Tre timer trening er ikke nok!

 

Det hjelper ikke med trening tre dager i uken hvis resten av dagene fylles med inaktivitet og usunne vaner.

Det å være fysisk aktiv er en daglig oppgave.

Det er ikke dermed sagt at du må “trene” hver eneste dag, men mer at du bør unngå det stikk motsatte.

I et år finnes det 365 dager. Hvis du trener 3 dager i uken gjennom hele året så har du altså trent 156 dager i løpet av året!  Det er knallsterkt! Og når vi vet at det er 24 timer i døgnet, ja så har du altså trent 3 timer i uken året rundt. Tilsammen er dette altså 156 timer med trening i året. Yey!!!!

Men vent nå litt. La oss ta å snu litt på dette. Vi har altså god grunn til å ha god samvittighet, eller?

La oss se litt nærmere på dette.

Av de tilsammen 8765 timene som finnes i året har du altså trent 156 av disse. Da gjenstår altså 8609 timer som du ikke trener. Altså HELE 8609 TIMER!

Dette setter innsatsen litt i perspektiv ikke sant?

Nå skal vi selvsagt også trekke fra en hel rekke timer som dine helt nødvendige 8 timers søvn og rund regnet 2 timers spisetid i døgnet pluss 2 timer andre nødvendige og produktive aktiviteter som fremkaller høy puls.

Likevel sitter vi igjen med 4304,5 timer POTENSIELT INAKTIVE TIMER I ÅRET.

Da ser vi plutselig at de tre gangene med trening i uka blir litt i minste laget?

Nå er jo dette satt ørlite på spissen, men poenget mitt er klinkende klart. Vi må være bevisst på hvordan vi organiserer våre aktive liv. Det er jo supert hvis vi klarer å trene jevnlig 3 ganger i uken, men kun hvis vi også klarer å opprettholde en aktiv dag resten av uken i tillegg.

Det er ikke nødvendig å trene hardt flere timer i uken året rundt, men det er viktig å fordele aktivitet slik at vår våkne tid blir aktiv og ikke inaktiv.

Da handler det mer om å øke hverdagsaktiviteten enn å trene mer. Altså sitte mindre og gå mer,  ta trappene og generelt være mer i bevegelse om dagen.

Så husk på det folkens. Neste gang du synker ned i sofaen eller sitter for mye på jobben, så ta noen minutter stående eller gående i stedet for å bli sittende. Løp opp alle trapper eller ta alltid utfall i trappene, så får det totale timeantallet av aktivitet og trening potensielt en to eller kanskje tredobling i løpet av et år.

Det er mye helsegevinst det.

Hvilepulsen din kan vise hjertesykdom!

 

Visste du at hvilepulsen din er en viktig indikator for formen din? Og visste du at den faktisk kan vise seg å være viktigere som indikator for hjertesykdom enn det vi tidligere har tenkt?

 

Forskere fra NTNU har undersøkt tallmateriale fra rundt 50.000 nordmenn som er fulgt i mer enn 20 år, og de kan da se av tallene at hvilepulsen din antagelig har mer å si som indikator for hjertesykdom enn det vi har tenkt fra før, altså.

 

Nesten 15000 dør av hjertesykdom hvert eneste år i Norge. Mange kunne vært unngått hvis vi hadde tatt hjertehelsen vår mer på alvor.

 

Vi vet med sikkerhet at en usunn og inaktiv livsstil er en av de viktigste årsakene til hjertesykdom sammen med røyking, kolesterol og høyt blodtrykk.

 

Dette burde da også i langt høyere grad være varsellamper for å få undersøkt sin egen hjertehelse, samt endre livsstil.

 

Jeg ville jo sagt at det er svært lurt å få bestilt en hjertesjekk. Det å kunne starte et nytt og bedre liv er alltid godt å gjøre når hjertemuskelen med dertil tilhørende strukturer er sjekket hos hjertespesialist. Det kan ligge noen feller her som kan være avgjørende å få avdekket. Og ikke minst få den tryggheten det er å begynne å trene med det du vet er friskt og godt hjerte.

 

Faktorer som vedvarende høyt blodtrykk, røyking, kolesterolnivået ditt og det faktum at du er mer inaktiv enn det du bør være, er ting du bør få utredet.

 

Det å sitte å vente på at shit happens, kan i verste fall være det siste du gjør. Og du bør altså allerede nå ta grep. Og det allerede i går!

 

Det denne studien som jeg refererte til innledningsvis forteller oss, er at vi kan få et tips om egen hjertehelse gjennom å ha noen jevnlige målinger av den såkalte hvilepulsen vår. Så vi bør måle dette fordi vi da kan forutsi kardiovaskulær sykelighet og dødelighet. Målingene er enkel å utføre og kan gi en pekepinn på om du bør begynne å forebygge. Uansett så bør også friske begynne å bli mer aktive for å kunne unngå fremtidige risikoer for hjerte og karlidelser.

 

Så hva er hvilepuls og hvordan måler vi denne?

 

Puls er i utgangspunktet det man kjenner over en pulserende arterie (pulsåre). Puls brukes ofte i betydningen hjertefrekvens, og måles i antall slag per minutt.

 


Vær helt avslappet og i ro, gjerne før du står opp om morgenen

Legg to fingre på håndleddet til du kjenner pulsslagene

bruk stoppeklokke og tell antall slag på 30 sekunder

Gang med 2 og du har antall pulsslag i minuttet som er lik din hvilepuls.

 

SÅ hva bør du ligge på over tid? Hvilepulsen kan påvirkes av ulike faktorer. Både medisiner og andre tilstander som stress, uro, angst og liknende kan føre til at hvilepulsen varierer eller ligger for høyt. Det er derfor viktig at du måler gjennomsnittet over en viss tid, for eksempel 3 til fem dager. og spesielt dager der du altså ikke er stresset.

 

Grovt sett kan vi si at hvis du som voksen ligger på 50 til 80 slag i minuttet, så er det normalt. Ligger du derimot fra 80 og høyere i gjennomsnitt, ja så bør du få sjekket dette hos legen.

 

Uansett hvor du ligger på skalaen så er fysisk aktivitet viktig. Og husk at det er totalen i løpet av året som teller, og ikke skippertakene innimellom.

 

Ønsker dere en svært god kveld.

Har du kontroll på kondisen?

Puls! Makspuls og pulssoner og alt mulig slags greier. Ikke lett for oss vanlig dødelige å følge med på alt dette, men er det egentlig så viktig?

 

Det å vite noe om hvordan pulsen vår virker kan faktisk være med på å gi deg en bedre treningsopplevelse. Det å vite om du trener med riktig intensitet kan være nøkkelen til å bli bedre. Så hvis du lurer på hvorrfor du har stagnert i treningen, ja så kan det være at du trener i “feil” pulssone.

I ergoterapien kaller vi dette innenfor eller utenfor egen utviklingssone. Egentlig ganske logisk. Hvis du hele tiden ligger på en for lav intensitet, ja så utvikler du ikke så mye bedring av kondisjonen. Men hvis du utfordrer deg selv innimellom, ja så bedrer du kondisjonen. Hvis du har en aktivitetsklokke så er det lurt å sette seg inn i dette med pulssoner. Her finner du ut om du ligger for lenge eller kun inne i en for lav sone, slik som sone 1 til 2, eller om du bør trykke til slik at du får noen minutter i sone 3-5.

Løper du med jevn fart og ligger i minst 60% av makspuls, ja så er det mye bedre for utvikling av kondis enn å ligge konstant i lavere intensitet.

 

En enkel måte å finne din makspuls er å bruke denne kalkulatoren. Eller måle makspulsen neste gang du er ute og løper. Finn deg da en motbakke, varm godt opp og løp noen gode bakkedrag til du er helt dønn ferdig. Mål pulsen din på topp.

Skal du sørge for at kondisjonen din bedres, ja så bør du vite makspulsen din med andre ord. Med denne nyvunne kunnskapen kan du sjekke formen din også. Dette er nyttig både på kort sikt, men også på lengre sikt da du kan bruke tallene til å sjekke om formen bedres eller ikke.

 

Her er hvordan du bruker den kunnskapen som kommer av å vite noe om PULSFALL.

 

Pulsfallet ditt sier noe om formen din. Og for å finne pulsfallet ditt så tar du å måler pulsen din når det er på makspuls. Altså når du nettopp er ferdig med et godt og heftig bakkedrag og du i realiteten ikke klarer å gi mer. Sjekk pulsen din, vent et minutt mens du står i ro, og sjekk pulsen igjen. Tallet du da får er pulsfallet ditt.

For å gi et eksempel: Hvis du har en puls på 190 etter et bakkedrag og måler 170 slag i minuttet etter et minutt altså, ja så har du altså 190 -170=20 slag i minuttet.

Pulsdroppet er på 20 bpm.

 

Under 12 slag: Risikosone – oppsøk lege og få hjertet undersøkt

12-20: Dårlig-middels fysisk form. Bør trene mer.

20-30: God fysisk form.

30-40: Meget god fysisk form.

40 slag og mer: På høyde med godt trente idrettsutøvere

 

Husk at dette er estimater og dermed ikke dønn nøyaktig, men kan likevel være en bra indikator på hvordan formen din er.

 

For min egen del er jeg nøye på og få noen intervalløkter på hver løpetur. Hvor lange og tunge dem er varierer etter humøret mitt, men de er alltid med. Jeg har lært meg å holde jevn fart under løpeturen og ligger da i sone 3-4 på 10 kilometers løp, og de siste 2-3 kilometerne ligger jeg i sone 5. Noen ganger legger jeg inn intervaller på 1×4 minutter med spurt under lengre løp, og noen ganger bare går jeg rett til sone 5 hvis det dreier seg om 2-3 kilometersløp.

Poenget mitt er altså at vi må tørre å gi gass innimellom for å kunne utfordre våre grenser. Det er jo nettopp dette som gir oss fremgang. Hvis vi hele tiden ligger og koser oss med for lav intensitet, ja så skjer det heller ikke så mye kondisjonsutvikling. Lær deg og regulere farten etter hvert som du løper ved å bruke pulsklokken på en best mulig måte. Det har jeg gjort og det har da også gitt meg mye mer glede og gevinst ut av treningen.

 

Når det er sagt så er jo også lange koseløp også digg. Dette kan du også gjøre. Det viktigste er tross alt å holde seg aktiv.