Gratistilbud!

 

Denne uken har vært gull for meg rent treningsmessig. Ikke bare har jeg fått startet opp med tøffere egentrening som er i rute til Bergen city marathon, men jeg har fått mange nye deltakere gratistreningene mine.

 

I dag gyver vi løs på nok et arrangement der vi løper, jogger, går og gogger i en klokketime.

 

Jeg gleder meg alltid til disse fine søndagene der vi kan nyte flotte baneforhold på Ågotnes idrettspark sammen med andre som ønsker å være ørlite mer aktiv. Det å legge inn èn liten klokketime der vi får utfordret pulsen og muskulatur i rygg, hofte armer og ben er en svært god investering i egen helse. Når Man i tillegg vet at dette er gullstandarden for ulike utfordringer med ensomhet, depresjoner, uro og annet, ja så er det vel ingenting å vente på.

 

Som mange av dere som har fulgt bloggen min en stund vet, så er det viktig for meg å lage et gratis tilbud til alle som ønsker å være i aktivitet. Spesielt for dem som er lite i bevegelse fra før skal dette være et trygt og sammensveiset tilbud som er tuftet på felleskap, glede og respekt for alle andre mennesker. For meg er antimobbing i alle former og gode holdninger til andre mennesker avgjørende for egen glede, god helse og et bedre liv.

 

Bloggen hverdagsaktiv.blogg.no ble startet opp nettopp for å kunne gi et tilbud til dem som var særlig utsatt. Mange kommunale og private tiltak er svært gode, men de mangler også noe som jeg mener vi kan være med å dekke, nemlig plass til alle og det faktum at det er et gratis tilbud med en løype som alle kan gå i sitt tempo. Så enten man er fullbefaren konkurranseløper eller om du sitter i rullestol så er det plass på en slik bane som dette.

 

Sliter du med ulike psykiske vansker, ja så er det plass til deg også. Enten man vil gå for seg selv eller løpe mot de raskeste er det opp til hver enkelt. Deltakelse er nøkkelordet.

 

Det å kunne møte opp og delta er for mange det første skrittet til et nytt liv, eller en bedring av livskvalitet. Hvis man møter opp og overhodet ikke er i stand til å bevege seg en eneste meter, ja så er du pinadø plass til deg også. Fordi du da har overvunnet terskelen over det å delta. Du er like velkommen som alle andre. Dette tilbudet skiller seg derfor ut fra de fleste offentlige og private tiltak som har et fokus på dem som er mye bedre og som kan nyttiggjøre seg et tempo som mange ikke klarer.

 

Min soleklare overbevisning er at det er alt for få tilbud til dem som ikke klarer noe som helst. Til dem som av ulike grunner ikke klarer å gå ut av døren i frykt for å møte livet. Det er alt for få gratis tilbud på tider som ikke ligger i arbeidstiden til folk eller når folk er opptatt med annen form for tilbud. Derfor har hverdagsaktiv.blogg.no tilbudet om søndager når jeg selv har anledning til det.

 

Jeg vil kunne bistå deltakerne med råd og motivasjon til å kunne bli mer aktiv innenfor den timen vi er i bevegelse, men også hvordan man kan ta disse timene på egenhånd.

 

Så husk å spørre meg om ulike ting dere lurer på underveis så skal jeg svare dere så godt jeg klarer. Det er også fullt mulig å sende inn spørsmål til meg via facebooksiden min PTHVERDAGSAKTV.

 

Velkommen til en fin dag i det som ser ut til å bli en solskinnsdag med aktiv bevegelse i fokus. Husk at det er ikke viktig hva man gjør, men OM MAN GJØR!

Selektiv hørsel -Goodbye!

 

Som jeg muligens har sagt tidligere har jeg altså vært til øre, nese og hals doktoren for å sjekke mine øyensynlig, gigantisk problemer med snorking. I følge min kone.

 

Da er det jo slik at jeg også tok en obligatorisk hørselstest. Denne gav raskt resultater som fortalte at mitt lille nær møte med en gigantisk høyttaler på en Motorhead konsert på 80 tallet, faktisk har gitt meg en betydelig hørselsskade på høyre øre. Det forklarer jo mye om hvorfor jeg ikke hører på det ene øret, og hvorfor jeg kun klarer å høre en ting om gangen. Det var visst noe med frekvensene, ifølge legen.

Uansett er jeg henvist til audiografen som da skal sjekke ut dette med høreapparat.

Her er det en todelt følelse. For det første er jeg smårystet over at jeg må ha høreapparat i en alder av 50, men samtidig er jeg ikke overrasket. Jeg er da også innerst inne glad for at jeg gjør noe aktivt med en situasjon som for meg har vært ganske vanskelig over tid og svært slitsomt å leve med.

 

Jeg vil herved si et stort og rungende UNNSKYLD til alle som over de siste årene har oppfattet meg som fraværende, uoppmerksom og uinteressert i det som blir sagt.

 

Jeg har altså til mitt forsvar en GOD GRUNN til dette. Jeg har pokker ikke hørt en dritt av hva dere har sagt!

Jeg må innrømme at det har vært svært slitsomt å forsøke og få med meg samtaler. Spesielt når flere snakker og det er litt uro rundt, så er det svært vanskelig å få med meg hva som blir sagt. Det har derfor vært lettere å bare smile og late som om jeg får med meg ting, enn å stadig uttrykke HÆ, for hver setning eller ord jeg ikke får med meg.

Derfor GLEDER jeg meg stort nå til at min såkalte “SELEKTIVE HØRSEL” muligens vil bli gjort noe med. Jeg håper inderlig at et høreapparat kan være med å gi meg et avbrekk i hverdagen der jeg faktisk kan høre hva som blir sagt. Det er utrolig slitsomt å ikke få med seg ting og spesielt når man sitter i møter og i foredrag. Dette går i stor grad ut over livsskvaliteten.

 

Og så en oppfordring til alle dere som sliter med å oppfatte ting. Bestill en time til hørsels kontroll for å finne ut om hjelpemidler kan lette din situasjon. Jeg gleder meg til å få orden på dette selv og skulle ønske jeg hadde gjort det for årevis siden. Det skulle selvsagt også de rundt meg. Så forhåpentligvis er det nå goodbye til selektiv hørsel og velkommen til aktivt å nyte gode samtaler.

 

Om et par uker er jeg klar for å stikke til audiografen og oppdateringer om dette vil selvsagt også komme her på bloggen. Ikke minst blir det spennende å se hvilke typer apparater som finnes og hvilke som kan passe for meg.

Jeg, en mannekjerring!?

 

I en kommentar fra en ukjent leser til meg etter innlegget mitt om “hvor er du om fem år” så håpet altså vedkommende at han var et annet sted enn oss MANNEKJERRINGER.

 

Jeg lurte egentlig på hva mannekjerring var først, men vedkommende kalte vel egentlig oss som jeg skrev om for bitches?

 

Det skal da vedkommende ha. Han hadde klar tale. Jeg vil imidlertid si:

 

Mannekjerringer foren eder!

 

For hvis mannekjerring betyr at vi har god helse, kunnskap og et ellers åpent og oppegående sinn, ja så er jeg mer enn gjerne mannekjerring jeg!

 

Og hva er det motsatte? Mannemann? Drita full før drøbaksundet, frityrolje i blodet og 80 rød mix for dagen? Eller er det noe annet? Ikke vet jeg, men man må gjerne legge inn en kommentar om dette for jeg vet egentlig ikke hva som er hva, ha ha.

 

Uansett så er det litt interessant å se på hva som ligger bak forskjellen mellom ulike meninger om mangt. Skal man putte folk inn i ulike kategorier og da helst med et nedsettende fortegn? Er det slik man bør ytre sine meninger? For at vi skal ytre våre meninger er jo nødvendig, men skal vi bidra til å sette andre folk i bås? Er det slik vi skaper det gode samfunn?

 

Hva er så egentlig faren med å dele folk inn i ulike betegnelser? Ja det er jo det at man driver med en form for mobbing som da gjerne er det som er den største synden i slikt. Mannekjerringer, bitch, hore, navere og alt annet “negativt” rask som finnes, er en mobbing vi stadig ser mer av i sosiale medier. Er ikke dette noe å reagere på? Bør vi ha såpass store baller at slikt “sytesnakk” bør prelle av oss, eller er det faktisk slik at noen kan risikere å dø av slikt snakk?

 

Det er selvsagt snakk om holdninger. Ulike holdninger spres som møkk om våren og det lukter ille. Hvis det lukter som dritt, ser ut som dritt og smaker dritt, ja så er det mest sannsynlig dritt. Og den dritten har altså folk fått med seg hjemmefra, eller skapt seg i sitt eget univers der de selv fungerer som møkkaspredere. Ikke at det i utgangspunktet er noe galt med verken møkk eller møkkaspredere. De har en grunnleggende god funksjon, nemlig å gjødsle jorden for å kunne skape noe nyttig. Som mat. Internettets møkkaspredere derimot gjødsler kun for å skape mer dritt. Altså, dyrker du dritt så høster du dritt.

 

Nå vil nok denne mannekjerringen her leve godt med karakteristikken “mannekjerring”. Her lukter bare en svak fis og får meg ikke til å tråkke i støvlene for å vasse i møkk. Det er da heller ikke det at jeg føler meg tråkket på, men mer en frustrasjon over alt det som virkelig spres over nettet. Hat, mobbing og ødelagte liv. Det er bekymringsfullt det.

 

Det er det som ødelegger folk og tar liv. Her må det tas større grep enn det gjøres i dag etter min mening. Alle ser hvor ille det er og kan være, men få gjør noe ordentlig med det. All ros til #dagbladet og #nettavisen som har valgt å stenge sine kommentarfelt. Dette handler ikke om en begrensning i ytringsfriheten, men om alminnelig folkeskikk og tiltak mot mobbing.

 

Så folkens, denne mannekjerringen sin oppfordring er å spre møkk for gjødsling av matjord, ikke som dritt mot andre mennesker.

 

Som sagt så gjort!

 

Tre uker igjen til Bergen city maraton, og i går skrev jeg om hvilke planer jeg hadde for å få opp farten frem til startdagen.

 

Og som sagt så gjort. I dag begynte jeg med styrke og sirkeltrening i frisklivssentralen. I kveld stakk jeg bort på løpebanen på Ågotnes idrettspark for å ta noen runder med intervalltrening. Jeg hadde lyst til å løpe to kilometer på full guffe bare for å se hvordan det egentlig sto til med pusten. For det er jo pusten som er problemet når man skal løpe kort og fort.

Jeg varmet godt opp og tøyde lett ut før jeg løp noen testrunder i moderat tempo. Jeg fikk pulsen ned i sone 1 og startet et fem x fire hundre meters løp i maks tempo. Jada, jeg må ærlig innrømme at det så bedre ut enn ventet. Tiden var akseptabel på to kilometer i høyt tempo. I løpet av de neste ukene vil jeg nok bedre formen enda mer hvis jeg prioriterer intervalltreninger.

 

Det er annerledes å løpe fort enn å løpe seigt og langt, og det er vel ingen tvil at jeg trives best i sone 4 over tid enn å slite i sone fem. Imidlertid er det viktig at lungene får noen utfordringer innimellom slik at vi kan utvikle kondisen enda mer enn bare ved å ligge jevnt i lavere tempo.

 

Uansett så gleder jeg meg stort til å løpe for verdens beste helse angels i stafetten. Dette blir moro.

Dette blir sykt gøy!

 

Ny dag, ny uke og nye muligheter.

 

Nå er det altså bare 3 uker igjen til vårens vakreste eventyr.

 

Bergen City Maraton går av stabelen som vanlig i denne fine vårmåneden. Jeg deltok i fjor for første gang sammen med flotte kolleger fra jobben på stafettlaget. Ti stykker fordelt på 10 etapper.

 

Det blir samme distanse på meg i år som i fjor, nemlig siste etappe. Sjarmøretappen. Jeg er fornøyd med det.

 

Lengden er på 1,9 kilometer så her skal det trykkes til fra start. Men jeg som er vant til å løpe litt lenger og litt saktere må legge inn flere hurtigløp og i alle fall et testløp før selve konkurransedagen. Akkurat nå går det litt for sakte per kilometer.

 

Men det er jo selvsagt det sosiale aspektet i en slik konkurranse som er det viktigste og det gleder jeg meg STORT til. Med så mange fine folk og gode venner rundt meg blir dette supergøy!

 

Etter konkurransen skal vi da også i år spise god mat og ha det hyggelig sammen. Dette blir gøy!

 

Men altså nå må jeg legge inn et par ekstra gear og få farten opp før start. Det blir intervalltrening fremover der jeg løper på bane. 10 runder og fem runder hurtige intervaller. Jeg begynner med en rolig på rundt 9 kmt, deretter en for full maskin osv.

 

Dette bør gjøre susen. Jeg bør også legge inn et testløp på fem runder for full maskin i god tid før selve løpet. Kostholdet bør også være på plass da jeg trenger en ørlite lettere kropp. Vinterkroppen er litt seig, ha ha ha.

 

Jeg anbefaler alle å forsøke å melde seg på slike arrangementer da det er både sosialt og en svært god anledning til å komme seg i gang med aktivitet.

Bonusbarn!

 

Jeg har 4 barn og 2 bonusbarn. Slik er man vant til å betegne det.

 

Men hos meg er betegnelsen at jeg har 6 barn.

 

Mine bonuser kom inn i mitt liv når de enda var smågutter. De passet som hånd i hanske med sine brødre og vi ble en sterk liten familie. Med mye motgang har vi fått kjenne på livets ulike utfordringer, men vi har også fått kjenne på livets lykkerus.

 

Min bonussønn er i dag blitt 18 år.

 

Men i dag er han 18 år og voksen. En gledens dag. Han er min sønn, den nest yngste av de 6 jeg har. Og alle betyr like mye for meg.

 

Det å ha bonusbarn er vanlig i dag. Og jeg vet at det ikke er like enkelt for alle. Jeg har i alle fall vært så utrolig heldig å finne gull i ørkenen og det er det viktigste edle metallet som finnes. Mine bonusbarn beriker livet mitt, men spesielt den tilhørigheten og samholdet mine biologiske barn har med sine søsken, har gjort meg varm og stolt i hjertet. Mine barn har sørget for at vi er en enhet og ikke “de og oss”. I mitt hode har det en verdi som ikke kan måles i annet enn godhet.

 

Dette er en hyllest til alle som har bonusbarn, men også en hyllest til dem som virkelig vet å sette pris på de verdier og gleder som det er å få flere barn. Det er fantastisk å plutselig bli far til flere, og det er fantastisk å bli en større familie med søsken som har kjærlighet og samhold til hverandre.

 

Og i dag er altså nest minste gutten blitt voksen.

 

Jeg ønsker deg en fantastisk dag og en nydelig fremtid.

 

Jeg ønsker også alle bonusforeldre, bonus søsken, steforeldre, bonusforeldre, bonusbarn og alle familier som har tatt til seg barn av ulike grunner en strålende dag. Ta vare på hverandre og ta vare på den verdien det er å være en del av noe større. Det å være en del av en ny familie og de gleder det kan gi.

 

Gratulerer med dagen Markus!

 

Gratis løpetrening fra hverdagsaktiv

 

Akk ja, det beste i livet er gratis sies det. Å våkne i dag og se på soloppgangen er et pust av nytt liv inn i kroppen.

 

Som noen av dere nå vet så har jeg altså startet et prosjekt på fritiden min, i tillegg til jobben min som ergoterapeut. Med lang og bred erfaring innen livsstilsendring så jeg et behov for å ha gruppetreninger som et lavterskeltilbud utenom “kontortid”.

 

Mange har dessuten et stort behov for å ha noe de føler seg komfortable i og som tilbud de ikke trenger å prestere i og oppnå noe annet enn å bare være i. Jeg har da åpnet en søndagsgruppe, en løpe, jogge, gå og goggegruppe som er tilrettelagt for alle uansett form og uansett motivasjonsnivå. Hensikten er at det skal være på et tidspunkt som alle kan klare, derfor en søndags formiddag, og at det skjer i en setting som er tilrettelagt for alle enten de er vant til å løpe maraton, eller om man bruker rullestol. Alle kan være med.

 

Jeg vil stille med min kunnskap og gi gode råd og motivasjon og være tilgjengelig for spørsmål om trening, aktivitet og motivasjon. Aktiviteten skjer på en friidrettsbane og da er vi samlet i såpass stor grad at vi faktisk er en samlet gruppe. Vi holder på i en hel klokketime og gjør kun så godt vi kan.

 

Her er det ingen kommandotrening og geriljapushing!

 

Man har i dag et utall gratis tilbud i kommunal og privat regi rundt om. Dette er jo helt supert. Hvorfor trenger vi et til da kan man tenke? Vel det gjør vi kanskje ikke, men erfaringene mine viser med all tydelighet at de tilbudene som eksisterer ofte har en terskel som er litt høyere enn det de aller ferskeste innen livsstilsendring vil takle. Det er dessuten svært vanskelig å få fri fra jobb og familie i en hektisk hverdag, samt at noen tilbud rett og slett koster for mye penger. Man kan godt argumentere med at et tolv ukers kurs til 1000-1500 kroner ikke er all verden, men  det er jaggu mye hvis man ikke har dem.

 

Derfor ønsket jeg å lage til et tilbud der alle kunne delta. Enten man klarer å komme en gang imellom eller hver eneste gang. Det spiller liten rolle. Jeg har plass til alle slik det er nå. Man trenger ingen form for utstyr og man trenger ikke å prestere noe som helst. Bare være med i en time.

 

Jeg ønsker å ha Sotras eller nye Øygardens største og beste lavterskeltilbud. Jeg ønsker at det skal være en plass der alle er ønsket og velkommen uansett. Jeg ønsker at aktivitet i sammen med andre skal være inngangsporten til et nytt liv og jeg ønsker at dette tilbudet skal være frøet som får flere blomster til å spire.

 

Jeg vet at mange av dere lurer på om dere er sprek nok eller om dere klarer å være med. Til det er det bare å si at  ja, det er dere. Fordi der er altså INGEN KRAV! Det er den største forskjellen på mitt tilbud og andres. Dette tilbudet er ikke designet for at dere skal oppnå annet en en time i bevegelse. Det er ikke laget for at dere skal gunne på og slite, det er KUN laget for å ha det fint sammen med andre og være en start på noe mer. EN gang. Ingen press, ingen sluttdato.

 

Jeg ser at tilbudet vokser nå og dette gjør meg ydmyk og stolt. Jeg håper at tiden fremover vil tilbudet vokse seg inn i himmelen og i alle fall være et sted der vi som er aller minst spreke kan ha et startpunkt for et nytt liv, eller bare et samlingssted der ensomhet knuses og nye drømmer starter. Jeg vil i alle fall gjøre mitt til at dette blir bra for hver enkelt.

Jeg vil ønske alle hjertelig velkommen til en time med fysisk aktivitet og forhåpentligvis en god opplevelse. Ta gjerne med dere venner eller familie, men hunder er dessverre ikke tillatt på løpebanen. Ta med dere klær til å være aktiv ute i en time og gjerne drikke. Velkommen skal dere alle være! Lurer dere på noe så send meg gjerne en mail på

[email protected] eller send en melding på facebooksiden vår pthverdagsaktiv. På facebooksiden får dere dessuten siste info og arrangementene vil også bli annonsert her. Spre det gode budskap slik at flest mulig får sjansen til å delta!

Hvor er du om fem år?

 

Vi kjenner det i hele kroppen her vest i havet. Temperaturen er rekordhøy med sine 19 varmegrader i Bergen og det er jaggu ikke mye dårligere her ute i kystlandskapet. Og for oss som elsker å løpe er dette selve forløsningen. ALT, og da mener jeg ALT, er bedre med slike forhold. I alle fall for revmatikere og andre som sliter med smerter etter muskel og ledd plager av ulik art.  Bare det å våkne om morgenen og se ut et vindu fylt med morgen rød sol over fjellet i horisonten, fyller hjernen med akutt glede.

 

Og selve kroppen, ja den oppleves ikke så stiv som den pleier å være i vått og kaldt vær. Smaken av sommer gjør noe med en.

 

Jeg vil bare kle meg i treningsklær og løpe lange og rolige turer. Turer der solen varmer og fuglene fyller hjertet mitt med vårlige toner. Å kjenne på selve livet, og glede seg over at formen ikke er så aller verst er en drøm. Løpe, jogge, vandre og gogge, alt på en gang. Det betyr ikke noenting hvor fort eller sent. Det betyr ingenting om tider, intervaller eller noen som helst krav til noe som helst. Bare den åpne landeveien betyr noe. Å kjenne vinden, luften og elementene rundt en. Det gjør noe med meg.

 

Og jeg er sjeleglad for at jeg ikke røyker lenger. Jeg er sjelglad for at ikke lungene mine ødelegges av et behov som egentlig er en sutteklut for dårlig motivasjon. Jeg er sjeleglad for at jeg tok det bevisste valget om å fortsette å løpe selv om det var det verste og vondeste jeg noensinne har gjort. Med lunger som brant, med rygg som eksploderte for hvert steg, med muskulatur som kjentes ut som om evig pine aldri ville ta slutt. Men jeg holdt ut. ALLE kan holde ut. For det som er bak dette, det er en gevinst du ALDRI vil angre på. Det er et nytt og bedre liv!

Ikke bare et nytt og bedre liv for deg, men også for dem rundt deg.

Tenk igjennom dette. Bak en tordensky full av dritt vær er fortsatt himmelen alltid blå. Bak uværet er det fortsatt alltid solskinn. Og valget, folkens, det er vårt eget. Det er ikke slik at det skyldes alle andre unnskyldninger som hindrer deg i å foreta en livsstilssendring. En ting er at du trenger det for din egen helse, men en helt annen ting er det faktum at dine nærmeste trenger at du tar grep.

Se deg selv om 2 til 5 år. Hvor er du da hvis du ikke tar grep? 

 

Det er i alle fall en ting jeg gjerne vil formidle til dere som ønsker å gjøre en forskjell. Til dere som ønsker å få et bedre liv hvis livsstilen og helseproblemer fører dere til en plattform dere ikke ønsker å være på. Det er sykt deilig å føle selve livet. Det er sykt deilig å kjenne at man lever, puster u\inn ren luft dypt i friske lunger. Det er sykt deilig å føle at kroppen er sterkere, bedre og at hjernen er våken.

 

Unn deg selv en livsstilssendring!

17 grader og pur glede!

 

Hurra!

Med 17 varmegrader ute og vi skriver 4 April er det som om vår og sommer holder sine armer rundt deg og klemmer deg hardt.

Noe så utrolig deilig er det lenge siden årstidene har gitt meg. Dette er muligens et blaff, men det betyr ingenting. Bare det å løfte armene ut i luften, kjenne duften av vår og høre fuglene synge, er ubetalelig.

I sådan stund blir tungsinn og indre frost tint opp og en optimistisk varme sprer seg til alle deler av denne stivfrosne kroppen her i alle fall.

Helt utrolig hvor mye dette betyr for meg, men jeg jubler og koker av optimisme!

Nesten litt skremmende hvor mye jeg setter pris på dette. Lurer på om jeg er litt koko av og til. Uansett skulle jeg mer enn gjerne hatt sommertemperatur hele året rundt.

Okey! Dette var et spontant lite og jublende innlegg! Jeg blir bare så boblende glad når jeg både ser og kjenner temperaturer og solskinn som bærer med seg sommer.

Ønsker alle en fortsatt NYDELIG DAG!

Artrose eller bursitt? Trening eller operasjon?

 

Man kjenner at man lever når smertene jager i skulderleddet. Spesielt når man løfter armen over hodet for å hente noe i hyllen. Tårene presser seg ut av øynene selv om man ikke vil i det smerten lyner gjennom arm og skulder.

Mange har diagnosen artrose. Og skuldrene er for mange et utsatt område i kroppen.

Selv har jeg operert høyre skulder for nå snart to år siden. Og med godt resultat må jeg legge til. Det tok imidlertid mer enn et år med trening og rehabilitering før smertene forsvant. Nå har venstre skulder begynt å bli dårlig med akkurat de samme symptomene.

Denne gangen er jeg imidlertid mer usikker på om jeg vil operere. Grunnen til det er at jeg var ute av drift såpass lenge sist, og at jeg nå støtter meg til nyere forskning om at trening hjelper muligens bedre enn operasjon.

Dette vil da selvsagt kreve at jeg faktisk trener, samt at legene uansett bør ha det siste ordet i saken. Hvis du er en av dem som mistenker at du har artrose, eller slitasjegikt som det også kalles, så bør du uansett få dette utredet.

Det er jo ikke sikkert at smertene skyldes artritt, men kanskje andre tilstander som for eksempel bursitt, eller betennelser i slimposer i skulderen.

Dette er jo to ulike tilstander som i utgangspunktet krever ulik behandling. Det er derfor det er så viktig med god utredning.

Ved bursitt er det vondt og vanskelig å løfte hånden over skulderhøyde. Det er da heller ikke anbefalt da slimposene da blir klemt og dette kan bidra til å opprettholde betennelsen. Den mest effektive behandlingen i dag er å få en sprøyte med steroider.

For artrose er det mer og mer vanlig å starte opp med treningsterapi fremfor operasjon. Dette må i så fall spesialisten din si noe om.

Så folkens, ikke gå rundt å ha vondt. Bestill time til lege og finn ut beste måte å behandle deg på!