Etter en lang periode for bare noen få år siden der fotograf foretaket mitt måtte avsluttes på grunn av sykdom, har jeg nå klart å etablere et nytt selskap. Hverdagsaktiv er nå offisielt registrert som et eget foretak.
Med meg som ballast har jeg erfaring og formell utdannelse som
Bachelor ergoterapeut 15 års erfaring med særlig fokus på nevrorehabilitering
Videreutdanning i helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre
7 års erfaring som leder og trener i frisklivssentral
Mange års erfaring som leder av rehabiliteringsteam
Motiverende intervju
Helsepedagogisk kursing
Personlig trener
Kunstfotograf
Industrirørlegger
Selvstendig næringsdrivende
Diverse kurs omhandlende ergoterpi og kartlegging/analyse av aktivitet
Med dette som plattform vil foretaket kunne tilby en rekke tjenester fremover som blant annet
Coaching
Foredragsvirksomhet
Hypnoterapi
Veiledning innen livsstilsendring og trening
Bloggen hverdagsaktiv.blogg.no vil fortsatt være en portal for eget foretak og formidlingsplattform for GRATIS RÅD OG VEILEDNING og mye annet.
Egen plattform for hypnoterapeut delen av virksomheten vil også komme i 2020.
Jeg er svært stolt over å kunne presentere dette til dere som har fulgt hverdagsaktiv. Jeg vil fremover etterhvert kunne dele mye gratis tips og kunnskap om temaet hverdagsaktivitet.
Jeg brenner for å gjøre kunnskap om aktivitet tilgjengelig for alle. Det vil jeg sette all min kraft og erfaring inn på å klare gjennom bloggen.
Jeg er svært ydmyk over å klare å klatre meg selv opp igjen fra depresjon og angst. Det å klare å komme dit jeg er i dag til tross for plagene, det å klare å leve med angst og depresjon gjennom å erverve kunnskap til å takle dette, er for meg en stor mestringsopplevelse.
Jeg ser på fremtiden med et POSITIVT BLIKK og på fortiden? Hvilken fortid? Her tas kun gode minner med videre.
Shopping på svensk side av grensen er en opplevelse.
Ikke bare sparer vi rundt 50 kroner på hele handleturen i og med at vi ikke verken røyker eller drikker, men vi får aktivitet og bevegelse så det holder når vi vandrer på de endeløse slettene inne i Nordby shoppingcenter.
Selvsagt får vi også shoppet litt gøy og nødvendige ting som klær og diverse. Gøy!
Men det jeg synes er ALLER MORSOMST er antropologien i det å spasere rundt. Her møter man alle slags karakterer. Alt fra Harry Handel og til Kari Bien flagrer forbi. Et syn for de av oss som er mer enn gjennomsnittet opptatt av andre mennesker.
Det å observere alt fra ansiktsuttrykk til hvordan andre forholder seg til sine omgivelser i en slik setting er morsomt og lærerikt. I stedet for å haste forbi i mengden finner jeg utrolig stor glede i å observere. Det er også svært nyttig å kunne lese andre mennesker, så slik sett er dette veldig lærerikt.
Nå er det selvsagt ikke slik at jeg går rundt å stirrer. Ehh..creepy!
Nei, jeg glir mer rundt og er tilstede med respekt for alle som utgangspunkt.
For meg er ikke Harry Handel og Kari Bien kun andre shoppere, men livshistorier. De har så mye å fortelle som kanskje aldri blir fortalt. Hvis jeg kan lese kun et forord i deres fortelling, ja så er de verdsatt. Som mennesker lever vi ulike liv. Harry og Kari vil forbli ukjent for meg og kanskje de aller fleste, men ved å SE dem så eksisterer de for meg.
Jeg er en menneskenerd. En som forsøker å se historiene bak de ulike ansiktene. Det gir meg kunnskap og det gir Harry og Kari verdi.
Nå skal jeg kjøpe meg noe morsomt og så se om det finnes en historie bak noen flere her inne. Jeg digger svenskehandel!
Hei alle der ute med smerter. Enten du har kroniske smerter, akutte smerter eller perifere smerter av og til så vil du ha nytte av å lese dette innlegget.
Smerte kan deles inn i fire typer: Nociceptiv, nevropatisk, idiopatisk og psykogen smerte.
Smerte er vår venn!
Smerter er vår venn fordi den beskytter oss fra å få skader som er uopprettelige. Ta for eksempel smerte ved forbrenning. Hvis du legger hånden på en plate som er varm så vil smerter sørge for å gi beskjed til hjernen din om å trekke hånden vekk. Hvis du ikke reagerer på smerteopplevelsen så risikerer du 3 grads forbrenning.
Smerte er en ubehagelig og sensorisk følelsesmessig opplevelse som forbindes med skade, eller noe som oppfattes som skade, i en del av kroppen. Smertefølelsen er subjektiv, det vil si at samme utløsende årsak kan gi varierende grad av smerte hos ulike personer. Smerteopplevelsen kan både være et resultat av det som utløser smerten, samtidig som psykiske, sosiale, kulturelle, og eksistensielle faktorer og tidligere hendelser kan ha betydning for opplevelsen av smerte (NHI).
Vel, her er det mange fremmedord og ulike forklaringer på hva smerte egentlig er. Vi er altså enig om at smerter er bra for oss da de fungerer som en alarmklokke for å varsle oss om potensiell skade.
Jeg er opptatt av kroniske smerter ettersom jeg er kronisk smertepasient selv. Når noe er kronisk er det at smerteopplevelsen har en varighet på mer enn ca. 3 måneder. Det er mange som har vært og er kronikere gjennom store deler av livet. Selv har jeg hatt kroniske smerter i snart 30 år.
Det viktige her er ikke smertene i seg selv, men hvordan man som person opplever å takle smerter. For smerter kan takles, behandles, dempes, kontrolleres og til og med fjernes i såpass stor grad at man kan leve bra med et minimum av opplevd smerte.
Å fjerne opplevelsen av smerte.
Det er jo selvsagt det store spørsmålet. Hvordan letter vi smertene våre i hverdagen. Dessverre så finnes det ikke et entydig og klart svar, men vi vet noe. Vi vet at ulike mennesker opplever smerte forskjellig og at man som person kan ha smerter som skiller seg betydelig fra person til person selv om hoveddiagnosen er den samme.
Dette er spesielt fremtredende hos kroniske smertepasienter med ulike muskel og skjelett smerter. Herunder ligger det diagnoser som
Fibromyalgi
Artroser
Ryggsmerter
Smerter etter traumer
Revmatiske lidelser
Nerveskader/nevropatiske smerter
Spondyloartritt
Spondylartropati
Psykiske lidelser
Og mange flere ulike grunner til at man defineres som smertepasient.
Og da sitter vi igjen med veldig mange mennesker som av en eller flere grunner bruker store deler av livet sitt på å ha det vondt. Det er en forferdelig situasjon å leve i både for dem det gjelder, men også for pårørende og nære. Man er hjelpeløs.
Jeg ville ha kontrollen på smertene – det var ikke smertene som skulle kontrollere meg!
Dette preget også mitt liv i mange, mange år. Helt til jeg bestemte meg for at det var på tide å ta tilbake livet mitt. Å ta kontroll over smertene. De skulle pokker ikke lenger få kontrollere mitt liv.
Jeg lærte meg alt jeg kunne om hva smerter er for noe og hvordan man kan behandle dette. Jeg tok innover meg at jeg trengte å forstå at kropp og sinn henger sammen i mye større grad enn hva jeg selv mente at det gjorde. Jeg var en av dem som tenkte at det som gjør vondt ikke ble påvirket av hodet. Så feil tok jeg. En av hovednøklene for å redusere mine smerter var nemlig å jobbe med psyken, hodet og overbevisningene om at jeg selv bestemte over hvor vondt jeg skulle ha det.
Dette virket ikke med en gang og jeg slet en lang periode på flere uker før jeg sakte men sikkert begynte å redusere smerteopplevelsen.
For det er her man må begynne. Med å akseptere at uansett hvor og hvordan smertene oppleves, så er opplevelse noe man kan kontrollere. Ikke misforstå meg for smerter i et kne eller rygg gjør vondt uansett hva og hvordan man har det. Poenget her er at hvis du er glad så oppleves smerte mindre belastende enn hvis du er trist og lei. Den vonde sirkelen her er åpenbar.
Jeg trengte også å gjøre noe fysisk i tillegg til å jobbe hardt med hjernen min og det å minimere smerte i stedet for å fokusere på hvor jæ..vond det gjør. Jeg sa til meg selv tusen ganger for dagen at “Jeg har da f..ikke vondt”. Løgn selvsagt men jeg løy tilslutt så mye at jeg begynte å tro på det. Og det virket!
En annen ting jeg altså gjorde var å begynne å gå ut til tross for smerter. Besøke andre, gå på handlesenteret, spasere små turer bare for å rense hjernen. Jeg var svært bevisst på å ikke la smertene hindre meg i å gjøre ulike ting. Smertene skulle komme i siste rekke.
Trening ja. Det er et helt kapittel for seg. Jeg var av den typen som IKKE kunne trene fordi en eller annen doktor hadde en eller annen gang sagt til meg at jeg skulle ta det med ro.
Så feil kan man ta.
Det er ingen overdrivelse å si at for meg har smertehelvete vært umulig å overleve hadde det ikke vært for trening og aktivitet i hverdagen.
Uten det å endre livsstil, tankesett og generelt holdninger til alt rundt meg hadde jeg ikke vært i live i dag.
Jeg hadde det i mange år såpass stritt med fattigdom, smerter, og psykisk ruin at livet ikke lenger var til å bære. Da bestemte jeg meg som sagt for å sette en strek. En tydelig strek over fortiden og starte et helt nytt liv. Et liv der hovedingrediensen var livsglede, sosialt samspill, trening og aktivitet samt en annen måte å se omgivelsene mine på. I tillegg var det helt sentralt å fjerne gammel dritt om alt som var urettferdig, alt som var vondt og alt jeg ikke lenger kunne gjøre noe med.
Som sagt så gjort. Trening var gratis så det kunne jeg jo gjøre. Jeg visste at trening ville hjelpe for mange av ryggsmertene mine. Det var likevel vondt som pokker, men jeg begynte svært forsiktig. Små turer ble altså til lengre og til slutt løp jeg min første kilometer. Dette var en mestring som ikke kunne beskrives. En vidunderlig følelse. I dag er jeg i ful jobb og vel så det. Jeg driver eget firma på siden og jeg er blogger. Men det viktigste er at smertene er redusert med 80 til 90 prosent. Det er tidvis svært vondt, men kortvarig og som regel har det en årsak som at jeg for eksempel har løpt en halvmaraton. Men da har man da pokker meg lov til å ha litt vondt. Det lever jeg godt med.
Og nettopp dette er viktig. Hvordan du velger å leve med DIN OPPLEVELSE av smertene. Her er en liten liste med konkrete tips:
En livsstilsendring er ofte nødvendig
Endre måten du tenker om dine smerter fra negative til positive tanker
Sørg for å være kritisk til deg selv når tanker om at smertene gjør at du ikke kan, kommer.
Klart du kan! Du kan hvis du er villig til å endre tankene dine fra negative til positive
Begynn å trene. Ikke slik trening som en PT serverer deg, men helt på egenhånd med kun deg selv. Tren veldig smått, mindre enn det du tror er nødvendig. Stopp når smertene setter inn – fortsett når de er borte
Hvis smertene er konstante, vurder om de er av en slik art at du må ringe luftambulansen eller om du kan sette og reise deg en gang til.
Vær bevisst på verdien av hverdagsaktivitet og hverdagsøvelser
Begynn å løpe. Spesielt hvis du hater løping. Da er dette en utmerket måte å endre negativitet til positivitet. Ikke stå fast i gamle fordommer om at du ikke er skapt for løping. Alle er skapt for løping
Hvis du løper så løp sakte, nesten i gåtempo og ta svært små løpesteg. Blir du andpusten så sakk farten enda mer. Resultatene kommer.
Vær tålmodig – livsstilsendring tar et helt liv!
Masse lykke til med smertebehandlingen og livsstilsendring!
Det er selvsagt ikke hverdagskost for en ekte mann hvis arr på kroppen skyldes naturlig slitasje og merker fra 80 tallets noe ville tider. Arr jeg bærer med en viss stolthet over et levd liv. Så her sitter jeg altså for å fikse nesen av alle ting.
Kunne jo vært noe mer mandig enn det tenker jeg, som for eksempel et kutt i fingeren eller et øksehugg i leggen. Men neida, her skulle det være et “usynlig” lite snitt på neseskilleveggen. Mandig.
Operasjondato ble satt til 8 November og doktoren forsikret at dette skulle bli bra. Kanskje. Hmm. Han sa at målet ikke var å få symmetri på nesen, men mer slik at det skulle bli lettere å puste.
Ikke symmetri?! Påsto han virkelig at nesen min var skjev? Det har jeg aldri tenkt over før, men nå tar jeg meg i å se etter i speilet. Huff. Ingenting er vel verre enn mannlig forfengelighet for de over 50. Jeg trøster meg greit med at en ørlite skjev nese er en hedersbevisning og et resultat etter en striladans i 1983. Gode greier.
Vel, vel nå er det jo slik at det er medisinske årsaker til dette inngrepet. Jeg hadde jo aldri operert noe av kosmetiske årsaker som ikke forringet livet mitt av betydning. Vi skal alle bære vårt naturlige utseende med stolthet, synes jeg.
Så nå venter jeg spent på smertene og plagene etter en slik nosejob og satser på at jeg etterpå får puste litt bedre både når jeg løper og når jeg sover.
Hei alle gode folk! I dag promoterer jeg produktene over og under innlegget. Klikk dere gjerne inn for å se flott og gode produkter!
I dag har vinteren på en måte gjort sitt inntog har vest i havet på vestsiden av Bergen. Surt og kaldt og breiflabb over alt. Ja man skulle jo tro at en vaskeekte bergenser som ble impegnert ved fødselen, tålet mer av slikt drittvær enn gjennomsnittsnordmannen. Men, nei. Alderen kommer heller ikke alene og leddsmerter i form av artrose i ulike ledd skaper problemer for flere enn en søkk våt og sur breiflabb fra vest.
Spesielt er det fingrene mine og de ytterste leddene som er mitt problem. Det verker noe så inn i hampen når været slår om slik det har gjort nå. Ikke rart jeg er av dem som ikke er spesielt glad i vinter og høstens drittvær. Men jeg elsker jo høstens fargesprakende skue i skog og fjell så det er ikke bare negativt.
Smerter kan jeg jo gjøre noe med og det som virker aller best er aktivitet. Igjen fikk jeg et bevis på dette på jobb i dag. Vi har balansegruppe i kommunen og der er jeg selvsagt også minst like aktiv som deltakerne. Så etter en hel time med ulike øvelser og bevegelsestrening, krydret med litt styrke og balanse, ja så ble smertene nesten borte. Jeg ble dessuten mye gladere og mindre sur enn før timen begynte så det hadde dobbel effekt, ha ha!
Man kommer langt med gode smil og jevnlig aktivitet. Dette vet vi jo fra både erfaring og forskning. Jeg må nok bruke hele høsten og vinteren til å bevege meg mye, samt dyrke lange varme dusjer og googling av vitser for å holde latterdører og smil i gang. Takk til alle dere som gir meg tilbakemelding på at dere blir inspirert av bloggen. Det kommer mye løpetips og inspirasjon her fremover og selv skal jeg løpe vinteren i møte med smil, positivitet og glede. Fordi jeg kan løpe glede og smertestillende effekt inn i kroppen. Det vet jeg av erfaring funker for meg!
Ser dere for dere folk som løper rundt på en scene og tror dem er en kylling, eller forbinder dere hypnose med seriøse behandlere, leger, psykologer og ellers annet medisinsk personell?
Jeg vedder på at de fleste tenker på det første.
Som dere faste lesere av bloggen vet så har jeg lært meg denne formen for behandling for mer enn 20 år siden. Men nå altså får jeg anledning til å bli godkjent fra Helsedirektoratet og internasjonal hypnoterapeut og EFT terapeut. Allerede neste måned starter jeg den formelle utdanningen.
Men tilbake til klinisk hypnose og hvordan jeg kan bruke dette som terapeut fremover. Hverdagsaktiv vil da kunne tilby en rekke nye behandlinger med hypnose som behandlingsform.
Hva man kan bruke hypnoterapi til:
Bli kvitt uvaner som overdreven søtsug
Røyke og snuskutt
Vektreduksjon
Lindring av kroniske smerter
Generell smertebehandling
Irritabel tarm syndrom (IBS)
Angst og uro
Økning av selvtillit
Søvnvansker
Fobier
Dette er en kort liste over noen av de tilstander som kan behandles med hypnose.
Hypnose er et reelt fenomen. Det er ikke på noe som helst måte farlig og en utdannet hypnoterapeut vil kunne bruke dette trygt og med god effekt for de aller fleste. Hypnose Tilstanden er en svært avslappende opplevelse der du alltid har full kontroll over deg selv. Det er litt som å dagdrømme eller det å se en spennende film. Hypnose er en svært konsentrert situasjon der terapeuten prater med den ubevisste delen av hjernen din og behandler dine problemer terapeutisk gjennom spesielle teknikker. En særdeles avslappende opplevelse. Selv bruker jeg veldig ofte selvhypnose for avspenning og søvnvansker. Jeg bruker det også mye for angstdemping.
Hypnose er mye brukt innen smertebehandling. Både akutte smerter og kroniske smerter kan behandles og dempes ved bruk av hypnoterapi. Det finnes mye forskning på dette området. Man regner med at kroniske smerter kan reduseres med mer enn 30% etter bare noen få terapitimer. Dette er svært gode nyheter for dem med revmatiske sykdommer eller andre typer kroniske smerter.
I dag er det altså dagen derpå for meg. Etter en kraftanstrengelse i går i Øygardsmila, sitter jeg igjen med godfølelsen i dag. Jeg er veldig fornøyd med gårsdagens løp som jeg har hatt som motivasjon for løpetrening i mange måneder. Jeg har ikke minst lært mye om meg selv og kroppen min, og jeg har MESTRET i en alder der jeg ALDRI hadde trodd jeg skulle klare å løpe en hel mil for full maskin.
Mestring og motivasjon
For nettopp motivasjon til å melde seg på og rett og slett gi pokker i om du føler at dette er for langt og for tungt er en bøyg. Men gir du blanke i resultater og tenker at du skal løpe, gå, jogge eller hva som helst i et slikt løp, ja så sloss du utelukkende mot deg selv. Man har ingenting å bevise. Målet er å fullføre. Og følelsen når man kommer i mål…UBESKRIVELIG GOD! Dette er MESTRING på øverste hylle.
No pain, no gain
Så hvis man gjennomfører første del av denne prosessen, nemlig å ta skrittet og melde seg på, ja da har man kommet langt. Man kan gjøre det lettere for seg ved å være en liten gjeng med venner og ta dette som en happening, eller man kan gjøre dette uten at noen vet om det. Begge deler er greit. Når man er påmeldt, ja så er motivasjonen til å komme seg ut på treningsturer mye enklere. Arbeid mot å fullføre en mil uten pause, men i svært rolig tempo. Det tar noe tid å få opp styrke og utholdenhet i bena. Det gjør nok litt vondt, men gangsperr og muskelsmerter er ikke farlig. Dette går over etterhvert som man blir sterkere.Du vet, no pain, no gain.
Etter å være vant til å løpe en mil i det som jeg synes er en krevende rute på trening her på Ågotnes, var opplevelsen i Øygardsmila at den løypen var tung. Jeg skjønte etter fem kilometer at det å komme under timen skulle holde hardt, men jeg ville være fornøyd med å fullfure uten pause. Bakkene fra #Toft og på #Rong trakk ut kreftene og fylte bena med melkesyre. Det var likevel deilig å kjenne på at det ikke var pusten som stoppet meg, men kraften i bena. Her ligger det et potensiale for meg til neste løp. Jeg må jobbe mer med styrken i ben og med steget som var litt kort der det burde være langt. To ting som henger litt sammen. Det er lettere å ha et litt lengre steg når styrken er bedre. Jeg kjente også på Onsdagens spinningtime der jeg nok tok ut alt for mye kraft på sykkelen. Her burde jeg ikke tømt meg helt. Men som sagt, mye læring i dette.
Sosial glede og moro
Arrangemente i seg selv var kjempeflott. Været var bra selv om temperaturen var litt høy. Spesielt på tilbakeveien kjente jeg på at jeg gjerne skulle løpt i t-skjorte. Det var over 1000 påmeldte deltakere som alle smilte og var glade, spente og lagde liv. Med livemusikk fra scenen og liv og røre så var dette et flott arrangement som jeg gjerne løper igjen. Jeg er klar til ny påmelding. Jeg vil i alle fall finne neste løp som jeg skal melde meg på, bare for å ha motivasjon og løpetrening fremover også. Bare så det er sagt. Du vil ikke angre på at du finner et løp som passer for deg i lengde eller i glede over å ha et mål som fyller treningshverdagen din fremover.
I dag smeller vi til med Øygardsmila. Jeg gleder meg utrolig mye til dette nydelige løpet som går over 10 deilige kilometer i fra #Rong til #toft og tilbake. #øygardsmila er debut for meg i et 10 kilometersløp og jeg er veldig spent. Jeg har et sidemål om å klare å komme i mål på 1.05, men som alltid er det viktigste målet mitt kun å kose meg langs løypen. Det er rundt 1000 påmeldte og det blir garantert stor stemning.
Å ha et slikt løp i kikkerten som jeg meldte meg på for lenge siden er med å skape entusiasme og motivasjon i de kilometerne man tilbakelegger i månedene før selve løpet. Jeg selv vil virkelig anbefale alle å melde seg på et slikt åpent løp. Tiden spiller liten rolle for man løper mot seg selv. Mange går også deler av løypen slik at det ikke ligger “krav” til å spurte så langt. Nyt opplevelsen.
Jeg har vært spent på været, men det ser ut til at det blir perfekt løpevær. 15-18 grader og overskyet. Helt nydelig.
Jeg stikker ut til løpet i god tid for å samle inntrykk, hilse på folk og varme opp skikkelig. Jeg har nemlig enda gangsperre etter Onsdagens økt i frisklivssentralen der jeg ledet spinningen. Noen vet jo ikke å holde igjen vettu!
Nå er det tøyning og litt mat før jeg stikker til vakre Øygarden kommune for å løpe. Jeg ønsker alle som løper masse lykke til i dag og nyt løpet!
Hvor fokuset ditt ligger kan være med på å bestemme både varighet, smertefølelse, psykisk helse og opplevelsen av hverdagen din i positiv eller negativ retning.
Det er tungt å være syk. Samme hvilken måte man er syk på så blir ofte fokuset på det syke og ikke på det friske. Det er lett å forstå at sykdom ofte blir altoppslukende. Kroniske lidelser har en tendens til å trykke ned selv den sterkeste av oss.
Hvilken side gir du ditt fokus?
Som regel blir det til at de fleste har et for stort fokus på sykdommen. Dette er jo ikke bra. Ved å gi alt det negative i livet og hverdagen din oppmerksomhet, ja så vil også negativiteten fylle dagen din. Fokuset blir noen ganger så sterkt at sykdommen og dens symptomer faktisk kan bli verre.
Ved å fokusere mer på det friske i livet og i hverdagen, ja så blir også det positive løftet mer frem. Dette skaper positivt overskudd og mer positiv energi. Man skyver sykdomsfokuset vekk. Rent kroppslig og mentalt virker en positiv hverdag både smertedempende og forebyggende for ytterligere symptomer. Det vil virke svært gunstig for hvordan psyken din oppfatter dagene og det vil gi deg mer glede. En viktig ting rundt dette vil også være at ved å være glad og positiv, så vil DU oppleves som en bedre person.
Positivitet og et bedre fokus på den FRISKE DEG er svært viktig for dine omgivelser. Man kommer lengst med et smil er det noe som heter, og det tror jeg fullt og helt på. Og at en god latter forlenger livet, ja det er det visst heller ingen tvil om.
Selv er jeg ikke i tvil om at det å endre fokus fra sykefokus til friskefokus vil gi deg umiddelbar effekt. Man kan begrave seg i egen elendighet og da stoppe helt opp, putre i egen dritt fra fortid og nåtid, men har det hjulpet deg videre?
Man kan begrave seg selv i hvordan sykdom har ødelagt deg. Dvele ved det og aldri komme seg videre, men er det til hjelp for deg? Har det gitt deg noe positivt? Hvis nei så er vel kanskje på tide å endre noe? Så hva er vel da bedre enn å fokusere livet på gleden over de tingene i livet som betyr noe?
Strålende sol, trening av styrke og 5 kilometer med løpetrening innen dagens økt som personlig trener var omme. En klokketime med veiledet trening.
Som dere vet så har jeg i tillegg til bloggen et ønske om å kunne drive veiledning og trening. Dette startet jeg med nylig og så langt går dette supert. Flere har tatt kontakt og ønsker personlig trener til en pris som faktisk er overkommelig. Også livsstilscoaching er det mulig å bestille.
Jeg koser meg virkelig med mye trening om dagen og det å kunne bringe motivasjon og kunnskap videre til andre er bare nydelig. Spesielt når jeg selvsagt kan formidle det jeg tror på i forbindelse med livsstilsendring og motivasjon.
Og som sagt så har dagen i så måte vært fantastisk bra.
Det er jo ikke til å komme fra at det å fungere som personlig trener også gir meg selv mye ekstra trening. Det er jo selvsagt en svært god ting.
Det å kunne formidle kunnskap jeg tror på er viktigere enn alt for meg. Gjennom svært mange år der jeg har arbeidet med dette, samt gjennom personlige erfaringer både innen motivasjon, endringsteknikker, røykeslutt og trening med mening, har jeg sett det meste. Jeg har sett hva som virker, og jeg har sett hva som ikke virker. Derfor er det godt å få kunne formidle ting jeg tror på.
Det er i hovedsak tre ting som er viktige her.
Det ene er at de som er minst i faresonen til å pådra seg livsstilssykdommer, gjerne er dem som drar nytte av ren trening. Ingen hemmelighet at det fungerer godt. Spørsmålet er om dem klarer å opprettholde trening over tid..? Noen studier sier nei. Man ender opp som støttemedlemmer i eget treningsliv. Dette er da også min erfaring. Det er kun de mest ressurssterke som virkelig tjener på dette.
Det andre er at mellomgruppen er dem som gjerne drar nytte av de offentlige tilbudene, men fortsatt er de et stykke unna det å “trenge” trening med endringsfokus. Periodene de får tildelt er gjerne rundt 6 måneder i snitt, og det er for lite til å oppnå endring. Man får et godt treningsgrunnlag, men så snart de er ferdige så faller de tilbake til “gamle synder” hvis man kan si det slik.
Den siste gruppen er dem vi ikke når. Det er dessverre denne gruppen mennesker som sliter aller mest med å kunne benytte seg av de offentlige tilbudene. Denne gruppen er dem som allerede har livsstilssykdommer eller andre funksjonsnedsettelser. Dem som ikke lar seg motivere så lett eller å klare å trene hardt over tid.
Denne gruppen er voksende i Norge. Denne gruppen sitter fortsatt hjemme og sliter fordi de ikke passer inn i tøffe treningstilbud.
Denne gruppen trenger noe annet enn trening. Denne gruppen trenger veiledning til aktivitet ikke pushing mot hard trening selv om trening virker. Trening virker over kort sikt, men denne gruppen trenger å kjenne på mestring. Forsiktig å bygge sten på sten. Det finnes det dessverre lite ressurser og faktisk også forståelse for i det offentlige.
Min motivasjon for å drive med dette på FRITIDEN, er å sørge for å gi de aller svakeste en ørliten mulighet. En mulighet til å få tid til å bygge seg opp, samt trygghet til å kunne være AKTIV, IKKE TRENINGSGUD, resten av livet. En mulighet til å ha en god AKTIVITETSBALANSE sett opp mot de indre faktorene og forutsetningene man har. Etter min mening er det dessverre et ALT FOR STORT fokus på selve treningen, og et for lite fokus på å ha et balansert liv.
Vel nok syting fra meg. Jeg vil i alle fall åpne opp for å gi mulighet for aktivitet på tidspunkt som flere har mulighet til å kunne delta på, samt gratistilbud på lavterskelnivå og personlig trening til en pris som ikke skremmer vannet av dem som ikke har. Det er det som motiverer meg aller mest.
