Usynlig syk, eller synlig frisk?

 

 

Vi ser dem løpe på fjellet, vi ser dem shoppe på handlesenteret. De som ikke er i jobb, men som helst burde vært det. De er jo frisk, sier de. Klarer dem dette, ja så klarer de også og jobbe?

 

De ser i alle fall synlig frisk ut.

 

Eller er det egentlig usynlig syk?

 

Hva er egentlig forskjellen her?

 

Mange mennesker sliter med ulike sykdommer som man ikke kan se med det blotte øye. Og er det noe vi mennesker liker å snakke om , ja så er det været OG andres sykdommer. Eller deres åpenbare mangel på dette. Manglende kunnskap eller eget behov for å være aktuell kan være en av årsakene til at folk i tide og utide slenger ut tankeløse og sårende kommentarer om andres arbeidsevne eller deres åpenbare manglende deltakelse i ulike ting.

 

Hva er det som gjør at alle de som har denne slenge med leppa holdningen gjør dem i stand til å friskmelde andre mennesker kun med et blikk? Jammen er de flinke. Gi dem sporenstreks jobb som diagnostiske verktøy i et helseforetak, de vil jo potensielt spare samfunnet for milliardbeløp!

 

Her er en svært kort liste over sykdom du IKKE KAN SE!

  • Kreft
  • Psykisk sykdom
  • Revmatiske lidelser
  • Multippel sklerose
  • muskel – og skjelettlidelser
  • IBS
  • Migrene
  • Fibromyalgi

 

Som sagt er dette en SVÆRT KORT LISTE.

Ved første øyekast på denne listen så ser man at noen av disse kan være fra lette til svært alvorlige i gradering. Felles for disse diagnosene er også behovet for aktivitet. Mange av disse diagnosene vil også oppstå samtidig hos flere. Og fortsatt være usynlige for det blotte øye. Men legg gjerne merke til at en fellesnevner her er altså behovet for AKTIVITET, FOREBYGGING og SOSIAL DELTAKING.

 

Medisinen de med sykdommer av denne typen er altså det å kunne være i aktivitet, trene, gå på turer, gjøre lystbetonte aktiviteter og da så mye som mulig for å kunne dempe symptomer, men også ha en aktivitet som er tilpasset døgnrytme.

 

For mange vil det være avgjørende å få dagen til å gå rundt. Det å kunne energiøkonomisere vil ofte være av avgjørende betydning. Dette vil si at for å klare hele dagen bør man bruke kreftene i passelige doser og med høyest mulig trivselsfaktor. Altså meningsfulle aktiviteter som er egnet til å gi de som er syke mer energi i hverdagen.

 

SÅ er det sånn at mange argumenterer for at de kan gjøre det samme i jobbsituasjonen sin i stedet for å bli sykemeldt. Og her er jeg ikke uenig, såfremt det er mulig å få til en tilrettelegging av arbeidsplassen som er hensiktsmessig, samt at arbeidsplassen er et sted der man finner sosiale gleder og utvikling.

Men for mange som blir syke, så er det svært slitsomt å føle seg som en belastning i en jobb du ikke klarer å utføre til det fulle. Det gir altså potensielt en ekstra belastning som for mange legger stein til den byrden man allerede føler.

 

Uansett hvor du snur deg så blir dem med usynlige sykdommer stigmatisert i deler av samfunnet.  Dette er holdninger man ikke burde finne i dagens opplyste samfunn. Men det er jo bare å ta en titt i ulike kommentarfelt så skjønner man at man fortsatt har en lang vei å gå.

Uvitenhet er også en menneskerett, så det lever jeg godt med, men manglende forståelse og empati er jo holdninger man må motsi til det fulle.

 

Selv har jeg alltid vært åpen med tanke på egne vanskeligheter og dette har da også hjulpet meg mye. Andre klarer slett ikke å være så åpen og det må vi respektere. Uansett så har alle en soleklar plikt til å moderere sine kommentarer og vaske sine holdninger med tanke på det å se hvordan andre kan ha det eller ikke ha det. Det å være usynlig syk skal ikke føre til varig ufør, men behandles som alle andre synlige tilstander. Med empati, omsorg og forståelse. Det har vi en fordømt plikt til å gjøre hvis vi har alminnelig folkeskikk iboende i oss selv.

Så neste gang du ser en tilsynelatende frisk og oppegående person på dagtid klatre i fjellet, svømme i havet, reise på sydenferie, eller shoppe på handlesenteret, så husk på at det pokker ikke er alt du vet. For alt du vet er reisen til syden AVGJØRENDE for personer med revmatiske lidelser. For alt du vet så er turen på handlesenteret foreskrevet av psykolog for å utfordre sin sosiale eller generaliserte angst, for alt du vet så er personen som du ser på fjellet ute på livsnødvendige treningsturer i forbindelse med kreftsykdom, enten det er forebyggende , styrkende eller rehabiliterende. neste gang du du ser en person på joggetur så vet du ikke om dette er et ledd i prosessen med å komme tilbake i jobb etter muskel – og skjelettlidelser. Du vet ikke, så da er det vel ingen grunn til å slenge med leppa heller, er det vel?

 

Ta vare på dine medmennesker. Forstå at det er mange ulike grunner til at noen blir syke og fortsatt gjør ting som man ikke forbinder med det å være borte fra jobb. Det finnes grunner til at at folk blir sykmeldt og det er mellom legen din og deg. Ikke forståsegpåere med overnaturlige evner som kan “se” at andre er friske.

Pass på hva dere sier og hvilke holdninger dere forfekter til deres omgivelser. Vi har et ansvar for ikke å  øke belastningen det er å ikke være synlig frisk.

 

Selv om man tilsynelatende er synlig frisk, er det altså godt mulig at man er usynlig syk.

 

12 kommentarer
    1. Helt sant. Jeg har lavt stoffskifte og legger jeg på for mye belastning, blir jeg syk. Derfor må jeg porsjonere ut kreftene, for mye, så pang satt tilbake i måneder. Men folk ser ikke de dårlige dagene, kun de gode 🙂

      1. Hei og takk for kommentar. Det er svært viktig å kunne energiøkonomisere og finne riktig aktivitetsbalanse i hverdagen. Skulle ønske at alle kunne se dette…
        Ønsker deg alt godt

    2. Hehe, av de 8 punktene har jeg 5… pluss noen til. Kreft, psykisk lidelse og MS har jeg ikke. Forstadium til kreft har jeg hatt og er behandlet for. Lenge siden, det. En av diagnosene ødelegger kroppen litt etter litt, og jeg er blitt verre enn jeg var i flere år, så det stemmer nok, det som står om den syka. Summen av diagnoser gir slitsom hverdag, men det kunne jo vært verre. Jeg gir blanke i hva folk tror. Du er så sprek, sier de når jeg går og går. Jeg finnes ikke sprek, hvert skritt gjør drittvondt, og jeg har kronisk utmattelse, men det ser ingen. Om jeg ikke går og bruker kroppen , så blir jeg bare verre. Jeg prøver unngå mest mulig smertestillende tabletter, for jeg tror ikke det er bra for kroppen i det lange løp. Så da går jeg heller. Gjerne midt på natten. Det har jeg faktisk gjort dann og vann med migreneanfall.

      De som hyler høyt om jobbing, er vel kanskje de samme som ikke gir jobb til vrak. Man skal ha folk som takler et hektisk miljø. Og ingen kan leve av å jobbe en halv dag i uken, eller noe slikt, om det er det man har krefter til. Jeg vet om en dame mye yngre enn meg som fremstår som både blid, sprek og hele pakka. Men jeg vet at hun sliter med en drøss ting, både fysiske og psykiske. Folk må slutte å innbille seg så mye…
      Jeg er kanskje heldigere som er såpass gammel og ufør. Mistenker at det er verre for dem som blir ufør i ung alder, at de blir uglesett mer. Jeg har hatt mitt yrkesliv.

      1. Hei og takk for hyggelig kommentar. Du peker på en rekke viktige ting her og det er jo slik at vi som har vært ute en vinternatt før faktisk kan komme til et metningspunkt.Et punkt der man kan fristes til å gi opp. Det er nok som du sier mye verre for dem som er unge og blir rammet av sykdom. Uansett så skal man ikke behøve å forsvare seg mot sykdom bare fordi andre ikke kan se den. Spesielt kan man ikke la være å ta medisin som aktivitet og livsglede jo er bare fordi vi skal være redd for hva andre mener og sier. Og la det være helt klart, at ofte så hjelper det ikke å jobbe. Spesielt ikke hvis jobben er en stor del av problemet.

    3. Godt oppsummert! Og du har et viktig poeng: usynlig syk eller synlig frisk? Jeg, som liker å se ting fra den mer positive side, liker dette med synlig frisk. Jeg liker å være synlig frisk. Liker ikke å skille meg så mye ut og føler meg faktisk ikke syk hele tiden. Og det tror jeg er viktig for vår hverdag og vår mestring. Å få lov til å kjenne seg `frisk`. Det gir meg et løft!

    4. Takk for deling og fine ord Marleen. Jeg setter stor pris på det.
      Er forøvrig enig i at det er bedre å være synlig frisk selv om man er usynlig syk. Der er jo ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det 🙂

    5. Snakket senest om det i dag med sjefen.. hun har sine diagnoser og jeg har 2x revma og 2x psykisk. 80% about tiden er alt bra og jeg smiler, men som de av oss som har depresjon vet så kommer det tilbake. Så man bygger seg opp slik at man er forberedt.
      Det mest irriterende er å bli møtt med at du ser jo bra ut og er jo så hyggelig, det er jo ikke noe feil med deg..
      Vurderer å ikke dusje og å skaffe meg noen triste klær til neste gang jeg må møte noen som har en vurdering de trenger å gjøre.

      1. Hahahaha, ja vet du, det tenker jeg også av og til. Usynlig sykdom er jo nettopp det, usynlig. Derfor er åpenhet en ting jeg setter høyt. Med åpenhet kan man håpe på større forståelse og aksept.
        Ønsker deg alt godt!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg