Når man ikke kan se før en lukker sine øyne
Når man ikke kan høre før stillheten rår
Når man ikke kan snakke før munnen er lukket
Når man ikke kan puste før det er vår
Når man ikke kan trylle fordi trolldom er brutt
Når man ikke kan le før klovnen er død
Når man ikke kan gråte før livet er slutt
Når man ikke kan spise før korn blir til brød
Når den blinde kan puste og føle seg vel
fordi han ser med hender som varmer
Først da kan den blinde være seg selv
og stå fast selv om alt rundt ham larmer
Den blinde klovnen er mett av dage
han orker ikke mer larm
Når tårene renner i Moder jords hage
og klovnen sprer latter så lett og så varm
Da kommer vinder forsiktig og vage
Og tar den blinde klovnens arm
Så fint skrevet. Du har skrevet det selv? 🙂 Dikt er en fin form å uttrykke seg på 🙂
Hei og tusen takk 🙂
Ja diktet er mitt helt og holdent. Fotokunsten i bildet også. Jeg liker å utrykke meg med ord og bilder. Mye derfor jeg startet og blogge også.
Ha en flott dag 🙂
Dette likte jeg veldig godt! Både diktet og bildet. Hvordan har du eksponert for å få til bildet?
Det er godt å se menn skrive om følelser. Veldig bra!
Hei og takk for det Øyvind. Jeg har arbeidet med billedkunst i mange år og skapt et uttrykk som dette. Det innebærer både fotografi og digital kunst i en mixed media teknikk. Hovedtyngden er fotografi.
Dikt og poesi kommer som en følge av følelser som du forstår. Det er for meg godt å kunne vise følelser og jeg er også overbevist om at menn trenger å kunne få uttrykke følelser. De som kan og tør dette er modige og jeg heier på det!