Usynlig sykdom

 

all rights reserved
Copyright willy marthinussen

Du kan ikke se hva hjertet mitt ser

Du bare peker, fordømmer og ler

Når du ikke kan se at dine sylskarpe piler

Gjør at tro, håp og selvtillit tviler

Du ler og håner dem som ikke jobber

Forteller alle hvor late de er

Du forstår ikke at du er en mobber

At for noen kanskje slutten er nær

Her jeg går på min tur i dag

Ser jeg tomt på andre som løper

Da kjenner jeg på ubehag

For at sykdommen i meg intet røper

Jeg er så lei av at så mange er blinde

For andres smerter som de ikke kan se

For deres sinn de ønsker å binde

Når en ikke lengre kan smile og le

Så her går jeg da en tidlig søndags morgen

Og ser bakken foran som et stup

Men bygdedyret elsker sorgen

Og ser min lidelse som et scoop

Du ser ikke at andres sinn kan være myk

I din forakt for andres situasjon

Du ser ikke dem som er usynlig syk

Der du står som et allvitende ikon

Du velger å se på de svake

Som slammet som synker til bunn

Så lenge du får mele din kake

Sprer du gjerne gift fra din munn

Jeg skulle ønske de som bestemmer

Ja ikke de på mellomnivå

Var de første som delte ut klemmer

Var de første til og forstå

Men slik er ikke makten skrudd sammen

Til det er kravene viktigst

Her skjæres alle under samme kammen

Uten at det nødvendigvis er riktigst

Så ligger jeg her i mørket

Under dynen som skjuler min sorg

Og kjenner på livsgledens tørke

Her i angstbyens ensomme torg

Kan hende det kommer nye  tider

Der du og får vandre på den vei

Der usynlig syke lider

og den usynlige syke er deg

2 kommentarer
    1. Ja, sånn kan det føles ,har vært usynlig syk selv ,var vondt å hele tiden skulle forklare,forsvare osv , “du ser jo så godt” ergo er du ikke syk ,da lider du ikke ,da er du ikke på selvmordets rand ,noe jeg var . Er ikke det i dag , heldigvis . Møtte ei godt voksen dame her om dagen, fortalte at en jeg er veldig glad i er blitt psykisk syk, fortalte at jeg fulgte opp denne personen, hun sa “jammen han er da voksen” . Jo ,sa jeg , men om du er 20,30 eller 40 år spiller vel ingen rolle, denne personen er alvorlig syk ” . Er det så vanskelig å forstå? Må jeg ha knekt min egen rygg ,bein osv for å forstå at det kan være til hinder, at det kan gjøre vondt ? Er det noen som mangler empati helt ? Kjenner jeg blir litt “redd” og forundret over av at noen ikke kan føle MED . Vise omsorg ,litt støtte ! Uansett et fint dikt og viktig tema . Takk

    2. Tusen takk for fint innlegg med dine opplevelser. Ingen skal måtte gå rundt og forsvare seg fra sykdom. Man skal møte støtte og empati. Noen ganger er dette ikke mulig fordi verden dessverre er full av mennesker som har falt ned i det store kunnskapshullet.
      Noen ganger er det fristende å gi opp fordi døren alltid virker å være lukket, men de som er tålmodige bør vente på at den åpnes som den alltid vil gjøre. Det er så dumt å ikke være tilstede når det skjer, liksom som Carol King en en gang skal ha sagt..
      Ønsker deg en fin Søndag

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg