Det hjelper ikke med trening tre dager i uken hvis resten av dagene fylles med inaktivitet og usunne vaner.
Det å være fysisk aktiv er en daglig oppgave.
Det er ikke dermed sagt at du må “trene” hver eneste dag, men mer at du bør unngå det stikk motsatte.
I et år finnes det 365 dager. Hvis du trener 3 dager i uken gjennom hele året så har du altså trent 156 dager i løpet av året! Det er knallsterkt! Og når vi vet at det er 24 timer i døgnet, ja så har du altså trent 3 timer i uken året rundt. Tilsammen er dette altså 156 timer med trening i året. Yey!!!!
Men vent nå litt. La oss ta å snu litt på dette. Vi har altså god grunn til å ha god samvittighet, eller?
La oss se litt nærmere på dette.
Av de tilsammen 8765 timene som finnes i året har du altså trent 156 av disse. Da gjenstår altså 8609 timer som du ikke trener. Altså HELE 8609 TIMER!
Dette setter innsatsen litt i perspektiv ikke sant?
Nå skal vi selvsagt også trekke fra en hel rekke timer som dine helt nødvendige 8 timers søvn og rund regnet 2 timers spisetid i døgnet pluss 2 timer andre nødvendige og produktive aktiviteter som fremkaller høy puls.
Likevel sitter vi igjen med 4304,5 timer POTENSIELT INAKTIVE TIMER I ÅRET.
Da ser vi plutselig at de tre gangene med trening i uka blir litt i minste laget?
Nå er jo dette satt ørlite på spissen, men poenget mitt er klinkende klart. Vi må være bevisst på hvordan vi organiserer våre aktive liv. Det er jo supert hvis vi klarer å trene jevnlig 3 ganger i uken, men kun hvis vi også klarer å opprettholde en aktiv dag resten av uken i tillegg.
Det er ikke nødvendig å trene hardt flere timer i uken året rundt, men det er viktig å fordele aktivitet slik at vår våkne tid blir aktiv og ikke inaktiv.
Da handler det mer om å øke hverdagsaktiviteten enn å trene mer. Altså sitte mindre og gå mer, ta trappene og generelt være mer i bevegelse om dagen.
Så husk på det folkens. Neste gang du synker ned i sofaen eller sitter for mye på jobben, så ta noen minutter stående eller gående i stedet for å bli sittende. Løp opp alle trapper eller ta alltid utfall i trappene, så får det totale timeantallet av aktivitet og trening potensielt en to eller kanskje tredobling i løpet av et år.
Det er mye helsegevinst det.
Har du kontroll på kondisen?
Puls! Makspuls og pulssoner og alt mulig slags greier. Ikke lett for oss vanlig dødelige å følge med på alt dette, men er det egentlig så viktig?
Det å vite noe om hvordan pulsen vår virker kan faktisk være med på å gi deg en bedre treningsopplevelse. Det å vite om du trener med riktig intensitet kan være nøkkelen til å bli bedre. Så hvis du lurer på hvorrfor du har stagnert i treningen, ja så kan det være at du trener i “feil” pulssone.
I ergoterapien kaller vi dette innenfor eller utenfor egen utviklingssone. Egentlig ganske logisk. Hvis du hele tiden ligger på en for lav intensitet, ja så utvikler du ikke så mye bedring av kondisjonen. Men hvis du utfordrer deg selv innimellom, ja så bedrer du kondisjonen. Hvis du har en aktivitetsklokke så er det lurt å sette seg inn i dette med pulssoner. Her finner du ut om du ligger for lenge eller kun inne i en for lav sone, slik som sone 1 til 2, eller om du bør trykke til slik at du får noen minutter i sone 3-5.
Løper du med jevn fart og ligger i minst 60% av makspuls, ja så er det mye bedre for utvikling av kondis enn å ligge konstant i lavere intensitet.
En enkel måte å finne din makspuls er å bruke denne kalkulatoren. Eller måle makspulsen neste gang du er ute og løper. Finn deg da en motbakke, varm godt opp og løp noen gode bakkedrag til du er helt dønn ferdig. Mål pulsen din på topp.
Skal du sørge for at kondisjonen din bedres, ja så bør du vite makspulsen din med andre ord. Med denne nyvunne kunnskapen kan du sjekke formen din også. Dette er nyttig både på kort sikt, men også på lengre sikt da du kan bruke tallene til å sjekke om formen bedres eller ikke.
Her er hvordan du bruker den kunnskapen som kommer av å vite noe om PULSFALL.
Pulsfallet ditt sier noe om formen din. Og for å finne pulsfallet ditt så tar du å måler pulsen din når det er på makspuls. Altså når du nettopp er ferdig med et godt og heftig bakkedrag og du i realiteten ikke klarer å gi mer. Sjekk pulsen din, vent et minutt mens du står i ro, og sjekk pulsen igjen. Tallet du da får er pulsfallet ditt.
For å gi et eksempel: Hvis du har en puls på 190 etter et bakkedrag og måler 170 slag i minuttet etter et minutt altså, ja så har du altså 190 -170=20 slag i minuttet.
Pulsdroppet er på 20 bpm.
Under 12 slag: Risikosone – oppsøk lege og få hjertet undersøkt
12-20: Dårlig-middels fysisk form. Bør trene mer.
20-30: God fysisk form.
30-40: Meget god fysisk form.
40 slag og mer: På høyde med godt trente idrettsutøvere
Husk at dette er estimater og dermed ikke dønn nøyaktig, men kan likevel være en bra indikator på hvordan formen din er.
For min egen del er jeg nøye på og få noen intervalløkter på hver løpetur. Hvor lange og tunge dem er varierer etter humøret mitt, men de er alltid med. Jeg har lært meg å holde jevn fart under løpeturen og ligger da i sone 3-4 på 10 kilometers løp, og de siste 2-3 kilometerne ligger jeg i sone 5. Noen ganger legger jeg inn intervaller på 1×4 minutter med spurt under lengre løp, og noen ganger bare går jeg rett til sone 5 hvis det dreier seg om 2-3 kilometersløp.
Poenget mitt er altså at vi må tørre å gi gass innimellom for å kunne utfordre våre grenser. Det er jo nettopp dette som gir oss fremgang. Hvis vi hele tiden ligger og koser oss med for lav intensitet, ja så skjer det heller ikke så mye kondisjonsutvikling. Lær deg og regulere farten etter hvert som du løper ved å bruke pulsklokken på en best mulig måte. Det har jeg gjort og det har da også gitt meg mye mer glede og gevinst ut av treningen.
Når det er sagt så er jo også lange koseløp også digg. Dette kan du også gjøre. Det viktigste er tross alt å holde seg aktiv.
Årets nest siste trening og et års jubileum
Hei alle sammen! Igjen vil jeg ønske alle følgere, støttespillere og lesere i 2018 en strålende dag.
Takket være alle dere som har lest og delt bloggen min er jeg nå trygt plassert på ny plattform. Fortsatt er det litt å sette seg inn i, men det virker også ganske bra når alt kommer til alt.
Det er i disse dager ET ÅRS JUBILEUM for HVERDAGSAKTIV.BLOGG.NO!
Jeg er både stolt og ydmyk for all støtte og tilbakemeldinger som er gitt til meg gjennom bloggen og meldinger og privat. Det viser at det er behov for å ha en blogg der jeg deler mine tanker om livsstilsendring og setter dette litt i et livsperspektiv.
Jeg har skrevet nesten 400 hundre innlegg i det året som har gått og flere skal det bli også til neste år.
Det vil komme flere spennende nyheter på bloggen til neste år og mange muligheter til å lære mer om hvordan man best kan leve et godt liv med hverdagsaktivitet og gode kostholdsvaner. Det blir mer om treningstips og mer om endring samt også flere treningsvideoer i ny og ne.
Ønsker du å lære å løpe langt? Finne glede i aktivitet? Få sunne treningsvaner?
Til neste år vil jeg regelmessig gi deg mine beste råd her på bloggen!
I dag har jeg hatt årets nest siste treningsøkt. Det ble, ikke så uventet, en løpetur på 3000 meter. Det kjennes godt for hode og kropp og kunne kose meg med en liten 3000 meter nå. Før ble jeg fysisk dårlig når jeg tenkte på å løpe i det hele tatt. Så siste uken har jeg løpt rundt 6,5 mil, med halvmaraton som høydepunkt. Jeg synes det er ganske bra for en halvgamling på 51 år.
Så hvis du aldri har løpt før så vil du finne gode tips til hvordan jeg selv startet og hvordan jeg overlevde de første månedene med slit før ting ble bedre. Fremover i 2019 vil du kunne finne mye om hvordan jeg gikk fra et hatforhold til løping og til det som nå er blitt en livsstil.
Ønsker alle et riktig godt nytt år. Ta vare på hverandre!