Når man ikke kan se før en lukker sine øyne
Når man ikke kan høre før stillheten rår
Når man ikke kan snakke før munnen er lukket
Når man ikke kan puste før det er vår
Når man ikke kan trylle fordi trolldom er brutt
Når man ikke kan le før klovnen er død
Når man ikke kan gråte før livet er slutt
Når man ikke kan spise før korn blir til brød
Når den blinde kan puste og føle seg vel
fordi han ser med hender som varmer
Først da kan den blinde være seg selv
og stå fast selv om alt rundt ham larmer
Den blinde klovnen er mett av dage
han orker ikke mer larm
Når tårene renner i Moder jords hage
og klovnen sprer latter så lett og så varm
Da kommer vinder forsiktig og vage
Og tar den blinde klovnens arm
