Usynlig syk, eller synlig frisk?

Reklame | polar

 

Polar

 

 

Casall//Nike//Bliz Active//adidas//Silva

 

Vi ser dem løpe på fjellet, vi ser dem shoppe på handlesenteret. De som ikke er i jobb, men som helst burde vært det. De er jo frisk, sier de. Klarer dem dette, ja så klarer de også og jobbe?

 

De ser i alle fall synlig frisk ut.

 

Eller er det egentlig usynlig syk?

 

Hva er egentlig forskjellen her?

 

Mange mennesker sliter med ulike sykdommer som man ikke kan se med det blotte øye. Og er det noe vi mennesker liker å snakke om , ja så er det været OG andres sykdommer. Eller deres åpenbare mangel på dette. Manglende kunnskap eller eget behov for å være aktuell kan være en av årsakene til at folk i tide og utide slenger ut tankeløse og sårende kommentarer om andres arbeidsevne eller deres åpenbare manglende deltakelse i ulike ting.

 

Hva er det som gjør at alle de som har denne slenge med leppa holdningen gjør dem i stand til å friskmelde andre mennesker kun med et blikk? Jammen er de flinke. Gi dem sporenstreks jobb som diagnostiske verktøy i et helseforetak, de vil jo potensielt spare samfunnet for milliardbeløp!

 

Her er en svært kort liste over sykdom du IKKE KAN SE!

  • Kreft
  • Psykisk sykdom
  • Revmatiske lidelser
  • Multippel sklerose
  • muskel – og skjelettlidelser
  • IBS
  • Migrene
  • Fibromyalgi

 

Som sagt er dette en SVÆRT KORT LISTE.

Ved første øyekast på denne listen så ser man at noen av disse kan være fra lette til svært alvorlige i gradering. Felles for disse diagnosene er også behovet for aktivitet. Mange av disse diagnosene vil også oppstå samtidig hos flere. Og fortsatt være usynlige for det blotte øye. Men legg gjerne merke til at en fellesnevner her er altså behovet for AKTIVITET, FOREBYGGING og SOSIAL DELTAKING.

 

Medisinen de med sykdommer av denne typen er altså det å kunne være i aktivitet, trene, gå på turer, gjøre lystbetonte aktiviteter og da så mye som mulig for å kunne dempe symptomer, men også ha en aktivitet som er tilpasset døgnrytme.

 

For mange vil det være avgjørende å få dagen til å gå rundt. Det å kunne energiøkonomisere vil ofte være av avgjørende betydning. Dette vil si at for å klare hele dagen bør man bruke kreftene i passelige doser og med høyest mulig trivselsfaktor. Altså meningsfulle aktiviteter som er egnet til å gi de som er syke mer energi i hverdagen.

 

SÅ er det sånn at mange argumenterer for at de kan gjøre det samme i jobbsituasjonen sin i stedet for å bli sykemeldt. Og her er jeg ikke uenig, såfremt det er mulig å få til en tilrettelegging av arbeidsplassen som er hensiktsmessig, samt at arbeidsplassen er et sted der man finner sosiale gleder og utvikling.

Men for mange som blir syke, så er det svært slitsomt å føle seg som en belastning i en jobb du ikke klarer å utføre til det fulle. Det gir altså potensielt en ekstra belastning som for mange legger stein til den byrden man allerede føler.

 

Uansett hvor du snur deg så blir dem med usynlige sykdommer stigmatisert i deler av samfunnet.  Dette er holdninger man ikke burde finne i dagens opplyste samfunn. Men det er jo bare å ta en titt i ulike kommentarfelt så skjønner man at man fortsatt har en lang vei å gå.

Uvitenhet er også en menneskerett, så det lever jeg godt med, men manglende forståelse og empati er jo holdninger man må motsi til det fulle.

 

Selv har jeg alltid vært åpen med tanke på egne vanskeligheter og dette har da også hjulpet meg mye. Andre klarer slett ikke å være så åpen og det må vi respektere. Uansett så har alle en soleklar plikt til å moderere sine kommentarer og vaske sine holdninger med tanke på det å se hvordan andre kan ha det eller ikke ha det. Det å være usynlig syk skal ikke føre til varig ufør, men behandles som alle andre synlige tilstander. Med empati, omsorg og forståelse. Det har vi en fordømt plikt til å gjøre hvis vi har alminnelig folkeskikk iboende i oss selv.

Så neste gang du ser en tilsynelatende frisk og oppegående person på dagtid klatre i fjellet, svømme i havet, reise på sydenferie, eller shoppe på handlesenteret, så husk på at det pokker ikke er alt du vet. For alt du vet er reisen til syden AVGJØRENDE for personer med revmatiske lidelser. For alt du vet så er turen på handlesenteret foreskrevet av psykolog for å utfordre sin sosiale eller generaliserte angst, for alt du vet så er personen som du ser på fjellet ute på livsnødvendige treningsturer i forbindelse med kreftsykdom, enten det er forebyggende , styrkende eller rehabiliterende. neste gang du du ser en person på joggetur så vet du ikke om dette er et ledd i prosessen med å komme tilbake i jobb etter muskel – og skjelettlidelser. Du vet ikke, så da er det vel ingen grunn til å slenge med leppa heller, er det vel?

 

Ta vare på dine medmennesker. Forstå at det er mange ulike grunner til at noen blir syke og fortsatt gjør ting som man ikke forbinder med det å være borte fra jobb. Det finnes grunner til at at folk blir sykmeldt og det er mellom legen din og deg. Ikke forståsegpåere med overnaturlige evner som kan “se” at andre er friske.

Pass på hva dere sier og hvilke holdninger dere forfekter til deres omgivelser. Vi har et ansvar for ikke å  øke belastningen det er å ikke være synlig frisk.

 

Selv om man tilsynelatende er synlig frisk, er det altså godt mulig at man er usynlig syk.

 

59 kommentarer
    1. Helt sant. Jeg har lavt stoffskifte og legger jeg på for mye belastning, blir jeg syk. Derfor må jeg porsjonere ut kreftene, for mye, så pang satt tilbake i måneder. Men folk ser ikke de dårlige dagene, kun de gode 🙂

      1. Hei og takk for kommentar. Det er svært viktig å kunne energiøkonomisere og finne riktig aktivitetsbalanse i hverdagen. Skulle ønske at alle kunne se dette…
        Ønsker deg alt godt

    2. Hehe, av de 8 punktene har jeg 5… pluss noen til. Kreft, psykisk lidelse og MS har jeg ikke. Forstadium til kreft har jeg hatt og er behandlet for. Lenge siden, det. En av diagnosene ødelegger kroppen litt etter litt, og jeg er blitt verre enn jeg var i flere år, så det stemmer nok, det som står om den syka. Summen av diagnoser gir slitsom hverdag, men det kunne jo vært verre. Jeg gir blanke i hva folk tror. Du er så sprek, sier de når jeg går og går. Jeg finnes ikke sprek, hvert skritt gjør drittvondt, og jeg har kronisk utmattelse, men det ser ingen. Om jeg ikke går og bruker kroppen , så blir jeg bare verre. Jeg prøver unngå mest mulig smertestillende tabletter, for jeg tror ikke det er bra for kroppen i det lange løp. Så da går jeg heller. Gjerne midt på natten. Det har jeg faktisk gjort dann og vann med migreneanfall.

      De som hyler høyt om jobbing, er vel kanskje de samme som ikke gir jobb til vrak. Man skal ha folk som takler et hektisk miljø. Og ingen kan leve av å jobbe en halv dag i uken, eller noe slikt, om det er det man har krefter til. Jeg vet om en dame mye yngre enn meg som fremstår som både blid, sprek og hele pakka. Men jeg vet at hun sliter med en drøss ting, både fysiske og psykiske. Folk må slutte å innbille seg så mye…
      Jeg er kanskje heldigere som er såpass gammel og ufør. Mistenker at det er verre for dem som blir ufør i ung alder, at de blir uglesett mer. Jeg har hatt mitt yrkesliv.

      1. Hei og takk for hyggelig kommentar. Du peker på en rekke viktige ting her og det er jo slik at vi som har vært ute en vinternatt før faktisk kan komme til et metningspunkt.Et punkt der man kan fristes til å gi opp. Det er nok som du sier mye verre for dem som er unge og blir rammet av sykdom. Uansett så skal man ikke behøve å forsvare seg mot sykdom bare fordi andre ikke kan se den. Spesielt kan man ikke la være å ta medisin som aktivitet og livsglede jo er bare fordi vi skal være redd for hva andre mener og sier. Og la det være helt klart, at ofte så hjelper det ikke å jobbe. Spesielt ikke hvis jobben er en stor del av problemet.

    3. Godt oppsummert! Og du har et viktig poeng: usynlig syk eller synlig frisk? Jeg, som liker å se ting fra den mer positive side, liker dette med synlig frisk. Jeg liker å være synlig frisk. Liker ikke å skille meg så mye ut og føler meg faktisk ikke syk hele tiden. Og det tror jeg er viktig for vår hverdag og vår mestring. Å få lov til å kjenne seg `frisk`. Det gir meg et løft!

    4. Takk for deling og fine ord Marleen. Jeg setter stor pris på det.
      Er forøvrig enig i at det er bedre å være synlig frisk selv om man er usynlig syk. Der er jo ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det 🙂

    5. Snakket senest om det i dag med sjefen.. hun har sine diagnoser og jeg har 2x revma og 2x psykisk. 80% about tiden er alt bra og jeg smiler, men som de av oss som har depresjon vet så kommer det tilbake. Så man bygger seg opp slik at man er forberedt.
      Det mest irriterende er å bli møtt med at du ser jo bra ut og er jo så hyggelig, det er jo ikke noe feil med deg..
      Vurderer å ikke dusje og å skaffe meg noen triste klær til neste gang jeg må møte noen som har en vurdering de trenger å gjøre.

      1. Hahahaha, ja vet du, det tenker jeg også av og til. Usynlig sykdom er jo nettopp det, usynlig. Derfor er åpenhet en ting jeg setter høyt. Med åpenhet kan man håpe på større forståelse og aksept.
        Ønsker deg alt godt!

    6. «jammen er de flinke»
      Slående og godt innlegg om gammeldagse fordommer som dessverre fortsatt henger ved de som ikke har fått med seg at verden har gått videre.

    7. Veldig bra skrevet. Har et par av de tingene du har på lista, pluss kols, som jo heller ikke er synlig. Var så “heldig” å få ufør i mai i år, og jeg skriver ufør i anførselstegn, for jeg ville jo helst vært i jobb. Jeg har passert 60 med snart 3 år, så jeg blir ikke uglesett. Mye verre for de som er unge, for de blir ofte sett på som giddalause og late, dessverre, og folk har lett for å dra alle over en kam.

      1. Takk for kommentar. Ja kols er også en #usynligsykdom.
        Stigmaet rundt det å ikke være i jobb er ofte stort. Derfor er det svært viktig å ha fokus på at man faktisk har en samfunnsverdi selv om man av ulike grunner ikke kan ha lønnet arbeid.

    8. Opplever dette som langvarig mottaker av AAP. Jeg forsøker å bruke kroppen når jeg kan, selv om det medfører sengeleie hvis jeg “drar det for langt”, og folk som ser meg i aktivitet vil ikke skjønne at jeg er for syk til å jobbe. De ser meg selvfølgelig aldri, de dagene jeg tilbringer i senga eller hjemme. Det er nesten så man føler man skulle slutte å forsøke å leve et så godt liv som mulig og heller bare holde seg innendørs hjemme bak nedtrukne rullegardiner, såpass man slipper å måtte forsvare seg

      1. Forstår deg svært godt. Har vært i din situasjon i mange år før keg kom meg videre…stå på og aldri gi opp det som gir deg gode opplevelser og mestring. Ignorer det negative. De aller fleste tror jeg forstår og støtter dem som sliter. ❤

    9. Tusen takk for at du set ord på det so eg, og mange med meg, kjenner seg så godt att i. I starten av sjukemeldingen, torde eg knapt gå på butikken i tilfelle eg møtte nokon eg kjende. Dette har heldigvis endra seg😊 Deler dette som er så viktig å ha fokus på

    10. Så flott skrevet. Og så gjenkjennende. Jeg må holde meg aktiv for å slippe en del av smertene. Får stadig kommentarer om at jeg som er så sprek umulig kan være syk. Stor forskjell på å trene en time 3-4 ganger i uken mot å prestere 8 timer i jobb hver dag. De ser jo ikke hvordan resten av dagen min er. For den er jo ikke like sprek.
      Så hvis man ikke har noe godt å si om/til noen, så ikke si noe i det hele tatt.

    11. Flott skrevet om det viktig tema!!!! Det er vondt når folk ikke forstår.
      Skulle ønske du hadde ME og stoffskifte problematikk med på lista di.

    12. Utrolig flott tekst. Kjenner meg godt igjen, sliter med både angst og depresjon, bipolar – ikke mange som ser det nei! Jeg er alltid blid, trener og går mye tur med hunden. Er i full jobb! For et år siden var jeg tilbake i full jobb etter 1 år sykemelding, den berømmelige veggen:) Er igjen litt på gal kurs. Med en arbeidsgiver og en sjef (ikke leder….he….he) som ikke har noen forståelse blir redsel en del av hverdagen. Det tar all min energi å gjennomføre en arbeidshverdag!
      Vi må ikke gi opp håpet om at det vil bli mer forståelse og aksept for de usynlige sykdommene og plagene etter hvert.

      1. Tusen takk for tilbakemelding. Mange sliter med forståelse ja. Det er å håpe at folk en dag blir nok opplyst. Ensomhet følger #usynligsyk og denne kan være verre enn selve sykdommen.
        Masse lykke til og aldri gi opp! ❤

    13. Utrolig viktig og flott skrevet!! Jeg er på listen din for å si det slik. Jeg sliter med å treffe mennesker i samme situasjon. Føler meg så ensom i kampen. Kanskje det er noen som har det slik og ønsker kontakt?

      1. Hei ❤ tusen hjertelig takk for det. ME er definitivt en sykdom som er #usynligsykdom
        Håper du står på og aldri gir opp. Det vil bli bedre den dagen folk forstår og aksepterer at noen kan se frisk ut, men likevel være syk ❤

      2. Hei Milla. Det finnes nok mange som er i samme situasjon som deg. Er det en ting jeg vet som terapeut så er det nettopp det.
        #usynligsykdom har mange ansikt. Håper noen vil ta kontakt med deg ❤ oppfordringen herved gitt!

    14. Det er supert at du setter fokus på det! Det er dessverre alt for få som prøver å forstå/vil forstå oss usynlige syke! Og det er vanskelig å være usynlig syk når man møter så mye fordommer fordi man ser frisk ut!
      Jeg er usynlig syk med både en psykisk diagnose men også en fysisk og den fysiske biten er av det sjeldne slaget og svært få har hørt om den! Og da er det ekstra vanskelig å skulle forklare seg, for sykdommen er ikke så lett og skjønne! Og nå er jeg i tillegg blitt ung ufør, da møtes jeg også med forskrekkelse og sorg, det til tross for at jeg ikke er lei meg over den uføretrygden i det hele tatt! (Har vært under nav i mange år og dermed er det bare godt å ha en stabil inntekt uten å måtte bekymre seg over om man har penger til mat og regninger)

      1. Hei K. Trist å høre så mange som møter fordommer. Mange sliter også med systemet og derfor er det ekstra godt å høre om dem som faktisk får god hjelp og trygghet gjennom systemet. NAV har mange utfordringer og har fått mye kritikk, men det sitter også MYE hode mennesker og kompetanse der. Det vet jeg.
        Masse lykke til til deg ❤

    15. Takk for at du sett ord på sånt. Sånne folk som deg gjer kanskje kvardagen for sånne som meg som ikkje er så åpne angåande sjukdommane mine enklare!
      Eg blir dømt opp opp og ned på alle kantar kvar dag fordi eg ikkje er i jobb, men er nokre gangar ute blandt folk.

      Det ein ikkje kan sjå på meg er at eg slit med kraftig angst, sosial angst og diverse andre psykiske lidelsar. Eg tør ikkje gå ut av huset aleine dessverre, men klare å holde ein god «fasade» ute blandt folk når eg har med meg nokon eg er trygg på. Det er eit forferdelig slit i kvardagen, og nokre dagar føle eg ikkje alltid livet er like lett å leve. Spesielt sånne dagar der folk må absolutt kommentere at eg er frisk nok til å shoppe ja, men ikkje frisk nok til å jobbe.. må jammen vere digg å vere ein navar.
      Kunne gjedd mykje for å vere sånn som «alle andre». Dessverre så trakk ikkje alle det lengste strået her i livet.

      Men glad det finst sånne mennesker som deg! Du gjorde dagen min litt betre i dag 🙂

    16. Takk for at du setter fokus på “usynlige diagnoser” <3
      Hva med KOLS – eller lungelidelser i det hele tatt?? De vises heller ikke, ikke før man må ta i litt for da høres det på pusten. Da mener "folk" man er enten for tykk eller i dårlig form. Uten O2-slange tilkoblet nesen, ser vi helt friske ut. Tenk at man kan gå på kafe, le og kose seg med venner med en slik diagnose. Ja da kan man sikkert jobbe også 😉

      1. Helt enig. Kols og lungelidelser er også en #usynligsykdom uansett så burde man kunne gå på kafe og ha det hyggelig uten å måtte forsvare seg. Stå på Bjørg!

    17. Flott innlegg til ettertanke, håper budskapet når fram til de som trenger å høre det ☺️

    18. Så godt skrevet. Takk for at du skriver et opplysende innlegg om dette som er så viktig. Hilsen ei som går masse for å holde kroppen gående 😊

      1. Takk for tilbakemelding!
        Så fint at du går mye. det er så viktig å holde kroppen vedlike enten det er gåing eller annet. Gåing er en super måte å få kropp og sjel til å finne ro, balanse og få musklene til å oppleve.
        willy

    19. Tusen Takk ❤️
      For meg som ikke er en av de som tør å rope høyest er dette et innlegg som får meg til å føle meg sett, hørt og akseptert.
      Så tusen hjertelig takk 🌹
      En annen misforståelse er vel kanskje at det er så lett å bli ufør i dag, men jeg må få lov å si jeg er ytterst uenig.
      Det er en lang tidkrevende prosess og er i noen tilfeller både dømmende og krenkende.
      For meg var reisen dit et liten reise til helvete og tilbake igjen.
      Psykologer, Nevrologer, fastleger, blodprøver, samtaler, fysiologiske tester, mentaltester, EEG’er, EKG’er.
      Så mange steder var det null forståelse og null empati og hente og urimelige krav ble stadig fremmet for å kartlegge meg.
      Og ikke snakk om økonomi, i denne perioden var hjelpen jeg fikk minimal og aldri kontinuerlig men oppstykket og uforutsigbart som ikke gjør situasjonen hverken enklere og det gir heller ingen følelse av trygghet.
      Nødvendige innkjøp som mat og medisiner ble en kamp, og med all usikkerheten ble helsen også stadig dårligere.

      Nå nesten 11 år etter at kampen min startet, har jeg fått lov å lande.
      Nå kan jeg endelig senke skuldrene og få lov til å jobbe med å utfordre meg selv i et tempo som jeg kan leve med uten å bli sengeliggende i dagesvis i etterkant.
      Jeg har EN person og takke for dette, hun skrev et lenger enn langt brev til tidligere behandlere og rette instanser, var en plog og et talerør for meg som i mine møter med de nødvendige autoritetene ble overkjørt, presset og ikke hørt.
      Hun reddet rett og slett livet mitt, for jeg selv var i ferd med å gi opp men hun både så, følte og forstod at det hastet.

      Så igjen, Takk, ❤️

      Det er så viktig å bli sett og forstått.
      Vi trenger det så inderlig!

      1. Tusen hjertelig takk for det 🙂 Mita!

        Jeg vet om flere som har opplevd det samme som du formidler. Inklusive meg selv. Det har heldigvis også vært flere som opplever det motsatte. I dag er det utrolig mange flinke og empatiske behandlere der ute, men fortsatt er det nok ymae opplevelser likevel.
        Jeg setter stor pris på de ordene du ytrer. Det å være åpen om sine opplevelser vet jeg hjelper mange. Man føler seg da ikke helt alene lenger.

        Håper du nå nyter dagene nå som du har landet litt. Ønsker deg all mulig lykke, og takk for at du deler dine opplevelser ❤

    20. Ja,jeg har en liste : PTSD siden -83.Dødfødsel i -83 og dødfødsel i -84.Fibromyalgi,artrose i alle ledd.Nå er hoftene svært vonde.Venter på time til operasjon i h.hofta i løpet av høsten.Vestibulær Schwannom (godartet svulst på balansenerven)Vært på Haukeland til gammmakniven.Alvorlig søvnapne,bruker CPAP -makin hver natt.Men har to voksne barn som jeg lever for.det holder meg oppe.Ellers så føler jeg meg mye psykisk sliten.Men har funnet en måte og leve med alt dette på.Men lette er det ikke.

    21. Godt og gjenkjennelig for mange som kommentarene over viser. Som IBD pasient med 50% stilling er nettopp aktiv livsførsel på gode dager grunnen til at jeg mestrer jobb og deltagelse i samfunnsliv og sosiale sammenhenger. Det er en balansegang for mange. En annen faktor er kanskje lite snakket om, nemlig «shift the pain “, det å trene kan gi såkalt god smerte som overdøver den daglige smerten mange kronikere og andre syke bærer på hver dag. Takk.

      1. Helt enig og tusen takk for tilbakemelding Paul B.
        Treningsgevinsten er blant annet det å få fokuset vekk fra det som til daglig gjør vondt. Dette er en spiral som er med på å snu en negativ trend i kroppen og hjernen.

    22. Fantastisk bra at du tar opp dette. Sier takk jeg for at du deler slike tanker og refleksjoner. Alt for mange folk der ute som synser og dømmer..

    23. # skulle fungert i kommentarfeltet. Veldig godt skrevet,og jeg skulle fått dette frem med endometriose også.
      En sykdom veldig veldig få vet om og som gjør veldig veldig veldig mange alvorlig syke.
      Jeg er nemlig en av dem.. ‘hei, jeg har ikke vært på jobb på 1 år før jeg har vondt i magen’ . Har tilogmed fått skulkestempel av tidligere sjef fordi det er lite snakk om endometriose. Da tør man jo ikke dra til butikken en gang.. husker det var forferdelig å bare hente posten inn ifall noen skulle se meg ute og se at jeg ser frisk ut!

      Tusen takk for god beskrivelse av usynlige syke.

    24. Hei Charlotte. Endometriose er også en usynlig sykdom. Listen er egentlig så lang som et vondt år. Prøv å vær stolt av deg selv og din evne til å gjøre lystbetonte aktiviteter. Dem som kikker og klager er ikke verdt å bruke noe tid på…
      Masse lykke til ❤

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg