I dag skriver jeg om det å feile kjære venner!
Det å feile er vi mennesker utrolig redde for. Det setter oss i et lys som tilsynelatende er så dårlig, at vi sliter med å se noe annet enn mørke rundt oss. I alle fall i øyeblikket. Til omgivelsene våre har glemt alt og vi kan gå videre.
Det er vanskelig når man driter på draget, selvsagt, og det er vanskelig når man gjør eller sier ting som er feil. Spesielt er det vanskelig når de feilene vi gjør får konsekvenser, ikke sant?
Men er det virkelig så fælt? Eller kan det tenkes at det å gjøre feil faktisk er menneskelig? Selvsagt vet vi svaret. Logisk sett så vet vi at det er menneskelig å feile. Alle feiler hele tiden. Uten feil ville vi ikke hatt læring. Og hadde vi ikke hatt læring, ja så hadde det ikke fantes utvikling.
De fleste mennesker vet jo dypest sett dette ufravikelige faktum. Men likevel så går vi mennesker rundt å er livredde for å feile. Hvorfor er det slik?
Vel, det er et større spørsmål, men jeg tror at hvis vi setter oss ned og reflekterer litt over dette, ja så er det enklere å forstå.
Krav er et stikkord!
Hele tiden stilles det krav til oss. Og vi selv stiller krav til oss selv. Og forventninger om alt mulig fra A til Å. Og like naturlig som det å gå på do, ja så er det naturlig å ikke klare alle krav og oppfylle alle forventninger til oss. Vi feiler. Eller bedre sagt, vi klarer selvsagt ikke alt som forventes av oss. Det er nemlig ikke mulig i dagens krav og forventningssamfunn. Og nettopp det, skal vi si noe om.
Feile og drit deg ut med verdens største selvfølgelighet!
Selvsagt! Det burde vi alle bli flinkere til folkens. Som nevnt tidligere så er det å feile og drite seg ut selve fundamentet for læring! Og vi alle burde le mer av oss selv når tabbene lyser mot oss og alle ler av oss. Eller ler de med oss? Selvhøytidelighet burde vi jobbe mer med å få bort. Da blir livet litt enklere.
Vi kan også akseptere at noen av oss trenger mer tid enn andre for å lære av sine feil. Hvis vi justerer våre forventninger til oss selv og andre, ja så er det vel enklere å akseptere en viss tidsbruk i en lærekurve? Det betyr rett og slett å vise mer storsinn både overfor seg selv, men også til dem rundt oss. Akseptere at vi selv og andre gjør samme feil flere ganger. Rettled i stedet for å kritisere.
Le mer av våre egne og andres feil. Skryt mer av tabber, ikke ha så høye forventninger til alt som ikke er mulig. Og folkens. F…k krav som er så høye at man aldri når dem! Lev godt med dine egne tabber og feil, nyt livet og chill mer!
Ønsker dere alle en nydelig dag!
