Hei alle fine folk!
Nå er det et døgn siden operasjonen jeg tok. En skjev neseskillevegg skulle endelig bli rett. En kronglete sti inne i nesa skulle forvandles til en motorvei.
Og det gikk fint. Akkurat nå og det siste døgnet har imidlertid vært sykt smertefullt. Man merker det når meisling, stikking, brekking og sying har foregått oppi noe så ømt som en nese. Heldigvis har jeg blitt stelt og stullet med av konemor. Smerter og mannfolk er ikke kompatible, ha ha ha.
På Mandag skal bandasjen av. Gruer meg til dette også, men gleder meg litt også. Blir godt å få puste skikkelig igjen. Under operasjonen fikk jeg sjansen til å trekke pusten et par drag gjennom nesen. For en utrolig opplevelse! Full gjennomgang! Det gleder jeg meg til å kjenne på igjen.
Jeg valgte å ta operasjonen fordi jeg til stadighet snorket mye og at jeg ikke fikk nok luft gjennom nesen. Dette gav meg nærmest daglig hodepine når jeg våknet om morgenen. Og det begrenset oksygentilførselen min når jeg løper. En plage jeg har levd med nesten hele livet. Det blir sykt rart å kunne puste normalt gjennom nesen. Endelig! Og hvis snorkingen forsvinner, ja så vet jeg en som vil bli glad!
