Kronisk eller langvarig sykdom innebærer for de fleste at livet endres helt. Det å leve med dette påvirker ikke bare en selv og sin kropp, men også i høyeste grad psyken.
Mange sliter med skam og dårlig samvittighet i tillegg til kroppslige faktorer. Psykiske lidelser i tillegg til kroniske og alvorlig sykdom kan til og med forverre symptomene som ligger i bunn.
Svært mange kjemper seg igjennom dette og lever en daglig kamp mot smerter, psyke og relasjonsmessige utfordringer da det ofte er svært lange ventelister for såkalt ikke akutt psykisk behandling.
Mange blir i tillegg aldri tilbudt hjelp for psyken. Det synes som om det dessverre eksisterer et stort gap mellom psyke og soma i den praktiske verden i helsevesenet.
En helhetlig tilnærming og forståelse er dessverre ikke nok. Det må handling til som viser seg i praksis og som umiddelbart ivaretar forebyggende tiltak for dem som trenger dette. Praktiske tiltak og rask tidlig intervensjon er også for lite dersom det ikke arbeides tverrfaglig, tverretatlig og gis ressurser til dette gjennom tverrpolitisk enighet.
Vi har et ansvar for våre medmennesker! Willy Marthinussen Hypnoterapeut og livscoach
Et levende menneske. En kvinne født i en tid der det ikke skulle mye til før religiøse ledere og øvrighet fikk morderlysten over seg. En annerledes kvinne. Hun ble et av mange offer for hekseprosessene i Finnmark. Hekseprosessene er heldigvis over i den forstand at de virkelige flammene er slukket. De er erstattet av en ny type flammer. en type som har potensielt like mye skadepotensiale som 1600 tallets virkelige bål.
Flammene i dag tennes av de moderne svovelpredikanter og religiøse miljøer gjennom psykisk negativ påvirkning, hatretorikk og kunnskapsløse ytringer der troen trumfer all vitenskap, sunn fornuft og empati for de som ansees som annerledes.
Det er lett å forestille seg at utfrysing, utstøting, og trusler der det antydes at frafalne og ikke troende vil lide grusomme skjebner i helvetes varme ild, kan føre til tunge angst og depresjonslidelser. Er ikke dette da mye likt de bål som ble tent for Maren og andre kvinner og menn?
Psykisk uhelse preger ofte dem som forlater strenge konservative religiøse samfunn. Disse miljøene tegner ofte sterke indre fiendebilder der det er det onde mot det gode, det moralske mot det umoralske, fordervelse og helvetes pinsler mot kjærlighet og tilhørighet. Dette sørger for å opprettholde indre justis og orden der man lett kan forstå hvor ekstremt vanskelig det er å velge et liv utenfor. Psykiske vansker og uhelse påført på så mange ulike områder at enkeltmennesker skal være veldig sterk for å stå i dette.
Staten er etter min mening en viktig aktør i kampen for å ivareta mennesker mot psykisk bålbrenning i disse religiøse og heldigvis marginale miljøer. Hvorfor er det da så viktig å kunne gi statsstøtte til samfunn og religiøse ledere og talsmenn som opprettholder utfrysing, sosial kontroll og manipulasjon ved trusler om fordømmelse? Er ikke det å gi økonomisk støtte til en overbevisning om at det er rett å forfekte et syn der fordommer og dårlig skjulte trusler om fortapelse truer enkeltindividers psykiske helse?
Er det dette vi vil i et moderne og åpent samfunn der fellesskap, kjærlighet og aksept for alle skal være naturlig?
Disse marginale ultrakonservative miljøene er heldigvis nettopp det. Marginale. De aller fleste kristne forholder seg til den nye verden og et verdensbilde som tillater å respektere alle mennesker uansett legning og hvordan man velger å leve i sitt eget liv. Jeg tror selv på kjærligheten til alle mennesker og har selvsagt ingen fordommer mot andre sin tro uansett hvilken retning den har. Jeg har imidlertid svært mye imot dobbeltmoralen i budskap fra disse som forfekter en tro der bålbrenning anno 2021 fortsatt eksisterer. Jeg har svært mye imot det hatet disse miljøene har mot ulike typer legninger. Miljøer der de sier at de elsker mennesket, men hater praktiseringen av kjærlighet mellom samme kjønn. Dette dobbeltmoralske og middelalderske tankesettet overføres i tillegg til uskyldige barn i deres egne skole og utdanningsmiljøer, innad i familiene og i alle sosiale møter og forsamlinger der denne gjengen regelmessig møtes.
Så skal den som er født med en annen legning da også “repareres” med homoterapi og dårlig skjulte trusler om evig fortapelse. Hva annet enn psykisk bålbrenning er dette? Svovelpredikantene og deres trofaste vedsankere skjønner tydeligvis ikke hva dette kan gjøre av skade på mennesker. Medmennesker. Vi hører om mennesker som tar sitt eget liv som følge av svovelpredikantenes fyrstikker. Burde ikke dette kvalifisere til økt fokus fra staten slik at denne type skadeverk ikke fant sted?
Folk må få ha den troen de vil og mene hva de vil, men det mange vil mene er konsekvensene av svovelpredikanters og marginale trosmiljøers meninger, nemlig en type psykisk vold gjennom mobbing, trusler, og utfrysing. Dette hører ikke hjemme i et moderne og inkluderende samfunn etter min oppfatning. Det er heller ikke riktig å gi statstøtte til slik virksomhet etter min mening.
Selv hevder disse miljøene at de følger bibelen. Eller mer riktig deres egen og andres fortolkninger av disse tekstene. Selv sier dem at vi må slutte å trekke paralleller til 15 og 16 hundretallets virkelige drap via bålbrenning, der blant annet min ane, Maren ble tatt av dage i hekseprosessene i Finnmark. Men selv har de ingen problemer med å trekke sine egne argumenter tilbake med flere tusen år i skrifter som beviselig er redigert av utallige prester opp igjennom tidene. Utallige holdninger og personlige meninger i den tid de ble skrevet i har ført til at i fjær muligens har blitt til en million høns. Jeg har vanskelig for å se at dette holder som evidens og grunnlag for å fordømme andre mennesker i 2021.
Staten bør ha en gjennomgang av hva de velger å gi støtte til etter min mening. Staten bør snarest skjerpe inn straff og sanksjoner mot miljøer som driver psykisk bålbrenning, fordømmelse og det mange vil mene er manipulasjon av sine medlemmer i disse marginale miljøene. Når man yter statsstøtte til ulike religiøse samfunn bør det være et helt klart krav om å sette makt bak pengene i form av en viss sanksjonsmulighet mot konservative samfunn som bedriver psykisk avstraffelse og mobbing mot det dem ikke liker.
Og det er også på høy tid at disse konservative ekstremister innen religiøse kirkelige samfunn blir satt til veggs av sine egne. Det er etter min mening på høy tid at miljøene selv tar et grundig oppgjør med sine religiøse ledere som fortsatt forkynner hat, mobbing, fordømmelse, manipulasjon gjennom dårlig skjulte trusler om helvete og hvor fælt resten av vårt umoralske og fordervede samfunn er. Ta et oppgjør med tankegods som har potensiale til å drive mennesker inn i ytterste fortvilelse. Noen av dem kan ende opp med å ta sitt eget liv.
I et samfunn der vi stadig oftere ser hvor hardt debatt og meningsklimaet er og der ytringsfrihet ofte kan misforståes som retten til å tråkke på andre på grunn av hudfarge, legning eller funksjonsnedsettelse, altså i ytringsfrihetens navn, er det på høy tid at vi tar et oppgjør med dem som sprer hat, mobbing og påfører våre medmennesker psykiske lidelser.
Hatet og fordømmelsene som boblet til overflaten rundt diskusjonen om regnbueflagg i offentlig regi eller på idrettsarenaer, viser at kjærlighet til andre mennesker når legningen er “feil”, er ikke eksisterende. Svovelpredikanter og deres følgere løper rett til tastaturet og fordømmer som om fyrstikker og vedkubber allerede var samlet inn og klar til å tenne på. Det er en skam at det gis statsstøtte til slike miljøer uten at helt klare og tydelige krav og tettere oppfølging av disse kravene. Jeg skal tillate meg å lefle litt med troen selv. Troen på at det nok ikke er de fordømte som sendes til helvete på den siste dagen, men heller de fordømmende…
Man merker det i luften. Sommeren har langsomt seget ut av omgivelsene. Luften kjennes friskere, fortsatt varm, men friskere. Man går ut på terrassen og merker at noe er i ferd med å skje. I luften som man trekker dypt ned i lungene finnes molekyler av en endret årstid.
Luften over en fylles av fugler i flokk. Der de før fløy til hver sin kant for å lete etter den store kjærligheten, fylles nå altså luften av små og store vinger som i flokk samles for å fly mot sør. Mot evig sommer.
Mens jeg løfter blikket mot himmelen og lukker øynene kan jeg føle livet, øyeblikket og tiden står på en måte litt stille i et slik sekund. Der all verdens nyheter, vansker og rusk forsvinner ut i et tomrom som ikke eksisterer. Et lite intenst øyeblikk av total meditativ stillhet. Og jeg vet hva som er på vei. Følelsen av dråpene som faller fra skyer som leker stille i himmelhvelvingen over meg. Først små og lekent, med kitlende lekenhet treffer de pannen min. De synes sikkert det er moro å fly høyt der oppe bare for å sikte seg inn mot panneblinken min. Suse gjennom luften bare for å eksplodere i barnslig fryd når de treffer. Deres fryd får meg til å trekke på smilebåndet. Deres lekenhet vekker de litt større dråpene. De vil også være med på denne dansen mot panneblinken. Med stor fart sikter de seg inn og suser selvsikkert mot meg. Store tunge og vakre som en million små diamanter treffer de meg. Også de eksploderer i frydefullt fossefall over meg. Regnets diamanter og livgivende egenskap skyller over meg som gledesdråper og gir nytt liv til alt det treffer.
Hvis vi bare kunne nyte denne egenskapen i større grad. La regnet være livgiver og ikke egnet til depresjoner og smerter i leddene. La oss heller hylle det som skjer. Fordi jeg selv kjenner at regnet gir også liv. Jeg vil rette min positivitet mot godt gammeldags drittvær. Jeg vil føle regnet vaske vekk negativitet og skylle over meg som bølgene fra sommeren også gjorde. Jeg vil gi denne sommerens positive følelser også til de samme dråpene fordi de er også av samme opphav.
Jeg løfter ansiktet og tar imot alle dråpene med barnslig glede. Jeg kan kjenne at kroppen fylles med kaldt og friskt vann og jeg kan ikke unngå å tenke på hvor heldige vi er som har vann, rent friskt vann som faller ned og beriker vår tilværelse og gir oss muligheten til å leve våre liv. Som gir oss mat og livgivende tilførsel av væske. Jeg lar meg selv bli stående lenge under dette rennende vannet fra himmelen. Gjennomvåt kjenner jeg kulden fra en ny årstid tre inn i omgivelsene mine og gi meg en forsmak på høsten. En tid der skogens trær langsomt kler av seg og skifter til et mer passende antrekk. Fra grønt til en mer fargerik kolleksjon fra verdens fremste designer, nemlig Moder jord.
Så mens jeg trekker pusten dypt igjen og husker på at denne luften faktisk er fylt med fred og ro tross alle vansker som finnes der ute, så går jeg inn i huset og setter kaffen på. Vel under teppet her i sofaen senker roen seg i kroppen. Smaken av nytrukken kaffe erstatter regnets våte litt kalde følelse med en ny type varme. En varme som forteller om bris fra en sommer som har vært god. Der opplevelser og fønvind har blandet seg i skjønn forening. Der sommerens varme og gode følelser har fylt meg med glede, livsmot og styrke til å kunne gi. Til å kunne få. Til å kunne bringe meg videre på den reisen hvert sekund, hvert minutt, timer, dager og år som livet består av. Styrke til å kunne møte alt som livet måtte finne på å kaste mot meg med positivitet og arrogant styrke. Med å møte dette livet med en glede og evne til å akseptere. Med å klare å være meg, selv om klesdrakten skifter som årstiden forandres. Der mine klær er mitt humør, der mitt humør er fargerikt nok til å skape begeistring og glede til alle jeg møter på min vei. Der de som møter meg med negativitet, fordommer og dritt, bare kan viftes vekk med hånden like lett som vinden blåser vekk løvet fra trærne om høsten.
Så da sitter jeg her da, under teppe på sofaen med en kopp god varm kaffe og skriver dagens blogginnlegg om livet, årstider, følelser og lengsel. Om gleder og sorger og om litt av ditt og litt av datt. Ute faller regnet tungt ned og jeg kan se på de lekende dråpene og glede meg over at jeg er her, nå i livet.
I dag er jeg frisk. Eller kanskje jeg er syk. Hvor går egentlig grensen når jeg ikke føler meg kroppslig syk? Er det slik at vi må føle smerte eller kroppslig ubehag for å bli definert som syk? Er det kanskje slik at man ikke er frisk før man er litt syk?
Det å være syk krever en diagnose, men ikke alle har en diagnose. Da er man ikke syk, men opplever seg selv som dårlig, vil kanskje noen si? Og akkurat her ligger det ofte kime til misforståelser. Det å ikke ha en diagnose ekskluderer deg ikke fra å være syk, men det er DIN EGEN OPPLEVELSE av hvordan du har det, som definerer om du føler deg syk eller ikke.
Her ligger det en vesensforskjell.
Det man ikke kan se eksisterer ikke, vil noen påstå. Typisk er det å ha vondt i musklene av ulike årsaker. Dette vises ofte ikke på bildediagnostikk, og da eksisterer det liksom ikke. Men, for dem som kjenner smertene så er OPPLEVELSEN av å være syk høyst reell.
Denne lille, men svært betydelige forskjellen i forståelse, kan føre mennesker ut i en permanent sykdom. Og da fordi det er TILLEGGSSYKDOM som oppstår på grunn av manglende forståelse fra ulike hold.
Det å ikke bli trodd når man sliter kan i tillegg til dine muskel – og skjelettlidelser for eksempel gi så stor belastning hos noen at de også utvikler psykiske lidelser. Angst og depresjon er for eksempel svært vanlige følgetilstander for dem med fibromyalgi.
Så kjære leger, helsepersonell, pårørende og offentlige instanser. Ikke bidra til økt sykdom ved å ikke ta hensyn til OPPLEVD TILSTAND. Ikke legg stein til byrden bare fordi blodprøver, bildediagnostikk og andre tester ikke viser klare svar, men se på mennesket. Ikke på teknikaliteter.
Man må forstå at mennesket er komplekst. Man må forstå at det finnes mange ulike komponenter i det å være syk. Alt fra sosioøkonomiske forhold til miljøfaktorer og psykososiale forhold, til diffuse smerter og tilstander som ikke nødvendigvis kan forklares med noe som teknikk viser.
Vi må sørge for å ta på alvor menneskers opplevde tilstand. Hvis vi ikke gjør det, ja så er faren stor for at vi bidrar til flere diagnoser. Som da altså får følger for menneskers liv, omgivelser, arbeidsevne og behovet for hjelp hos det offentlige. Vi skaper med andre ord en ond sirkel der absolutt ALLE TAPER.
La folk få lov til å være sykt frisk, fordi man er ikke helt frisk før man er litt syk.
Hallo alle gode mennesker. Dagens innlegg inneholder reklame// Ta en tur innom sponsorene mine for hyggelige og flott tilbud. Klikk dere inn på bildene over!
I en rekke innlegg her på bloggen har jeg hatt et særlig fokus på lidelser og diagnoser som kommer under det vi kaller #usynligsyk. #Usynligsykdom er et mye større problem for svært mange, enn selve sykdommen, da stigmaet rundt tilstander som man ikke kan se med det blotte øyet er stort og fører ofte til at folk får sterkere symptomer, økt smerte, og dårligere psykisk helse.
Listen over #usynligesykdommer er lang som et vondt år og mange har bedt meg om å nevne spesifikt ulike sykdommer.
Jeg vil skrive mange flere innlegg fremover der de ulike diagnosene vil bli tatt opp, samt gi gode råd om hvordan man kan takle dem bedre. I dag vil jeg starte med Fibromyalgi.
Fremover vil jeg ta opp:
#/CFS/ME
#Kreft
#IBS
#Aspergers/autismelidelser
#Psykiske lidelser
#Muskel – Og skjelettlidelser
#Ryggsmerter
#Metabolsk Syndrom
#Lipødem
Listen er svært lang og dere må gjerne gi meg tilbakemeldinger om spesifikke ting som bør nevnes og gis faglige råd om fra ergoterapeuten. Her kan man også få råd om hvilke rettigheter man har innen hjelpemidler som NAV yter støtte til opp mot din tilstand. Det er mange hjelpemidler som kan være aktuelle for at hverdagen din kan bli lettere.
I dag ønsker jeg å rette fokus på FIBROMYALGI.
Trening og aktivitet er et av flere viktige våpen mot denne diagnosen. Norsk Helseinformatikk beskriver den kort som
«Fibromyalgi er kjennetegnet ved kroniske muskelsmerter med varighet i minst 3 måneder. Tilstanden blir ofte mer plagsom med tiden, og mange av pasientene kan fortelle om plager allerede fra tidlig ungdom. De fleste som får diagnosen merker en stadig forverring av tilstanden, og opplever at det er blitt tungt å leve med smertene.»
Svært mange har denne tilstanden med store plager som gjør ens hverdag smertefull og til og med ufør i mange tilfeller.
Det finnes ikke noe entydig svar på hva som gjør at noen får fibromyalgi. Tidligere var det vanlig at mange oppfattet dette som en angst eller psykisk relatert sykdom. I dag vet man imidlertid bedre. Det er i dag konsensus om at fibromyalgi er en forstyrrelse i sentralnervesystemets regulering av smerte. Altså litt enklere forklart, at der andre får vondt av noe, der får personer med fibromyalgi vondere.
Så hva gjør man med dette?
Det er lett å tenke seg til at medikamentell behandling er en hovedbehandling. Tradisjonelle smertemedikamenter har imidlertid ikke vist seg å ha noe særlig god effekt. Slik at blandingsbehandlinger der man endrer livsstil, lærer å leve med smerter, enkelte smertestillende medikamenter og sist men ikke minst, fysisk aktivitet, har vist seg å kunne gi mennesker med fibromyalgi best mulig hverdag.
Fysisk aktivitet er den behandlingsformen som gjennom studier har hatt størst effekt på flest.
Det å øke sin kunnskap om at fibromyalgien ikke er ødeleggende for kroppen, men mer som en kronisk smerteopplevelse, kan hjelpe på mange. Kunnskap om egen sykdom er viktig og det finnes mange gode ressurser der ute på nettet om dette temaet.
Fysisk aktivitet er viktig ved mange sykdommer og tilstander. Dette vet vi med sikkerhet og jeg har gjennom mange års erfaring med fysisk aktivitet og aktivitetsanalyser som jo utgjør selve grunnstammen i ergoterapifaget, erfart at fysisk aktivitet og trening har effekt. Og da også gjerne i sammen med andre behandlingsformer som meditasjon, yoga og liknende. Det mange imidlertid gjør feil her er å kontakte hjelp som ikke uten videre har den kompetansen som kreves for å balansere dette.
Ergoterapeuter og fysioterapeuter som har arbeidet med disse problemstillingene over tid, er gjerne de som er best kvalifisert til å balansere aktivitetsnivået hos mennesker med Fibromyalgi.
Ergoterapeuter har gjennom sin utdanning særlig fokus på balansen mellom aktivitet og hvile, noe som er essensielt i tilnærmingen til ulike smerteproblematikker og tilstander som for eksempel Fibromyalgi. Gjennom spesifikke kartleggingsmetoder og spesifikk tilnærming til det å finne lystbetonte og balanserte treningsaktiviteter kan vi som ergoterapeuter finne de individuelle små, men viktige forskjellene som gir en riktig og avbalansert aktivitet. Det er altså ikke bare å gunne på. Slik at når du leter etter #coacher og motivatorer så bør du finne folk som har de grunnleggende kvalifikasjoner utover kun treningskunnskap og kunnskap om kosthold.
Når man har Fibromyalgi er det å anbefale trening som gir bedre kondisjon.
Når kondisen blir bedre, får man større overskudd og en større muskelmasse gjør hverdagen enklere. Kondisjonstrening vil også gi en følelse av mestring som igjen er med å redusere smerter. Lett til moderat kondisjonstrening er å foretrekke. Aktivitet og trening med såkalt eksplosivitet er ikke å anbefale. Dette kan være ballspill, løping med høy intensitet og trening der muskler og ledd får høy belastning.
Uansett er det viktig å ikke isolere seg, men søke den hjelpen man trenger for å kunne være både sosialt aktiv og i en riktig #aktivitetsbalanse. Og heldigvis er tiden da en ergoterapeut kun ble sett på som formidler av hjelpemidler definitivt over!
Ønsker dere alle en fin og fredfull dag i kjærlighetens tegn.