Sannheten om 10 000 skritt om dagen

 

Er du en av dem som virkelig sliter med å få skritt telleren til å gå over 10.000 skritt hver eneste dag? Til og med det å nå 3000 skritt er vanskelig, liksom? Man kan klare det innimellom, men hallo HVER ENESTE DAG??
Fakarten ikke riktig klok de som fant på dette.

Men hvem var det nå egentlig som faktisk fant på dette? Du vil nok bli forbauset over å høre hvor dette tallet egentlig kommer i fra.
Tallet kommer fra Japan i det herrens år 1964 da et Japansk firma lanserte en skritt teller som skulle bidra til å øke bevisstheten til bedre helse hos folk flest.

Dingsen ble kalt Manpo – Kei.
Manpo betyr skritt og kei betyr måler.

Bakgrunnen var at forskeren Dr Yoshiro Hatano mente at hvis inaktive Japanere økte sine skritt fra 4000 i snitt hver dag til 10000 så ville man forbrenne inntil 500kcal mer hver dag.

Dette ble en markedsførings suksess og 10000 skritt for dagen var født.

Men, holder dette mål i 2018?

Det er helt sikkert at å gå 10000 skritt for dagen er sunt. Ingen tvil om det. Men som jeg har skrevet om før så er det svært vanskelig å opprettholde et så stort antall skritt daglig. Det er nå en ting. Det som er verre er at folk blir lurt til å tro at dette er nok for å komme seg i bedre form eller å gå ned i vekt.

Selvsagt er det fint hvis man regulerer kosten og samtidig går 10000 for dagen resten av livet, men for de fleste er dette et urealistisk mål. Desssuten er 10000 skritt også litt for lite hvis man skal ha god effekt av gåingen. Her bør man egentlig opp i minst 15000 skritt hvis det skal monne. Så det gjorde det plutselig enda vanskeligere, ikke sant?

Sannheten om de titusen skrittene er at det i beste fall forhindrer ytterligere forfall. I beste fall får man fine turer ute som er flott og helseforbedrende i seg selv. Men altså den helt store helsegevinsten oppnår du altså ikke. Og mest fordi dette er vanskelig å opprettholde over tid. Og fordi det ikke er nok altså.

Så hva gjør man? Bare å kaste skrittelleren?

Nei selvsagt ikke. Bruk gjerne skritteller for å se hvor lite du har gått. Slik at du kan holde oversikt over det totale antall skritt. Slik at du kan motivere deg selv til å være mest mulig aktiv. Det er ikke dermed sagt at du må ha noen mål, men la målet være å gå så mye som mulig hver dag.

Jeg selv har skiftet ut ti tusen skritt om dagen, med så mange som mulig om dagen. I tillegg så gjør jeg små økter med HIIT trening så ofte som mulig i løpet av uken. Her er mitt eneste mål å nå makspuls så ofte og lenge som mulig. Dette har effekt!

Dette gir forbedring av kondisjon og muskler. Og gir mye større effekt og helsegevinst enn 10000 skritt for dagen.

100 sekunder med intens trening er faktisk noe jeg selv foretrekker. Jeg liker også å løpe lengre turer samt at jeg er så hverdagsaktiv som mulig. Det gir meg frihet til ikke å måtte skyndte meg for å nå de forbanna 10000 skrittene.

Ønsker alle en fantastisk helg!!

Mvh willy

 

 

 

 

 

Ergoterapeut i folkehelse og som personlige trenere

Hei alle gode mennesker. Jeg ville med denne kategorien og dette innlegget forklare ørlite granne hva det egentlig jeg er utdannet som, hva det innebærer av kompetanse, og hva jeg altså da jobber med til dagen.

Jeg har i tillegg til utdannelsen som ergoterapeut også videreutdanning innen helsefremmende og rehabiliterende arbeid, kurs innen motivasjon, helsepedagogikk, og mange års erfaring som leder av frislivssentral.

Men hva er egentlig tanken bak ergoterapi? Og hva er det vi arbeider med? Utgangspunktet vårt er aktivitet, bevegelse og helhetlig tilnærming til den enkeltes behov for meningsfulle aktiviteter. Vi arbeider minst like mye med hvert enkelt menneskes mentale, psykologiske og kulturelle/åndelige behov, som de rent fysiske, noe som gjør at vi skiller oss endel fra for eksempel fysioterapeuter.

Vi ser på at det ikke kun er den enkeltes behov for trening og økning av puls som er det essensielle, men at den enkelte må ha en indre mental og helhetlig tilpasset plan for å lykkes. Trening og aktivitet kommer som et resultat av en nøye prosess der ergoterapeuten kartlegger ditt behov for aktivitet. Derfor er ergoterapeuten muligens enda viktigere i folkehelsearbeid enn de som har et mer ensidig og forenklet syn på trening. Faren ved å kun fokusere på trening i seg selv er at det er vanskelig å opprettholde dette over tid. Uten en avklart og aktivitetsanalysert plan, faller man for ofte ut etter en tid.

“Mennesket er skapt for bevegelse. Et stillesittende liv fører derfor til økt sykdomsrisiko. Regelmessig fysisk aktivitet og trening kan forebygge sykdom, og til og med kurere en rekke sykdommer. ” (Aktivitetshåndboka 2008)

Ergoterapeuter er eksperter på aktivitet og deltakelse, og arbeider for at alle skal kunne delta aktivt i samfunnet.

Ergoterapeuten bidrar til deltakelse og inkludering med vår kompetanse om samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser.

Ergoterapeuter bidrar til løsninger når det oppstår et gap mellom en persons helse og hverdagens krav. Som ergoterapeut gir du mennesker mulighet til å leve et aktivt liv.

Ergoterapeuter arbeider for at alle skal kunne delta og være mest mulig aktiv i lek, læring, arbeid og hverdagen for øvrig. Som ergoterapeut kartlegger du hva som hindrer eller muliggjør hverdagsaktiviteter og fokuserer på hva som er viktig i livet til den personen som skal hjelpes.
For å nå målene arbeider ergoterapeuter for at personer skal mestre sine aktiviteter i ulike omgivelser. Dette inkluderer innsats på tre områder:

den enkeltes innbyggers mestring og utføring av hverdagsaktiviteter gjennom trening og motivering

tilrettelegging av aktiviteter

tilpasning av omgivelser med universell utforming, boligtilpassing og velferdsteknologi

Ergoterapeuter arbeider helsefremmende og forebyggende for å fremme helse og aktivitet, for eksempel i frisklivssentraler, bedriftshelsetjeneste og folkehelsearbeid.
Ergoterapeuter arbeider behandlende innen sykehus og opptreningsinstitusjoner. Ergoterapeuter arbeider rehabiliterende i spesialinstitusjoner og kommunehelsetjenesten for eksempel NAV, hverdagsrehabilitering og hjelpemiddelformidling. Ergoterapeuter kan også jobbe utenfor helsetjenestene i andre bransjer.

Ergoterapeuten foretar aktivitetsanalyse for å finne aktivitetstilbud som kan tilpasses ulike gruppers behov.

Hvordan kan organisert idrett- og fritidstilbud organiseres slik at alle inkluderes?

Ergoterapeuten kan ut i fra definerte behov og ønsker bidra til å tilrettelegge for aktivitet i lokalmiljøet som gir mulighet for å velge aktiviteter som kan påvirker helse, identitet og sosialt nettverk. Ergoterapeuter kan tilby forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk for grupper med eldre med bevisstgjøring av hva som fremmer og hemmer helse i hverdagslivet.

Så med dette som bakgrunn våger jeg da altså påstanden om at ergoterapeuter burde være mye mer sentrale i trening, aktivitets og folkehelsearbeid enn det som er i dag. Hvorfor?

Jo primært fordi livsstilsendring krever endring av personers vilje og vanesystem. Dette er SENTRALT i ergoterapien og noe som faktisk vi ergoterapeuter har spisskompetanse på. Så derfor burde man bruke også ergoterapeuter som personlige trenere hvis man skal i gang med livsstilsendring, mer enn noen andre yrkesgrupper.

Vågal påstand? Kanskje, men diskuter gjerne i kommentarfeltet.

Forøvrig så ser det tverrfaglige drømmelaget mitt slik ut:

Ergoterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer, sosionomer, brukerrepresentanter, lege, psykologer og fysioterapeut. Har man dette som et samlet tilbud, ja da hadde det ikke stått på tverrfaglig nok kunnskap, erfaring og nok forskjeller mellom yrkesgruppene. Samlet sett hadde dette gitt de aller dårligste et godt tilbud. Dyrt? Ja, men verdt det etter min mening.

Ønsker alle en svært god dag.

Mvh Hverdagsaktiv

Fibromyalgi – En #usynligsykdom

Reklame | das//adidas//adidas//adidas//2XU

fibromyalgi

 

 

 

adidas//adidas//adidas//adidas//2XU

 

Hallo alle gode mennesker. Dagens innlegg inneholder reklame// Ta en tur innom sponsorene mine for hyggelige og flott tilbud. Klikk dere inn på bildene over! 

I en rekke innlegg her på bloggen har jeg hatt et særlig fokus på lidelser og diagnoser som kommer under det vi kaller #usynligsyk. #Usynligsykdom er et mye større problem for svært mange, enn selve sykdommen, da stigmaet rundt tilstander som man ikke kan se med det blotte øyet er stort og fører ofte til at folk får sterkere symptomer, økt smerte, og dårligere psykisk helse.

Listen over #usynligesykdommer er lang som et vondt år og mange har bedt meg om å nevne spesifikt ulike sykdommer.

Jeg vil skrive mange flere innlegg fremover der de ulike diagnosene vil bli tatt opp, samt gi gode råd om hvordan man kan takle dem bedre. I dag vil jeg starte med Fibromyalgi.

Fremover vil jeg ta opp:

#/CFS/ME

#Kreft

#IBS

#Aspergers/autismelidelser

#Psykiske lidelser

#Muskel – Og skjelettlidelser

#Ryggsmerter

#Metabolsk Syndrom

#Lipødem

Listen er svært lang og dere må gjerne gi meg tilbakemeldinger om spesifikke ting som bør nevnes og gis faglige råd om fra ergoterapeuten. Her kan man også få råd om hvilke rettigheter man har innen hjelpemidler som NAV yter støtte til opp mot din tilstand. Det er mange hjelpemidler som kan være aktuelle for at hverdagen din kan bli lettere.

 

I dag ønsker jeg å rette fokus på FIBROMYALGI.

Trening og aktivitet er et av flere viktige våpen mot denne diagnosen. Norsk Helseinformatikk beskriver den kort som 

 

«Fibromyalgi er kjennetegnet ved kroniske muskelsmerter med varighet i minst 3 måneder. Tilstanden blir ofte mer plagsom med tiden, og mange av pasientene kan fortelle om plager allerede fra tidlig ungdom. De fleste som får diagnosen merker en stadig forverring av tilstanden, og opplever at det er blitt tungt å leve med smertene.»

Svært mange har denne tilstanden med store plager som gjør ens hverdag smertefull og til og med ufør i mange tilfeller.

Det finnes ikke noe entydig svar på hva som gjør at noen får fibromyalgi. Tidligere var det vanlig at mange oppfattet dette som en angst eller psykisk relatert sykdom. I dag vet man imidlertid bedre. Det er i dag konsensus om at fibromyalgi er en forstyrrelse i sentralnervesystemets regulering av smerte. Altså litt enklere forklart, at der andre får vondt av noe, der får personer med fibromyalgi vondere.

 

Så hva gjør man med dette?

Det er lett å tenke seg til at medikamentell behandling er en hovedbehandling. Tradisjonelle smertemedikamenter har imidlertid ikke vist seg å ha noe særlig god effekt. Slik at blandingsbehandlinger der man endrer livsstil, lærer å leve med smerter, enkelte smertestillende medikamenter og sist men ikke minst, fysisk aktivitet, har vist seg å kunne gi mennesker med fibromyalgi best mulig hverdag.

Fysisk aktivitet er den behandlingsformen som gjennom studier har hatt størst effekt på flest.

Det å øke sin kunnskap om at fibromyalgien ikke er ødeleggende for kroppen, men mer som en kronisk smerteopplevelse, kan hjelpe på mange. Kunnskap om egen sykdom er viktig og det finnes mange gode ressurser der ute på nettet om dette temaet.

 

Sjekk ut Norges Fibromyalgi forbund her.

 

Fysisk aktivitet er viktig ved mange sykdommer og tilstander. Dette vet vi med sikkerhet og jeg har gjennom mange års erfaring med fysisk aktivitet og aktivitetsanalyser som jo utgjør selve grunnstammen i ergoterapifaget, erfart at fysisk aktivitet og trening har effekt. Og da også gjerne i sammen med andre behandlingsformer som meditasjon, yoga og liknende. Det mange imidlertid gjør feil her er å kontakte hjelp som ikke uten videre har den kompetansen som kreves for å balansere dette.

Ergoterapeuter og fysioterapeuter som har arbeidet med disse problemstillingene over tid, er gjerne de som er best kvalifisert til å balansere aktivitetsnivået hos mennesker med Fibromyalgi.

Ergoterapeuter har gjennom sin utdanning særlig fokus på balansen mellom aktivitet og hvile, noe som er essensielt i tilnærmingen til ulike smerteproblematikker og tilstander som for eksempel Fibromyalgi. Gjennom spesifikke kartleggingsmetoder og spesifikk tilnærming til det å finne lystbetonte og balanserte treningsaktiviteter kan vi som ergoterapeuter finne de individuelle små, men viktige forskjellene som gir en riktig og avbalansert aktivitet. Det er altså ikke bare å gunne på. Slik at når du leter etter #coacher og motivatorer så bør du finne folk som har de grunnleggende kvalifikasjoner utover kun treningskunnskap og kunnskap om kosthold.

Når man har Fibromyalgi er det å anbefale trening som gir bedre kondisjon. 

Når kondisen blir bedre, får man større overskudd og en større muskelmasse gjør hverdagen enklere. Kondisjonstrening vil også gi en følelse av mestring som igjen er med å redusere smerter. Lett til moderat kondisjonstrening er å foretrekke. Aktivitet og trening med såkalt eksplosivitet er ikke å anbefale. Dette kan være ballspill, løping med høy intensitet og trening der muskler og ledd får høy belastning.

Uansett er det viktig å ikke isolere seg, men søke den hjelpen man trenger for å kunne være både sosialt aktiv og i en riktig #aktivitetsbalanse. Og heldigvis er tiden da en ergoterapeut kun ble sett på som formidler av hjelpemidler definitivt over!

Ønsker dere alle en fin og fredfull dag i kjærlighetens tegn.

 

Mvh Willy

 

Det kjennes fanden så bra!

Jeg slår øynene opp.  Kjenner på den nye dagen. Min dag i dag. Kjenner at jeg ikke har særlig lyst til å stå opp riktig enda. Kjenner at jeg burde fordi kroppen krever at jeg beveger den.
Med et aldri så lite sukk står jeg langsomt opp og tusler inn i dusjen. 

Jeg kjenner at det varme vannet omslutter meg og jeg føler på at leddene løsner og smertene forlater kroppen sammen med dampen fra dusjen. Det kjennes bra. Jeg har imidlertid fortsatt ikke lyst til å komme meg igang. Jeg burde ha en treningsøkt. Vil ikke så jeg bare bestemmer meg for å gjøre akkurat det.
Starter møllen og begynner å gå i rolig tempo. Etter ti minutter øker jeg farten og jogger rolig i takt med 80talls heavyen som durer i ørene på meg. Jeg kjenner at kroppen begynner å fungere bedre. Humøret stiger etterhvert som endorfinfesten i hjernen når nye høydepunkt. Full fest i hjernen gjør sinnsykt godt for resten av kroppen.

Jeg tenker med meg selv at jeg gleder meg til våren med bedre vær slik at jeg kan gjøre dette ute. Men akkurat nå trives jeg godt med å gjøre det i heimen. Hverdagsaktivitet som en liten eller lang løpetur på mølla eller 50 ganger opp trappen til andre etasje?   Har bestemt meg for å gjøre begge deler. Jeg starter med å ta 3 trinn om gangen. Sakte slik at hvert steg blir som et utfall. Femti ganger kjennes bra i lårene.

Jeg tar så 50 repetisjoner tåhev. På hver fot.  Før 50 på samlede ben. Der brenner i leggene, men dette gjør underverker for løpetreningen din.  Iallefall hvis du er vant til å løpe på forfoten.

Jeg avslutter med så mange armhevinger jeg klarer. 10 sekunder pause. Så nye armhevinger så mange jeg klarer. Den siste omgangen klarer jeg knapt å løfte kroppen en eneste gang. Jeg er ferdig. Jeg unner meg en ny varm dusj. Fordi jeg fortjener det. Bare for å fjerne de siste smertetegnene fra leddene mine.

Ville ikke trene i dag. Gjorde det likevel bare på trass.  Det kjennes fanden så bra! Anbefales på det sterkeste.

Mvh Willy 

#treningstips #trening #hverdagsaktivitet #livsstilsendring #livsglede #leddsmerter #helsegevinst #helse #motivasjon #aktivitet #hverdag

Ha baller mann! Dritt jeg vil bli kvitt!

Det stikker i brystet når jeg reiser meg. En liten fugl på skulderen letter mens den skriker ut hjertesvikt! Neh, ikke denne gangen heller heldigvis. Jeg puster lettet ut, mens hostekulen jager gjennom mellomgulvet. Det er nok kun muskulært som legen sa sist jeg var der. For tre år siden. Helsikes hoste, men jeg tror egentlig at det er med å styrke magemuskulaturen min? Vet ikke men det kjennes sannsynlig.

Sitter jo her hjemme og ser på tv boksen. Kona maser om livsstilsendring og treningssenteret. Spinning og yoga, pilates og løping i skog og mark. Vedder på at hun ikke har peiling på at slike ting kan være direkte livsfarlig for voksne mannfolk i min alder?

Vedder på at hun ikke vet at det å ha magebelte, hengepupper og skvalperæv faktisk er et symbol på makt i noen kulturer? Husker bare ikke hvilken kultur.. men en eller annen i alle fall.

Dessuten så er dette uaktuelt da det er lite mandig å iføre seg kondomdress. Man er da for faen MANN!

Jada, har nok sett disse selvmordskandidatene i 50 årene løpende langs landeveien i all slags vær. Og har også hørt på nyhetene at folk i den alderen stuper som fluer når de sykler, løper og på død og liv skal være med i triatlon og slikt vanvidd. Har nok fått med meg at skadestuene rundt omkring fylles ekstra opp når fjols til fjells fyker over 7-fjellsturer og andre toppturer i regi av diverse turgale lag og organisasjoner rundt det ganske land!

 

Kona mener for øvrig at jeg burde komme meg i gang med livsstilsendring så snart som mulig. Hun minner meg på at jeg hadde lovet noe om «inntil døden skiller oss» Men det er da ikke meningen at dette skal skje lenge før tiden. Se til pitlande å komme deg til legen for en 100.000 kilometerservice! Det var ikke et spørsmål, mer en kommando. For svingende, jeg liker dårlig kommandogreier. Det fikk jeg mer enn nok av i militæret.

Jeg, en voksen og selvstendig MANN med stor M, bestemmer da for pokker selv!?

Ikke det nei. Litt motvillig måtte jeg krype til korset å dra meg avgårde til legen. Hovedmålet var å sjekke hele dritten. Med særlig fokus på hjerteformen, blodtrykk og slikt. Ja og så selvsagt en PSA prøve. Bedre med en PSA prøve enn å høre de fæle ordene «slapp av og legg deg i fosterstilling» etterfulgt av en lege som trekker på gummihansken og peker faretruende mot deg.

Jeg skjelver bare med tanken. Takk og pris er det snakk om en blodprøve og ikke pekefingre som er greien nå. Og takk for det!

Og selv synes jeg hele greien var fryktelig. Jeg tenkte at nå har jeg alle verdens sykdommer opphopet i kroppen. Tette årer, prostatakreft, blodforgiftning, hjerteflimmer, angina ditt og angina datt, osteoporose, leddgikt og demens.

Ja, det med demens var jeg vel egentlig litt mer forberedt på enn de andre diagnosene da min kone mer enn en gang hadde antydet at jeg med stor sannsynlighet led av noe hun kalte midlertidig kognitiv svikt antagelig relatert til vaskulær demens. Hva det egentlig betydde har jeg glemt!

 

Ok. Jeg bestemte meg for å vise dem alle sammen! Jeg bestilte time til legen og tutlet meg avgårde. Lang historie kort: ALT var helt i orden!

Takk og pris. En helt egen ro fylte kroppen og der og da bestemte jeg at NÅ skal ting endres. Livsstilsendring;  Here I come!

Helt til legen sa: Eh, du jeg bestiller time til hjertespesialist for deg. Bare for å gjennomlyse årene dine. Okey? En anelse tvil og redsel snek seg inn i ryggmargen. Var jeg likevel nummeret før et alvorlig hjerteinfarkt? Var jeg nummeret før bestilling av kasse med 6 håndtak på? Burde jeg skrive testamentet nå?!

Legen trøstet meg med at det var kun for å sjekke og at jeg nok var i kjempeform. Jeg klarte å ta det til meg og var egentlig veldig glad for at jeg hadde tatt initiativet til å få full service på kroppen. Det var en stor trygghet og en virkelig inspirasjon til å endre noen av de verste uvanene i livet.

Jeg hadde jo noen av dem. Alt jeg hadde av fordommer, la jeg i en bøtte jeg kalte «dritt jeg vil bli kvitt»

Jeg innså at de sannheter jeg hadde, måtte snues til å bli dritt jeg hadde blitt kvitt. Jeg forsøkte å ha en fornuftig og realistisk tilnærming til de sannheter jeg før hadde og sa til meg selv at jeg antagelig kom til å like en liten joggetur ute langs veien. Det er nok både nyttig å moro på samme tid. Dessuten behøvde jeg jo ikke å løpe så langt. Og hvis jeg skulle risikere å møte naboen så kunne jeg jo si at jeg trener til New York maraton. Det høres jo egentlig litt tøft ut! Det er jo ikke for pingler, kunne jeg jo si. En liten hvit løgn har da aldri skadet noen?

Fornøyd med meg selv, la jeg en plan for å fremstå som en slags IRONMAN light. Helt til jeg oppdaget at formen kom snikende raskere enn jeg egentlig hadde regnet med. Skulle det såååå lite til å bedre formen?

 

Så for å gjøre en kort og grei oppsummering, så må det være å konkludere med at menn er pingler når det kommer til å gå til legen. Jeg skjønner godt hva og hvordan menn tenker om dette temaet, la det være sagt. Jeg har likevel en klar oppfordring til alle menn om disse tingene. Ta for pokker tak i deg selv og ikke vær en pinglete hattekjører på livets vei. Kjør bestemt og selvsikkert til legen for full service på kroppen slik at du har en mulighet til å overleve noen år lenger enn dine forfedre et par hundre år tilbake i tid, som dauet i 30/40 årene.

Voks opp og vis brystkassen til omverdenen og ikke fremstå som spjælingen uten baller nok til en enkel legetime, der du til og med slipper å få en gummikledt advarende pekefinger mot deg. Ha baller mann! For pokker, du kan!

 

Mvh Willy

 

#helsesjekk #midlivskrise #legetime #menn #sjekkdeg #livsstilsendring #sykdomsforebygging #blodprøver #psa

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top