet opp nettopp for å kunne gi et tilbud til dem som var særlig utsatt. Mange kommunale og private tiltak er svært gode, men de mangler også noe som jeg mener vi kan være med å dekke, nemlig plass til alle og det faktum at det er et gratis tilbud med en løype som alle kan gå i sitt tempo. Så enten man er fullbefaren konkurranseløper eller om du sitter i rullestol så er det plass på en slik bane som dette.

 

Sliter du med ulike psykiske vansker, ja så er det plass til deg også. Enten man vil gå for seg selv eller løpe mot de raskeste er det opp til hver enkelt. Deltakelse er nøkkelordet.

 

Det å kunne møte opp og delta er for mange det første skrittet til et nytt liv, eller en bedring av livskvalitet. Hvis man møter opp og overhodet ikke er i stand til å bevege seg en eneste meter, ja så er du pinadø plass til deg også. Fordi du da har overvunnet terskelen over det å delta. Du er like velkommen som alle andre. Dette tilbudet skiller seg derfor ut fra de fleste offentlige og private tiltak som har et fokus på dem som er mye bedre og som kan nyttiggjøre seg et tempo som mange ikke klarer.

 

Min soleklare overbevisning er at det er alt for få tilbud til dem som ikke klarer noe som helst. Til dem som av ulike grunner ikke klarer å gå ut av døren i frykt for å møte livet. Det er alt for få gratis tilbud på tider som ikke ligger i arbeidstiden til folk eller når folk er opptatt med annen form for tilbud. Derfor har hverdagsaktiv.blogg.no tilbudet om søndager når jeg selv har anledning til det.

 

Jeg vil kunne bistå deltakerne med råd og motivasjon til å kunne bli mer aktiv innenfor den timen vi er i bevegelse, men også hvordan man kan ta disse timene på egenhånd.

 

Så husk å spørre meg om ulike ting dere lurer på underveis så skal jeg svare dere så godt jeg klarer. Det er også fullt mulig å sende inn spørsmål til meg via facebooksiden min PTHVERDAGSAKTV.

 

Velkommen til en fin dag i det som ser ut til å bli en solskinnsdag med aktiv bevegelse i fokus. Husk at det er ikke viktig hva man gjør, men OM MAN GJØR!

Selektiv hørsel -Goodbye!

 

Som jeg muligens har sagt tidligere har jeg altså vært til øre, nese og hals doktoren for å sjekke mine øyensynlig, gigantisk problemer med snorking. I følge min kone.

 

Da er det jo slik at jeg også tok en obligatorisk hørselstest. Denne gav raskt resultater som fortalte at mitt lille nær møte med en gigantisk høyttaler på en Motorhead konsert på 80 tallet, faktisk har gitt meg en betydelig hørselsskade på høyre øre. Det forklarer jo mye om hvorfor jeg ikke hører på det ene øret, og hvorfor jeg kun klarer å høre en ting om gangen. Det var visst noe med frekvensene, ifølge legen.

Uansett er jeg henvist til audiografen som da skal sjekke ut dette med høreapparat.

Her er det en todelt følelse. For det første er jeg smårystet over at jeg må ha høreapparat i en alder av 50, men samtidig er jeg ikke overrasket. Jeg er da også innerst inne glad for at jeg gjør noe aktivt med en situasjon som for meg har vært ganske vanskelig over tid og svært slitsomt å leve med.

 

Jeg vil herved si et stort og rungende UNNSKYLD til alle som over de siste årene har oppfattet meg som fraværende, uoppmerksom og uinteressert i det som blir sagt.

 

Jeg har altså til mitt forsvar en GOD GRUNN til dette. Jeg har pokker ikke hørt en dritt av hva dere har sagt!

Jeg må innrømme at det har vært svært slitsomt å forsøke og få med meg samtaler. Spesielt når flere snakker og det er litt uro rundt, så er det svært vanskelig å få med meg hva som blir sagt. Det har derfor vært lettere å bare smile og late som om jeg får med meg ting, enn å stadig uttrykke HÆ, for hver setning eller ord jeg ikke får med meg.

Derfor GLEDER jeg meg stort nå til at min såkalte “SELEKTIVE HØRSEL” muligens vil bli gjort noe med. Jeg håper inderlig at et høreapparat kan være med å gi meg et avbrekk i hverdagen der jeg faktisk kan høre hva som blir sagt. Det er utrolig slitsomt å ikke få med seg ting og spesielt når man sitter i møter og i foredrag. Dette går i stor grad ut over livsskvaliteten.

 

Og så en oppfordring til alle dere som sliter med å oppfatte ting. Bestill en time til hørsels kontroll for å finne ut om hjelpemidler kan lette din situasjon. Jeg gleder meg til å få orden på dette selv og skulle ønske jeg hadde gjort det for årevis siden. Det skulle selvsagt også de rundt meg. Så forhåpentligvis er det nå goodbye til selektiv hørsel og velkommen til aktivt å nyte gode samtaler.

 

Om et par uker er jeg klar for å stikke til audiografen og oppdateringer om dette vil selvsagt også komme her på bloggen. Ikke minst blir det spennende å se hvilke typer apparater som finnes og hvilke som kan passe for meg.

Jeg, en mannekjerring!?

 

I en kommentar fra en ukjent leser til meg etter innlegget mitt om “hvor er du om fem år” så håpet altså vedkommende at han var et annet sted enn oss MANNEKJERRINGER.

 

Jeg lurte egentlig på hva mannekjerring var først, men vedkommende kalte vel egentlig oss som jeg skrev om for bitches?

 

Det skal da vedkommende ha. Han hadde klar tale. Jeg vil imidlertid si:

 

Mannekjerringer foren eder!

 

For hvis mannekjerring betyr at vi har god helse, kunnskap og et ellers åpent og oppegående sinn, ja så er jeg mer enn gjerne mannekjerring jeg!

 

Og hva er det motsatte? Mannemann? Drita full før drøbaksundet, frityrolje i blodet og 80 rød mix for dagen? Eller er det noe annet? Ikke vet jeg, men man må gjerne legge inn en kommentar om dette for jeg vet egentlig ikke hva som er hva, ha ha.

 

Uansett så er det litt interessant å se på hva som ligger bak forskjellen mellom ulike meninger om mangt. Skal man putte folk inn i ulike kategorier og da helst med et nedsettende fortegn? Er det slik man bør ytre sine meninger? For at vi skal ytre våre meninger er jo nødvendig, men skal vi bidra til å sette andre folk i bås? Er det slik vi skaper det gode samfunn?

 

Hva er så egentlig faren med å dele folk inn i ulike betegnelser? Ja det er jo det at man driver med en form for mobbing som da gjerne er det som er den største synden i slikt. Mannekjerringer, bitch, hore, navere og alt annet “negativt” rask som finnes, er en mobbing vi stadig ser mer av i sosiale medier. Er ikke dette noe å reagere på? Bør vi ha såpass store baller at slikt “sytesnakk” bør prelle av oss, eller er det faktisk slik at noen kan risikere å dø av slikt snakk?

 

Det er selvsagt snakk om holdninger. Ulike holdninger spres som møkk om våren og det lukter ille. Hvis det lukter som dritt, ser ut som dritt og smaker dritt, ja så er det mest sannsynlig dritt. Og den dritten har altså folk fått med seg hjemmefra, eller skapt seg i sitt eget univers der de selv fungerer som møkkaspredere. Ikke at det i utgangspunktet er noe galt med verken møkk eller møkkaspredere. De har en grunnleggende god funksjon, nemlig å gjødsle jorden for å kunne skape noe nyttig. Som mat. Internettets møkkaspredere derimot gjødsler kun for å skape mer dritt. Altså, dyrker du dritt så høster du dritt.

 

Nå vil nok denne mannekjerringen her leve godt med karakteristikken “mannekjerring”. Her lukter bare en svak fis og får meg ikke til å tråkke i støvlene for å vasse i møkk. Det er da heller ikke det at jeg føler meg tråkket på, men mer en frustrasjon over alt det som virkelig spres over nettet. Hat, mobbing og ødelagte liv. Det er bekymringsfullt det.

 

Det er det som ødelegger folk og tar liv. Her må det tas større grep enn det gjøres i dag etter min mening. Alle ser hvor ille det er og kan være, men få gjør noe ordentlig med det. All ros til #dagbladet og #nettavisen som har valgt å stenge sine kommentarfelt. Dette handler ikke om en begrensning i ytringsfriheten, men om alminnelig folkeskikk og tiltak mot mobbing.

 

Så folkens, denne mannekjerringen sin oppfordring er å spre møkk for gjødsling av matjord, ikke som dritt mot andre mennesker.

 

Gratis løpetrening fra hverdagsaktiv

 

Akk ja, det beste i livet er gratis sies det. Å våkne i dag og se på soloppgangen er et pust av nytt liv inn i kroppen.

 

Som noen av dere nå vet så har jeg altså startet et prosjekt på fritiden min, i tillegg til jobben min som ergoterapeut. Med lang og bred erfaring innen livsstilsendring så jeg et behov for å ha gruppetreninger som et lavterskeltilbud utenom “kontortid”.

 

Mange har dessuten et stort behov for å ha noe de føler seg komfortable i og som tilbud de ikke trenger å prestere i og oppnå noe annet enn å bare være i. Jeg har da åpnet en søndagsgruppe, en løpe, jogge, gå og goggegruppe som er tilrettelagt for alle uansett form og uansett motivasjonsnivå. Hensikten er at det skal være på et tidspunkt som alle kan klare, derfor en søndags formiddag, og at det skjer i en setting som er tilrettelagt for alle enten de er vant til å løpe maraton, eller om man bruker rullestol. Alle kan være med.

 

Jeg vil stille med min kunnskap og gi gode råd og motivasjon og være tilgjengelig for spørsmål om trening, aktivitet og motivasjon. Aktiviteten skjer på en friidrettsbane og da er vi samlet i såpass stor grad at vi faktisk er en samlet gruppe. Vi holder på i en hel klokketime og gjør kun så godt vi kan.

 

Her er det ingen kommandotrening og geriljapushing!

 

Man har i dag et utall gratis tilbud i kommunal og privat regi rundt om. Dette er jo helt supert. Hvorfor trenger vi et til da kan man tenke? Vel det gjør vi kanskje ikke, men erfaringene mine viser med all tydelighet at de tilbudene som eksisterer ofte har en terskel som er litt høyere enn det de aller ferskeste innen livsstilsendring vil takle. Det er dessuten svært vanskelig å få fri fra jobb og familie i en hektisk hverdag, samt at noen tilbud rett og slett koster for mye penger. Man kan godt argumentere med at et tolv ukers kurs til 1000-1500 kroner ikke er all verden, men  det er jaggu mye hvis man ikke har dem.

 

Derfor ønsket jeg å lage til et tilbud der alle kunne delta. Enten man klarer å komme en gang imellom eller hver eneste gang. Det spiller liten rolle. Jeg har plass til alle slik det er nå. Man trenger ingen form for utstyr og man trenger ikke å prestere noe som helst. Bare være med i en time.

 

Jeg ønsker å ha Sotras eller nye Øygardens største og beste lavterskeltilbud. Jeg ønsker at det skal være en plass der alle er ønsket og velkommen uansett. Jeg ønsker at aktivitet i sammen med andre skal være inngangsporten til et nytt liv og jeg ønsker at dette tilbudet skal være frøet som får flere blomster til å spire.

 

Jeg vet at mange av dere lurer på om dere er sprek nok eller om dere klarer å være med. Til det er det bare å si at  ja, det er dere. Fordi der er altså INGEN KRAV! Det er den største forskjellen på mitt tilbud og andres. Dette tilbudet er ikke designet for at dere skal oppnå annet en en time i bevegelse. Det er ikke laget for at dere skal gunne på og slite, det er KUN laget for å ha det fint sammen med andre og være en start på noe mer. EN gang. Ingen press, ingen sluttdato.

 

Jeg ser at tilbudet vokser nå og dette gjør meg ydmyk og stolt. Jeg håper at tiden fremover vil tilbudet vokse seg inn i himmelen og i alle fall være et sted der vi som er aller minst spreke kan ha et startpunkt for et nytt liv, eller bare et samlingssted der ensomhet knuses og nye drømmer starter. Jeg vil i alle fall gjøre mitt til at dette blir bra for hver enkelt.

Jeg vil ønske alle hjertelig velkommen til en time med fysisk aktivitet og forhåpentligvis en god opplevelse. Ta gjerne med dere venner eller familie, men hunder er dessverre ikke tillatt på løpebanen. Ta med dere klær til å være aktiv ute i en time og gjerne drikke. Velkommen skal dere alle være! Lurer dere på noe så send meg gjerne en mail på

[email protected] eller send en melding på facebooksiden vår pthverdagsaktiv. På facebooksiden får dere dessuten siste info og arrangementene vil også bli annonsert her. Spre det gode budskap slik at flest mulig får sjansen til å delta!

Tre timer trening er ikke nok!

 

Det hjelper ikke med trening tre dager i uken hvis resten av dagene fylles med inaktivitet og usunne vaner.

Det å være fysisk aktiv er en daglig oppgave.

Det er ikke dermed sagt at du må “trene” hver eneste dag, men mer at du bør unngå det stikk motsatte.

I et år finnes det 365 dager. Hvis du trener 3 dager i uken gjennom hele året så har du altså trent 156 dager i løpet av året!  Det er knallsterkt! Og når vi vet at det er 24 timer i døgnet, ja så har du altså trent 3 timer i uken året rundt. Tilsammen er dette altså 156 timer med trening i året. Yey!!!!

Men vent nå litt. La oss ta å snu litt på dette. Vi har altså god grunn til å ha god samvittighet, eller?

La oss se litt nærmere på dette.

Av de tilsammen 8765 timene som finnes i året har du altså trent 156 av disse. Da gjenstår altså 8609 timer som du ikke trener. Altså HELE 8609 TIMER!

Dette setter innsatsen litt i perspektiv ikke sant?

Nå skal vi selvsagt også trekke fra en hel rekke timer som dine helt nødvendige 8 timers søvn og rund regnet 2 timers spisetid i døgnet pluss 2 timer andre nødvendige og produktive aktiviteter som fremkaller høy puls.

Likevel sitter vi igjen med 4304,5 timer POTENSIELT INAKTIVE TIMER I ÅRET.

Da ser vi plutselig at de tre gangene med trening i uka blir litt i minste laget?

Nå er jo dette satt ørlite på spissen, men poenget mitt er klinkende klart. Vi må være bevisst på hvordan vi organiserer våre aktive liv. Det er jo supert hvis vi klarer å trene jevnlig 3 ganger i uken, men kun hvis vi også klarer å opprettholde en aktiv dag resten av uken i tillegg.

Det er ikke nødvendig å trene hardt flere timer i uken året rundt, men det er viktig å fordele aktivitet slik at vår våkne tid blir aktiv og ikke inaktiv.

Da handler det mer om å øke hverdagsaktiviteten enn å trene mer. Altså sitte mindre og gå mer,  ta trappene og generelt være mer i bevegelse om dagen.

Så husk på det folkens. Neste gang du synker ned i sofaen eller sitter for mye på jobben, så ta noen minutter stående eller gående i stedet for å bli sittende. Løp opp alle trapper eller ta alltid utfall i trappene, så får det totale timeantallet av aktivitet og trening potensielt en to eller kanskje tredobling i løpet av et år.

Det er mye helsegevinst det.

Hvilepulsen din kan vise hjertesykdom!

 

Visste du at hvilepulsen din er en viktig indikator for formen din? Og visste du at den faktisk kan vise seg å være viktigere som indikator for hjertesykdom enn det vi tidligere har tenkt?

 

Forskere fra NTNU har undersøkt tallmateriale fra rundt 50.000 nordmenn som er fulgt i mer enn 20 år, og de kan da se av tallene at hvilepulsen din antagelig har mer å si som indikator for hjertesykdom enn det vi har tenkt fra før, altså.

 

Nesten 15000 dør av hjertesykdom hvert eneste år i Norge. Mange kunne vært unngått hvis vi hadde tatt hjertehelsen vår mer på alvor.

 

Vi vet med sikkerhet at en usunn og inaktiv livsstil er en av de viktigste årsakene til hjertesykdom sammen med røyking, kolesterol og høyt blodtrykk.

 

Dette burde da også i langt høyere grad være varsellamper for å få undersøkt sin egen hjertehelse, samt endre livsstil.

 

Jeg ville jo sagt at det er svært lurt å få bestilt en hjertesjekk. Det å kunne starte et nytt og bedre liv er alltid godt å gjøre når hjertemuskelen med dertil tilhørende strukturer er sjekket hos hjertespesialist. Det kan ligge noen feller her som kan være avgjørende å få avdekket. Og ikke minst få den tryggheten det er å begynne å trene med det du vet er friskt og godt hjerte.

 

Faktorer som vedvarende høyt blodtrykk, røyking, kolesterolnivået ditt og det faktum at du er mer inaktiv enn det du bør være, er ting du bør få utredet.

 

Det å sitte å vente på at shit happens, kan i verste fall være det siste du gjør. Og du bør altså allerede nå ta grep. Og det allerede i går!

 

Det denne studien som jeg refererte til innledningsvis forteller oss, er at vi kan få et tips om egen hjertehelse gjennom å ha noen jevnlige målinger av den såkalte hvilepulsen vår. Så vi bør måle dette fordi vi da kan forutsi kardiovaskulær sykelighet og dødelighet. Målingene er enkel å utføre og kan gi en pekepinn på om du bør begynne å forebygge. Uansett så bør også friske begynne å bli mer aktive for å kunne unngå fremtidige risikoer for hjerte og karlidelser.

 

Så hva er hvilepuls og hvordan måler vi denne?

 

Puls er i utgangspunktet det man kjenner over en pulserende arterie (pulsåre). Puls brukes ofte i betydningen hjertefrekvens, og måles i antall slag per minutt.

 


Vær helt avslappet og i ro, gjerne før du står opp om morgenen

Legg to fingre på håndleddet til du kjenner pulsslagene

bruk stoppeklokke og tell antall slag på 30 sekunder

Gang med 2 og du har antall pulsslag i minuttet som er lik din hvilepuls.

 

SÅ hva bør du ligge på over tid? Hvilepulsen kan påvirkes av ulike faktorer. Både medisiner og andre tilstander som stress, uro, angst og liknende kan føre til at hvilepulsen varierer eller ligger for høyt. Det er derfor viktig at du måler gjennomsnittet over en viss tid, for eksempel 3 til fem dager. og spesielt dager der du altså ikke er stresset.

 

Grovt sett kan vi si at hvis du som voksen ligger på 50 til 80 slag i minuttet, så er det normalt. Ligger du derimot fra 80 og høyere i gjennomsnitt, ja så bør du få sjekket dette hos legen.

 

Uansett hvor du ligger på skalaen så er fysisk aktivitet viktig. Og husk at det er totalen i løpet av året som teller, og ikke skippertakene innimellom.

 

Ønsker dere en svært god kveld.

Har du kontroll på kondisen?

Puls! Makspuls og pulssoner og alt mulig slags greier. Ikke lett for oss vanlig dødelige å følge med på alt dette, men er det egentlig så viktig?

 

Det å vite noe om hvordan pulsen vår virker kan faktisk være med på å gi deg en bedre treningsopplevelse. Det å vite om du trener med riktig intensitet kan være nøkkelen til å bli bedre. Så hvis du lurer på hvorrfor du har stagnert i treningen, ja så kan det være at du trener i “feil” pulssone.

I ergoterapien kaller vi dette innenfor eller utenfor egen utviklingssone. Egentlig ganske logisk. Hvis du hele tiden ligger på en for lav intensitet, ja så utvikler du ikke så mye bedring av kondisjonen. Men hvis du utfordrer deg selv innimellom, ja så bedrer du kondisjonen. Hvis du har en aktivitetsklokke så er det lurt å sette seg inn i dette med pulssoner. Her finner du ut om du ligger for lenge eller kun inne i en for lav sone, slik som sone 1 til 2, eller om du bør trykke til slik at du får noen minutter i sone 3-5.

Løper du med jevn fart og ligger i minst 60% av makspuls, ja så er det mye bedre for utvikling av kondis enn å ligge konstant i lavere intensitet.

 

En enkel måte å finne din makspuls er å bruke denne kalkulatoren. Eller måle makspulsen neste gang du er ute og løper. Finn deg da en motbakke, varm godt opp og løp noen gode bakkedrag til du er helt dønn ferdig. Mål pulsen din på topp.

Skal du sørge for at kondisjonen din bedres, ja så bør du vite makspulsen din med andre ord. Med denne nyvunne kunnskapen kan du sjekke formen din også. Dette er nyttig både på kort sikt, men også på lengre sikt da du kan bruke tallene til å sjekke om formen bedres eller ikke.

 

Her er hvordan du bruker den kunnskapen som kommer av å vite noe om PULSFALL.

 

Pulsfallet ditt sier noe om formen din. Og for å finne pulsfallet ditt så tar du å måler pulsen din når det er på makspuls. Altså når du nettopp er ferdig med et godt og heftig bakkedrag og du i realiteten ikke klarer å gi mer. Sjekk pulsen din, vent et minutt mens du står i ro, og sjekk pulsen igjen. Tallet du da får er pulsfallet ditt.

For å gi et eksempel: Hvis du har en puls på 190 etter et bakkedrag og måler 170 slag i minuttet etter et minutt altså, ja så har du altså 190 -170=20 slag i minuttet.

Pulsdroppet er på 20 bpm.

 

Under 12 slag: Risikosone – oppsøk lege og få hjertet undersøkt

12-20: Dårlig-middels fysisk form. Bør trene mer.

20-30: God fysisk form.

30-40: Meget god fysisk form.

40 slag og mer: På høyde med godt trente idrettsutøvere

 

Husk at dette er estimater og dermed ikke dønn nøyaktig, men kan likevel være en bra indikator på hvordan formen din er.

 

For min egen del er jeg nøye på og få noen intervalløkter på hver løpetur. Hvor lange og tunge dem er varierer etter humøret mitt, men de er alltid med. Jeg har lært meg å holde jevn fart under løpeturen og ligger da i sone 3-4 på 10 kilometers løp, og de siste 2-3 kilometerne ligger jeg i sone 5. Noen ganger legger jeg inn intervaller på 1×4 minutter med spurt under lengre løp, og noen ganger bare går jeg rett til sone 5 hvis det dreier seg om 2-3 kilometersløp.

Poenget mitt er altså at vi må tørre å gi gass innimellom for å kunne utfordre våre grenser. Det er jo nettopp dette som gir oss fremgang. Hvis vi hele tiden ligger og koser oss med for lav intensitet, ja så skjer det heller ikke så mye kondisjonsutvikling. Lær deg og regulere farten etter hvert som du løper ved å bruke pulsklokken på en best mulig måte. Det har jeg gjort og det har da også gitt meg mye mer glede og gevinst ut av treningen.

 

Når det er sagt så er jo også lange koseløp også digg. Dette kan du også gjøre. Det viktigste er tross alt å holde seg aktiv.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top