Stress ned da menneske!

Reklame |

 

 

Christmas Chaos Coordinator! – -T-skjorte – svart//Jultröja Merry Christmas//Julegenser Christmas Allover//Julegenser Nordic Christmas Rød//Julegenser Barn Christmas Symbols//Supernatural – Saving Christmas Hunting Things -Julegensere – flerfarget//Ugly Christmas Sweater – Totenkopf -Julegensere – svart//Jultröja Full Of Gifts//Jultröja Sonic Merry Christmas

 

Mennesker liker ikke stress. Det er vi vel egentlig enige om de aller fleste tror jeg. Jeg selv hater å være stresset. Det å være stresset kan faktisk lede til mange ulike sykdommer. I tillegg til dette er det jo steike plagsomt, sant?

 

Forestill deg at du er på et sted der stress ofte oppstår for deg. 

 

Se for deg og kjenn på den følelsen du får når stresset overtar fornuften din. Hva er det egentlig som skjer inne i kroppen din?

 

Stressreaksjoner er normale fysiske responser som settes i gang når vi føler oss truet. Stress er altså en helt normal og nødvendig reaksjon. Fight, freeze or flight er dypt forankret i våre gener fra tidenes morgen. Forskjellen er jo at i dag slipper vi å flykte fra sabeltanntigre. I stedet får vi disse reaksjonene på dagligdagse ting som shoppingsentre, køer, bilkjøring, arbeidslivet og mye mer. Altså ting som ikke i utgangspunktet burde utløse fight or flight.

Ved stress så frigjør hormonet kortisol, glukose i leveren din og i muskulaturen din. Kroppen går i forsvarsmodus og blodet ditt ledes til kun viktige organer som er ment for å forsvare deg. Dette er egentlig normalt. Men hvis man er stresset over tid, ja så svekkes immunforsvaret ditt og det er jo selvsagt IKKE BRA!

Det finnes haugevis av sykdommer som kan ha sitt utspring i stress over tid.

Hjerte og karsykdommer – muskel og skjelettsykdommer – betennelse i kroppen – revmatiske sykdommer – mage og tarmsykdommer og mye mer. 

Dette er jo selvsagt ikke ønskelig i det hele tatt og vi må derfor se litt nærmere på hvordan vi kan kontrollere stresset vårt. Lettere sagt enn gjort, tenker du? Vel, det kan godt hende, men jeg velger å se det på en litt annen måte. Det er nemlig lettere gjort enn sagt!

Og hva pokker? Hvordan kan vi da fjerne stressfaktorer i livet på en såpass enkel måte? Jeg burde jo vært søkkrik hvis det var jeg som hadde en gullformel som fjernet stress, sant? Ha ha ha, ja men likevel påstår jeg at det er lettere gjort enn sagt.

Jeg er aldri stresset på en slik måte at det går ut over mitt indre. Ja, jeg kan være stresset av naturlige årsaker, altså ting som faktisk gjør meg redd. Det er jo sunt. Men å gå rundt å være kronisk stresset? Nei det gidder jeg jo ikke. Jeg vil jo ikke be om sykdommer heller.

Så hva er egentlig hemmeligheten her?

VALG!

Et enkelt ord. En enkel handling. Et godt resultat.

Ja hva velger du i ulike situasjoner? Det er faktisk så enkelt gjort som det er sagt. La oss ta et eksempel: Du har det svært travelt, du skal rekke et fly og du sitter fast i køen på vei til flyplassen. Normalt ville du kanskje valgt å bli dritsur på alle idiotene rundt deg som var årsak til køen? Normalt ville du kanskje blitt superstresset av å komme for sent og miste flyet? Normalt ville du kavet deg opp fordi dette skjer jo pokker meg hver eneste gang du skal noe?

Da VELGER du å la deg hisse opp. Du velger å la alle faktorer som du OVERHODET IKKE kan kontrollere eller styre uansett hvem sin feil det måtte være, stresse deg opp og få deg syk av sinne og frustrasjon. Du VELGER altså å la andre få gjøre deg syk i tillegg til at du fyller situasjonen med overdrevne doser av kortisol. Ja, ja… litt av et valg?

 

Jeg VELGER å ikke ta det så tungt. Alle konsekvenser av denne typiske situasjonen kan nemlig løses. Og hvis konsekvensene ikke kan løses, ja så hva kan du da gjøre med det uansett? Ingenting. Og når du ikke kan gjøre noe som helst med det, så er det vel heller ikke noen grunner igjen til å hisse seg opp?

Ser dere poenget her? Man velger å bli stresset. Og det er jo sannheten. Da er det vel like enkelt å velge det motsatte?

Sinne, frustrasjon og stress over tid er meningsløs selvplaging etter min oppfatning. Vi lever hver dag med ulike ytre og indre påvirkninger. Hvis vi ikke skulle kontrollert dette, ja så hadde vi slitt. Se for deg en uforbederlig hissigpropp og sinnatagg. Hva får man ut av dette? Blir man en ressurs for sine omgivelser? Nei. Man blir bare en hissig tufs uten selvkontroll. Nydelig? Mneh…

 

Vel, jeg selv har ikke alltid kontroll. Dette er en del av livet også. Men jeg kaster ikke vekk tid og krefter på å skade meg selv og egen kropp fordi ytre påvirkninger gjør sitt ytterste for å trigge hissigproppen i meg. Det er en slags deilig tilfredsstillelse å kunne heve seg over alle disse trivielle ytre plagene som er ute etter å gjøre humøret mitt elendig. For man kommer ikke unna det faktum at alt for mange er sinte, frustrerte og hissige og gjør dessuten alt for å la dette gå ut over andre mennesker. Deres valg tenker jeg. Jeg bare smiler og velger å finne en indre ro som heller gir meg positive energier og ikke potensielle sykdomstegn, sure og gretne omgivelser og stress hos andre i tillegg til meg selv.

Dette er egenskaper jeg selv har måttet trene på. Jeg sier ikke at dette kommer over natten, med mindre du selv velger å la det skje umiddelbart. Tålmodighet er en trenbar egenskap og fred i sinnet like ens. Tren gjerne på å si til deg selv: “Kan jeg gjøre noe med det?”. Hvis nei, ja så er vel valget relativt enkelt?

Ønsker dere alle en fredelig og stressfri julemåned.

 

Scarf, Jera, Svart//NA-KD Accessories//NA-KD//MANGO//NA-KD Accessories//MANGO

 

 

Mot dødstraff – Prinsipielt standpunkt

 

 

Hei alle fine mennesker. 

 

I dette innlegget har jeg tenkt å skrive om en sak som har opptatt meg i alle år. Dette er et tema som jeg synes fortjener langt større oppmerksomhet enn det faktisk får.

 

Dødsstraff, moral og solidaritet.

 

Det er ikke meningen å plassere skam og skyld på noen, men bare fortelle litt om et for meg svært viktig prinsipielt standpunkt jeg tok for svært mange år siden. Jeg tok da en prinsipiell avgjørelse om ALDRI å reise til land i verden som fortsatt praktiserer DØDSSTRAFF.

 

Tenk på dette folkens, at når og hvis noen dømmes til døden i et land, uansett grunner, så setter altså dette landet til side en av menneskets viktigste egenskaper, nemlig håpet. Håpet om en bedre verden. Fordi etter min mening er man ikke et hakk bedre enn en som har tatt et liv, hvis man selv gjør seg til dommer over alle dommere og tar et liv som gjengjeld.

 

Jeg legger meg ikke bort i andre lands rettspraksis, men jeg har altså et moralsk ansvar selv om ikke å reise til steder som praktiserer det å ta et liv. Dette er en mening jeg har hatt hele mitt voksne liv.

 

Svært mange reiser til land som har praktisert dødsstraff de siste ti årene. Ifølge Amnesty finnes per 2018 en lang liste over slike land.

 

AFGHANISTAN

ANTIGUA OG BARBUDA

BAHAMAS

BAHRAIN

BANGLADESH

BARBADOS

BELIZE

BOTSWANA

CUBA

DE FORENTE ARABISKE EMIRATER

DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

EGYPT

EKVATORIAL- GUINEA

ETIOPIA

GAMBIA

GUYANA

HVITERUSSLAND

INDIA

INDONESIA

IRAN

IRAK

JAMAICA

JAPAN

JEMEN

JORDAN

KINA

KOMORENE

KONGO

KUWAIT

LESOTHO

LIBANON

LIBYA

MALAYSIA

MONGOLIA

NIGERIA

NORD- KOREA

OMAN

PAKISTAN

PALESTINSKE SELVSTYREOMRÅDER

QATAR

  1. KITTS OG NEVIS
  2. LUCIA

ST.VINCENT OG GRENADINENE

SAUDI ARABIA

SINGAPORE

SOMALIA

SUDAN

SYRIA

SØR-SUDAN

TAIWAN

TRINIDAD OG TOBAGO

TSJAD

UGANDA

USA

VIETNAM

ZIMBABWE

(kilde Amnesty international)

 

Mitt eget prinsipielle standpunkt vil vare til denne for meg feile politikken slutter og human avstraffelse av forbrytere vil være i fokus.

 

I USA er det flere stater som nå mener at praksisen med dødsstraff er grunnlovsstridig og avskaffer denne praksisen. Det er likevel mange stater som fortsatt opprettholder den. For meg er dette uforståelig. I julemåneden dette året vil jeg fokusere på empati, forståelse og evne til å gjøre våre omgivelser og venner litt bedre enn før. 

 

Hva mener dere kjære lesere? Hva er dine prinsipielle standpunkt?

 

Støyende politikk og sure politikere

Reklame | craft

CRAFT//CRAFT//CRAFT//CRAFT//CRAFT//CRAFT//CRAFT//CRAFT

Hei alle sammen!

 

I dag vil jeg bare få ut litt frustrasjon. Eller ganske mye frustrasjon egentlig. Om valget på selveste bursdagen min 9 september. Eller, egentlig ikke om valget i seg selv for det er av et gode selvsagt. At vi i dagens Norge har et demokrati som gjør av vi faktisk har ekte frihet til å være med på å bestemme. Vi folkevalgte der altså…

 

Eller har vi nå egentlig det?

 

Dette valget burde kanskje vært kalt for hestehandelens og kamelsvelgernes valg. For det er i alle fall ikke mine valg som har fremmet denne måten å drive demokrati på. Jeg tror nok at mange fikk oppleve dette ved at partier som ikke var enige om noe som helst før valget nå plutselig er bestevenner i jakten på posisjoner. Vel jeg er ikke spesielt politisk interessert. Lenger.

Det er lenge siden jeg valgte å gi min stemme til kaospilotene i det norske demokratiet. Et system som er blitt så polarisert og som nå prater et språk man kan få fnatt av. Det er ikke rart at ord som politikerforakt ofte nevnes i samfunnsdebatten.

Jeg er møkka lei av politikere som lover oss gull og grønne skoger, jeg er dritt lei av å fremdeles høre at det mangler hender i helsevesenet. Det samme sa de når jeg var nyansatt i helsevesenet for 14 år siden. Siden den gang har omtrent alle fargene i verden vært bestemmende over tid. Ja over tid, vel og merke for alle syter jo over at de arbeider med saken, men at vi fortsatt sliter med ettervirkninger av de andre. Alltid det samme. Det er de andres feil.

Tilbake til flere hender i helsevesenet. I 6 år så har det regjert en blåfarget regjering. Vel, egentlig et kaos med flere andre farger iblandet, men dog det vi kaller en blåfarget politisk side. Det er fremdeles like lite hender i hjemmesykepleien og ved mange institusjoner. men vi har jo fått flere veier, grønnere sentrum, blåere innvandringspolitikk, sure FRPere, bekymrede høyrefolk, blide Senterpartifolk og oppgitte KRFere og masse masse mer.

Før det var det de rødgrønne som regjerte. Med avgifter som nesten kan sammenlignes med det blåfargede bompengemotstandere har fått til og med en arroganse for den vanlige borger som kun ønsker å få klare svar på det de gikk til urnene for å stemme på. Tåkeprat og hestehandler der også.

 

Bare det å høre debattene i norsk politikk før valget var nok til at jeg skrudde av tv apparatet og satt på Lillebjørn Nilsens “En himmel full av stjerner”

Jeg skrudde forresten av denne når jeg hørte “blått hav så langt du ser” Det fikk meg nemlig tilbake til virkeligheten og debatten der Høyre og MDG sloss så gebissene raslet over oljefremtiden vår.

Jeg er veldig glad for at det nye høreapparatet mitt har en funksjon der støy lukkes ute. I denne valgkampen har denne funksjonen vært på hele tiden.

Det har nemlig vært umåtelig mye fargestøy. Jeg trodde jo, naiv som jeg er, at dette tok slutt når valget var over. Så feil tok jeg. Dette var bare begynnelsen. Et kaos av farger, konstellasjoner, hestehandler og brutte løfter røres daglig sammen i en betasuppe av støy, krangling og ulyder. Det høres pokker meg ut som om man stikker hodet inn i en bikube. Og vi vanlige folk, ja vi skrur av.

Vi går på butikken og handler og gjør våre daglige ting, mens livet suser videre mot pensjonsalderen. For noen er det kort tid til for andre lengre. Ja selvsagt så er det sinnssykt mye støy om pensjonen vår også. Det eneste vi vanlige folk kan håpe på er at vi får utbetalt så vi har til salt i maten. Vel i alle fall hvis vi klarer å holde oss såpass frisk at vi unngår sykehjemsplass. Der får dem visstnok ikke verken salt eller mat. Vel mat får dem selvsagt, men i følge våre kjære kranglefanter i alle slags farger så er det knapt som om den maten noen får er spiselig. Jeg sender en varm tanke til dem som lager denne maten og håper dere får til salt i maten selv.

Jeg håper neste generasjon politikere er like lei politikk og valgkamp som drives frem av forvrengte og støyende argumenter på et språk de færreste forstår. Jeg håper dere som er fremtidens politikere lærer dere å ikke trakke i samme spor som dagens politikere gjør og står på deres saker klart og tydelig. Kun dette kan fjerne støyen i dagens politiske samfunn.

Jeg selv? Jeg har det bra jeg. Jeg har til brød og salt i maten og jeg har skrudd av tv apparatet. Jeg har fulgt med i så mange år på det som rører seg blant regnbuens farger i alle slags rød,blå grønneblåblå sine hestehandler og forvridde valgløfter. I deres evige kamp for å skylde på andre, avbryte, kjefte, manipulere og mer til. Jeg er nemlig drittlei av alt dette. Mitt politiske engasjement døde ut i en eller annen krangel om et eller annet uvesentlig for lenge siden. Og det tror jeg faktisk svært mange andre også opplever.

Dere politikere burde skamme dere alle som en!

Dere burde være de første til å fremme en ordentlig debatt og en ryddig agenda. Der burde fremstå som de forbilder dere kunne ha vært. I stedet så polariserer dere debattklimaet i det vi kjente som trygge, rolige Norge. Dere jager opp negative stemninger som vi i et sivilisert land og i et sivilisert debattklima kunne vært foruten. Og dere gjør det bevisst. Kun for å oppnå støy. Enten for å fremme egne saker, eller for å dekke over grums dere selv har rotet opp.

NOKERNOK som det heter, men jeg får pinadø en dårlig smak i munnen av dette også. Fordi denne protesten over bompenger bygget på at politikerne ikke ville høre på folk. Og nå når protesten er synliggjort for dem og maktens tinde skal bestiges, ja så selger de skinnet sitt med utallige vanvittige vrier for å karre til seg mest mulig makt i konstellasjoner de kan forlenge sine politiske liv med.

Nei, jeg er lei. Og det tror jeg mange med meg også er. Man lover og lyver og man kjefter og smeller. Jeg tror at hvis dere ikke snur denne trenden så ender dere opp med en så lav andel som vil stemme ved neste valg at det vil være grunn til bekymring. Og dere unge som skal stemme vet jeg at dere vil stemme vekk gamle sure kranglefanter og lykkesmeder. Bare ikke gå i samme fellen selv.

Mvh willy

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top