Som noen av dere kanskje vet så er jeg Hypnoterapeut i tillegg til Ergoterapeut. Denne kombinasjonen er uslåelig når det gjelder å kunne gi mine klienter en bedre hverdag.
Hypnose er en helt naturlig tilstand som alle er i hver eneste dag og som er helt ufarlig så lenge denne blir brukt av kvalifisert terapeut. Hypnoterapi er terapi gjort under hypnose og er særlig effektivt når det gjelder å endre fastlåste mønstre i det ubevisste sinnet vårt.
Hypnose har vært forbundet med mye negativitet, men brukes nå i større og større omfang blant leger, psykologer og annet helsepersonell som meg selv i en klinisk setting. Det finnes nå svært mye og god forskning på hypnosens terapeutiske kvaliteter og hvor effektivt denne formen for terapi er.
Jeg startet Øygarden Senter for Klinisk Hypnose for drøyt 2 år siden og har behandlet og hjulpet mange med mange ulike utfordringer som angst, depresjon, uvaner, livsstilsendring, prokrastinering, avhengighet og mye, mye mer.
Jeg gjør alle mine behandlinger online dersom ikke annet er avtalt og da når jeg jo over hele verden. Jeg har svært gode resultater og er selvsagt veldig glad for å ha hjulpet mange både innen kjendisnorge og blant andre som jo har hatt behov for hjelp.
Nå har jeg sagt litt om hva jeg driver med for tiden og så er det selvsagt moro å kunne høre litt om dere har forsøkt hypnose/hypnoterapi noen gang og hvilken effekt dette hadde på deg? Sleng gjerne inn en kommentar under.
Jeg ønsker dere alle en strålende fin julefeiring!
Reklame | Øygarden Senter for Klinisk Hypnose Hypnose
Hei alle fine folk!
Som mange har fått med seg så er jeg både Ergoterapeut og Hypnoterapeut. Jeg har altså en fot i hver leir om man kan si det slik. Det er for meg selvsagt at reglene både skal og må følges, slik at jeg aldri blander disse rollene.
Jeg mener likevel at det er enkeltverktøy som tilhører den såkalte alternative siden som nok burde få en større anerkjennelse enn det faktisk gjør i Helsevesenet. Hypnoterapi er helt klart et slikt verktøy. Jeg finner det jo noe underlig at en teknikk som brukes som standard og komplementerende verktøy til annen og mer tradisjonell behandling i sykehus, smerteklinikker, hos psykologer, leger og tannleger verden over skal kunne kalles adekvat på den ene siden og alternativ på den andre siden.
Jeg tror og mener dette i stor grad skyldes manglende kunnskap og det rykte hypnose har fått gjennom showprogrammer og vissvassvideoer på YouTube. Dette har selvsagt økt skepsisen til et ellers fremragende verktøy brukt innen samtaleterapi og Coaching.
Den aller største overraskelsen jeg fikk da jeg utdannet meg til Hypnoterapeut og etablerte Øygarden Senter for Klinisk Hypnose, var altså uten tvil den store skepsisen jeg møtte fra andre fagfolk innen det offentlige helsevesenet.
Selv om jeg i 15 år har arbeidet med nevrorehabilitering, sanseintegrasjon og har spisskompetanse på hjernens funksjoner, var det altså bare det lille ordet HYPNOSE som skulle til før skepsisen slo ut i full blomst.
Med tanke på hvordan Hypnose ofte har vært fremstilt, så er det ikke så rart, kanskje.
Likevel er det for meg noe underlig at en teknikk som er så godt vitenskapelig dokumentert og i bruk verden over, kan sees på som hokuspokus. Det finnes faktisk bedre evidens for hypnoterapi enn det gjør for Mindfulness.
Samtidig er det jo minst like underlig at fagfolk som regelmessig bruker teknikker som Jacobsons progressive avspenning, guidet meditasjon og ulike andre avspenningsteknikker, såpass kategorisk avviser prinsippene bak tilstanden hypnose. I tillegg så bruker hypnoterapi i stor grad prinsipper om hjernens plastisitetsevne, kognitive treningsmetoder, og en rekke ulike psykologiske og sansestimulerende konsepter for endring.
Det er i beste fall uvitenhet, i verste fall en unnlatelsessynd å avvise noe som man ikke har kunnskap om eller er villig til å sette seg inn i.
Men, jeg både håper og tror virkelig på at nyere forskning som nå gjøres i disse dager, virkelig setter denne fremragende terapiformen på dagsordenen og gjør den til en mer kjent og benyttet teknikk over alt. Hjernen vår er fantastisk og anerkjennelsen av vårt ubevisste sinn som kilde til svært mange av våre funksjoner vil ha avgjørende betydning i fremtidens helsevesen etter min mening.
Da var det på tide å formidle noen få, men positive ord i dagen.
Jeg er omtrent halveis inn i ferien fra jobben min som Ergoterapeut i kommunen, men i full sving med jobben som Hypnoterapeut og EFT terapeut i eget foretak. Her har det det vært fullt opp å gjøre. Svært mange har hørt om meg nå og de resultatene jeg har hatt, spesielt på smertekontroll og følelsesmessige vansker. Det er jo svært hyggelig og gjør meg utrolig glad. Og selvsagt er det mye administrativt arbeid, men som en klok person en gang sa: ” If you find a job you love, you will never have to work again”.
Og det er sant!
Sommeren har vært formidabel i vekst på det profesjonelle plan, men det har da også blitt tid til litt fred i min kropp og ro i mitt sinn.
Mye av grunnen til at jeg har det bra er evnen til å bruke hypnose på meg selv. Selvhypnose hjelper meg å sove godt. Søvn er svært viktig for vår helsemessige tilstand og ikke minst for vår psyke. Det er om natten vi renser ut dagens uro og tanker. Sorter og rydder i rotet på en måte.
Men også evnen til å fjerne alle negative vibber som ustanselig pøses mot oss i livet. Mange mennesker har en utpreget hang til å fore oss positive mennesker med uro og støy. Løgner, sladder, baksnakking, mobbing, svindel og lureri, virker å være deres agenda når de turer frem for å skade positiviteten til andre mennesker.
Før gikk jeg selv rett i denne fellen og lot meg rive ned. Dette gjorde meg syk som mange av dere vet.
Nå, og ved hjelp av hypnose, har jeg aktivt valgt p stenge ned alle kanaler inn i mitt liv som tidligere har gitt meg angst, depresjon og usikkerhet.
Det første jeg gjorde var å ta noen praktiske grep. Jeg fjernet alt negativt på alle sosiale medier. Grupper og sider som irriterte meg eller gjorde meg trist og lei , ble fjernet.
Og FOR EN BEFRIELSE!
Mange grupper er gjennomsyret av negativitet og kunnskapsløshet, til tross for at hensikten i utgangspunktet skal være god. Det var en fysisk og psykisk lettelse å fjerne dette for godt.
Og det aller viktigste var å fjerne personer i livet som stod for en utelukkende falsk, løgnaktig og negativ holdning. Jeg stengte aktivt ned strømmen deres av tullvas og negativitet.
Umiddelbart fikk jeg en ny og bedre opplevelse av sosiale medier. Alle de mange POSITIVE sidene kom mye bedre frem. Alle burde rense sine sosiale medier og liv innimellom. Vi trenger ikke å omgi oss med negativitet og mennesker som påvirker oss negativt.
Og via selvhypnose og EFT så har altså sinnet mitt blitt et mye bedre og roligere sted å være når jeg lukker øynene.
Et oppgjør med sine omgivelser enten det er personer, sosiale medier, nyheter og tv kanaler, åndelige oppgjør eller hva det enn er, anbefales på det sterkeste!
Terapi er en samtale mellom mennesker som i felleskap søker å finne løsninger på et eller flere problemer. Raske og enkle løsninger har sjeldent varige resultater. Terapi er en prosess der man ikke bare bruker hypnoterapi og EFT som quickfix, selv om det ofte virker svært raskt. Terapi er som et løp. Man løper ikke 5 kilometer for å gi seg etter 4 00 meter. Derfor bør man velge terapeuter som har kunnskap og erfaring med å løpe hele distanser. Å bygge et hus krever en god grunnmur. Da nytter det ikke med å bare sette opp en fin fasade.
Og spesielt til dere som av ulike grunner sliter med smerter. Smerter av både fysisk og mental karakter og selvsagt en vond blanding mellom begge deler. Alt for mange mennesker der ute sliter med smerter av ulike typer og variasjoner. Dette innlegget er særlig rettet mot alle dere.
Ensomhet er også en smerte. Akkurat som fysisk smerte som skyldes ulike diagnoser, eller smerter som skyldes manglende diagnose, som ved usynlig sykdom, ja så er ensomhet en følelsesmessig smerte. Fattigdom, kjærlighetssorg, angst, lav selvtillit, angst og mange andre følelsesmessige smerter, ja det er også en smerte.
Vi kan altså dele smerter opp i to ulike kategorier sånn grovt sett. De følelsesmessige smertene og de fysiske smertene. Men det finnes også en blanding mellom disse. Altså begge deler, der vi oftest ikke kjenner hva som kom først. Det er en kjent sak at følelsesmessige smerter ofte leder til fysiske reaksjoner. Tenker man helhetlig på dette, ja så bør man altså behandle begge deler hvis man skal bli bedre.
Det norske helsevesenet er fremdeles et godt stykke unna å bli helhetstenkende. Slik det er i dagens helsevesen, er det lett å se at man trenger mye mer tverrfaglig samarbeid, eller mer riktig, tverrfaglig og profesjonsraus forståelse. Vi som arbeider i helsevesenet ser dette veldig tydelig. Det er en avstand i forståelsen av helhetlig tilnærming mellom de ulike profesjoner og behandlingstilbud. Dette gjør at svært mange som oppsøker helsevesenet for å få hjelp til å takle smerter, ikke får den helhetlige hjelpen der både følelsessmerter og fysiske smerter blir behandlet samtidig.
La meg ta et eksempel.
Går man til lege med udefinebare og vage fysiske smerter i rygg, skuldre og muskulatur så henvises man gjerne til bildediagnostikk. Hvis man ikke finner noen klare årsaker til smertene, ja så forklares dette gjerne som psykosomatiske smerter. Er man heldig så får man en diagnose som gir deg rettigheter i trygdesystemet. Er man ekstra heldig så blir man henvist til en psykolog som har som mål å få ordnet opp i de følelsesmessige aspektene rundt smerteopplevelsen. Det er hvis man kan vente på dette i opptil et år før man kommer til.
Imellomtiden så får opplevelsene av smerter tid til å etablere seg i nettverk i hjernen som understøtter opplevelsen av smerter i alle slags former. Og når man endelig kommer til hos psykolog så er det mye vanskeligere å gjøre noe med dette. Treffer man i tillegg en overarbeidet og uinteressert behandler som ikke ser de fysiske smertene, men kun opplevelsen av de emosjonelle smertene, ja så er ofte løpet kjørt og du som pasient står i fare for et evig liv i trygde og behandlingssystemet.
Å endre dette i det som kan oppfattes som et økonomistyrt og delvis mekanisk helsevesen, er nærmest en utopi. Ikke på grunn av manglende vilje og kompetanse hos de som arbeider i systemet, men fordi systemet i seg selv er lagt opp til at det skal være fragmenterte tjenester.
Systemet er langt fra helhetlig selv om ønske og vilje til å få det til er tilstede. Dette stoppes jo av mekanismer i systemet som økonomi, styringskompetanse og manglende kompetanse hos delsystemer og dem som leder dem. På godt norsk mener jeg at det sitter gamle bremseklosser med et foreldet medisinsk tankesett i sentrale posisjoner i systemet, samt at de som har vilje og kompetanse stanses av for vage og lite klare retningslinjer. Det er helt klart etter min mening, at endring må bestemmes, ikke kun foreslås.
Når man har kroniske, langvarige smerter som er en blanding av fysiske og psykogen type, ja så er det å bli møtt av en helhetlig og samtidig koordinert behandling avgjørende for et godt resultat. Ikke en behandling der man sendes rundt til ulike behandlere som sjeldent kommuniserer med hverandre. I tillegg har man de emosjonelle belastningene rundt miljøfaktorer som økonomi, familiesituasjon, og andre ting som da svært sjeldent legges inn som en faktor i et behandlingsforløp. Resultatet blir dessverre et stort antall kronikere som potensielt kunne vært i jobb.
Dette skulle innføringen av individuell plan gjøre noe med. Intensjonen er veldig god, men implementering av en slik moderne sak, ikke fullt så god. IP skulle samle og koordinere alle gode krefter slik at pasienter skulle få en koordinator å forholde seg til, samt en ansvarsgruppe som koordinerte behandlingsforløpet. I praksis så lider denne gode løsningen av manglende IT kompetanse, manglende vilje hos nøkkelpersonell, økonomi og kunnskap hos dem som skal bruke dette. Svartmaling fra min side muligens, men individuell plan fortjener i sannhet noe bedre enn det den endte opp som.
I mellomtiden så gjør det fortsatt vondt. Både her, der og everywhere.
Etter min mening må Taylorismen i helsenorge fases ut igjen. En masseproduksjon og økonomistyrt drift der det etter min mening fokuseres for mye og for ofte på symptombehandling og ikke årsaksbehandling, vil lede til denne evige runddansen der pasienter aldri helt blir ferdigbehandlet, men ender opp som gjengangere i systemet. Hadde fokuset vært på årsaksbehandling og tverrfaglig samt tverretatlig samarbeid med felles forståelse gjennom HELE behandlingsforløpet, ja så tror jeg vi hadde sett bedre resultater.
Kjære lesere. Dette var mine personlige tanker og betraktninger.
Er du som meg, kronisk smertepasient, ja så må man heller ikke glemme at vi også har et stort ansvar som individer. Vi som pasienter MÅ sørge for å ta større ansvar for egenbehandling og jobbe aktivt for endring hos oss selv. For det er faktisk mulig å leve godt med kronisk sykdom og smerter. Man må være villig til endringer, men da er mye mulig.
Hvis du spør deg selv: ” Hvis x antall % av smertene kunne forsvinne eller bli levelige, ville jeg da endret på ting?” For min del var valget enkelt. For 18 år siden endret jeg alt. I dag er jeg fortsatt kronisk smertepasient, men i full jobb og i tillegg driver jeg eget foretak der jeg behandler andre helhetlig. Det er i sannhet bedre enn å sitte fast i systemet.
Vi kronikere er en gruppe som har gjennomgått mye. I fremtiden håper jeg inderlig på at denne gruppen blir mer helhetlig og SAMTIDIG behandlet. Det koster antageligvis samfunnet mye mer å ha det slik vi har det i dag, enn å ha kronikere gående i tiår med smerter både her og der. Husk at det ikke bare er kronikeren som lider her, men hele familier og deres etterkommere. Det er dårlig butikk det…
Hvis du har meninger og kommentarer til dette innlegget eller en egen historie å fortelle, så er det viktig at vi nå roper så høyt som mulig. Følg hverdagsaktiv på facebook og del din historie , kommentar eller mening der. Vi TRENGER stemmer som kan høres over det ganske land. Kun på den måten kan vi i felleskap få til endringer! Del innlegget på hverdagsaktiv sin facebookside og la det gå viralt!
Håper dere alle har det fint nå denne dagen. Jeg selv har det helt supert etter å ha stått usedvanlig tidlig opp i dag. 05:30 viste klokken da jeg åpnet gluggene og møtte verden i stillhet. Meditasjon, kaffe og kontemplasjon er stikkordene for denne morgenseansen i dag.
Som dere vet så har jeg startet eget firma der bloggen er hovedbase for oppstarten. Etter at bloggen begynte å generere inntekt så var det nødvendig å få ting i ordnede forhold. Det var som noen av dere muligens vet, også en mulighet for meg å starte et foretak som tok for seg foredragsvirksomhet og som et administrativt grunnlag for egen terapivirksomhet.
Jeg er allerede i gang med onlinecoaching og har egne lokaler gjennom Bergen helhetsklinikk A/S, hvor jeg driver som terapeut. Jeg tar nå tilleggsutdanning som hypnoterapeut og EFT terapeut, slik at verktøykassen min når det gjelder kunnskap, blir betydelig styrket.
Jeg har lenge drømt om å kunne ta et skritt videre mot det jeg brenner aller mest for, nemlig folkehelse og livsstilsendring. Ved å drive dette som selvstendig næringsdrivende får jeg muligheten til å kunne kombinere og utføre motivasjonsarbeid, treningsprinsipper, endringsmekanismer og kartlegging i tråd med det jeg selv kan stå inne for og som gir meg den friheten og gjennomføringskraften jeg ellers ikke ville hatt.
Vi er mange ulike terapeuter på Bergen Helhetsklinikk og som det ligger i navnet så tilbyr vi en helhetlig tilnærming til dine ulike problemer. Vi tilbyr noe som helhetlig vil passe for de aller fleste. Det å ta tak i ÅRSAKENE til dine vanskeligheter er sentralt hos oss. Det er vår oppfatning at det ikke er nok med å behandle symptomene dine, men faktisk behandle det som kan være årsakene til dine problemer.
Stress er av et onde hos mange i dagens samfunn og det er derfor viktig å kunne lære seg å takle stress. Stressbehandling hos meg innebærer en dialog og kartlegging av hva som ligger til grunn for stresset. Når dette er identifisert så kan selve behandlingen bestå av hypnoterapi, EFT og avspenning/triggerpunktsmassasje. Det er også vanlig å få med seg en digital lydfil som kan benyttes som avspenning og stressreduksjon.
Er du nysgjerrig på våre tilbud så ta gjerne en tur innom www.bergenhelhetsklinikk.no og sjekk ut våre terapeuter, tilbud og online booking.
Stormen raser på vestsiden her hos oss nå og strømmen har gått. Løse gjenstander og ting utenfor er behørig surret fast og selv om vinden gjør sitt ytterste for å rive det fra hverandre så holder surringene mine fortsatt stand.
Vi er jo ikke helt uvante med denne type vær her vest på Ågotnes. Men det betyr jo ikke at vi nødvendigvis liker det for det. Været kan man jo uansett ikke gjøre så mye med så da er det egentlig bare å gjøre det beste ut av det i stedet. Levende lys i krik og i krok, og dempet belysning er en perfekt måte og stemning for å benytte selvhypnose.
Selvhypnose har jeg benyttet i minst tre tiår. Og dette skal ha en stor del av æren for at jeg aldri stresser mer enn ytterst nødvendig. Sinne, og da mener jeg ubegrunnet sinne i tide og utide er heller ikke noe jeg bruker mye tid på. Bortkastet tid og irritasjon uten grunn etter min mening.
Jeg går selvsagt ikke rundt som en smilende fjott med naive blikk mot den store verden. Jeg kan godt eksplodere i sinne og jeg blir provosert og sint av urettferdighet, forskjellsbehandling og når jeg blir behandlet dårlig. Men sint for alle umulige og tøvete daglige problemer, det blir jeg aldri.
En klok mann sa engang, “Vokt dem for tålmodig manns raseri”.
Slik er det litt med meg. Jeg er ekstremt tålmodig og bruker aldri tid på å la meg hisse opp over ting jeg ikke kan gjøre noe med. Men hvis noen bevisst forsøker å behandle meg dårlig, ja så finnes det selvsagt en grense. Denne grensen er ulik for oss mennesker. Den er imidlertid kontrollerbar. Så hvis du ikke har bruk for sinne, så kan du trygt legge det bort. Spesielt hvis det kun er egnet til å skade deg selv.
Så hvis du er av den typen som ikke er tålmodig, men lar deg påvirke av stormfulle dager, så vurder gjerne om du får noe ut av det før du eventuelt farer opp i sinne. Tålmodighet er og blir en dyd. Man bør uansett aldri forveksle en tilsynelatende naiv og smilende snill mann eller dame med svakhet hos dem. Da kan man plutselig oppdage at man ikke burde tirre den sovende bjørnen.
For tiden skriver jeg mye. Jeg skriver mye poesi, hendelser, opplevelser, fagstoff, og jeg samler mye stoff om ulike hendelser i livet. Det å samle ting skriftlig gir en slags tilfredsstillende følelse.
Så nå mens stormen fortsatt herjer ute og strømmen fortsatt er borte legger jeg rolig hode mitt på puten og lukker øynene. Det er på tide å finne denne visuelle reisen inn i eget ubevisst sinn for nettopp å fjerne stress og frustrasjoner som eventuelt ligger og murrer i dypet av mitt eget sinn.
Smil til verden og verden vil med enkelte unntak smile tilbake!
Som dere vet så tar jeg utdanning som hypnoterapeut og allerede etter kort tid inn i første semester har jeg blitt headhuntet inn som terapeut hos Bergen Helhetsklinikk.
Jeg er selvsagt umåtelig STOLT over dette og for meg er det en stor bekreftelse på at min lange erfaring og kunnskap om å behandle mennesker, er verdt noe. Det å bli tatt på alvor for den kunnskapen jeg har er faktisk veldig viktig for meg og bidrar selvsagt til å gjøre meg enda bedre og mer kreativ som terapeut.
Anyway, Andrew Newton er en av verdens beste hypnoterapeuter og en stor ressurs på dette området. Å få han og Ronny Hansen ved hypnoseakademiet som lærere innen hypnoterapi er uhyre verdifullt for den jobben jeg gjør ved Bergen Helhetsklinikk.
Og selvsagt takket jeg da også ja da jeg fikk tilbudet om å bli hypnotisert å få terapi av en så dyktig terapeut som Andrew. Mitt problem var flyskrekk.
Flyskrekken min har ødelagt mye for meg i form av at reisegleden til både meg selv og mine nærmeste har blitt ødelagt. Jeg får en skrekk inne i meg om det bare ble snakket om eventuelle flyturer. Så når denne muligheten dukket opp, ja så tvilte jeg ikke et sekund!
Full av motivasjon fikk jeg en times behandling av Andrew. Og resultatet? Jeg gleder meg nå veldig til neste flytur som blir til Oslo.
Det er en merkelig følelse å bli hypnotisert og være i full kontroll over alt. Og samtidig ha det så UTROLIG bra. Ordene i terapien ble både viktige og uviktige på en gang, men etterpå så var følelsen av frykt borte som dugg for solen. Det viser hvor kraftig dette verktøyet er.
Uansett så er jeg fortsatt klar for å fly. Jeg gleder meg til neste flytur da jeg skal besøke min datter i Oslo for første gang. Hun har bodd der i flere år. Det var derfor på høy tid å gjøre noe med dette problemet som egentlig har satt meg i et fengsel i så mange år. Nærmere bestemt i over 30 år.
Flyskrekk er bare en av mange ting som jeg bruker hypnose for. Det å trene og løpe krever ofte litt ekstra motivasjon. Da er spissing av motivasjonen en ting som denne behandlingsformen har vært god å ha for meg. Neste uke er jeg for første gang på jobb for Bergen Helhetsklinikk. Det gleder jeg meg enormt til.
Vel folkens, jeg ønsker dere alle en strålende Søndag. Prøv å finne ekstra motivasjon til å løpe en svært rolig joggetur eller gå en tur ut med familie eller venner. Litt bevegelse er bedre enn ingen bevegelse.
Som overskriften i dag sier, så vil jeg ta for meg holdninger og forståelse rundt dette med sykdom som man nødvendigvis ikke ser. Listen over slike sykdommer er uendelig lang, dessverre og holdningene rundt dette tidvis forkastelige.
Etter at innlegget om usynlig sykdom ble publisert på bloggen min, har flere tusen lest, delt og reagert på dette. Det er helt klart et mye større problem enn hva jeg trodde når jeg skrev det. Det gjør meg både lei meg og oppgitt.
Jeg trodde faktisk at vi i 2019 var kommet lenger enn dette. Jeg trodde faktisk at kunnskapen generelt hadde økt siden jeg selv begynte min usynlige sykdom for mange, mange år siden. Jeg trodde at empati og forståelse faktisk sto høyere i dagens samfunn. Jeg er nok for naiv.
Når skal folk skjønne at sykdom innehar ulike former? Når skal folk skjønne at det er KRAV OG PRESTASJONSKULTUREN i dagens yrkesliv som oftest ikke er forenelig med å gå i jobb under rehabilitering? Dette til tross for tilrettelegging fra arbeidsgiver.
Når skal folk skjønne at det er HOLDNINGENE FRA EGNE KOLLEGER, samt ønske fra en selv om å prestere som før som er med på å gjøre #usynligsykdom verre?
Jævla naver, jævla latsabb, du er en belastning for samfunnet.
Dette runger fortsatt i ørene til dem som rammes av sykdom som ikke man åpenbart kan se ved første øyekast. Hva i himmelens navn er det som gjør at mennesker klarer å si slike ting til og om andre?
Det er på tide å ta igjen. Det er på tide å skape en større forståelse av dette med usynlig sykdom. Det er på tide med en større offentlig debatt og holdningsendring fra alle som styrer og bestemmer. Det er på tide at det stilles krav til våre folkevalgte om at holdningskampanjer og tilrettelegging av empatiplattformer etablereres.
Tenk dere om #usynligsykdom ble omtalt, akseptert og behandlet med empati, forståelse, kunnskap og aksept på samme måte som de sykdommene som man tydelig ser? Tenk dere om vi kunne se på de såkalte NAVèrne og trygdede som likeverdige mennesker som gjør så godt de kan i livet på DERES EGNE PREMISSER og INNENFOR EGNE RAMMER? Simpelthen fordi de aldri kan oppleve eller klare å gå i “normalt” arbeid? Tenk om vi kunne hyllet deres innsats for å overleve i et samfunn der KRAV ofte er styrende for suksess?
Tenk dere om vi kunne ha et såpass høyt utviklet samfunn både som medmennesker og innenfor kunnskap og forståelse at holdninger som tilhører middelalderen en gang for alle ble begravd i glemselen?
La oss skape holdningsendring folkens! La oss danne våre EMPATIPLATTFORMER for dem som er usynlig syk. La oss få stå sammen og møtes med empati og forståelse. La oss gi dem likeverd og sosial verdsettelse.
Jeg vil være en slik plattform. Jeg vil være der for alle som sliter med #usynlig sykdom. Jeg vil fremsnakke, forsvare og endre holdningene til alle rundt meg mot dem som sliter. Jeg vil være en som forstår deres kamp. Jeg vil begynne med meg selv, og det oppfordrer jeg alle andre til å gjøre også. Enten det faller sleivete kommentarer fra kolleger, venner eller familie. Hvem som helst. Stå opp for dem med #usynligsykdom og si ifra!
I dag kjente jeg på at jeg ble både sjokkert og provosert. Jeg kom over et innlegg der Høyres Peter C. Frølich hadde et forslag om å utvide ordinger med å sperre inne problemungdom og problembarn som var kriminelle. Forslaget var endatil slik at man da ville bygge egne institusjoner til dem der de skulle være under barnevernets tilsyn.
Virkelig. Har vi ikke kommet lenger enn å løse slike problemer med straff og frihetsberøvelse? Hva med forebyggende tiltak på en rekke områder i stedet?
Det er en kjent sak at forebygging av helseproblemer og rehabilitering, er litt sånn politikernes “sorte får”.
Populære forslag der man bevilger penger til mer synlige løsninger er en vinner nærmest uansett. Forebygging koster penger og resultater synes dårlig på kort sikt. Altså så vil det ofte brukes mer penger på å reparere der skade allerede er oppstått, enn å forebygge for å unngå skader.
Det å bruke penger på forebyggende tiltak er ikke så dumt faktisk, kjære politikere. Men det koster altså noe. Når skal man egentlig ta denne kostnaden?
Et forslag nylig fra Peter Christian Frølich i Høyre, går ut på å låse problembarn inne. For å løse problemet med voldelige og utagerende barne -og ungdomskriminelle. Dette blir da en utvidelse av de rettigheter barnevernet allerede har, sier han og viser til at det er juridisk forsvarlig og enighet om dette. For å løse logistikken rundt dette foreslår han å bygge egne institusjoner til oppbevaring av disse problembarna. Selvsagt i samarbeid med barnevernstjenesten, understrekes det. Jeg lurer på om barnevernstjenesten er enig i at dette er en god løsning. Jeg lurer også på om helse -og sosialfaglige instanser synes det er en god ide å institusjonalisere barn, kontra det å forebygge for å unngå problemet. Jeg tviler.
Jeg blir i beste fall betenkt når man vil institusjonalisere barn. Her forsøker altså høyre å straffe seg ut av det ansvaret de har for å forebygge problemene.
Vi ser fra USA hvordan det har gått. De har altså et straffenivå som er hinsides det vi er vant med. Så har de da også et tilbakefall på nær 80 %. Her på bjerget med lave straffer og et etter min mening mer humant system som vi tross alt har, er tilbakefallet til kriminalitet rundt 20%.
Dette legges det merke til i utlandet.
Så vil altså Frølich parallelt med å bygge institusjoner, opprette en rekke forebyggende tiltak. Det er vel og bra, men dette har da også blitt sagt siden jeg var ungdom på 80 tallet. Jeg tror det ikke før jeg får se det.
Hva med å begynne med de forebyggende tiltakene Frølich?
Uansett så er forslaget dårlig etter min oppfatning. Barn og unge i dag trenger at forebyggende tiltak iverksettes nettopp for å unngå at vi får en situasjon med barne og ungdomskriminalitet. Med all respekt for idretten så nytter det ikke å kun satse på et felt der det ofte kun er de beste som blir ivaretatt. Det nytter ikke å pøse penger inn i idrett systemer som har en prestasjonskultur der alt for mange faller utenfor, eller som krever for mye i egenbetaling.
Alle er ikke interessert i å drive med idrett.
Så har man problemer med integrering som de færreste vil ta tak i. I denne sammenhengen er det da altså sosioøkonomiske vansker for en ganske stor gruppe. Vi snakker om barnefattigdom, fattigdom generelt, og at man må ofte velge vekk fritidstilbud fordi det koster for mye. Antallet gratistilbud er begrenset både i innhold og i omfang.
Så oppstår det problemer i de lokalisasjoner der barn og unge samles, og problemer er et faktum. Hva med å satse penger på å forebygge? Hva med å lage gode og varierte tilbud til barn og unge i stedet for å bruke pengene til å reparere dem etter at skade allerede er oppstått?
Jeg husker enda at det ble satset penger gjennom den såkalte eldremilliarden for en del år tilbake. Litt for mange år siden etter min mening, men likevel en god innsats. Hva med å gi nye milliarder i et skikkelig løft på varierte, forebyggende helse, sosial og øremerkede tiltak? Eller er det bedre å løpe rundt med brannslukkingsapparatet og slukke små og store branntilløp i evig tid? Hva koster ikke det på sikt?
Nå er det ikke slik at jeg vil fjerne reaksjoner på lovbrudd eller å ikke sette grenser for barn og unge. Tvert i mot. Samfunnet må ha lover og regler og straffereaksjoner der loven brytes. Jeg ønsker imidlertid at samfunnet og politikere skal begynne å se på ÅRSAKEN TIL PROBLEMENE og ikke bare syte over resultatet som oppstår når forebyggende tiltak ikke er gode nok. Og når barn og unge bryter loven så er jammen ikke strengere straffer måten å takle ting på. Det er årsaker til at barn og unge faller ut og da snakker jeg om alt fra sosioøknomiske årsaker, til helsemessige lidelser som det ikke gis gode nok tilbud til å behandle og forebygge.
Hva med å starte med å gi barne og ungdomspsykiatrien mer midler til å behandle i tidlig fase?
Jeg tviler på at de som styrer velger vekk brannvarslere i eget hjem, men heller stoler på at brannvesenet både skal oppdage og slukke brannen i tide.
Jeg tviler på at dem velger vekk forsikringer, selv om de er dyre, for å risikere at deres nye dyre bil eller båt skades eller ødelegges uten at man får erstatning.
Poenget er at før man bruker penger på å reparere der man ikke har bevilget penger til forebygging i stor nok grad, ja så vil problemene bare feies under teppet, igjen og igjen.
Det er et samfunnsansvar å legge til rette for en god oppvekst. Det er milliarder å spare på å sette inn forebyggende tiltak og tidlig intervensjon. Ved å ta grep tidlig, legge til rette for aktivitet og varierte andre tilbud, ved å subsidiere idrett, og opprette fritidstilbud som er gratis og som følger samfunnsutviklingen og nye trender, så vil mye penger bli brukt, men enda mer spart.
Men det nytter ikke å opprette fritidsklubber med ludo som eneste alternativ. Man må treffe ungdommen og de behov dem har. Man bør ha rom for ulikhet og man bør ha aksept for at alle er forskjellige. Og i min bok bør man også forstå at det finnes ÅRSAKER TIL AT TING GÅR SKEIS.
Da er det viktig at ÅRSAKEN FIKSES og ikke bare symptomene.
Man gipser da tross alt ikke en brukket fot ti ganger uten å fjerne teppet man har snublet i hver gang.
